Islam - angrep på "dar al harb" - "krigens hus"

Innledning:

Et par fortellinger fra den muslimske virkelighet

1) En mann kommer en dag opp til profeten mens de er i en moske og forteller:

- Jeg har begått utroskap og har hatt forbudt seksuell omgang.

Profeten later som om han ikke hører hva mannen sier og snur hodet bort. Da sier mannen at han kan fremskaffe 4 vitner på at han snakker sant.

Da spør profeten:

-Er du gal? Er du gift?

Mannen svarte som sant var at ja, gift, det var han.

Da beordret profeten at han skulle føres bort og steines på et kjent bønnested (Musalla).

(s 91 i Kvinner bak sløret av Ergun Mehmet Caner (red), 2003). Hadith 7. 63. 195.

Det kom en yngre kvinne til profeten Muhammed og fortalte at hun hadde begått hor. Hun ba derfor Muhammed om å rense henne.

Det hun egentlig ville var at profeten skulle straffe henne, slik at Allah kunne tilgi henne hennes synd, slik at hun kunne komme til himmelen i det neste liv.

- Gå din vei og kom tilbake når du har født barnet, sa Muhammed.

(Allah er mild og nåderik!)

Da barnet var født, gikk hun tilbake til profeten, slik han hadde bedt henne gjøre.

Hun sa: Her er barnet jeg har født.

Muhammed svarte:
- Gå bort og gi ham melk til han er avvendt!

Da tiden var moden, etter et par års tid, oppsøkte denne kvinnen igjen den ærerike og rettferdige profeten, og med seg hadde hun det velskapte barnet på sin arm. Barnet togg på et lite stykke brød.

- Allah’s apostel, her er barnet som jeg har ammet.

Muhammed tok barnet og ga det til en disippel av seg. Så avsa han dommen.

Barnets mor ble så begravd i en grøft opp til brystene. Mengden av tilskuere rundt steinet henne så til døde. Kilde: Sahi Muslim Book 017, Number 4205.

Denne sanne historien kan fortelles på mange måter, men dette er min måte å fortelle den på. En annen måte å fortelle den på, er den som konvertitten, professor Anne Sofie Roald velger:

"En kvinne kommer til profeten og forteller at hun har vært utro. Profeten prøver å få henne til å gå bort fra sin erkjennelse, men det er kvinnen som insisterer på straffen. Hun er gravid og hun blir derfor bedt om å føde og amme barnet. Etter dette kommer hun selv tilbake til profeten og insisterer på å ta sin straff, som er å steines i hjel.
---
Hadithene som handler om steining kan tolkes på forskjellige måter. På den ene siden kan de forstås som bevis på at utroskap bør lede til steining. På den andre siden kan de forstås som at straffen er en frivillig handling som mennesket som angrende synder går gjennom i en åndelig renselsesprosess; det er altså mennesket selv som velger å ta straffen", skriver Roald.

Slik forteller hun fortellingen om mannen som ble steinet: « … profeten prøver å snakke bort hendelsen. Det interessante med disse hadithene er at begge anvendes i lovlitteraturen for å bevise at man skal være restriktiv med å utøve straffelovene. Hensikten med lovene er ikke straffen i seg selv, men for å få folk til å la være å utføre disse handlingene».

Roald forklarer videre: Koranen 24. 2 sier at horkvinnen og horkarlen hver skal ha 100 piskeslag. De lærde har fra dette utledet en lov om at ugifte skal ha 100 piskeslag! Men i loven står det også at om en gift mann eller kvinne er utro, er straffen steining. I Koranen tår et imidlertid ingenting om at utroskap skal straffes med steining». Med «loven» mener Roald at det er hadither iflg Muslim Ibn al-Hajjaj som er årsaken til at loven om steining kommer inn i sharia. Fra: Er muslimske kvinner undertrykt? s 62-63, Pax 2005).

Hvilken versjon av sannheten er så best? Etter min mening min egen, av den grunn at den er mer dramatisk og spiller mer på den følelsesmessige reaksjon enn på de tørre fakta. Jeg mener at skal man forstå islam, må man menneskeliggjøre islam ved å dramatisere islam. Ellers får man ikke helt tak i hva det gjeldet. Man kan ikke gjøre det til et mål i seg selv å tørrlegge sitt hjerte i møte med islam ved å forsøke å bli mest mulig saklig, konstaterende og objektiv. Ved å begrense seg på denne måten, vil man stå mindre rustet til å møte de utfordringer og problemer som islam med stadig større styrke og intensitet vil påføre oss og hele Vesten i årene som kommer. Vi må derfor åpne våre hjerter og fylle dem med ”livets vann” heller enn med ”harde, tørre fakta”. Vi må få islam til å angå oss i dypet av vår sjel og i vårt innerste hjerte, ikke i vårt avventende tilskuerhjerte. Vi må ikke forsøke å unngå eller undertrykke den forferdelse de islamske kilder i all sin gru naturlig vekker i et vesterlendingshjerte, i vårt sinn og i vår sjel. Vi må ikke underkue vår naturlige evne til å bli oppskaket, ubekvem, moralsk forarget og forstemt eller forferdet over den groteske estetikk og etikk som avtegnes av og i islam selv gjennom islams egne ord og skrifter. Vi må tørre å se virkeligheten i øynene og våge å ikke vike for ubehagelige sannheter.

