torsdag 16. mai 2024

Intet hat og ingen bomber på 17. mai

Norge er landet hvor hatet er avskaffet, derfor feirer vi oss selv, dvs 17. mai. 24. Alltid.

Hvordan kan det ha seg?

Jo, vi har også avskaffet arvesynden, som det første og eneste land i verden hvor dette har vært mulig, i lang tid nå. Vi har aldri holdt slaver. Vi har aldri erobret noen kolonier. I motsetning til nesten alle andre land og nasjoner, hvis de hadde hatt mulighet for det. Gagarin:Jeg så ingen Gud ...

Jakob Sande

I morgon vil eg byrja på eit nytt og betre liv,
-trur eg.
Eg skal aldri gå på fylla meir og skjera folk med kniv,
-trur eg.
Eg skal aldri skråla visar meir i laddevinsrus,
men synge åndelege sanger i Zions bedehus,
-trur eg. …

Vi hater ingen og blir ikke forhatt av noen. Derfor ingen bedre, ingen over, ingen ved siden. Vi er derfor pr definisjon overlegne. Ingen bevilger mer penger nå, til palestinerne, pr innbygger. 1 milliard fra neste budsjett, for å presisere. Og ingen blir stilt til ansvar. Ingen våger å angripe FN’s vitale organer, FN’s og NGO’enes »underbelly», som blir tilregnet evig liv, på legalt konsensusgrunnlag.

Vi æ go’e vi, og herregud så føff vi e!

Ikke engang under Den kalde krigen med atombomber hengende i trær og i cumuluser hvor vi enn snudde oss, var det tale om å hate. Bare Gud kunne hate, men da bare synden, som ikke eksisterte, ikke synderne. Vi ante ingenting om at det fins guder som mener at det fins en plikt til å hate, og mener nå inntil det evig påståelige at slikt ikke fins andre steder enn i de syklig islamofobes mørkestes hjerter.  

Og under sekstiårene, under studentopprørene? Vel, ingen hatet kapitalister, prester, fiskere og bønder, eller rigide kapital- og prognosestyrte byråkrater med uforbeholden plikt til evige nedskjæringer og stadig mer effektivitet og progressivitet i studiene.  

Men de mest fromme av noen oss, avantgarden og leninister eller hird og gardister blant oss, proletariserte og romantiserte seg selv og andre til å elske og dyrke eller frykte «gølvet.

Det lå på oss en hellig og selvpålagt bør med allmenn plikt til å elske. Og noe senere: Empatisere og emovere.  (Her skulle alt hykleri om ikke bokstavelig, men fremfor alt metaforisk, på bålet og slikt har sine praktiske konsekvenser). Odene ble dødelige og drepende våpen. De ville ikke være tilfredsstilte før alle spiste de samme smulene fra den rike mannens bord.

Alle mann alle. Og kvinner, ikke minst. Å frykte Gud mer enn mennesker, å nei, du, den er for drøy. Du er fascist, høyrevridd, desillusjonert, utafor. Du skal utestenges på livstid. Og overtroisk, er du, og derfor hedensk og til å sky og unngå. Hus forbi. Som rød kan du ikke elske eller bli forelsket i en blå. Sentralkomiteen var reelt til stede, helt usynlig. Det var lett å legitimisere seg med at vold og revolusjon bare hører fremtiden til. De servilt betinget emosjonelt korrekte økte sine medlemsarkiver, også disse helt skjulte for dem som ikke ville se og forstå, og her er antallet dessverre konstant.

Vi gikk heller med knyttede hender i lomma. Vi sto heller med lua i hånda enn å våge og se og si, og vi var enige: Rognebærene ser virkelig fine, saftige og søte ut. Men høyt henger de og sure er de, var alle enige om. Fordi vi fortjente det.

Ingen hatet kommunister og alle visste at det var best å ikke hate fascister og nazister åpenlyst. Men etterhvert ble fler og fler antirasister kalt nettopp rasister og fascister og denne overgangen i det hegelianske eller marxistiske skjema, inntraff nå med apokalyptisk sikkerhet og nødvendighet – for noen, som ennå ikke visste hva hat er, som ennå ikke kunne tro at de var i stand til å hate, og som fremdeles er så naive at de fremdeles ikke kan tro det, at det kan ramme dem selv, og, ikke minst, at den kan synes iboende i dem selv.

Det ble en plikt å tro at ingenting er, eller var, normalt, til evig tid. Det ble beundret når noen var så liberale som det gikk an å være på ett eller flere miniscule eller til da obskure eller tabuiserte områder, mens det samtid lå et universelt og helt rent solidarisk imperativ på somme til å være minst mulig liberale eller «frilynte» på andre. Vi lever ennå godt i det fullstendig usunt gjennomparadoxiale samfunn av i dag.

Det henger ingen bomber og intet hat over skogene, over noen lakseelv; ikke over noen fjordarm, eller tarm, ikke over noen vidder, ikke over noen skoger eller noe skrint åkerland, ikke over noen mikroskopisk knatt, ikke i noe kratt, eller i noens sinn, eller  eller på noens knaus. Heller ikke over noe oljefelt. Kanskje heller ikke i noens lysfontene, eller på noens havebenk, eller den poesi som er igjen av slike.

-Er du gæ’rn?

Joda det skal være sikkert. Jeg er selvsagt en del av alt dette. Jeg hater ingen og er ikke hatet av andre. Hva kan gå galt? Hva kan vel ikke gå seg til? Skal vi kanskje ikke kronisk «gi muslimene mer tid»? Stadig mer albuerom, kanskje, og oss mindre?

For oss har det vært slik at å hate islam er å hate muslimer.

Så feil tok vi, så feil tar vi og så feil vil vi for all fremtid ta. Og alle varder las i øde. Var i vår?

 

Fortsettelse i neste postering, over midnatt.

 

søndag 12. mai 2024

Hanvold, Hagin, Nietzsche og Maslow m fl - en nær sammenheng?

https://neitilislam.blogspot.com/2023/12/den-norske-kirke-ikke-lenger-helt-norsk.html

https://neitilislam.blogspot.com/2023/12/antisemittisme-gaza-og-oss.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/07/menneskeverd-og-natur-rett-pa.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/06/dominion-av-tom-holland.html

Se videre referanser under:

 Litt forsinket:

Innledning, i all tilstrebet ydmykhet:

Jan Hanvold forteller om å kjøpe uten penger og viser til bibelsitater, og det lykkes for ham, eller for mange, budskapet, evangeliet, som han kaller det, gir mange mennesker, unge og gamle, naive og intelligente, og noen ikke så »skarpe» og talentfulle, stor optimisme, stor oppmerksomhet, store opplevelser, gode følelser, litt frykt, alt til stor applaus. Forventningene ligger på bortrykkelse og det snarlige komme og her venter man ikke på Godot, men på Gud. For han er allerede kommet.  

Her daler kraften – Ånden - ned og inn. Og her dreier det seg ikke om religio, men om svært personlig relasjon, til Herren. Mange ganger – under ulike omstendigheter - til hysterisk, men visstnok hellig eller herlig skoggerlatter fra salen, spesielt når virkelige profeter fra «uniten» er invitert og suggererer forsamlingen på alle fra før godt kjente kunsters vis, og på en måte hvor «brød og vin» må blekne i sammenligning.Han forklarer det ved at han har fått rehmaord på det.

Coincidentia oppositorum? Kubisme – åndelig kubisme? Hyper-Surrealisme? New Age – same wrapping? Alt er samtidig, collage, montage, en slags «hologrammatisk performance», og erkjennelse av det herlige i å «være meg», ikke meg syndige, stakkars fortapte menneske, men «meg i Kristus», som selve fundamentet for bibelsk hermeneutikk og frelseslære. Vet du ikke at Gud vil at du skal være rik?

eller f eks motløshet, Jesus ordnet alt på Korset; du skal ikke magnetisere deg med f eks sykdom, for da drar du den til deg og den fester seg til deg. Jesus sier: Det er fullbrakt, og dette tolkes som om helse og frelse i dag, for JK er i går og i dag den samme. (Og det er jo sant og virkelig; hvem kan motstå evangeliet, det levende Ord? Svar: Jo det er de som velger helvete og kommer dit, om det skal det ikke herske noen tvil, ifølge flere enn bare Hanvold.

Kristne er fullt ut mennesker, de erkjenner og bekjenner sin synd, den de med nødvendighet bærer iboende fa fødselen av, for synd og synder kommer med genene. Synden er ufrakommelig, men det fins redning og veien ut, selve den eksistensiell hjelp, gis i form av uimotståelig nåde som varer inn til evigheten og forblir i den, ved Amen.

Den enste kirken, eller helst: Den store verdensvide karismatiske Menigheten - som ikke «krever» eller formaner noe om syndserkjennelse og syndsbekjennelse, eller «sann anfektelse»,  – i fundamental kristenteologisk mening – ved «inntreden» og omvendelse,-  er Hanvolds menighet, (pluss de andre fullkarismatiske menighetene). Her er man på en måte helt ydmyke helt og tvers igjennom hele tiden. Ikke underlig at noen undrer seg over dette, og avholder seg. Å være ydmyk betyr i sitt vesen å være klar over at man ikke er klar over det, at man er det? Men, men.  

Ikke rart da at Hanvold kan bedyre at «dere er fullkomne», dere er «little Gods». Dette budskapet må da også bekrefte noe om ham selv, det viktigste kanskje, om hvordan han vil bli oppfatter og slik han fremstiller det hele.

