Faren for spredning blir stadig mer akutt

Først: Flere ortodoxe jøder melder seg nå til militærtjeneste i Israel. Det er et varsel om hva de mener vi har i vente, og da mener jeg Vi, vårt Nye (Støre) Vi. Til nå har de ment at mens forsvaret til nå har tatt seg av det fysiske forsvaret, så har de, til nå, tatt seg av det metafysiske forsvaret. Det dreier seg om en ny «ethos», sier en ortodox til CNN. Det kan dreier seg om rundt 12 000 nye rekrutter.

Samtidig meldes det at Israel har bombet strukturelle mål i Sør-Libanon. Samtidig som folk på Gaza nå har stormet et større «varelager» tilhørende FN og nasket med seg næringsmidler i stor stil. Det bæres sekkevis ut på ranernes skuldre. Hvem plyndrer de egentlig: Hamas’ myndigheter, eller bare FN, eller begge? Det blåser opp til opptøyer, splittelse, anarki. Mord. Standrett. Hvor langt vil Hamas gå med å straffe «tyvene»? 

Shots innefra lageret viser at noen mennekser går rolig rundt i mylderet og forvirringen, hvor alle kjemper mot alle for å få mest mulig med seg. Foreløpig uten våpenmakt. Hvilken funksjoner har disse "rolige" folka, som går rundt som "sjefer" eller kontrollører? Vi får vel aldri svar ... 

For den som finner det, er intervjuet på CNN med Irans utenriksminister instruktivt og instrumentelt:

Guest anchor Bianna Golodryga asks Iranian Foreign Minister Hossein Amir-Abdollahian how Iran can call Hamas's massacre of Israeli civilians a "victory." Han sier at Israel har passert en grense.

"They are interfering in all aspects of our region."

Intervjuet sier det meste om bortforklaringer. Ministeren svarer uhyggelig alvorlig og med «mord i blikket» ved å stille motspørsmål … CNN holder hodet klart og lar seg ikke rokke; det er da enda en trøst. Vi skjønner litt mer av Iran og hvilket grunnlag Iran legger sine strategier ut fra.

https://edition.cnn.com/videos/world/2023/10/29/gps-1029-iranian-fm-on-the-dangers-of-a-wider-war.cnn

Og, alvoret går opp for Biden? : As Israel fights Hamas in northern Gaza, the US also warns of ‘elevated risk’ for the war spreading elsewhere in the Middle East

Amanpour på CNN: We have to make sense of it all … and fully understand what is on stake.

Når vi ser folkemengdene rundt omkring på gater og store torg nå demonstrerer mot Israel i Gaza. Når vi ser agge demonstrasjoner rundt hushjørnet, så å si. Når vi ser intensiteten hos demonstrantene, overbevisningen og hører deres slagord, på hver eneste kanal, (som det etter folkemeningen – eller mediahusene – det er verdt å følge med på); når vi ser hvor mange ikkemuslimer som stiller trofast opp; når vi ser dem hylle Hamas, når de demoniserer Israel, når de demoniserer dem av oss som ikke vil være med på dette toget, hva da?

Er det grunn til å engste seg? Vil angsten nå få sitt tydelige objekt, og hva da? Kan vi snart komme til å se det samme her, den samme brutaliteten, den samme disrespekten for liv, ja, selve livet, der? Kan vi komme til å se muslimene samle seg på en enda klarere måte enn vi har sett til nå, her i landet: Og i Sverige, og i Danmark? Kan vi komme til å begynne å se at islam er et samlet parti – hvis fremste mål er mot oss, mot våre grunnleggende verdier og verdisyn, våre demokratiske verdier, selve systemet vårt og våre fundamenter (hvor de nå enn er i dag, og hvilke de nå engang er)? Jeg tror veldig mange muslimer vil komme til å ta avstand fra islam som sådan fremover. 

Jeg tenker: Hvorfor ikke? Hvorfor kommer vi ikke til å se det, ikke noe i nærheten en gang?

Vet du at det kan oppfattes som rasistisk, hvis du tenker dette spørsmålet? Eller fobt, sykt, slemt, empatiløst?  At du ikke eier hjerte? At du er medskyldig i at hele folket på Gaza nå sulter og tørster, fordi du ikke kan få deg til å forbanne Israel nå og fordi du ikke lenger skylden for alt på jødene?

Vi opplever nå et massivt mediepress på oss for å endre forutsetning for hvordan vi oppfører oss, holdner og – ja, føler? Det legges et enormt press på våre emosjoner, dvs våre sunne emosjoner. For makter du å forandre emosjonene, har du allerede klart å forandre et folks eller et lands eksistensielle eksistensberettigelse. Er du klar over det? Ja, du er klar over det, men du gir etter for presset, du underlegger deg: Du ser bildene på skjermene, hører gråt, lytter til intervjuer, hører hva representantene på begge side forteller deg, med alle den overbevisningskraft som tenkes kan.