Vi må ta grusomhetene inn over oss nå, men ikke la dem få sjanse til å kue, knuge eller knekke oss en gang i fremtiden og dette kan vi bare gjøre ved så fordomsfritt som mulig å la fakta tale for seg selv i hele sin bredde, ikke bare som bruddstykker, fragmenterte fremstillinger, men i sin fulle bredde sett gjennom vårt eget temperament. Vi må la islam i hele seg og i hele sin mørke bredde tale til hele oss. Ellers kan møtet med den muslimske virkelighet om 20 – 30 år komme som en tyv om natten på oss og koste oss dyrt. Vi må allerede nå forberede oss på sider av virkeligheten vi til nå ikke har hatt oppfordring til eller behov for å bry oss med, for enten vi vil eller ikke, kommer denne virkeligheten om få år til å falle inn over oss på måter vi i dag ikke engang kan fantasere om.  Vi må fri oss fra vår egen likegyldighet og vår illusjon om at alt dette egentlig ikke angår oss. Så ta denne min lille avhandling som et forsøk på å bidra til mental forberedelse bygget på fakta på det som komme skal. Vi kan ikke stille naivt uforberedt overfor denne fremtiden. Vi må allerede nå og så tidlig som mulig forberede oss grundig og modent og uten frykt skal vi ha håp om en fremtid i fred og fordragelighet. Det er vår eneste og siste sjanse.  

2) Følgende historie har basis i Koranen selv, Allahs evige og uforanderlige ord, her fremstilt og sett gjennom mine egne like undrende som forferdede sanser:

Profeten Muhammed var en meget potent mann og kunne overgå 30 normale menn på området.

Ja, appetitten hans var så sterk at Muhammed fikk beskjed av Allah selv om å bryte sine hellige ekteskapsløfter overfor sine koner, nettopp av denne grunn, dvs. for at han skulle få bruke hva han hadde av erotisk appetitt.  Det som Allah hadde gjort lovlig for ham, var det ikke profetens oppgave å gjøre ulovlig, sa Allah. Hensyn til konene hans ble helt neglisjert, både av Allah og av profeten selv.

Dette fremgår av de muslimske skriftene og ingen muslim vil protestere eller få betenkeligheter over dette, snarere tvert imot. Profeten skal jo ha hva han har fortjent og fordi han er utvalgt fra høyeste hold til å få det som han vil, ifølge Allah i det høye.

Eller? Var det for nettopp å spare konene Allah kom med sine evige og uforanderlige ord? Hadde de fått nok? Hvordan kan 11 vanlig koner hanskes med en mann som har en ”styrke” som 30 andre menn til sammen? Ville det ikke være naturlig for kvinnene å kreve en pause, i hvert fall sånn innimellom?

Muhammed blir tatt på fersken av en av sine koner i sengen med en slavepike, og Muhammed skjønner at det han har gjort er dumt, at han er avslørt, og at dette kan brukes mot ham, for heller ikke en profet skal jo bryte sine hellige ekteskapsløfter. Det kan ha katastrofale følger for forholdet til resten av haremet og til umma, ”forsamlingen av alle de troende”. Konene kan kollektivt komme til å nekte ham hans sårt tiltrengte sengehygge og det må jo bare ikke skje. Han forbyr derfor den konen som har avslørt ham å fortelle om dett til de andre konene, men konen forteller det likevel. Konene reagerer i kollektive harme: ”No bed today”.

Men nytter det? Bør Muhammed be om forlatelse eller tilgivelse?

Nei, Muhammed slipper, Allah kommer ham i forkjøpet - eller ”etterkjøpet” – om man vil: Muhammed skal ikke ha skyldfølelse for å ha bedratt sine koner med Maria, slavepiken. Åh, nei. At han lurer og bedrar henne for å få henne til sengs, er i tillegg en detalj som ikke gjør saken bedre: Allah tillater og velsigner til og med Muhammed for denne ”bragden”, dvs. denne løgnen og dette bedraget.  Profeten har ikke gjort noe han kan lastes for.  Han har Allah’s ord for det og nå bruker han Allah’s ord mot konene.

Gjett om de føyer seg.

Vil seriøse muslimer være enig i at Muhammed er det perfekte menneske, et menneske alle muslimer bør bestrebe seg på å etterligne? Vil muslimer i dag si at det ikke er utroskap når en muslimsk mann tvinger seg til sex med sine slavinner, hvilket er fullt lovlig, ifølge Allah og profeten selv?

Her er en tegnefilm, med advarsel. om hva som foregikk, basert på Koranen: http://uk.youtube.com/watch?v=RobTCmuKWIY og  tegneserie:http://www.news.faithfreedom.org/index.php?name=News&file=article&sid=2125

Her følger grunnlaget i Koranen for denne historien:  Sure 66.1 ff:

1 Du profet, hvorfor forbyr du det Allah har tillatt deg idet du søker å tekkes dine hustruer? Allah er tilgivende, nåderik.

2 Allah har foreskrevet dere løsningsmåten fra deres eder. Allah har omsorg for dere. Han er den Allvitende, den Vise.

2 Da profeten betrodde en av sine hustruer en sak, og hun fortalte det videre og dette avslørte Allah for ham, så hadde han fortalt noe av det og holdt noe tilbake. Når han så forela dette for henne, sa hun: «Hvem har fortalt deg dette?» Og han svarte: «Den Vise, den Innsiktsfulle har fortalt meg».

4 Om dere to vender dere botferdige til Gud! For deres hjerter var på avveie. Men om dere hjelper hverandre mot Ham, så tar Allah seg av hans sak, og Gabriel, og den rettskafne blant de troende, og hertil yter englene hjelp!

5 Kanskje vil Herren, om han skiller seg fra dere, gi ham i bytte hustruer som er bedre enn dere, Allah-hengivne, troende, ydmyke, botferdige, fromme, asketiske, som har vært gifte før, eller jomfruer.

6 Dere som tror, pass dere selv og deres familier for Ilden, hvis brensel er mennesker og steiner! Strenge og harde engler forestår dem som ikke er ulydige mot Allah i det Han befaler dem, og gjør det de er pålagt.

7 «Dere vantro! Kom ikke med unnskyldninger denne dag! Dere belønnes bare for det dere har gjort».