For den spesielt interesserte, foreløpig, det kommer mer:

http://neitilislam.blogspot.com/2023/06/fascistoide-kristne-og-human-etikere.html

http://neitilislam.blogspot.com/2019/10/9-synden-og-syndene-i-kristendom-og.html

http://neitilislam.blogspot.com/2020/04/om-opphr-av-pisking-karen-armstrong.html

http://neitilislam.blogspot.com/2019/02/det-nye-viet-et-vi-av-tilskuere-og.html

http://neitilislam.blogspot.com/2015/01/essens-agens-og-er-religionsdialog.html

https://en.wikipedia.org/wiki/Unity_of_opposites

https://www.jihadwatch.org/2024/05/australia-critic-of-islam-on-trial-for-wrongthink

 

Jeg må nær sagt beklage at jeg i første i delen her kjører litt biblisistisk, men det er nødvendig, for å kunne referere konkret til de trylle- eller tryglestavene og det tryllestøv mange karismatikere sprer ut over sine hellige forsamlinger uten stopp, og med større virkning enn mange kristne ellers i dag våger å tro:  

Hanvold, f eks den 211220: 1 Kor, 14-16 – ikke det sjelelige, men det åndelige kan dømme om alle ting. Tess 5. 23 – vi kan ikke på de sjelelige plan. Ordspr 20. 27: Herrens Ånd, menneskets ånd kan intet uten å være født på ny. Joh 1. 9: Det sanne lys som opplyser mennesket er Jesus. John 3. 3: Uten at man blir født på ny. Ezekiel … 2 Kor 5. 17 – ved at deres sinn blir fornyet (?). Rom 12. 1 og 2: Fornye sinnet vårt – verden er styrt av følelser og det er derfor det går så galt. 1 Pet 3. 4: sjel er sunn fornuft, sinnsbevegelser, vilje. Må bli født på ny, kan ikke gå på universitet for å forstå det. Sansene. Gud må laste ned kunnskap og forståelse i vår gjenfødte ånd. Ordet holder oss på sporet. Hebr 4. 12: guds ord levende. Mark 4. 28: Såmannen og ordet, på steingrunn … 1 Pet 1. 23 – ikke forgjengelig sæd. T L Osborn – Bibelvers: Jesus påla alle troende … å legge sine hender på de syke og lovte at de skal bli helbredet, Mark. 15-18. … skal gjøre de gjerninger jeg gjør, John 14. 12. Gud er en helbreder og er den samme 2 Mos 15. 26, Matt 9. 35, Mark 6. 55-5. JK befalte sine disipler å helbrede de syke, Matt 10. 1-7. Dersom dere ber meg om noe i mitt navn, så vil jeg gjøre det, John 14. 14. Er noen syke … Herren skal reise ham opp, Jakob 5, 14-15. Satan har bundet henne … vannmaktsånd, Luk. 13. 11-16. Tilgivelse først, så helbredelse … ta din seng og gå hjem, Mark 2, 5, 11. Alle har syndet … Rom 3. 23. Dere måt ble født på nå (fødes på ny), John 3. 7, Dersom noen er i Kristus, er han en ny skapning, det gamle er forganget, se alt er blitt nytt, 2 Kor 5. 17. Vi vet at vi er gått over fra døden til livet, 1 John 3. 14. Hver den som påkaller hans navn skal bli frelst, Apgj 2. 21. Dersom vi sier at vi ikke har synd, da dårer vi oss selv, 1. John 1. 8. For av nåde er dere frelst, ved tro, og det ikke av dere selv, det er Guds gave, for at ingen skal rose seg Ef 2. 8-9. (Galt hvis du mottok ham bare fordi du ville bli helbredet). … lengter som nyfødt barn etter den åndelige uforfalskede melk, for at dere kan vokse ved den til frelse, 1 Pet 2. 2, salme 119, 11. Gi ikke med sorg eller tvang … Gud elsker en glad giver, 2 Kor 9. 7. Dersom dere blir i meg og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det, John 15. 7. Hver den som ber, han får … Matt 7. 7-8, Da … hører han oss, 1 John 5. 14. dersom vi vet at han hører oss, hva vi så ber om, da vet vi at vi har de ting vi har bedt ham om, 1 Jhn 5. 15. Akt på mine ord, bøy ditt øre til min tale, la dem ikke vike fra dine øyne. Bevar dem dypt i ditt hjerte, Ordspr 4. 20-22. (De vil tro bare hvis de ser eller føler – dette er aldri tro). Troen sier: Jeg har det nå, det er skrevet, det er mitt, prisskje Gud! S 22. Å vandre i tro betyr å gi Guds ord fortrinnsrett over våre sanser. Virkelig tro hviler utelukkende på: Dette sier ordet. Tro betyr at vi tror Gud allerede har gjort hva vi har bedt Ham om, endog før vi ser det skjer. Tro at du har mottatt det, og du skal få det Matt 11. 24. Det naturlige menneske gjør opprør og argumenterer: Hvis jeg ikke føler det, vil jeg ikke tro det. Guds måte er: Tro at du mottar det når du ber, og du skal få det! Det er skrevet! Det er skrevet! Det er skrevet – da forlot djevelen ham, Matt 4. 4-11. Alene ved Guds ords myndighet er man frelst – dette er Guds metode for å helbrede syke legemer. Ekte tro betyr at du er så overbevist om at Guds løfter er sikre, at du priser Ham for deres oppfyllelse og handler etter dem, endog før du ser dem oppfylt. Hvis du ikke vil prise Gud for helbredelse som Han har lovet, og som du har bedt Ham om, vil det bevise at du enten ikke tror at du har mottatt det, eller det vil bevise at du ikke er takknemlig til Ham for det. Ved Hans sår har vi fått legedom (er vi blitt helbredet), Es 53. 5. Hvis vi ikke har det overnaturlige i kristendommen, har vi ikke annet å gi hedningene enn en religion … Hvis vi ønsker å høste troens frukt, må vi så troens sæd, som er guds ord, Luk 8. 11.

Kenneth Hagin i hefet m fl: Den troendes autoritet: Så begynte det første jeg ba om å skje. Jeg hadde bedt om «visdoms og åpenbarings ånd, Ef 1. 17. (Jeg ber om at vår Herre, herlighetens far, må la dere få den Ånd som gir visdom og åpenbaring … Jeg brukte omtrent seks måneder på denne måten … og den begynte å fungere. Autoritet over djevelen tilhører alle Guds barn. Vi mottar den autoriteten når vi blir født på ny. S 8 Den tilhører oss enten vi vi er klar over det eller ikke. Fortell syndere at de er forsonet med Gud. … han har slettet ut alt det gale de har gjort. Det er hvorfor Gud ga oss ordet: for å fortelle oss hva som tilhører oss. Gud selv er makten bak vår autoritet! Djevelen og hans styrker er nødt til å anerkjenne vår autoritet! … han som er i dere, er større enn ham som er i verden. Meg er gitt all makt i himmel og på jord … skulle ha stått: Meg er gitt all autoritet! Ef 1, 18-19: Måtte han gi deres hjertes øye lys … hvor veldig hans kraft er hos oss som tror … Paulus ber om at efesernes forstand – deres ånd – måtte bli åpnet for disse sannhetene. Når vi innser at den autoriteten som tilhører Kristus også tilhører de individuelle lemmer på Kristi legeme og er tilgjengelig for oss, vil det revolusjonere våre liv!. Vi er ett med Kristus, Vi er Kristus, vi sitter ved Majestetens høyre hånd i det høye … s 17. Vi trenger å forkynne en trone-religion … korset er et nederlagssted … når du forkynner korset, forkynner du død … Vi er ikke ved korset, vi døde med Kristus, men Han reiser oss opp … lær hvordan du skal innta autoritetsplassen din. Vi skal regjere som konger i livet … Gud vil at alle skal ha den åndelige forståelsen. … den som tror skal gjøre større gjerninger … John 14. 12. Å kreve dine rettigheter er den beste måten å be på … du befaler djevelen. John 14 og John 16. 23-24 – deres skal få, deres glede skal være fullkommen. Mat deg med sannheten i disse bønnene inntil de blir en del av din indre bevissthet. de vil dominere livet ditt. Men ikke forsøk å akseptere dem mentalt, du må få åpenbaringen om dette i din ånd. Vår jobb er å håndheve det Jesus sier. Hvorfor tillot Jesus det å skje? Jesus så på meg og sa: Hvis ikke du hadde gjort noe med det, kunne ikke jeg ha gjort noe. Autoritet har ikke noe med følelser å gjøre. Men du må utøve den, ikke som babykristne. Vi vandrer ikke som tiggere, fordi vi ikke er tiggere, vi er Guds barn. Ef 1. 22-23 Alt la han under hans føtter gitt til menigheten, Kristi legeme, fylt av ham som fyller alt i alle. Vi trenger å meditere på disse guddommelige sannheter slik at vår ånd kan fullt ut forstå dem. Når vi gjøre det, vil vi høste rike belønninger. Koloss 2. 12-15: begravet sammen med ham oppreist med ham, ved troen på Guds kraft … han gjorde dere levende sammen med Kristus, idet han tilga oss våre synder. Gud gjorde oss levende på samme tid som han gjorde Kristus levende og tilga oss våre synder. … gjeldsbrevet mot oss ble betalt … Kristus tok nøklene bort fra djevelen. Ikke sett ånden over Ordet. Sett ordet først og Ånden dernest, og du vil være trygg. Ef 6. 10-11, ta Guds fulle rustning på … må stadig ikles denne rustningen. Jeg vil heller dø enn å si at Guds ord ikke virker. … mennesker trenger å bli undervist av Guds Ord om sine rettigheter og privilegier som troende. Da kan de utøve autoritet over seg selv og over djevelen, sykdommer og omstendigheter. 2 Tim 1. 7: Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs, men en ånd som gir kraft, kjærlighet og sindighet (et sunt sinn!! Matt 18. 18: … alt dere binder på jorden skal være bundet i himmelen og alt dere løser på jorden vil bli nektet å tillates i himmelen. Kjøpt fri: Gal 3. 13 og 14. 29: Kristus har satt oss fri fra lovens forbannelse – innebærer fattigdom, sykdom og åndelig død. For at dere skulle bli rike ved Hans fattigdom, 2 Kor 8. 9. Fil 4. 19: Alt dere trenger innbefatter også dine økonomiske og materielle behov. «Det andre i tillegg» vil si dekning for dine materielle behov. Det materielle skal ikke tas fra deg, det skal bli gitt deg … Gi, så skal dere få … Luk 6. 38. Gi mer enn du har råd til … For at folkeslagene ved JK skulle få del i den velsignelse som var lovet Abraham … hans velsignelse tilhører deg … Det står ikke at penger er roten til alt ondt; det er kjærligheten til penger som er det, 1 Tim 6. 10. Sykdom er en lovens forbannelse, 5 Mos 28. 14-22 etc. Jes 45. 7: Herren vil tillate at du blir rammet … at disse plagene kom over deg … Jeg skaper lyset og danner mørket, jeg skaper lykke og ulykke. Det er jeg Herren som gjør alt dette … Gud skaper ikke det onde, han tillater at det skjer. JK har kjøpt oss fri … Gal 3. 13.

