Nei til islam: Personlighetstest: Kommer du noen gang til å bli muslim?

Hvem kommer til å bli muslim? Tror du at du kan slippe unna spørsmålet? Føler du deg helt trygg, og sikker i din sak? Ja, eller Nei? Svarer du kontant og uten å nøle – på visse spørsmål, spørsmål som kan avsløre om du er «potensiell», eller ikke?

Ca 150 ikkemuslimer her i Norge konverterer til islam, hvert år. Det samme fra lutheranismen til katolisismen.

Går det an å «spå» om fremtiden på grunnlag av typebekrivelser? Kan vi slutte fra naturen til Gud? Kan vi gå fra er til bør, eller fra bør til vil bli, kommer til å bli, eller bare blir? Vil få vi noen sannhet ut av det, eller bare vage antakelser, beskrivelser, en «virkelighet» som bare ligger i det subjektive, i våre konsepter og i «the eyes of the beholder» og som derfor ikke helt ut fins i «virkeligheten»?

Er det som for de fleste å at Gud kun er en forestilling eller et konsept? Gjelder det samme for personlighetstype – som allmennbegrep? Er alt perspektiv og nominalisme?

Tja, se det. Og di det. Og fullt ut mene det?

Fins i det hele tatt menneske- og personlighetstyper, typer med en fast konstitusjonell ulik motivasjon, karakter, ulike trekk, og med nødvendighet ulike aksjons—og emosjonsnivåer, sett fra naturens og testernes eller forskernes side? Er vi mer like enn ulike, eller vi mer ulike enn like? Og er det moralsk forkastelig å ikke tro at alle mennesker er like (spesielt overflatisk sett, eller i forhold til det høyeste, til den allmektige Skaperen, eller prinsipielt eller fundamentalt til selve frelsen og Gud?).

Vel, det er aldri lett å være enkel, komme med enkle forklaringer. Det ser som å forsøke å bevise eller motbevise Gud: Man kjører seg fast, når et «bunnivå» der fjelltoppene forsvinner i tåkeheimen, på en mørk dag. For de sant interesserte, da, de virkelig søkende, i sin sannhet, alle på søke etter sannheten, dens skjønnhet, dens sikkerhet og skjønnhet, dens håp, ja, det eneste håp: For fines det håp for de som tror på en falsk herre, en ond gud, som bare høres god ut og fremstilles som «større enn» av mennesket selv?

https://neitilislam.blogspot.com/2016/11/allah-hvem-sier-du-han-er-allah-skapt.html

https://neitilislam.blogspot.com/2022/12/nar-stefanusalliansen-angriper-kristne.html

Vi skal først i det følgende presentere en samling selvbeskrivelser – ut fra en viss test på markedet - som godt kan beskrive «en typisk nordmann», eller statistisk tilfeldig utvalgte og villige mennesker vi så å si kan finne «på gata», når som helst på døgnet og hvor som helst, enten de nå befinner seg i hjemmet eller er «ute», om det er dagen derpå eller ikke, uansett om de for tiden er litt stressa eller de for øyeblikket føler seg helt ut komfortable og derfor svært imøtekommende, overfor intervjueren, som her tilbyr dem en «typetest» helt gratis, og for fornøyelsen eller vennskapets skyld, og fordi det viser seg at de gjerne vil finne ut av akkurat dette, nysgjerrige på dypet som de på en måte er, og helt seriøse, (i sannhetens navn).

Studerer du svarene ikke bare helt overflatisk, men lar dem virke på deg, slik at du åpner for muligheten for gjenkjennelse eller hel eller delvis identifisering, kan du kanskje oppdage noe interessant om hvorvidt du før eller senere vil bli muslim, helt av deg selv, og om du altså er «en potensiell». Du vil med andre ord ha tatt en test på deg selv. (Som om du var en helt normal eller vanlig nordmann). og du vil kanskje ha oppdaget visse mønstre som så å si kleber til deg, sett fra andre betrakteres side. Og kanskje vil du da ha funnet ut noe om sannsynligheten for at du selv vil komme til å konvertere, (uten at det her relateres til kontekster eller mer materielle variabler eller samfunnsbestemte omstendigheter som i dette øyeblikk ikke angår deg).

Er du en god livs- og lystnyter?