8 Dere som tror, vend dere mot Allah i oppriktig bot! Kanskje Herren vil stryke ut deres misgjerninger, og føre dere inn i paradisets haver, hvor bekker sildrer. På den dag vil Allah ikke gjøre skam på profeten og dem som tror sammen med ham. Deres lys strømmer foran dem og på deres høyre side, og de sier: «Herre, la vårt lys fullbyrdes for oss, og tilgi oss! Du evner alt».

9 Du profet, strid mot de vantro og hyklerne, og vær hard mot dem! Deres herberge blir helvete. En sørgelig skjebne!

(Bergs oversettelse med Gud, som han benytter som betegnelse på Allah, er her byttet ut med Allah).

Litt generelt om denne avhandlingen:

Den er en kombinasjon av fremstilling av historiske, ”tørre” fakta,  supplert med filosofiske, kulturelle tanker og strømninger knyttet til konkrete årstall, personer og perioder i tiden fra 632 til og med 1917.

Det er flettet inn tanker både av muslimske, kristne og ateistiske tenkere, for å gi det hele kontraster og for bl a å vise det store frafallet i Vesten henimot den kollektive ateisme vi opplever og kjenner virkningen av i dag i vårt moderne og materialistiske og individualiserte samfunn. Jeg mener vi kan forklare mye av vår egen tids begredelighet - og alle de kommende begredeligheter vi har i vente - ut fra dette.

Fremstillingen kan betraktes som en eneste lang oppsummering av de aller fleste angrep i form av islamsk jihad i Allah’s navn mot Vesten og resten av verden i samme tidsrom. Den vil følgelig også innbefatte Vestens svar på denne aggresjonen. Det hel er en meget blodig og grusom historie, et tablå som ikke passer for barn uten voksne til stede.

I apendixet legger jeg ved skjematiske fremstillinger av forskjellene mellom kristendom og islam som religioner og trossystemer.

One day, millions of men will leave the Southern Hemisphere to go to the Northern Hemisphere. And they will not go there as friends. Because they will go there to conquer it. And they will conquer it with their sons. The wombs of our women will give us victory. (Former Algerian President Houari Boumedienne, Warning Europe in a speech at the U.N. General Assembly, 1974.)

År 630 e Kr: Muhammed samler 30 000 soldater for en kampanje mot den bysantiske grense i Syria.

Rasistiske vers i Koranen:

39.60, 3.106 - 7, 10.26 - 27.

På oppstandelsens dag vil du se dem som løp mot Gud med mørke ansikter. Er det ikke i helvete husly for de hovmodige? Vær ikke som dem som kommer i splittelse og uenighet, etter at de har mottatt klar beskjed. Disse er hjemfalne til stor straff, på den dag da ansiktene vil lyse, eller formørkes. De hvis ansikter formørkes: «Falt dere fra etter at dere var kommet til troen? Så ta straffen for deres vantro!» De har ingen som kan beskytte dem mot Gud, det er som om deres åsyn var dekket med stykker av nattmørket. Dette er Ildens folk, og der skal de være og bli.

Sure 9.33: Islam er den beste religionen

Sure 3.17: Islam er Allah’s sanne religion

Sure 34.27: Islam skal herske over hele menneskeheten

Sure 3.106 Umma er Allah’s perfekte parti

Sure 35.37: Umma er utvalgt av Allah blant alle folkeslag og er det eneste partiet som kan rettlede verden

Sure 8.40 Jihad er en plikt inntil målet om fullt herredømme er nådd

Som Bat Ye`or så glitrende uttrykker det:

" The civilization of dhimmitude does not develop all at once. It is a long process that involves many elements and a specific mental conditioning. It happens when people replace history by myths, when they fight to uphold these destructive myths more than their own values, because they are confused by having transformed lies into truth. They hold to those myths as if they were the only guarantee for their survival, when, in fact, they are the path to destruction. Terrorized by the evidence and teaching of history, those people prefer to destroy it rather than to face it. They replace history with childish tales, thus living in amnesia, inventing moral justification for their own self-destruction".

En vinkel på islam fra det ytterst naive venstre:

 

-Muhammed så ikke noe problem i å samarbeide med jøder og kristne
-Han forlangte ikke omvendelse, selv ikke av nære venner og medarbeidere
-Han insisterte på at døtre og koner skulle engasjere seg i det poliske og økonomiske
-Han ble trukket inn i blodige konflikter med flergudsdyrkere i Mekka
-Han forbød tortur, gjengjeldelse og drap på sivile
-Hans personlige rettesnor for utøvelse av den religionen han konstruerte, bygget på medfølelse, nåde og tilgivelse.

Påstandene er et sammendrag fra en bok av til Tariq Ramadan, ”Den muslimske Luther” anmeldt i Klassekampen av Torgrim Eggen.

---

 Som en betimelig kontrast og et nødvendig supplement:

En ex-muslim intervjues:

Reason: Should we acknowledge that organized religion has sometimes sparked precisely the kinds of emancipation movements that could lift Islam into modern times? Slavery in the United States ended in part because of opposition by prominent church members and the communities they galvanized. The Polish Catholic Church helped defeat the Jaruzelski puppet regime. Do you think Islam could bring about similar social and political changes? Hirsi Ali: Only if Islam is defeated. Because right now, the political side of Islam, the power-hungry expansionist side of Islam, has become superior to the Sufis and the Ismailis and the peace-seeking Muslims. Reason: Don’t you mean defeating radical Islam? Hirsi Ali: No. Islam, period. Once it’s defeated, it can mutate into something peaceful. It’s very difficult to even talk about peace now. They’re not interested in peace. Reason: We have to crush the world’s 1.5 billion Muslims under our boot? In concrete terms, what does that mean, “defeat Islam”? Hirsi Ali: I think that we are at war with Islam. And there’s no middle ground in wars. Islam can be defeated in many ways. For starters, you stop the spread of the ideology itself; at present, there are native Westerners converting to Islam, and they’re the most fanatical sometimes. There is infiltration of Islam in the schools and universities of the West. You stop that. You stop the symbol burning and the effigy burning, and you look them in the eye and flex your muscles and you say, “This is a warning. We won’t accept this anymore.” There comes a moment when you crush your enemy. Reason: Militarily? Hirsi Ali: In all forms, and if you don’t do that, then you have to live with the consequence of being crushed.