Men du er ikke til stede, du kjenner det bare fjernt på kroppen, og du kjenner skyldfølelsen tar deg, du klarer ikke motstå, du kan ikke være på feil side, og du godtar fiendens argumentasjon, det siger liksom inn på deg, argumentene blir bare mer og mer klare og overbevisende for deg. Og du tar en beslutning, fordi noen har klart å overbevise hele ditt emosjonelle potensiale, hele din emosjonelle kapasitet, hele din personlighets konstitusjonelle fylde. Du gir deg, du kaster deg i støvet – endelig er du på deres side som lar emosjonene flyte over, for så å overta deg helt, hud og hår, din sjel, dine meninger, dine vennskapsrelasjoner, ditt politiske syn. Du føler at endelig, er det hele deg som blir engasjert, hele deg, med hjerne, hjerte og mave. Du vet nå at du står for noe, at du er og handler uten å være delt og svak, eller splittet innvendig. Du handler autentisk. Du vet nå at du er på den rette siden, den siden du alltid har vært på. Du løfter hendene med et stort smil: Du vet at Greta Thunberg har rett: Endelig? Du stiller nå gjerne i tog der man viser plakater som er tydelige: Ingen jøder i våre gater. Synger du Internasjonalen også?

Se bare hva som skjer på universitetene, spesielt på vestlige universiteter. Se Erdogan snakke til sitt folkehav, det er nesten for umålelig for oss, her i vårt lille land, med våre små mengder. Joda, Hamas er ingen terrororganisasjon. (Og her taler vår kjære Jonas Erdogan midt i mot. Modig? Huitfeldt løp uten egentlig å vise ansvar i kjortlene til FN).   

Se deg om i verdens umma! Folkemengdene er enorme. Utallige tungemål under en fane – den grønne! Og hva med Anniken Huitfeldt, hun løp til FN, og lot FN avgjøre: Hamas er ingen terrororganisasjon.  Lar du deg stanse av Støre som kom og sa at Hamas er en slik organisasjon, ferdig snakka, punktum.

Her dreier deg seg om makt og avmakt, folkens. Hvordan jeg føler meg og hvordan vi skal emovere.

I stor stil. På makronivåene, der enkeltindividene forsvinner i statistikk og våpenproduksjon på helskru. Her dreier det seg om makt og emosjon og ikke om sannhet og kognisjon. Er ikke krig slik? Tenkt over det. Savner du noe her? Jeg har skrevet mye om det, skal ikke repetere akkurat her. 

Hva hvis du til nå så på Støre som svak, ettergivende, naiv, dum, tåpelig, gal? Og at Støre er på feil side, og at han fortjener det som nå ligger i kortene?

Ja, hva hvis.

Jeg ber om at denne leses, selv om det er sårt og vanskelig, ja, selv om du kunne bli overbevist og faktisk måtte omvende deg:

https://www.israelnationalnews.com/news/379259

Tar du sjansen på å ikke lytte til din lege? Har du hørt om legen, the one and only, Mads Gilbert? Vel, sjekk ham opp. Han er veldig humanitær. Ser alt fra din side? Ironisk nok har han en legal plikt til å være ensidig på pasientens vegne.

Han kan bli din neste fastlege, sammen med deg på tur, aldri sur. Han blir opprørt over det han ser og opplever. All lidelsen. Han velger side. Og kan vel noen betenke ham i det? Er vi ikke mennesker? Fins noen objektiv sannhet? Fins det forresten helt to ulike moralske univers her? Stjal ikke jødene landet fra Palestina på brutalt vis for 75 år siden?

For noen timer siden ble han intervjuet, i en kort snutt, av CNN, eller var det BBC? (Kan opptaket ha vært gjort for flere år siden?)

Hele verden ser nå opp til denne personen, pluss andre av samme kaliber, og jeg går ut fra at du godt hvem han er. Han fortalte, som vanlig med stor iver og overbevisningsstyrke, med skylapper, til fordel for pasienten, selvsagt, at han aldri hadde noe til at det gjemte seg terrorister i og under sykehuset, som nå alle snakker om, og som alle tror Israel vil bombe, med leger og livstruede barn, og alt. Joda, han har vært der, sett det meste. Hvem kan vel ikke unngå å sympatisere med de som sympatiserer og som gjør noe, som hjelper, som gjør hva de kan og kanskje vel så det? Hvem kan våge?

Følelsesmessig utpressing? Nei, detter er rent menneskelig reaksjoner, de er sunne, sanne, skjønne og gode. Og våg ikke å si imot. For da er du ond.

Men hva med ulike moralske nivåulike paradigmer, parametere, rot-variabler? Skilles det mellom moralske kategorien her? Jeg ser det ikke hos Gilbert. Noen spørsmål? Asymmetrisk moral og etikk? Spørsmålene dukker ikke opp rundt Gilbert.

Hva med proporsjonalitet? Umulig. Den eksisterer i så fall blant revisorer, petimetere og naturlig begavet naive og høyst moraliserende mediafolk, som vet hva de gjør for profitt og som hungrer kronisk etter mest mulig edle påvirkningsmuligheter – for venstre -  i stadig ny påkledning.   Ikke rart at folk blir kvalme.

Hva med voldtekt? På siden, vil du kanskje si. Men også her har noen tekster å holde seg til. Hvordan tenker det ene paradigme opp mot det andre om dette, (selv om det overflatisk sett er inkongruente fenomener i forhold til det som skjer på Gaza nå). Se denne litt ned på siden, i klartekst og historisk:

https://pjmedia.com/columns/miltharris/2023/10/21/its-not-about-politics-or-israel-its-about-islam-and-always-has-been-n1737024

Se på begrunnelsen for voldtekt og så mye mer over. Se så denne:

https://neitilislam.blogspot.com/2020/09/det-hatefulle-anti-hatet.html

Husker du Mombai? Her får vi en unik innsikt inn i den «sosiologiske sjel» hos selvmordmordernes religiøse forankring, islam, i kommandoer bygget på tekster, som så ofte før.

https://neitilislam.blogspot.com/2017/11/hvis-gud-vil-eller-allah-hjernen-bak.html

Kan selvmordsbomberne – og visse svært fromme vestlige - begrunne sine handlinger og motivasjoner i Allah hu achbar? – hvis uttrykket betyr at man føler seg avmektig, og man så mener at man har lov til å bruke seg selv som «prosjektil»?