1.D u ser lyst på livet og har lyst til å smitte andre med ditt gode humør og din ukompliserte væremåte

2. Du ser på fremgang og suksess som et gode i seg selv og misunner ingen som gjør det bedre enn deg

3. Du mener at å ha det gøy og uforpliktende er en av de viktigste verdier her i livet

4. Du mener at det er viktigere å være ærlig og direkte enn kjedelig og omstendelig

5. Du liker spill og risikotakning og begeistres lett når andre lykkes, selv om de ikke har fortjent det

6. Du er lojal mot dine drikkebrødre og misliker at det blir stilt spørsmålstegn ved dem

7. Du har mange idealer og er ganske målrettet og tror samtidig at slump og tilfeldigheter ofte er den beste forklaring på folks lykke og ulykke

8. Du liker å småprate med folk. Du er nysgjerrig og følsom og skyr sentimentale eller dypere samtaler

9. Du beundrer ofte mennesker for deres evne til å sno seg i vanskelige situasjoner og lærer like mye av andres feilgrep som av deres suksess

10. Du liker å være først ute med spennende nytt, både tragisk og morsomt

11. Du liker å få andre til å tro at du har fantasi, ideer, planer og pågangsmot

12. Du får lystfølelse av å vite at du kjenner viktige personer mer enn bare overflatisk og tilfeldig

13. Du forstår godt viktigheten av ikke å røpe for mange av dine innerste tanker

14. I din generøsitet bruker du ikke mye tid og energi på å belemre andre med det du oppfatter som småproblemer eller altfor alvorlig og tid- og energikrevende spørsmål

15. Du frykter like mye at folk skal ta seg selv for høytidelig som at de nettopp skal ta deg for alvorlig

16. Du føler ikke at du kan virke kjedelig og overflatisk, - du vet at du iallfall på ett eller to områder ligger over gjennomsnittet

17. Du liker som oftest ikke å skylde på din egen dumhet, men gjør det likevel gjerne i mer fortrolige relasjoner eller overfor folk du kan harselere eller kokettere med for å spille klovn

18. Du misliker ikke å hjelpe andre med konkrete problemer, men føler deg fornuftig nok berettiget til å unngå å bli involvert i problemer av mer langsiktig og krevende karakter

19. Du nyter å bli oppfattet som en godt likt bidragsyter der folk har det spennende, interessant og morsomt

20. Du ler gjerne både godt og ofte, men har en vel begrunnet frykt for svakhet, sykdom, elendighet,

- og angst for døden

21. Du føler en lettelse ved å nyte og se talenter utfolde seg på ulike arenaer, og har en egen sans for storslåtte scenarioer og muligheter

22. Du forstår relativt hurtig hvor skoen trykker for mennesker og på hvilket nivå de befinner seg

23. Du har lett for å bagatellisere andres problemer og å påpeke det bortkastede i å befatte seg med uvesentligheter og detaljer i folks privatliv eller på jobben

24. Du er sunt skeptisk til folk som kan virke mer alvorlige og kanskje mer fordømmende og nidkjær enn du selv

25. Som selvstendig og voksen person skygger du elegant unna alle som vil forandre din levemåte, dine verdier og virkelighetsoppfatning, bortsett fra de få du står meget nær og som du er avhengig av og som du er villig til å gjøre mye for ikke å miste, bli mistenkeliggjort- eller bli misforstått av

26. Du er superb til over tid å fortrenge de fysiske, mentale og økonomiske kostnadene det medfører å hygge deg i festlig lag

27. Du er oppfinnsom når det gjelder tåkelegging, unnasluntring, hvite løgner og bortforklaringer

28. Du tillegger lett viktige eller berømte personer, lokalt eller nasjonalt, i din nærmeste krets eller ikke, - en større vilje til å tilgi deg eller plapre deg etter munnen enn det er grunnlag for å tro

29. Du er ikke redd for å bli glemt, forlatt og oversett av dine kompiser på lengre sikt

30. Du er flink til å forsikre deg selv om at du ikke trenger korreksjon og hjelp, og at ingen er perfekt som menneske

Generelt:

Er du en typisk innadvendt type, vil du litt etter litt bli flinkere til å se på andre mennesker som overflatiske, ubehagelige og invaderende eller rett og slutt uverdige, dumme eller truende.

Er du typisk utadvendt, vil du med et større aktivitetsnivå over et lengre tidsrom kunne utvide din omgangskrets og horisont betraktelig helt til verken du eller de fleste andre orker mer.