http://www.islamophobiatoday.com/2011/01/26/ayaan-hirsi-ali-%E2%80%9Cchange-the-constitution-to-eliminate-muslim-rights%E2%80%9D/
 

Dar al- islam,  ”fredens hus”, mot dar al-harb, ”krigens hus”,  fra  632 til  1917.

Jihad hvert 3. år i 1284 år. Den lengste fredsperiode er ca. 20 år.

632 Muhammed dør uten å ha bestemt hvem som skal lede Umma, forsamlingen av troende/trofaste, dvs. muslimene. (Shia-muslimer mener tradisjonelt det motsatte).

Koranen 3.1 knesetter prinsippet om shura, konsultasjon, hvilket mange mener beviser at Islam "fant opp demokratiet":

"Ved en nåde fra Allah var du overbærende mot dem. Hadde du vært streng og hardhjertet, ville de skilt lag med deg. Så tilgi dem, be om tilgivelse for dem, rådfør deg med dem i saker. Og når du har bestemt deg, sett din lit til Allah. Allah elsker dem som setter sin lit til Ham".

Det fremgår klart at araberne på denne tiden trodde på Allah, en gud som på mange måter ble oppfattet som overlegen de lokale gudene, men de påkalte ham bare i nød. (NK s 97). Hovedguden, Hubal, ble fremstilt i menneskelig form i Kaabaen. En liten gruppe fulgte den eldre monoteistiske lære, men disse tilhørte ingen spesiell tro, de ble kalt hanif til forskjell fra kahin som drev med spådomskunster. Synet på mennesket, samfunnet og universet var fragmentert og det var inget eget ord for ”person” i gammelarabisk. Man brukte hjerte”, ”sjel”, ”ansikt”, men ingen av disse ordene betegnet en egentlig integrert personlighet, (Ira M. Lapidus, NK s 99).

(Etter Muhammeds død, tar det nå flere hundre år før det blir en etablert tradisjon for at Muhammed er uten synd, dvs. ikke i stand til å begå feil, at han er den mest liberale, den beste, den modigste osv, - og-, at han er Koranen selv, dvs. Allahs ord, (iflg hans kone Aisha!). Muslimer i dag vil ikke ta seg så mye nær av Allah-fornektere og blasfemikere som de vil føle seg fornærmet over kritikk eller spørsmålstegn ved profeten Muhammed. Uten støtte i Koranen blir det hevdet at Muhammed vil opptre som talsmann for sitt folk på Dommens dag.

Al-Ghazali lar Muhammed i en etter-døden beskrivelse si: "Jeg er den rette! Den rette til å være talsmann, hvis Allah vil, for enhver Han velger og vil"). 

Noen stammer nekter fra nå av å betale zakat, skatt, til Medina og anser troskapsløfte til Muhammed for oppløst i og med ”profetens” død.

Muhammeds klan, Banu Hashim eller ahl al-bayt, profetens familie, godtar at Qurash-klanen kan lede Umma, selv om de mener at profeten ville ha valgt en av deres egen klan som leder.

Abu Bakr, Khalifat Rasul Allah, (etterfølger til Allahs profet), innleder kampen mot vantro, kafir, og de frafalne: Hurub al-Ridda. Han velges ikke av et samlet Umma. Han kalles også: al-Siddiq, den trofaste.  Samtidig angripes bysantinske og persiske tropper nord av Arabia. Raids mot forbundsfeller er umulig, -man må ekspandere ved å angripe vantro. (Kafir av kufr: Å tildekke eller fornekte Allah).

Under Abu Bakr dannes Ulama, de første muslimske lærde. De første 4 khalifene kalles Rashidun, dvs. de riktig rettledede.

Påstanden fra visse stammer om at de ikke lenger er bundet av troskapsløftet, blir avvist med at dette ikke lenger er å betrakte som gitt til en vanlig dødelig sheik, men til Allahs udødelige samfunn av troende/lojale.

Frafall fra religionen og forræderi anses nærmest som synd mot "Gud" og som identiske termer. Det betyr straff med døden til følge. Abu Bakr dreper rundt 70 000 frafalne muslimer, (Hunt s 145).

Shiamuslimene anerkjenner ikke de 3 første khalifene som riktig rettledede. 

Koranen 2. 291 Drep dem hvor dere påtreffer dem, og driv dem ut fra det sted (Mekka) som de har drevet dere ut fra.  For prøvelser for troen og forfølgelse er verre enn drap. Men bekjemp dem ikke ved den hellige moské før de angriper dere der. Men hvis de angriper, så drep dem. Det er de vantros lønn.

633 De frafalne slås i slaget ved al-Aqaba. Innledende forsøk på å omvende arabere i Syria, Persia, Egypt og Irak. Noen kristne omvender seg og kirker i Alexandria, Jerusalem og Antiokia blir ombygget til moskeer.

Angrepet på den persiske byen Hira, mange konverterer etter et blodig slag. Den bysantiske keiseren Heraclius forflytter tropper fra Homs i Syria for å avskjære muslimene nord av Bersheba. (Guvernøren i Gasa var allerede slått). Heraclius flykter og overlater sin leder til muslimene som dreper ham. 