Kommentar: Spørsmålet om Gud vil, eller skaper, det onde, og hvordan, og i hvilen grad, er selvsagt mye omdiskutert i hele kristenverden, av de som stiller spørsmålet, selvsagt. En reformet eller kalvinistisk bibeloversettelse sier det slik: «Causing well-being creating calamity», NASB, med den forklaring at dette ikke dreier seg om eventuelt å «forårsake», eller å være kilde til det onde, men at verset refererer til Guds forsyn. Bibelsk lærer styrer klar av å tilregne det onde til Herren, Den hellige. «God is not tempted by evil», Jams 1. 13 (fra Holmanns).

 Hagin fortsatt: De mennesker Jesus helbredet, var underkuet av djevelen, Apgj 10. 33. Han tok bort våre plager og bar våre sykdommer, Matt 8. 17. Han bar våre synder på sitt legeme opp på korstreet så vi skulle dø bort fra synden og leve for rettferdigheten. Ved hans sår har dere fått legedom, 1 Pet 1. 24. Det er for meg en gåte at folk vil ta medisiner og gjøre hva som står i deres makt for å bli friske. … min hensikt er ikke å bringe legevitenskapen i vanry. S 23. vi må forstå at mennesket ikke er et fysisk vesen. Mennesket er en ånd som har en sjel og bor i en kropp, 1 Tes 5, 23. Du må bli født på ny, Johannes 3. 7. Det som er født av Ånden, er ånd, John 3. 4-6. Hvis mennesket ikke hadde dødd åndelig, ville det heller ikke ha dødd fysisk. Åndelig død betyr å ha Satans natur. Du kan ikke gjøre en veddeløpshest av et muldyr. Mennesket trenger liv fra Gud fordi det er åndelig dødt, men takk Kristus som har forløst oss fra åndelig død. De som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, han har evig liv og er gått over fra døden til livet. Han blir bragt tilbake til Livets Tre. Ånden selv vitner sammen med vår ånd og sier at vi er Guds barn.

Mer Kenneth Hagin: Vendepunktet i mitt liv kom da jeg ba bønnene for meg selv mer en ett tusen ganger: Efeserne 1. 16-20 og Efeserne 3. 14-19. Jeg gjorde disse versene personlige ved å sette «meg» hvor Paulus sa «dere».

Da jeg f eks leste Ef 3. 14-17, ville jeg si: Derfor bøyer jeg mine knær for Faderen, han som har gitt navn til alt som heter far og barn i himmel og på jord. Jeg ber om at han som er så rik på herlighet, må styrke meg i det indre menneske med sin kraft og med sin Ånd, så Kristus ved troen kan bo i mitt hjerte … «.

Jeg tilbrakte mye tid med å be disse to bønnene på mine knær ved alteret i den siste kirken jeg var pastor i i Øst Texas. Bibelen min var åpen på disse bønnene og jeg ba dem for meg selv mange ganger om dagen. … Noen ganger ba jeg i to eller tre dager av gangen.

Jeg brukte omtrent seks måneder på denne måten gjennom vinteren 1947-48. Så begynte det første jeg ba om å skje. Jeg hadde bedt om «visdoms og åpenbarings ånd (Ef 1. 17), og åpenbaringsånden begynte å fungere.

Jeg begynte å se ting i Bibelen som jeg aldri hadde sett tidligere. Det begynte å åpne seg opp for meg. Jeg kom lenger i min åndelige vekst og i kunnskap i Ordet på de seks månedene enn jeg hadde gjort i løpet av de 14 årene jeg var forkynner og i løpet av de 16 årene jeg hadde vært kristen. …

Vi må ha denne visdoms og åpenbaringsånden om Kristus og i Hans Ord, hvis vi skal vokse. Og det kommer ikke til å bli formidlet gjennom vårt intellekt. DHÅ må åpenbare den for oss.

Da jeg ba, satte jeg inn den personens navn i bønnen på samme måte som jeg tidligere hadde satt inn mitt eget navn. … I det øyeblikket du gjør som Bibelen sier, begynner ting å skje.

Det er ikke noe problem med synden. Jesus tok seg av den. Problemet er kun synderen. Før synderen til Jesus og det løser problemet.

I 1942, mens jeg var pastor i Øst Texas, ble jeg prøvet i kroppen min. Jeg fortalte ingen om det utenom Herren. Jeg ba og trodde at Han ville helbrede meg. Jeg sto fast på Ordet.

Om nettene våknet jeg med alarmerende hjertesymptomer, og jeg sto opp og ba. Jeg kjempet mot dette i omtrent seks uker. En kveld var det spesielt vanskelig å få sove. Etter at jeg hadde bedt, sovnet jeg til slutt, og jeg hadde en drøm. Jeg er fornøyd med at Gud bare har talt til meg fire ganger i mitt liv gjennom drømmer, men en drøm som denne, var ingen tilfeldighet. Den var fra Herren. Da jeg våknet, visste jeg øyeblikkelig hva den betød. … I denne drømmen virket det som om en annen forkynner og jeg gikk over en slags paradeplass eller sportsplass. Det var tribuner på begge sider. Idet vi gikk og snakket, hoppet mann opp og ropte ut: Se!

Jeg snudde meg og så fryktinngydende, brølende løver. Mannen begynte å løpe og jeg begynte å løpe sammen med ham. Så stoppet jeg opp og sa til ham at vi var altfor langt unna tribunene til å nå fram til sikkerhet. Vi kom aldri til å unnslippe de løvene.

Jeg stoppet tvert, snudde meg rundt og gikk tilbake for å møte løvene. De kom brølende mot meg med flekkede tenner.

Jeg skalv. Jeg sa til dem: Jeg står imot dere i navnet til Jesus. I Jesu navn kan dere ikke skade meg. Jeg bare sto der. De løp helt bort til meg som et par kattunger, luktet rundt anklene mine, og gikk til slutt

fornøyde fra meg uten å bry seg om meg.

Så våknet jeg. Jeg visste nøyaktig hva Gud sa til meg. Skriftstedet i Rom 5 kom til meg: Det står: Vær nøkterne og våk! Deres motstander djevelen går omring som en brølende løve for å finne noen å sluke. Stå ham imot, faste i troen!

Den fysiske kampen jeg hadde kjempet ble vunnet der og da. Symptomene forsvant øyeblikkelig og jeg var helt frisk. Jeg hadde stått fast. Jeg ville ikke gi opp. Jeg hadde vunnet.

Efeserne 6. 10 sier: Til slutt: Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft!. Mange mennesker leser det verset og tror Herren ber dem om å være sterke i seg selv. Det sier at vi skal være sterke i Herren. …

1 Kor 6. 17: Den som holder seg til Kr, blir en ånd med ham. Vi er ett med Kristus. Vi er Kristus … s 17

Diverse, utvalgte: Gud lovet ham at han ville gjøre ham rik. Jeg har gitt dere skriftsteder som belegg for det jeg sier. Det er ikke noe galt i å ha penger. Det er når pengene har deg det blir galt. Det første Gud lovet Abraham, var å gjøre ham rik. Jeg vil du skal vite at Gud ordner opp før eller siden. Før eller siden kommer en lønningsdag. Jeg vil at folk skal vite at jeg står på Guds side. Job levde i 140 år til han fikk se barnebarn i fjerde ledd … Ære til Gud. Det er på den måten Gud handler. Den som hjelper en stakkar, låner til Herren … Ordspr 19. 17. Han ønsker ikke at vi skal være gjerrige. «Jeg vil gi ham igjen for hans velgjerninger». Jeg tror ikke Han løy.

Om 5. Mos: Vi ser ut fra disse skriftstedene at sykdom er en lovens forbannelse. Dr. Robert Young: … på hebraisk står ikke verbet i kausativ, det skulle ha vært oversatt: Herren vil tillate at du blir rammet, Herren vil tillate disse plagene …

Dersom Gud gjør det onde, har han ingen rett til å dømme menneskene for deres synder. Men Gud har ikke gjort noen onde gjerninger. Det eneste Han kunne gjøre var å tillate Djevelen å bringe disse lidelsene over dem … Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse … alle har syndet og de har ingen del i Guds herlighet …. sykdommer og plager er ikke Guds vilje for hans folk … Jesus sa at det var Satan som holdt kvinnen bundet … fortell dem at Satan fortsatt undertrykker og at Jesus fortsatt forløser, for «Han er den samme i dag» - Han er i går, den samme i dag …

Og jeg legger hendene min på henne i Jesu navn og tar tak i dette løftet nå, Ditt ord er sannhet … troens bønn skal redde de syke … min hensikt er ikke å bringe legevitenskapen i vanry … inngangen til til hjertet er gjennom sinnet … dersom kvinnen ville si til seg selv ofte nok: Ifølge 5 Mos 28 er tuberkulose en lovens forbannelse, men ifølge Galaterne 3. 13 har Kristus kjøpt meg fri fra forbannelsen, derfor har jeg ikke lenger tuberkulose … … det vil virke for deg også … vi har en tendens til å be for folk altfor kjapt …

https://neitilislam.blogspot.com/2022/01/paradoksene-og-vart-instinkt-for.html

Kommentar: Dette at det understrekes så ofte at Jesus er i går og dag og foralltid den samme har sannsynligvis nær relevans til det som sies av Jesus på korset: Det er fullbrakt.

Begge teser muliggjør å tenke eller forestille seg at den troende og menigheten er samtidig i og med i selve urdramaet; at Jesus er midt blant dem «kroppslig» og «i dem» i åndelig forstand. De troende gis anledning til å tre ut av vår dagligdagse tid for å dra seg selv eller bli dratt inn i den evige tid, urtiden, inn i selve idéverden, der den sanne virkelighet virkelig er, inn i all autentisitet der den har sitt opphav og sin ende eller summum bonum, eller i den evige beatitudiske sunnhetstilstand.

Det samme må gjelde når det ropes og oppfordres til å «innta Guds rike med makt». Her siktes til den makt Den hellige Ånd gir dem spesielt der og da, på, i og under møtene. (Dette kan minne om hvordan lutheranere ser på nattverden der «frelsesverket» der og da skjer i, med og under selve gudstjenesten med nattverden – noe som muliggjør at brødet og vinen «går tilbake» fra å være forvandlet til å være ordinært brød og vanlig usakral vin etter bruken under selve seremonien eller messen, (hoc est, på latin).

Det generelle bildet som skapes så performativt, eller «per-formativt», kan føre tankene inn både på Nietzches tanker om «den evige tilbakekomst» og Marcia Eliade som på samme måte, religionshistorisk, snakker om omtrent det samme. Gjør dette kristentroen til et rent sekulært og helt igjennom rasjonelt forklarlig fenomen, helt i hendene på «de vantro» av alle slag?  

https://en.wikipedia.org/wiki/Eternal_return_(Eliade)

Man kan spørre seg om Nietszshe og Eliade har kommet frem til sine innsikter ut fra Bibelen, eller om det er omvendt, eller i en eller annen dialektikk. Det karismatikerne hevder må hevde er, at Bibelen kommer først, og der har de et veldig godt poeng. Bibelen er kanskje ikke så lineær som mange vil ha det til; den er snarere sirkulær, i forhold til tiden som sådan, (uten at man eksplisitt har formulert en slik doktrine), og hvis dette virkelig noen gang blir nedfelt i trosgrunnlaget, skal hele karismatikken være konsistent, vil det nok for mange skape stor frykt og forvirring og mange som ser kristentroen og dens verdenbilde som helt unikt, og Jesus likedan, som helt unik sett i forhold til alle annen religion eller tro, vil nok føle en slags eksistensiell angst og frustrasjon. Uansett: Det ligger et lett slør av det esoteriske, det okkulte, det sekteriske og kultiske over karismatikken.

Ytterlige betraktning kan være på sin plass: Først fra Store Norske Leksikon:

I henhold til Rudolf Otto er det hellige noe paradoksalt og overveldende, og derfor vanskelig å forstå og forklare. For å bestemme det nærmere, benyttet han begreper hentet fra latin: det hellige er det numinøse, (fra numen, en ubestemmelig guddomsmakt), det både skremme (er et mysterium tremendum, fryktinngydende mysterium) og tiltrekker (mysterium fascinans).

Denne teorien er blitt brukt av teologer til å tillate det man kan kalle kristne setninger på et sekulært grunnlag og helt uten biblisistiske begrunnelser. Jeg har selv hørt en tidligere biskop si dette, noe biblisistiske karismatikere nok vil skremmes av og forkaste. Mange teologer nærer en stor nærmest normert beundring for dette:

Schleiermacher tilhørte romantikernes krets. Til forskjell fra opplysningens rasjonelle religionsfilosofi plasserte han religionen til følelsene; religionens vesen er «sinn og smak for det uendelige». Kristendommen har ifølge ham oppgaven å forløse mennesket fra «den syndige endelighet». (google).

Ifølge Luther fines det et verdslig og åndelig regimente (rike). Det fins dermed både verdslige og åndelige kristne. Forsamlingen av troene kalles forsamlingen av de hellige. Men skillet er selvsagt ikke mulig å trekke absolutt. Men bar under nattverden er elementene i seg selv hellige og utfører det de nevner, der og da. Karismatikere ønsker seg at de hellige er hellige hele tiden, jfr M Eliade. Man ser her nesten helt bort fra den katolske sakramentalisme.

Hagin på sin side setter inn «jeg» i bibeltekster, altså det og det bibelvers gjelder meg akkurat på samme måte, eller justert etter mine behov nå, som de gjaldt den gang for helt andre troende, (helt uavhengig av kontekst).   

Hanvold i sin private praktisering av haga – omtalt andre steder her – sier at hensikten er bli ett med Ordet, og at han faktisk blir ett med det! Hagin sier at «Vi er Kristus» - dvs underforstått Ordet både som logos og rhema, og inkluderer selvsagt da også seg selv i dette, konsept eller realitet, det må tros … Men for å være frelst, må du være åndsdøpt og tale i tunger, sier Hanvold (om han har full dekning for å si og mene dette, er tvilsomt, men mange vil nok slutte om en slik trossetning eller dogme).

Jeg gjør for ordens skyld oppmerksom på Heb 4. 2: For det gode budskapet er forkynt både for oss og for dem. Men ordet disse hørte, ble til ingen nytte, fordi de ikke ble ett i troen sammen med dem som hørte det.

De fleste kristne vil være enig om at hovedbudskapet om frelsen er «et allerede, men ikke ennå».

Av og til oppstår det en kanskje kan kalle en frykt for at retningen blir for lett og frelsen for billig.

Tidlig på 1950-tallet fikk vi en bevegelse innen bevegelsen som kalles for «Sønderknuselsesvekkelsen». Ordet i seg selv sier det meste. En pinseforstandre opplevde en dyptgripende sønderknuselse og hjerterenselse. Bevegelsen var sterkt preget av syndserkjennelse, bekjennelse og oppgjør – noe man bare opplever vage forstillinger om i dag. Det skal sterk åndelig dømmekraft til i slike tider av åndsutgytelser for å hindre at det sjeliske tar overhånd, sies det.

Hadde Barratt levd, hevdes det, ville bevegelsen kanskje fått et sterkere gjennomslag og ført Pinsebevegelsen inn i den fornyelsen mange pinsevenner egentlig i dypet av sitt hjerte lengtet etter, står det i boken Pine for alle, Norsk pinsevekkelse gjennom 100 år, 2007.

Kommentar: Legg merke til at det står «lengtet» etter i fortid, ikke «lengter etter i nåtid …

I pressen den gang  finner man dette om Barratt: Med … eksperimenter har han hensatt tilhørerne i formelig religiøst vanvidd … de har skreket og geberdet seg som gale og det har gått så vidt at enkelte av dem har sturtet omkuld på gulvet i krampe og har senere måtte ligge til sengs ske og svekkede av opphisselsen og redselen … det religiøse hysteri ble drevet over alle rimelige grenser … i den mørkeste fanatisme og den mest usunne gudsdyrkelse samlet han om seg en stadig voksende skare … som han gjennom de mest hissende seremonier jaget lenger og lenger inn i religiøs redsel og forblindelse … (fra s 32 ff i Pinse for alle, 2007).

Kanskje ikke rart at pressen uttalte seg så dumt og ikke forsto noen ting, den gang, for pressen hadde jo underlagt seg den rådende ideologi på den tiden: Ateismen og freudianismen, som sykeligforklarte all religion.

En akademiker, som jeg har møtt personlig en gang, og hvor han ga meg en fantastisk god spådom for fremtiden, for mitt vedkommende, var terapeut og analytiker Dr. Ola Raknes. Han studerte «det fortrengde som kjem til medvet gjennom den ekstatiske opplevinga». Han stilte seg uforstående til at kristne ofte ble betraktet som syke eller sykelige. Han fant ingen sammenheng mellom kristen tro i seg selv og mentalsykdom. Hans bok Møte med det Heilage, 1927, ble utgitt som 2. utgave på Gyldendal i 1972 som Fakkelbok.

Hva med den islamske trosbekjennelsen?

Det skal visst holde å fremsi disse ordene:

«Det fins ingen annen Gud enn Allah, og Muhammad er hans profet.» Dette signaliserer troen på én Gud og Muhammads unike rolle som den siste Profeten.

Bekjennelsen krever ikke at man omvender seg eller angrer og ber Gud om tilgivelse og inngytelse erklæring om nåde, e l, som i kristentroen. Nei, det holder AT man fremsier ordene: Den ultimat performative setning, altså. Ordet virker så det det sier … man er muslim for all fremtid, så fremt man ikke apostaserer, for hvilket det er dødsdom i vente, ifølge skriftene. For man kan ikke gjøre om på det Allah har sagt, og den utvelgelsen eler predestinasjonen han har foretatt, ironisk og tragiske nok, vil jeg si.

https://neitilislam.blogspot.com/2010/12/gud-eller-allah-thats-solution.html

Om Barth (mot naturlig teologi) m fl, VIKTIGE:

https://neitilislam.blogspot.com/2022/11/litt-om-teologi-om-dette-vre-liberal.html

https://neitilislam.blogspot.com/2012/05/allah-gud-og-utvik.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/09/anfindsen-allah-og-trosbekjennelsene.html

https://neitilislam.blogspot.com/2023/04/det-store-kristne-destruktive-selvbedrag.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/07/o-j-anfindsen-vs-hallgim-berg-i-sakte.html

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Shahada

https://neitilislam.blogspot.com/2022/03/allahs-navn-i-kontekst-3.html

 

Den islamske trosbekjennelsen, utledet av Koranen selv, står derfor står evig fast og uforanderlig:  

Led oss på den rette vei - deres vei, som Du har beredt,

ikke deres, som har vakt Din vrede,

eller deres, som har valgt den falske vei.

Merk: Riktig fromme muslimer skal fremsi denne befalingen, bønnen eller appellen 17 ganger i døgnet.

Se her og se her: Jihad - har vi fått nok av det?

Videre, litt frem og tilbake, for opplevelsens skyld:

Hanvold advarer mot det sjeliske menneske titt og ofte, og de fleste vil vel forstå hva han mener, i det minste. Se for øvrig: DnK og liberalteologien (viktig). Om dete tragiske og Ødipus om Magi over tro og religion - de store religionsforskerne og Cusanus og religionsdialog og i tilknytnng til det som her sies om Eliade, Jung og Nietzsche m fl:

Coincidentia oppositorum

Coincidentia oppositorum is a Latin phrase meaning coincidence of opposites. It is a neoplatonic term attributed to 15th century German polymath Nicholas of Cusa in his essay, De Docta Ignorantia (1440). Mircea Eliade, a 20th-century historian of religion, used the term extensively in his essays about myth and ritual, describing the coincidentia oppositorum as "the mythical pattern". Psychiatrist Carl Jung, the philosopher and Islamic Studies professor Henry Corbin as well as Jewish philosophers Gershom Scholem and Abraham Joshua Heschel also used the term. In alchemy, coincidentia oppositorum is a synonym for coniunctio. For example, Michael Maier stresses that the union of opposites is the aim of the alchemical work. Or, according to Paracelsus' pupil, Gerhard Dorn, the highest grade of the alchemical coniunctio consisted in the union of the total man with the unus mundus ("one world").[citation needed]

https://en.wikipedia.org/wiki/Unity_of_opposites

Jeg synes å se et klart behov blant spesielt karismatikerne for et coincidentia oppositorum, både intrasubjektivt, intersubjektivt og objektivt, - og her viser jo Bibelen på nærmest biblisistisk vis hen til håpet eller vissheten om at Jesus Kristus skal bli alt i alle. Er de kanskje mer alkymister enn kristne?