Er du en typisk mellomtype, vil du kunne holde ut lenge i miljøet og etter hvert opparbeide deg

en større og dypere forståelse av hva det er å lide med eller kjempe mot dine og andres omsorg,

nykker og tilbøyeligheter.

Konklusjon, slik jeg ser det: Det er nokså stor sannsynlighet her, for at i hvert fall noen som kan beskrives eller som beskriver seg slik som ovenfor, virkelig vil bli muslimer … om ikke mange decennier …

Til fordypning:

https://neitilislam.blogspot.com/2022/07/politisering-av-servilt-betingede.html

https://neitilislam.blogspot.com/2016/01/allah-hu-achbar-virkelig.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/04/den-norske-kirke-og-de-sakalte.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/04/treenigheten-nkkelen-til-vestens.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/10/10-synden-og-syndene-i-islam-og.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/11/11-synden-og-syndene-i-islam-og.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/09/redaktr-johannes-morken-nok-engang.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/03/tre-superviktige-artikler-pa-hrs.html

År 1305 e Kr: Han beskylder ibn Arabi, som påsto at Allah finnes overalt, for vranglære ved å ha blendet ham til de grader at han hadde sett Allah i en hund, en gris, i urin og bæsj. Å be til helgener ved gravsteder var ukjent for salafiene, hevdet han, og denne skikken var u-hellig eller syndig.

https://neitilislam.blogspot.com/2019/02/himmel-pa-jord-i-henhold-til-islam.html

Mill, Burke, Hobbes etc:

https://neitilislam.blogspot.com/2018/11/sosialkonomiske-teser-om-godhet.html

Mer om Mill, Berlin etc:

https://neitilislam.blogspot.com/2021/02/liberalisme-og-hypermagi.html

Morken, bl a:

https://neitilislam.blogspot.com/2021/12/pandemien-og-coronaen-angriper.html

Morken og Tsarafati:

https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/jan-hanvold-pa-sitt-beste-for-de-verste.html

Dumme kristne forstår ingenting:

http://neitilislam.blogspot.com/2020/05/spikers-corner-sekt-eller-kult-et.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/06/lillemor-og-satan-pa-corny-spikers.html

http://neitilislam.blogspot.com/2020/04/spikers-corner-fordummende-sekt-eller.html

Ateister forstår ingenting, fordi de er ateister:

https://neitilislam.blogspot.com/2011/02/ateisme-for-dummies.html

Ekman, Sapolsky, Haidt bl a

https://neitilislam.blogspot.com/2021/05/kan-de-korrekte-vinne-en-krig.html

Avanzini:

https://neitilislam.blogspot.com/2023/12/den-norske-kirke-ikke-lenger-helt-norsk.html

https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/frykt-og-redsel-for-endetid-og.html

Mer om Ekman:

https://neitilislam.blogspot.com/2024/02/perverse-emosjoner-dreper-deg-og.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/09/redaktr-johannes-morken-nok-engang.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/09/den-totalitre-emosjonalisme-og.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/11/11-synden-og-syndene-i-islam-og.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/03/en-fortsettelse-pa-det-glade-vanvidd-om.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/09/hvilke-tekster-er-potensielt-mest.html

https://neitilislam.blogspot.com/2014/02/var-lille-eltites-store-teksskrekk.html

https://neitilislam.blogspot.com/2023/01/hvem-vil-at-du-skal-lide-mer-ved-endre.html

Hermeneutikk, tolk, tolking, Henriksen:

https://neitilislam.blogspot.com/2024/03/hanvold-eidsvag-og-et-fullsatt-oslo.html

Med bla oversikt over Allah’s navn i kontekst:

https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/apenbaring-over-iran-eskalering.html

· Allah's navn i kontekst 4

· Allah's navn i kontekst 3

· Allah's navn i kontekst 2

· Allah's navn i kontekst 1

Arne Næss om «realismestriden» bl a, og litt om Reuchlin:

https://neitilislam.blogspot.com/2022/04/brenne-den-som-brenner.html

https://neitilislam.blogspot.com/2022/04/robotstemmen-som-overstyrte-opprret-mot.html

Filosofer og kristne filosofer:

https://neitilislam.blogspot.com/2021/06/det-nye-store-emosjonelt-korrekte-credo.html

Vi minner om hva Aristoteles, 384-322 f kr, sier, bl a om emosjonell IQ og dygd, (her i en noe fri oversettelse angitt i parenteser):