For sies det ikke i visse kretser at den som føler seg avmektig har rett til å bruke vold, når volden er produsert av primært Vesten, kolonialismen, imperialisme etc:

https://neitilislam.blogspot.com/2023/10/islam-i-full-force-pa-verdidebatt-nrk.html

Hørt om Oslo-syndromet?

https://neitilislam.blogspot.com/2019/09/har-johannes-morken-fatt-mer-enn-nok-av.html

 Alle frykter dette, vi er alle opprørte, noen blir bare mer og mer forferdet jo mer forferdelig det blir, det er menneskelig å frykte og bli forbannet, og å synde – hva er det man tar IDF for å være, og hva angriper Israel og jødene for nå? Vel, de ikke at Israel vet at sånt er forbudt, og at det aldri vil skje at sykehuset bombes, det er jo mot krigens rett, folkeretten, de universelle rettene og rettighetene som Israel følger, eller ikke?  – med mindre … og der har du det: Du er allerede begynt å beskylde Israel for noe som kanskje kunne skje og legger det til grunn som et allerede etablert faktum?

Folk demonstrer også i Oslo. Overraskende mange demonstrer mot Israel og US. Ordet ”demonstrere” har en interessant historie. En demon, som vi alle vet, er en «evil spirit», og demonstrere betyr å peke på. Vi ser de dirrende pekefingre overalt nå. Vi flyter over av emotivisme; vi lever da også da i et «Emokrati» eller i «emofideisme»:

http://neitilislam.blogspot.com/2018/03/stre-hardeide-og-listhaug-i-historisk.html

http://neitilislam.blogspot.com/2018/03/norge-er-neppe-blitt-tryggere-na.html

Skjønner du da at du, ja, nettopp du, har passert en grense, både emosjonelt og juridisk, faktisk – for vi har da fremdeles juss, eller? Eller dreier i virkeligheten alt dette seg om emosjoner, hvem som har de korrekte emosjoner, til enhver tid, i enhver relasjon? Var det dette de ville oppnå - stategisk? Se reklamen mellom "slagene" på CNN - sukkersøtt ... lykkelige barn, flyreiser i luksus, forferdelig.

Hadde du kanskje skjønt i hvor stor grad du har latt dine emosjoner nå styre av krefter som ikke skyr noen middel?

Gilbert fikk fortalt at han kjente sykehuset inn og ut, han hadde vært overalt i bygningen. Han hadde aldri sett noe som skulle tyde på at terroristene skjulte seg innenfor sykehuset.

Vi forventes at vi skal tro ham, nå. Så lengt er vi kommet: Vi skal tro ham betingelsesløst. Det skal ikke være rom for tvil. Det skal ikke være rom for en eneste terrorist inne på sykehuset, ingen blant som skjuler seg og bruker barn og eldre som skjold. Og hvis vi ikke tror det, hvis vi tar et lite forbehold – vel, da er du ikke lenger «innafor». Og da kan du godt utsettes for press, sjofelt press, fordømmelse i miljøet, mer psykologisk terror, og du vet, og skjelver. Nå tør du ikke lenger tenke tanken. Du velger å bli en av dem, en av dem, en av de troende, med fremtiden foran seg, med fremtiden foran deg, en av de mange millioner på millioner rundt omkring i verden som har rett, og som alltid har rett, fordi vi har stjålet fra dem, akkurat som jødene stjal fra dem, stjal land og brukte vold og drepte for fote.

Hva hvis det nå skulle vise seg at Gilbert tar feil? Er det ikke heller slik at det er usannsynlig at han har rett?

Stiller du spørsmålet, kan du risikere å bli hengt ut av de korrekte med de korrekte emosjoner.

Slik tenker du kanskje nå. Du kan ikke være for jødene. Allah har rett. Jødene er et urolig folk, osv.

Og se i disse, hva Koranen sier:

http://neitilislam.blogspot.com/2021/02/nrk-aftenposten-rasisme-og-israel-og.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/10/med-morken-i-vietnam-nok-en-begredelig.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/04/er-faktisk-janteloven-i-virksomhet-i.html

https://pjmedia.com/news-and-politics/michaelcantrell/2023/10/27/hamas-doesnt-hate-jews-because-they-are-colonialists-but-because-allah-tells-them-to-n1738734

Noen mer en bare sentimentalt tankevekkende fra Julie Dahle i dag, på HRS:

Tenk om Breivik 22. juli hadde hatt bevæpnede medhjelpere og de hadde gått amok i boligstrøk, tatt seg inn i hus, slaktet ned uskyldige familier på bestialsk vis. Tenk om antallet døde den skrekkelige dagen hadde vært mer enn 18-doblet. Tenk om Breivik hadde hatt medhjelpere som ikke utelukkende slaktet ned barn, kvinner, gamle, men også tok gisler …

Kommentar: Dahle har logikken i behold; her er det ingen tvil om adekvat kontakt med «hjertet», og emosjoner i par med kognisjon og empati, sammen med forferdelse og opprørthet. Jeg skjønner nesten ikke at hun våger, sett på bakgrunn av og i forhold til det vi ellers ser i andre media.

Se for all del også disse:

https://neitilislam.blogspot.com/2021/04/nawaz-og-quilliam-exit-eller-come-back.html

Om «lørdagsfolket og søndagsfolket» - det kan snart bli oss:

https://neitilislam.blogspot.com/2018/11/liten-interesse-og-fa-likes-for.html

Islam i full force på Verdidebatt, NRK

 NRK lar en muslim ansatt ved Det teologiske fakultet slippe til i Verdibørsen. Det må antas at hun har innflytelse på teologistudentene der; hun lærer fra seg om Gud eller gud, man vet snart ikke lenger forskjellen. Men man skal læres opp til å tro at det nesten ingen forskjell er, og hvem bryr seg? Med en flertallsbefolkning som er hedninger eller vantro, de facto ifølge statistikkene, kan man glatt neglisjere de ikke bare teologiske problemer dette skaper, men også de sekulære eller humanistiske forhold vi som befolkning kommer til å leve under, ja, som vi allerede lever under og som våre etterkommere vil måtte leve med, på en helt annen måte enn vi i dag vil våge å tro.

Førsteamanuensis Nora S. Eggen er konvertitt til islam og dette er så fristende for Verdibørsen at de gir henne en strak halvtime for å dosere til folket at Allah er guds egennavn, men samtidig snakker hun som om Gud og gud er identiske, som om dette er et faktum (empiri) som folk  bare må finne seg i å leve med. Programlederen får frem et par spørsmål til Eggen som Eggen ikke svarer på, fordi hun ikke kan vite eller ha empiri for hva eb muslim som går ut og roper Allah hu achbar egentlig tenker på.

Programlederen forsøker å pense inn på det faktum at muslimer som går rundt og skriker Allah hu achbar ofte i samme slengen går rundt og er voldelige, dvs at de dreper folk, dvs ikkemuslimer.

Men om NRK nå forsøker å få et svar uten å få det, skal vi likevel få tro at Allah hu achbar ikke er noe å være redd for, ja, snarere tvert imot, for Allah hu achbar kan tolkes på så mange forskjellige måter, for uttrykket betyr jo i virkeligheten bare at Allah er stor, eller større, eller større enn, og at folk som bruker dette uttrykket egentlig ikke utsier eller mener noe mer enn at gud et stor, større eller større enn.

Eggen legger ut sitt budskap på en behagelig og lite truende eller foruroligende måte, vil jeg si, for her skal alle informeres om at vi egentlig tror på samme gud alle sammen, og at vi derfor er like fredelige alle sammen og at vi alle strever, for å foredle oss. Så jihad er egentlig noe vi alle driver med, for til og med ateister og hedninger i Norge ønsker jo å bli litt bedre og stadig bedre, hvis ikke best, med tiden.

Det er som om vi hører et ekko av Ronald Barthes i det Eggen sier: Forfatteren er død – innbefatter det også Allah, for både henne og oss? «Det er leseren som skaper mening, ikke forfatteren (Allah)». «Du kan ikke stå utenfor språket skal du forstå det», sa Wittgenstein. Og så har vi Derrida: «Fornuften er skapt av en uærlig søken etter sikkerhet, som jeg kaller logosentrisme». Se Gairdner og Moral compass. «Fornuftes sikkerhet er et tyranni som bare kan opprettholdes ved å undertrykke det usikre, den er likegyldig til andre». «Mening er ikke en egenskap ved tingene, men et resultat av forholdet mellom dem». «Enhver mening eller identitet er foreløpig og relativ, fordi den aldri er uttømmende … nesten i det uendelige eller til meningens nullpunkt».

I dette perspektivet er det lett å forstå at mange foretrekker islam eller stiller seg sympatisk overfor islam heller enn å holde seg til «vestlig» logosentrisme. Man foretrekker islam fordi man kanskje frykter å tenke selv, eller ikke gidder. Det er lettere å si «jeg gjør det fordi Allah sier det», enn å si at jeg som selvstendig menneske må finne ut av dette selv, jfr Emanuel Kants: Saper aude – våg å tenke selv).

Man kan lure på om Eggen kan gi sitt hjerte til følgende:

"We hold these truths to be self-evident, that all men are created equal, that they are endowed by their Creator with certain unalienable Rights, that among these are Life, Liberty and the pursuit of Happiness." (Jefferson. Egentlig er dette en trosbekjennelse. Legg merke til “created», ikke «borne with).

Eller vil hun, når alt kommer til alt, sverge til Sharia og sette Sharia høyere enn norsk lov? Så vidt jeg husker har hunn sagt at dette er tilfelle. Arne Tumyr skrev: Eggen skrev på Debattsentralen, Aftenposten: «Men at jeg skulle forplikte meg moralsk overfor Norges lover fremfor Koranen, eller følge en ideologisk lojalitet overfor Norge fremfor islam, det vil aldri skje. Jeg finner meg ikke i å bli presset til å anta FNs erklæring om menneskerettighetene som en slags kvasi-religiøs overbevisning, eller å sette Norges lover over det som er min dypeste tro». 

