Helbredelser og hersketeknikker på TV Visjon?

Først noe «abstrakt», som du egentlig kan hoppe over, før vi kommer til selve «narrativet»:

Følgende er skrevet ut fra et slags spill-teoretisk perspektiv, et perspektiv som ikke vil påberope seg å dekke den hele og fulle sannhet, men som søker å avdekke og supplere mulige eller i hvert fall visse viktige aspekter av sannheten, (eller «totalbildet», - vinkler på det som antas virkelig foregår, i den hensikt å utfylle premissene for  den rent subjektive tilnærming og erkjennelsene .

Spillteori vil alltid bare ende i en slags reduksjonisme, eller i en slags mistankens sosiolog, analogt til en mistankens teologi, som det har vært så mye fokus på i visse vitenskapelige kretser de siste decennier.

En spillteori forutsetter at «forskeren» eller den sannhetssøkende aktøren (f eks en grave-journalist) setter seg i en tilskuerposisjon, dvs utenfor selve deltakerperspektivet (og som analyserer spillet ut fra rent matematiske modeller. Den stiller seg utenfor systemet, (det lokale stedet), og utenfor selve kjernen i fenomenet, og der «det virkelige eller autentiske skjer» og der de enkelte må treffe avgjørelser og verdivalg helt utenfor «forskerens» «kontroll».

Teorien og spillet forutsetter at hele den tilstrebede objektive sannhet alltid kan flerfoldiges eller reduseres av nye og kanskje mer givende, nyttige og logisk mer tilfredsstillende perspektiver: Det man – den eller de enkelte - opplever subjektivt kan dermed også ses objektivt og dermed kan konklusjonen av analysen sies å representere kvalitativt mer enn bare den ene, subjektive, perspektivet,

En spillteori forutsetter en viss avstand til tingen, en viss kjølighet; man er tilskuer primært, og minst mulig deltaker i selve settingen. Sannheten kommer frem i en slags syntese av mulige båe destruktive og konstruktive interessekonflikter og kan fortelle både tilskuer og deltaker noe om mulighetene for forandring og forbedring av systemet eller «det» som konstituerer det større spillet, som i utgangspunktet ligger mer eller mindre skjult for deltakeren (inkludert tilskueren!).  

Vi kan også ta utgangspunkt i dette:

En kjekk, yngre utenlandsk helbredelsespredikant og stram kar i ett og alt, -og i vide kretser kalt profet, med store forventinger på seg – og noe han også selv titulerer seg med, at han er, forteller forsamlingen (av de hellige) følgende:

Jeg ringer ofte kona mi. Det er fordi jeg liker å snakke med henne, være nær henne: ikke for å bruke henne, som en robot som skal utføre ting for meg. Det er fordi jeg elsker henne.

Slik er det også i mitt forhold til Gud. Jeg bruker ikke Gud til mine egne formål. Jeg elsker å være nær Gud. Og Gud ønsker å være nær meg. Derfor liker jeg også å faste. En gang fastet jeg i 40 dager uten mat. (Prestasjonen ligger selvsagt langt over gjennomsnittet, og kan  noen kan måle seg med dette, - og det er i tillegg bare Gud som utruster ham! Her gjelder det derfor om å få del i kraften - via "endura", se egen postering om katarer og albigensere 15. juni).

Slik er det også med Gud: Han liker å komme nær oss, forkynner predikanten, karismatikeren.  Han gir oss gaver (utrustning) i form av nåde, slik at vi kan være dem vi egentlig er og vil være, nemlig en Guds tjener og slik få ens del av autoriteten, (suggesjons)kraften og makten. 

Kommentar: Med dette vil predikanten formidle både et spesifikt gudssyn og et syn på mennesket, og et idealbilde på hvordan de troende skal forholde seg til seg selv og andre, og til Gud. Selv antar han at han i dette hensynet, har et forsprang på menigheten, en fordel de selv ikke helt kan innrømmer eller erkjenne at de selv har, i forhold til Gud.

Ved å formidle seg selv og Gud på denne måten, vil han at menigheten skal forstå at han har et mer korrekt og fruktbart forhold til Gud enn menigheten, og at han derfor kanskje har større autoritet i Guds navn enn det det gjengse menighetsmedlem har. Den som helbreder i Guds navn, har en sterkere kraft ved seg, enn alle de som Gud ikke vil helbrede gjennom.

Menigheten tvinges dermed til en viss ydmykhet, eller en slags servilitet i forhold til det predikanten selv sier at han er, (for ingen er jo fullkomne der i menigheten, og å påstå noe annet, vil bli oppfattet som både frekt og vantro, hvilket i seg selv fordrer visse reaksjoner).

Menigheten må nå tro og underkaste seg, eller la være. Det er opp til menigheten å tro eller ikke tro. Resultatet av helbredelsene, avhenger derfor av mer eller mindre sterk eller svak tro. Og de med svakest tro, må derfor selv velge selv, om de vil stå innenfor, og bli helbredet, eller om de ønsker å stå utenfor. De som er mest innafor, blir frelst, forløst, forsonet og helbredet.

Hva velger du, der og da, som en deltaker, og ikke som en tilskuer?  

Det sier vel seg selv at det, - gitt disse premissene, dette paradigme -, kan oppstå mange delikate konfliktsituasjoner, indre motsetninger og indre mer eller mindre klart uttalte maktkamper, og situasjoner de fleste involverte vil vegre seg for å forholde seg til og forklare på en direkte eller avslørende måte, - ut fra det verst tenkelige scenarioet - der også svært ubehagelige bevisste eller ubevisste motivasjoner kan spille inn i forklaringen eller bortforklaringen.

Det er best å holde tett om ubehaget. Man vil ikke mistenkes for noe. Man vil ikke fornærme, for å slippe å bli fornærmet selv, ganske enkelt og forståelig nok. Man lar det heller skure, og «flykter» heller inn i troen enn i konfrontasjonene. Man gjør seg selv til tilskuer i egen deltakelse.

 

Sist søndag hadde Inger Hanvold tre kvinner på besøk i studio som hun har hatt der før. En av kvinnene kaller jeg den danske kvinnen, den andre den norske kvinnen. Den norske har nå fått Parkinson og skjelver tydelig med hele armen.

Forrige gang hun var på besøk, kom hun med internaliserte og klare trossetninger, som for eksempel at Jesus bar våre sykdommer opp på korset (for to suen år siden) og at han er i går og i dag den samme etc. Vi legger ut samtalen med Inger fra den gang under. Denne gang er tonen litt annerledes og Ingers ansiktsuttrykk og kroppsholdning er en annen. Hennes uttrykk er alvorlig, med litt åpen – kanskje måpende munn -, som om hun ikke  tror det hun har hørt og sett, det er som om hun ikke helt vet hvordan hun skal takle det, at «venninnen» - den norske damen - er blitt syk, altså. 

Det virker som hun tenker: Hun må da være skyld i dette selv; hun viser svak tro, er hun er en sviker, motarbeider hun trosfundamentet? En del uttalelser kan få en til å tro at det er slik Inger tenker, - uten at jeg vet det, ikke overhodet, jeg bare spekulerer -, og er ikke ute etter noe karakterdrap på Inger. Det jeg forsøker å forstå er om – og hvorfor og hvordan - trosfundamentet påvirker handlingene og holdningene og hvorfor det skjer som det skjer. Kan «evangeliet» slik det blir forkynt, få katastrofale konsekvenser i dagliglivet og i de nære relasjoner? I hvor stor grad vil det påvirke venne- og arbeidsforhold – og forholdet til det store publikum - hvis mistanken om avvik eller fullt eller delvis frafall først får feste?

Den norske damen blir bedt om å fortelle hva som har skjedd. Antakelig har denne kvinnen vært ansatt på kanalen, og om hun nå er sykemeldt eller har sluttet, får jeg ikke tak i. Fra før sendingen har det gått et rykte om at damen har fått kreft, uten at jeg har sett noen bekreftelse på dette. Nå kommer det imidlertid frem at damen har fått Parkison’s sykdom. Det nevnes intet om kreft. (Kanskje er hun allerede helbredet fra kreften?)

Det blir tydelig når hun heiser armen og den skjelver ukontrollert. Hvor langt sykdommen er kommet og om den er akutt dødstruende, kommer ikke frem. Men selve dette faktum, er noe Inger altså ikke helt vet hvordan hun skal takle, ser det ut som. Måten hun ser på denne norske venninnen på, kan tyde på at Inger er skuffet, på en måte; at hun ser på sykdommen som en kritikk mot henne selv og hennes trosforståelse.  Kanskje hun tror at venninen har brukt henne alle disse år, at hun har holdt noe tilbake, at hun ikke er så lojal som hun ser ut som?

Vel, venner er til for å brukes, til en viss grad, og på sømmelig måte, ikke sant? Det kan hende at venninnen har oppdaget at Inger bruker henne kanskje litt for nedlatende til eget snevert formål, hva da?

Men det kan også tolkes dithen at venninnen befinner seg i en kritikkverdig tilstand, en tilstand hvor manglende eller liten tro i seg selv har utløst sykdommen. (Når noen ikke blir helbredet, sies det ofte på kanalen, at dette kan ha noe med «synd» å gjøre, at noen kanskje ikke har bedt om tilgivelse, f eks, at noe ikke er oppgjort etc). 

I det tidligere møtet, referert nedenfor, var denne norske damen svært seierssikker – på vegne av alle, generelt -  og noen vil si «hoven», på Jesu vegne, for han er jo guden vår og han er sterkest, så det så, henvendt til ikke-troende eller annerledestroende og selvoverbevisende til seg selv …: Det var bare å ha sterk nok tro, så ville Guds verk på korset manifistere seg og sykdommer forsvinne, akkurat slik Hanvold selv og hele kanalen forkynner og forsikrer om til stadighet, for dette er et av kanalens ufravikelige trosfundament.

I det siste møtet, nå sist søndag, fikk jeg mer medynk med den norske damen. Hun har kjørt i flere timer for å komme frem, med Guds hjelp. Hun har vist tro, og vil at Inger skal tro henne på det, at hun har den rette tro. Måten hun ser på Inger på, forteller det meste. Man må nesten se på programmet, for å forstå hva jeg mener. Her får vi se et ekte «trosblikk», slik jeg ser det, et intenst håpefullt blikk, men også en kanskje litt for tydelig frykt for Inger, eller hva og hvem det måtte være, frykt for at Inger kanskje tviler litt på damen, siden hun nå kanskje har mistet troen såpass mye at Herren ikke umiddelbart har grepet inn.

Vitner blikket om et ønske om å kontrollere Inger? Aner vi en slags skadefryd i emning her? Har tross alt uroen vært der hele tiden, frykten for å bli avvist, ikke være god nok – eller en viss engstelse for å miste taket på Inger? Har Inger fremdeles bruk for henne? Er spørsmålene og behovene gjensidige? Er det slik konflikter i sekter bygger seg opp?

Hun ser kanskje en streng trossøster i Inger, som hun på en måte tillegger egenskaper som ligger nærmere Gud egenskaper enn hennes egenskapegene egenskaper, eller mangel på sådanne, et menneske hun nok har støttet, klappet og jobbet for i årevis. Nå står hun i fare for å bli mistrodd, kanskje. Men like vel: Damen holder fast ved trosblikket; det skal ikke være rom for tvil, hun tror på Inger omtrent i samme grad som hun tror på Frelseren selv. Blikket et på en måte barnslig, yndig, uskyldig, og fokusert på en måte som bare barn kan fokusere på. Er hun redd for å miste både Inger og Gud? Blikket hennes vitner om stort behov for varig kontakt, full underkastelse, så å si. Det virker som om hun aner at Inger er begynt å tvile. Det gjelder desto mer da å vise tro, ved å vise Inger uforbeholden troskap og tillit, med blikk, sublim gestikulasjon og stemme og tonefall.   

Det kan nesten bli for mye av det gode. Inger er alvorlig, litt stiv i ansiktet, litt forbeholden, litt vantro, like som; noe som kan oppfattes av noen som en litt skjult, men like fullt velbegrunnet anklage eller sann skepsis, for ikke å si: Forakt. Forakt fordi man er litetroende og forakt fordi man ikke har nådd de store troshøyder lederne selv mener de har kommet fram til, eller fått som hellige gaver, nåde; de som derfor regner seg som selve (den moralske) standarden alle troende skal dømmes etter.

Den syke damen viker imidlertid ikke en tomme. Selv om hun nå skulle føle en ny og kald distanse, vil hun så gjerne bevare troen og tillitsforholdet. Er hun kanskje livredd for å miste det aller kjæreste hun har og har hatt: Jobben og tilhørigheten, identiteten, kameratskapet, menigheten, selve fundamentet, ja, Ånden?

Jeg nekter å tro at damen har «spilt» from og lur på Guds vegne hele tiden. Gruppetilhørigheten kan ikke ha vært altavgjørende. Jeg tror hun vet hva inderlighet er; sitt eget indre og alvoret i dette. Selvstendigheten. Ikke menneskeforgudingen. Jeg tror hun genuint er ute etter en viss mental intimitet, jeg tror vi kan utelukke et dominerende behov for å manipulere, innsmigre seg, for å holde seg inne med, som førsteprioritet og premissleverandør, for alt, så å si. Troen virker med andre ord ekte og uforbeholden, uansett type tro, (kan det være Guds type tro, som det blir sagt på kanalen?).

Hun kan ikke bare ha jattet med Inger og kompani, for å døyve noe, for å skjule sin eksistensielle frykt, eller for å unngå noe annet, og «tilrane» seg noe enda mer …

Men oppfordrer i seg selv trosfundamentet (se under) – selve premisset for relasjonen - til et visst hykleri i seg selv? Kan noen virkelig tro at troen på at vi allerede er helbredet, er den eneste måten å tro på, å være kristen på? Kan dette være testamentenes egentlige mening, en helt konkret eller bokstavelig mening som har vært tapt i nesten 2000 år, men som nå er åpenbart av moderne profeter og forkynnere?

Vil ikke de som blir syke og ikke får helbredelse føle seg utstøtt, eller frykt for å kunne bli utstøtt? Og har ikke «predikanten» retten på sin side: Her er jo selve beviset, at man ikke har stor nok tro, hvis man ikke helbredes. Det er aldri profetens eller predikantens feil eller mangel. Riktig nok sies det at det er fullt tillatt, ja, tilrådelig, å fortsette å be og tro for helbredelse, selv om man ikke blir helbredet umiddelbart, i første omgang. Slik jeg ser det, ligner dette på et slags albigensisk consolamentum, en oppfordring, hvor de troende tørstet og sultet seg til døde, (se tidligere posteringer om katarer og albigensere), for å sikre seg frelsen i en annen verden.

Inn på scenen kommer nå Dionny Bayez, mer svart enn hvit, en profet fra Statene, eller der omkring, en vel kjent figur på kanalen fra før. Tolk eller oversetter er Trine Overå Hansen, som ser ut som en ikke helt ut sympatisk åpenbaring, vil jeg si. Hun er et lydig instrument, lar seg bruke av Gud og profeten, hun er full av forventninger og profeten på sin side lover kanalen gull og grønne skoger. Gud vil sørge for at kanalen blir tilgjengelig i Israel og vil få stor innflytelse i den muslimske verden, (kanskje tenker han på Kongenes Konge, som Inger har jobbet med å få på lufta i flere år nå, ved bruk av sine frivillige hjelpemannskaper, og som Hanvold selv tror vil kunne nå millioner på millioner av mennesker, som kan bli frelst. Det er ikke gitt få gaver til prosjektet).  

Dionny er en talefør ganske ung mann med stor sjarme og med en miljø- eller kulturelt betinget overtalelesevevne av en annen verden, og menigheten hoier og klapper.

Etter en times oppvarming kommer øyeblikket der Dionny plutselig ser på den norske damen, som var gjest hos Inger sist søndag. Han har fått navnet hennes fra Gud eller Den hellige ånd, og ser det komme med en sky. Han uttaler navnet, som nesten stemmer og blir korrigert, slik at han kan buke hennes rette navn (jeg bruker fortsatt «den norske damen»). Han understreker at han ikke kjenner henne fra før, eller hørt noe om henne. Her følger i transkipt noen utdrag av sceansen, (den må bare sees):

«… come on now, clap your hands, there is a cloud just now, (han skriker et langt aaaaa, menigheten klapper og stønner), I don’t know this woman, I have never talked to her before (men hvem kan ha snakket til ham om henne?) … but I saw in the Sprit that name … jeg vet at du begynte å snakke i tunger når denne skyen kom …. den sto rett over henne … spørsmålet nå er i hvor stor grad du vil overgi deg til Guds agenda … jeg vil gi deg nøkkelen, vil du ha framgang? … det er nøkkelen …. vil du oppleve mirakler hjemme, det er nøkkelen, når du finner en profet, kjenner du mange profeter? jeg tror du gjør, en virkelig profet, da vil det skje noe interessant, … alt tilhører Gud … en profet er villig til å gi det bort med en gang … det er nøkkelen til kraft (power) … er det ikke det Jesus sa til sine disipler? … du skal gå ut og preke Evangeliet … til alle nasjoner … dere skal få kraft … du må gjøre det som Gud vil du skal gjøre … så betyr det ingenting hvor mye du enn ber … så vil ikke Gud gi deg noe … (han roper nå kvinnens navn høyt) … reis deg … (snakker i tunger) … Den hellige ånd har sendt meg for å be for din hjerne … det er noe i hjernen din … du kan ikke huske ting … stemmer det? (taler i tunger, liksom opphisset) … du har en sykdom på hjernen … jeg kjenner ikke deg og du kjenner ikke meg, men når jeg legger hendene på deg, vil sykdommen forlate hjernen din (hallluja-rop) … du må klappe i hendene hvis du mener det … Gud skal gjøre det umulige … jeg hørte noe nå, er det Alzheimer? … Parkinson, sier den norske damen … (tungetale) … kan dere tro at Gud vil helbrede Parkinson i kveld? … (jubel og klapping) … kom her! … klapp i hendene, Jesus, oh oh (søt musikk begynner svakt i bakgrunnen) … (tungetale) … (noen ler i bakgrunnen, er det den norske damen selv?) … det er vanskelig å koordinere tankene … fra i dag skal hjernen din begynne å fornye seg! … jeg så en dødsånd nå på min venstre side …. en ung kvinne skal bli befridd i kveld … det er et bra sted å klappe …. du gråter nå (men ingen tårer ses på kinnene til den norske kvinnen, hun beholder sitt fokuserte blikk, vennlig, salig, eller jeg vet ikke hva, det er det samme blikket hun tidligere har sendt Inger, se under). … Guds kraft er over deg … jeg skal be for deg, bli stående hvor du er, …. (en diger svenske bryter nå inn og forteller nå at damen har helbredet ham for noen dager siden!) …

Ho, hoi … hvis du gir Gud, vil Gud gi til deg, det er en enkelt formel … ah … Gud har ikke bare gitt deg kraft … jeg kan fortelle historier i flere dager … Guds herlighet er over deg akkurat nå …  (tungetale) … de som ser på, gjør dere klare nå, for henne … roper liksom overbevisende, der er det, klapp i hendene … (noen hyler av begeistring) … (han begynner å synge noe søtladent om å tilbe) … jeg ser engler bevege seg … Jesus … Parkinson: Forlat henne nå, jeg erklærer nå liv i hennes hjerne … i Jesu navn, … glory … Gud fornyer alle celler akkurat nå … (tungetale, ekstatisk) … hva vil Gud gjøre?

