Hva er viktigst: Å bekytte og fremme trosfriheten eller å beskytte de kristne?
Bare et uskyldig spørsmål, selvsagt. her følger et visst bakgrunnsmateriale:
«USA hevdar no at det er betre i Nigeria enn i Russland. Det er nonsens … «, sier hvem?
Vi kommer tilbake til spørsmålet.
«Eg saknar også land som Vietnam og Syria på lista» … sier samme kilde.
«Utanriksminister Anniken Huitfeldt må be USA om ei forklaring på kvifor Nigeria vart fjerna frå ei «verstingsliste» det var all grunn til å lata landet stå på. Det var eit svik mot millionar.Hvem sier alt dette?
Og videre: «Den amerikanske utanriksministeren drog sis veke
drog på besøk til i Nigeria. Han hadde med seg ei ekstra gåvepakke. Anthony
Blinken fjerna nemleg Nigeria frå lista over land som står for eller tolererer
grove brot på religionsfridommen».
Kilden skriver videre: «Boko Haram har dei siste åra drepe tusenvis og fordrive hundretusenvis i den sharia-styrte valdskampanjen i nordaust. Målretta har terrorgruppa bortført ikkje minst kristne skulejenter».
Kommentar: «Ikkje minst kristne»? Hvilken andre religioner kan det være snakk om? Animisme, ateisme, blandingreligion? Er det snakke om forfølgelse av muslimer? Vel, om dette tier forfatteren.
Før vi går videre kan det være på sin plass å påpeke følgende:
The
Qur’an teaches that Infidel women can be lawfully taken for sexual use (cf. its
allowance for a man to take “captives of the right hand,” 4:3, 4:24, 23:1-6,
33:50, 70:30). Boko Haram considers those who oppose it, even if they are
Muslim, to be Infidels. Hence their women can be taken.
Videre fra artikkelen: Den 18 år gamle Leah Sharibu har vore gissel i snart fire år, bortført av ei IS-tilknytt utbrytargruppe frå Boko Haram. Leah er, som kristen, blitt eit symbol på ein omfattande tragedie i Nigeria.
Kidnapping for løysepengar er blitt ein grufull «vekstbransje» …. Reine bandittar herjar. Langt over 1000 er bortførde berre sidan desember i fjor. Mange er sette fri, truleg etter at det er betalt løysepengar. Ein del er frigjorde av tryggingsstyrkar. Men framleis sit mange barn framleis som gislar.
Sentralt i Nigeria har ein gamal konflikt mellom fastbuande bønder, ofte kristne, og det hovudsakleg muslimske gjetarfolket fulani, om kontrollen over jord og beiteland, har eskalert. Med omfattande tilgang på automatvåpen har militsar av fulani-opphav i aukande grad gått til blodige angrep på kristne samfunn. Aktivt har dei brukt religion for å brutalisera konflikten.
Se hele kronikken her: https://www.e-pages.dk/dagennorge/29599/
Kommentar: Det er redaktør Johannes Morken som skriver dette i avisen Dagen 291121. Det viktigste av det han ikke nevner i artikkelen, hva er det? Jo, det er islam, og Allah, og profeten, og sharia, for uten de sistnevnte sammen og samlet finnes intet islam. Sharia, profeten og Allah henger sammen og islam uten alle tre faktorer samtidig, er ikke lenger islam.
Hvorfor nevner han ikke islam og «muslimer»? Han nevner kristne, som blir forfulgt og tatt som gisler; han nevner også muslimer, så vidt, men bare så vidt, men assosierer disse med «banditter» og da folk som misbruker religion – en generisk betegnelse, altså: Det er religion og misbruk av religion, det kommer an på. Morken får seg ikke til å skrive at muslimer faktisk bruker islam som fundament og hjemmel for sine handlinger. Han får selvsagt ikke frem at de styrende muslimene i landet faktisk er forpliktet på islam, dvs å fremme islams og dermed muslimenes interesser, materielle så vel som ideelle interesser og behov, basert på guddommelige og uforanderlige forordninger, om bl a å føre jihad mot dar-el-harb, «krigens hus», dvs de kristne, uansett hvor – og når - disse måtte befinne seg.
(Jeg minner om alle milliarder på milliarder kroner og dollar islamske stater har bidratt med til å bygge moskeer og støtte vestlige universiteter i Vesten).
Hvis noen skulle mene at dette religiøse faktum og dette moralske kravet, sett ut fra islam, ja, denne moralen som flyter av islam per seg, ikke har noe med konflikten og grusomhetene å gjøre, så tar de feil. Hvis de mener at islam ikke har noe med forfølgelsene av kristne i Nigeria å gjøre, tar de grovt feil og er enten uvitende eller direkte løgnaktige.