634 – 644 Umar, Amir al-Mu'manin, ”de trofastes kommandant”, begynner å betale "stipend" fra felleskassen til arabere i segregerte bosettinger i de erobrede områdene. Slik etableres garnisoner som Basra og Kufa i Irak. 

Caesarea til og med Gaza legges øde og 4000 bønder drepes. 25 000 muslimske tropper får de syriske araberne til å omvende seg og en bysantinsk hær blir slått ved Ajnadayn den 31. juli. En stor muslims styrke dukker opp utenfor Damaskus, Den godt bevannede by. Syria faller.

Umar forsøker å forby kvinner fra å delta i moskeen, men lykkes bare i å segregere dem. Han innfører steining til døden for utroskap, hvilket ikke har noen hjemmel i Koranen, under påskudd av dette var en del av den opprinnelige åpenbaringen. (Sml. situasjonen i Midtøsten i dag med Hamas (tidligere?) charter som gjengir en hadith av profeten:

"Syrias folk er Allahs pisk i Hans land. Gjennom dem, dvs Syrias folk, tilføyer Han hevn over enhver av sine slaver som Han måtte ønske. Det er utenkelig at de som er falske skulle vinne over de troende. De vil sikkert og visst dø av sorg og fortvilelse".

I artikkel syv i charteret siteres enda en såkalt hadith religionsstifteren Muhammed skal ha kommet med. Utsagnet lyder:

- Dommedag vil ikke komme før muslimene bekjemper jødene, (dreper jødene), når jøden vil gjemme seg bak steiner og trær. Steinene og trærne vil si O, muslim, O Abdullah, der er en jøde bak meg, kom og drep ham. Bare Gharkad-treet vil ikke gjøre det, fordi dette er et av jødenes trær).

ca 632 Biskopen i Hierapolis forteller at keiser Heraclius, da han fikk nyss om arabernes fremrykninger, skriver til sine kommandanter i Egypt, Armenia, Syria og Mesopotamia at "de ikke lenger skulle kjempe mot araberne og at de ikke skulle motsette seg Guds vilje". Gud har sendt en stor ulykke over menneskene og dessuten hadde Gud lovet at det fra Ismael, sønn av Abraham, skulle komme mange konger.  Han ser mao. arabernes fremtog som en del av Guds plan!

633: Biskoper i Spania – som hadde kroningsmakt over konger – bestemmer at jøder må bli døpt …

634 The Battles of Namraq and Kasker i Iran.

635 Damaskus faller etter slaget ved Marj al-Saffar, men 4000 muslimske krigere dør i et slag mot perserne ved al Jisr. 

Jøder og kristne blir utvist fra Arabia. Klostre plyndres, munker drepes, folk hugges ned og myndighetspersoner henrettes i bl a Elam og Susa.

Koranen 2. 216 Det er foreskrevet dere å kjempe, selv om dere føler motvilje. Det kan være at dere føler motvilje mot noe som tjener dere til beste. Det kan være at dere liker noe som er til skade for dere. Allah vet, men dere vet det ikke.

636 al Jisr blir hevnet og muslimene slår perserne med hjelp fra nestorianske kristne. Muslimene utvider kontrollen over Irak, Jordan, Libanon og Palestina. Et slag ved Yarmuk mellom bysantinere og muslimer markerer for alvor starten på muslimenes kontinuerlige angrepskrig mot kristenheten. Keiser Heraclitus samler 50 000 mann mot arabernes 20 000. To måneder med finter frem og tilbake suger kreftene ut av bysantinerne. Araberne har sine kvinner med og disse oppildner sine menn til strid. De tar kontroll over en bro som avskjærer bysantinerne fra forsterkninger og forsyninger.

Syria kommer for alltid under muslimsk kontroll. Irak faller.

Koranen 9.11 Men hvis de omvender seg, forretter bønnen og betaler det rituelle bidrag, så er de deres brødre i religionen. Vi, (Allah), klargjør ordet for folk som har kunnskap.

636- 643 Tokt over Zagrosfjellene mot Ardebil og innover mot Merv. Muslimene seirer i slaget ved Qaisiyya (Qaddiya), nær Ctesiphon  i Irak. Nye religiøse tanker får innpass i Islam, bl a "kongeideologien". Religionen blir folkets ”regjering”.

637 Persians (15 A.H., 637 C.E.)

At this seminal battle fought over four days, the Persians were led by a capable general named Rustam-e-Farrokhzad (Farokh Hormazd), and only the foul tactics of Saad-Ibn-Waqas, the Arab Muslim commander could bring defeat and death to Rustam and the Persian army. Under Saad-ibn-Waqas, the Muslims very effectively used the tactic of luring the Arab contingent to defect from the Persian army, join the Arab Muslims and betray their non-Muslim Zoroastrian paymasters. This way the Muslims could get to know the weaknesses of the Persian army and devise tactics to trick and defeat the Persians.

One of these tactics was the cutting off the girdles of the Howdas (seats) of those who were riding the elephants, so that the howdas along with the riders would fall and thus the elephant would become directionless. The elephants played havoc on the Arabs at beginning of the first day of the battle. But when the Arab contingent who had defected, betrayed the Persian paymasters and told the Arab Muslims to cut the girdles of the elephants, the elephants became directionless and useless. This was one foul tactic that the Muslims used to defeat their more superior Persian adversary.

638 Jerusalem faller og mange jøder priser seg lykkelige. Jøder og kristne forsikres om at det er ingen tvang i religionen og at de fortsatt skal få lov å bo i byen.

Khalifen Omar ber til Allah på Al-Haram al-Sharif, Tempelberget, hvorfra Muhammed skal ha steget opp til Allah i 620. Når kalifen kommer til Gravkirken i Jerusalem i følge med patriarken Sopronius sier han nei takk til en invitasjon til å be inne i kirken når bønnetiden for muslimene var inne. Begrunnelse: Frykten for at andre muslimer vil forlange retten til å be der i ettertid. (Genialt?!)(N. Kahn s 245). Sopronius visker en hevisning til Daniel 11. 31-32:

"³¹Og hærer som han sender ut, skal komme og vanhellige helligdommen, den faste borg^*, og avskaffe det stadige offer og stille op den ødeleggende vederstyggelighet. ³²Og dem som synder mot pakten, skal han gjøre til hedninger ved glatte ord; men de av folket som kjenner sin Gud, skal stå fast og holde ut." og 12. 11-13: "¹¹Og fra den tid det stadige offer blir avskaffet, og den ødeleggende vederstyggelighet blir stilt op, skal det gå tusen, to hundre og nitti dager. ¹²Salig er den som bier og når frem til tusen, tre hundre og fem og tretti dager. ¹³Men gå du din ende i møte! Du skal hvile og stå op til din lodd ved dagenes ende.", jfr. Matt. 26.53-56: "⁵³Eller tror du ikke at jeg i denne stund kan bede min Fader, og han vilde sende mig mere enn tolv legioner engler? ⁵⁴Hvorledes skulde da skriftene opfylles, at så må skje? ⁵⁵I samme stund sa Jesus til hopen: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker for å gripe mig; daglig satt jeg i templet og lærte, og I grep mig ikke. ⁵⁶Men alt dette er skjedd for at profetenes skrifter skal oppfylles. Da forlot alle disiplene ham og fløy".

After an unsuccessful campaign of more than eighty years from 638 C.E., the Muslims ultimately captured the Fort of Deval (Debal near modern Karachi) by deceit, by kidnapping the three children of the chief guardsman of the fort of Debal, beheading one and threatening to behead the other two. With this blackmail, they forced him to leave one of the secret trap doors open, after they had feigned retreat. Due to this betrayal, the Muslims could finally sink their ugly claws into India under their beast-like leader Mohammed-ibn-Qasim (Mohammed bin Kasim).

The Hindus never forgot this treachery and eventually learnt from it . In this treacherous attack, the Muslims kidnapped two princesses of the King Dahirsen (Raja Dabir) of Debal. The leader of the Muslim brigands, Qasim and sent them as captives to the Khilafa (Caliph), as a gift with a message that they were royal virgins, meant to be ravished by his holiness (sic) the lecherous Caliph himself. But theseprincesses outsmarted the Caliph. The two princesses tore apart their hymen with their own hands and told the caliph that their modesty had already been violated by Qasim. The Caliph did not believe them, but when he saw for himself the ruptured hymens, he was convinced that Qasim had violated the modesty of the princesses and then sent them over to him. The thought that Qasim had fooled him so enraged the lecherous Caliph that he summoned Qasim to present himself at Baghdad. With Qasim in chains, the Caliph accused him of betrayal. Although Qasim pleaded his innocence, the Caliph, asked for Qasim to be locked in a barrel with nails stuck on the inside and had him rolled down a hill.

Qasim died a cruel but a well deserved death. And the first generation of Hindus whom this beast-like Muslim had tormented and slaughtered, received poetic justice in the death of this accursed Muslim general who vandalized Sindh.

After the Muslim occupied Sindh, they did not rest quiet, they attacked Punjab, but were repulsed, then they attacked Rajputana, but were repulsed by Kings like Raja Bhoj, and when they attacked Gujarat, they were defeated by the Chalukyas (Solankis) of Anahilwada at the battle of Mount Arbuda (Abu).

639 Alexandria faller med hjelp av koptiske kristne.

When the Muslims appeared before Alexandria in March 641, the city was heavily fortified. There were walls behind walls, and forts within forts. The Byzantine force within the city numbered 50,000 while the strength of the invading Muslim force was over 100,000.

Umar wrote:
"When you get this letter, address the Muslim soldiers and urge them to fight. Launch the attack in the early afternoon of a Friday for that is the hour of Allah’s blessing.

The following Friday after the noon prayers, the Muslims marched to the battle-field with the coffins tied on their heads. They moved forward with the fury of a torrent, but the Byzantines were more than prepared for this.

Over 20,000 Byzantine soldiers were killed and more were taken captive. The rest of the Byzantine army found safety in flight to Constantinople through ships that stood anchored in the port. Some wealthy traders also fled, but many of the lay population remained back and all through the next three days there was a horrendous carnage in the city.

The palaces were stripped bare, the women folk were taken into sex-slavery, the most beautiful one taken into the harems of Amr and his commanders.

Amr reported to his boss Umar: "We have conquered Alexandria. In this city there are 4,000 palaces, 400 places of entertainment, and untold wealth."

Omar sies å brenne biblioteket fordi alt som ikke følger av Koranen, er overflødig. Muslimske styrker trenger inn i Armenia. Tusenvis av mennesker dør som følge av plyndringene i Mesopotamia.

De koptiske kristne fortsetter i flere århundrer fremover  å være en majoritet i Egypt.I dag utgjør kopterne mindre enn 10 % av befolkningen.

Etter at muslimene erobret Egypt, Nordafrika og Spania forsvinner bruken av hjul fra hele området, ikke fordi araberne ikke visste hva hjul var, men fordi de syntes de var av liten anvendelighet og krevde gater og veier.  (RS s 67)

640 Forbud mot bygging av nye kirker.

Muawiya tar Cecarea etter en lang beleiring og sender 4000 slaver, mange kvinner av høy byrd, til Medina for å selges på markedet der. 

Koranen 24. 28 Vi har sendt deg til alle mennesker med godt budskap og som advarer. Men folk flest vet det ikke.

641 Ceasarea og Tripoli faller. Den kristne guvernøren overgir betingelsesløst Egypt til  det muslimske khalifatet. Området sørvest for Vansjlen herjes.

