Mordene i Paris, i Dagen

FRISPARK SHOAIB MOHAMMAD SULTAN: Ytringsfrihet (Dagen 311020):

… De siste dagers debatt med terrorangrep på sivile og angrep på muslimer i Frankrike vekker skremmende minner. Det er trist vi ikke har kommet lenger på disse årene (etter det første angrepet på Charlie Hebdo). …

…. Det som ligger under her som er veldig lett for mange her i Vesten å glemme. …kolonitiden er faktisk relevant her.

Kommentar: Nettopp. Muslimer over hele verden vil nå straffe Frankrike ... og dette sier også tidligere statsoverhodet i Malaysia: msulimer har rett til å drepe millioner franskmenn

Shoaib: Det handler om ganske makabre krigstrofeer tatt av franske soldater, avskårne hoder fra motstandskjempere i Algerie blant annet. 24 av i alt ca  30.000-40.000 er levert tilbake.

… Unnskylder det på noen måter angrep på sivile på franske gater? Nei, selvsagt ikke, … men det er greit å nyansere bildet litt, for å forklare og forstå den følelsen som mange muslimer sliter med.

Kommentar: Shoaib synes å ha en viss forkjærlighet for hodeskaller. De må ha en helt spesiell affeksjonsverdi for ham. Det synes å være noe med muslimske hodeskaller som «teller mer» en hodeskaller av ikke-troende. Hva med hodeskallene til alle de hindiene i India som ble drept? Noen anslår tallet til mange millioner; de ble stablet i store hauger, fortelles det. Stabler av hodeskaller er ikke et ukjent for muslimer: Historien vitner om millioner på millioner avkappinger foretatt av muslimer under profetens banner. Se bla denne oversikten over islamske angrep

Shoaib: … Det finnes ingen unnskyldning for angrepet, og drapene, på sivile i Nice …  ikke i tråd med deres (her må menes muslimene som gruppe) tro eller deres verdier. Norske Islamsk Råd Norge og Muslimsk Dialognettverk har vært raskt ute, og like tydelige. Tross dette vil noen garantert påstå at norske muslimer ikke har sagt noe, eller vært uklare. Utfordringen er også at man som muslim blir stilt overfor et falskt valg. Enten støtter man drapene, eller så støtter man karikaturtegningene. …

Kommentar: Her sier Shoaib at islam i seg selv ikke kan forsvare angrepene på læreren som ble drept i Allah’s navn. Man er ikke muslim hvis man støtter drapene. Hvis man støtter drapene er man ikke muslim fordi Koranen ikke støtter drapene, dvs jihad.

Falsk valg? Vel, for at valget ikke skal være falsk, må sitasjonen da oppfordre til å si at det ikke dreier seg om et enten eller, men om et både og. (Eller dette at man ikke vil forholde seg til fakta i det hele tatt, idet man kanskje ganske enkelt sier: Insha Allah … og går videre med sitt liv, idet jo Allah har bestemt alt like vel.

Drapene var med andre både moralsk riktige og moralsk feil. Her kommer islams sanne dualisme til uttrykk i tydelige fasong. Noe kan være både galt og riktig på en og samme gang (i moralsk forstand). Man kan finne gode og sanne begrunnelser for det ene like godt som for det andre i islam. Sannheten er relativ, selv om Shoiab tolker den absolutt. Shoaib sender dermed ut blandede signaler; han tale med to tunger; han hykler (noen vil si: Lyver) og er. i kraft av islam selv og i kraft av å være muslim – ambivalent. Og hva er ambivalensens formål? Jo, å får vestlige til å føle medskyld for drapene; Vesten skal gjøres til medvirker til drapene og dermed – i prinsippet – strafferettslig like ansvarlig som drapsmannen er for drapene. Han må mene at Allah vil at «vi» skal straffes like hård på den ytterste dag, som den muslimen som utførte drapene, hvis ikke enda hardere! Se om dualismen i islam og hvorfor islam ikke kan reformeres

Det store poenget er at islam selv gir alle muslimer to utganger ut av sin «hule», akkurat som reven. Hulene og utgangene tjener reven godt, han slipper unna angrep med livet i behold. Men «bildet» må suppleres: En rev er en luring, og det er visst også Allah, han sies i Koranen å være «den beste plotter». Og dette siste er ingen metafor. Nødutgangen kan være greit for reven, men for hønene og hønsegårdens rettmessige eiere, er det selvsagt ikke greit.

Muslimer seg imellom kan parere med at ethvert eksistensielt og teologisk spørsmål at det faktisk står begge ting om «saken» i Koranen. Det ene kan være like greit som det andre. Islam foregir da å være ekstremt tolerant. Det kan brukes hjemler i Koranen for å påstå at vi på den enes siden skal respektere jødene og samtid, på den annen side, finner vi vers som angriper jødene og essensialiserer dem negativt på det groveste.