De som ikke reagerer med sinne på det de burde reagere med sinne på blir – her reagerer med frykt og blir opprørte – blir med rette sett på som tosker eller feiginger, og det gjelder også de som ikke er sinte på den riktige måten på det riktige tidspunkt overfor (angjeldende personer og situasjonen eller tilstanden i seg selv) ; og grunnen er, at man vanskelig kan forestille seg at en slik feiging kan føle på tingene eller at han kan la seg smerte av dem; og siden han ikke reagerer med sinne er det sannsynlig at han heller ikke kan (eller vil) forsvare seg selv, (fra The Nicomachean Ethics).

https://neitilislam.blogspot.com/2023/04/kan-mekka-muslimer-vre-hatefulle-mot.html

Norman Geisler beskriver Thomas Aquinas tanker om tro på en elegant måte:

https://neitilislam.blogspot.com/2019/10/10-synden-og-syndene-i-islam-og.html

… Om disse tingene skriver Norman Geisler i sin fantastiske bok om Thomas Aquinas: At synet på relasjonen mellom tro og fornuft er en unik blanding av de positive elementer både fra rasjonalismen og fideismen, fra presupposisjonalismen og evidensialismen. (Kan ikke komme nærmere inn på disse begrepene her … ). Han understreker behovet for fornuft før, under og etter troen. Ikke engang troens mysterium er irrasjonell. … Aquinas mener imidlertid ikke at fornuften alene kan gi oss tro på Gud. Troen blir fullført ved Guds nåde alene. Tro kan aldri baseres på fornuften. I beste fall kan den understøttes av fornuften. Hverken fornuft eller bevis kan med nødvendighet fremtvinge troen. Det fins alltid rom for ikketroende til ikke å tro på Gud, selv om den troende kan konstruere et holdbart gudsbevis. For fornuften kan brukes til å demonstrere at Gud eksisterer, men den kan aldri i seg selv overtale noen til å tro på Gud. Bare Gud kan gjøre dette, idet han virker ved sin nåde i og med frie valg.

Geisler beskriver Aquinas synspunkter som en unik syntese mellom tro og fornuft. ff s 69

…

Mer inngående: Den katolske doktor, Thomas Aquinas om tro, sitert i Geisler bok om Aquinas, s 62 ff:

Tro defineres da som en sinnets vane – habit – og hvor det evige livet begynner i oss og som får sinnet til å istemme – assent – til ting som ikke er for hånden, (eller synlige). Tro skiller seg fra viten – science – idet troens objekt ikke kan sees. Tro skiller seg også fra tvil, mistanke eller mening – opinion – idet det foreligger bevis – evidence – som støtter den.

Aquinas siterer velvillig Augustin: «tro er en dygd som medfører at ting man ikke ser blir trodd … å tro er en mental handling hvor man istemmer til den guddommelige sannhet i kraft av den viljesbefaling som drives frem av Gud gjennom nåde; i denne prosessen står handlingen under kontroll av den frie vilje og retter seg mot Gud. Troshandlingen er derfor fortjenestelsfull, dvs at man blir belønnet for å tro på det man ikke ser. Det er ingenting fortjenestelsfullt i dette å tro på det som sees, siden troen ikke er involvert. «Filosofene» tvinges til å istemme på grunnlag av tilstrekkelige bevis. Slik er istemmelsen ikke fortjenestelsfull».

Troen er en mental handling inkludert i viljen. … «Vi har konkludert med at tro er en bevisst handling under innflytelsen av en vilje som styrer den mot istemmelsen; troen utledes dermed både av bevisstheten – the mind – og viljen, og hver av dem, slik vi har vist, kan ut fra sin natur perfeksjoneres ved å trene den opp (til å bli en vane). Dersom en troshandling skal være ubetinget god, må derfor vanen være til stede i både bevisstheten og viljen. Vi kan med andre ord ikke bli frelst hvis vi ikke er villig til å gjøre noe med troen. Frelsende tro vil produsere gode gjerninger.

Tro er fortjenestelsfull fordi den impliserer viljen til å tro. Den er avhengig av viljen i tråd med selve dens natur. …

Selv om Aquinas ikke egentlig skiller troen fra fornuften, så skjelner han mellom dem fomalt. Vi kan ikke både kjenne – vite – og tro samme ting på en og samme gang. … Det er umulig å ha tro og «vitenskapelig viten» om den samme tingen.

