ja, og han kjemper mot dverger, ingen over, ingen ved siden? Jo, for han er Jesus konge, og denne kongen er har lovet ham en legal rett til fullkommen helse; selv har han syndet mot kroppen, han har tatt inn for mye av skadelige stoffer, og nå har han bedt om tilgivelse.
Hun pukker på Bibelen og Moses har skrevet at menneskets alder til å begynne med, var ganske høy; nå er den 120 og han går for det. Han minner Jesus på sitt løfte: Det er fullbrakt, helsen er i havn. Hver kveld har vitenskapen fortalt ham at han skal innta 20 liter væske gjennom natten, for å forhindre snarlig død, hver natt, inntil det melder seg en passende donor, fordi den siste nyre han har, går på 8% av sin naturlige kapasitet.
Hårene reise på hode og rygg: Denne mannen må spares, reddes. Hva skal vel et mennesker tåle, uten at mennesket gjør noe, bidrar, ønsker vel? Sannelig.
Det må være en prøvelse, en smertefull, tung og vanskelig prosess. Samtidig leser han Bibelen for trøst og styrke. Han er ikke den som gir seg: han stoler på Herren. Han vet at han er syk, men han står på Ordet, stiler på Gud og Guds løfter. Frelsen er både levelig og god økonomi, og megen styrke i det fysiske velværet, i kroppen.
Joda, dette liker han godt: Han gir den trette kraft, og den som ikke har krefter, gir han stor styrke. 30 Gutter blir trette og slitne, unge menn snubler og faller. 31 Men de som venter på Herren, får ny kraft, de løfter vingene som ørnen, de løper og blir ikke slitne,
de går og blir ikke trette. (Bibelselskapet, Jes 49).
https://neitilislam.blogspot.com/2025/04/har-jan-hanvold-og-karismatikken.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/jan-hanvold-pa-sitt-beste-for-de-verste.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/jan-hanvold-endelig-ut-av-skapet.html
Han har sammenlignet seg litt smilende eller skjelmsk, men lite flau eller forlegen, eller beskjeden, med den spreke laksen i Drammenselva, og med ørnen, selvsagt.
Han har tatt mange risiki opp gjennom sitt 70 år gamle liv. Mange vil si at han har vær uforsvarlig heldig, inntil det utrolige. Men der står han; han sørger for å holde kanalen – nær sagt til himmels – i gang, via innsamlinger og gode mennesker store velvilje, som ser nødvendigheten, og har både nytte og nytelse av de programmer han får på lufte, til det ganske land.
Har noen gjort mer og kunnet dokumentere flere frelste, via eteren, og personlige oppmøter og gate-virksomhet, enn han?
Neppe. Han er en Herrens mann, fordi det virker, vil mange si. Og man vil ikke forlate håpet, eller overlate til andre, som er mer beskjedne, mer selvinnbilt fromme,(og blant noen mer servilt betinget emosjonelt korrekte). Og så videre.
Har han hel tiden hatt noen motivasjon annet enn den å kunne karre til seg mer, få mer og mer innflytelse og makt, få mer og mer og varig oppmerksomhet i tiden og vår historie?
Nei, neppe, i hvert fall kan vi ikke konstatere eller bevise det. Vi får ta ham på ordet, som er Ordet, som han forkynner og elsker. Han må derfor «dømmes» som både pur og ren, og hans «skare» mener jo at det er det viktigste som kan skje i landet, det er å få spredt Ordet, dvs budskapet, evangeliet, om frelse og det evige livet. Han har vært opptatt av å redde mennesker fra den evige fortapelse, døgn ut og døgn inn. Hvem kan mistenke han for ulteriore motiver og falskhet? Og forsøk på å forføre, suggerere, dupere og bent fram svindler noen, stor eller liten, ved å puge penger av dem, uskyldige og gjerne hauggamle og svake, og ensomme som de er?
Vel, de har ingen annen kanal, sier mange. Man orker ikke «vanlig TV» - det er for mye negativt der, for mye håpløshet, uklarhet, for lite mening, håp og kjærlighet, konkrete løfter, om velsignelser. Nei, dette gjelder ikke han. Han har for lengst «gjort seg ferdig med» Janteloven; han er imot den, den er en slags styggedom.