Programlederen i NRK er ikke dum. Hun stiller spørsmål og det er ikke opp til henne å gi svar, men svar gir hun like vel, i form av den måten Eggen selv legger frem sin sak. Eggen produserer på en måte både spørsmålene og svarene, samtidig som hun får programlederen til å tro at det er hun som produserer spørsmålene. (Men dette kan, riktig nok, være et genialt trekk av programlederen).

Vi som lyttere skal gis det svar at muslimer som dreper, idet man uttrykker Allah hu achbar, egentlig ikke sier noe annet enn at Allah er hu achbar, og hva er vel ikke mer uskyldig eller enfoldig enn dette å istemme og si at jo, gud er jo stor, ja større og alltid større enn …

Slik skal vi innpodes at vi tror på samme gud, og at Allah faktisk er så lik vår Gud, at han i funksjon er den samme – for begge parter?

Nei, ikke for begge parter, viser det seg jo, fordi en kristen jo aldri vil gå rundt og drepe noen idet han roper Gud er stor, større og større enn, alt på en og samme gang.

Og problemet? Vel, hvilke intensjoner som ligger bak NRK’s intervju, har jeg ingen empiri for å kunne uttale meg om. Saken henger derfor i luften, alle spørsmål må derfor utsettes, og veien blir jo til mens vi går, ikke sant? Programlederen stille tre vesentlig spørsmål, som mange tørster etter klare svar på, er hun redd? Eller bare litt nødvendig distansert høflig og sannhetssøkende.

Eller er tilnærmingen hennes rett og slett bare genial – får Eggen til å tilstå i den tro at dette ikke dreier seg om noe forhør, a la politiet, men kun en av mange andre hyggelig samtaler i den gjengse diskurs? Lykkes hun i å uteske eller få en fornuftig forklaring på hvorfor visse voldelige roper Alla hu achbar?

Det virkelig urovekkende er at Eggen beskriver drapspersoner som personer som i prinsippet da hverken kan begripes – av oss vanlig dødelige - eller angripes rasjonelt (moralsk og politisk), fordi hun ikke vet eller ikke kan vite hva som driver dem, som hun forteller. Hun vet ingenting om hvilke forestillinger de egentlig har eller hva eller hvem de drives og motiveres av, fordi man jo – rent generelt – ikke kan se inn i hodene på folk hva de tenker etc. Drapspersoner i religionens navn gis dermed en slags halo av ridderlighet med et spesielt oppdrag, martyriet, som jo er av uendelig verdi, i dette tilfellet med et kall fra gud etter et møte med det hellige – også per hellige tekster - der de er blitt gitt en kosmisk dimensjon av gnostisisme eller nærhet til guddommen som vi andre dødelige ikke er i nærheten av.  Hypermagi og/eller romantisering? Her er det krefter i spill.

Med dette knepet, som jeg vil kalle det, tilskriver Eggen drapspersonene – i hvert fall implisitt - en egen status; de settes til side som spesielt mystiske personer; man skulle nesten tro hun tilregner eller tilegner dem en slags hellighet som skal gi dem et viss opphøyet verd, et ideal som egentlig ikke kan angripes (jfr alle dem som beskriver disse drapspersonene, som jo må tilkjennes ansvar og forsett, som frihetsforkjempere og helter i en hellig krig).

Har den norske programlederen forutsatt dette? Ja, har Eggen selv sett det? selvmordsmorderne

 Eggen fremstår som vennlig, belest, en slags akademisk bedreviter eller jordmor for de uvitende; hun humrer lett under utleggingen; hvorfor ta så på vei, lissom? Her er det vi som skal forstå bedre, ikke Eggen, islam har svarene og de skal være akademisk adekvate, ja, respektinngydende. Og ganske riktig: Lytteren lærer mye nytt, islam fremstilles på en annen måte enn det «de islamofobe» vil ha det til islam er. Vi skal fortsatt kunne sove godt og rolig om natten. Det er bare å tilegne seg riktig kunnskap, ved bl a ikke å stille vanskelige eller nærgående spørsmål.

Men hvorfor roper de Allah hu achbar? Som sagt, det har vi ingen empiri for å kunne svare adekvat på. På den måten gjør Eggen det svært lett for seg, slik at hun indirekte kan fremstille islam som en fredens religion, ja, mer «fredens» enn den religion vi – tidligere - hadde, i hvert fall. Stiller man spørsmål, og så å si krever svar, rasjonelle svar, fornærmer man ikke bare henne selv, men også islam. På teologisk fakultet, skal man vite at alle som tror på gud tror på gud. (Ja, slik fortoner det for meg). Det virker som om hun sier: Dere er hedninger, og burde vite bedre, oppføre oss bedre, mer i takt med guds plan og ønsker, i islam, inkludert Allah hu achbar, (et uttrykk det ikke er lett å få tak på, som hun forklarer – fordi hun ikke kan vite hva den troende mener, fordi hun ikke finner noen empiri på det.  

Mange muslimer som dreper i guds navn, ut fra det de sier i og med Allah hu achbar, ikke minst her i Vesten, påberoper seg å være syke, eller vil bli betraktet slik, og at det er derfor de gjør det, dvs begår drapene. Men er det islam som er grunn til drepingen, eller er islam i seg selv den utløsende grunnen for sykdommen? Vel, kanskje ikke lett å svare på, hvis man ser bort fra visse guddommelige oppfordringer som ikke kan betviles i islam. Hvorfor ikke anse tekstene som den empiri man sies å mangle her? Tekster er empiri, trenger man virkelig introspeksjon? Skaper ikke guds ord det det nevner?