Hvis man i tillegg ikke ser at konfliktene og forfølgelsene
av kristne ikke har noe med annet enn ulik fordeling av landets goder, tvister
i eiendomsforhold, rene stammefeider e l å gjøre og at konflikten primært
bunner seg i økonomiske interessekonflikter og derfor ikke om tro og religion i
seg selv, vel, da har man ikke bare et spørsmål om evner til å forstå, men også
om manglende evne og vilje, mot og trygghet på egen tro og identitet til å
formidle og forklare hva spørsmålene egentlig dreier seg om.
Og da lar man seg selvsagt også lett forlede, lure, svindle, korrumpere og forderve. Og da er man heller ikke bare naiv, men også rett og slett farlig, også for dem man primært har intensjon om å hjelpe. Det kan lett koste en skjorta å være god på andres vegne når formålet er å berike seg selv med et image av godhet nettopp på offerets bekostning, ved å gjøre offeret et hjelpeløst offer, og selv om det ikke har bedt om slik støtte og hjelp. Da har man gjort seg til det jeg kaller «hypermagiker». Det var akkurat dette som skjedde her:
https://neitilislam.blogspot.com/2019/07/hatprat-personangrep-horn-morken-og.html
Vi ser at Morken skriver ”muslimske gjetarfolket” og «militsar av fulani-opphav”. Hovedskylden legges og ligger her på «reine bandittar» som herjer. Islam som sådan er her tydeligvis ingen viktig faktor, eller forklarings- og motiveringsfaktor, ja, islam per se er fullstendig irrelevant for å forklare i hvert fall noe, for denne redaktøren. Det er banditter som bruker - religion – for å brutalisere konflikten, som er i hovedfokus for redaktøren. Han vil selvsagt at lesere skal dele hans vinkel på saken, dele hans verdigrunnlag, og hans virkelighetsoppfatning. Han vil at kristne skal forstå islam bedre. Han frykter islamkritikk og islamkritikere. Han vil heller ha islam enn islamkritikk og islamkritikere. Han frykter disse mer enn islam og muslimene. Han drives da mer av ideologi og fobi, enn av rasjonell kognisjon.
(Altfor mange tenker i svart-hvitt etter følgende skjema eller A-4-mal:
Religion er ikke noe annet enn en avspeiling av de materieller forhold i underbygningen (Marx). En forandring av underbygningen vil medføre forandring i overbygningen (Marx). Forandringen vil alltid skje til det bedre, hvis man følger marxismen og dens metoder og ikke-religiøse eller antireligiøse tilnærming.
Forandrer man da de materielle vilkår, underbygningen og menneskets forhold til dem, faller religion bort nærmest av seg selv, påregnet visse kostnader, riktig nok, men disse er uansett verdt det, i antall liv og økonomisk kostnad.
Først når religion er avskaffet eller «unødvendiggjort», kan det eksistere trosfrihet, likhet og rettferdighet. Basta.
Kapitalisme i dette bildet er både i realiteten og pr
definisjon utbytting og utbytting gir trosfrihet bare for utbytteren, dvs
kapitalistene, dvs de kristne, og den er derfor alltid midlertidig. Trosfrihet
er m a o Marx og Muhammed i skjønn forening, eller sitt motstykke, et enten
eller: Marx eller Muhammed.
Hvis man nå tror at Morken, og mange som han, egentlig er marxister, vil han og de ha lett for å forstå og applaudere de nigerianske myndighetenes forklaring om at det her dreier seg om banditter og ikke religion. Han vil ha lett for å forutsette, som myndighetene i Nigeria gjør, kan man gå ut fra, at hvis man forandrer underbygningen, detaljer som f eks bandittene osv, så vil trosfriheten komme av seg selv.
Hvis man så tror at trosfriheten bare kan skje reelt hvis islam blir enerådende, er det lett å støtte islamister, også for de i Vesten som arbeider for trosfrihet, ofte helt forbeholdsløst.
Nigerianske myndigheter støtter for tiden både en marxistisk tilnærming og en islamsk tilnærming, selv om dette er inkongruente og inkompatible størrelser, eller det kan høres, ses og føles slik ut. (Sammenlign dualismen i islam). Dette «faktum» kan så med stor sympati støttes av de som overveiende tenker marxistisk. De som imidlertid kritiserer myndighetene for manglende interesse for virkelig å beskytte trosfriheten, vil da automatisk eller svært lett bli plassert som kristne, dvs som fiender eller kapitalister og ikke-muslimer, og derfor som undertrykkende og for en trosfrihet da selektivt bare for kristne.