På den annen side: Det er jo umulig å komme her og si at man har opplevd selve sammentreffet av alle motsetninger. Det er ikke noen trosbekjennelse, for hvordan kan noe vite at det er sant, og derfor tror på det? Nei, «sammentreffet» kan da betraktes som et «naturlig bevis», og naturlige bevis er ikke bevis i det hele tatt, jfr. K Barth.

Nei, er det ikke da bedre å si:

Om du vil ta imot den gaven som Gud har til deg i dag, si dette høyt:

“Kjære Herre Jesus, kom inn i mitt hjerte. Tilgi meg mine synder. Gjør meg ren og sett meg fri. Jesus, takk for at du døde for meg. Jeg tror at du har stått opp fra de døde, og at du en dag kommer tilbake. Fyll meg med Din Hellige Ånd. Gi meg en iver etter å vinne sjeler, en sult etter Gud, og frimodighet til å fortelle andre om Jesus. Jeg er frelst, jeg er født på nytt, jeg er tilgitt og jeg er på vei til Himmelen, for jeg har tatt imot Jesus i mitt hjerte”.

Predikant og profet, Kjell Haltorp sier det slik:

«Herre jeg vil åpne mitt hjerte for deg.

Jesus, jeg tror du døde på korset for mine synder. Jeg vil invitere deg inn i mitt liv.

Jeg tror at jeg fra i dag av får være et Guds barn, fordi ditt ord sier det.

Amen.

Haltorp legger til: Om du med et oppriktig hjerte ber denne bønnen vil du bli frelst. Følelsene våre er ikke til å stole på … men det er Gud ord.

Kommentar: Her er det noe objektivt å holde seg til, altså. Det kan tolkes dithen at det er ordet, som en aktiv substans, som redder; men er det noe magisk i selve ordet, likt en talisman eller en kraftig magisk gjenstand som virker det den nevner? Nei, det kan jeg ikke se er meningen med bønnen. Troen favner langt utover «tingen» og kraften, selv om det tales mye om å få og gi kraft hos karismatikerne. Bønnen har i stedet karakter av å være et symbol på eller en bekreftelse på at man står så å si juridisk inne for og ansvarlig for, som enkeltindivid og person. Det ligger et menneskesyn bak: Mennesket har fri vilje – men har det frihet til å bestemme seg for å motta nåden på egenhånd, se det spørsmålet, settes ikke akkurat fremst på dagsorden.

https://neitilislam.blogspot.com/2024/02/hanvold-vil-ha-militante-kristne-det-er.html

Noen vil si:

RHEMA—Et uttalt Ord Det greske ordet rhḗma betyr ganske enkelt ”et hvert talt ord.” I Det Nye Testamentet er det to forskjellige greske ord som er brukt for å identifisere ord fra Gud: lógos og rhḗma.

Vi finner mange henvisninger til «rhema-ord» i Hanvolds karriere, se bl a her:

https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/jan-hanvold-pa-sitt-beste-for-de-verste.html

Dette er en oppfølger til forrige postering:

https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/jan-hanvold-endelig-ut-av-skapet.html

https://neitilislam.blogspot.com/2023/06/jan-hanvold-nede-for-telling.html

Hanvold forteller at han og kona kjøpte Hallingskarvet, et noe nedsarvet høyfjellshotell, uten å ha penger. Begge finner bibelord som bekrefter at de skal gjøre det og Hanvold viser til Josva-boken i GT og hvor han finner noen setninger om at «der øst møter vest» og noe om Hermonfjellet. Det viser seg at Hermon forlag i dag eier en hytte der! Josva fikk ordre om innta et område, i GT, altså.

Så fantastisk, hva? Synkronisistet!

Han forteller at ordene fra Josva m fl var et rhema-ord (underforstått: Ikke et Logos-ord, rettet fra Gud direkte til ham selv og etter hvert også til kona. På den måten, mener han, at selv om Josvaboken er gammel, så har den så å si hyperaktualitet spesielt for ham og kona i dag, og for menigheten og andre, selvsagt.  

Hva skal vi si? Vi ser i hevert fall at også her hermer Hanvold Hagin nesten på en prikk og uten annet enn kosmetiske unntak, jfr fortellingen om Hagins drøm hvor han ble konfrontert av løver, og hvor GT forteller en annen historie om seierrik konfrontasjon med løver  … denne fortellingen  overfører (ved analogi) Hagin til å gjelde ham selv, i dag. Hanvold bruker Josva, som om forholdene den gang skulle være direkte overførbare på ham og kona i dag … det er snakk om høyrisiko bisniss, spør du meg, og langt fra forbilledlig strategi i all bisniss og forvaltning generelt, snarere tvert om.

Vi ser at Hagin og Hanvold gjør seg samtidige med Gud og historien. De lever liksom i et sluttet hologram eller i et kubistisk rom i selve tilværelsen, hvor frem er bak og over under etc, - og hvor de oppnår nåde, seier og fremgang i Gud, ut fra Ordet, både ordet som Logos og Rhema (se over om hva C G Jung sa om synkronisitet – hadde Hagin gjort seg til en disippel av Jung? I så fall er kanskje både Hagin og Hanvold mer påvirket og styrt av psykologien eller postmodernismen enn de vill like å bli seg bevisst fullt ut).

C G Jung broke away from Freud and saw the importance of transpersonal experience in mental health. He stated thar the approach to the numinous, not the treatment of neurosis, was the real therapy … the release from the curse of pathology; he termed the process of becoming whole “individuation” …

Google: (Numinous experiences, identified by Jung with experiences of the uncon- scious (Jung, 1960, par. 874), possess a 'deeply stirring emotional effect' (1952a, par. 454), 'thrilling power' (1954a: par. 396), mana (psychic power) equated with holiness, healing or destructive qualities (1947/1954, par.)

Abraham H. Maslow, d 1970, deplored the devaluation of spiritual experiences, tender emotions, marriage, parenthood and friendships. Maslow regnet både med et lavere instinktmessig nivå I menneskets «natur» og et høyre, gudelignende selv. Selvaktualiserte individer er lykkeligere, sunnere og mer kreative, (ikke primært talentfulle). Disse har større sannsynlighet for å oppleve “peak experiences” som forbedrer eller utvider det holistiske perspektivet. (Harpers: Encyclopedia of Mystical and … experiences, 1991).

Overflatisk sett, kanskje, er det vanskelig å unngå å se noe av både Nietzsche, Jung og Maslow i Jan Hanvolds personlighet og forkynnelse. Men ulikhetene er jo også «enorme» i og med Bibelens rolle i Hanvolds hele liv. Men se:

https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/frykt-og-redsel-for-endetid-og.html

https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/hanvold-ragnhiild-og-gril-underdanige.html

Se om rhema-ord, som Hanvold kanskje tolker litt for mye etter egeninteressen,  her: https://en.wikipedia.org/wiki/Rhema_(doctrine)

Både Hagin og Hanvold vil gjerne at 5. Mosebok om velsignelsen i Abraham, skal gjelde dem selv personlig og uavkortet, men de vraker alle advarslene fra teksten om hvis dere ikke gjør det og det, sa skal ulykkene og sykdommene komme over dere, nær sagt ubønnhørlig. Hverken Hagin eller Hanvold vil høre på det øret; de får da ikke med seg helheten i narrativet (principiumet eller budskapet) og selve berettigelsen og begrunnelsen bak det. De vil ikke at Jes 45. 7 skal antyde at Gud kan sies å være en medansvarlig for alt det onde som skjer, hvis Gud selv vil.

(Nødvendig innsmett: Se først denne:

https://neitilislam.blogspot.com/2019/08/7-synden-og-syndene-i-kristendommen-og.html

Så denne:

For muslimer tvinges Allah i og med syndefallet, slik det oppfattes innen judeokristen tro, til å synde, i og med at Allah skaper, …for muslimer tror at Allah ikke bare skapte en gang, men at han skaper kontinuerlig. I sure 10. 4 står det at han som startet skapelsen, repeterer den, slik at han kan belønne med rettferdighet de som tror og er rettferdige. Dette tydeliggjør at læren om frelsen i islam er knyttet til menneskets naturlig tilstand. Hvis Allah skaper kontinuerlig, kan han ikke skape noe som er synd, for hvis han gjør det, diskrediterer det hans «image». (s 92/93). (Minner dette litt om Hagin og Hanvold – siden de nå engang mener at synden allerede er betalt for, på korset?).

(Men: Det finnes «hjemler» i Koranen for å anse Allah som skaper av det onde! (Ida Glaser i Islam og kristen tro i Vi Tror nr 1. 96). Men se: «Det vi kaller ondt, relateres til Allah. Skapelse uten syndefall, allmakt uten andre aktører, vilje uten moralsk vesen. Alt føre ubønnhørlig til at ansvaret for det onde faller på Allah», se Stefan Gustafson s 128).

https://neitilislam.blogspot.com/2019/07/synden-og-syndene.html)

 

Hanvold og Hagin forstår ikke helt setningen om at «Skriften er sin egen fortolker», sui generis. Tvert imot bestemmer de selv hva Skriften skal mene og si, ved å tilføre både Gud og Skriften sine egne attributter, rasjonaliseringer og projeksjoner i form av det seiersbudskap de selv ønsker seg, og som de formaner sine egne menigheter om å ønske eller regelrett begjære eller «ask for» på kommandovis, i det håp at det skal virke, i verste eller beste fall for dem selv, hvis man bare tror nok og ber og trygler i sine begjær eller begjæringer overfor Gud lenge nok.