Troen objekt står over sansene og «forstanden». Troens objekt er det som er fraværende fra vår forstand (understanding). Som Augustin sa: Vi tror det som er fraværende, men vi ser det som er foreliggende. Så vi kan ikke bevise og tro (på) den samme tingen. … En og samme person kan ikke både ha tro og bevis for det ene og samme objekt.

Frykten for at det motsatte skulle være sant, gjelder ikke i trossaker. For troen bringer med seg en større forvissning (certitude) enn det fornuften bringer med seg.

Den viten eller kunnskap troen innebærer, forutsetter naturlig kunnskap, på samme måten som nåden forutsetter naturen. Troen er avhengig av viljen og forstanden (understanding). … Og siden kjærligheten innebærer perfeksjoneringen – eller bedre: fullkommengjørelsen – av viljen, så er troen formet og fullkommengjort med kjærligheten. Ikke bare er kjærligheten nødvendig for å fullkommengjøre (foredle, utfylle, rense?) troen, men nåden er nødvendig for at troen skal kunne produseres. «Nåden er den første – dvs lengst «unna»- fullkommengjøringen av dygdene, men kjærligheten - charity - er dens nærmeste fullkommengjøring.

… det var nødvendig at den urokkelige visshet og sannhet angående guddommelige ting skulle bli presentert menneskene via troens vei. … Sikkerhet når det gjelder guddommelige ting beror på tro.

… Skal mennesket kunne lære å kjenne sannheten, trenger mennesket guddommelig assistanse slik at sinnet kan blir beveget av Gud slik at det kan realisere seg selv (actualize). Mennesket trenger imidlertid ikke noe nytt lys, et lys som utfyller hans naturlige lys, for i sin alminnelighet å kunne lære seg sannheter å kjenne, men bare i visse tilfeller som transcenderer naturlig viten (eller kunnskap).

… Men menneskets intellekt kan ikke kjenne dypere realiteter med mindre det er perfeksjonert ved et sterkere lys, som f eks det lyset profetiene vitner om; og dette kalles nådens lys, i den grad det utfyller naturen.

… Aquinas tror ikke at synden har ødelagt vår rasjonelle evne, våre fornuftsevner, for da ville ikke mennesket lenger være i stand til å synde. … Mens fornuften ikke kan begripe troen, så er den innledningen til den (the preface to it).

… Hvis fornuften skulle være troens basis, ville ikke troen bero på et fritt valg fordi den da ville være en istemmelse forårsaket av bevisstheten eller sinnet (the mind).

Vi tar med noen svært lødige tanker av Næss, du vet, som går tilbake til Sokrates og Aristoteles, men se først: https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/er-du-et-dydsmnster-er-du-viril.html

Og om Erdogan, minareter, sabler eller bajonetter ets:

https://neitilislam.blogspot.com/2019/05/fra-bedehus-til-knelehus-for-noe-kroner.html

De kristne dydene:

https://neitilislam.blogspot.com/2021/06/det-nye-store-emosjonelt-korrekte-credo.html

Seneca, stoikerne, Barclay etc:

http://neitilislam.blogspot.com/2022/11/mer-teologi-karismatikk-emosjoner-og-om.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/06/om-borgerkrig-puritanere-og.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/07/treenigheten-og-vare-dagers-totalitre.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/10/fake-konvertering-virkelig.html

Barclay nevner ”arete”:

https://neitilislam.blogspot.com/2023/03/kristen-redaktr-forker-manipulere-gud.html

Næss, en fortsettelse:

«Det er ikke ualminnelig at filosofistudenter forteller at de ikke «forstår» idélærens påstand om idéenes eksistens uavhengig av tid og rom og uavhengig av vårt forestillingsliv. Enkelte venter kanskje at de skal oppleve en «forståelse» av den art at de sier til seg selv «Aha», nå innser jeg det er riktig å anta idéenes uavhengige eksistens. Andre venter i det minste å forstå klart hva antakelsen går ut på. En viss resignasjon må til på dette punkt. Vi er så bundet av våre spesielle forutsetninger, vår oppdragelse, våre egne opplevelser, vårt samfunn, at innlevelse i sterkt forskjellige teorier er overordnet vanskelig. Idélæren er her søkt fremstilt slik at leseren ved metaforer og suggestive uttrykk bringes i retning av en forståelse av Platons intensjoner. At disse intensjonene skal virke klare og greie, kan man ikke vente. Det ville neppe være noen kompliment til den store tenker om vi etter en liten stunds lesing kunne si til oss selv: «Se den var jo en klar og greie lære!». Slikt sier man gjerne når man allerede har vært inne på lignende tanker selv …» s 120.