642 Byen Dvins angripes. Persia faller etter slaget ved Nehawend.  

643 -644 Islamske styrker rykker frem i Nord-Afrika og Tripoli faller. Jøder og kristne må utlevere sine kvinner og barn til araberhæren mot å få et fradrag i jizya. Muslimene tar full kontroll i Armenia og fortsetter østover mot Khurasan og Afgahnistan.

644 –656Utman blir khalif valgt av Umma. Huset Umayya overtar dermed makten i Hijaz slik de hadde den før Muhammed. Han skifter ut de fleste emirer i de muslimske områdene med medlemmer av sin egen familie. Han gir seg selv tittelen: Khalifat Allah, Allah's etterfølger.

I utgangspunktet stiller Utman likt med Ali ibn Abi Talib. Begge kandidatene blir spurt om de vil følge prinsippene i Koranen og følge ”profetens” eksempel og begge svarer bekreftende. Vil de også følge eksemplet til de to første khalifene? Utman svarer ja, men Ali sier bestemt NEI! Han vil bare følge Allah og sin egen dømmekraft!

Utman får en kristen persisk slave til å drepe (?) Omar, som muligens skrev Omars pakt eller ”Barmhjertighetslovene”, dvs. regler for hvordan de beseirede, dhimmiene, skal behandles. Muslimer kan fritt drepe dhimmier som bryter pakten.

Fra nå av begynner nok en splittelse i Islam å vise seg. Utmans styre oppfattes som verdslig og "irreligiøst" og en puritansk utbrytergruppe, kharijitene, hevder at lederne av Umma, de trofastes eller de troendes samfunn, nå er identiske med Muhammeds tidligere fiender i Mekka. De hevder at bare en khalif som er uten synd kan lede Umma. Frelse er bare mulig gjennom medlemskap i Umma.  De hevder at jihad må praktiseres, trosbekjennelse til den ene Allah alene ikke er tilstrekkelig og at det ikke bare er en dødssynd, shirk, men syv: Flerguderi, magi, ulovlig drap, misbruk av foreldreløses midler, åger, desertering og baktaling av en troende kvinne.

645 Alexandria gjør opprør, støttet av en flåte fra Konstantinopel.

Koranen 16. 93 Om Allah hadde villet, kunne Han gjort dere til ett eneste (tros)samfunn. Men Han lar dem seile sin egen sjø som Han vil, og gir dem ledelse som Han vil. Og Han trekker dere til regnskap for det dere har gjort.

646 Opprøret mislykkes og dhimmier får kompensasjon for mangel på forsvar. 

647 Tunis faller etter slaget ved Sheitla.

648 Muslimene bygger opp sin første flåte i palestinske og egyptiske havner og tar Kypros.

Bysantinske soldater forsøker å stanse den arabiske fremrykkingen i Nord-Afrika.

650 Tokt mot Hervat og Merv. Muslimer etablerer bosettinger på den afrikanske øst-kysten.

Utman brenner andre utgaver av Koranen enn den han selv har autorisert.

651 Det sassanianske imperiet bryter sammen da Yazdagir den 3. taper et slag i Sentral-Asia. Det bysantiske riket har nå mistet halvparten av sine områder. 

652 - 1276 Nubierne mfl. må sende et visst antall slaver til Kairo hvert år.

But in A.D. 652 Arab attacks recommenced and the Arab writer, Maqrizi, recounts that they penetrated as far as Old Dongola, where the principal church was destroyed, with stones thrown from catapults, and the Nubian king Kalidurut sued for peace. It is certain that it was no easy victory and an Arab poet wrote: "My eyes ne'er saw another fight like Dongola, with rushing horses loaded down with coats of mail ".

In spite of this victory the Arabs could not hold the comparatively poor country of Nubia for long in face of the fierce resistance of its inhabitants, so different from that of the Copts in Egypt, who had helped the invaders against the hated Byzantine rulers.

Another factor that delayed the Arab conquest of Nubia (Sudan) was that at some date between A.D. 650 and A.D. 710 the two Nubian kingdoms of Nobatia and Makuria merged to became one powerful kingdom.  

652 -  668 Plyndringstokter mot Sicilia. Balk nær Tadsjikistan nås.

653 Full muslimsk kontroll over Armenia. Et jihad-raid mot Kypros med 650 skip.

654 Rhodos blir plyndret. Bronsestatuen av Kolossus, et av verdens syv underverker, blir hugget opp og solgt til en jødisk slavehandler i Homs.

655 En bysantinsk flåte blir beseiret ved kysten av Lycia.

656-661 Den første fitna. Utman, som har æren for å ha fått samlet Koranen, myrdes.

Ali ibn Abi Talib, nevø og fetter av profeten, tar tittelen Amir al-Mu'manin, de trofastes tjener/kommandant, - han vil ikke kalles khalif. Han blir den først imam, Allahs bevis/tegn på jorden.

657 Abu Sufyan møter Ali, en slektning av Muhammed, i et slag ved Siffin. De blir enige om forhandlinger. Muawiyas tilhengere plasserer koranvers på sine lanser og roper: "La Allah dømme"! Ali bruker Koranen 2.193 som hjemmel for å forhandle: "Bekjemp dem til det ikke lenger finnes prøvelser for troen, og forfølgelse, og religionen tilhører Allah. Hvis de gir seg, skal det ikke være fiendskap mer, unntatt overfor dem som gjør urett.

Kharijitene sier at "dommen bare er Allahs". Kharijitene tolket islam som en permanent oppfordring til revolusjon. Ethvert avvik fra den originale masterplanen kunne tillates, uansett hvor bagatellmessig. Hvis søken etter sannheten innbar konflikt og strid, så innebar dette en hellig plikt.