Jeg kom med et ord fra himmelen … og vi kjenner ikke hverandre, men Han lovet. Gud vil ta denne tv-kanalen opp til et nytt nivå … muslimske nasjoner vil bli rikelig velsignet med Evangeliet … (tungetale) … jeg ser signaler, antenner … over hele Israel … Gud skal gjøre noe, my God … engelske programmer … noe på hjertet … alt du må gjøre er å være tilgjengelig for Gud … og Gud ga meg et ord … utvidelse … bruk meg Herre, halleluja, fortell mitt folk, gi et profetisk såkorn … et offer … du skal se Guds herlighet før dette året er omme … for du skal hjelpe til å utvide Guds kongerike … 2024 kroner (mer eller mindre, takk!). Tror du på profetisk ofring? Jeg vil at du skal begynne å gjøre det nå. Du må gi gjennom Vips, (han sier konsekvent "the Whip", senere).

Men hvor ble det av den norske damen? Jo, i og med håndspåleggelsen, gikk hun baklengs og ned på gulvet, vel ivaretatt av et par sterke armer bak henne. Hun falt like ved der Inger satt og vi ser i et par sekunder ansiktet til Inger. Det viser intet spor av glede eller begeistring, heller det motsatte, og ingen skjønner hvorfor (og heller ingen bryr seg).

Har Inger fortalt Dionny om denne damen forut, at hun har visse problemer? Hva har hun i så fall fortalt? Vil dette lære den norske damen en lekse? Tror Inger på helbredelse av denne damen, vil hun ha den? Ønsker hun helbredelse for denne damen? Selvsagt må vi svare ja på dette spørsmålet.

Men det ser ikke sånn ut;  men nok en gang, dette jeg her sier, kan oppfattes som ondsinnet spekulasjon. Men det går altså an å stille seg noen spørsmål. Spillteori er faktisk spennende og som sådan fruktbar …

Det mest kyniske spørsmålet er dette: Har noen i dette «selskapet» bestemt seg, på en sublim eller kanskje intelligent tvesynt  måte, for å mobbe den norske damen ut av bildet? Har de lagt en strategi og funnet en passende anledning? Dreier det seg egentlig om en litt for vanskelig personalsak? Kan det bevises at damen ikke har stor nok tro, setter hun jo seg selv utenfor, så det blir ikke «vår feil». Det er kanskje til og med Guds vilje at hun settes utenfor. Vi har intet ansvar, vi kan toe våre hender. Er det så enkelt, og dramatisk, og derfor bare så altfor vanskelig å takle på en normal måte?

En person fra første stole-rad kaster et blått, lettere teppe over den norske damen. Etter en tid hvor han vandrer litt rundt i lokalet, vender predikanten tilbake til den norske damen; han kommanderer noen til å reise henne opp og dette blir gjort. Damen har dette forventningsfulle, kanskje egentlig manipulerende blikket, denne bønnen eller dette krav om få vennskap, et nært vennskap, et sterkt gjensidig virkende vennskap, vil vi tro. Hun er liksom rede til å gi alt. (Hun betaler med et fast, beundrende og fokusert blikk, personen skal få all hennes oppmerksomhet og lojalitet, like som).

Den norske damen ser strålende ut nå, hun har fått et lite positivt tilskudd, en viss ansiktsløfning, i tillegg til det lure smilet hun har fremvist tidligere. Hun snakker kanskje i tunger. Predikanten sier: She is drunk … og alle forstår at hun er drukken på Den Hellige Ånd.

Det er vanskelig å konstatere om den norske kvinnen nå går inn i en salgs hellig latter eller ikke, den kan komme fra noen andre i salen. Latteren vitner mer om hysterisk skadefryd og solipsistisk forakt for ett eller annet, eller alt, enn hellig forløsende nåde, og sann kjærlighet. (På slike forsamlinger er det nesten alltid noen som ler stadig, og høyt og nærmest ukontrollert i bakgrunnen, uten at kameraet fanger det opp).

Predikanten vender seg nå mot den danske kvinnen, som han ser bærer på ett eller annet, noe den danske kvinnen bekrefter. Predikanten sier noe sånt som at det kan være noen i hennes nære krets som står i fare for å bli innheten av døden, og den danske kvinnen bekrefter det, på gråten. (Men det er ikke noe feil ved henne, ingen problemer, ingen synd – hun har slik en inderlighet for en nær person).

Predikanten drar nå opp en gjennomsiktig liten plastpose som han trekker en salveduk ut fra og rekker den til henne. Han sier, se nå kommer det olje ut av håndflaten min, og tolkeren eller oversetteren - og visnok også juristen  - Trine Overå Hansen synes ved selvsyn å bekrefte oljen. Profetens autoritet forsterkes! Ingen kan lenger være i tvil om at her har man med en ekte profet å gjøre! Hvem vil unngå å bli helbredet?

Ved siden av den danske damen sitter enda en norsk dame, som har opptrådt på kanalen mange ganger før. Predikanten går på henne og påstår at hun har hatt for mange tanker å stri med, søvnproblemer, en kvinne som er litt av en begavet tusenkunstner. Bilder, pottemaling og musikk, f eks, på ulike områder, sier ja, at slik er det … (stakkars ektemann, kanskje?). Nå er kanskje problemet borte for godt? Ingen vet og ingen får vel noen gang vite.

Ved siden av denne damen sitter den alltid så friske, glade og positive Astrid Weber Gelein Laurendz. Hun hører til «etablissementet» og profeten holder seg unna alle disse mer eller mindre fast ansatte. De forutsettes kanskje å være uten lyte i kristen forstand. De har det allerede. No problems, of course. Jeg legger merke til at kameraet zoomer inn på Astrids ansikt, to sekunder, kanskje, - hun sitter jo like inntil. Men dette ansiktet har jeg ikke sett før. Det viser ingen glede eller begeistring nå. Og hva kan man tenke? Det kan ikke dreier seg om misunnelse. Astrids ansikt og uttrykk minner om Ingers. Kaldt, uttrykksløst, steinhardt, uten innlevelse i det drama som foregår rett foran øynene på dem. Den norske damen forsvinner nå ut av fokus. En mann fra første stolerad kaster på nytt et blått lettere teppe mot gulvet. Hvor lenge blir den norske damen liggende der?

Er det ærefrykt for Gud, og for predikanten, er dette uttrykk for et hellig alvor, for seriøs tilbedelse, sann empati og kjærlighet fra det indre mennesket? Eller speiler disse to ansiktene noe underliggende, en underliggende konflikt? Jeg har tidligere lagt merke til visse små adferdsdetaljer eller reaksjoner i visse situasjoner som kan tyde på at Astrid og Inger kan ha visse fellesinteresser mot de to – pluss seg imellom -  og den danske damen. Hva dette går nærmere ut på, er selvsagt ikke mulig å si noe om, før konflikten eventuelt vil komme opp til overflaten. Antakelig vil troen og Ånden hjelpe dem alle over det. Den andre norske damen kritiserte Inger da Inger en gang før en sending krevde at hun skulle ta med gitaren og synge. – Det var du som ba om det, sier hun til Inger, litt irritert. Den danske damen så en gang på Inger da Astrid holdt en fremragende og overbevisende preken: Det var omtrent som at den danske damen så på Inger som om Inger var redd for at Astrid skulle ta hele showet, også på lang sikt, og få mer gunst av Hanvold selv. For denne prekenen ville ikke Inger kunne overgå. Hvem vet. Det var et langt blikk som søkte etter bekreftelse, ikke først og fremst på noe godt, slik jeg så det. Inger reagerte ikke, så rett frem. Selvkontroll eller neglisjering?

Så kanskje selve trosfundamentet kommer til hjelp, på autopilot, så å si? Tror man mer på Rhonda Byrne enn på Hagin, eller kanskje like mye på begge?

Hanvold som høvding ellet både og Byrne law of attraction og Hanvold, Hagin, Nietzshe m fl

Hagins fundament kan oppsummeres slik:

Det som vi sier, er vår bekjennelse. Og våre bekjennelser, de ord vi sier, styrer oss. Jesus sa at de gjør det.

For hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre … Rom 10. 9-10 … dette viser ikke til bekjennelse av syne. Dette er å bekjenne Jesus …

For du forstår: troens bekjennelse skaper virkelighet … lt Bibelen sier er vårt, på lovlig vis … Bibelen er et lovgyldig dokument … bekjenn med sin munn: Dette er mitt, dette er den jeg er! Dette er det jeg har … det vil bli virkelighet for deg … mediter over det … dette at vi er blitt født på ny og blitt Guds barn, er nøkkelen som løser opp alle Guds løfter for oss …

I Kristus min Frelser og Herre har jeg liv! Energi! Styrke for de umulige oppgavene!

Hans liv, Guds liv er i meg.

Ordet er i meg så lenge jeg praktiserer det. Jeg lar Ordet ha fritt løp i meg … jeg er en ny skapelse, med Guds liv, med Guds natur, og med Guds dyktighet i meg …

Det er mennesket på innsiden som er en ny skapning … gjennom mitt indre mennske.