Det går fint an å forløse økonomi, mener han. Det er ikke forbudt, sanere tvert imot. Å betale tiende er en forpliktelse fra Gud.
Vi kan få inntrykk av at han er spesielt utvalgt og belønnet av Gud eller Ordet til å utføre store ting og få et tilsvarende ættermæle, kanskje. (I seg selv er dette irrelevant i forhold til andre, mye større ting).
Han kan synes å ha en direktelinje til Pappa i himmelen. Han får kunnskpsord direkte sendt ned fra oven. Men hva mener han egentlig? Hvordan tolker han f eks Jes 43. 26?:
«Minn meg, la oss gå i rette med hverandre, fortell du, så du kan få rett».
Han mener kanskje – for det er det inntrykket man sitter igjen med, selv om det blir sagt med et glimt av humor og selvirioni, som mange kanskje ikke får med seg, at det han som vil få rett, hvis han bare «går i rette med Gud» litt. Det kan virkelig høres ut som om han tror at han er i stand til å samarbeide med Gud, om både økonomisk og kroppslig frelse – han vil dessuten ikke være et «sjelelig menneske», og vil på ingen måte være «hale» under «mammon». Han vil alltid være «hode», oppå eller ovenpå, kan vi si. Og hvem kan vel fortenke ham i det. Kjenner vi selv dybdene i Gud?
Verset i Jes. er blitt oversatt fra hebraisk på mange måter og vis. Vi kan ikke utelukke at alle disse oversettelsene eller tolkningen er feil. At de er for bundet til son tid, og dens omstendigheter (som han mener man bør se bort fra, når det kommer til frelsen, og helbredelsen,
En annen oversettelse lyder slik: «Minn Meg! La oss sammen gå for retten! Før din sak, så du kan bli rettferdiggjort». (Bibelen Guds ord).
En annen oversettelse: «Put in rememberance, let us argue our case together. State your cause, that you may be proved right», NASB, 1997, (likegylydende i NESV).
Atter en annen oversettelse: Take med to court: let us argue our case together. State your case, so that you may be vindicated», CSB, 2007.
Så: Mener han at han, spesielt han, har en rett til å trette eller argumentere overfor Gud? Og mener han at han kan bevise overfor Gud at han har rett, at han har krav som Gud må tilfredstille og oppfylle? Går det an?
Eller mener at dette å kunne få rett overfor Gud, som en konklusjon på tretten eller dialogen gjelder for alle mennesker overalt?
Hva er det han forsøker å si? Oppfordring til større ydmykhet – for Gud kan ikke ta feil, og Gud har sagt sitt, gjennom Ordet, som riktig nok blir tolket ved hjelp av Ånden, (som egentlig ingen kan skille fra Gud, men som like vel er selvstendig, overfor guddommen: Han er Sønn, på like fot, og han selv må da ha identitet nettopp som et barn som kan forvente å få de beste gaver nettopp fra Gud, far, eller Pappa, som han sier. Og joda, han har samlet seg en fokk av meget lojale og entusiastiske «tilhengere», alle troende som har fått en bedre tro. At han har klart å samle inn 20 millioner kroner til produksjon av en julefortelling, en serie i 24 deler, er et under i seg selv, og det spørres ikke om serien er dårlig eller ikke. Han tar jo ordet på ordet, og når så Det nye testamentet forkynner at disiplene eller apostlene på apostlenes tid skal legge hender på de syke og de skal bli frelst, dvs helbredede og friske, så tar han dette bokstavelig, fordi han tror at han er en apostel, med vekt på ordene «de skal». Og så videre. Fordi han «desires» it, og dette begjæret her er sannelig friskt, fromidig eller freidig, noe mange er veldig begeistret for. Behovet for etterfølgelse ser ut til å være stort og varig. Og takknemmeligheten for at legevitenskapen har bidratt til å reise ham opp fra de død, er også veldig stor. Det anbefales ellers å søke legehjelp der den trengs og ærbødigheten for hva legene kan få til, er stor. Han anbefaler dessuten publikum som trenger det å ta visse reseptfrie kosttilskudd som fins i sortissementet som selges promoteres før og etter mange av programpostene.
Han lar oss huske den gang det var kriminelt å be for syke, det kan jo være noe for noen og enhver å få litt spader av.