Dualismen i islam gir muslimer en følelse av overlegenhet. Vi ser her Shoaib kan innta to motstridene standpunkter eller vinkler på terroren samtidig. Han føler seg vel med at begge deler kan være like dårlige. Eller verre: Like gode! Samtidig som han egentlig tar standpunkt som innebærer en bortforklaring eller bagatellisering av drapene, sett ut fra hodeskalle-synspunktet. Vi har like mye skyld, med andre ord, synes Shoaib å være nødt til å innrømme.  

Det høres så vist og klok ut å si det, slik shoaib fremlegger hele komplekset. Mange kristne kjenner seg igjen i påstanden fordi det påhviler en kristen å tilgi; i praksis betyr dette at vi skal tilgi terroristen også, vil mange tro. Man tror man blir spesielt empatisk av å innta en slik holdning, i motsetning til dem som ensidig fordømmer terroristen og legger skylden på islam. Å ikke ta standpunkt, men utholde eller tåle, blir da regnet for det høyeste moralske valget man kan treffe. Men dermed frikjenner man ikke bare morderen, men også islam. Og dessuten: Da har man lite å forsvare, lite å holde kjært. Da medvirker man til islamsk ekspansjon hvor det nå enn måtte være.

Baksiden av dette er at islam kommer «off the hook»., hvis man skal følge Shjoaibs lære. (Slik Koranen tvinger ham til å gjøre). Man gjør faktisk islam til en mer moralsk religion enn kristendommen! Og dette mener og skriver han for at kristne skal føle skyld for hva Vesten har gjort, i form av f eks kolonialisme, som forbindes med både kapitalisme og kristentro. Han nevner ikke med ett ord alle de som måtte børe med livet under de ulike jihad muslimene har ført mot «vantro» de siste 1400 årene. Så hvorfor stanse ved de hodeskallen Frankrike ennå ikke har levert tilbake? Grunnen kan være at hvis vi skulle sammenligne tall i form av antall drepte som offer for islam og Vestens kolonialisme, så ville tallene tale sin klare tale: Islam sies å ha drept nærmere 270 millioner mennesker. Islam står dermed for den lengste og mest utstrakte holocaust i verdenshistorien. (Hvis vi reduserer dette antallet til f eks 150 millioner mennesker, kommer vi ned på det nivå Staling, Hitler og Mao drepte – til sammen.

… vi vet egentlig ikke noe mer om personlige eller ideologiske tanker hos drapsmannen, som ble skutt og drept av politiet.

Kommentar: Men hva vet vi da, Shoaib? Vi vet at morderen ropte Allah hu achbar! Skulle man unnlate å trekke noen konklusjoner av dette faktum, men la faktum kun henge i luften uten noen tilknytning til troen på Allah og profeten? Skal man her nesten på impuls forutsette at drapsmannen var gal eller på annen måte utilregnelig, slik at han ikke kan straffes. Skal det være forbudt å trekke en linje mellom drapene og Allah? Hvis det er det Shoaib mener, er han militant imot ytringsfriheten. Noen annen konklusjon er vanskelig å trekke. Den eneste måten Shoaib kan forsvare seg med er å benekte alle jihad-versene i Koranen. Og hva står han da igjen med? Jo, en Koran som kan sies å være en dårligere sviske enn mange andre religiøse svisker som tar intet alvorlig annet enn søt musikk og klingende cymballer. Se her om "Stanghelles pradoks"

Eller er det slik at Shoaib tror at alle muslimer som dreper idet de roper Allah hu achbar må være sinnsyke? I så tilfelle: Sier han noen gang selv Allah hu achbar i sine bønner?

… Meldinger om angrep på muslimer, og for øvrig også flere angrep med muslimske gjerningspersoner, florerer. Viktig da både å holde hodet kaldt …

Dette er tu-qouqe argumentasjon. Det fins noe rottent hos oss, derfor må det fins like mye hvis ikke mer rotten hos dere. Detter er ikke noe argument, men åpner for en konkurranse om hvem som er verst eller best, uten å forankre standpunktet i noe konkret metafysisk, f eks i den konkrete troen som er basert på den konkrete boken Koranen. Her legges det opp til en rå kamp om makten og der den vinner som utøver sterkest makt, ikke de beste argumenter.