Når psykiatrien – kall det gjerne «folket» - forsøker å svare på disse spørsmålene, skal den, så vidt meg bekjent, ikke ta hensyn til «tekstene» som forklaringer, ikke tas med i diagnosen, inkludert religionens eller troens konsepter, fordi det vill være et angrep på trosfriheten. Psykiatrien må derfor holde seg til den empiri de finner så å si i drapspersonens psyke, isolert fra islam per se, kan vi si. Å si, som Eggen gjør, at teksten og det som motiverer og foregår i personens psyke, i drapspersonene selv, altså, bare utgjør forestillinger, dvs spekulasjoner, virker søkt og unnvikende. Eggen holder seg liksom lagt unna spørsmålet om islams vesen, mens hun legger ut, ikke bare om de mange tolkninger av tekstene, og dermed konseptene, som om disse ikke utgjør noen empiri som kan fortelle noe om de personene som bruker Allah hu achbar som drapsvåpen, i realiteten. Hun kan liksom ikke forestille seg at Allah og islam selv kan brukes kynisk som instrument for å oppnå andre en rent religiøse mål. Er islam et uttrykk for den perfekte postmodernisme, kan vi spørre? menneskeverdet og psykotisk ?Og Stanghelles paradoks

Men hvordan kan psykiatrien finne noe å forholde seg til noe som ikke er empiri?  Vel, der empirien mangler, kan man si, der ligger sykdommen, og der må vestlig tilnærming gå inn å skape empiri, konstruere intensjoner, som altså ikke fins der, - og drapspersonen går strafferettslig fri, både juridisk, praktisk og medisinsk. Drapspersonen bedømmes da helt og fullt ut fra Vestlig juss og tenkemåte, en tenkemåte som utelukker tanker om gud, bygget på tekster som jo nå normalt blir sett på som empiri (noe objektivt som finnes der og virker og har agens i seg selv).

Jeg lurer da på om Eggen her vil kunne konstatere empiri, bygget på «vestlig tilnærming»? I så fall må hun si, hvilket hun ikke gjør i programmet, at islam har noe med drapene å gjøre, eller hva? 

Se mer om bl a NRK og Allah og gud eller Gud her:

http://neitilislam.blogspot.com/2023/10/gud-pa-gaza-og-var-ofte-sa-store.html

https://neitilislam.blogspot.com/2023/07/var-terapeutiske-og-emojsonelle.html Om bl a deradikalisering – terapi – som ikke hjelper andre enn … :

 

Verdibørsen 20. oktober 23, repetert 25.10. 23:

Nrk: Hvorfor roper voldsmenn og drapsmenn allahhuackber når de angriper?

Nora S. Eggen: Ja, kanskje vi … før vi kommer inn på de helt konkrete situasjonene, så er det å si at dette er et utsagn som har forskjellige bruksområder, mange forskjellige funksjoner, og kanskje vi aller først bør ta noen skritt tilbake og se på hva som ligger i det rent språklige her, hva betyr utsagnet rett og slett.

Det kan oversettes med at Allah er større, og det er altså to ledd, det er Allah et egennavn, guds egennavn, og så er det et ubestemt gradsadjektiv -achbar – det er altså et gradsadjektiv dannet på adjektivet kebir, som betyr stor, og det som er litt spesielt med akkurat denne bruken av dette gradsadjektivet er at det altså er et orf dom betyr større, og det kan bruke både som komperativt og superlativt. Hvis du sier achbar så betyr det større, og hvis du sier el achbar i bestemt form, så betyr det den største, men, altså, i dette utsagnet, så heter det allah hu ackbae uten bestemt form, og det kan vi si er at på en måte er en grammatisk ufullstendig setning for det er allah er større, ja, enn hva da? Da ligger det på en måte et spørsmål i luften, og derfor så fungere dette som en meningsmessig så fungere dette som en absolutt superlativ, Allah er større enn det og det og tørre enn det, sånn at det viser da til Guds absoluttes suverenitet, usammenlignbarhet, og ordet kebir, betyr altså adjektivet stor, det opptrer også mange ganger i Koranen, som en bekrivelse av Gud, og mens ordet eller utsagnet allah hu achbar det opptrer ikke akkurat i denne formen i Koranen.

-Når de bruker det i voldelige sammenhenger da, drap og sånne ting … og de de sier Gud er størt eller større, ønsker man da å si at, ja, at alle må bøye seg for muslimene guds … handler det da om makt og overherredømme, vis hvem som skal bestemme?

-Eh, det er ett av disse uttrykkene som eh, hvordan det er ment, og hvordan det virker, er ofte litt forskjellig, litt overlappende, det spør hvordan den kommunikative situajsjonen er, hvis man skal si det på den måten, mm, det kan være et uttrykk for makt, det kan være også et uttrykk for avmakt, at man overlater til gud rett og slett for dette … man kan påberope seg gud, altså. I den situasjonen og det kan være et uttrykk for avmakt – dette er alt vi har i våre hender og gud er større enn det, ehm, dette, det blir jo, det man kan si er en slags soisokommunikativ funksjon og vi kan dele disse funksjonene dette uttrykket har i to kanskje grove kategorier, som religiøst ritual, og en sosiokommunikativ, det er litt overlapp mellom de to.