La det indre dominere det ytre … Han gjorde deg til en rettferdig ny skapning … derfor kan vi stå i Guds nærhet som om vi aldri hadde gjort noe galt … vi kan stå uten å kjenne fordømmelse eller ha åndelige mindreverdskomplekser …

Det er ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus …

Jeg har mottatt overflod av nåde og rettferdighetens gave. Jeg hersker som en konge her i livet gjennom Jesus Kristus. I Ham er vi kjøpt fri og har fått tilgivelse for syndene …

vi er kjøpt fri fra lovens forbannelse som er fattigdom, sykdom og den andre død …

Han tok våre skrøpeligheter på seg og bar våre sykdommer, Matt 8. 17.

Helbredelse tilhører meg fordi jeg er i Kristus. …

Livets lov i Kristus Jesus har frigjort meg fra syndens og dødens lov Rom 8. 2.

Stå Dejvelen immot, så skal han fly fra dere, Jak 4. 7.

Din bekjennelse av tro vil gjøre at Han kan virke på dine vegne. Han vil reise seg i deg og gi deg seier. Skapelsens Mester er i deg.

Guds styrke er vår. Vi kan ikke stole å vår egen styrke. … Gud er vår styrke.

Så skal min Gud, som er så rik på herlighet i Kristus Jesus, gi dere alt dere trenger, Fil 4. 19.

(Agape Forlag, 1978).

 

Kommentar: Hanvold er Hagin opp og ned in mente. Og det er også forsamlingen og predikanten i dette tilfelle.

På en facebook-profil for en tid siden, av en i menigheten, finner vi følgende litt «foruroligende»:

If you want to know greatness, you need to know great pain …

Tilbake til utgangspunktet for alt dette: tirsdag 20. juni 2023, Jan Hanvold nede for telling?

https://neitilislam.blogspot.com/2023/06/jan-hanvold-nede-for-telling.html

Utdrag fra ovenstående link:

Inger, 18.06. 23: … vi har jo hatt et bønnefellesskap oppe … i … på Hallingskarvet, sammen med … og … dem har tatt initiativ og leda dette her, og det var fler damer både fra …. så det var jo fint … resten av kvelden … ?

En av de to intervjuede damene sier, på innpust:

-Ehja … (begeistret og sentimentalt, ja, nesten forgudende).

Og den andre føyer til: Det var jo fantastisk …, vi var tolv stykker?

-Ja …

Inger: -Men det var jo plass til mange fler … så seinere, så må det bare komme fler, for det er egentlig veldig godt dette bønne … bønnefesten, der oppe, igjen å være der oppe, og så kan man sitte litt ute, det var jo så varmt, jeg mener, sitte der ute på terrassen der, og hva?

-Ehja … (konstaterende, man er da enig, hvordan kan man være noe annet?). 

(De to damene er noe for seg selv. Den norske sitter i stram jeans og har fargene rødt, hvitt og blått på neglene. Hun ser og høres veldig smart ut, overbevist i alt hun ytrer, velmenende i alt, ingen skal tro at noen kan målbinde henne. Den danske ser nærmest kronisk bekymret ut, eller selvhøytidelig, eller mystisk, men er veldig forsiktig, spak, egentlig, eller litt sjenert, kanskje. Begge har de det supranaturale med seg, dette i beste mening. De har begge lksom noe å ta igjen for. De er begge "adorans", forgudere, smått dydige eller puritanske, og allerede hele tiden konsekvent frelst her i denne verden).

Inger – (intervjuer og kone til Jan Hanvold) - viser nå en fotage på tv’n med det hun beskriver som nydelig bilder …. (og det er de jo, selvsagt, og folk er kommet til Hallingskarvet, jeg vet ikke om disse bildene kun er til lyst, eller kunst for kunstens skyld, eller om det ligger mer pekuniære og kanskje til og med manipulatorisk marketing under).

-Det er så vakkert der, sier Inger. Det var bare heeelt fantastisk. Jeg tok meg en dukkert i elva …

Alle tre i panelet ler hjertelig i gjensidig crescendo, som om dette må feieres for å kunne bli mer overbegeistret. Vi hører: - Ha, ha, he, he, (- fistel).

-Det var kaldt, sier Inger begeistret og ler og damene ler med henne, som om dette virkelig var en fantastisk hendelse, i bibelsk eller mirakuløs mening, til og med. Det er som om man kan høre helligånden suse i bakgrunnen, at Gud har vært på ferde og stålsatt Inger for et slags isbad, for Herrens skyld, må vite. Det går nå frem at de to inviterte damene ikke badet, men den ene stakk litt av foten i vannet, men trakk den straks tilbake, fordi vannet var så kaldt.

-Ja, det var jo tidlig om morgen, sola skinte på alle fjellene, og så har vi Eilif der, som lager frokost, og så hadde vi A som lagde middag, og J som sto der … og andre, vet du, det bare … , ikke sant, og passa på gjestene, så det …, det var sååå (herlig å være der) … så ta deg en tur, og det bare så …, det bare for å ta seg en tur og kose seg i frisk fjell-luft, og bare fellesskap, så der det …

-Fantastisk, sier en av damene.

-Ja …

-Og så var det så Guds nærvær der, sier den andre damen idet hun ser begeistret på Inger og for å underskrive på alt hva Inger sier. Damene må være rundt 60 hvis ikke mer … Hun fortsetter:

- Og så kunne man jo bare sitter der og smile. (Selv smiler denne damen meget bredt, som om alt bare er moro, hun smiler på en måte overbærende, for ikke å si nedlatende, men like fullt sjarmert av Inger. Hun ser av «natur nokså smart eller lur ut, denne damen).

Alle ler nå høyt, langt opp i toneskalaen, de godter seg eller storkoser seg nærmest skadefro, disse damene, pluss Inger, selvsagt, som tar latteren som et komplement og noe som vi gi seerne en god følelse. Her er det full kos i Guds navn.

-Og så var det festlig, godter damen seg. Da vi satt og prata …

Inger: Ja, og så kom regnbuen, for det var så morsomt, for det atte, vi hadde hatt et skikkelig bønnemøte, så vi kommer opp, og plutselig så bare kom regnbuen, Herrens regnbue …

-Ja …

-I sju …

-Det var fantastisk, sier den andre damen.

Den andre damen sier: For vi var nede i kjelleren og så kom vi opp, og så så vi det … (dypsindigst).

-Ja, … ? sier Inger.

-Men vi var jo så begeistra, sier den andre damen, (litt andektig, om så skal sies). – For at vi hadde opplevd Guds nærvær, og gleden av å be …

Inger utstøter nå et salig «ja» på innpust. – Så det smitta jo på …

-Eh Jaaa …

En av damene igjen: - Og du hadde jo akkurat vært ute og bada, så du fikk deg en riktig dukkert, og så sier du til meg, stikk bena ut … det var iskaldt, men du hoppa uti … (beundringslatter, triumfalistisk, he he).

-Det var bare godt det hele …

-Ehja …

Inger: Ja, men det kan man, man kan bare dra dit og ta et bad, og det vet jeg jo, at mange andre også bader der, i elva, og det var andre som var der og bada og … så det er nesten sånn, ja, det er ikke begrensa at man ikke kan dra … på fjellet …

-Nei, …

-På sommer’n …

-Nei, du, det er helt nydelig, … å være der, og det er så god atmosfære ... skikkelig …

Inger igjen: Ja, og det var noe, noen skal gjøre i stand til at vi skal ha camp-meeting, der også …, i august …

-Ja …

-Så det … er spennende, og det er så fantastisk når noen mennesker, eh, ... bare tar tak, og hører at Gud har sagt det, så jeg måtte, følge ordre, da må jeg sikre det, og der bare … , OK, ja, da må du gjøre det … he, he, ha, ha (Inger tramper lett med føttene i begeistring over hva hun nettopp har sagt). Og damene:

-Ja …

De ler hjertelig av og til hverandre.

Den første damen forteller:

-Jeg var nede og besøkte han i kjelleren, og da tok han seg en liten pause, vet du, da jeg kom … og vi skulle prate litt … og han jobber med en sånn dere (hun forsøker å forklare, det har noe med murpuss å gjøre, en maskin, sånn, dutt dutt dutt i raskt tempo. Han skulle ha vekk noe, noe, eh, ja … noen plater eller sementgreier eller noe … ).

Kommentar: Her få «den perfekte venninne» av Inger sagt mye om det ikke bare er godt å være der oppe, men at det kommer til å bli bedre – fantastisk reklame, eller hva?).

-Han jobbet jo nesten både dag og natt, …

-Ja, eh, … men han måtte gjøre det for hånd, da …

Inger: Ja, så det, av eget initiativ …

-Eh Ja … (høystemt, flink gutt, lissom, ikke sant, arbeider gratis, så flott, forbilledlig, her er det full tro i sving).

 

Inger: Fordi man opplever at Gud hat talt og det er jo veldig sterkt å se, for det atte, for de ellers tenker vi, «går dette an da»? her går det videre, er det mulig?