… Vi ser mange vanlige mennesker fra alle sider som kommer sammen, og vil både vise støtte, samhold og medmenneskelighet gjennom sosiale medier. … Ja vi må erkjenne mørket, men vi må også ta opp lyspunktene og være tydelige i støtten til disse. … Marine Le Pen som forsøker å bruke angrepene til å dytte frem sin politiske agenda, bør bli møtt med avvisning. Muslimske ekstremister som forsøker å male et bilde av en religionskrig, likeså. 311020

Kommentar: Drapene må altså ses helt isolert fra enhver politikk, slik Shoaib ser det. Han ser beleilig nok ikke at han selv driver politikk: Han advarer mot Le Pen for at hun driver politikk! Han ser ikke at han selv slår mynt på hendelsene. Han ser ikke at islam er politikk. For å innrømme det, vil ikke tjene hans agenda: Ved å isolere islam fra politikk, stiller han islam på like fot med kristendommen, som av de fleste oppfattes som en personlig tro, ikke som et politisk program, (som islam er det).

Er islam et politisk parti? Hodne-saken  og Hvis Alla ikke er politikk … om bla Hodne saken, juss, våre domstoler og advokater etc Og til dem som tror at kristendommen er absolutt inkluderende, ser her

Her om logiske førsteprinsipper og islamiseringen av ekteskapet og Er islam en religion? Og Kontradiksjonsprinsippet - politikk - religion? Er A - B?

 

Massiv bruk av hesketeknikker mot muslimer av muslimer

Er ”Gud er stor” eller er ”Allah er størst” eller er ”Gud er størst”  den mest korrekte språkbruk, og den mest korrekte og beste virkelighetsbeskrivelse … og for øvrig den helt emosjonelt mest korrekte måte å «si og se det på»?

Unnskyld språkbruken, den kan forvirre, mens vi jo ønsker å oppklare.

Jeg har den største respekt for Sigrid Sollund. Men i Dagsnytt 18. torsdag 29. november 2020, kommer hun med et «utfall» som faktisk sjokkerer, men som ingen reagerer på.

Sollund er helt topp som journalist og anker i programmet. Hun er lys, skarp og et sinn med et stort hjerte, og en personlighet som ikke rygger tilbake. Hun er tankeklar som den lyseste dag. Men så kommer det: Terroristen utenfor Notre Dame i Paris ropte, sier hun: Allah hu acbbar, (slik de fleste vil uttale det, men kanskje ikke skrive det).

Og hva er så feil med det? Ingenting, selvsagt, det er bare det at NRK og Sollund, in persona og der hun nå sitter, oversetter Allah hu acbar med «gud er størst», eller «Gud er størst», - vi vet ikke om hun sier G med stor eller liten g når hun snakker.

Sollund sier altså at Allah hu acbar betyr Gud er størst. For ikke mange dager siden ble Allah hu achbar imidlertid oversatt med «Gud er stor». Så hva skal vi tro? Jo, vi må tro at NRK ligger i ikke så liten forvirring, slik resten av Europa gjør. Og hva betyr det? Jo, at forvirring vil bli større, ikke mindre, hvis ikke NRK rydder opp på tanke- og språkloftet sitt og kommer seg ned på bakken, med begge bein ikke plantet i løse luften. Om NRK klarer et slikt mesterstykke, gjenstår å se. Se progammet her, helt fra begynnelsen. Og her vårt bidrag til forsøk på avklaring og dypere realitetsorientering: Virkelig - hu achbar? Og beskrivelse av Allah her (i "syndene 4") og Allah skapt av Muhammed?

At vi har vært naive nærmest inntil bevisstløse og fullstendig ansvarsløse, kan illustreres av hvordan vår «elite» har takler termen «hersketeknikkker». Jeg legger ved noen referanser under, som understreker poenget. Hersketeknikker viser seg kun ha et meget snevert relevans- og preferanseområde: Først og frem brukes termen på relasjonen mann og kvinne, voksne barn. Hersketeknikker er primært noe som anvendes i vestlige miljøer, og da helst i miljøer som ennå kan hente sine tankeforutsetninger og sitt emosjonelle apparat fra den judeo-kristne tradisjon og tro, (ofte uten at man er klar over det). Man har ikke hatt fokus på den systemiske bruk av hersketeknikker som brukes «doxologisk» i islamske miljøer. Man har ikke villet koble islam med hersketeknikk, antakelig ut fra en falsk frykt for emosjonelt utløste muslimske reaksjoner og mekanismer. Man har tatt det for gitt at muslimenes oppfatning av hva hellighet består i, må respekteres og tolereres, ja, det har ligget en oppfordring fra de ikkemuslimske miljøenes side som forteller disse miljøene at man like gjerne kunne ha vært en muslim som en kristen, eller marxist-leninist. Hovedpremisset har vært: Hvem er vi til å si hva som er rett og galt? (Hovedmålsettingen er full og total toleranse, hvilket betyr «servilisme» og å oppgi seg selv, relativisme, et farlig landskap, og her mer om "toleranse"   I et slikt paradigme går man heller løs på milde brudd på konvensjonen innad enn på grove brudd med hjemmel i de hellige skrifter utad.