Jeg tror Hanvold og hans menighet her lever i en farlig boble som kan sprekke før noen aner ordet av det. Det savnes systematisk teologi her, perspektiver som kunne gjort dem mer ydmyke og mindre hylende og naive, år de f eks får profeter fra Amerika på besøk. I stedet velger de tilsynelatende å ta i bruk psykologiske mekanismer som de burde kjenne til skadevirkningene av; like vel fortsetter de i samme spor, år etter år, ser det ut for, antakelig fordi det virker over alle forhåpninger. Man kan med god grunn begynne å sammenligne med sjamanisme og esoteriske eller okkulte seanser i mye av forkynnelsen her, med visse nyanser, - det er mye som forutsetter at det ligger en slags magi bak, jfr det jeg har skrevet mye om ellers her på bloggen: Hypermagi

De burde at ad notam av Stanley Milgram, Solomon Asch, Muzafer Sherif, Phillip Zimbardo: For dem som er kommet I posisjon til å kreve lydighet uten å kunne bli motsagt, begrenset eller kontrollert, vil terskelen senkes radikalt for hva de er villig til å gjøre …

https://neitilislam.blogspot.com/2024/03/kristne-medier-udergraver-toleranse-og-2.html

Hagin og Hanvold ser ut til å ha glemt at det kan stilles systematiske, teologiske,  spørsmål, og det spørs om dette vil koste dem skjorta, for å si det sånn, se om hva «de gamle» tenkte og fortsatt tenker, om enn ikke for høyt, med karismatikere rundt en på alle kanter i dag:

 

Dordrechsynoden:

1) Utvelgelsen er Guds suverent frie valg og grunner seg ikke på hva Gud ser på forhånd

2) Kristi død er tilstrekkelig for soning for alles synder, men Gud vil at den er til frelse bare for de utvalgte

3) Guds kall er bare ”vocatio seria” for de utvalgte, (gratia irresistibilis)

4) Guds utvelgende nåde sikrer de troende deres evige frelse (og disse kan ikke falle fra: Perserverantia finalis)

Disse lærestningene kalles oftest kalvinisme. Men alt underforstått: ”Bene sperandum est de omnibus”:

Vi må ha et godt håp for alle …

 

Arminius, d. 1609:

1) Utvelgelsen bygger på Hans forut-viten om hvem som kommer til tro

2) Kristi er død for alle mennesker

3) Nåden er ikke uimotståelig

4) Ikke sikkert at den som blir frelst ikke kan falle fra.

 

Dette er arminianernes «trosbekjennelse». Ser vi Hagin og Hanvold i dette bildet?

Se følgende meget fyldige og svært opplysende og lærerike artikkel:

https://neitilislam.blogspot.com/2019/08/6-synden-og-syndene-i-islam-og.html

Denne er noe å bryne tro og tanke på:

Det var tre brødre, en god, en slem og en som døde som spedbarn. Den gode kom til Paradis da han døde, den slemme havnet i Helvete og den tredje havnet i Limbo.

Den tredje klaget til Allah og mente at han var urettferdig behandlet fordi Allah hadde latt ham dø så tidlig at han ikke ved selvhjelp kunne ha oppnådd Paradis. Svaret han fikk var at Allah visste at hvis han hadde vokst opp, så hadde han blitt slem og at han derved ville havne i Helvete.

Til dette svarer så den andre broren at Allah faktisk er mer urettferdig med ham enn med broren, siden Allah ikke hadde latt han dø som spedbarn, men hadde latt han vokse opp og bli slem slik at han havnet i Helvete. Hvorfor hadde så Allah behandlet ham så urettferdig? Mutazilitene måtte si at Allah faktisk var skyldig i urettferd. (Fra T. Ling s 292).

Se også om tragedien i kristen sammenheng og mangel på den i islam:

https://neitilislam.blogspot.com/2019/07/4-syndene-og-synden-i-islam-og.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/06/om-borgerkrig-puritanere-og.html

Vi ser ut fra hva jeg skriver i denne posteringen at det kanskje legges enda større krav og oppofrelser på dagens karismatikere enn på kristne i Middelalderen, stikk motsatt av hva mange tror:

Gratia increata, den uskapte nåde er Guds evige kjærlighetsvilje. Gratia creata er den gitte, skapte og meddelte eller inngytte nåde som er forutsetning for mennesket frelse. Denne virker rettferdiggjørelsen og de gode gjerningene. Gratia creata innbefatter alt det som Gud skjenker for intet. Til sammen utgjør dette Gratia gratis data som er den ufortjente- for ingenting skjenkede -  nåde. Denne er så en forutsetning for mottakelsen den høyere nåde, dvs. en spirende fides informis, en forberedende anger som skjer bla på grunn av frykt for straff, atritio, og timor servilis, en mildere for form for frykt og et ubestemt håp, spes informis, hvorunder faller vocatio, kallet via ordet eller forkynnelsen. Evangelier blir nova lex, en kraft som også i seg selv skjenkes til utførelse av det som kreves, men kraften skjenkes (først og fremst) gjennom sakramentene.

Gratia gratis data henføres til alt det et menneske kan gjøre selv for å forberede seg på nådens mottakelse, fascere quod in se est. (Thomas Aquinas: Mennesket kan ikke av egne krefter forberede seg for den første nådes gave, prima gratia. Fascere quod in se est bortfaller, bare gjennom praeparatio ad gratiam kan nåden fås, med nådens bistand, auxiliun gratie og gratia praeparans, men dette har ingen fortjenstekarakter og leder ikke til frelse fordi rettferdiggjørelsen er et helt og holdent overnaturlig verk som bar fås ved å inngjytes. Det kan skje i et øyeblikk: gratia operans; justificatio. (St. Augustin tenker nåden som helbredelse av menneskets skadede natur.) Tro og anger på dette stadium kan ikke rettferdiggjøre mennesket, men de gir en rimelighetsfortjeneste, meritum de congruo, noe Gud belønner er at Gud gir den egentlige nåden, gratia gratum fasciens, en nåde som utvisker skylden samtidig som den tilfører menneskenaturen en høyere utrustning som er forutsetningen for å prestere de gode gjerningene som kan gi fullverdig fortjeneste, meritum de condigno.

Denne nåden er en inngytt habitus og et donum habituale. Den gis ved sakramentene. Habitusen løfter mennesket til et høyere plan, altior natura, hvor mennesket gjenopprettes med donum superadditum, tilstanden før syndefallet. Dette muliggjør en fullverdig tro, fides infusa og en ufryktsom anger i kjærlighet til Gud, contritio; timor filialis. Livet i denne viljesretning belønnes det evige livet i herliggjørelsen, gratia glorificans.

Nådens gave betraktes som nødvendig og som et tillegg til den naturlige utrusning for å bli i stand til å nå den salige gudsbeskuelse. Nåden er en indre kraft som skjenker de overnaturlige dygdene. Når nåden samarbeider med menneskets naturlige krefter, betinger dette fortjeneste, merita. Fortjenesten sikrer ikke rettferdiggjørelsen, men bistår mennesket i å beholde nåden som det trenger for å nå saligheten, beatitudo. Man kan snakke om en delvis belønning for de opparbeide fortjenester.

Alle sakramentene bærer nåden som springer ut av Kristi stedfortredende lidelse. Thomas utvikler læren om sakramentene som causae instrumentalis for nådens meddelelse eller "årsaken" til den og man får: ex opere operato. (Over: Kortfattet sammendrag fra Trons Mønster av Hægglund).

https://neitilislam.blogspot.com/2024/02/hanvold-vil-ha-militante-kristne-det-er.html

Den katolske doktor, Thomas Aquinas om tro, sitert i Geisler bok om Aquinas, s 62 ff:

Tro defineres da som en sinnets vane – habit – og hvor det evige livet begynner i oss og som får sinnet til å istemme – assent – til ting som ikke er for hånden, (eller synlige). Tro skiller seg fra viten – science – idet troens objekt ikke kan sees. Tro skiller seg også fra tvil, mistanke eller mening – opinion – idet det foreligger bevis – evidence – som støtter den.

Aquinas siterer velvillig Augustin: «tro er en dygd som medfører at ting man ikke ser blir trodd … å tro er en mental handling hvor man istemmer til den guddommelige sannhet i kraft av den viljesbefaling som drives frem av Gud gjennom nåde; i denne prosessen står handlingen under kontroll av den frie vilje og retter seg mot Gud. Troshandlingen er derfor fortjenestelsfull, dvs at man blir belønnet for å tro på det man ikke ser. Det er ingenting fortjenestelsfullt i dette å tro på det som sees, siden troen ikke er involvert. «Filosofene» tvinges til å istemme på grunnlag av tilstrekkelige bevis. Slik er istemmelsen ikke fortjenestelsfull».

Troen er en mental handling inkludert i viljen. … «Vi har konkludert med at tro er en bevisst handling under innflytelsen av en vilje som styrer den mot istemmelsen; troen utledes dermed både av bevisstheten – the mind – og viljen, og hver av dem, slik vi har vist, kan ut fra sin natur perfeksjoneres ved å trene den opp (til å bli en vane). Dersom en troshandling skal være ubetinget god, må derfor vanen være til stede i både bevisstheten og viljen. Vi kan med andre ord ikke bli frelst hvis vi ikke er villig til å gjøre noe med troen. Frelsende tro vil produsere gode gjerninger.

Tro er fortjenestelsfull fordi den impliserer viljen til å tro. Den er avhengig av viljen i tråd med selve dens natur. …

Selv om Aquinas ikke egentlig skiller troen fra fornuften, så skjelner han mellom dem fomalt. Vi kan ikke både kjenne – vite – og tro samme ting på en og samme gang. … Det er umulig å ha tro og «vitenskapelig viten» om den samme tingen.

Troen objekt står over sansene og «forstanden». Troens objekt er det som er fraværende fra vår forstand (understanding). Som Augustin sa: Vi tror det som er fraværende, men vi ser det som er foreliggende. Så vi kan ikke bevise og tro (på) den samme tingen. … En og samme person kan ikke både ha tro og bevis for det ene og samme objekt.

Frykten for at det motsatte skulle være sant, gjelder ikke i trossaker. For troen bringer med seg en større forvissning (certitude) enn det fornuften bringer med seg.

Den viten eller kunnskap troen innebærer, forutsetter naturlig kunnskap, på samme måten som nåden forutsetter naturen.  Troen er avhengig av viljen og forstanden (understanding). … Og siden kjærligheten innebærer perfeksjoneringen – eller bedre: fullkommengjørelsen – av viljen, så er troen formet og fullkommengjort med kjærligheten. Ikke bare er kjærligheten nødvendig for å fullkommengjøre (foredle, utfylle, rense?) troen, men nåden er nødvendig for at troen skal kunne produseres. «Nåden er den første – dvs lengst «unna»-  fullkommengjøringen av dygdene, men kjærligheten - charity - er dens nærmeste fullkommengjøring.

… det var nødvendig at den urokkelige visshet og sannhet angående guddommelige ting skulle bli presentert menneskene via troens vei. … Sikkerhet når det gjelder guddommelige ting beror på tro.

… Skal mennesket kunne lære å kjenne sannheten, trenger mennesket guddommelig assistanse slik at sinnet kan blir beveget av Gud slik at det kan realisere seg selv (actualize). Mennesket trenger imidlertid ikke noe nytt lys, et lys som utfyller hans naturlige lys, for i sin alminnelighet å kunne lære seg sannheter å kjenne, men bare i visse tilfeller som transcenderer naturlig viten (eller kunnskap).

… Men menneskets intellekt kan ikke kjenne dypere realiteter med mindre det er perfeksjonert ved et sterkere lys, som f eks det lyset profetiene vitner om; og dette kalles nådens lys, i den grad det utfyller naturen.

… Aquinas tror ikke at synden har ødelagt vår rasjonelle evne, våre fornuftsevner, for da ville ikke mennesket lenger være i stand til å synde. … Mens fornuften ikke kan begripe troen, så er den innledningen til den (the preface to it).

… Hvis fornuften skulle være troens basis, ville ikke troen bero på et fritt valg fordi den da ville være en istemmelse forårsaket av bevisstheten eller sinnet (the mind).

https://neitilislam.blogspot.com/2019/10/10-synden-og-syndene-i-islam-og.html

Noen relevante og interessante tips fra “religionshistorien», eller hva man skal kalle det:

 

Aleister Crowley – også kalt «verdens ondeste mann» - i boken Magic:

Magi er den vitenskap og kunst som kan virke forandringer i overensstemmelse med viljen. Enhver ønsket forandring kan fremkalles hvis man anvender den rette form av kraft på den riktige måten ved å rette mediet (dvs de tingene, ritualene, ordene eller besvergelsene eller formularene magikeren bruker, min merkn.) over den rette tingen … (s 137 i Naturligt/Øvernaturligt, se under).

Levi claims that «the original alliance of Christianity and the Science of the Magi” is essential. Everything is explained in terms of occult philosophy. “Dislike is purely and simple the suspicion that a spell is being cast”.

“The resurrection of a dead person is the highest achievement in magnetism because, to bring it about, a sort of sympathetic omnipotence must be exercised”. s 54 f

… the underlying philosophy … “by freeing himself of his enemy, the initiate frees himself every time of himself … “. … the principle that each one of us carries Buddha within himself and that he must discover, by one means or the other, the “Buddha-ness” under his layers of his own ignorance … is it not the principle of initiation?

Rationalist causality associates two events in a cause and effect relationship, f eks, I push this glass and it falls. Analogy, on the other hand, brings these elements together, to accentuate a feature which these two events or objects or beings share in common. … -this is found throughout esoterism, where notions of sympathy, exorcism and love is essential. According to Peladan, analogy allows us to pass from the unknownd to the known, from the phenomenon to the noumenon and from visible to the invisible. s 10 I Dictionary of the Occult, 1988/1996.tivit

Gurdieff: Dette systemet hvilte på tanken om at mennesket sover og at det derfor må vekkes. Det er et «vanedyr», ja, en maskin. Det er underkastet et utall av lover som styrer dets handlinger. Det er menneskets oppgave å endre noen av disse lovene og bli herre over seg selv … tre veier: Fakiren, munken og yogiens … s 206 f i: Naturligt- Øvernaturligt, Politiken, 1986.

Det fenomen som oftest nevnes i sammenheng med massesuggesjon må sies å være det indiske rep-tricket … nevnes for første gang i Isisi Unveiled av madam Blavatsky i 1877 … psykologiske forskere på hypnose på den tiden fant det ganske ubegripelig at et eneste menneske ikke bare kunne hypnotisere en hel mengde mennesker på samme tid og i tillegg skape nøyaktig samme illusjon til og med blant folk som ikke forsto språket … s 282 ib.

… for vestlige mennesker står voodoo hovedsakelig for svart magi og primitivitet, magiske formler og f eks dette med å stille nåler i dukker … og grave opp de døde … voodoo er mer enn som så, disse mystiske kunster utgjør ikke noe grunnleggende i den egentlige religionen. Den er helt bygget på ulike seremonier der deltakerne settes i en slags ekstase med hjelp av danser, tamtamtrommer og lignende. … ingenting i voodoo begynner med å velge en loa (en av flere guder), under voodoo-prestens, houngan, ledere går man på en rekke «kurs» der det messes spirituelle sanger og bønner. … Voodoo-dansen er faktisk en av de mest ekstatiske man kjenner til, og utøveren føres inn i en tilstand der han ikke bare snakker med sin loa, men også betraktes som identisk med den. s 284 ff

Sammenlign med denne, nederst på siden, hvor det påstås en forbindelse med voodoo:

https://neitilislam.blogspot.com/2023/05/jan-hanvold-en-mektig-hvding.html

Den store og meget innflytelsesrike psykologen C G Jung skriver noe interessant i denne forbindelse:

Under studiet av den hittil uoppklarede og udefinerte sammenheng, som her råder (og det kan vise seg at psyke og materie i virkeligheten er ett og samme fenomen, det ene sett innenfra, det andre utenfra), innførte Jung et nytt begrep som han kalte synkronisitet. Med denne termen menes «et meningsfullt sammentreff» av ytre og inder hendelser, uten kausalsammenheng. Vekten her blir lagt på «meningsfullt».

Om et fly styrter rett foran øynene mine, idet jeg snyter med, så er sammentreffet uten mening. Det er en ren tilfeldighet … men hvis jeg nettopp har kjøpt et blåfarget klesplagg og butikken hvor jeg kjøpte det ved en feil leverte et svart klesplagg på samme dag en nær slektning av meg har dødd, da er det et meningsfullt sammentreff … mellom disse to fenomenene fins ingen årsakssammenheng, men det fin stross alt en sammenheng mellom dem gjennom det symbolske innhold den svarte fargen har fått innenfor vårt kulturområde … s 210 i Mennesket og dest symboler, Forum, 1964/1978.

Noe senere fulgte Tollak B Sirnes opp i sine bøker: Man blir ikke syk av religionen eller troen, man blir syk - eller fordi man blir syk - får man et sykt forhold til religionen … (etter hukommelsen).

 

Synkronisitet og coincidentia er forresten to svært så interessante begreper- Ta f ek Luthers simulus justus et peccator, dette at den kristne er samtidig synder og frelst. Mange skjønner ikke at dette går an, og får kognitive traumaer og forlater troen, og det glade budskap samtidig. Samtidig kan det oppstå et sterkt og hissig behov for å knuse det gudebildet som her spiller i bakgrunnen. Man begynner å hate det. Hanvold og Hagin går langt i å erklære mennesket for kun frelst, hellig og seierrik, hvis det tror på Hagin- og Hanvolds teser og beskrivelser, dvs tolkninger som egentlig også går løs på tesen om at «skriften er sin egen fortolker».

Ikke noe samtidig med her, altså. Men samtidig legger disse to Herrer til grunn at de – og forhåpentlig vis Vi - er samtidige med de mest fantastisk lovende tekster og løfter for dem og oss i Bibelen, Ordet, selv.

Er ikke dette en form for ikonoklasme – billedstorming? En ny synkronisme på helt divergerende premisser? Jo. Man stormer det eller den syndige i den kristne, (hen må bort), og herliggjør den frelste; det er som å gå til angrep på en del av det som hører mennesket til så å si av natur, før nåden. Derfor må det tilføres noe nytt: Åndsdåp og f eks tungetale. Bare den kan sikre mennesket nåden, og da kan man tale i tunger, som er selve tegnet på at man er kristen … er ikke dette å billedstorme selveste Gud, for å gi rom for et helt nytt gudsbilde, ja, et helt nytt Ord og et helt nytt og annerledes menneske?

I dag går «halve Vesten» løs på eldre statuer av folk, som tidligere hadde stor betydning for folk og nasjoner, og dreper dem. Det kalles presentisme. Et av de verste eksempler jeg har sett på «moralsk overlegen» presentisme fant jeg i Catherine Nixey’s bok The Darkening Age av 2017. Her beskriver hun når kristne munker går løs på romerske og greske statuer på en måte som om det skulle dreie seg om levende mennesker de gikk til angrep på. Man slakter formelig statuene som om det skulle dreie seg om mennesker som blir slaktet og hugget ned, og som om dette skulle skje her og nå, til skrekk og advarsel og til stor forkleinelse for alle kristne i dag, som selvsagt da blir gjort samtidige med datidens alle brutale kristne.

Hensikten er selvsagt å skape sympati for gresk og romersk hedenskap og avsky for all kristen brutalitet. Også dette er presentisme fra forfatterens side: det er som om forfatteren er samtidig med statuene, akkurat som Hagin og Hanvold er samtidige med Moses som de garantert deler Guds velsignelser med i dag. Vi ser her et klart behov for å forene motsetninger eller gjøre seg av med dem, simpelt hen. Man vil ha coincidencia oppositurum og får reell voldelig ikonoklasme.  

Jeg skrev noe om dette tidligere: … Motstandere står steilt på sitt og synes å være blinde for andre innfallsvinkler. I tillegg til den noenlunde myke billedstorming vi allerede har sett i Vesten i det det siste, kommer vi til å se en oppgradering, om enn ikke identisk en billedstorming eller ikonoklasme vi ikke har sett i Europa på svært lang tid.

Ord, (avguds)bilder, handlinger og meninger reifiseres eller objektiveres og blandes sammen eller identifiseres med personer. Motstandere - som ikke føler akkurat som dem selv -, blir gjort til statuer som må rives og dras bort og friste en eksistens i fullstendig glemsel. Man setter seg opp til dommer over all historie som ikke tjener «vår» sak akkurat her og nå. Når de korrekte emosjoner vil fjerne statuer av Churchill og Holberg, vet vi at det ikke nytter å diskutere. Da har øyeblikkenes følelser blitt nykker enhver tyrann kunne misunne dem, slik at de kan fortsette å styre ut fra konsekvent vilkårlighet og fryktbasert maktutøvelse, i ett eneste kontinuum. Der statuer vrakes, vrakes raskt mennesker. Der man objektiver mennesker objektiverer man også seg selv. Det blir like lett å ta liv av en person som å ta livet av en «dukke» eller en statue eller et menneske i egen person. Vi snakker om den subtile dehumanisering som er på gang. I ønsket om å begrense ytringsfriheten ligger kimen til et behov og trangen for å eliminere motstandere, - for å kunne tjene nye herrer og en ny ideologi mest mulig lidenskapelig.  

Man blander mening og personlighet. Man tillegger andre meninger de ikke har og ser alle andre som en trussel, bare ikke en selv. Alle er på sin måte endimensjonale, intet større rammeverk ser ut for å gjelde som et trygt og godt lim eller homogent paradigme og noe alle kan enes om eller klare innse og rette seg etter, fullt bevisst og uten å ty til hypermagi.

I stedet tyr man nettopp til hypermagi og satser heller på å fremstå som villet, servilt betinget, emosjonelt korrekt, idet man tror at dette er en dygd og en berettiget ekstremistisk deskriptiv normering. Vi ser at følelser trumfer enhver fornuft og realisme. Debattene mangler sindighet og sunn distanse til problematiske temaer aktørene tror de har en enerett til å forstå og forholde seg til. Vi lever i en mental krigstilstand, en fullstendig unødvendig tilstand. Vi ligger i forvirringens lenker og er livredde for ikke å emovere korrekt nok. Vi har glemt å tenke det jeg kaller for juridico-religico. Derfor tror mange i elitekorpset at det er fritt frem for å stjele kraft fra ofre de selv produserer, alt i ett øyemed: Få innbilt folk at mer gode og mer moralsk overlegne enn folk som tenker i realisme, på lang sikt og med både mave, hjerte og hodet i dett, - ikke bare med emosjonene, i håp om illusjonene kan redde dem, i folks øyne.

http://neitilislam.blogspot.com/2022/05/hat-ytringsfrihet-brenning-og.html

Personen i vårt tilfelle, Johannes Morken, se linken under, pranger med mer lidelse og oppfordrer troende til å be om å få mer lidelse, i selvesete Fader Vår.

Predikant og grynder Jan Hanvold, derimot, skilter med mer nytelse. Hvem er mest eller minst forfengelig overfor Gud?

Denne bør kanskje Hanvold ta seg tid og mot til å sitere (jeg tror ikke han har gjort det før): 

5. Mosebok, 32 ff: Se nå, jeg er Han!  Det finnes ingen annen gud enn jeg. Jeg tar liv og gir liv, jeg sårer og jeg helbreder, og ingen kan berge noe ut av min hånd.    

Ifølge «vår mann» eller «vår person her nedenfor» skal fravær av lidelse være et tegn på svakhet, eller dette at man da ikke er til så stor nytte.

http://neitilislam.blogspot.com/2023/01/hvem-vil-at-du-skal-lide-mer-ved-endre.html

http://neitilislam.blogspot.com/2021/03/det-moderne-mennesket-samvittigheten-og.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/09/psykologien-inn-i-religionen.html

http://neitilislam.blogspot.com/2022/09/religion-og-psykologi-definisjoner.html

For det tredje: Ordet «gudsbilde» eller «til guds likhet» er også blitt fremmedord for vår egen ateistisk/humanistiske hovmodskultur i dag, en kultur som i all hovedsak er overtatt av ateismen – en ateisme som riktig nok ikke fratar en ateist det privilegium at han er skapt «i Guds bilde og til Guds likhet», sett med kristen øyne.

Hva så med muslimer? Må kristne også tilstå muslimer «retten» til det privilegium å bli betraktet som skapt i Guds bilde og til Guds likhet?

http://neitilislam.blogspot.com/2022/04/fundamentet-er-undergrav-og-ordene-drept.html

Om Mill bl fl:

http://neitilislam.blogspot.com/2023/08/na-far-det-brenne-meg-snart-vre-nok.html

Holter, Sløk om gresk og hebraisk tenkemåte:

http://neitilislam.blogspot.com/2021/03/tre-superviktige-artikler-pa-hrs.html

 

Puritanerne, hjemler, Hall

http://neitilislam.blogspot.com/2020/06/om-borgerkrig-puritanere-og.html

 

Støre: Jeg er religiøs, men jeg har ingen Gud …. pluss Gule …

http://neitilislam.blogspot.com/2022/05/hat-ytringsfrihet-brenning-og.html

http://neitilislam.blogspot.com/2023/06/fascistoide-kristne-og-human-etikere.html

Om J Morken, filosofisk, spenstig og megetsigende »in abstracto», av meg, inkl. Tajiks kronikk, saklig kritiikk (begge):

http://neitilislam.blogspot.com/2021/01/om-en-kronikk-en-kritikk-en-dramatikk.html

http://neitilislam.blogspot.com/2021/09/anfindsen-allah-og-trosbekjennelsene.html

http://neitilislam.blogspot.com/2020/06/dominion-av-tom-holland.html

http://neitilislam.blogspot.com/2022/06/andfiendsen-igjen-na-mer-nyansert-enn.html

http://neitilislam.blogspot.com/2023/01/hvem-vil-at-du-skal-lide-mer-ved-endre.html

http://neitilislam.blogspot.com/2022/04/fundamentet-er-undergrav-og-ordene-drept.html

http://neitilislam.blogspot.com/2023/08/na-far-det-brenne-meg-snart-vre-nok.html

http://neitilislam.blogspot.com/2021/03/tre-superviktige-artikler-pa-hrs.html

http://neitilislam.blogspot.com/2020/06/om-borgerkrig-puritanere-og.html

http://neitilislam.blogspot.com/2022/05/hat-ytringsfrihet-brenning-og.html

http://neitilislam.blogspot.com/2023/06/fascistoide-kristne-og-human-etikere.html

http://neitilislam.blogspot.com/2021/01/om-en-kronikk-en-kritikk-en-dramatikk.html

 

For å avslutte: Magi kan defineres som handlinger i den hensikt å påvirke ikke-sansbare fenomener. I magien er enkeltmennesket en aktivt deltagende part med mulighet til å påvirke sine omgivelser og seg selv gjennom skjulte krefter; motsatt religionen, der mennesket bare kan be om Guds eller gudenes velvilje. Tradisjonelt skilles det mellom nyttemagi og skademagi også kalt hvit magi og svart magi. …

Ordet magi er persisk, men går tilbake til en indoiransk adjektivrot *magh «mektig, rik». Mer direkte er ordet magi fra magus (gammelpersisk maguš), titelen til de zoroastriske medeernes presteastrologer. Ordet magupati ble avledet av magus, og ble et fellesnavn for prestelige eller rettslige astrologer i en spesiell gruppe innen den zoroastriske religionen. På hellenistisk tid kom ordet inn i gresk som μάγος (magos). Så kom ordet i bruk som adjektiv, og vi fikk en variant av adjektivet, μαγικός (magikos, latin magicus). Ordene gikk videre inn i de europeiske språk, og den norske formen kommer enten fra gammelfransk eller fra engelsk. De vise menn som oppsøkte Jesusbarnet i Betlehem omtales i den greske bibelversjon som magiere.

Matt. 2,1-12: 1. Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tid Herodes var konge, kom noen vismenn (magoi) fra østen til Jerusalem 2. og spurte: Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi så hans stjerne da den gikk opp ved morgengry, og er kommet for å hylle ham.

Formålet med å studere magi faller i tre hovedkategorier:

  • Kommunikasjon med det guddommelige. Intensjonen er å forstå det guddommelige og skapelsen.
  • Forandring av selvet. For å lege, fjerne frykt og begrensninger, endre dårlige vaner etc.
  • Forandre noe annet enn seg selv. Dette kan ha en rekke ulike formål, fra det å lege andre til innflytelse over været.

Definisjoner av magi

  • Eliphas Levi: «Magi er naturens hemmeligheters tradisjonelle vitenskap overført oss fra magikerne».
  • Golden Dawn: «Magi er kunsten å endre bevissthet med viljen».
  • Aleister Crowley: «Magi er kunsten og vitenskapen å skape forandring i samsvar med viljen» og: «Enhver tilsiktet handling er en magisk handling».
  • Arthur C. Clarkes tredje lov: «Enhver tilstrekkelig avansert teknologi er umulig å skjelne fra magi». (Ikke-magisk definisjon.)
  • Moderne anonym praktiker: «Magi er en målrettet manipulering av energi». …

http://neitilislam.blogspot.com/2022/11/fifa-islam-flelsene-og-de-servilt.html

http://neitilislam.blogspot.com/2023/04/eliten-er-like-lite-empatisk-som-like.html

http://neitilislam.blogspot.com/2024/04/den-begredelige-redaktrforeningen-en.html

http://neitilislam.blogspot.com/2023/04/nar-machavelli-for-over-500-ar-siden-ma.html

https://www.document.no/2024/05/07/glem-hitler-her-er-hamas/

https://no.wikipedia.org/wiki/Magi#

https://www.document.no/2024/05/09/rettsstaten-krever-objektive-lover/

 

Vi har nevnt flere psykologer og retninger over? Hvor står, i det store bildet, psykologien etter disse gigantene, i dag? Jo, den holder selvsagt stand og bidrar til mye godt og uten psykologer, ville samfunnet ligne mer på et gorillasamfunn på jakt enn på det samfunn av kronisk hjelpetrengende vi ser utfolde seg i dag:

Holistic-dynamic psychology, positive psychology, self-psychology, organismic psychology, ontopsychology, axiopsychology, metapsychology, autonomous psychology, self-directive psychology,and person psychology … (fra Harper’s).