-Ja …

-Og så er det noen som bare tar det videre, igangsetter, og jeg tenker sånn at Gud føder en venn, i nødens tid …

-Ja …

Og det med bare plutselig å bare kjenn at ja, nei, nå skal vi bare gjøre det, nå skal vi dra den igjennom, og få det gjort …

-Ja, sukker damene. -Han hadde jo sånn tålmodighet, fordi da jeg så hva han hadde gjort …

-Ja, så er det den ene, en bit av gangen …

-Jah, på innpust, beundrende … hvordan spiser man en elefant, en bit av gangen …

-Ja, men, det var sånn, og så hadde han noen hjelpere …

Inger: Men det er gøy å se at noen har, altså, og det gjelder jo overalt, det der at man ta initiativ og bare … når Gud har talt, så kommer det altså en løsning …

-Mmm …

Inger: Gud talte for at du … du var jo her for ikke lenge siden? … og så dro du til Danmark, og så sa du du … Inger, at vi skal opp til Hallingskarvet og be …

-Be gjennom ja …

-Og det kom igjen og igjen, fordi du sa du skulle, … og så gikk jeg inn igjen, og så begynte jeg, jeg ber, og så sier jeg, skal jeg der opp (hun snakker halvt dansk denne damen, eksotisk som få, altså), … og så – det er det vi har gjort …

Inger: Ja, det er som om Gud bare åpner veien, du tror virkelig på bønn … ?

-Ja, det gjør jeg, der er jo det som holder meg i livet … jo, for jo mer jeg forlot, jo mer gjør Gud det, og jo mer glede får jeg … og mer fred, akkurat som om Gud bare sprenger opp den ene døren etter den andre, så jeg kan ikke … men jeg er jo med i bønn i menigheten også …

Inger: Ja, det er jo bare bønn … hæ? Og Amanda, du også … ?

-Ja, og så har Herren lært meg en «rap» - (hun «synger nå en selvprodusert «vise» og ler godt av den selv, til begeistring. Hun hviner og skratter, som om det som lå bak egentlig er en forakt for publikum, som nå tvinge til å begeistres. «Be, be be, og så skal du få», let lete, så skal du finne, bank på bank på … etc … går visa. Den er for platt til å gjengis her).

(Alle damene ler og hikster nå godt, de er i godt lune og godt fellesskap, sammen om dette)-

-Gud er stor når han kommer, hva skal jeg, med sånne oppgaver … du gir av deg selv som gjør deg glad, og når det står skrivi i Guds ord, atte Guds Ord, det kommer ikke tomt tilbake, men det utfører det den sendes til, og da … da har jeg finni en nøkkel, nemlig å få finne de løftene som gjelder den situasjonen, som jeg er i, og da sier Han: Minn meg på Mitt Ord, så du kan få rett, og jeg tenkte: Waw, ja, jeg vil har rett, så da sier jeg, Ok, Herre, da minner jeg deg på Dine løfter, som du har ført, og så sier du at jeg får rett, og sender du dine engler ned, som gir kraft til å gå ut, ut med Ditt Ord, og utfører det, jah, jah, halleluja, (klapper i hendene). Å få være med på den derre reisen der, og bare minne Gud på og han har gitt over 7000 løfter, så det er bare til å lete …

Alle de tre damene i «guds koseklubb» fortsetter å godte seg og le. De er som småjenter som småkniser når de må innrømme at de har gjort noe galt, men like vel fryder seg over å ha gjort noe – nesten - galt).

Inger: og det er helt utrolig hva man finner …

Damen: Ehja, …

Inger: Og vi så her i forrige uke atte, så leste jeg atte mannen min. med løftede hender, som regnes som et aftensmåltid, nei, jo, som et aftensoffer, og jeg tenker WAW, ved å løfte hendene …

-Ja …

Inger: Det som et offer, og så var det kveldsoffer, som vi ofra, i Gamletestamentet, så de som løfter hender, jamen, det er offer for Gud …

-Ja …

-Og se på det som et offer, så vi løfter opp … rett og slett … her hjemme, du må bare bestemme deg for, at du strekker disse skjønne hendene dine i været, amen …

-Ja, og så må vi forstå det hellige hender, fordi hendene våre, så står det skrevet, på hebraisk, Jeshua, Jeshua, for hendene våre er hellige, tenk deg når alle vi løfter hendene våre, så står det Jeshua, Jeshua, Jeshua etc i alle hendene som blir løfta opp, hå hå hå hå, (smiler bredt og overbevist), åhh, åhh .. .

Inger: Så det er overgivelse, og så er det seier … (?).

-Ja …

I de løftede hendene …

-Yes … he he he, hå …

Inger: Halleluja …

De ler godt, inderlig og «lenge» nå. -For Herren er min styrke, ja …

Den danske damen: Ja, for vi har det så fantastisk … fellesskapet, alle sammen, så det blir en glede …

Inger: Og så er det jo det at det er godt å komme sammen …

-Og det er en kraft … Når den ene begynner å be, så smitter det over på den annen, og så kan du bare høre at Gud forløser den andre … og så er det en som blir helbreda … og så er det en som bil juble innfor Herren … så det har vært som et orkester, en symfoni … på en måte, hvis man satt og lytta, etter de bønnene og takkofrene, og prising av Gud, alt hva Gud har gjort, så det var en fantastisk tone både i ens øre og ens hjerte, sånn hadde jeg det … men nå nyter jeg å høre hvordan folk lovpriser Herren, og ber … Noen gang så skal vi be intenst, noen ganger skal vi bare lovprise Herren, og noen ganger så bare takker du, og så er det, så får du en tro og så kommer Guds fred, det er så utrolig, og så, menge ganger når jeg har …

Den andre damen: Jeg elsker også å ligge på knærne, når jeg skal be over noe spesielt, og så kommer du inn for Herrens trone, og så begynner du å be … det er sånn en glede at du nesten ikke kan reise deg opp igjen, og så skal du få lov til å innta den nye kraft, for Gud bare fyller en, så kan du be for den eller den, eller dem, og så får du lagt, og ropt ut, og så vet du når du har gjort det, så kommer takken, så kan du nesten ikke reise deg opp, hi hi, for du blir som limet fast, av Guds nærvær, og så, plutselig så kommer Herren igjen så viser han, for eksempel, at jeg skal be for den og den i Norge, eller i Tyskland,

-Ja, …

-For det er ikke kjedelig, for det er Guds ånd som åpenbarer, og så må du be det igjennom, åh, Jesus, nå har jeg lagt det i din hånd, og så kommer bønnesvaret, og mange ganger, så ringer telefonen, ut over dagen, Gud jeg har vært så fortvila, men så plutselig kom Gud, og så kan jeg hvile, og så sier jeg det ikke, med det samme, så sier jeg Takk Jesus, og så neste gang, så er det noe annet, så det er en stor hemmelighet.

Norsk dame: … når du har lært Ordets kraft …

Dansk dame: … bønnens ånd, og kraft, og den glede …

Norsk dame: … og det må jeg ikke miste … det vil jeg ha mer av og det opplevde vi oppe på Hallingskarvet … og så har vi en herlig advokat, vet du, jeg elsker den advokaten, han sier, og legg alle ting fram for meg! ha, hm, hm, vær ikke bekymret for noe, men legg det fram for meg, i bønn, og påkallelse, med takk, og denne advokaten, skjønner du, han er verdens beste og han vinner alle saker,

hee, he, og han heter Jesus, he, ha, for han, står det, går i forbønn for oss, hver eneste dag, og da mener jeg vi skal legge det frem for han, med takk, tenker jeg … halleluja, ha, ha, nå har du fått saken, da er den i dine hender, og da gleder jeg meg til å si hvordan du skal løse den saken der for nå er den din ... og da vet jeg at seieren er min, hi, hi, ja, ha ha, …

Dansk dame: Ja, men det er også viktig å «hvile det», hvile den saken …

-Ja …

- Når du står på Ordet, kom til meg alle som er bekymret og legg det inn for Herren, og da gir Herren deg hvilen … og at du ikke tar opp byrden igjen, men at du hviler …

-Ja …

-Og da kommer fredens Ånd …

Inger: Og da må man holde på den troen, da må man ikke slippe til tvilen …

Norsk dame: Nei, men så sier dem, «jeg klarer ikke å tro», og så sier jeg: Vet du hva? Hvis du ikke klarer å tro, så kan du gjøre noe som er veldig enkelt, det er å velge å tro på at det Guds ord sier, er sant! …

Inger: Det er jo mange ting, at vi tror, at vi skal gå på jobben i dag at vi kommer hjem i dag, det er jo også en tro, man går jo rundt og tror på sånne enkle ting  … etc  … (Inger ser kanskje ikke at damen her faktisk tar opp et stort teologisk problemkompleks … ).

-Ja …

-Bare det å velge, og ha tro på Gud, …

Damen: -Tillit til å … -Dette må jeg bare tro, sier jeg til meg selv, du har ikke noe annet valg, … du kan ikke våge å begynne å tvile, da må du bare tro (begeistret) … da må du bare holde stand …

-Ja …

- Ikke sant? For det at hvis tvilen kommer da, så vet du at det går ikke …

-Nei …

-Så det er jo visse ting at man bare, at nå har Gud vist deg det, Gud har bevist det, du fikk en bekreftelse på det, og ofte så er det sånn at vi får bekreftelse på en eller annen måte …

-Ja …

- Kanskje får vi et ord, kanskje sår vi en visjon, kanskje vi kommer i en sånn indre visshet om at sånn skal det bare bli, amen, eller noen ganger er det sånn at vi må ha rein tro, at vi ikke får noen bekreftelse i det hele tatt, vi bare sier at Gud, du har faktisk sagt at den som ber faktisk får, og det to blir enige om å be om, det … nå velger vi bare å tro det …

-Ja …

-Det fins ingen annen mulighet … det er veien, og det fins ikke noen annen vei, amen, du må bare gi, og Gud lønner den som tror, også, og så tror jeg at uten tro, er det helt umulig å være til behag for Gud … nå skal vi ha pause … ring ring ….  