I seg selv har dette ryddet veien for flittig, ja, nesten syklig bruk av magi. Hypemagikerne fikk derfor et lett spill med de silkemoverte eller sarte sjeler. (Selvforherligende sjeler). (Jeg har skrevet så mye om dette her på bloggen at jeg her og nå nøyer med å linke til følgende dramatikk: mer om hypemagi, følelser, emosjoner, filo-pride eller prideofil etc

 Man så udyret blant de egne, og jomfruen hos de andre, (oikofobi). Det var aldri omvendt. (Her var det islamofobi). Og så var det noen som sa at de som gikk løs på sine egne egentlig var sykelig redde for islam, her: de andre. Man kalte dem islamofober og glemte de mange som led under islam, ikke bare i det store utland, men til og med her blant «de egne» og til og med blant de mest fintfølelsene og mest «emoverende» - emosjonelt korrekte hypemagikere - blant «de egne», som var så redde for islam og muslimer at de måtte beskylde andre for alt fra ond rasisme til ren ondskap. (Vi så et glimt av det da NRK sendte et opptak under en enquete i forbindelse med Listhaus «policy» mot Storskog, hvor en kvinne blant de intervjuede kalte Listhaug for ond, ja, ond, i klartekst, og uten forbehold).

Vi tillot oss uten å mukke islam å bruke sine guddommelig innstiftede, evig forordnende og derfor «hellig» innebygde hersketeknikker til å undertrykke mange muslimer, både på det individuelle og kollektive planet. Vi tillot oss det i skammelig hovmod og tillot hatet mot islamkritikken og til og med de saklige islamkritikerne å blomstre og bli «comme il faut», med myndighetens velsignelse. Det vil få sine tydeligere konsekvenser etter hvert. Se f eks her: Morken og Horn revisited og Johannes Morkens "islamofobi" ? Og selvforheligelse?

Den har pågått lenge denne prosessen, denne forandringen av folks måter og tenke og føle – emovere – på som jeg kaller det.  Det er selvsagt en irreversibel prosess, men nest ingen har sett det og reagert på det og de som har våget seg frempå, hører nå til den mest utsatte gruppe i landet, en gruppe det brukes hersketeknikker mot på det groveste, samtidig som disse menneskene som bruker disse teknikken lar muslimene i stikken, de som de angivelig vil forsvare, ved å fryse ut islamkritkere, som jo mer eller mindre eksplisitt har skrevet om hersketeknikker brukt både innad og utad innenfra islam selv. Vi har vitne til vanvidd, som en kjent islamkritiker har formulert det og gikk som tittel på en bok. 

Ingen i denne eliten har liksom kommet på at det skjer en uhyre massiv bruk av hersketeknikker innad i de muslimske miljøene. Ingen tør, vil kan eller «hæler» ikke å beskrive denne virkeligheten i muslimske miljøer og ingen har mage til å se og forstå at islam i seg selv ikke bare er en krigsmanual i bokstavelige forstand, men også en meget utspekulert, nesten usynlig hersketikk nedfelt i islamsk hellige skrifter. I islam dreier det meste seg om totalkontroll. Islam per se er en totalitær idékonstruksjon og samtidig en praktisk manual som brukes til å holde folk nede i frykt og forstillelse.

I forhold til hersketeknikker:

-få muslimer tar opp «hele» Koranen i sin generelle kommunikasjon med andre muslimer. (Å drøfte «hele Koranen» blir oppfattet som en talehandling som i praksis oppfattes som en oppfordring til frafall og til dette «å komme for å lage trouble»)

-elever og andre i «den indre krets» nekter å minnes ikke-muslimske ofre for terror, men «presses» gjerne til å stille opp på minneseremonier når terrorister blir skutt av politi, (f eks etter angrepet på Kruttønnen i København)

-Holocaust er – for det meste, vil jeg tro - tabu

-Musikk er høyst suspekt i mange miljøer (elsker man musikk, er det ikke tillatt fordi det anses som et angrep på troen, og dermed gruppen)

-Evolusjonslæren fordømmes (de som er positive avfeies ofte med påstander og ikke argumenter, dette tjener så til å sementere gruppetilhørigheten)

-Kantiner på arbeidsplasser og skoler skal ikke tilby svinekjøtt - (man tvinges mentalt og i praksis til å vise forakt, enten helt konkret eller ved «å gå stille i dørene»).

-Kjønnsdelte svømmebassenger anses mer anstendig; og å være for, anses som en slags kapitulasjon og som uanstendig og kan være første skritt i en prosess som ender med fullutfrysing

-Kjønnsdelt segregering i forsamlinger – en klar hersketeknikk som indirekte støttes av de genuine islamofobe – Statsminister Solberg besøker slike forsamlinger og aksepterer derfor indirekte praksisen, en strategi fra henne og etablissementet som styrker islam og bruk av hersketeknikken

-Hijab og burka tillates på norske arbeidsplasser – muslimer som ikke ser noen rasjonalitet i dette, annet enn som estetikk brukt som et maktmiddel, blir møtt med stor skepsis og vantro og med reaksjoner som tar sikte på å konservere det indre samholdet

-Selvsensur i ikke-muslimske media brukes som et sannhetskriterium på at islam vil triumfere

-De som vil tilpasse islam til det vestlige demokratiet og menneskerettighetene blir utsatt ikke bare fors skepsis, men også for konkret hån og utfrysing

-De som av rasjonelle grunner er mot å etablere «rentefrie banklån», blir beskyldt for hel eller halv apostasi, (hvis dette er mulig; i praksis er det vel ingen muslim her i det trygge Vesten som oppfordrer andre muslimer til å drepe muslimer som argumenterer mot «rentefrie banklån).

-Tar du deg en øl eller kjøper noen flaske vin, kan andre muslimer sette i verk tiltak, subtile manipuleringsmekanismer, som i seg og i sin tur truer «den vantro» eller «denne drplige muslimen» med sanksjoner fra øverste hold i moskeer både her til lands og i utlandet.

-Å ikke kreve lønn på islamske helligdager regnes for å inngå i en prosess som på sikt vil undergrave islam

-Håndhilser en mann på en ikkemuslimske kvinne, eller omvendt, helst, blir dette tatt som et bevis på «vestliggjøring», hvilket er forsmaken på frafall

Å ta jobb på «polet», vil sannsynligvis medføre nesten alle mulige negativ reaksjoner og holdninger til vedkommen, dermed styres tankefrihet og retten til å treffe individuelle valg, og muligheten for «selrealisasjon»

Tar du som sjåfør med deg kundens hund i bilen, kan du bli ansett som «vestlig» og derfor svak og potensielt forhånende, og du tjener da ikke profetens «sak», og må regne med «reaksjoner» og kritikk, eller «onde øyne».

-Å gå inn for friest mulig ytringsfrihet og trosfrihet regnes ikke for anstendig og er derfor imot islams sæd og skikk, og absolutte moralkodeks

Regner du jøder og kristnes menneskeverd som like uangripelig som muslimens «menneskeverd» i henhold til de muslimske «menneskerettighetene, som faktisk gelder i mange muslimskdominerte land, står du allerede på grensen til å fortjene straff, både her i livet, og i det neste

Mener du – som muslim, altså - at Vestlige lover står over sharia, mener du i virkeligheten at Vesten trumfer Allah, hvilket er blasfemi av høyeste klasse: Muslimer føler seg forpliktet til – knuget som de blir – å treffe tiltak mot deg, bruke hersketeknikker mot deg, selv om du forsikrer at du er like god muslim som dem som tar dette opp med deg og konfrontere deg med konsekvensene

-Vil du som muslimsk kvinne gifte deg med ikke-muslimer, må du – eller tvinges du – til å overbevise din kommende til å registrer seg som muslim, selv om han ikke er det (disse menneene bryr seg ikke, de har ikke peil hva de er med på).

- Som kvinne teller ditt vitneprov – innenfor forpliktende sharia - halvparten av mannens og arven din, ja vel, den blir halvparten av mannens

Vil du som kvinne skille deg, må du gjennom et helvete, vil mange vestlige, ofte antikvariske rødstrømper, kanskje mene, men tør de å si det og prestere utenfor moskeene? Kvinnefronten er overalt, men aldri ved mannens side, men når et kommer til sharia – er tausheten grov – uforstand og ikke bare grov uaktsomhet.

Noen muslimer vil hevde at forordninger omkring kvinner plikt til å bli værende «på kjøkkenet» gjelder også i Norge, selv om det pålegges muslimer å følge lovene i de landene de emigrerer til.

Hva hvis du «hårdnakket» nekter å følge «moten» som påbyr deg å bruke hijab og andre typisk kvinnelige plagg? Vil du oppleve hersketeknikker med Allah og profetens hellige billigelse og føle deg sikrere på at dommen på dommens dag kan bli litt mildere for deg, på grunn av dine rene og gode gjerninger? (Det er forresten ingen «mote» når moten er et resultat av tvang, hva enten den er fysisk tvang eller mental tvang eller «psykologisk krigføring f eks i form av skremme med det «allahianske helvete»).

Kan du i full frihet og med den beste samvittighet har ha kristne og jøder som venner? Ser du frykten og fordømmelsen i dine nærmestes øyne, geberder og blikk?

Har du rett til å bli forferdet over de mest grusomme straffer og straffemetoder som mange muslimske lære holder for riktig islam lære og gi høylytt uttrykk for denne forferdelsen?

Er 100 piskeslag ok for deg, eller vemmes du i ditt innerste, det som kan kalles samvittighet? Hvem vemmes da av deg, fordi du vemmes?

Hva hvis du avslører islam som et «glimrende eksempel» på lovlig og påbudt bruk av Janteloven? I virksomhet i Norge - i ditt nye "fedreland"?

Hva hvis du ser og mener at de ikke er noen god idé å arbeide for at islam skal overta i hele verden – til og med med bruk av aktiv krigføring - og gjelde for alle mennesker?

Og så vil du, din sarte hypemagiske sjel, kanskje si: Her driver du hersketeknikk! Og se på hva de kristne bedriver – om ikke hersing og hetsing over en lav sko, i de kristne miljøene?

Jeg sier: Du har ikke fulgt med. Du er den du er, dvs fullstendig avhengig. Av hva? Spør deg selv. Og den som roper i skogen får svar.

Islam-apologetene i media må tenke på en spesiell måte, en spesielt barnslig måte, og for vårt formål: på en spesielt forførende og farlig måte, innenfor et mønster som kan «detekteres», og jeg tror, i sin enkleste grunnform, det går på følgende forsøk på å avdekke denne puerile grunnholdningen. Jeg skriver her: «De tror fremdeles at deres grunnholdninger og ideer veier tungt i debattene! Og innbiller seg at de står høyet hevet over all kritikk, en kritikk de kan kommentere slik: Saken var jo bare slik jeg følte det, der og da, og derfor kan ingen kritisere meg, for hvem kan være så diabolsk at han kritisere andre for å ha – ekte – følelse,  - inkludert lettfornærmede muslimers følelser og til og med muslimer som vi selv antar må ha de og de følelsene, for at vi kan få vist vår «godhet på dem?»).

Og videre, samme sted:

«Se på dem, reflekter på dem, ta det inn over deg: Her har vi med en ny form for fascisme å gjøre, en servil form for fascisme som i mangel på fascisme støtter en annen form for fascisme, den som dreper ytringer og mennesker som elsker hva Charlie Hebdo står for, nemlig ytringsfriheten, og som har tillatt seg å karikere Profeten, du vet, han som enhver muslim måt beskytte mot det de selv enkeltvis kan og vil og må finner det beleilig å forgude ved å hate alt som de selv finner kan støte ham i par med deres egen samvittighet, vemmelse eller fintfølelse, påtatt eller ikke, falske eller ikke, - det spiller ingen rolle: Den som fornærmer Profeten skal drepes og den som fornærmer Profeten skal anses som en frafallen eller apostat, som også skal drepes. Skal si de har en lettfornærmelig profet! Skal si de gjør seg lettfornærmelige! Og så kan de bruke fornærmelsen til å oppnå nær sagt ethvert mål, bare det kan sies å være i tråd med islam og islamistens ærend». 

Se ellers disse om krenkelse og menneskeverd i islam og hatefulle ytringer : mennesket og "verdet" i islam ... og se om bøller i bøllesystemer og ellers og  og se her om Gule og ekstremisme - hva er det? Og når profeten blir ulastelig ekstrem og Om flukten fra friheten, Macron og den kokende frosken og om Vestens ledere, "islamic terror" og ekstremisme, Obama, Thersa May, Trump m fl og se ikke minst her  Asylkapitalisme, troll og godhetsapostler og pass opp for ekstremister ... og se spesielt denne om  konspirasjon, konspiratører og gjensidige konspirasjoner; kognitive konspirasjoner etc

Vi begynte denne artikkelen med å vise til Dagsnytt 18 som pusher «Allah er størst» i beste tid. Her finner du et annet eksempel er på en annen oversettelse, som er like fatal, fordi NRK ikke vet hvilke fot de skal stå på og fordi det råder den største forvirring om hvem Gud er, til forskjell fra Allah (se lenkene):  Oversettelse: Gud er stor ...

 Så litt plukk fra utlandet, før vi går videre:

An editor of a Muslim news outlet in Britain, Roshan Salih, called Charlie Hebdo a “racist, Islamophobic rag” and demanded that it be “shut down immediately”.

Likewise, academic Dana Nawzar Jaf from the University of Durham condemned the police, calling their response a “brutal senseless murder of a Muslim suspect.” He called on President Macron to “explain to the public what was the need for the use of the disproportionate force against someone suspected of knife crime”.

British columnist Rakib Ehsan penned a timely rebuttal to this madness: To reframe the police’s response to this gruesome Islamist terror attack as an example of anti-Muslim police brutality is an especially egregious form of victimhood politics.

Those who struggle to condemn the beheading of a schoolteacher, or feel that he ‘had it coming’ for showing pictures of the Prophet Muhammad, ought to consider whether liberal Western Europe is the right place for them.

Even the New York Times was called out by observers when it opted for slanted framing in its report on the event. “French Police Fatally Shoot Man Who Beheaded Teacher on the Street,” read the headline, obviously tapping into anti-police sentiment that has brewed in the U.S. through 2020.

Not only did the New York Times choose to centre the shooting by the police over the act of the murderer; it also provided a misleading sub headline—the first sentence of which read, “The victim was immediately depicted as a martyr to freedom of expression.” Depicted?

Kommentar og advarsel: Se på de uttalelsene som blir formulert i forbindelse med det siste drapet i Paris. Se på dem, reflekter på dem, ta det inn over deg: Her har vi med en ny form for fascisme å gjøre, en servil form for fascisme som i mangel på fascisme støtter en annen form for fascisme, den som dreper ytringer og mennesker som elsker hva Charlie Hebdo står for, nemlig ytringsfriheten, og som har tillatt seg å karikere Profeten, du vet, han som enhver muslim måt beskytte mot det de selv enkeltvis kan og vil og må finner det beleilig å forgude ved å hate alt som de selv finner kan støte ham i par med deres egen samvittighet, vemmelse eller fintfølelse, påtatt eller ikke, falske eller ikke, - det spiller ingen rolle: Den som fornærmer Profeten skal drepes og den som fornærmer Profeten skal anses som en frafallen eller apostat, som også skal drepes. Skal si de har en lettfornærmelig profet! Skal si de gjør seg lettfornærmelige! Og så kan de bruke fornærmelsen til å oppnå nær sagt ethvert mål, bare det kan sies å være i tråd med islam og islamistens ærend.  Se denne om krenkelse og menneskeverd i islam og hatefulle ytringer? her mer og om Hadia Tajik som knuser Morken og Horn i sin nye bok

Jeg tør nesten ikke å tenke på alle de krenkelser som følge av hersketeknikker mange muslimer har vært utsatt for, siden islam gjorde sitt inntog i Norge og Europa. De har vært utsatt fra massiv bruk av hersketeknikker av sine egne, innenfra «det lukkede rom». Abid Raja – som oppfattes som en framifrå politiker for partiet Venstre - har fortalt om presset på ham for å få ham til å tenke på en spesielt nedlatende måte om «alt som ikke var islamsk», for å si det kort. Men se denne i Aftenposten

Nå forteller Hadia Tajik i sin bok av året om den kulden hun har møtt i visse islamske settinger. Og så har vi Jeanett som har skrevet for NRS. Og hvem andre har vi ikke? Se om Cemal Knutsen Ucel, en exmuslim her. Han får altfor liten gehør i media, slik jeg ser det.

 Vi kan underskrive: Det er noe NRK - og andre som ikke tør å se islam for hva islam er - ennå har tid til å lære seg, før «omskiftet» som vil komme:

Se her om Stanghelles paradoks – tør vi stille spørsmålene og gå rett på grunnfjellet?

Vil du ha Amnesty? Om de spesifikt islamske «mennskerettighetene» i kontrast til De Vestlige

her om muslimer som skriver om islamsk humanisme som neppe er noe annet enn alt annet enn islam – eller?

Oversettelse av de islamske mennskerettighetene - OICD – en underkommunisert realitet, i realiteten et nesten uendelig mareritt for muslimer ww

Ingen tør å forfatte, enn si underskrive, en "muslimsk frihetserklæring, men se her

Se denne om hvordan toppbyråkrater lar seg lure - ref. Coughlin – boken «Catastrophic failure», om sikkerhetspolicyen i USA på høyeste plan, dvs det mest naivt korrekte plan

En ting er å snakke og tenke om hersketeknikker i et SAP-perspektiv og en helt annen ting er å snakke om dette i et helt annet perspektiv, nemlig «det allahianske perspektivet», som jeg vil kalle det.

Se her om det juridico-religico mennsket og tankeforutsetninger og om SAP og hvorfor det går så galt

Når «gud» hjemler og aksepterer fullt ut at hersketeknikker tas i bruk, bør det sjokkere. Men i realiteten sjokkerer det ikke; i stedet tar man de guddommelig gitte hersketeknikker som brukes i islam mot sine egne som et faktum «vi» andre ikkemuslimer kan fikse og ordne på, slik at alt blir som «oss» og alle like «gode» på sikt, og uansett hvor mye det vil koste av «olje» og liv, (på en samvittighet vi burde ha, men som vi synes å ha mistet underveis. Noe har gått galt, men ingen vil vite hva som har gått galt og hvordan).

Jeg legger her ved nærmest et tilfeldig utvalg fra nettet om hva som er blitt sagt og gjort omkring hersketeknikker de siste årene. Utvalget viser hvor naive og selvsentrerte vi har vært, og hvor bundet vi har vært il det jeg kalle SAP-paradigme og hypermagien, se linken over. Se også her på bloggen en artikkel om Berit Aas, se her om "hjelperen" og de snille, om Berit Ås og porfesssor Brøgger og om maktmenneskene.

Begrepet De fem hersketeknikker viser til professor Berit Ås' popularisering i 1979 av begrepet hersketeknikker tidligere lansert av den norske filosofen og psykologen Ingjald Nissen. Hersketeknikker er metoder en person eller en gruppe bruker for indirekte å herske over andre personer eller grupper. Hersketeknikker kan utøves gjennom tale, stemmeleie, kroppsspråk og andre former for kommunikasjon. De ble brukt på alle arenaer der mennesker utøver makt: i familieliv, arbeidsliv, politikk og samfunnsliv. Ifølge Ås er dette derimot bare et sett grunnleggende hersketeknikker, brukt av menn mot kvinner, for eksempel i debattsituasjoner.

Ås står bak identifiseringen av «de fem hersketeknikkene», spesielt slik kvinner møter dem.^[1] Begrepet er tidligere brukt generelt i debatt og forskning, blant annet av Ingjald Nissen som identifiserte ni hersketeknikker, blant dem paralleller til de fem omtalt av Ås.^[2][3]

https://no.wikipedia.org/wiki/De_fem_hersketeknikker

 

Å gi hersketeknikkene navn er å gjøre dem synlige og dermed nøytralisere virkningen av dem. Praktisk og nyttig!

Hersketeknikkene som Berit Ås identifiserte er:                               

• Usynliggjøring
• Latterliggjøring
• Tilbakeholdelse av informasjon
• Fordømmelse uansett hva du gjør
• Påføring av skyld og skam

Fortsatt aktuelle

I prinsippet kan slike teknikker brukes overfor alle undertrykte grupper. Men Berit Ås mener de blir bruk i spesielle kombinasjoner og situasjoner overfor kvinner, på grunn av mannssamfunnets definisjon av kvinner som objekt eller eiendom.

Det er gått mer enn 30 år siden de ble identifisert, skrevet om og diskutert for første gang, men de er fortsatt aktuelle. Å kjenne hersketeknikkene innebærer at du også kan avsløre, ufarliggjøre og redusere virkningen av dem. Ingenting er så praktisk som en god teori.

http://kjonnsforskning.no/nb/de-fem-hersketeknikker

-

Slik tar du knekken på hersketeknikker

Har du kjent på følelsen av å bli tråkket på? Blitt avkledd eller sittet igjen med en vond følelse av at noen har oppført seg på en måte som vipper deg helt av pinnen? Du sitter igjen og føler deg dum. Eller du er omgitt av sutring og klaging fra mennesker som alltid synes at sin situasjon er den verste, mens du jobber for å holde de oppe med positiv prat eller utføre oppgavene de ikke makter. Du er ikke alene. Mange er omgitt av ulike typer hersking. Her kommer et kræsjkurs i herketeknikker: hvordan du kan se herskeren, avvæpne den, og sende herskingen i retur.

Vi treffes på USN campus Drammen kl. 1800, og starter med en matbit og noe godt å drikke. Deretter vil Siw Bergsås snakke om hersketeknikker. Hun gir eksempler på typiske hersketeknikker, og gjør de levende med egne erfaringer. Hun gir også tips og råd om hvordan håndtere herskere.

Siw Bergsås har lang erfaring fra finansbransjen som leder og lagbygger. I tillegg har hun uredd engasjert seg i ulike samfunnstema som spaltist i lokal og nasjonal presse. Siw skriver artikler om temaer som beveger og som kan være krevende å snakke om. Ting som vi kanskje er litt ubevisste, eller som vi foretrekker å skyve under teppet. Nettopp dette har gjort at Siw har fått en tydelig stemme, og hun har blant annet gjestet TV2 og God Morgen Norge for å snakke om dette.

https://www.econa.no/slik-tar-du-knekken-pa-hersketeknikker