Men en religiøs ritual funksjon, så har dette en en sånn formell rituell funksjon, det er dette utsagnet man innleder bønnen med, som markerer at nå er det en egen sfære, for det normale tid og rom, som er satt av til å kommunisere med gud, eller Allah hu achbar brukes i begravelser, eller i forbindelse med id-feiring og hadj, og i privat, personlig meditativ bønn, sånn at det er sånne ulike formelle og mindre formelle, religiøsrituelle funksjoner, og har du de sosialt kommunikative funksjonene, du tar med deg noe av det religiøse innholdet over i helt andre typer kommuniktive situasjoner hvor det handler om hvem du snakker til og hvem du snakker for, det er jo fremdeles en påkallelse av gud, som bønn, men du snakker også til et annet publikum, kanskje … og da er det joe et spørsmål, selvfølgelig, hvordan man skal gå inn og finne ut av intensjonene til de som bruker uttrykket i spesifikke sammenhenger, eh, dette utsagnet kalles tekbir, som betyr det å si Allah hu achbar, men det ligger også en oppfordring om å erkjenne guds storhet, eller å si uttrykket; man hører ofte at folk kan si tekbir, og så kommer det et svar, Allah hu achbar, det ligger en oppfordring, en motivasjon innebakt i selve uttrykket, hvordan det er utformet, da kommer vi faktisk tilbake litt til Koranen, fordi kebbir hu tekbiren er et koransk uttrykk som betyr si at han er stor og erkjenn hans storhet, i den forstand at … Einar Berg oversetter det faktisk som Pris Hans storhet med en stor pris, heter det, og det er det koranske utgangspunktet her, men å si Allah hu achbar i en sånt utsagn, det hentes fra profeten Muhammed, sin praksis, eller sunna, sånt at det er et langt historisk belegg for å bruke det, og da er vi over i den andre del av saken, altså det sosialt kommunikative, alle de typene av situasjoner hor utsagnet brukes og har blitt brukt og fungerer i sosiale situasjoner, politiske situasjoner, som en form for protest, protest mot undertrykkelse, mot overgrep, men også som en form for å vise at man har en form for rett, som du snakket om … altså å påberope seg gud, i en eller annen form for situasjon, det kan også være å oppildne, ikke sant, til handling, det kan bare være å vise sin støtte, vise glade, takknemlighet, eh, men også å stadfeste et religiøst verdigrunnlag, kanskje i opposisjon til at ja ateistiske utsagn f eks … gud fins og gud er større enn dere, gud er større enn oss, gud er større enn alt, alle disse funksjonene eksister jo litt sånn oppå hverandre, og hvis vi skal snakk lissom om hvordan akkurat spesifikke visse mennesker bruker uttrykket i spesifikke situasjoner så er jo dette vanskelig da, med å finne ut av intensjonen, hva er man, hvem er det egentlig man ønsker å kommunisere med, hvem er det man ønsker å si noe til, er det i den situasjonen en bønn, da å erkjenne at gud er større enn alt, eller er det at man påberoper seg å være et instrument for gud, på en måte, da. Åh, eh, det er vel også litt avhengig av hvem som hører, antakelig, det har noe med intensjon og resepsjon som ikke er så lett å sortere, og du kan tenke deg, og du kan tenke det at en som vil større en handling, uansett hvilken handling det måtte våre vil kanskje lese inn denne gode intensjonen å erkjenn at gud er større, da, jeg er bare et stakkars instrument, men den som er motstander av handlingen vil si at her påberoper man seg urettmessig gud for en handling som ikke er legitim og rettmessig.

Nrk: Å høre å deg nå Nora, så skjønner vi at det blir brukt på mange forskjellige måter, men i dag, det dukker opp i media, så er det som et krigsrop. Er det et krigsrop også i Koranen?

-I Koranen er det ikke et krigsrop, i Koranen er det det å … er rett og slett å si at Allah er opphøyd og større enn alt, eh, men i den lange historien, så finne vi at tekbir eller Allah hu achbar også er brukt som en form for kamprop eller en form for handlingsmotivering, oppildnende, eh, utsag skråstrek bønn, i kampsituasjoner, i kamphandlinger, det finner vi jo i historien.

NR; Men det er uansett, da, hvis man bruker det, er det, eh, det er vel en slags lydighet i det, at man liksom skal godta å være ydmyk eller at det er en vel en slags makt i det, uansett da?

-Ja, det er jo en ydmykhet, men så står er jo spørsmålet da, er det utsieren sier at gud også enn større enn meg! Ikke sant, og legge seg under guds endelige dom, eller bruker, mange vil jo si misbruker utsagnet til å si at jeg Jeg er den som er guds instrument i denne situasjonen. Og det er jo jo der spenningen på en måte ligger, og det er også derfor ange muslimer føler ubehag og motløshet, ved at man blir veldig opprørt over å se måten utsaget brukes på da i situasjoner som man føler ikke har noen legitimitet på noen måte …

Nrk: Men tror du at f eks drapsmenn som buker det, tror de at de er guds instrument? Kan det være sånn de tenker?