Kommentar: Vi nærmer oss nå slutten av programmet, som varer i ca 3 timer til sammen, og vi plukker følgende fra den siste sekvensen med «damene våre»:

Inger: … vi kan begynne å be litt, og bare være litt sånn for det … den hele timer er ikke …, for det går litt trangt innimellom, så jeg tenker at vi bare begynner å be vi, begynne å lese litt og …

Danske dame: Vet du hva jeg har lyst til å be om nå … ?

(Hun begynner å fortelle om at det er mange som nå har nerver og spenning og ungdommer som skal opp til eksamen og forteller om en gutt som kom for sent til eksamen og som ikke hadde hørt at lektor hadde sagt at kandidatene bare kunne hoppe over oppgave 9, fordi den var umulig å løse. Gutten som ikke hadde hørt dette, begynte å løse oppgaven, idet han ber til Gud, og mirakel over mirakel, så greier han å løse oppgaven … ).

-Gud kan hjelpe slik at det umulige blir mulig, sier hun.

Inger: Vi må tro. Tro er viktig.

-Vi må ha tillit, sier den norske damen. Tro og tillit!

-Tro og tillit er jo det samme, sier Inger. Tillit til Gud og tro at han kan gjøre det han nå sier han kan gjøre …

-Ja, ja … ha ha ha ha …

- Hvis du ikke har tro og ber, så hjelper det ikke hvis du ikke har tro, … sier Inger og forteller en sann historie som skjedde for mange år siden og hvor familien skulle lære å spille minigolf og en datter som sa at hun ikke fikk det til, før hun ba til Gud, og da traff hun hullet på første slag, og det gjorde jammen Inger selv også – full klaff. Dette skjedde i Skien.

-Jeg fikk jo også tro, sier Inger.

Og nå ler damene godt … Og hun gjorde det flere ganger, legger hun til  … Man har det for seg, men man må be, du må aktivisere det, og holde fast ved det, men da skjer det …

-Det er sånn det er, sukker den danke damen. Uhm. Den hemmeligheten, … vi kan be til Gud om hva som helst, og så ser han det …

Inger: Ja … jeg har nettopp hørt på en amerikansk forkynner (får ikke tak i navnet her), og han sier, jeg får alltid, sier han, han er så velsignet, det er fordi han bare tror og ikke tviler, og det står jo det at uten vi blir som barn igjen, skal vi ikke se Guds rike, og barn har jo ofte, altså barn som er …, har det godt, og har tillit, og tro på at dette liksom fikser foreldre, og har man samme tilliten til Gud, at yess, dette ordner seg, og det er der vi må tilbake, vi må bare gripe den troen, og holde fast på den troen …

Den norske damen: -Hvis vi forstår at Gud er ikke et menneske som kan lyve, og hvis han har sagt at mitt ord ikke kommer tomt tilbake, men det ufører det de sender det til, da vet vi jo det at vi får det … det er sånn som hvis du lover et barn at det skal få iskrem i morgen, … «hvor er den isen du lovte meg, ikke sant, da minnes du på …». -Det er noen ganger som vi glemmer det, og da må man jo mase litt, noen ganger og … Gud sier jo selv: Minn meg på mitt ord … at jeg kan minne han på hans ord, det føler jeg er stort, så jeg kan få rett …

Inger: Som den kvinnen som gikk til dommeren og maste … Hvor mye mer skal da ikke vår himmelske far gi til oss …

-Ja …

- når vi kommer frem for ham … ikke sant – amen, og er fromodig, og har tro …

-Vi har frimodighet fordi vi vet at vi er blitt gjort rettferdige og verdige til å komme inn til han, på grunn av Jesu blod …

Inger: Så måtte vi bruke troen vår … og her står det, bare, at alt skal gå bra for … (en kvinne som det er ringt inn for og bedt om at damene skal be for henne). 

Kommentar: Jeg overlater nå til andre å analysere hele dette scenarioet, med alle dets implikasjoner, spill, drivkrefter, motivasjoner og reelle hypoteser ... i regi.

 

 

For å illustrere litt av Inger i funksjon tidligere (i et nærmest personalintervju før «Vibeke ble borte fra kanalen, kanskje forståelig nok, hvem vet? … ): På Tv visjon ca 5 des 21, og navnet Vibeke er her et tilfeldig navn jeg selv har valgt:  

Vibeke, (etter noen innledningsfraser):

-Veldig godt å være her Inger, og være her og kunne sitte her og be for de som sitter hjemme, … veldig godt å ha deg med, vi skulle egentlig ha vært … men det tar vi ved neste anledning, kjempefint, jeg har kost meg skikkelig med Jan nå, fordi dette å være hode, for det att, altså, fienden, han prøver å få til, at vi mister å være hode, og blir i haleposisjon og da blir du forvirra, de blir sliktene, altså, atte, du blir, ting ramler ut av det, vi ser ikke så klart som det vi burde se, så det var så bare, det å sette ting på plass, jeg er helt sikker på, amen, nå vet du veien ut av dette her, for du har vært full av frykt og da skal vi ikke, for da ha vi bedt om det som har med frykt å gjøre, eh, ha, altså, så det er jo så lammende …

Inger: -Ja …

Vibeke: Veldig paralyserende, ja … at det får styre hele vårt liv, det kan paralyserer oss inntil et punkt der vi ikke klarer å utføre noe, eller utgjøre noe for Guds rike, det kan styre hele livet vårt, så inntil vi begynner å bryte den frykten og ta kontroll over frykten og møte frykten i øynene, altså, noen gang når vi kjenner på frykt, så må vi bare møte den med øynene, jeg hørte litt på det her ute, wow, ja, for jeg er enig, altså man må begynne å analysere, hvor reell er den frykten, hvor sannsynlig er det at det jeg frykter kommer til å manifistere seg, jo, den er veldig minimal, som Jan sa her tidligere, og det er nettopp dette at man må rasjonalisere, for frykten den vil ta over vårt sinn, det vil ta over våre følelser, den vil ta over sånn at vi ikke klarer å tenke reelt, for frykten den er, den er en falsk tro, det er ikke en sann tro, altså, det vi frykter det skjer som regel ikke, det er ikke reelt, det er bare noe vi tenker i vårt hode, jo mer vi mediter på frykten, jo mer vil den også manifistere seg i våre liv, og jo sterkere vil den også kontrollere vår vei i våre liv, da … men halleluja, det var det … den som Sønnen får satt fri, den blir virkelig fri, og det er bare Jesus som kan komme og sette oss fri, når han flytter på innsida, og vi lar hans ord få vokse i oss, så vokser vi også og så er vi, fordi atte, for de … det er ikke bare dette med frykt … det står … at Guds kjærlighet den også skal få viske …

Inger: -Ja, … og tillit til at Gud er den gud vi tror han er, for hvis vi begynner å tro … det er mange sånne bilder man har laga, åh gud åh gud … du bare slår deg i hodet med Bibelen, han er jo bare en sånn fææl far, liksom, og forferdelig mørkemann og man lager sitt … og så er jo gud bare så stor kjærlighet. Jeg leste om den bortkomne sønnen og det er jo et bilde på gud, han står der bare og venter på at alle barna skal komme til ham, så han kan elske dem, og det er jo, han er kjærlighet, og når vi har tillit til og det handler jo også om en helbredelsesprosess,

Vibeke: -det er sant …

Inger: Og når jeg roter meg bort i troa mi og mister tilliten, så klarer jeg ikke å innta de tinga …

-Nei …

Inger: Som han vil velsigne meg med, jeg klarer ikke å være frimodig i bønn …

-Nei …

Inger: Fordi, ikke sant, du har mista, noe av det, fordi du har feil syn, da, jeg tenker, i Herren er det ikke er noen frykt, og Guds ord sier at i Kjærligheten er det ingen frykt, og jeg tenker at vi er en bolig for Den hellige ånd, det står at vi er et tempel for Den hellige ånd, og Den hellige ånd bor i oss, altså den kraften som reiser Kristus, Jesus, fra de døde, du mediterer på den kraften, som reiste Jesus fra de døde, Han bor i oss, han bor i deg og han bor i meg, vi er tempel for den levende Gud, og da skal vi ikke ha frykt, for det at Gud har bosatt seg i oss, og så lenge vi er i han, så skal all frykt, da må vi bli troende, … (forteller nå opprømt om en predikant som har gjort mange undre bl a Pakistan … han er blitt slått og mishandlet av hinduer, han … nesten ihjelslått, av muslimer, like vel bare reiste han seg …)

-Amen …

Inger: Og du tenker, wow, du har noe å innta, og jeg tror at dette her med corona, at det er kommet med en voldsom frykt og lamma oss, i så mange måneder, og liksom egentlig, eh, og har tatt fra mange kristne lysten, så vi trenger å bli fri … og det er det mange som skal bli i kveld … den samme kraften er her, den er i de ti tusener av hjem, og vi tror på at den samme kraft også sette de som du sa fri, for Sønnen setter virkelig fri, og Hans kraft er her til stede, … for å sette deg, som sitter der hjemme, for å sette deg, … det fins ingen avstand til Den hellige ånd, han er alltid nærværende, han er der i dett hjem akkurat nå, og han ønsker å løse deg, han ønsker at du skal bli fri fra all frykt, for du har ikke fått fryktens ånd, du har ikke fått fryktens ånd, han er der hos deg og ønsker å sette deg fri i kveld, uhørlig setning …)