Han har fortalt at han også driver med davening, en måte eller metode å be på som kan minne om de som sogner til den jødiske tro når man står eller sitter og svaier over tekster, for å engasjere hele kroppen i bønner til Gud. En måte å lese teksten i den hellige skriften, og Ordet, er hagah, se tidl. posteringer.
Det er vel og har vel vært noe «objektivt» over troen til Hanvold. Han advarer sterkt mot følelser i gudsdyrkelsen, i tilbedelsen, og den mentale avhengighet av «omstendighetene». Det gjelder like mye å fornye ens sinn (dvs la seg fornye til Guds velbehag) etc. (se neste postering).
Det ligger noe «sakramentalt» i dette, en søken etter noe «å holde seg til», en slags magisk forestilling bak, kanskje (det nærmer seg, men trengs ikke å forstås slik, inderligheten, som hvis ekte, da, formodes, kan kanskje klare å motvirke det, i sin reneste form, til og med, her?). Vi kan tenke på «det legale kravet» som Kristus hevder å ha forpliktet seg på, når Han i Joh 10. 30 sier at «det er fullbrakt». Helten stoler på at dette innebærer at Kristus har lovet å helbrede enhver som ber i tro i dag. Å be på dette grunnlaget, ser ut til å gi ham en ekstra visshet om at han skal friskne til, (noe alle håper). Og med i dette bildet hører det også at troende kan være iike gode apostler, med like stor autoritet over kreftene, i dag, som den gang, og at man kan få kunnskapsord og kunne legge hendene på, i den tro at helbredelser skal skje. (Man håner ikke sykdommer og syke som ikke blir helbredet der og da, presiseres det). Han minner om en Pedersen som i sin tid trosset forbudet mot å be for syke (fordi det fra høyt hold kunne hevdes at folk kunne bli sykere av det), og holdt bønnemøter på et hotell på Geilo. Siden har det vært tillatt og altså ikke straffbart.
Sist fredag ber han en bønn til Kristus på en måte jeg ikke har sett han har gjort før, han virker nå mer inderlig, bøyer seg frem på «pulpiten» - eller plattformen, som det snakkes om, i stedet for prekestolen, - og folder hendene (noen han ikke har hatt for vane, men heller har advart mot, idet han foretrekker å løfte hendene, i stedet, (fordi det ikke står noe i Skriften om at man skal folde hendene) - gjerne på afrikansk vis, med rop eller sukk og bevegelser i menigheten, noe han sjelden ser i norske forsamlinger av hellige).
Den siste uken har hans disipler vandret rundt i byen hvor man sender fra. De forteller gjerne om hvor lett det er å bli frelst; bare lese si frem en frelsesbønn etter disiplenes skjema. De forteller om hvor fantastisk det har vært å få oppleve at mange blir frelst, både unge og gamle, høres det ut som. Etter apostelens mening er man (fullt) kristen først nå man er åndsdøpt og taler i tunger.
Man jo spørre: Hvor er DnK? Blivende i strategisk taushet og avventende, i egen utmattelse, forvirring og vantro?
Og alt dette mot den bakgrunn at flere og flere unge nå søker seg mot kristne miljøer. Hvor stor appell vil kjempen ha på sikt? Hva er rett og sann kristentro, mest sann inderlighet? Ja, det vil jo vise seg, og på den tradisjonelle kirke ligger det jo et tradisjonelt krav på at den skal forandre seg, med tiden.
https://neitilislam.blogspot.com/2025/05/oppladning-til-neste-postering-sproul-m.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/05/prof-emeritus-bengt-hagtvet.html
http://neitilislam.blogspot.com/2024/10/jan-hanvold-attakkert-av-satanist-i.html
http://neitilislam.blogspot.com/2024/04/jan-hanvold-pa-sitt-beste-for-de-verste.html
Om menneskets alder:
https://www.be.no/menneskets-alder
https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2011/JOB/JOB.10
Er frelse mulig i dag?
http://neitilislam.blogspot.com/2025/07/er-frelse-mulig-i-dag-er-bare-redning.html
https://www.bible.com/no/bible/compare/ISA.43.26
https://www.gotquestions.org/it-is-finished.html
https://www.itro.no/ibibelen/skap-i-meg-et-rent-hjerte-gud/
http://ulfmagne.blogspot.com/2016/11/nar-livet-gar-i-stykker.html
https://bibelstudiet.no/2015/4/6#2
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar