Jan Hanvold - en mektig høvding

Som vi sier: Det fins noe patetisk ved alle store menn, det fins noe smått ved ethvert ruvende  menneske.

Hvem er så Jan Hanvold? En liten predikant som gjør seg breial på Gud, en gudsmann med stort hovmodskapital?  En farlig forfører? En entusiast makter og myndigheter kan ignorere – fordi man antar at innflytelsen vil svinne hen og bli borte om bare kort tid?

Vel, Hanvold har «holdt på» i godt over 20 år nå, og hans beundrere er over seg av beundring og lovord. Hanvod er snill og mild. Og absolutt velmenende. Hanvold gir mang’en håp i hverdagen og retning henimot en himmel, og et helvete å unnfly. Det er ikke småtteri. Her gjelder det å tro – på det i og for seg utrolige. Og, ja, det er utrolig hva Hanvold har klart å utrette. Men mange tror han bare er et lite blaff under solen, eller i skyggen, en latterlig figur med stormannstanker, for ikke å snakke om vanvidd.

 Hans støttespillere beundrer ham for å snakke makta midt imot og for å få satt de rette ord på tingene. Folk setter pris på at Hanvold snakker Guds ord, og håper at Bibelen igjen skal få sin verdighet tilbake. Blinkende vers som perler på en snor gis et nytt liv, Herrens ord en ny giv. For mange blir dette et litt for stort kalas. Men i toleransen noe dorske navn lar man «dem holde på". Man sto i fare for å undervurdere, selvsagt. For mange er Hanvold et høyst sprelsk dogme i seg selv, en vandrende dogmatikk, i kontrast til det som oppfattes som en rigid høykirkelig trællskap under dogmer klerkene i mangt og mye livnærer seg på å bryte ned.

Kan man som en Kristi soldat imidlertid spenne buen litt for stramt? Nei, ikke for Jan Hanvold. For ham holder Ordet oss på sporet. Ingen kan rokke ved Hanvolds autoritet; han kan gi en god dag i kritikk. Ordet beviser for enhver at han har rett og hvem han egentlig er. Hanvold innfrir løfter, masse store løfter, folk kaster så å si krykkene, helbredelser skjer uansett om man har de korrekte følelser eller ei.

Han trekker, frimodig som han er, svært store seertall, sett i forhold til budsjettene i det statsfinansierte NRK, som egentlig er skattebetalt, og fremmes av en fantastisk giverglede som overgår enhver naivitet, han holder i menigheten alles mot og frimodighet oppe.

Miraklene viser seg i målbare seertall og bokføres med sirlig nøyaktighet. Ledsaget av frodig latter, til tider, og ikke helt uten humor om alvorlige ting, for alvorlige, for mange. Hanvold er full av selvironi, hvis man ser godt etter, og hører det på stemmen. Nonchalant, vil noen si, en sjarlatan, - virkelig? Noen trekker da den feilaktig konklusjon at Hanvold ikke er helt seriøs eller kurant. Han leser i Bibelen hver dag, et bevisst antall kapitler, 6,  for å være nøyaktig; han har til rådighet et vell av bibeloversettelser og Hanvold digger ofte i ordenes etymologi: av og til introduserer han ord som fra før er ukjent for forsamlingen; han maner til å følge jødenes davening når man ber, hvor man står og svaier overkroppen frem og tilbake, slik mange jøder gjør når de ber; han har sett er lei på at kristne folder hendene og står så å si stille når de ber, for det er ikke bibelsk. Fra Luther – må det være – har han ideen om at den roen skal rope og skrike til Gud, om så er. Han fascineres av et hebraisk ord som ikke mange har hørt og forstått betydningen av: HAGGA, uttalt på norsk. Han oversetter med å «grunne» på ordet, fundere på det, ja, gruble over det. Ordet har sammenheng med å mumle, fremsi, tenke (ut), filosofere, men også med å korrigere, bevitne eller bevise. Hebraisk er et vakkert og mangetydig språk, et nærmest matematisk språk, alt etter hvordan man ser det. 

Hanvold er blitt en holden mann, fra å ha fristet en tilværelse som ville tatt knekken på en annen, til å bli en maktfaktor å regne med, ja, blitt en slags guru for noen, en helgen for mange, spesielt en verdslig helgen som tillater det troende barn å be pappa gud om en ny lyst-yat, om så var. Hanvold er på en måte en Røkke på land. Han er sprek og frisk som drammenslaksen … En favoritt: Jes 40. 28-31:

Han gir den trette kraft,
          og den som ikke har krefter,
          gir han stor styrke.
          
    30 Gutter blir trette og slitne,
          unge menn snubler og faller.
          
    31 Men de som venter på Herren,
          får ny kraft,
          de løfter vingene som ørnen,
          de løper og blir ikke slitne,
          de går og blir ikke trette.

 Andre ofte siterte bibelsteder følger opp:

John 7. 38: Den som tror på mig, av hans liv skal det, som Skriften har sagt, rinne strømmer av levende vann.

Psalm 20:4 May He give you the desires of your heart and make all your plans succeed.

Merk at Hanvold like godt oversetter «desire» med begjær eller «å begjære». En oversettelse: Han give dig efter dit Hjertes Attraa, han fuldbyrde alt dit Raad … HERREN opfylde alle dine Bønner!

Og: Og Gud er mektig til å gi eder all nåde i rikelig mål, forat I alltid i alle ting kan ha alt det I trenger til, … idet I blir rike i alle ting, … Men det sier jeg: Den som sår sparsomt, skal høste sparsomt, og den som sår med velsignelse, skal høste med velsignelse.  7 Enhver skal gi det han har bestemt seg for i sitt hjerte, ikke med ulyst eller av tvang. For Gud elsker en glad giver.  8 Og Gud makter å gi dere all sin gave i rikt mål, så dere alltid og under alle forhold har nok av alt, ja, har overflod til all god gjerning.

Et litt spesielt vers: … men legg av det gamle mennesket som blir ødelagt av de forførende lystene. 23 Bli nye i sjel og sinn! (Hanvold ser ut til å ha lagt sin elsk på å utelate følgende: Så Lev da ikke som før … og … legg av det gamle mennesket som bli ødelagt av de forførende lystene (begjærene)? Hanvold har sin egen måte å få frem budskapet (?) her, se under.

Og: Den som er født av Gud, gjør ikke synd. For det Gud har sådd, blir i ham. Han kan ikke synde, for han er født av Gud. Dette verset, som alle andre karismatiske vers, tar Hanvold til seg slik at man får inntrykk av at man her har å gjøre med en som er syndfri. Og som den generøse mannen han nå engang er, så vil han selvsagt at alle skal oppfatte seg på samme måte. 

2 Pet 2. 1 ff:  3 Ja, alt vi trenger for å leve i gudsfrykt, har hans guddommelige makt gitt oss i gave ved at vi kjenner ham som kalte oss ved sin egen herlighet og makt.  4 Slik har vi fått de største og mest dyrebare løfter. Ved dem skulle dere få del i guddommelig natur når dere har sluppet unna forfallet, som kommer fra lystene (begjærene?) i verden …

Følgende vers blir ofte brukt av viss kabbalister : 5 Sett derfor all deres iver inn på å la troen føyes sammen med et rett liv, og det rette livet med innsikt,  6 innsikten med selvbeherskelse, selvbeherskelsen med utholdenhet, utholdenheten med gudsfrykt,  7 gudsfrykten med søskenkjærlighet og søskenkjærligheten med kjærlighet til alle.  8 For dersom alt dette finnes hos dere og får vokse, da vil dere ikke være uvirksomme og uten frukt, dere som kjenner vår Herre Jesus Kristus.  9 Men den som mangler dette, er nærsynt, ja, blind, og har glemt at han er blitt renset for sine tidligere synder.

Se også: Proverbs 13:12 Hope deferred makes the heart sick, but desire fulfilled is a tree of life ...

Not getting what you want can break your ... , but a wish that comes true is a life-giving tree. ... Hope deferred makes the heart sick, but a longing fulfilled ...

Livets tre er mye brukt i kabbalistisk «terapi» til selvhjelp, som det heter. Om Hanvold er kabbalist, skal jeg ikke ha sagt. Men han tillater seg frimodig å sitere et vers fra GT som sier at vi kan gjøre Gud til vår skyldner, i forbindelse med at han taler varmt for å gi tiende, (uten sammenheng for øvrig).

Glemt er Freud, når det kommer til begjær: Religion er en projektering, en objektivisering, en eksternalisering av underbevisste begjær. Når begjæret blir objektivert til «Gud», blir det feilaktig tatt for å ha et autonomt liv uavhengige av det begjæret mennesket har. Religion er derfor en kodet måte for mennesket å tale om seg selv og dets begjær på. Mennesket har begjær og mennesker med begjær finner opp guder som skal være i stand til å tilfredsstille disse begjærene. Hvis det fundamentale menneskelige begjær er å være lykkelig, så leverer religion lykke – hvis ikke i denne verden, så i det neste. Religion er derfor oppstått far ønsketenkning, den er oppfylt begjær.

NB: Freud er glemt og gått av mote, det er kanskje fordi teoriene hans ikke kan falsifiseres, og fordi de da ikke er vitenskap, slik Popper sier.

Det vil for mange virke upassende eller urovekkende å nevne Hanvolds navn i forbindelse med kabbala/qabbala e l. Men det finnes faktisk folk som benytter noe de kaller «the cabbalistic cross», et symbol med et tilknyttet bønneformular. Dette kan i mangt og meget minne litt om det ritualet Hanvold innleder sitt faste program Skapende Tor med, et program som går 4 ganger i uken, hvis ikke mer.

Ritualet og prekenen begynner slik: TV visjon 210323:

… ett gjør jeg, glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som ligger foran, jager mot målet, til den seierspris, som Gud har kalt meg til, derfor drar jeg ned Guds løfter, som har fått sitt ja og amen Gud til ære, ved oss … amen, legg hånda på ditt hode og din ånd, og si, Herre, jeg blir forvandla i dag, ved at sinnet mitt blir fornya, så jeg kan vite, og forstå, og få åpenbart hva som er Din vilje, det gode, velbehagelige og fullkomne, takk at Du helliger meg i sannheten nå, for ditt ord er sannhet, takk for vannbadet i ordet, som vasker sinnet mitt rent fra all negativitet, amen, værsågod sitt. 

Forkynnelsen: Vi holder på da med helbredelse, velstand og velsignelse, og vi holder på med da dette at vi er løst fra forbannelsen, som Jesus tilveiebragte på Golgata. Gal 3. 13 – forbannet er den som henger på et tre,

… Hvorfor skjedde det? Jo, for at Abrahams velsignelse skulle komme over hedningen i Jesus Kristus, …

Mange kristne er opptatt av at «han sonet min synd». Ja, og det er veldig bra. Men hva så? Skal du fortsatt lissom leve i det, «meg stakkars menneske, arme synder, som krenker deg i ord tanker og gjerninger og kjenner lysten til den onde lyst i mitt hjerte» … lissom, da bekjenner du jo egentlig den gamle skapningen, det du må bekjenne er jo å holde fast ved bekjennelsen av vår tro, hvem vi er og hva vi har i Kristus Jesus. Det er viktig. Ok, så du blir fri fra forbannelsen … hvorfor det? Jo, for at du skulle leve i velsignelsen. For at Abrahams velsignelse skulle komme over deg i Jesus Kristus, og da sier vi det at ok vi ser at Abrahams velsignelse 5 Mos 28 de 14 første versa, er velsignelsen, resten er forbannelsen og den er du løst ifra. Og da kan du tenke da at når du leser om dette, så tenker du, ja men, halleluja, jeg er løst fra det, amen, ok, så det gjelder … det er tredelt, det er sjukdom, det er fattigdom og åndelig nød … halleluja, priset være Herrens vidunderlige navn … Isak sådde hundre fold, det er ikke hva du har som betyr noe, men hvem du er … 

5.Mos 28 Hvis du nå vil adlyde Herren din Guds røst og trofast følge alle hans bud som jeg gir deg i dag, da skal Herren din Gud sette deg høyt over alle folkeslag på jorden,  2 og alle disse velsignelsene skal komme over deg og nå deg, så sant du er lydig mot Herren din Gud: …

Se dette kabbalistiske ritualet og denne kabbalistiske bønnen, den er kort, men like vel akkurat litt for lang til å gjengi her:

https://www.llewellyn.com/encyclopedia/article/1294

Med litt godvilje kunne man kanskje tro at dette var forfattet av Hanvold selv, ser man alt i kontekst i denne posteringen. Det kabbalistiske korset er bokstavene JHWE skrevet vertikalt og med hebraiske bokstaver skal da symbolisere mennesket.

Se gjerne disse, med linker, eventuelt for du går videre, - det beste gjenstår gjerne:  

https://neitilislam.blogspot.com/2022/01/the-great-mystery-alister-mcgrath-og.html

https://neitilislam.blogspot.com/2023/03/opplysningen-tilfangetatt-frihet.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/03/det-moderne-mennesket-samvittigheten-og.html

https://neitilislam.blogspot.com/2023/02/religion-flere-spennende-definisjoner.html

http://neitilislam.blogspot.com/2023/01/religion-noen-spennende-definisjoner.html

Rodney Starkt om magi og religion (nede på siden):

https://neitilislam.blogspot.com/2021/04/en-palett-av-gratis-godhet-takk.html

Samme forfatter:

http://neitilislam.blogspot.com/2021/11/religionen-en-vanskjttet-og-neddopet.html

Mer:

https://neitilislam.blogspot.com/2020/03/rikets-tilstand-religion-over-magi.html

https://neitilislam.blogspot.com/2022/11/hva-har-luther-med-jirde-antonsen-og.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/06/synden-og-syndene-i-kristendommen-og.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/04/den-norske-kirke-og-de-sakalte.html 

 

Fascinerende. Få vil kalle Hanvold teolog, flere eller færre vil kanskje kalle ham terapeut. Selv vil han vel helst se seg som apostel, en mirakel- og herlighetsmann, sin allmektige Mesters gode venn og fortrolige, et medmenneske som deler av sin suksess med mange lovende. Pris skje Gud, går visa.  

Hanvold vet at Gud ikke vil at du skal lide. Han vet at Gud vil at du skal være fri fra angst og frykt. Gud vil ikke ha mismotet ditt, han vil ha din frimodighet. Gud vil ikke ha falsk ydmykhet, sier Hanvold. Han vil gi deg overstrømmende rikdom, han vil ta bort alle sykdommer fra deg. For verket er allerede fullbrakt.

Man skulle tro at Hanvold tror på det overnaturlige først, så det naturlige, det fysiske, det materielle, at han så å si er en vantro, sett fra et gudløst perspektiv. Men hvem vet, noen kan ha vanskelig for å skjelne og skille. Han snakker om det som ligger over vår forstand, det er klart, og at det dennesidige styres av det hinsidige. Så hvordan ta kål på alle lidelse og jammer? Jo, Hanvold er optimistisk, selv om han mener at verden vil gå under, om ikke lenge, dvs snart, eller kanskje mer generelt: Raskt. Inntil da, skal vi ha det godt, og Hanvold gjøre mye godt, gjør mange sørgmodige glade, han gjør også de glade gladere, han bidrar til at mange blir frelst, som det heter.

Det er vitterlig noe stort og mektig over Hanvold. Man skulle kanskje tro at han hadde politiske ambisjoner. Hans troende stemmer kanskje mer samlet på en viss side i det poliske bildet enn på en annen. Kan det være at budskapet under det hele – implisitt – gjennomgående er av politisk karakter, egentlig? Rent faktisk impliserer jo kristentroen en mer eller mindre distinkt verdisyn, et ufravikelig menneskesyn, kan vi si, en virkelighetsoppfatning som transcenderer den kjedelige, blott dennesidige humanisme og et verdisyn, mer eller mindre konkret definert, som man skulle tro dikterer de generelle politiske valg. Akkurat som en ateist heller vil velge seg kommunisme, vil en «hanevoldstroende» velge seg et parti på høyresiden, den siden som lener seg mot større respekt for kapitalismen og enkeltindividets «plassering» i det større bildet.

Mange kristne titulerer seg som verdikonservative, de er ikke «laissez fair» hverken på det makroøkonomiske eller makropolitiske nivået. De ser gjerne klart av Grunnloven er fundert på De tid Bud og dermed på den judeokristne arv og tradisjon, som de gjerne vil beholde, (vi kan f eks tenke på abortsaken hvor Den norske kirke nå kan tolkes som å være «for (foster)drap» mens de lavkirkelige er imot slike drap, ja, drap overhodet, selvsagt). Så, ja, jeg vil konkludere med at Hanvold enten han vil det eller er bevisst det eller ei, faktisk har en ikke helt ubetydelig politisk funksjon, selv om denne implisitte politikken ikke er normativ eller eksplisitt overstyrende.

Man kan jo saktens spørre om hva «det overnaturlige» eller «suprarasjonal» har med lokalpolitikk å gjøre f eks. Men når man ser at det i karismatiske kretser tales om «å innta landet» og ta autoritet for å drive ut «demoner, kan man i horisonten ane at dette vil kunne gjøre seg nokså praktiske utslag. Det er som alle vet makt i ord, selv om de færreste vil tro og handle på at «ord kan drepe». Mange vil si at Hanvolds positive forhold til Israel og palestinerne klart viser at troen her har politiske ringvirkninger som viser seg i praktisk politikk. Men dette gjelder jo også DnK, som ikke klarer å holde fingrene fra fatet og som «overordnet» da angriper israelsvennene gjerne både direkte og indirekte. Kristensosialister, ja, kristenmarxister, kan ikke kritisere Hanvold for å drive politikk og spre ideologi i kristentroens navn, for det driver de jo på med selv, men da uten at de trekker inn det «suprarasjonale» som guddommelig hjemmel for sin politikk. På Visjon Norge sendes jevnlig et amerikansk program som nettopp kalles The Suprarational, eller var det Supenatural? Her intervjues utelukkende mennesker som har hatt et direkte forhold til Gud, konkrete opplevelser det guddommelige eller overnaturlige, i form av «erfaringer, altså. Disse programmene vekker ofte sterke følelser av ulike slag, vil jeg tro. (Jeg traff for noen år siden en opptredende amerikansk artist som kunne fortelle om en slik osceanistik opplevelse; opplevelsen var imidlertid viktigere enn saken – hus forbi).

De færreste vil se noen bevist eller taktisk beregnet politisk intensjon i dette, men programmet synes å ville verne nettopp individet og dets personlige tro, i motsetning til de på venstresiden som heller vil se troen som et kollektivt eller overindividuelt foretakende. Hvem som er mest overtroisk her, kan diskuteres. Hvem som er mer eller mindre politisk på samme måte.

Men kan vi her finne en floke som binder mer enn det frigjør, gjennom troen, i Hanvold tilnærminger?

Han er «for» det suprarasjonale og overnaturlige, men samtidig går han mot å komme med erfaringer (som grunnlag for troen), samtidig som nettopp erfaringer av og med Gud er helt sentrale agenser på Visjon Norge og i Hanvolds forkynnelse for øvrig.

Hanvold vil ha hovedfokus på Ordet heller enn på fokus av følelser og omstendigheter. Men dette betyr ikke at det finnes en «uløselig», skadelig, ikkebehandlet eller ubevisst og selvdestruktiv -og reell selvmotsigelse- i Hanvolds grunnholdning eller hans tro, rett og slett. Det kan være god forkynnelse å sikte på å unngå for mye og invalidiserende sentimentalitet og selvmedlidenhet med ledsagende behov for depresjon, persondyrking og selvpromotering i forsamlingen.

Forsøk på sunn pedagogikk paret med frodig og realistisk retorikk, har aldri vært en fremmed tanke for kristne. Kirkefedrene var ofte gode psykologer, men det fins flust av eksempler på det motsatte.

Hanvold setter ikke sitt lys under en skjeppe, nei, (og det gjør heller ikke Pirelli, du vet,– for den del), so what? Han vil sette kveik i folk, fjerne motløshet, skape solidaritet og bekrefte mål og mening, slik at vi frigjør energi og optimisme og kan sette våre fottrinn på eksistensen. Meningen med livet synes å være rett rundt hjørnet, hele tiden. Den bunner tydelig vis ikke i «følelser» eller «erfaringer», som han sier, (som om disse komponentene var mulig å unngå). Nei, Hanvold er ikke «nøytral». Merkelig nok, siden emosjonene i hele komplekset er fylt av emosjoner og nettopp erfaringer. Kanalen sender gjerne lange intervjuer med «kjentfolk» fra menighetene, de fremlegger sine erfaringer, sine mirakelopplevelser, fra fjernt og nært. Hanvold selv er ikke sentimental, selv om han gråter sine modige tårer av og til, hvilket er fullt forståelig, ja, forbilledlig.

Han har også mye empati, særlig selvempati eller stor innlevelse i hva han selv har opplevd og erfart. Han er vel på ett plan ganske lik mange andre, som heller vil elske seg selv som sin neste, og sin neste og sin nestes neste, enn bare elske seg selv: men på et annet plan overgår han de fleste hva gjelder å spre Ordet, i håp om at flere skal bli frelst for evigheten.

Hanvold kan minne om Trump i sin noe uvørne forhold til forholdet mellom ord og fakta. Men virkeligheten består av mer enn bare fakta, noe alle vet. Som Trump gjør, tenker Hanvold ofte utenfor boksen, han er som Trump mer lateral enn cerebral, og de begge vet at virkeligheten sammen med ordene på sin begrensede måte skaper ikke bare virkelighet, men ny virkelighet, og derfor ny sann spiritualitet. Mange kan ha problemer med dette, de makter ikke å åpne for muligheten for bruk både av bredvinkel og smalvinkel i en og samme formidlingsprosess og den samme, men da mer, nyanserte tolkningen av realitetene. Antidiskursiv tale kan utvirke mirakler. Men Hanvold skygger unna "kritisk tenkning", han er menighetskommunitariansk og bibelpositivist - et paradigme han nok sitter fast i, til stor trøst for gruppesolipsistiske og entusiastiske beundrere.

Hverken Trump eller Hanvold er lingvistiske purister eller petimetere; de har et mer «livat» språk. Mange forstår ikke at man faktisk kan bruke helt forskjellige ord og setninger om en og samme virkelighet, ett og samme faktum. Begge forutsetter de at publikum henger med og publikum opplever da at de faktisk blir tatt på alvor og at de får bruk for sin abstraksjonsevne og kreative impulser, en mer sublim og i seg selv forløsende dialog, noe «de knusktørre» aldri vil makte. Folk går fort trette der det snevert kreves slavisk korrespondanse mellom ordene og tingene. (Noen tro da at det er løgn man kommer med, men det motsatte er tilfelle).

Et snapshot:

 

Jeg kvakk til i stolen en gang Hanvolds kone hadde Levi Jensen på besøk i studio, sammen med en av de ivrigste relativt yngre kvinnene som har travet sine sko i lang tid, visstnok, under Hanvolds ledelse.

Hanvolds kone, Inger, hadde forresten et nesten timelangt intervju med denne kvinnen – denne trofaste og salige, disippelen - i en tidligere seanse. Der får kona riktig sole seg. Disippelen fikk knapt si et ord, kona stråler i sin monolog, legger ut, tomt snakk, ikke særlig interessant, og da Jensen senere deltok sammen med henne og den samme yngre kvinnen, bykset plutselig Jensen på denne kvinnen, og i det både han og hun andektig lukker øynene, planter håndflaten på kvinnenes panne, som sitter der, kanskje stiv av skrekk. Hun skal få Den Hellige Ånd over seg. Hvilken synd har hun begått, feil begjær, kanskje? Jensen og kona til Hanvold har altså noe plutselig fått det for seg at kvinnen trenger en «åndsrekning», hun som er en lydig og tro tjener og langt fra åndsfattig på noe vis, av det vi kan se og forstå. Dette var imidlertid ikke ment å være noen skriftestol – så hvorfor? De eldste skal jo legge hendene på den syke, ja vel. Hvordan kunne de være så sikre på at denne kvinnen virkelig trengte litt påfyll via Jensens hånd og entusiasme? Var hun syk? (Ikke så vidt jeg kunne bedømme).

Hanvolds kone blir litt forfjamset, for dette kom som lyn fra klar himmel; hun får så dristet seg til å si og formane om at man skal være forsiktig med å gå bort og legge hendene på folk; hun tenkte vel helst juridisk, ikke teologisk. Så hva skulle disippelen tenke og si – hun som jo har vært i første rekke for å be om at helligånden skal komme over folk, slik at de kommer til tro?

Disippelen her har ikke vært å se på kanalen etter dette i og for seg uskyldige fremstøtet fra Jensens side. Jeg vet ikke om hennes fravær skyldes akkurat denne episoden. Trenger man påfyll når man allerede er fylt? Og hvem kan bestemme?  «Blir noen syke, skal de eldste komme og legge hender på dem … Ikke si: Jeg håper, sier Hanvold. - Det er et forferdelig ord, for du har allerede fått det. Hvis du går rundt og håper, er du fortapt … ikke si: Jeg trenger … for du har allerede fått det. Si ikke at jeg ikke kan blir frest … du er det allerede, tro at du allerede er helbredet, det skjedde på korset, det er ingen fordømmelse fra den som er i Kristus, du er ikke under en sykdomsånd - noe i den duren var å høre fra Hanvolds munn og tunge sist helg på Visjon Norge. I helgen var det også reportasje fra:

Bønnekonferansen i Haugesund og her ble det tungetale og tydning. En av sangstjernene på kanalen legger seg på kne foran podiet, vogger fem og tilbake, hun har tydelig noe på hjerte, og holder på i flere minutter, før en av de faste profilene på kanalen griper mikrofonen og tolker; han stusser ikke, det han sier er «mektig», rett frem, uten nøling, men ikke overdrevet, det er nesten utrolig hvis han bare improviserer. Folk i salen ser ut til å være overbevist om at her har Ånden talt. Jeg tenker, ha meg unnskyldt, disse to menneskene, disse to vakre, salige og dyktige menneskebarna, har virkelig noe på hjerte, noe til trøst og bekreftelse. Tenk: Her snakker de ut profetier, de taler ut Guds ord, det tolkes fra tunger til gjenkjennelig og rasjonelt språk. Her er Gud i aksjon, og nær. Disse menneskene lar Gud snakke gjennom dem. Og alt stemmer med Bibelens tale, pluss litt rema, personlige ord, direkte fra Herren, gitt for en personlig anledning, der og da og i uforståelige tunger, som må tolkes, altså. Men like fullt: Guds ord! Dette gir makt, beundring og tenner et behov for dyrkelse eller guddommelig age. Nærmere helligheten og herligheten kan man vel ikke komme?

Noen vil betrakte Jan Hanvold enten som enten elsket eller foraktet. Hva med begge deler? Og: Skal Hanvold beskyttes mot mikroaggresjon? Vi toucher inn på en del ting her, god fornøyelse:

Jeg er blant de mange som liker predikant og karismatiker Jan Hanvold, fordi han er både en likandes type og fordi han ikke virker anmassende eller påtrengende moralistisk på noen måte. Han er en flamboyant og fargerik person, ja vel, men aldri hyperintens, skremmende, kald og fordømmende, alltid med et klart budskap: Ordet holder en på sporet. (Slik sett er han lutheraner på sin hals, så å si).

Han kan så å si på en og samme gang fortelle sine tilhørere og «disipler» at de er fullkomne, og en annen gang at de ikke er fullt såå fullkomne, men fullkomne okke som, men bare ikke helt ennå. (Siste: Vet du at du er guddommelig? se under).

Han vil fortelle deg at hvis du skal være frelst, få må du tale i tunger. Han har ikke noe imot barnedåp og at barnet får en skvett vann på hodet, men den dåpen er ikke nødvendig; samtidig synes han å mene at det er absolutt nødvendig med voksendåp, siden dåpen er en god samvittighetspakt med Gud og fordi bare voksne kan inngå en pakt. (Alt mulig for gud? ville kanskje Luther ha spurt).

Hanvold står og svaier sakte fra side til side når han preker og det faller naturlig for ham; bevegelsene hans er «milde», han gestikulerer kanskje på en litt keitete måte, men det virker ikke påtatt, snarere tvert imot: Bevegelsene, gestikulasjonen og stemmen, ikke minst, tegner et vennlig og sympatisk bilde av personen Hanvold. Det skal være tydelig at her man her har å gjøre med et «helt» menneske; hele kroppen er engasjert, Hanvold er ikke bare et «hodemenneske»; han legger hånden på sin ånd, som symbolsk befinner seg i nedre mageregion, på hofte- eller beltenivå. (Denne gesten utføres hver gang programmet Skapende Tro går på lufta. Motpolen til dette området er toppen av hodet, men hva selve hodet eller issen og håndbevegelsen mot hodet står for, er litt uklart, sjelen ligger visst på eller rundt hjerte. Når han legger hånden på hodet og oppfordrer sine tilhørere til å gjøre det samme, i det samme ritualet, et ritual som repeteres hver gang, kan det virke som om Hanvold forener hode og mage, tanke og følelse eller emosjon, og som et uttrykk for et ønske om at disse polene (i sjel og kropp) skal forenes i skjønn harmoni, for å gjøre den troende hel.

Ritualet er med andre ord myntet på mental balanse, helbredelse, samtidig som ritualet i seg selv frembringer det riktige resultat; det dreier seg om et forsøk på terapi a la selvhjelpslitteraturen; sett utenfra kan ritualet minne om en besvergelse i magisk forstand; eller som en bønn oppfattet som uskyldig nok; det kan oppfattes som en kroppsøvelse for å få blodomløpet i gang samtidig med at man bys å strekke seg og forsøke å stå på tærne, idet man strekker seg etter «det som ligger foran», og det man legger bak seg, alt i et forsøk på å «fornye sinnet», (helt i tråd med visse formuleringer av apostelen Paulus). Hanvold er nøye med å presisere at vår ånd tror alt, og at det derfor er av største betydning hva vi så å si forer den med. Her er Ordet og ordene selve løsningen, hvis man vil ha fremgang. Bibelen: Salomos Ordspråk 18:21: Død og liv er i tungens vold, og hver den som gjerne bruker den, skal ete dens frukt, er et yndet sitat fra Hanvold. 

Hanvold synes å mene at dette betyr at det du sier, de ordene du sier ut, med autoritet og i tro, faktisk skaper det de nevner; tradisjonelt blir dette imidlertid oppfattet dithen at det bare en er Gud selv som skaper det Han nevner. Så hva skal vi tro?

https://neitilislam.blogspot.com/2020/10/hva-er-tro-hva-er-frihet-det-store.html

https://neitilislam.blogspot.com/2011/03/ateisme-og-intelligens.html

Pappa Hanvold, Pappa Gud?

Flere berømte karismatikere legger stor vinn på at vi er «små guder». På Kenneth Copelands facebookside 26.02.12: “As a believer you have God’s DNA in your spirit. You have the anointed DNA of Jesus himself inside you”.

Hanvold: Hvem er pappaen din nå? Har du ikke fått hans gener? Hallejula, har du ikke fått den nye skapningens gener? Amen! Jeg bytta ut Kåre Hanvold med Gud, pappa Gud, jeg, amen, Kåre Hanvold, det var pappaen min, og han var jo en god og snill pappa, på alle måter …

(Sagt til muntre studenter på TV Visjon Norge 21.09.22, - i en mulig reprise fra en tidligere sending).

En liten kommentar: Hanvold med disipler og apostler, bruker her metaforer, selvsagt. Og på en litt «godslig» måte. Folk skal ikke ta på vei, også Hanvold er jo bare et menneske. Men metaforer har makt, stor makt. De gir Hanvold autoritet, innflytelse, litt om gangen, de subliminale mekanismene er i full sving. Å kalle Gud Pappa, føles ikke naturlig, her finnes ingen «qualifier» som gjør Fader vår større, snarere tvert imot og respekten for Far svinner sakte men sikkert, men ikke for å forkleine, for Hanvold mener det så godt, - alminneliggjøre eller ufarliggjøre Gud for å forhøye seg selv? Da Jesus kalte sin himmelske Far Abba, brukte han simpelt hen et arameisk ord for å uttrykke Far, ikke for å redusere Far til en likestilt i kameratflokken. Men, OK, det heter at vi kan være en Guds venn, men hensikten bak et slik uttrykk må settes i kontrast til f eks den greske mytologien der gudene var alt annet enn vennskapelige, men tvert imot vilkårlige og tyranniske.

For å ta et fjernt minne, Freud, igjen, skriver: “… religion arose during pre-history as an act of expiation for a primeval murder of the male father by the male adolescent because they desired the mother … there is a connection between “the father complex” and the belief in God. God is psychologically constructed as a magnified father figure”, (etter Peter Vardy).

Hanvold har også sagt: … Vi holder på å snakke om det viktigste i kristenlivet og det er jo å be … så skal du få … Markus 11, 23 f, som tolkes som at Jesus sier: ha Guds type tro, for … den som sier til dette fjell, rykk deg opp og plant deg i havet og ikke tviler i sitt hjerte, for den som tror i sitt hjerte, for han skal det vederfares, amen, så her har vi en annen type bønn hvor vi taler saker og ting ut, og derfor er det så viktig dette her at vi må tale for at vi skal tro, som Guds ord eh eh eh sier, så må vi også bekjenne det som Guds ord sier, vi kan ikke bekjenne eh eh ehn i motsetning til hva Guds ord sier.

Kommentar Av Robert R. Bowman Jr:

God is a faith God. God releases His Faith in Words: Charles Capp.

E W Kenyon: Faith is the creative force in man. Faith is the creative force in the Creator, God simply said …

Kenneth Hagin: The God kind of faith … is the kind of faith that spoke the world into existence … with words. Words filled with faith are the most powerful things in all the world.

Kenneth Copeland: God is a faith being … God does not do anything outside of faith … he crated it with the force of faith … faith is a spiritual force, energy and power. It is the force of faith which make the laws of the spirit world function.

Mark 11. 22 – have the faith of God

Price om Hebr 11. 3: … is not just saying that by an exercise of our faith we believe that God spoke the worlds into existence. It is saying that, but it’s also saying much more. … its telling us how God did it! By using his faith! … God believed in his heart that what he said with his mouth would come to pass and he dared to say it … If our Father is a faith God, then we must be faith children of a faith god.

Mark 11. 22: echete pistin theou – bokstavlig: “have faith of God”. If we use subjective genetiv, vil Gud være troens subject. Da kan vi si: Ha Guds tro … Vi må bruke objektiv genetiv og da blir Gud objektet for troen. «Have faith in God» f eks i NASB. Se f eks 1 Pet 2. 19: Bokstavelig: ”of God”, det står Conscience towards God. Og: Rom 3. 18: “fear of God” betyr ikke ha Guds frykt, men ha gudsfrykt osv s 109:

We understand by faith the worlds were prepared by the word of God. Ikke: We understand the worlds were prepared by faith by the word of God ...  

Fra den karismatiske verden kan vi i tillegg høre følgende: Fra Health, Wealth … D. W. Jones og Woodbridge, 2011:

Creflo Dollar: Mangler du noe i livet, så bare be frem en overflod av det. Si frem hva du tror er sant i henhold til Ordet, s 60

Jeg lykkes i alt jeg legger hendene mine på. Jeg har fremgang (prosperity) på alle livsområder – åndelig, finansielt, mentalt og sosialt. Jeg tar godt vare på kroppen min, jeg spiser rett, jeg ser godt ut, jeg føler meg bra og jeg veier akkurat så mye som Gud ønsker jeg skal veie. Smerte kan ikke ramme kroppen min, for Jesus bar alle min smerte. Jeg legger hånden på syke og de blir friske. Jeg vandrer i ånden hele tiden, s 62

Kenneth Copeland: Jeg ble sjokkert da jeg fant ut at den største feilen ved Bibelen faktisk er Gud s 59

E. W. Kenyon: Når vi går i partnerskap med Gud, og vi lærer hans måte å gjøre forretninger på, kan vi ikke være tapere. S 53

Ralph Waldo Trine: Han som lever ut sin virkelighet med denne uendelige kraften blir en magnet som vedvarende tiltrekker seg forsyninger av hvilke ting han nå enn måtte ønske seg. S 39

Paula White: Gud blir ikke opphøyet når du er blakk, forkastet og foraktet.

Joyce Meyer: Hvis du forblir i troen, vil du motta belønning. Jeg lever nå i min belønning.

Joel Osteen: Det ligger et mirakel i munnen din. Hvis du ønsker å forandre dine kår, begynn med å forandre din ordbruk. … du vil få lære hvordan du kan snakke ut de riktige ordene og få beholde den rette holdningen; Gud vil snu opp ned på situasjonen. s 75

Kenneth Copeland: Det fins visse lover som styrer rikdommen (prosperity) i Guds ord. Tro får disse lovene til å fungere. S 87

Joyce Meyer: Kraften som oppreiste Jesus fra de døde arbeider i meg. Min tro setter i gang denne kraften i kroppen min. s 91

Creflo Dollar: Når vi ber og tror at vi allerede har fått det vi ber om, har Gud ingen annen mulighet enn å oppfylle våre bønnebehov. S 97

Og dessuten: For en tilskuer som ennå ikke har fått med seg formularet eller læresetningen om at mennesket ifølge Hanvold - og de fleste andre karismatikere -, består av en (en) ånd, (en) kropp og (en) sjel, kan ritualet lett oppfattes som noe underlig, hvis ikke latterlig, tabuaktig mystisk helt unødvendig og til og med farlig. Så se:

Mer fra R M Bowman: The Word Faith Controvercy:

Kenneth Hagin: Mark 11, 24: what things you soever ye desire, when ye pray, believe that you receive them. Han begynte å tro at han var helbredet og kunne stå opp fra sykesengen.

Hagin påstår ved en annen anledning at det var Apgj 10. 38 som overbeviste ham om å gjøre dette.

Trichotomy: Tess 5. 33 er det eneste verset som snakker om ånd, sjel og kropp. Mark 12. 30 snakker om hjerte, sjel og «mind» (sinn).

Hebr 4. 12: - Guds ord trenger inn så langt som til der sjel og ånd møtes … og gjør en i stand til å bedømme tankene og hjertets intensjoner.

1 Kor 14. 14-15 – her kan det ut som om Paulus skiller mellom sin ånd – når han snakker i tunger - og i sitt sinn – når han ber på et forståelig språk s 101ff

Bowman: Remember, trichotomy must be true or the Word-Faith theology cannot be true at all. Saying that I am a “spirit” and that my spirit is the “real” me is problematical. I was not created as a spirit and then placed into a body as the Mormons believe … if the spirit is the real man, why does the Bible usually refer to the spirit as something possessed by the man? … I have a spirit … s 103

… the doctrine that the human spirit is supposed to be in control of the body and soul, and that the basic problem in man is that the spirit is not in control, has no biblical basis. … human spirit is not the Holys Spirit.

… WordFaith’s forståelse av av trichotomy’en innebærer at Gud ikke kan kommuniserer med kroppen eller sjelen, men bare med ånden. Det følger en radikal antiintellektualisme. Gud snakker ikke til vårt sinn (mind), Gud «krever» ikke at vi tenker logisk og rasjonelt …

(Kommentar: Hanvold snakker om at mennsket er en treenig skapning  - det kan nyansere bildet. Når han snakker om at den frelste får autoritet, sammenligner han med en trafikkkonstabel i uniform som dirigerer trafikken - med makt fra staten - med et vanlig - ufrelst - mennske som står i traffikken og forsøker å gjøre det samme uten uniform, og som da mangler autoriteten). 

https://neitilislam.blogspot.com/2022/03/om-en-metafysikk-i-krigens-tid.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/10/10-synden-og-syndene-i-islam-og.html

Copeland og Hanvold også nevnt her:

https://neitilislam.blogspot.com/2023/03/kristen-redaktr-vil-undergrave.html

http://neitilislam.blogspot.com/2022/11/mer-teologi-karismatikk-emosjoner-og-om.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/10/kristen-karismatikk-og-forbnn-mot.html

http://neitilislam.blogspot.com/2022/11/litt-om-teologi-om-dette-vre-liberal.html

 

http://neitilislam.blogspot.com/2022/06/karismatisk-klinch-bjarte-ysteb-anita.html

Om og av visse karismatikere:

https://neitilislam.blogspot.com/2023/01/kirken-var-tradisjon-faktisk-har-gjort.html

Det skal ikke være noen tvil om at Hanvold av hele sitt hjerte ønsker og søker å skape en god stemning for sine «benkeslitere». I de fleste programinnslag på kanalen hører man ord og uttrykk som «fantastisk», «sterkt», «herlig» og «så vakkert» og «så flott» etc. Det skal ikke være tvil om at begeistring for troen og alle tegn, under og mirakler som følge med, er obligatorisk. Noen vil kanskje begynne å lure på når begeistringen vil begynne å avta og andre vil kanskje begynne å føle noe av et prestasjonsjag i svingene. Kanalen inviterer ofte krefter utenfra, predikanter som har ry på seg for å være spesielt begavede mirakelprodusenter. Selv produserer kanalen bønnekvelder hvor publikum kan melde inn spesielle bønnebehov.  Disse bes det over og skrives ut på papir og legges i en bunke sammen med tusenvis av andre på et eget rom avsatt til formålet. Det vises klipp der den ansvarlige for bønnetjenesten legger hånden over bunkene og ber over dem i største alvor. Her skal «alle med».

Det er som om man ikke bare ber for de levende, men også over og for de avdøde, som kanskje ennå ikke er helbredet. For den som kjenner katolsk praksis, kan dette minne om sjelemesser for de avdøde. Purgatoaret eller «helheimen» «spøker» i bakgrunnen. Det mottas selvsagt ingen betaling for denne tjenesten, den må da finansieres over budsjettet for innsamlede midler.

Hanvold traver ikke rundt, pustende og pesende, og frem og tilbake på podiet, som om det her gjaldt å ha hastverk, slik mange moderne predikanter gir inntrykk av at man bør ha, for liksom å fengsle menigheten og få frem at her er det en seier-sikker og meget spesiell energi eller kraft til stede, en åndsutrustning som bare folk under innflytelse av ånden kan oppvise, nei, Hanvold snakker godslig frem, han skriker ikke, truer ikke, fordømmer ikke - han taler ut ordet og autoriteten som Ordet gir, og får gjester og tilhørere til å slappe av og la seg fascinere – spesielt av ham selv som person, men også av de ord fra skriften han med så stor omhu velger seg ut, spesielt skriftsteder som passer på ham selv og hans egen karriere. Bibelen er slik sett både kart og kompass for Hanvold. Hanvold har gått fra seier til seier og grunnlaget finner han i Bibelen, som rettferdiggjør alt han har klart å utrette, inkludert seg selv som person, ikke som klovn. Han er ganske jordnær når det kommer til kollekten, som det het i gamle dager. Han plasserer gjerne bankautomater i lokalet til bruk for folk som ikke går rundt med masse cash på seg. Også dette er etter «boka»: Den som sår, skal høste. Han ler av seg selv når han viser til at Bibelen sier at man kan gjøre Gud selv til skyldner, ved å gi. Det oppfordres til å betale «tiende», også dette etter boka, og slik man forordnet, spesielt i katolsk Middelalder, men også i protestantiske kirker eller menigheter.  

Hanvold med kompani viser ikke sjelden til Johannes 14. 12-14 hvor Jesus forteller sine disipler og apostler at «dere» skal gjøre større «gjerninger» enn meg. «Dere» blir her tolket som «oss», dvs «vi» her og nå. Forskjellen mellom da og nå, mellom dem den gang og oss her og nå, er utvisket. Større gjerninger enn Jesus selv? Ja, det vil kunne sies at det er et større mirakel når folk kommer til tro ved å vise til Skriften, det skrevne ord. Men Jesus var i seg selv mer enn bare det bokstavelige. Å tro på Ham, som levende person, via skriften, må kunne sies å utgjøre et større under enn å møte, se, ta på, snakke med Jesus personlig, der og da. Og uten Den hellige Ånd, ingen tro. Når troen like vel skjer, via opplesing av Skriften, så å si, er det en større gjerning enn de Jesus gjorde. Poenget er at det er Jesus som fremdeles gjør det. Hanvold er fullt klar over dette, ut fra teologien. Men man kan spørre: Er da de konkrete, materielle undre og mirakler virkelig nødvendige? Hanvold har svaret: Stå på tærne og si: Jeg strekker meg i dag, mot alle løfter … jeg glemmer det som ligger bak … ved oss … . Noen sure miner vil kanskje si at Hanvold selv er svaret selv. Han har vært en ledertype fra sin pure ungdom, som kriminell, som han selv sier han var.

Nådegavene er litt ujevnt fordelt, hevdes det, med rette. Dette faktum i seg selv brukes så av noen få til å utrope seg selv som spesielt begavede, spesielt utstyrte eller særlig entusiastiske. For disse blir det da presserende å fremlegge beviser, eller tegn  – og det lykkes! Subliminal markedsføring er ofte mer effektiv enn noen lang og kognitiv rettet preken. Hvem våger å skjelne mellom munk og markedsfører mellom bare «from» og varig frelst, mellom «sentimentality and sense», mellom følelse og fornuft? (Hanvold advarer mot «følelser»). Sterk tro er noe objektivt, akkurat som ordene er objektive og derfor nøytrale i forhold til emosjonene, og derfor virksomme i seg selv, troen er langt på vei, hvis ikke helt konkret, som penger på en himmelsk konto. Han tolker Luk 16.16 som forbilledlig, når tjeneren lurer til seg penger fra sin herre, stikk i strid med hva mange apologeter mener. Vi har mye å lære av denne tjeneren, bedyrer Hanvold. Hanvold advarer da mot å gjøre seg avhengig av mammon, og forsikrer om at det ikke står i Bibelen at penger er roten til alt ondt.

I 1 Pet 1:12 heter det at evangeliets hemmeligheter er noe som til og med "englene trakter etter å skue inn i." 12 Men fra døperen Johannes' dager til nå trenger de seg inn i himlenes rike med makt, og de som trenger seg inn, river det til seg». Hva betyr det? For Hanvold synes dette å være en metode som er både rett og riktig, og nødvendig, skal man ta det på ordet. Men hva betyr det i praksis?

Kanskje at - her skal man ikke komme med en passiv, dvask, tradisjonell, åndsfattig, dogmetro og kjedelig avstandstro; man skal gå langt for å vinne den ekte, frelsende og ene tro. Det skal være sterkt, fantastisk, herlig, frimodig og forbilledlig, ikke sant? Og hele folket skal si: Amen.

Skal Gud ha sagt?

Og hva med tungetalen? Den begynte Pinsedag, kirken eller menighetens fødselsdag. Tungene satte seg som ild på de utvalgte og alle forsto stemmen fra himmelen. De hørte folk snakke med andre tungemål. Mange gode teologer anser dette for å være en engangshendelse, på linje med åpenbaringen av Moseloven i Sinai. Men for karismatikerne er dette en hendelse som skal gjenta seg og gjenta seg også i dag, kontinuerlig. Slik kan man få tittelen apostel. Men fortellingen kan oppfattes på ulike måter. En forsker forteller at det helt store var det faktum at de kristne nå kunne få lov til å lese og tolke de bibelske skriftene på sitt eget språk, og ikke bare på hebraisk, slik man gjorde i tempelet. Tidligere måtte all lesing og tolking skje på hebraisk, slik tradisjonen var. Slike jordnære teorier ser ikke ut til å affisere karismatikere. De ønsker ild-dåp, tunger av ild på alle apostler. Mange troende i disse miljøene mener da også bestemt at de kan se tunger av ild senke seg over de salvede. Man er tydelig i beit av beviser og behovet for å rettferdiggjøre og legitimere seg. Så hva tolererer man ikke for troens skyld? Ok, «trykke og forsamlingsfrihet» skal finne sted … Kanskje ikke rart at Hanvold er skeptisk til islamkritikk, se under.

Hanvold understreker gang på gang at Gud velger seg ut det eller den som ikke «var noe» og opphøyer det, eller dem, (til noe mer enn det de var i menneskenes øyne). Denne vendingen ser så ut til å finpusse hans eget image og hans eget forretningstalent og sans for bisnissfolk og næringsledere og andre med suksess her i livet. Det som ellers blir oppfattet som erkekonservativ katolisisme eller papisme, er klingende mynt for Hanvold: Det du binder på jorden, det er bundet i himmelen. (Jo da, dette kan utdypes) … Nevnes bør vel også at Hanvold tar imot den omstridte Levi Jensen med åpne armer. Se sitater fra denne mannen her:

https://no.wikiquote.org/wiki/Levi_Jensen

Andre venner av Hanvold er paret Anita og Finn Jarle Appeltun Sæle. Finn Jarle er ofte en lidelse å se og høre på. De har begge lagt seg til en hakkende måte å snakke på som kan virke oppstykkende, men de står på og gis mye sendetid på Visjon Norge. Når Finn Jarle preker, får man kanskje inntrykk av at han er ute etter å stikke ut øynene på deg, med håndbevegelsene sine, og med lynende øyne rett inn i kameraet. Men, men. De får nå stå på. 

Nå kan Hanvold altså oppfattes som en grei, ukomplisert og rett-på-sak type, men driver han subtil manipulering, f eks ved å spille på følelser og legge teologiske føringer på folks godtroenhet og naive behov for å ha «et fast punkt» her i livet? (Vi hører jo stadig om suggesjon og hersketeknikker, så hvorfor ikke Hanvold?). Poenget turde her være at Hanvold nettopp advarer de han kan nå mot å la seg dominere av følelser og omstendigheter. Han er ingen entusiast, heller, forsikrer han, akkurat som Luther, som advarte nettopp mot entusiaster og entusiasme den gang, (Men dette er lenge siden). Det ser ut som om at både Luther og Hanvold holder seg til ordet, i sterk kontrast som de som lar seg styre av sine mer eller mindre hysteriske emosjoner og ikke kan forestille seg annet enn at Gud - eller himmelen eller himmelriket - finnes inne i den troende kristne. Hanvold bedyrer da også at Ordet er inne i oss, et argument som taler for at han – samtidig, så å si - antar at det er den indre stemme i mennesket selv som avgjør frelsens faktum. (Der noen filologer og teologer sier «Gud er inni dere, sier andre Gud er midt blant dere ut fra den samme greske grunnteksten)

Det ser da virkelig ut for at Hanvold er en entusiast, som legger mer vekt på følelsene enn på Ordet, hvilket han jo advarer mot. Så hvordan henge dette i hop? Kan det virkelig være sånn at hans «disipler» ikke bryr seg om å få orden på tankene, og på dogmene, men godtar «alt», for å tilfredsstille et behov for å være autoritetstro, og at dette pluss behovet for tilhørighet til noe snarere enn noe annet, i seg selv er selve motivasjonen bak troen? (bedre å ha noen venner enn ingen venner i det hele tatt?

Vi tar med denne: Luther saw the demonic agenda behind Müntzer’s teaching:

Hence we recognize and judge this spirit as having as his purpose the invalidating of the Scriptures and the oral Word of God, and doing away with the sacrament of the altar and of baptism.  He would force us into a spirit wherein we should tempt God with our own works and free will, and take over his work, while we set time, place, and measure for God when he wants to deal with  us. [“Letter to the Princes of Saxony,” LW 40:55]

Luther wrote:

Now when God sends forth his holy gospel he deals with us in a twofold manner, first outwardly, then inwardly.  Outwardly he deals with us through the oral word of the gospel and through material signs, that is, baptism and the sacrament of the altar. Inwardly he deals with us through the Holy Spirit, faith, and other gifts. But whatever their measure or order the outward factors should and must precede. God has determined to give the inward to no one except through the outward. [LW 40:146]

https://steadfastlutherans.org/2015/06/martin-luther-and-the-enthusiasts-part-iii/

Jeg må bare legge til her at det lønner seg å sette seg inn i hvem Mynster var, hva han lærte og hva han stelte i stand av håpløse og fullstendig svermeriske opprørstilstander. Man skal også ha vel in mente at mange «autoriteter» sier at både Den katolske og lutherske kirke driver magi når det kommer til forvandlingen av brød og vin til Jesu legeme og blod i communionen eller nadverden eller nattverden. Men dette blir det ikke tid til å gå nærmere inn på her. Men det kan sies. Magi er ikke alltid magi og nyansene og agensene i dette er mange og dyptpløyende. Se her hvor fint Geisler tolker Thomas av Aquinas og hans definisjon av tro – ikke magi - her litt ned på siden:

https://neitilislam.blogspot.com/2021/11/nar-gud-gud-og-allah-diskuteres-i-den.html

Ta med også denne:

https://neitilislam.blogspot.com/2019/12/14-synden-og-synden-i-kristendom-og.html

Vi tar også med denne «dulle»: https://en.wikipedia.org/wiki/Enthusiasm

Det som først og fremst vekker en viss skepsis hos meg, er at Hanvold synes å mene at bruken av ordene og Ordet – i teologisk og bibelsk kontekst - i seg selv, se over, har en slags magisk virkekraft; tesen er at hvis du gjør a, så får du garantert b, og dette kan selsvasgt være svært ledende påstander og gi grunnlag for de mest kyniske manipulasjoner.. (Hanvold holder seg med andre ord til ordene og Ordet, akkurat som Luther gjør, men da på helt andre premisser, ut fra et helt annet menneskesyn og en helt annen kontekst og teologi, se linkene under). Det gjelder å magnetifisere eller magnifisere (?) seg med ordet, sier Hanvold, og å repetere det «om att og om att» (for å få det man ønsker seg, enten legemlig eller åndelig, eller begge, må vi her legge til grunn). Nylig brukte Hanvold ordene: Dere må marinadere i Den Hellige Ånd. Han gjentar at ordet må gjentas og gjentas, akkurat som nå kua tygger drøv, den gulper opp igjen og tygger videre, å grunne på guds ord kalles haga på hebraisk. Og videre: Dere har nødt for å være ekstreme, ut fra Guds ord, som kristne, sykdom skal jeg – Gud – holde borte fra dere, 2 Mos, for at dere skal være frie for angst og frykt; vi forkynner ikke våre egne erfaringer, men Ordet, vi har ikke fått motløshetens ånd, dere fortjener helbredelse, du har blitt guddommelig, er du klar over det? Rom 8. 1, det fins ingen fordømmelse for den som er i Kristus, det er Guds lov, Livets Ånds Lov, Rom 5. 17: dere skal ha nådens overflod av rikdom, ikke rikdom i evigheten, men i dette livet, dere skal herske med Kristus, dere skal ikke være falskt ydmyke, - bli ekstrem, tro på Guds ord, Du vil ikke at noen skal lide, Herre. (Fra 190523). (Hanvold trekker frem John 10.34 som taler om at «dere er jo guder» og sier ut at dere – eller vi - jo ikke er guder, det er ikke det Hanvold mener, men dette at den troende kan motstå fristelser og ta autoritet fordi vi er beskyttet på grunn av blodet og korset, ja, vi er rettferdiggjort og har samme autoritet som Jesus, som jo er Gud. (Liv og død ligger i tungens vold og det vi sier selv om det ikke eksisterer det får Gud til å eksistere for oss – som f eks enda en ny Mercedes?).

(Apropos: William James beskriver en persons religiøse eller mystiske erfaring som ”… an inner capacaty for magnetic feeling; and, as if, though the various arousals of its magnetism by magnets coming and going … would be intensely aware through every fiber of its being”. Noenlunde slik kan også karismatikeren Jan Hanvold beskrive sine egne religiøse erfaringer, som dette å magnetifisere seg med Ordet ... ).

Et vers som forteller om da en profet i Israel hadde autoritet til å holde alt regn borte fra jorden i tre år, imponerer Hanvold storlig. Det gjelder å ha stor nok tro, jfr Matt 8.9-11, om tjeneren til den romerske offiseren som ble helbredet, nærmest fordi Jesus ikke hadde sett større tro i Israel enn hos denne mannen, som visste eller så at Jesus var en general, sier Hanvold. Nei, det er ingen fordømmelse «for oss», mener Hanvold, Rom 8. 1; vi gis autoritet til det meste, ser han ut til å mene.

En av hans medhjelpere på innsamlingpanlet formaner alle seere om ar de må være 100% sikre på at de har sin sak i orden med Gud før de går til sengs i kveld. 

Hører man noen gang Hanvold si at han er syndefri? Ikke så langt jeg har kunnet registrere, men han er på nippet, stadig vekk, tenker jeg, og for en lutheraner er jo dette vel drøyt. Han sier at før, så måtte vi synde, men nå etter at vi er født på nytt, er det en annen skål. Nå kan vi f eks ikke falle for fristelser. (Sml Agustin: Posse non peccare … etc). Vi får autoritet ved å si ut ordet, mener han, og slår i bordet med positive bekjennelser som bekrefter at det er tilfelle og at disse versene gjelder ham selv og de som tror; de fleste er nå blitt autoriserte apostler, hjemlet i Skriften og gud vet av hvem. 

At det skal lønne seg og be, og at man skal anstrenge seg i tro, er fortellingen i Luk 8. 43-48, om den blodsotte kvinnen, eller den blødende kvinnen som det gjerne oversettes. som berører Jesu kappe der han går forbi. Kvinnen hadde forsøkt å bli frisk gjentatte ganger, og igjen skal den troende handle eller visualisere som om Jesus er til stede i dag, her og nå, hvilket han jo er, på sin måte. Man skal på en måte tilrive seg himmelen med makt, blir vi minnet om, man skal ikke gi seg. Selvsagt kan frukten av en slik utholdenhet resultere i store skuffelser og til og med at man forlater troen og anklager Gud, men neppe Hanvold ...

At Hanvold står på i bønn, skal det ikke herske tvil om. Når det nærmer seg tiden for forfall på regninger for fortsatt drift av kanalen, brukes gjerne hele kvelden og mer på å få inn pengene. Og menigheten gir. Forleden hentet man inn 800 000 kr på to slike bønnekvelder. Folk får kanskje forestillinger om at de er med på å redde skuta i siste liten, like før den går ned. Og så har man gjort noe i tro, og for noe som nok er tilfelle.

Under coronaen, kunne titterne oppleve dette: For noe tull,» sier jeg, «[…] jeg står på Salme 91! Det er min salme. Så jeg blir ikke smitta! I Jesu Kristi navn!» Nei! Og da blir jeg ikke smitta! Priset være Herrens navn! Amen! Fordi at jeg tror det jeg sier, og når jeg bekjenner Guds ord, så er det beskyttelse i ordet!». (Sitatet er hentet fra nettet og jeg ikke bekrefte det hundre procent).  

Hvis ikke dette høres mekanistisk og faktisk lite befriende ut, og som en snare for troen og den troende personen selv, vet ikke jeg. Jeg legger også merke til måten mange av Hanvolds disipler reagerer på når personer i menigheten forteller om opplevelser de betrakter som mirakler og der Gud har grepet inn, direkte, gjerne etter mye bønn og forbønn. Da setter de opp en måpende mine, smiler brett og bryter gjerne ut i rungende latter, som alle skal delta i med begeistring. De reagerer gjerne som barn som plutselig oppdager at lekebilen – som jo er et dødt objekt i seg selv - begynner å gå av seg selv, når de trykker på en knapp på monitoren. At mirakler nærmest obligatorisk må ledsages av latter, begeistret latter, riktig nok, virker ikke bare litt søkt på meg, men gjør meg ille til mote. Noe som igjen muligens av de mest lattermilde kan tolkes som et bevis på liten tro, eller vantro, rett og slett, ikke vet jeg. Det skal ofte lite til før man blir en festbrems i visse miljøer. Hanvold er forøvrig ganske empatisk overfor seg selv, ikke selvmedlidende, på tross av skole-og ungdomsstidens traumer, han «tar igjen» med eleganse og legger fortiden bak seg, selv om den spiller med i både prekener og show.

https://neitilislam.blogspot.com/2020/06/om-borgerkrig-puritanere-og.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/10/10-synden-og-syndene-i-islam-og.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/08/6-synden-og-syndene-i-islam-og.html

 

https://neitilislam.blogspot.com/2019/06/synden-og-syndene-i-kristendommen-og.html

Se denne om bl a om nykalvinisme, om prof. Arne Helge Teigen m fl:

https://neitilislam.blogspot.com/2019/11/11-synden-og-syndene-i-islam-og.html

Som Luther, så Hanvold: Det er Ordet som er sporet. Men de tolker dette inn i sin tid og som vi vet, hermeneutikken kan være en like fleksibel eller selvbetjenende og vilkårlig disiplin som volatil «vitenskap», og like inertisk innett nevrotiserende eller deprimerende som reelt frigjørende, eller forløsende. Den mekanistiske tilnærmingen til ordene og ordet (og deres reelle innhold både i sitt eksistensielt vesen og i sin «fenomenologiske» funksjon), kan lede visse mennesker til å identifisere tro og magi, hvilket ikke kan være luthersk eller hanvoldsk lære. Vi får bare forutsette at Hanvolds tilhengere eller disipler er så modne, modige og frimodige – et ideal for Hanvold – at de i all fordragelighet og «samrøre» avslører og gjennomskuer muligheten for en virkelig tragisk skandalon i sin midte, og i sine overskridende konsekvenser. Rigide personlighetsstrukturer og personrelasjoner, kan ikke være et typisk mål for bekreftelse, identitet, misjon og vekkelse. Hanvold ser ut til forutsette at han selv og Ordet eller ordene og løftene er mer eller mindre identiske. Alle løftene får sin fullbyrdelse i ham personlig og han går jo da rundt som et levende bevis på at han snakker sant. Han finner alltid et mannkorn som passer ham som fot i hose. Han er ellers skeptisk til , og frarådende til, mannakorn, se under.

Hanvold fremtrer overalt som en litt rund og godslig leder som har gått gjennom mye motgang, men som nå fremstår som «garantert utvalgt», - (mine egne ord) - av Gud selv. Dette kan så avføde en slags medfølelse hos publikum, en inderlig empati, en tilstand mer eller mindre kronisk som man så tolker eller rasjonaliserer som et faktabevis og ikke bare som et indisium på at Hanvold virkelig må være utvalgt av Gud, og som sådan et lysende eksempel på en rollemodell som i age må lystres og etterlignes, nær sagt koste hva det koste vil. (Her ligger vitterlig faren for at det kan utvikle seg en mer eller mindre servil gruppenarsissisme som noen vil kvi seg mye for å beskrive som særlig agapeisk eller uforbeholdent kjærlig, hvis vi bortser fra all den materielle hjelp og bistand til fattige som gruppen faktisk kan vise til i praksis. At Hanvold preker at man ikke kan bli frelst uten at man snakker i tunger, sier sitt – Hm. (Markering og identitetsbehov – sosiologisk, fy av meg). 

Så hvem kan vel da ha en større autoritet å lene seg på – for evigheten? (Han og teamet driver mye hjelpearbeid i bla Kosovo og Moldova og henter vel inn ikke så få kroner ved å samle inn penger, jeg tror 40% går til innsamleren selv, noe man ikke opplyser for mye om på kanalen, men, men, alt går visst helt lovlig for seg, med bokholderi og ettersyn, administrasjonsomkostninger skal jo dekkes. Vi kan også merke oss at kanalen også av og til driver innsamling til fordel for et filmprosjekt Hanvolds kone driver, et prosjekt som nå etter allerede mange års arbeid, er kommet halvveis, blir det opplyst. Dette er innsamlingsaksjoner til kanalen selv, kanskje 60 % til prosjektet og 40% til kanalen, som en egen juridisk person, et sterkt økonomisk incitament, kan man si, jeg kjenner ikke til detaljene, men også her kan man vel tale om en nokså subliminal markedsføring). Filmproduksjon koster flesk, for ikke å si «kjød" for å være litt frivol. Og Inger er rett som det er fremme med oppfordringer om gi gaver for å kunne realisere prosjektet fullt ut; det skal være klart om vel et år. Appellene hennes kan virke litt rotete, og usammenhengende, selvsentrert og litt for selvsikker i sitt rot, - hvor mye penger går vel ikke med? Hun får jo glimret med sin tilstedeværelse, på «podiet», og får skrudd opp forventingene, i hvert fall hittil, det dreier seg faktisk nesten om masete selvskryt eller å selge fellen før bjørnen er skutt, og her kan det lett snike seg inn litt mismot eller skepsis. Får håpe eventuell skuffelse ikke blir for stor.

 For å ta litt sterkt i, se om Tom Holland her:

https://neitilislam.blogspot.com/2020/06/tom-holland-og-robert-spencer-i-klinsch.html

https://neitilislam.blogspot.com/2022/06/nar-stefanus-misbruker-tom-holland.html

 https://neitilislam.blogspot.com/2022/01/kjenner-du-job-er-du-mer-kristen-enn-du.html

https://neitilislam.blogspot.com/2017/10/allah-og-gud-pa-urix.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/06/dominion-av-tom-holland.html

Det dukket i Middelalderen opp folk som kalte seg Magister disiplinae. «To suffer was to gain redemtion».

(Kommentar: Denne uhyrlige forestillingen er igjen blitt aktuell i visse kristne kretser i dag, utrolig nok , selv om «tanken» neppe vil slå an, det skulle jo bare mangle, den er bare patologisk, antietisk, amoralsk, men også umoralsk og ikke lite sadistisk innrettet, se denne med linker https://neitilislam.blogspot.com/2023/03/redaktr-vi-skal-lide-mer-de-andre-mindre.html).

Kort etter Tom Holland: Inkvisisjonen hadde tråkket over dørstokken. «True kindness was cruelty». Men motkrefter satte inn: «Better persuation than compulsion». I 1142 satte Peter den erværdige i gang et stort arbeid med å oversette Koranen. Resultat: «Islam was the sump of all heresies» og Muhammed «the foulest of men». s f 234 ff, og s 157: s 157

Columbanus kom til Frankrike i 590. Han utarbeidet en nøyaktig instruks for hvordan man kunne utføre effektive botsøvelser. Hans metode lovet å gjøre den troende sikker på at man kunne oppnå tilgivelse (frelse, på en måte). Han ble oppfatter som et levende eksempel på hvordan man praktiserte «religionen»: Et liv helt hengitt til Gud. En rik kvinne av kongelig byrd hyret inn Columbanus som hennes tuktemester, bokstavelig talt.

Livet har to dimensjoner: Religio og saeculum, det verdslige, noe som gjenspeiler Augustins skille mellom Gudsstaten og den verdslige staten.

Og: Her om Elizabeth – landgrevinne og datter til kongen av Ungarn, rundt 1230  - var fylt av en svermerisk henførelse, for det nye livet … ved prosesjoner gikk hun barføtt, når hun hørte prekener, stilte hun seg alltid blant de fattige kvinnene og selv bar hun gjerne klær som en tiggerpike; hun spant selv ull og skjenket et kapell, hun bygget et sykehus og foregikk andre i å gi de lidende en kjærlig og selvoppofrende pleie. Det var en hard prøvelse da hennes mann dro ut på korstog (og døde) … hun tilbrakte sine tre siste år i byen Marburg under de strenegste selvpinsler og forsakelse og pleide kjærlig de syke i et hospital. Mer og mer gjorde hun seg fri fra alle jordiske bånd … (Grimberg bnd 8).

En av de mest perfekte innslagene på TV Visjon Norge er en snutt mellom programmene hvor vi opplever Hanvold invitere seere til å testamentere til kanalen. Invitasjonen fremvises av Hanvold selv på en retorisk fullkommen måte både i tale og innhold, ikke minst er Hanvold selv en del av innholdet, hvor han viser seg på sitt beste, mest overtalende og kanskje, til noens mishag, det mest vakkert innyndende – et mesterstykke. Her en snutt hvor Hanvold opptrer, men ikke den snutten jeg tenker på, som er en annen, men like vel:

https://www.facebook.com/watch/?v=530944304478922

Visjon Norge får – selvsagt – ikke statsstøtte, akkurat som HRS med Hege Storhaug, Rita Karlsen og Julie Dahle ikke får det. Begge «parter» her utsettes ofte for hard kritikk, fra «makter og myndigheter». For mange vekker sikkert tanken på at Hanvold skulle slutte eller utebli fra «sendeflaten», dystre utsikter. Hvis HRS skulle legge ned, vil mange føle at noe stort og viktig blir borte. At noen klarer seg uten statsstøtte i dag er i seg selv en bragd.

Hanvold er, i tillegg til å være populær predikant, også en flink forretnsdrivende, det gjelder om å holde seg til løftene og Ordet. (Ap nektet å stille til paneldebatt med toppolitikere på et program i regi av Hanvolds TV-kanal med den begrunnelse at kanalen var et merkantilt foretak). Han har også gitt ut bøker, bl a «Himmelsk økonomi», hvor han beskriver hvor bønnhørt og dermed velsignet han er blitt; ønsker man seg først en Mercedes, skal man spesifisere om man vil ha skinnseter i en viss farge, og med soltak, eller ikke, skal man få det man ber om. (Hanvold tar slike mirakler som et tegn på at han er sterkt i troen, at han virkelig er frelst, og man kan jo spørre om de som ikke får det de visualiserer eller drømmer om har mindre tro og om de derfor er mer syndige enn … Hanvold preker primært seier fremfor synd og fremlegger løfter, og påstår med stor overbevisning, at de som opplever sykdom faktisk her og nå allerede er frelst, dvs helbredet, i og med at Jesus døde for at vi skulle være helbredet, her og nå, så å si, fordi dette her og nå allerede ble fullbrakt i og med Jesu offerdød og blod ble ofret på Golgata, den gang da, da Jesus ble korsfestet og profetiene i Jesaja ble oppfylt. (I Oxford Bible, et «protestantisk verk» av i dag, presiseres det i underteksten at den lidende tjener må være Israel som nasjon). Den troende, individuelt, er, slik sett allerede helbredet uten selv å vite om det – det gjelder bare om å tro at man er helbredet, tror på løftet fra en Jesus som er den samme i dag som i går, så er man det, en metode som for mange virker nokså bisarr, for ikke å si vranglært. (Vitner på kanalen kan bekrefte at de er blitt helbredet etter at de er fortalt at Jesus allerede den gang da på korset døde for deres vanhelse i dag, i og med Jesu blod og «det er fullbarkt»).

Hanvold mener at den som tror dette allerede er helbredet. Han kommer ofte med såkalte kunnskapsord, ord han får via Den hellige ånd som gjør ham i stand til å se hva som feiler folk som ikke er til stede, men som han har en overfysisk kontakt med via TV-skjermen, som de, nærmest på magisk vis, kan legge hendene på, for å motta en velsignelse.  Når han får dette kunnskapsordet, kan han beskrive i detalj hva som feiler den som da plutselig føler seg truffet, og som derfor er kalt til helbredelse, der og da. Mange kjenner seg antakelig igjen i den sykdomsbeskrivelse Hanvold og mange andre karismatikere beskriver på dette viset. Mange blir også helbredet, fortelles det. Selv fremtrer Hanvold kan lett oppfattes som hel ved, som en person som er like selvbevisst som selvtrygg. Det fins liksom ingen selvmotsigelser i forkynningen til Hanvold som ikke Hanvold klarer å få til å gå opp i en fullkommen syntese, der ingen kontradiksjoner finnes. Sånt vekker ofte beundring, ja, nesegrus beundring, og hyllest. Så hvem kan tillate seg å kritisere? Han gir folk mening og noe å tro på, hva er vel galt i det? Nei, fri meg fra all skepsis her, i hvert fall for øyeblikket. Jeg har stor respekt for mystikere som uten problemer ser et coinsidencia oppositorum i tingene. Jeg har vært inne på at til og med apostelen Paulus – med sin agapekjærlighet, som Hanvold nevner både titt og ofte, kan begrunne seg eller begrunnes som mystiker, se:

https://neitilislam.blogspot.com/2019/01/kjrligheten-godheten-og-livets-tre.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/02/er-du-spr-kan-du-avtale-gud.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/06/dipus-den-kollektive-slavemoral.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/01/is-moren-og-den-nedsmeltende-stat.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/03/en-fortsettelse-pa-det-glade-vanvidd-om.html

«Ordet får en inn på sporet», ifølge Hanvold, altså, og Hanvold med flere, får – ved en slags telepati - i tillegg til dette, spesielle tolkninger av ordet, såkalte rema-ord, ord som kommer som en privat henvendelse fra ånden som den troende så kan bruke direkte inn i den konkrete situasjon vedkommende befinner seg i. (Slikt gir beundring og autoritet, selvsagt, manipulasjon, sier mange).

Det er som om det kommer flyvende ferdigtolkede mannaord for enhver anledning hvor det oppfattes som påkrevet. Disse ordene sies å være tolkninger av Ordet, og er ikke å finne i Ordet – i boken selv, slik de fremkommer i selve bibeltekstene. Tradisjonell bruk av mannaord, hvor man så å si trekker en lapp med skriftord på opp av hatten hver morgen og kveld, blir imidlertid ikke anbefalt av Hanvold. Han forteller: I et bibelvers sies det at «… gå du bort og gjør like dann». Hanvold er da straks ute med en advarsel: «Gjør da ikke like dann som Judas som gikk og hengte seg».

Kloke ord her, ingen tvil om det, og hele forsamlingen sier Amen. Hanvold ser ut til å elske tanken på at han er fullkommen og at de filosofiske eller eksistensielle paradoksene og selvmotsigelsene er hans sanne venner, ikke hans fiender eller hans motstander. (Han leser 6 kapitler i Det gamle og Nye Testamentet hver dag). Han har jo da også Den hellige ånd som beskytter og advokat, kontinuerlig, selv om han innrømmer feil han har begått. Seirene han har hatt, som et vellykket liv i bønn og bibellesing, oppveier det hele.

Hanvold preker «gjør du likeså» når han snakker om seier og fremgang både i det private og i forretninger. TV Visjon Norge har vært en suksess i 20 år, dette til stross for spådommer om at det umulig ville la seg gjøre. Han byr de troende om å konkretisere visse ting og forhold de ønsker seg. I praksis er dette en slags visualisering ut fra (den magiske) loven om attraksjon, et magisk prinsipp. Du skaper det du visualiserer, også når det gjelder sykdommer, så er det du som skaper helbred, eller er det Gud? Mer om dette under.

Jeg har skrevet litt om dette å være fullkommen her. Og om paradokser og den respekt vi skylder dem, her.

Som de fleste, som har vært inne på Visjon Norge, vil ha erfart, forteller Hanvold gjerne om sin barndomstid på skolen, hvor han møtte «maktene og myndighetene»; han forteller dessuten livlig om sin tid som «kriminell», i liten skala, for øvrig, for vel første gang. Han var keivhendt og dessuten dyslektiker, eller ordblind, og dette faktum og den ublide behandling han fikk, ga ham ikke akkurat noe stort håp for fremtiden; han nevner ofte at Gud bruker og opphøyer det som intet var, til noe stort og verdifullt. Kanskje ikke rart at Hanvold er skeptisk overfor universitetsteologi og teologer «som ikke skjønner noen ting».

En annen person som nå hevder at det å være dyslektiker kan være en fordel for gryndere og forretningsfolk med stor fremgang og suksess, er den berømte Richard Bronson. Han har klart å gjøre dysleksi til noe man kan misunne de som har det for.  Se her hvor Bronson etterlyser med dyslektisk tenkning:

https://www.youtube.com/watch?v=g_D-gKXAdXY

Deet er som om Bronson forsøker å bygge opp en kult rundt det dyslektiske, indirekte rundt seg selv. Så langt driver ikke Hanvold det, han tar heller dysleksien som et tegn på at Gud selv bruker ham, etter sin plan. Bronson mener at dysleksien har gjort at han tenker annerledes, at han kanskje er veldig flink til å delegere, akkurat som Hanvold er. Gud reiser opp den som intet er …

Ifølge Hanvold vil Gud bestemt at alle mennesker skal bli frelst. Men like fullt sier han at noen virkelig går rett til helvete. Hans kanal «taler der andre tier», - om akkurat dette. Vi har et helvete og unnfly og en himmel å vinne, sies det optimistisk på menneskeheten vegne. Hvordan har alt dette seg? Han har bedyret at han ikke er noen kalvinist, hvilket må bety at han innrømmer mennesket en stor rolle i prosessen mot overhodet å kunne bli frelst. Gud er på en måte ikke stor nok til å besørge den fulle og hele frelse eller visshet en gang for alle, derav kanskje en viss usikkerhet implisitt i forkynnelsen. Selvsagt er alt dette et objektivt sett svært komplisert, men like fullt viktig teologisk ærende, særlig på «akademisk-teologisk» hold, et hold Hanvold som sagt ikke er helt begeistret for.

Hanvold vil med andre ord ha et ord med i laget; han velger ett perspektiv på dette problemkomplekset som gir ham trosvisshet, for ikke å si «trossikkerhet». (Se utdrag av den calvin-inspirerte Westminister Confession nederst). Se denne langleste om predestinasjonens mange fasetter:

https://neitilislam.blogspot.com/2019/08/6-synden-og-syndene-i-islam-og.html

http://neitilislam.blogspot.com/2020/06/utvelgelse-og-predestinasjon-i-luthersk.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/10/10-synden-og-syndene-i-islam-og.html

http://neitilislam.blogspot.com/2018/05/naden-i-islam-og-i-kristendommen-en.html

 

Vi kan ta noen utdrag av et par prekener Hanvold har hold i programmet Skapende Tro som nå har gått i årevis på tv-kanalen, som holdes i livet med jevnlige innsamlingsaksjoner via skjermen. Folk bidrar med millioner hvert år og giverviljen er det ikke noe å si på, slik jeg ser det. Hanvold i full fres:

… få blodomløpet i gang, står på tærne …. jeg glemmer det som er bak, jeg strekker meg etter guds løfter, 35 000, eh, he, 500 løfter … for alle behov … for meg og nasjonen … og for familien … jeg griper tak i det, og tar det imot, i tro.

Legg hånda på hodet og din ånd og si, jeg blir forvandla i dag, ved at sinnet mitt fornyes, så jeg kan vite hva som er Guds vilje, det gode, velbehagelige og fullkomne. Takk Herre, for det at jeg er fullkommen, - så langt jeg er kommet - , og jeg blir mer og mer fullkommen, og ligner mer og mer på Deg, for det jeg er i Ordet, som holder meg på sporet, som gir meg vinnersjanser hele tida, amen, vå så god sitt … takk og lov, vi snakker om dette med følelser, dette at du åpner opp da, for ordet … og et ord som hele tida blir brukt det er jo da det Jesus sier i Åpenbaringsboken, når han da står og snakker til da en enighet, og det er … i Laodikea, er det vel … (sendt 140523).

Islamfrykt … om du hører hva ordet sier, så vil jeg komme inn og holde nadverd med deg, altså felleskap med deg , … med ordet, du får full fred, du får full frihet, du får full glede, du bli fylt av full kjærlighet, full tilgivelse, og alt det vi trenger … ja, vel, amen, så hvis du skjønner det, når motløshetens ånd kommer og tar deg, Jesus står der og vil at du skal bytte ut motløsheten med Ham, hva er det? … med ordet, som produserer mot, frimodighet, frykten, ikke sant, ja, hva står det frykt er ikke i kjærligheten, men den fullkomne kjærlighet driver frykten ut, Jesus er den fullkomne kjærlighet, Gud har åpenbart sin kjærlighet, gjennom Jesus, og hans forsoningsverk på Golgata kors, så nå du åpner opp for ham, javel, da forsvinner frykten … og frykt har straff i seg, ikke sant? … altså, det er derfor det er så viktig at vi kjenner ordet og Ordet er det at vi vinner, hele tida, hele tida sås vinner Ordet, om vi holder oss til Guds ord. he, he, så hvis du ser det, … hvem er det som banker på døra di hele tida? Jo, det er disse 35 ooo løftene som Gud har gitt til deg, i enhver situasjon, det er det som vi ber ut, det som vi proklamerer ut, ikke hva fienden holder på med, ikke sant, for det at fienden han vil at vi skal bøye oss for han, OK, når vi bøyer oss for fienden, ja vel, så åpner vi opp automatisk for disse negative, eh, følelsene, ikke sant, vrede, sjalusi, misunnelse, hat, hevngjerrighet, grådighet og overtro, ikke sant, og frykt, og nå det finnes i oss, så kan vi ikke leve i seier, garantert, altså, vi kan jo ta det, altså, en linedanser, jeg mener hvis hun har frykt i seg, jamen da faller’a, amen, skjønner’u?, altså, eh, sånne folk som holder på med livsfarlig øvelser for å si det sånn, det … hvis de har den minste frykt, så kan dem ikke gjøre det, for da skjer det, ja men, dette er jo som ordet sier, som jeg sier, altså, at Djevelen kan ikke gjøre mer i ditt og mitt liv enn det vi tillater ham (å få i stand), amen, vi har ei heksekjerring som flyr oppi skogene i eiker, der, og hun ofrer og greier, tegner sjuke bilder, og folk syns jo bare at det er morsomt, vi vet jo hva det er, hun driver og ofrer og greier tel disse demonene, ok, men det er klart at hvis jeg skal si, ja, men det har en effekt på meg, og hvis jeg da går rundt og er overtroisk, og tror da at disse demonene og forbannelsene som kommer mot oss, har noen somhelst innflytelse, ja vel da har jeg luket døra, egentlig, for Jesus, og jeg har åpna opp for demonisk innflytelse, og jeg har sett så mange tilfeller, der hvor kristne tror på at det har en effekt … hør her, jeg kan ikke tro på det, hør her, svalen i flukt, spurven i fart, en uforskyldt forbannelse det rammer ikke meg, amen, så vi har bare tatt oljeflaska og salva hele området der vi bor, det kommer ikke en demon inn der, i Jesu Kristi navn, han blir stoppa, for det vi proklamerer Ordet, amen, skjønner du, skjønner du, så igjen tar vi denne situasjonen her, liksom, tilbake til det overtroiske, hvis vi går rundt og tror at muslimen skal overta Norge, ja, vel, så gir vi da Djevelen rom, amen … nei, vi bare proklamerer Jesus er Herre i Norge, Norge er et kristent land, amen, skjønner’u, det er det vi må proklamere, det er så lett på en måte å bli lurt her, så vi bare snakker om hva Djevelen gjør, snakker om hvor stor makt han er og så videre, hør her, han er bare en liten tulling, ha, ha, ha, ha, han er en liten tulling, han må ha hjælp fra deg, he, ikke sant, og da må vi bare ta det som det da står i Jobs bok, hallelujaaa, og du vet det atte dette nøkkelverset har vi jo sagt at det er jo første Johannes brev, 4. 18, er det vel, altså: frykten er ikke i kjærligheten, men den fullkomne kjærlighet driver frykten ut, for frykt har straffen i seg … og den som frykter er ikke blitt fullkommen da i kjærligheten, og vi snakker da om agape-kjærlighet, da, her, og da kommer vi til Jobs bok da, 25, for alt … de kommer alltid ny uro etc, så hvis du … Job, han åpna opp for Satan, og for frykten, OK? og det kom over ham det han frykta for, OK, Gud gjør ikke noe med Satan nå,  … hvem er det som tar seg av Satan og demonene nå? … jo, det er vi, som er troende, det er derfor Jesus sier at dere skal kaste ut demoner,  og onde ånder, det dere binder på jorda, det er bundet i himmelen, det dere løser på jorda, er løst i himmelen, OK, så da, hjelper du Satan, i livet ditt, så du åpner opp for ham, ved at du lar frykten regjere, du må lokke den dere og så må du åpne døra for Jesus, for det han står der og banker på hele tida, … så Djevelen må ha hjælp av deg, he, he, det er det jeg tenker på … han ynkelige krypet der, … han var jo stor en gang … han ble jo bare dytta ned, til det laveste, (Hanvold viser så til Jesaja 14, 12), og sier at da ser du den ynkverdige Djevelen … det som skal skje med ham, fra vers 16, for de som ser det … det ekle krypet, lot jeg meg bedra av det der krypet der? … men du som tror vet at makten og myndigheten er beseiret av Jesus, de ble avvæpnet på korset … i det så mista Djevelen autoriteten, og makten, som Adam hadde gitt ham på jorden, … skjønner du, totalt avkledd, det eneste våpen har nå er løgnens våpen, som jo er frykten, og det ser vi jo i alle diktaturer, ds tyrer da med frykt … ikke sant, som er bygget på løgn … og det kan ikke vare … troen og kjærligheten er sterkere, Djevelen må ha hjelp av deg for å ødelegge deg, du må åpne døra for det, for seieren er fullbrakt, han seier er fullkommen … jeg bare binder opp hekser og demoner i Jesu Kristi navn, er du dekka av ordet, kan ikke fienden rammer deg, det er helt umulig … Rom 5. 17, vi er kommet inn i en herskerposisjon, … tro du t du kan, så kan du, derfor må vi bare tror og åpne opp for Jesus i våre hjerter og i vår munn, vi arresterer enhver tanke som går mot lydigheten, hvis vi tror tro at vi skal lide nederlag, da får vi nederlag, det er derfor vi sier Sannheten, vi driver ikke og diller og duller med deg, men forteller deg hvor skapet står, den somseirer, skal sitte på min trone, vi må gå inn i seieren, Johannes Åpenbaring, du må seire gjennom … kap 2, v 24, den som seirer og tar vare på … ham vil jeg gi makt over folkeslagene … den som seirer og tar vare på … , han vil jeg gi makt over folkeslagene, knuse dem etc og jeg vil gi ham Morgenstjernen, … den som hører … Hanvold siterer her alt som står om Djevelen i Jesaja kap 2, versene fra 24. (sent 14.0523)

Kommentar: Det første jeg merker med meg er at Hanvold snakker om «vinnersjanser» her og jeg tror ikke han har ordlagt seg på denne måten før, for det som ofte blir sagt er at den som tror, den skal få og den som sår, den skal – garantert – høste, ved bl a å gi til kanalen og for Hanvold skyld.  Så her kan ordlyden tyde på at en viss tvil eller et visst forbehold har sneket seg inn i Hanvolds verden, i hvert fall på det materielle plan, men ikke at jeg tror at dette kan legge en demper på forventingene, til de som tror – og underkaster seg.

Det neste jeg biter merke i er ordene om islam. Hva mener han egentlig? Han trekker frem Djevelen, men er det islamkritikk og islamskritikere han mener fører Djevelens sak, eller er det islam selv han sammenligner Djevelen med? Noe er det jo, og at dette er alvor, vitner jo det faktum at han tar oljeflaska og heller olje ut rundt hele eiendommen han bor på, for å få beskyttelse! Men mot hva? Islam eller islamkritikere? Det er noe uklart hva han virkelig mener om den saken.

Det som like vel er virkelig problematisk her, er at han i det hele tatt bruker olje, som et magisk middel, jeg kan ikke tolke det annerledes. En afrikaner som driver en menighet på Vestlandet et sted, har flere ganger vært på besøk på Visjon Norge og Hanvold har egenhendig salvet en klut med olje, som han gir denne predikanten. Hvor utbredt i miljøet dette fenomenet er, skal jeg ikke ha sagt noe om. Men samtidig som Djevelen fremstilles helt i takt med Bibelen i Det gamle testamentet og da som en liten tulling og nærmest maktesløs, tillegges Djevelen og demoner den aller største betydning i preknene og ellers i showene. Læren er at man skal ta autoritet over disse maktene for å bli hode og ikke hale …

Hanvold m fl bruker altså olje – velsignet olje - for beskyttelse, men trenger den som tror beskyttelse i noe annet enn Ordet? Olje mot frykt? Messias betyr «den salvede». Hva er det som foregår? Hører vi noen motstemmer, fins det selvkritikk å spore på Visjon? (Joda, Hanvold slipper faktisk andre meninger til på kanalen, men selvkritikken uteblir).

Har Hanvold klart å skape en kult rundt seg? Er han blitt en kult eller sektleder? Vi skal i det følgende se litt på hva dett med kult og sekt kan utvikler seg til. Meningen er langt fra å beskylde Hanvold for å benytte seg av okkulte forestillinger om tradisjonell esoterisk magi etc. Derfor skal vi ta oss for oss følgende:

En av Jan Hanvolds favoritter:

Jeg lover meg selv å bli så sterk at ingenting kan forstyrre min sinnsro.

Jeg lover meg selv å snakke om helse, lykke og blomstring til alle jeg møter.

Å få alle mine venner til å føle at de har verdi.

Å se på livets solskinnside slik at jeg realisere min optimisme i handling.

Å alltid tenke på det beste som kan skje, og å arbeide for at det skal skje og for alltid å forvente meg det beste.

Å bli like glad for mine venners suksess som jeg er for min egen suksess.

Å glemme de feilene jeg har gjort tidligere og streve for å oppnå bedre resultater i fremtiden.

Å alltid seg glad ut og å smile til alle levende vesener jeg støter på.

Å gi meg selv så mye tid til å forbedre meg at jeg ikke lenger har tid til å kritisere andre.

Å heve meg over alle bekymringer, altfor høyreist til å bli sint, altfor sterk til å la frykten ta over og altfor lykkelig til å la problemene styre meg.

Å tenke godt om meg selv og proklamere dette faktum for hele verden, ikke med høy røst, men ved gode gjerninger.

Å leve i troen på at hele verden er på min side så lenge jeg er sann i forhold til det beste i meg.

http://neitilislam.blogspot.com/2022/01/tidens-omskifteligheter-om-luther-oss.html

Se også: Karismatisk forbønn, «ekteparet»:

http://neitilislam.blogspot.com/2021/10/kristen-karismatikk-og-forbnn-mot.html

Vi minner om etikkene om synd her på bloggen og alle linkene til synden og syndene.

Se: https://neitilislam.blogspot.com/2022/11/litt-om-teologi-om-dette-vre-liberal.html

 

I linken over refererer jeg til noe jeg kaller «en av Hanvolds favoritter», og forfatteren han viser til, uten at jeg nevner det i den linken, fordi Hanvold antakelig uttalte navnet hennes feil der, hennes virkelige navn er Rhonda Byrne.

En som har analysert Byrne ganske fortreffelig, etter min mening, er dansken Morten Tolboll. Han skriver bl a her;

https://mortentolboll.weebly.com/the-law-of-attraction-and-its-roots-in-black-magic.html

Før jeg går videre, må jeg si at jeg ikke finner noe som helst bevis på at Hanvold skulle være påvirket av det som kalles de esoteriske miljøene rundt fru Blavatsky m fl, et miljø Rhonda Byrne skal være påvirket av. I programmet Trygdekontoret på NRK blir Byrne  nevnt i forbindelse med Savitri Devi som «was a proponent of a synthesis of Hinduism and Nazism, proclaiming Adolf Hitler to have been an avatar of the Hindu god Vishnu.^[5] She depicted Hitler as a sacrifice for humanity that would lead to the end of the worst World Age, the Kali Yuga, which she believed was induced by the Jews, whom she saw as the powers of evil.^[3]». wiki, her

NB: Når Hanvold siterer Byrne, beviser dette ikke noe positivt forhold til nazismen og de esoteriske eller okkulte miljøene hverken her eller der.

Et litt hoppende utdrag nå, fra Tolbolls artikkel linket til over; det anbefales å lese Tolbolls artikkel i sin helhet, selvsagt:

… It you look at the Watkins’ spiritual 100 list for 2019  (a list of the 100 most spiritually influential living people – spiritual teachers, activists, authors and thinkers that change the world) - you will discover that Oprah Winfrey in 2019 is listed as number 2 after the pope, Eckhart Tolle is number 4 after Dalai Lama, and Rhonda Byrne is number 6 after Desmond Tutu. …

Rhonda Byrne, for example, re-introduces a notion originally popularized by persons such as Madame Blavatsky and Norman Vincent Peale (whose teachings also Donald Trump practices – see links below) that thinking about certain things will make them appear in one's life. Byrne provides examples of historical persons who have allegedly achieved this. Byrne cites a three-step process: ask, believe, and receive.

… as the book says, your thoughts directly create the world, including the physical world. This means that she (probably without knowing it herself) bases her beliefs on the controversial philosophical theory called subjective idealism. Everything that happens to you, whether negative or positive, is, in other words, due to your own negative or positive thoughts. You, therefore, have to exchange these negative thoughts with more positive thoughts.

Here, the book, apparently, in compliance with the wisdom traditions, mentions a concept such as love. But it is important to understand what precisely it is the book understands by love. It namely urges readers to rid themselves of illness through “harmonious thoughts,” to attract love by loving themselves. Love is about loving yourself. This is a typical American idea, and, in fact, rooted in a psychological theory only meant to be used in certain clinical situations.

Revlon's marketing staff did research into young women's cultural values during the 1970s, and the research revealed that young women were striving to compete with men in the workplace and to express themselves as independent individuals. 
 
And central in this environment is the concept of self-love. Self-love is defined as "love of self" or "regard for one's own happiness or advantage", and it has both been conceptualized as a basic human necessity and as a moral flaw, akin to vanity and selfishness, synonymous with amour propre, conceit, conceitedness, egotism, et al. However, throughout the centuries self-love has adopted a more positive connotation through pride parades, Self Respect Movement, self-love protests, the Hippie era, the new age feminist movement as well as the increase in mental health awareness that promotes self-love as intrinsic to self-help and support groups working to prevent substance abuse and suicide.
 
It was studied by the psychologist Erich Fromm, who studied emotional human behaviour, such as self-esteem and self-worth. In 1956 Fromm proposed that loving oneself is different from being arrogant, conceited or egocentric, meaning that instead caring about oneself and taking responsibility for oneself. Fromm proposed a re-evaluation of self-love in more positive sense, arguing that in order to be able to truly love another person, a person first needs to love oneself in the way of respecting oneself and knowing oneself (e.g. being realistic and honest about one's strengths and weaknesses).

… So, positive thinking is about adding love to your own needs, feelings, wishes, yes, even to your dark sides; that is, see everything in yourself not as something negative but as something positive. It has nothing …

In the article, Undoing Yourself with Chaos Magic, Robert F. Williams, Jr., advices us to look at things from a divergent point of view, and explains the concept of “self-directed change.” He writes:
 
“Belief is a technique” is one of the basic tenants of Chaos Magic and we can use any belief system that appeals to us. The point is that this new-found belief has to be established as (a temporary) reality and it has to be believed in as fully as possible while it is being used. Basically we pretend that something is true until it works.

While we are using a belief it is important to do everything possible to trick the Unconscious and convince it that your belief is a reality. One of the ways this can be done is to act the part, dress the part, talk and live the part of the belief that is being used. Basically “act as if” until the belief becomes a reality. It is far easier to act your way into changed thinking than it is to think your way into changed action. If you dress someone up as a soldier, make them march around like a soldier, have them carry a rifle and bark martial orders at them, they will soon believe that they are a soldier and thus become a soldier. Military leaders have known this for centuries (page 194).
 
"Fake it till you make it" is an English aphorism which suggests that by imitating confidence, ...

The Secret, Rhonda Byrne writes (notice the similarities with the above-mentioned description of chaos magic):
 
How do you get yourself to a point of believing? Start make-believing. Be like a child, and make-believe. Act as if you have it already. As you make-believe, you will begin to believe you have received.
 
Another New Thought worshipper, Marianne Williamson, is also supporting the Fake It Till You Make It mantra. In The Gift of Change, she writes:
 
We vastly underestimate the ability of our subconscious mind to support us in creating change. “Fake it till you make it” is often a good advice. When little girls play “house” or little boys play Spiderman, they are following a subconscious strategy of personality development, using their imaginations to prepare for new realms of being. And we need never stop doing this, unless we choose to (page 39).
 
The similarities with chaos magic are so striking, that there can be no doubt that both Rhonda Byrne, and Marianne Williamson, are inspired by the modern, dark occultism. In The Gift of Change, Williamson writes (in a section called Angels and Demons): …

The ego-religion and ego-exercises are the ego´s incessant confirmation or denial of itself: “I am useless!” or “Wonderful me!” Both the denial and the confirmation of the ego maintain the ego-process, ego-identity, and ego-centralization. The ego´s religion and exercises are the ego´s needs, longings, and will: “I want, I think, I believe, I feel, I wish, I hope, I think, I believe, I feel, I wish,” or, in its most common core: “I, I, I...Me, Me, Me...”

The Secret? The Secret says that “It has been proven scientifically now that an affirmative thought is hundreds of times more powerful than a negative thought.” But again: Proven by which scientists? And written up where? Because I couldn´t find it. These are extraordinary claims that surely require extraordinary evidence, which The Secreteers do by using the word “science” over and over as if merely saying the word is the same as doing it – as if feeling good about science will attract more science into your life.

A lot of the many New Thought channelers are frauds or just disillusioned because they are completely controlled by subjective feelings, emotions, and intuitions. But some of them are caught up in the ego-inflation side of a spiritual crisis and are actually channeling entities from the collective time. The problem is that they don´t know who it is they are channeling. Demons can be very charming and manipulative. They will tell you what you want to hear; they will give you experiences and help you to gain prosperity and success. But you will eventually meet the compensatory karma, or Nemesis.
In short, you cannot use these energies as you want to, that is, through thinking and, therefore, not through will, choices or feelings.

Litt mer fra den karismatiske fronten:

Aril Edvardsen får svært positiv respons fra muslimer i programmene han deltar i på ”Miracle”-kanalen. Mange er imponert over de store kampanjene og andre gjenkjenner seg i hans lære om Koranen og Bibelen.

Aril Edvardsen medvirker i 2 programserier som blir sendt på Troens Bevis sin satellitt kanal, ”Miracle”-channel. Den ene serien, Islam Study, produseres i USA, og den andre ”Miracle”, lages i Sarons Dal.

”Islam Study”. Hensikten med ”Islam Study” er å finne utgangspunkt for evangeliet i Koranen, som muslimer kan forstå. Aril Edvardsen viser gjerne til historier som går igjen i både Koranen og Bibelen, som peker på evangeliet om Jesus Kristus. Ett eksempel er historien om Abraham som skulle ofre sin sønn, Isak. Denne historien kjenner muslimene også utfra Koranen. Ved å bruke dette som utgangspunkt forteller Aril Edvardsen hvordan Gud ofret sin egen sønn, Jesus, for menneskets skyld. …

Fordi de fleste seerne er muslimer, referer Edvardsen for eksempel til kristne som ”People of the Book», eller bokets folk, slik de er kalt i Koranen.

Det helt unike med programserien er at Edvardsen siterer Koranen, i tillegg til Bibelen for å bekrefte og underbygge Bibelens lære at Jesus er verdens frelser. …

– Programmet ditt er overbevisende og du sårer ikke andre. Det er veldig bra å prate med muslimer gjennom Koranen. Jeg har sett at programmene dine viser respekt for muslimene og dette får en muslim til å lytte. Jeg er overbevist om at Jesus døde på korset. Jeg håper at du kan hjelpe meg, skriver Hadi fra Saudi Arabia til Aril Edvardsen. …

Muslimsk familie tror Jesus kan helbrede
– I mitt hus ser vi stadig på ”Miracle”, skriver en seer fra Den persiske gulf – og nå tror vi alle på Jesus Kristus. Men vi har en vanfør liten bror som bare er 3 år. I dag så vi et ”Miracle”-program der Aril Edvardsen hadde store møter og bad for syke. Og vi så Gud gjøre mirakler med vanføre og krøplinger. Jeg skulle gjerne få Arils telefonnummer og e-post adresse så han kan be for min vanføre bror. Vi tror nemlig at Gud kan gjøre min bror frisk i Jesu navn.

https://troensbevis.no/nyheter/93677-aril-edvardsen-far-positiv-respons-fra-muslimer/

Se denne og bli – om mulig – litt klokere:

https://neitilislam.blogspot.com/2023/04/marlboro-man-markedsfring-eller-misjon.html

 https://neitilislam.blogspot.com/2020/07/kollektiv-nevrose-riv-nidarosdomen.html

 https://neitilislam.blogspot.com/2020/02/det-internajsonale-gjennombruddet-eller.html

 Relevante sindighetsfordypninger:

http://neitilislam.blogspot.com/2022/01/tidens-omskifteligheter-om-luther-oss.html?m=1

http://neitilislam.blogspot.com/2022/11/litt-om-teologi-om-dette-vre-liberal.html

http://neitilislam.blogspot.com/2019/02/bispe-uttalelser-pa-vide-vanke.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/06/helt-pa-topp-oftestad-luraas-skartveit.html

http://neitilislam.blogspot.com/2022/06/sann-kristen-resolusjon-mot.html

En passant: Et godt eksempel på hvor langt behovet for trygghet kan strekke seg, finner vi i en santeria-sekt i Mexico på slutten av 1980-tallet, hvor man søkte trygghet mot alt fra politi til konkurrerende sekter og karteller. Via ritualer og mord ble man så overbevist om egen fortreffelighet at man kunne gjøre seg usynlige for mulige fiender. Leder for sekten var Delia Aurora Gonzales del Valle og hennes sønn Adolfo, El Padrino eller Gudfaren. Han trodde han kunne passere en politisperring fordi han var «beskyttet».

Santeria har mer enn hundre millioner tilhengere. I denne sekten kan man si at følelsene dikterte det meste, behovet for trygghet ble desto større og mest mulig makaber.

Hva er det som skjer? Jo, for å skaffe seg beskyttelse er man villig til å betale. Og betale mye. Man blir villig til å ofre det meste verdifulle – bare ikke seg selv (i motsetning til i kristentroen). Man blir villig til å ofre for å stille «gudens» vrede, for å blidgjøre guden, for å skaffe seg trygghet i dette å være sterkest, for å ha den sterkeste guden, den guden som påbyr ofring, for dette å kunne bekrefte seier, for dette å forsvare sin identitet og tro, for dette å sikre seg «gruppens» bifall.  

http://neitilislam.blogspot.com/2010/11/selvmordsmorderne-nrmer-seg.html

Og hvem er guden? Hen kan faktisk være selve standarden for hva som for tiden er det mest emosjonelt korrekte i en «populasjon». For å bevise overfor denne «guden» at man tilhører ham og underkaster seg ham, er man villig til å kansellere, til å utestenge, til virkelig å bevise at man tilhører den riktige siden, helt uten nåde – samtidig som man krever å bli tilbedt selv, samtidig som bare kan hente sin kraft ved å viktimisere og svakliggjøre mennesker som ikke engang ser seg selv som ofre og som heller ikke føler seg svake. Man produserer sine ofre for å kunne snylte på den kraft offerrollen gir: Man blir hypermagiker. Man tilraner seg en «magisk» kraft for å kunne hevde seg selv og bli større selv, overfor «den emosjonelt korrekte guden», ved å servilisere seg. En måte å vise at man serviliserer seg på, er nettopp å utestenge og forsøke å isolere folk med avvikende meninger og oppfatninger. I siste instans er man villig til eliminere slike avvik. Man antar at dette tilfredsstiller guden.

Curtis Edwards: Pagan Pentecostalism, - her fra presentasjonen av hans bok:

The history of Pentecostalism starts in Africa, home of Voodoo (vodou), the traditional religion of the motherland and the traditional religion of the diaspora. Here, the Damballa snake worshiping people were sadly shackled and sent abroad as human slaves. Coincidentally, the West and Central coast of Africa was also exporting slave religion, Orissa spirits and the spiritual culture of the homeland, including glossolalia.

African slaves made their way to the Americas, particularly to Louisiana, which is a continuum to this narrative.

Why?

One hundred miles southwest of New Orleans, in Hoodoo country, William J. Seymour, child of slaves, was born. William J. Seymour had early life experiences with spirits and parallel manifestations like unto his forefathers who practiced pagan Voodoo religion. Unlike them though he was tainted with Protestantism and in his early thirties, around 1903, he became associated with the Church of God Evening Light Saints. This white, but racially inclusive group of holiness people, became his home. Here he was saved, filled with the Spirit and had a ministerial position.

Seymour’s story continues as he changes denominations, doctrines, spirits and locales. In 1906 he is found in Houston, where he is schooled by Charles Fox Parham concerning a spiritual work needed by humanity, above what Seymour received while part of the Evening Light Saints. According to Parham, there was a third work which was evidenced by xeno glossolalia. It was a miracle, like Pentecost, whereby ministers and missionaries could speak in the native languages (tongues) of foreigners. Seymour bought in.

In 1906, after arriving in Los Angeles, Seymour “got the Holy Ghost and tongues” and became the Father of Pentecostalism. Under his leadership multitudes of people received this glossolalia at the Azusa Revival and a world-wide missionary effort began.

But the Devil is in the details, for understandable language did not take root as promised by Parham and Seymour. The whole concept was ill-fated and nothing more than the unintelligible gibberish, like African witch doctors practice, was the result.

Not only were the missionaries disillusioned with their Shaman-like tongues, but the entire outgrowth of Azusa was thrown into a series of exact and parallel manifestations, those seen in Voodoo and in African traditional religion. Early on, numbers of denominations and ministers took the snake oil of Damballa and experienced his pagan-based reactions, from illicit sex to glossolalia.

But Pentecostal Paganism is an energizer bunny, for the initial 1906 pagan manifestations pale in comparison to what the so-called “Holy Ghost” is doing in post-Azusa. It seems that the Damballa Spirit of Paganism has camouflaged himself as the real Holy Spirit – and created Pentecostal Paganism. His cunning methodology has allowed Pentecostals to “pray in tongues” while at the same time hiss like snakes, practice gay sex, steal widows money through false pretense, talk to dead people, laugh uncontrollably and indulge in witchcraft.

These, among many other Pentecostal Pagan manifestations have been used to paint the picture. Now that the final colors have been placed on this rendering, take time to study its hues and composition – then contemplate the interpretation of its pagan shades, 50 shades of Pagan Pentecostalism.

https://www.amazon.co.uk/Pagan-Pentecostalism-Its-Roots-Slavery-ebook/dp/B07NKDZ4F9/ref=sr_1_1?crid=5D1ZFDBLYVSP&keywords=Curtis+Edwards%3A+Pagan+Pentecostalism&qid=1684357459&sprefix=curtis+edwards+pagan+pentecostalism%2Caps%2C79&sr=8-1

NB: (Curtis Edwards har vært pastor i en wesley-orientert menighet eller kirke).

Se ellers om mørket i visse sekter:

https://leb.fbi.gov/articles/featured-articles/santa-muerte-inspired-and-ritualistic-killings

https://en.wikipedia.org/wiki/Adolfo_Constanzo

https://en.wikipedia.org/wiki/Murder_of_Mark_Kilroy

Spørsmålet er enkelt, men spørsmålene er også mange, svarene likeså: Så: Hvilken Gud skal vi ha? Hvilken Gud vil vi ha? Her er et forsøk på å gi et klart svar, som vi kanskje bør nøye oss med og som ikke vil svikte, hvis ikke … :

All those whom God hath predestinated unto life, and those only, He is pleased in His appointed and accepted time effectually to call,(a) by His Word and Spirit,(b) out of that state of sin and death, in which they are by nature, to grace and salvation by Jesus Christ;(c) enlightening their minds spiritually and savingly to understand the things of God,(d) taking away their heart of stone, and giving unto them a heart of flesh;(e) renewing their wills, and, by His almighty power determining them to that which is good,(f) and effectually drawing them to Jesus Christ:(g) yet so, as they come most freely, being made willing by His grace.(h) (a) Rom. 8:30; Rom. 11:7; Eph. 1:10, 11.(b) II Thess. 2:13, 14; II Cor. 3:3, 6.(c) Rom. 8:2; Eph. 2:1, 2, 3, 4, 5; II Tim. 1:9, 10.(d) Acts 26:18; I Cor. 2:10, 12; Eph. 1:17, 18.
(e) Ezek. 36:26.(f) Ezek. 11:19; Phil. 2:13; Deut. 30:6; Ezek. 36:27.(g) Eph. 1:19; John 6:44, 45.
(h) Cant. 1:4; Ps. 110:3; John 6:37; Rom. 6:16, 17, 18.

Vi avslutter med noen refleksjoner over Mester Eckehart på 1300-tallet, og hans syn på den store teologen Anselm som hadde forsøkt å besvare spørsmålet: Hvorfor ble Gud menneske?  Anselm hadde sagt: Ved at Gud ble menneske, er hele menneskeslekten blitt opphøyd og adlet. Eckehart: Dette er visselig et vakkert ord, men jeg tillegger det like vel ikke så stor verdi. For hva ville det hjelpe meg om jeg hadde en bror som var rik, når jeg selv var fattig? … Og hva ville det hjelpe meg om min bror var en vis mann, hvis jeg selv var en dåre … ?

For Eckehart var selve poenget hvorledes Gud kan fødes i meg … den som er forent med Gud kan overhodet ikke be. Han bønn består i å være ett med Gud … (Grimberg, bnd 8 s 418).

(Lynkommentar: Hvordan kan kommunismen fødes I meg? Hvordan kan nazisme og rascisme fødes I meg og bli ett med meg? Jeg grøsser ved tanken, for hvem er hvis Gud? Se:

http://neitilislam.blogspot.com/2022/10/et-flaneri-om-konvertering-og-forbud.html)

Videre:

… Eckhart’s "critique of the medieval concept of will" is really for Connolly a dissatisfaction with the Thomistic version of Christian eudaimonism, which represents "the very acme" of "living with a why" (97). Aquinas’s eudaimonism turns out to be a sort of moral instrumentalism in which virtue becomes a tool for happiness, as opposed to being constitutive of it, as it was for Aristotle.

What precisely did Eckhart find objectionable about Aquinas’s eudaimonistic ethic? Not that it was eudaimonistic as such, according to Connolly, but that, to the extent that it was oriented toward an external reward -- the Beatific Vision -- it was mercenary. In being motivated by "profit" or "reward", these "spiritual merchants" (134) mistake both what they are, as well as their relationship to God. That is, "They take themselves to be ‘servants and hirelings’ (servi et mercennarii) who are ‘beneath God’ (sub deo), when in fact they are by nature ‘Sons’ who are ‘with God’ (apud deum)" (171). Moreover in being moved by self-interest, their motives are far from pure (134).

Eckhart therefore contrasts Aquinas’s "spiritual merchant", who is motivated by reward for his virtuous efforts, with the "just person" (der Gerehte) who "lives without why". As Eckhart puts it, as quoted by Connolly, "[The just person] wants and seeks nothing, for he knows no why. He acts without a why just in the same way as God does; and just as life lives for its own sake and seeks no why for the sake of which it lives, so too the just person knows no why for the sake of which he would do something" (135). How is all of this accomplished? Through a life of "detachment" (abgescheidenheit) or "going out of oneself" (136) when practicing the virtues. In this way the just agent is "one with God", the latter of whom also acts without why, that is, simply from motives of justice for its own sake, rather than out of consideration for external reward. Eckhart is no mystic, then, who advocates withdrawal from the world. Rational agents must engage with the world and practice the virtues, though without, as mentioned, any thought of reward. To be motivated in this way is to act "divinely" (207), and ultimately to dissolve into "absolutely unified being," (164): the state in which true happiness consists. Eckhart does not so much reject the eudaimonistic tradition as such, although his eudaimonism is admittedly, according to Connolly, a "somewhat peculiar" (168) one.

https://ndpr.nd.edu/reviews/living-without-why-meister-eckharts-critique-of-the-medieval-concept-of-will/

 

Mer om Anselm og mye annet mer:

https://neitilislam.blogspot.com/2019/06/synden-og-syndene-i-kristendommen-og.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/11/de-finale-arsaker-skapt-i-guds-bilde-og.html

 

«Oppsummering», av ymse, og et lite tidsbilde fra en nettdebatt for noen år siden:

 

Nederland er på vei mot full katastrofe, men ikke nødvendigvis full borgerkrig - iallfall ikke ennå og med det aller første.

Imens bygger forvirringen seg opp i de mer klerikale kretser. Og dette drypper naturligvis nedover på alle klokkere.

Biskop Kvarme kommer imidlertid i skyggen av det en katolsk biskop kan få seg til å forestille seg om tingenes tilstand om bare få år. Men la nå dette ligge, foreløpig.

Særlig en biskop synes å ha gitt opp alt håp om en fredelig sameksistens mellom kristne og muslimer. Den enste sameksistens denne mannen kan forestille seg, er å underlegge seg islam og jihadistene så pyntelig, fredelig og ydmykt som mulig. Og så fort som mulig.

Man forestiller seg - og ser faktisk frem til - på ramme alvor at kristne om 100 til 200 år vil be til Allah og ikke til Jesus eller Gud. Man sier Allah og Gud er den samme guden.

En forkjemper for denne vrangforestillingen eller helt ut forlatte ideen - at Gud og Allah er like - har vært Arild Edvardsen i Kvinesdal.

Dette viser at han ikke kjenner den kristne Gud. At han har lurt en masse mennesker. At han og hans tilhengere lever på en farlig illusjon.

Har folk virkelig mistet så til de grader vettet at de ikke klarer å skille mellom Jesus og Allah? Er vi virkelig kommer så langt i dette landet også?

http://www.cwnews.com/news/viewstory.cfm?recnum=52928

 

-------------------

 

LO: Felles bønnerom for kristne og muslimer! Stedet for riktige diskusjoner ...

LO er et progressivt parti, dvs. et godt parti for islam.
Nå vil Ellen Stensrud har felles bønnerom for kristne og muslimer på arbeidsplassene. Begrunnelsen er at dette kan være sunt og skape større forståelse og føre til "riktige" diskusjoner hvor folk kan forstå hverandre.

Nå er Ellen Stensrud en "kristen" arbeider. Hun har sikkert lært noe av biskop Kvarme som stadig lærer mer og mer av muslimenes bønneliv, som visstnok skal være et eksemplarisk bønneliv, som han altså har mye å lære av. Biskop Kvarme har derfor ikke noe imot å oppsøke moskeer for å se på at muslimene ber. Dette er nå en velkjent sak for de fleste.

Det som altså er nytt er at LO nå skal gå foran som et godt eksempel for et sterkere bønneliv også i arbeidslivet, - der det er mulig.

Det forutsetter at bønnerommet skal være et nøytralt sted.

LO går med dette inn for å nøytralisere kristendommen her i landet. Akkurat som Kvarme.
For ingen vil med hånden på hjertet kunne kreve at muslimer som skal bruke bønnerommet for samtale om religiøse trosspørsmål skal være nøytrale.

Er det noen som tror på det?

http://www.vl.no/samfunn/article2948538.ece