«Så langt inn i kjærlighetens mysterium, Sokrates, skulle vel også du kunne innvies. Men inntil den innerste visdom og åpenbaring, den som gir mening til alt tidligere og som er selv målet for den som går riktig frem – dit inn vet jeg ikke om du er i stand til å nå. Jeg skal imidlertid forklare deg det uten å spare meg selv. Gjør da også du hva du kan for å følge med.

Den som vil vandre riktig av sted mot dette mål, må begynne som ung med å gå til de skjønne legemer – først til et eneste, om han ledes rett, ett som han elsker og befrukter med edle ord.

Men så må han blir klar over at den skjønnhet han finner ved det ene legeme er bror til et annet legemes skjønnhet, så skal man først gå etter utseendet, ville det være meningsløst ikke å regne all legemlig skjønnhet som en og den samme. Og slik må alle skjønne legemer bli målet for hans kjærlighet, mens han demper sin pasjon for det ene; den ser han nå ned på som noe sekundært.

Videre går veien til sjelens skjønnhet, som han må lære å sette høyere enn kroppens. Den legemlig stygge, men sjelelig fagre må han være tilfreds med og vie sin omsorg og kjærlighet. Hos ham må han søke og i ham forplante ord som kan utvikle unge sinn, for at han selv skal tvinges til å merke seg det skjønne i menneskenes vandel og virke og derved få øynene opp for at all denne skjønnheten er forenet med seg selv i et dypere slektskap. Da vil han holde den legemlig skjønnhet for noe sekundært.

Videre må den søkende ledes – fra menneskers virke til kunnskapene, for at hans sinn skal bli var skjønnheten der; slik at han nå med våkent øye for så meget skjønt ikke lenger ynkelig og lavpannet skal trelle som en lakei hos den enkeltes skjønnhet – én gutt, et menneske, et menneskeverk -, men tvert imot stå skuende vendt mot skjønnhetenes vide, velige hav, og så i aldri mettet visdomshunger skjenke liv til mange edle ord og mang en dristig tanke, inntil han endelig her, styrket og høynet,

kan øyne en enkelt og særskilt kunnskap hvis gjenstand er av skjønnhet … ja, - fortsatte hun – anspenn nå din oppmerksomhet til det ytterste!

Den som er nådd så langt i oppdragelsen til kjærlighet, den som betrakter de skjønne ting i rett tur og orden og nå tar det siste skritt som kjærlighetens fullendelse – han får plutselig og med dett øye på noe som av natur er forunderlig og vidunderlig skjønt, nettopp det, Sokrates, for hvis skyld han måtte gjennom alle forutgående anstrengelser.

Og aldri oppstår det skjønne og aldri forgår det, aldri vokser det og aldri svinner det, men alltid og bestandig er det. Ikke er det dels skjønt og dels stygt, ikke snart skjønt og snart stygt, ikke skjønt her og stygt der, ikke skjønt i den forbindelse og stygt i den, som var det skjønt for noen og stygt for andre … Heller ikke trer det frem for ham i form av ansikt eller hender eller noe som er legemlig, - ikke i form av et ord, en kunnskap, eller i noen annet, i et levende vesen, i jord eller himmel … Men det trer frem som noe i og for seg selv og enestående, uforanderlig og evig, i hvilken alt annet som er skjønt har del, slik at som alt dette veksler, oppstår eller forgår, så blir det selv hverken større eller mindre og påvirkes overhodet ikke.

Den som således, takket være den rette form for guttekjærlighet, stiger opp fra de skjønne enkelt-ting og begynner å øyne hin skjønnheten selv, han rører nesten ved fullbyrdelsen. For dette er den rette vei å ledes eller selv å gå til kjærlighet, - den vei som tar utgangspunkt i de skjønne fenomener her nede, og så bestandig stiger målbevisst opp mot selve denne skjønnhet, stiger som oppover trappetrinn, først fra ett til to og fra to til alle skjønne legemer; så fra de skjønne legemer til de skjønne handlinger, deretter fra handlingene til de skjønne kunnskaper, og endelig fra kunnskaper til selve kunnskapen og erkjennelsen av det som ikke er noe annet enn skjønnheten selv, og han til slutt forstår hva skjønnhet er.