Inger: he, he, he, amen, amen, amen – da skal jeg lese … eh, fra Kristiansand, en som har dårlig balanse, be om helbredelse, og be for mine tvangstanker, tvangstanker, det er også frykttanker, … er vanskelig, takk Jesus at du hjelper meg, han vil alltid hjelpe deg, … tilbedelse for vond hånd og skulder … be for meg og min nevø om helbredelse i tanker og følelser, - det har også med frykt å gjøre -, be for en liten gutt som frykter så mange ting …

Vibeke: Jeg satte meg opp i senga, jeg begynte å be i tunger, jeg bare kjente at, det var akkurat som jeg så en skygge som beveget seg, og jeg visste bare at dette vare en demonisk åndsmakt, og jeg bare begynte å rope på Jesus blod og Den hellig ånd talte til meg bare gå inn i stua di og åpne den ene sjokoladeplata og jeg gjorde det med en gang, jeg bare gikk … og inn i der var det et sånt kort, med Potter, en av de verste heksene, … Waldemort (?) … det er mye heksekraft og demoniske åndskrefter, i sånne ting, og bare det, og bare det var nok til å åpne opp for en demonisk åndskraft til å komme inn i hjemmet mitt, så jeg gikk rett ut, kasta det i søpla, og med en gang jeg hadde gjort det så kom Guds fred, og jeg har hørt lignende historien, faktisk, det var ei venninne av meg som fortalte at det var en familie som de hadde så mye uoverensstemmelser, i ekteskapet, det var så mye krangling, de begynte å be og søke Herren, hva er det som gjør at vi har denne situasjonen, … da sa Den hellige ånd til dem, gå inn i skapet deres, inni det ene skapet, der var det et Pokemon-kort, de kriger imot hverandre, det e åndskrefter i disse tingene, med en gang de kvitta seg med det, så var det fred i hjemmet, så om du har det der …

Inger: Jeg har opplevd flere ganger … at rett og slett, altså, det var veldig mye de første åra jeg var frelst, da hadde jeg mange ting som bare kom ut med … men også mange andre ting som man bare tok med seg med i hjemmet sitt, hva er det der? … bare at du kjenner at det er noe som gjør noe, det er veldig fort gjort, det kan være … og ikke minst, … jeg mer, det er jo avguder, jeg leset i krøniker bøkene og Mosebøkene, Jesaja, dette her med hvordan mennesker, altså, hvor dumme mennesker er som tilber guder av stein og stokker, tre og metall, ikke sant, hvordan kan du tl be det han har skapt, ikke sant, i stedet for å tilbe noe som er mye større, jeg har jo tenkt på dette her, vi er jo i en skapelsesprosess, altså dette her med Kongenes konge (her legger hun inn reklame for et program hun er i ferd med å skape og som har tatt langt tid og kostet dyrt, noe n kommer og river det ned). Snakker om djevelen som kommer for å myrde og ødelegge … satan er sleip. …

Vibeke: Ikke behold det som skaper uro i hjemmet ditt, bare be med barna …

Inger: Urene ånder, kommer i ulike settinger, ikke la det bli for skittent og rotete, i India er de 3 millioner avguder, jeg kjøpte mange fine ting, jeg hadde meg med fra India …

Vibeke: Samme her, så talte Gud til meg, jeg måtte bare kaste alt, jeg hadde så mye skrekkfilmer fra før jeg ble frelst, jeg var ungdom, jeg var litt rebelsk, jeg måtte bare kaste alt sammen, verdslig musikk, bare den hellige ånd sa til meg: Bli kvitt det, og jeg tenker på …, det er jo selvfølgelig, et stort trossteg, en av de store kristne generalene, han ville ikke engang ha en avis inn i sitt hjem, wow, det er så mye vi tillater i våre hjem da, man tenker at en avis er uskyldig ting, men for han var det, det er jo ikke det i dag, man må være på vakt, for hva man åpner opp for, i ditt hjem …

Inger: å skilne (skille?) ånder, og da er det viktig å kjenne hvor for Djevelen er jo lysets engel, så han kommer liksom sånn … ha ha, eller ett eller annet, bare litt … litt av det og litt av det, også … alle mennesker har sin svake ting som kan skje, eller ubevisst, også, jeg husker Jan fortalte … han fikk en gave, en bok som han puttet i bokhylla, han bar kjente en sånn fryktens ånd, og han kunne ikke begriper hvorfor og plutselig, altså etter en stund, så sa bare viste han den hellige ånd, at den boka der, den må du ta ned, altså, og da heiv han den ut … og jeg har gjort sånne ting mange ganger jeg, jeg bare hiver det ut, folk kan komme med forbannelser, også, folk driver jo tross alt med heksekraft, og satanister, og … hvor man forbanner ting, og man, det står at en uforskyldt forbannelse remmer ikke, hvis vi ignorer det,

Vibeke: Og det er derfor det er så viktig å være ledet av Den hellige ånd, og spesielt i disse tider her, som vi lever i, … du skal følge den røsten i ditt indre, ikke se det du ser med ditt naturlig øye, for ditt naturlig øye kan faktisk lure, det som Den hellige ånd vil vise deg, men med det naturlig kan det se bra ut, men hvis du kjenner i ditt indre, at det er noe som er urent, eller noe som ikke er riktig, så må du følge den stemmen, følg den for all del, for det er en grunn til atte du kjenner , ikke sant, og mange ganger kan vi bli lurt for det vi ser med et naturlige øye, det var sånn med Adam og Eva også, de så frukten … den var god, men det førte til død, … kan forføre oss … til å gjøre ting som ikke er til Guds behag, og da må vi være ledet av ånden og ikke det som vi ser i det naturlige …

Inger: Amen, det er sant, altså, hvis … jeg tror vi skal få litt musikk, og så … 

Inger: … he, he, vidunderlig, her står det, han har fått veggedyr i leiligheten for andre gang, og møblene, det er ganske my jobb, så det bare ber vi om – å bli kvitt dem – amen, bare ta en salva oljeduk, da tar du en oljeflaske, og gjør det konkret, og så gå du rundt, og så salver … og så bare proklamer du: Jesu blod over hver vegg, over gulv over tak, over møbler, over alt, og bare dø i Jesu navn, at det bare skal bli rensa vekk, altså, det er det, ja, jeg tenker på det kommer i huset, ufred, så bare tar vi bare olje, det behøver ikke  være noen spesial olje, det er toren som virker her, amen, og det er bare å salve olje, og proklamere Jesu blod over ting, altså .. 

Vibeke: -Ja, det er så viktig og jeg tenker på … jeg ble minna om det verset hvor det står at vi skal ta herredømme over dyrene på marken, altså, … du bare befaler at dette her at disse dyrene skal adlyde Guds ord! – disse småkrypa skal adlyde Guds ord, og de skal adlyde deg, hvis du bare taler det ut i Jesus navn, de skal forsvinne fra ditt hjem, du bare tar autoritet over det, fordi du har fått det i Jesus Kristi navn,

Inger: -Det er sant, og det må vi bare … det er veldig fint, jeg husker, eh, om en liten gutt i Markus evangeliet, da jeg gikk jeg på andre året og vi vi fikk i oppgave å lese det evangeliet tro ganger, på en uke, … det er veldig enkelt, dette med autoriteten, og da kom vi ut i en krisesituasjon, kusina mi, hun drev og skulle tren en hest, som var ganske gæren, en tidligere traver, og jeg sto, og jeg husker jeg sto på utsida, den var veldig sånn … men da hadde jeg holdt på med det … dette vare en sånn kokret ting da, og så bli plutselig den hesten helt vill når hun skal opp … hjælp, sier’a, og jeg sto på utsida, jeg var jo trygg da, men jeg sier: I Jesu navn, og da stoppa han, og da hadde jeg vært frelst i et år … den sto helt stille, .. og hun, altså bar roa seg, og satte sg opp den, hun kunne tatt den tilbake til stallen, men hun bare satte seg oppå den … og så huske jeg … da tok jeg herredømme, og jeg tror det atte, og da hadde jeg sett det, og det er bare, jeg har jo prøvd andre ganger, hvor det ikke har virka, men fordi jeg ikke har tatt herredømme …

Vibeke: -Det er nettopp det …

Inger: -Og det er noe, vi må søke det, … folk som vandrer i tjenesten, de er fokusert på det, man må være hode, man kan ikke være hale, for da går det ikke, da faller ting sammen, da ville ikke Visjon Norge vært, for det er så mange … som kommer imot, hele tida og søke og holde, som du sier … Herredømme, men les Markusevangeliet, … ikke les det bare en gang eller to ganger, tre ganger, om igjen og om igjen, og se hva, ikke sant, hva som er i Ham, så det, vi må forstå vår identitet, den vi har fått i Kristus Jesus, hvem vi er i Jesus Kristus, hvem er du, som sitter der hjemme, du er kanskje lærer, du er kanskje sånn og sånn, hvem er du, du må forstå hvem du er i Jesus Kristus, din identitet, og når du forstår det, så begynner du å få autoritet, da vil Guds autoritet ta bolig i deg, og du vil forstå at du har autoritet til å ta herredømmet over alt, at du har makt i din munn, du har autoritet i dine lepper ikke sant, og du har autoritet i det du gjør og utretter, i Jesus navn, altså, og det er bare å ta det herredømmet …