-Det er jo vanskelig for meg å gå inn i , selvfølgelig, hvordan de tenker, og sånn, jeg har jo ikke noen empiriske studier på dette, for å si noe om det. Det vill faktisk vær interessant å hatt noe orntlig empirisk grunnlag å snakke ut fra når man snakker om disse tingene, så det bli o bare noen forestillinger, ikke sant, og da kan du tenke deg, at han eller hun ene, eh, vil jo kanskje tenke på seg selv som et instrument for guds vilje, mens en annen vil si at her er det et slagord, som jeg kan bruke, her er det et utsagn som har voldsom kraft, som har en motiverende, eh, motiverende og legitimerende, eh, kraft, og som jeg kan ta i bruk, en, om det er det ene eller det andre, i den helt konkrete situasjonen, det blir jo bare spekulerende, å skulle si noe ordentlig om.

-Men er det noe sånn stolthet forbudet med dette, eller er det – jeg er litt usikker på om at han vil vise at han er stolt muslime, eller er det en slags takk eller … ?

- Det kan det jo også være, takksigelse, det kan man veldig, liksom det er jo ikke så vanskelig å si for seg, og man kan også tenke at det er en slags storhet, at man tenker liksom at vi er jo på rette side, liksom, vi har rett til å påberope oss gud, og det, eh, men det som er litt interessant da er jo at det er en slags negasjon akkurat innebygget i selve uttrykket, fordi Allah hu achbar er jo større enn det også, så Allah er større enn enhver utsier, og hver utsiers intensjon og enhver utsiers liksom påberopelse, ikke sant, og det interessante er jo at det ligge innbakt i selve uttrykket, som når med en gang man sier Allah hu achbar så har man også implisitt og faktisk eksplisitt negert sin egen makt, og vist sin egen maktesløshet, gjennom å si at uansett hva jeg gjør, uansett hva jeg mener, ikke sant, uansett hva jeg prøver å legitimere mine handlinger med så står gud over det også.

Nrk: -Ja, er en debatt så i islam, da, om dette uttrykket … mange vil jo forbinde ordet med uhygge … hører det på gata, så må jeg passe meg … er det en debatt a la sånn ta ordene tilbake …

-Ja, om det er en debatt, det kan godt hende, … det er i hvert fall det jeg har kunnet observere, er at muslimer føler et ubehag, mange gjør det, mange muslimer bruker jo uttrykket helt vanlig i sin hverdag, enten det er for å si liksom at – er det mulig liksom, er det mulig at det er sånn og sånn, at jeg glemte, ikke sant, veldig sånn hverdagslig, men også at man bruker det i sin daglige bønnepraksis eller i sin daglige meditative praksis, eh, ikke sant, det er et uttrykk som lever da, som har en hel sånn, hva skal man kalle det, uskyldig liv, samtidig som man selvfølgelig er klar over, veldig kar over, hvor betent dette uttrykket er i det offentlige, og ett eksempel på det kan jo være at, altså, dette er jo et utsagn som man ofte bruker i forbindelse med ei, og eidfeiringene og da er det å si Allah hu achbar, gjentatte ganger, en del av selve eidfeiringen, og da kan man kanskje bli litt mer forsiktig med å liksom si det om til og med stille nesten bare for seg selv, hvis man er ute på gater og streder. Hvis man er på vei til eid, i bønn om morgenen på eid-dagen, f eks, så er det praksis, altså en sunna, fra tradisjoner fra profeten eller at man sier Allah hu achbar når man er på ei til bønnen. Men jeg tror muslimen har blitt veldig mye mer forsiktig med å gjøre det i hvert fall med lyd, he, eh , de sier det kanskje inni seg.  

Linker:

https://www.jihadwatch.org/2011/02/durie-churches-should-not-welcome-into-their-buildings-the-veneration-of-isa-the-islamic-jesus-who-a

https://www.jihadwatch.org/2015/12/mark-durie-anyone-saying-islam-is-a-religion-of-peace-needs-to-read-this

https://www.jihadwatch.org/2016/06/new-york-times-only-fringe-interpretations-of-islam-justify-violence-mainstream-majority-view-is-peaceful

https://www.jihadwatch.org/2017/05/georgetown-professor-jonathan-brown-promotes-religious-discrimination-against-jews

 https://www.jihadwatch.org/2019/03/hugh-fitzgerald-down-under-and-over-the-top

https://www.jihadwatch.org/2018/12/uk-muslims-demand-criminalization-of-islamophobic-racism-that-targets-their-muslimness

https://www.jihadwatch.org/2019/05/new-york-times-falsely-claims-no-one-believes-muslim-brotherhood-is-a-terror-group

https://www.jihadwatch.org/2007/11/former-british-jihadist-hirsi-ali-spencer-ibn-warraq-helping-al-qaeda

https://www.jihadwatch.org/2012/07/james-m-arlandson-jihad-and-qital-in-the-quran-traditions-and-classical-law

 

https://www.jihadwatch.org/2004/03/badawi-assails-media-interpretation-of-jihad

 

https://www.jihadwatch.org/2014/03/islamic-jihad-top-dog-negotiations-gain-nothing

 

https://www.jihadwatch.org/2016/08/australias-sbs-jihad-doesnt-mean-war-against-non-muslims

 

https://www.cair.com/cair_in_the_news/jihad-watch-how-could-any-decent-person-remain-a-muslim/

 

https://www.nationalgeographic.com/culture/article/what-does-jihad-really-mean-to-muslims