På dette punkt i livet, Sokrates, sa den fremmede kvinnen fra Mantineia, på dette punk, om noesteds, er livet verdt å leve for et menneske, i beskuelsen av selve Det skjønne. Skimter du denne skjønnhet noen gang, vil du ikke sammenligne den med sølv og klær og barn og ynglinger, hvis nærvær nå i dag forvirrer deg slik. Allerede synet av av, for ikke å snakke om samværet med den utkårede, får jo både deg og folk flest til hverken å smake vått eller tørt, om så var mulig, bare dere kan få se og være hos ham!

Hva tror du ikke så ville skje, kjære Sokrates, om det skulle times noen å få øye på selve det skjønne, den skjønnhet som ekte, ren og ubesmittet ikke er befengt med menneskekjøtt og menneskefarger eller annet forfengelig fjant – om han virkelig skulle øyne selve den guddommelige skjønnhet i den ene, uforanderlige form! Da tror du vel ikke at den som vender blikket dit, som innfanger det, med sitt indre øye og søker sin omgang der, da tror du vel ikke at denne manns liv er et usselt liv?

Forstår di ikke, ble hun ved, - at der, alene der, og når han ser det skjønne med det skjønnes eget øye, da oppnår han å føde noe som ikke er skyggebilder (for nå er det ikke noe skyggebilde han har kontakt med), men den sanne sjelsfullkommenhet) – Og den som føder til verden og fostrer sjelens sanne adel, han skal gudenes kjærlighet vederfares. Og blir noe menneske udødelig, da er det ham.

Ja, kjære Faidros og dere andre, det var hva Diotima hadde å si, - og på meg virket hun overbevisende. Nå søker jeg, overbevist som jeg er, atter å overtale andre. for det blir ikke lett å finne noen som bedre enn Eros kan hjelpe oss mennesker til å oppnå dette. Så hvert menneske må vise Eros ære. Selv ærer jeg alt som har med kjærligheten å gjøre, øver meg ivrig i dens kunst og stimulerer andre til å gjøre det samme, Og nå som alltid hyller jeg av hele min evne den makt og manndom som tilkommer Eros.

Så får du gjøre hva du veil med denne talen, Faidros – om du vil betrakte den som en lovtale til Eros eller hvilket navn du nå måtte ønske å sette på den. ff s 126 I Næss. (Se også oversettelsen til Egil A. Wyller av Symposium, s 92, og s 323 i Historie, Forståelse og fortolkning v Thomas Krogh m fler 1999).

Næss, s 126: Det fins ingen matematiske flater i vår erfaringsverden. Alle flater vi kjenner til, har en tykkelse. De matematiske flater har ingen tykkelse. Like vel greier vi å «tenke» oss dem – ja, de er nettopp de «tenkte», men «uvirkelige» matematiske figurer som tanken mestrer. Platonikeren slutter av dette at matematikken angår gjenstander som eksisterer i idéenes verden, ikke i erfaringsverden. De er ikke uvirkelige, bare «erfaringsuvirkelige».

Næss: Dyd eller dygd?

Det fins neppe noe enkelt ord eller noen kort sammensetning av ord på norsk som dekker noenlunde det Platon intenderer med uttrykket «areté» … si vi pleier å oversette med «dyd» - det er en dårlig oversettelse. … Premievinnerne ved de greske sportsstevnene seiret pga sin «areté», det var ikke noe etisk med det. Næss: Forslaget om å oversette med «dygd» (Wyller), er godt. s 344 i Filosofiens historie 1.

https://neitilislam.blogspot.com/2019/04/den-norske-kirke-og-de-sakalte.html

Store, historiske religionsforskere:

https://neitilislam.blogspot.com/2020/03/rikets-tilstand-religion-over-magi.html

Se også:

fredag 4. desember 2020

Om det overnaturlige i det naturlige - om dagens immanente magi og magikere

Zelig

https://neitilislam.blogspot.com/2020/12/om-det-overnaturlige-i-det-naturlige-om.html

ørdag 26. juni 2021

Det nye, store emosjonelt korrekte CREDO

https://neitilislam.blogspot.com/2021/06/det-nye-store-emosjonelt-korrekte-credo.html

søndag 13. januar 2019