Inger: Ja, og skjønne at vi er sønner og døtre av den levende Gud, og at Jesus Kristus, han er hode, og vi er hans legeme, så da kan vi gjøre det, og Han … vi underordner oss, altså Han er hode, så er vi i Han og da kan vi gjøre alt … jeg kan gjøre alle ting i Kristus Jesus, … jeg tenker bare på den autoriteten vi har fått, vi må forstå hva vi har fått i Jesus Kristus, altså det står her, som jeg har sagt tidligere, den samme kraften reiste Jesus Kristus opp fra de døde, Han bor i oss, vi er tempel for Den hellige Ånd, og Den hellige ånd, han utretter tegn og mirakler, det er bare å overgi seg til Den hellige ånd, og da finner vi ingen begrensning på hva du kan gjøre, det fins ingenting som kan stoppe deg, når du lever i Den hellige ånd, det fines ingen ting som kan stoppe deg, da har du makt til å trampe på skorpioner, du har makt til å drikke dødelig gift, det skal ikke ramme deg, du har makt til å drive ut demoner, du har makt til å be for de syke, det er den autoriteten gud vil at du skal ha …

Inger: Og det er en sannhet som ikke er like lett å innta, den må man jobbe med,

-Amen …

Inger: Vi må jobbe med å tro, jobbe med disse tinge, og ikke gi opp, selv om vi har feila, … at vi søker det, for det er en sannhet, og når vi har inntatt det, og når vi lever av det, så blir det lett … ikke sant, alle ting man har inntatt, det er lett å leve med, men ting man ikke har inntatt, det må man kjempe for å komme inn i, det som å komme til et nytt nivå, det som å klatre, liksom, hvis du møter ting på veien, man må ikke gi opp, dette her bare går ikke, det er for mye motstand, det er for vanskelig, ikke ant, eller ting skjer ikke, det som ordet sier, bare fortsett, vær visjonær, ikke gi opp, og fortsett og grav i Guds ord, og fortsett å be ut, fortsett å proklamer … fortsett å høre på de du skal høre på, fortsett å gjøre det du skal gjøre, amen, … nå ble det mye …

-Ja …

Inger: Men jeg kjenner at, i kveld … Vi må presse oss på, ikke sant, det er derfor jeg elsker den historien til Jan, det var så sterkt, han hylte og bare ropte på Den hellige ånd, og det er jo det som er nøkkelen, ikke sant …

-Jeg har hørt mange predikanter som har fått radikale forandringer i sitt liv, de sa, jeg beveger meg ikke før du kommer Hellige ånd, jeg år ikke vekk herfra før du berører meg, det er noe med det der at du bare går inn og tar det makt, du gir deg ikke før du har fått en berøring, og det er et valgt du og jeg må ta, det koster å følge Jesus, det koster å få kraft, det koster å få vande i Guds herlighet, og vandre i tegn, under og mirakler, det er ikke bare madonnas drive-in-food, (?) - som du bare kan få sånn (knipser med fingrene), det er bare en vanskelighet der du presser deg på, dag og natt, hvor du roper til Gud, dag og natt, du presse deg inn om kvelden om morgenene, hvor du sier, jeg må bare ha en berøring av deg nå, hvis ikke så bare dør jeg, det er å presse seg på, at du ikke gir deg …

Inger: Ikke alle har liksom det drivet, på en måte blir veldig brukt av Gud, men … og tenker på her, i dagliglivet, her ikke sant, men uansett så må man ikke gi seg, man må bare fortsette …

-Nettopp …

-Nå må vi bare ta litt tid her, og be, det er bare … fler som trenger økonomiske mirakler … det er smerter, det er blodtrykk, det er hjerteinfarkt, vann i lungene …

-

Se denne, sendt 030324:

…

Inger: … om å, på en måte, å bli veldig brukt av Gud; men vi trenger å se, de tinga i dagliglivet, da … jeg tenker på her, eh, ikke sant, men uansett, ikke sant, så man ikke gi seg, man må bare fortsette …

Vibeke: -Ja, nettopp … Det er helt sånn, men det er noe veldig – nå må vi ta litt tida her – det er bare det, det er forskjellig, her er det flere som trenger … økonomiske mirakler, det er smerte, det er blodtrykk, det er hjerteinfarkt, vann i lungene, syn, veldig mye økonomi, mange som trenger … det reiser seg … det beste du kan gjøre for økonomien, det er å si: Nå har jeg dårlig økonomi, hvorfor har jeg dårlig økonomi? Ok. Da må jeg gjøre en ting, enten om du kan jobbe mer, men kanskje begynne å gi … så du tenker, kanskje er du blakk, og du tenker, hva kan jeg gi, velsigne andre med, så du begynner å løfte for det er også med på å forløse økonomi, det der er å gi og velsigne andre, gjøre noe, sånn atte du liksom kan gi Herren en mulighet, til å hjelpe deg, med å velsigne deg, … for det mål du måler andre med, det er det mål som skal bli gitt deg, ennå (sic) større, står det i Lukas …

Vibeke: -Amen …

Inger: Så dette her, å være med … har du gitt tiende, har du gitt hellige gaver, har du vært med, er du frimodig på det, for noe har kanskje stoppa deg, jeg vet mennesker som plutselig stoppa å gi tiende for det de sytes de ikke hadde råd, og så ble det bare kjempedårlig økonomi, er det noe du har slutta å gjøre som du gjorde før, det kan være tøffere tider enn før, ikke sant, og si Gud hjelp meg, kan du gjøre noe nytt, så vi skal stå med deg, Amen, og så tenker jeg på det med trosoffer …

-Jeg kjente at det er viktig å gi trosoffer, det kjente jeg da du sa det Inger, og hva er et trosoffer? Jo, et trosoffer er å gi noe som du egentlig ikke har råd til å gi, det er et trosoffer …

Hm.

-Det bare kjenner jeg er, for noen av de som sitter der hjemme nå, altså, du må gi et trosoffer, til Herren, noe som du egentlig ikke har råd til å gi, for Gud han velsigner en glad giver, og når du velger å gi det, så ser han det, og jeg kan garantere det, Han vil velsigne deg, når du velger å ta et steg ut i tro, så ta imot det ordet, i Jesus navn, …

Inger: Jeg tenker på det at når vi søker Gud, når vi gir til Gud, altså, ikke sant, hvorfor skal ikke vi gi til Gud? hvorfor skal ikke vi søke han? Vi skal ikke kjøpe noe av han, kom ikke og si vi gir en hundrelapp i uka, og kjøpe seg en helbredelse, liksom, det er ikke sånn, eller 100 000, men Gud, amen, jeg bare kommer til deg med et offer, jeg kommer og gir deg … jeg bare sår det inn i tro, for helbredelse, for et gjennombrudd, for ditt for datt, for hva nå enn det er, amen, vi bare trenger å se din mirakelkraft i situasjonen …

Vibeke: -Ja …

Inger: Jeg har aldri opplevd, egentlig opplevd, på virkelig, at han ikke har kommet …

Vibeke: -Nei …

Inger:  Det vil jeg bare si, og det er bare sånn, for bare prøv meg på mitt ord, sier jo Herren, … prøv meg … om jeg ikke vil åpne himmelens sluser, og det er noe med det at, det er jo hele tida, uansett hva vi snakker om her, så er det jo Guds, ord, atte vi gjør det Guds ord sier vi skal gjøre, noen ganger så tenker jeg, ja men, hvorfor er det sånn i livet mitt nå, og så sier jeg, jeg er litt ransakende og ærlig , ikke liksom juger, noen ganger, altså, jugende kristne, det er fryktelig dårlige greier, altså, og det ser man igjen og igjen at folk har dette med løgn for å slippe unna ting, og for å komme seg unna ting, jeg bare wow, liksom det er jo Satan som er løgneren …

Vibeke: -Ja …

Inger: Det trenger vi å bli fri fra, amen, Gud han hater løgner …

Vibeke: -Ja …

Det er en åndsmakt som du må bli satt fri fra, og hvis den kontrollerer ditt liv, så står det at Gud hater løgnen …

Vibeke: -Ja …

Inger: Og lyve for ditt og datt og mange ganger så …  -Ja … og så blir man … å lyve for seg selv, at man ikke erkjenner ting … ikke sant?

Vibeke: -Nei …

Inger: Man stopper og vil ikke erkjenne, man nekter, å se, og det er også frykt … ett eller annet som gjør at du har panikk, det å se inn, altså, Paulus sa, i mitt kjøtt, der bor det ikke noe godt, det er ikke noe godt i meg, han var ærlig og ransakende, han så at i vårt kjød, mennesket, så bor det ikke noe godt, hvis ikke Jesus får være der, hvis ikke ordet får vært der, og det er mange gode ting som kan bo i mange mennesker, ja, fordi, det er … kommer ut av Guds ord, derfor bor det der, ikke sant, hvis ikke så er det ikke noe godt, … ser, og så bare wow, ikke sant, men det er mye løgn, det kan man også … man kan ikke holde på å gjøre ting som ikke er riktig, ikke sant, mennesker lyver fordi de vil gjøre seg mere interessante kanskje, kanskje fordi liksom de tenker at folk ikke vil like dem, … man blir jo helt avhengig av å lyve … ja men, altså, ikke sant, altså, … folk i familien, en venn av mamma, hun gjorde ikke noe annet enn å lyve, hun trodde til slutt historiene, ikke sant, hun var glad i, skjønn dame, men så kommer du liksom inn i løgn …

Vibeke: -Ja …

Inger: …og fantasi, og klarer ikke å skille …

Vibeke: -Nei …

Inger: og det blir veldig vanskelig å forholde seg til sånne mennesker …

Vibeke: -Ja, det er sant …

Inger: Jeg mener, hvordan kan du si det, altså, særlig når mennesker er kristne, da, så la oss be for disse tinga …

Far vi …