Det ser ut for at Morken tenker både-og. Som hypotetisk venstrepolitiker vil han da lett kunne støtte myndighetene i Nigeria, samtidig som han sitter med visse kort på hånd som han ikke viser, som vil kunne knuse dem på grunn av deres nåværende default-posisjon med hensyn til trosfriheten. Støtten til trosfriheten vil da lett oppfattes som overflatisk, selvbetjenende eller selvforherligende, opportunistisk og høyst midlertidig.
I seg selv utgjør dette et ikke lite eksistensielt og personlig dilemma, medfølgende et indre mentalt spenningsforhold, et forhold som utad kan oppfattes som uklare signaler manifestasjoner, tvetydigheter og «fake», ded manifestasjoner i sinnet, og i emosjonene, som ikke er så lett å takle, harmonisere og holde orden på. Man får kanskje en følelse av «klaus» eller «noia»; en følelse av at dette utmatter en, at det blir for overveldende, hvorpå man kanskje flykter ut i de verdslige nytelser, eller flykter inn i mer fundamentalisme. Man føler plutselig behov for «det sikre» og dette gir følelsen av kontroll og overbevisning om at man kan overmanne det overveldende.
Det blir derfor livsviktig at man holder kritikk av islam unna ordskiftet. Er man kritisk, så er man kapitalist og fiende. Er man ukritisk eller direkte eller indirekte opportunistisk aksepterende til hvordan myndighetene forholder seg til banditter og hvordan de beskriver dem, f eks som «ubetydelige hår i suppa, osv, er man marxist og – foreløpig – venn. Hvis man er for trosfrihet og f eks for bruk av vold for å nedkjempe terroristene, er man kanskje fiende, fordi man er for trosfriheten og dermed kapitalist, noe venstrestyrte kristne i Vesten ikke vil være. Uansett: Islam vil få overtaket. Og det er dette man ikke vil se og innrømme og ta til etterretning.
Jeg tror mange i Vesten i dag har det sånn som nettopp
beskrevet. Det foregår en slag indre monolog i mange, en monolog som ber om å
bli sluppet ut. Det foregår en slags miniatyrkring i hjerter og sinn. Man vet
ikke om angrepet kommer utenfra eller innenfra en selv. Man blir mer aggressive
og mindre selvpinende, eller motsatt. De fleste forblir imidlertid i marerittet
og en tilstand t som stadig krever påfyll av nye subtile vinkler å se virkeligheten
fra. Prosesser som er selvoppfyllende, og profetier på samme måte. Vi bosettes eller
okkuperes av mentale, selvregulerende og selvmanifisterende bilder som ligger i
«evig strid» og hvor konfliktene til slutt enten eksploderes, eller imploderer,
og så går vi freidig videre i hverdagen, for en stund. Vi blir kanskje overbeviste
om at de indre, mentale bildene, den indre borgerkrigen, kun er konseptualseringer,
uten relevans for verden utenfor og uten relevans for en selv. Og imens raser
de virkelige blodige krigene, langt unna, og vi vet det. Hva gjør dette med oss.
Trekkes vi mot lyset?).
Tilbake til «vår venn» redaktøren: Det helt horrible er da at Morken og hans ge liker her, i sin funksjon som aktører på dette markedet, er fullstendig på linje med myndighetene i Nigeria, med verstingene her i verden, ifølge ham selv.
Også de bortforklarer tragediene ved å utelukke islam
fra bildet, en islam som noen vi betrakte ikke bare som skyggeaktig medvirkende,
men faktisk utløsende og nødvendig faktor, noe de aller fleste «selvskadere» og
subtilt sadomasochistiske vil benekte ved å gjøre det til en dyd å fortrenge
alle motargumenter, alle fakta, alle tekster som kan sette islam og muslimer i
et dårlig eller truende lys.
Og da, da blir det ikke lett, skal man få et adekvat bilde av det som skjer og alle de lidelsene de kristne utsettes for. Det vil kreve et enormt mot og en fast, holdbar og trygg ærlighet skal et menneske med motet og fornuften i behold klare å nærme seg Nigerias problembare på en fullt ut realistisk og sant etisk måte. Og et skal ikke bare fakta til, det sier seg selv. Her kommer faktisk sunn fornuft, moralsk kompass og sunn dømmekraft inn som reelle hjelpestoffer, forankret i begrepsverdenen og det oversanselige. Uten dette feste, produkt av arv og miljø, som det er, hvem går vel ikke fortapt?
På mange måter er det som skjer i Nigeria årsaken til vår egne indre borgerkrig, en krig som altså munner ut i og kan kan karakterisere som en bevisst, villet og organisert – mer eller mindre direkte foranstaltet - forfølgelse av kristne i landet.
At myndighetens direkte innblanding i forfølgelsene ikke kan bevises, beviser selvsagt ikke at myndighetene ikke er ansvarlige, med mindre disse myndighetene er muslimske på sin hals, så å si, skal vi tro Johannes Morken, slik jeg tolker det han beskriver og det han unnlater å beskrive.
Og med dette støtter redaktør Morken da faktisk de styrende
myndighetene i et land han selv som internasjonal VIP i egne øyne vil ha øverst
på «verstinglisten». (Han er redaktør for et lite magasin med bare et marginalt
antall abonnenter). Ved indirekte å akseptere hoveddelen av myndighetenes
beskrivelser av årsaken til forfølgelsen, aksepterer man personlig å frikjenne både
seg selv og islam for ethvert ansvar. Man støtter et regime som ber om hjelp og
gir dem denne hjelpen, ved å istemme forklaringen myndighetene selv gir på problemene,
idet man da fritar de samme fra ansvaret for forfølgelsen. Hvorfor? Jo, her
kommer de mentale bildene inn: Vesten ser seg selv grunnleggende som
utbytteren, undertrykkeren, kolonimakten. Alle som har vært utsatt, må derfor
beskyttes og støttes, - selv om dette fører til forfølgelse av kristne på stor
skala! Det er skyldfølelse som driver oss og det stilles aldri spørsmål om denne
skyldfølelsen er falsk eller ikke. Vi er blitt avhengig å ha den, og ja, dyrke
den. Derfor vil Morken forsvare f eks Hadia Tajik, (som er svak i kraft av at
hun er muslim, og derfor, i utgangspunktet, må vite), selv om hverken har bruk
for hjelp eller har bedt om den). Særlig pinlig, ja, farlig og påkjennende vil
denne tilstanden føles hvis man går med store behov for å bli anerkjent av
begge «leire», dvs av både de kristne, folk ellers og muslimene. Når islam i
seg selv holdes unna problemkomplekset, blir det lettere å forsvare
overgriperen, som skylder på alt annet enn islam).
Se følgende hvor jeg nevne Pascal Bruckner:
https://neitilislam.blogspot.com/2017/11/terrorangrep-pa-muslimer-av-muslimer-i.html
Før jeg går videre og kanskje kommer til den mest utfordrende
og interessante delen av denne artikkelen, får jeg behov for å komme med et par
a propos:
Nigeria: Muslims tell Christians to close their churches or face jihad massacres
Will the Islamophobia never end? “EXCLUSIVE: Bandits Write Christians In Zamfara To Shut Down Churches Or Risk Attacks,” Sahara Reporters, November 29, 2021:
A group of bandits has written to the Christian community in Zamfara State, Northwest Nigeria to close churches or risk ferocious attacks, SaharaReporters has exclusively learnt.
The Zamfara State police command has confirmed the threat to SaharaReporters, saying, “We are on top of the threat.”
Spokesperson for the command, DSP Mohammed Shehu, told our correspondent that the police were aware of the threat letter.
He said, “Yes, I can confirm that it’s true, a threat letter was sent to the Christians in Zamfara State to stop worship and to close churches.
“Actually the police informed the Christian leaders about the threat.
“Accordingly the CP has invited the leadership of the Christian Association of Nigeria (CAN) in the state to discuss security measures around the churches.
“In that regard, a special squad has been created by the CP to patrol and protect worshippers, especially on Sundays.
Og se
denne:
Utdrag fra: The ‘Islamophobia’ Industry’s Attempt to Shut Down All Criticism of Islam
Nov 30,
2021 11:00 am By Christine Douglass-Williams
By now, it should be well understood that freedom of expression in free societies incorporates the right to offend. One does not have the same right to offend Islam and Muslim sensibilities in Sharia states, or even in many majority-Muslim countries. In the current era, the Muslim Brotherhood, supported by its affiliates and Islamic countries such as Qatar, has infiltrated free societies at every level, working to instill a fear of criticizing the Islamic ideology. Diane Bederman effectively points out that by means of an “islamophobia” industry that is handsomely funded from abroad, there is an aggressive push to silence anyone who criticizes or questions any aspect of Islam.
Bederman’s
book explains how the “Islamophobia” industry has managed to insidiously
dominate the anti-racism network, attempting to turn Islam, a religion and a
political ideology, into a race. She also warns about the manipulation of
lawfare in order to stop criticism of Islam which is deemed “offensive,”
“racist,” and “hateful,” and thus contrary to human rights.
Mazin AbdulAdhim, a prominent Canadian Muslim scholar and Imam of Iraqi descent and affiliated with the pro-Caliphate Islamic global movement of Hizb ut-Tahrir shared this January 17, 2019, on his Facebook page:
“In terms of morality, the West is absolutely a cesspool of corruption and depravity.” …
… jew-hatred was spread far and wide long before Hitler came to power. Jew hatred in Germany was shared by theologians, professors, in the media, in government and through antisemitic associations. Today, Jew-hatred from the left and right have come together, sharing this common hatred. Like Nazism, Islam has infiltrated our universities, media, government, and sadly, too many share hate; for Jews and Christians.
Bederman: I provide these examples in my book:
Imam Raed Saleh Al-Rousan, from Tajweed Institute Islamic Center in Houston, Texas preached and posted on Youtube and Facebook the full hadith in Arabic calling for the murder of Jews: “The Muslims will kill the Jews, and the Jews will hide behind the stones and the trees, and the stones and the trees will say: Oh Muslim, oh servant of Allah, there is a Jew hiding behind me, come and kill him, except for the Gharqad tree, which is one of their trees.” He is not alone.
Omar Suleiman the founder and president of the Dallas-based Yaqeen Institute for Islamic Research wrote on his Facebook page, “God willing on this blessed night as the 3rd Intifada begins, the beginning of the end of Zionism is here. May Allah help us overcome this monster, protect the innocent of the world, and accept the murdered as martyrs.”
He wrote on Facebook in 2015, ““Want to know what its [sic] like to live under Nazis? Look no further than how the Palestinians are treated daily by apartheid Israel.” Suleiman is also a supporter of the boycott, divestment and sanctions movement against Israel.
And then there is Canadian Imam Younus Kathrada of the Muslim Youth of Victoria Islamic Center, British Columbia, Canada. Here are his words following the fall of Afghanistan and its takeover by the Taliban, August 20, 2021:
Kathrada emphasized that the Jews and Christians are the enemies of the Muslims. He prayed to Allah to grant victory to the mujahideen who wage Jihad in Afghanistan and success to the “brothers” in establishing shari’a.
“The [Jews and Christians] are willing to spend mountains of gold in order to take us away from Islam…”They will attack what is most sacred to us. But all of that [which] they do is only a small portion of what is really in their hearts, of the hatred that they have towards us in their hearts…”
“Do not think that the Jews and Christians are our friends – they are our enemies…”
Too many, today, live in fear; mostly of being canceled, attacked by friends and family for sharing views that have been deemed racist. Islamic supremacists have managed to convince us that Islam is a “race,” since they know that it is unacceptable for Westerners to criticize anyone based on race. But Islam is not a race. It is a religion with core ideologies that are not compatible with Western Values. The Islamic Circle of North America (ICNA) has stated, as I point out in my book: “The political system of Islam is totally incompatible with western democracy.” Freedom is not “free.” It must be protected.
That the West is open and tolerant and inclusive does not mean that we should be open to ideologies that are diametrically opposed to our values. It takes courage to speak up, to fight for our values. Our grandparents fought for our freedom in wars oversees. Our freedom is under attack, here. We must fight, here, for our children and grandchildren, to protect our institutions and our values or the West will fall …
Legg også merke til hva som skjer i Tyskland;
Tyskland åpner for polygami: Vi vil innføre et institusjonelt ansvarsfellesskap og med det sette to eller flere myndige i stand til å ta rettslig ansvar for hverandre utover kjærlighetsforhold og ekteskap.
At dette fremtidsscenarioet fasiliterer islam, kan det ikke
være tvil om.
Legg merke til at det som er gjengitt over er fakta som det om
kort tid kan bli forbudt å referer til, hvor det nå enn er, kanskje til og med
forbudt å tenke …
Tilbake til Morken:
Det faller tydeligvis ikke Morken inn at han her havner i en
gedigen og egentlig selvinvalidiserende selvmotsigelse. Og hva kan grunnen være,
hva er det som forblinder han og som han ikke makter å se, eller ikke har mot
nok og substans nok til å erkjenne og bearbeide?
Slik jeg ser det, kommer det av at han er livredd islam, ja, så redd, så irrasjonelt redd, at han i stedet for å kritisere islam, i stedet støtter og promoterer islam, islam per se, i hvert fall indirekte. Vi ser her etter min mening et eklatant eksempel på det jeg kaller servilt betinget emosjonell korrekthet, en feighet nesten hele etablissementet ikke bare her i landet, men i hele Vesten nå lider under, i sitt forhold – by default - nettopp til islam.
Så Morken er ikke alene å bøye kne og logre for islam og muslimene. Men som kristen redaktør har han påtatt seg et spesielt offentlig ansvar han dessverre her ikke viser seg å være voksen nok for.
Morken tror samtidig at han støtter de kristne i Nigeria, og
andre steder, spesifikt. Det han gjør er imidlertid det stikk motsatte. Han
motarbeider både seg selv og andre kristne generelt og overalt. Kan en slik
redaktører holde kristendommen og troen kjært?
Morken hevder selvsagt at han støtter trosfriheten i Nigeria
og andre land. Og hvem gjør vel ikke det? Men samtidig støtter han de muslimske
myndighetenes forklaring på det tragiske som skjer, og alle
grusomhetene, utført i Allah’s navn. Bare se: Han skylder på banditter akkurat
som de muslimske myndighetene gjør og at konflikten skyldes krangel og konflikt
om landbruks- eller produksjonsområder. Han skylder på «religion» men ikke spesifikt
på islam. Hvorfor ikke? Frykter han konsekvenser hvis eventuell kritikk
oppfattes som krenkende, ja, blasfemisk? Frykter han at han kanskje ikke vil
bli betraktet som from og god nok? Frykter han kort og godt slamkritikk, per
se, uansett hvor saklig den nå enn måtte være? (Det kan se sånn ut).
Som jeg flere ganger tidligere her på bloggen ikke bare har påpekt, men også vist, så frykter Morken mer enn noe annet, som redaktør, å skulle bli assosiert med islamkritikere og islamkritikk, se linkene angitt i linken til en annen postering nylig under).
Morkens reaksjonsmønster kan ikke kalles annet enn for fobt, dvs dobbelt-fobt: Hans irrasjonelle frykt retter seg både mot islamkritikere og- implisitt - mot selve islam, (og derfor serviliserer han seg da også overfor islam samtidig som han nådeløst angriper islamkritikere, jfr linkene). Han frykter til og med kanskje mer det som burde vært hans eget og sin egen tro og de som burde være hans egne, mer enn islam. Og dette kan ikke bety stort annet enn at han forstår begge deler like dårlig og at han ikke evner annet.
Alt og ingenting har i artikkelen hans altså med hverken
kristendom eller islam å gjøre, slik Morken ser det, i sin middelmådige
halvørske. Han forstår ikke at den måten han ser tingene på faktisk bekrefter
myndighetenes premisser og islam som premissleverandør og at dette i seg selv
undergraver både ham selv personlig og hans egen «argumentasjon». Han ser ikke at han da lar seg bruke og
gjennomskuer da heller hverken myndighetens retorikk og teoretiske bortforklaringer
eller deres praktiske strategi «på bakken», en strategi som jo er fundert i
islam, siden myndigheten jo nettopp sverger til islam, og da en islam med alt
det islam innebærer, ikke bare det det som vises på overflaten, der hvor Morken
befinner seg, på «sviskesiden», for å si det sånn.
Morken forstår med andre ord ikke hvor dum han er og hvor
lett han er å dupere. Han forstår ikke eller makter ikke å se og innse at han
da i praksis faktisk bidrar til å styrke islam på de kristnes fortsatte bekostning
og at han dermed selv gjør seg til medskyldig i forfølgelsene. Man kan nesten
begynne å lure på hva han egentlig har forstått av kristendommen. Like vel ser
han seg selv titulert til å henvende seg direkte til den norske
utenriksminister med et direkte krav om å gripe inn. Det er ikke lite hovmodig.
Det er ikke lite blamerende selvbekreftende. Men ok, det er hans demokratiske
rett. Det er Morken det dreier seg om, mer enn om saken. Det er dessuten
komisk: Her er «little big man» helt på høyden.
Men ikke bare det: Her skygger Morkens moralisme og
pekefinger for saken selv, en hul moralisme, med andre ord, en moralisme bygget
kun på Morkens eget oppblåste selvbilde og ikke på en objektiv forståelse av ha
som foregår og hvem og hva som trekker i trådene; her anes ingen dypere forstand
på de underliggende eller bakenforliggende parametre og de syndromer som nå
driver minst halve Vestens intellektuelles kollektive kognitive dissonans og servilt
betingede og irrasjonelt betingede emosjonelle begredeligheter. Noe mer selvforherligende enn dette akk så
fromme stykket av Morken, er det vanskelig å få øye på i dagens offentlige
diskurs. Selv tydelig selvbelemrende selvmotsigelser i Morkens egen tankeverden
blir oppfattet som en dyd i Morkens egne øyne. Og sikkert i mange andres øyne,
slik paradigmet nå engang ligger i dag. Pekefinger hans bør selvsagt først og
fremst rettes mot ham selv og ikke mot andre enn han selv.
For å forsøke å si det så kort og poengtert jeg makter: Jeg
må bare presisere at jeg her opererer innenfor mer eller mindre abstrakte modeller
å tenke og oppfatte tingene og ut fra. Det er, som alle vet, umulig å gi et
fullstendig og fullstendig, 100% uttømmende og holdbart bilde, eller
forklaringsmodeller og ontologiske, filologiske, psykologiske, teologiske eller
fenomenologiske kategorier som holder gjennom tykt og tynt; det er snakk om å
angi tendenser, mulige forbindelseslinjer og mer eller mindre plausible forklaringer
relatert både til det fysiske og metafysiske, puh. Jeg er selvsagt bevisst på
psykologiseringens fallgruver. Mange vil spørre: Hvorfor gidder du? Vel, det er
bedre å gidde i et forsøk på å holde fortvilelsen og frustrasjonen stangen, i
visse kreative forsøk på å tro kanskje mer enn å forstå, og bedre å la
fortvilelsen og frustrasjonen bli møtt med noe annet enn bare selvbetjenende og
beleilig sentimentalitet eller nostalgi i forsøk på å skaffe seg anerkjennelse
for anerkjennelsens og manipuleringsmulighetenes skyld.
Så: Morken forsvarer trosfriheten i Nigeria, men samtidig mener han med myndighetene i landet at grusomhetene ikke kan spores tilbake til trosfriheten, men til andre faktorer som f eks banditteri, og strid og voldelig kamp om materielle vilkår, (kanskje ikke først og fremst kamp om å tilegne seg kvinner), altså rent politiske forhold, forhold som egentlig ikke har noe med trosfrihet å gjøre i det hele tatt, ifølge både myndighetene og Morken selv.
Hvordan kan Morken så begrunne et krav overfor Nigeria om å sikre trosfriheten når han selv ikke tror og ikke klarer å formidle at konfliktene har sin rot i troen, eller i en ubestemt og ullen betegnelse religion, som han kaller det, men i noe helt annet, nemlig i det myndighetene selv beskriver og hvor de utelukker enhver korrelasjon til selve trosfriheten og menneskerettighetene som universelt prinsipp?
Det virker for meg som om Morken aner at «trosfrihet» ikke
er et begrep som så å si eksisterer utenfor tid og rom, og at den da for så
vidt er universell og ikke relativ. Trosfriheten må gjelde uansett vær og
føreforhold, nå også i reifisiert form, og som en husgud. Samtidig ser
nok Morken at de nigerianske myndighetene faktisk er nødt for å bortforklare
islam, også på hans egne premisser. Myndighetene og Morken har da funnet en felles
mental plattform de kan agere ut fra og forholde seg til i fellesskap. Morken
ser imidlertid ut fra å kompensere for dette misforholdet ved tross alt å
fremheve trosfriheten som overordnet og et absolutt ingen kan avvike fra. I praksis
vet nok både Morken og myndighetene at det her kommer an på rå makt, til
syvende og sist: Den sterkeste vinner. Might makes right. Anerkjennelse vil
komme etter hvert, ut fra pragmatisk – om enn aldri så kynisk - politisk og
opportun nødvendighet. Begge gjør dermed
ytringsfriheten til noe helt annet enn absolutt og ukrenkelig. Morkens makt
ligger i appellenes styrke, i troen på at ord og begreper og (de beste) følelser
skal makte å overstyre realiteter og misforhold. Han ser en folkereising mot
forfølgelse og vet at det er kampen om – de korrekte - emosjonene han må vinne,
en kamp ham må vinne via polemikk og retorikk, og det han kaller fremragende journalistikk
i magasinet hans. Myndighetene på sin side kan faktisk appellere til at det kan
være de kristnes skyld at de angripes, og at Koranen sier det og det om de
kristne, de vantro, og om jødene, som i motsetning til «det beste folket», som
alltid er muslimer, alltid tar feil og som derfor alltid fortjener «det de ber
om» og aldri kan underlegges reell og fundamental kritikk.
Morkens motstand mot myndighetenes manglende forsvar av de kristne og selve kristentroen fratar samtidig myndighetene ansvaret for koblingen opp mot islam. Han ser ingen sammenheng her, ironisk nok helt i samsvar med de nigerianske myndighetenes bortforklaringer og deres eget ønske om å praktisere hva de tror på, nemlig islam, i hele sin bredde og dybde, inkludert den guddommelige adgangen de kan pårope seg for hellig og ukrenkelig løgn. (allah er den største plotter). Dermed svikter Morken ikke bare de lidende kristne i landet; han viser seg samtidig som en feig og servilt betinget emosjonelt korrekt dobbelt-fob i den tro at han er dobbelt-from, dobbelt ulastelig og dobbelt ukrenkelig.
Snakk om nedlatende dobbelt opp av hovmod … eller
dobbeltmoral?
Se her hvordan situasjonen beskrives og altså hvordan den
kan forklares, en forklaring som gir et mye mer realistisk bilde enn hva det
Morken serverer:
“We
have never seen an evil government in this country like the one of today. The
government is fully in support of the bloodshed in Nigeria. We are being killed
just because we are not Muslims. These evil Fulani jihadists are enjoying
the backing of the government to go about killing people, destroying their
houses and farmlands, yet when we try to defend ourselves, the government will
go about arresting our people. What kind of justice is this?”
Her er
linken jeg lovet over, og her finner man mange linker til artikler nettop om
Morken og hans liv og virke, som redaktør – I sin selvpåtatte rolle som og i egenskap av
dobbeltfob, slik jeg ser det:
https://neitilislam.blogspot.com/2021/10/hvilken-gud-tror-man-egentlig-pa-i.html
Her følger et lengre utdrag av artikkelen jeg siterte fra lenger oppe:
The government under President Muhammadu Buhari naturally denies any wrongdoing. It has also long insisted that none of these massacres have anything to do with religion—neither with the Fulani perpetrators’ Muslim faith nor with their slain victims’ Christian faith. The violence and bloodshed, rather, is a byproduct of land disputes, poverty, and inequality.
Se utdrag av artikkelen med kilde under.
Se først denne, for å kunne danne seg et inntrykk av
problemets omfang i en litt større sammenheng og med helt andre briller og med
en helt annen og høyere moral:
https://www.gatestoneinstitute.org/author/Raymond+Ibrahim
What several international observers have for years characterized as a “pure genocide” of Christians in Nigeria has reached new levels.
Since the Islamic insurgency earnestly began in July 2009—first at the hands of Boko Haram, a professional Islamic terrorist organization, and later by the Fulani, Muslim herdsmen also radicalized and motivated by jihadist ideology—over 60,000 Christians have either been butchered or abducted during raids, never to return and believed to be dead by their loved ones. About 20,000 churches and Christian schools have also been torched and destroyed during the same timeframe. -
The total number of ‘direct’ Christian deaths … from July 2009 to July 2021 … is independently put at no fewer than 43,000…. The killings had emanated from the propagation of radical Islamism in Nigeria…
…[T]he Islamic Jihadists and their ‘esprit de jihad’ in the Nigerian security forces have been responsible for at least [an additional] 18,500 Christian deaths arising from enforced disappearances, or those abducted and most unlikely to return alive… While most of the Muslims abducted by Jihadists in Nigeria are later released unconditionally to their families, most of their Christian counterparts are killed in captivity or forcefully converted to Islam…. -
In the same past twelve years, it was also independently found that no fewer than 30 million Christians especially in Northern Nigeria [which is Muslim-majority] and their ethno-religion were threatened and ten million of them have been uprooted, six million forced to flee their homes or geopolitical locations to avoid being hacked to death and over four million displaced and became IDPs [Internally Displaced Persons]….” -
“Sadly, this carnage, genocide and wanton destruction of properties are being carried out in the very eyes of the security personnel whom the government spends billions of taxpayers’ money on in their operation to protect lives and properties of all Nigerians. In many instances, the military collaborates with the Fulanis to carry out these dastardly acts. The military’s direct participation in the destruction of Christians’ farmlands and properties has at many times generated many petitions, press conferences/releases and in some instances physical demonstrations by the Christian communities demanding the removal of the military…. There’s a continued onslaught on Christians which is being championed by the Fulanis and aided by the security agencies saddled with the responsibility to protect lives and property…. We wish to note with deep concern the unacceptable plundering of our land under the direct watch of constituted authorities charged with the responsibility of upholding all people’s rights as entrenched in the Nigerian Constitution.” -
“We have never seen an evil government in this country like the one of today. The government is fully in support of the bloodshed in Nigeria. We are being killed just because we are not Muslims. These evil Fulani jihadists are enjoying the backing of the government to go about killing people, destroying their houses and farmlands, yet when we try to defend ourselves, the government will go about arresting our people. What kind of justice is this?” -
The government under President Muhammadu Buhari naturally denies any wrongdoing. It has also long insisted that none of these massacres have anything to do with religion—neither with the Fulani perpetrators’ Muslim faith nor with their slain victims’ Christian faith. The violence and bloodshed, rather, is a byproduct of land disputes, poverty, and inequality.
Although the Western mainstream media—and any number of Western politicians—have only been too happy to follow suit and present what is, in fact, a jihadist-fueled genocide of Christians as a matter of economics—few Nigerian Christians are fooled.
“Since
the government and its apologists are claiming the killings have no religious
undertones,” the Christian Association of Nigeria once asked, “why are the terrorists and herdsmen
targeting the predominantly Christian communities and Christian leaders?