Koranen 9. 120 Det passer seg ikke for Medinafolket eller ørkenaraberne omkring dem å bli tilbake når Allah’s sendebud drar ut, og heller ikke å sette hensynet til seg selv fremfor ham. Dette fordi verken tørst, strabaser eller sult vil ramme dem for Allah’s sak, og heller ikke skal de ta skritt som opphisser de vantro, eller skades av en fiende uten at dette godskrives dem som fortjenstfull sak. Allah lar ikke deres lønn gå tapt som handler vel.

658 Kharajitene i Irak og Arabia trekker sin støtte til Ali fordi de ikke tåler kompromisser. De danner væpnede motstandgrupper, men blir nesten utryddet av Ali ved Nahrawan. De mente at bare en from og ulastelig person kan lede ulama, samfunnet av de trofaste eller troende, og at grove synder som f eks ikke å delta regelmessig eller i det hele tatt ikke å delta på bønnesamlingene i morskeen, ga grunnlag for utstøtelse fra Islam. Dekadente khalifer må anses som frafalne. Enhver har personlig ansvar for sitt liv og det må føres krig mot syndere.

De godtar ikke sunna som en del av Allah's åpenbaring. 

Murij'a kalles de som vil overlate syndsspørsmålet til Allah på den siste dag; de godtar dermed at khalifenes styrer med fullmakt fra Allah. 

På 7- 800-tallet dannes flere sekter med røtter til kharajitene og i moderne tid representeres de av ibaditene. Anses som forløperne til Wahhabiene, Det muslimske broderskapet og Taliban.

659-61 Ali ben Abu Taleb, Utmans svigersønn og fetter av Muhammed, snikmyrdes og dermed befestes skillet mellom shia- og sunnimuslimer, et skille som eksisterer til dags dato. Sunnimuslimene ville at den beste kandidaten skulle velges til khalif. Shiamuslimene mente at slektskapet med Muhammed var viktigere. De begynner å kalle khalifen for imam, guds tegn eller veileder og religiøs-politisk leder.  Han anses ikke som profet, men som syndfri og ufeilbarlig.  Man begynner nå å betrakte Jerusalem som "den fjerneste moskeen". 

656-61 Fitna = borgerkrig. (Moske = på-kne-stedet. Dhimmi = ”tvangs”beskyttet. Shia = parti)

660 Muawiyya ibn Abu Sufuyan, den 5. valgte khalif,  leder en mislykket jihad mot Konstantinopel.

Bukhari V4B52N50: ”Hvilken handling gir høyere lønn enn jihad?” Muhammed: ”En slik handling fins ikke. Enhver kamphandling, (jihad), i Allah’s navn er bedre enn hele verden og alt som fins i den” Mao: Den lille jihad, angrepskrig, er bedre enn den store jihad, selvforedling i underkastelse.

661 Muawiyah grunnlegger umayyade-dynastiet. Dette blir avløst av abbasidene fra 750.

Koranen 3.26 kan brukes til å legitimere den som de facto har makten:

Si: «Allah, kongenes Konge, Du gir herskermakten til den Du vil, og tar den fra den Du vil. Du opphøyer den Du vil, og fornedrer den Du vil. Det gode ligger i Din hånd. Du evner alle ting.

Muawiya og Hasan inngår fredsavtale etter at Ali er blitt myrdet.  Hasan er blitt valgt til khalif av Shi'atu Ali.

663 Konstans den 2.  av Konstatinopel forsøker gjenforening med Roma.

Sicilia angripes og Transoxania invaderes.

668 Konstans den 2. forsøker å gjøre Sør-Italia og Sicilia til en bastion mot muslimsk fremrykning.

665 50 000 arabiske familier flytter til Khoras. Rundt år 733 er det bare 15 000 gjenværende.       

669 Nytt angrep, med ca 50 000 mann,  på Konstantinopel.

Hasan dør og oppmerksomheten rettes mot Ali's andre sønn Husayn.

670 Muslimene setter for første gang fot på Øst-Europeisk jord. Muawiyya trekker sine tropper tilbake fra Konstantinopel. Muslimene tar fotfeste i Tunis og Afghanistan.

671 – 676 30 000 jihadister drepes eller dør i disse angrepene. Bysantinerene ødelegger mange forsyningsskip.

672 Rhodos faller.

673 En islamsk flåte beseires utenfor Gibraltar av visigoten Wamba. 

678 En arabisk flåte beleirer Konstantinopel, den blir slått ved Syllaeum.

I fredsavtale bestemmes det at bysantinerne skal ha 3000 gullmynter, 50 fanger og 50 hester i 30 år fremover. 

681 Uqba ibn Nafi leder en bande gjennom Algerie og Marokko og tar Allah som vitne på at han ikke kan fortsette lenger, pga av Atlanterhavet. Han blir drept av en berber.

680 Muawiyyah dør og hans sønn, Yazid, blir utnevnt til "monark" av Ummayade-dynastiet. Den andre fitna. Ali’s andre sønn, Husein, sammen med sine tilhengere, blir massakrerte den 10. oktober ved Kerbala. Etter å ha blitt sterkt såret, og like før han får nådestøtet, blir han beordret til å "skrifte". "Tiden er kommet for å kappe av deg hodet."

Han sukker:"Tilgi, oh, nåderike Herre, mine besteforeldres folks synder og gi meg i rikt monn nøklene til skatten  av "forbønn" eller ”intercession”. Huseins sønn, Ali, overlever.

Kharijitene erklærer Yazid for vantro og etablerer uavhengige regimer i Iran og på Den arabiske halvøy. 

Marwan forfølger kristne som ikke vil gi ham gull. Han ødelegger mange kirker. Forfølgelsen fortsetter under khalifen'Abd al Malik, (685-705), og al-Mahdi, (775-786).

In the 680s the Arabs swept across North Africa from Egypt to the Atlantic. For some time the Byzantines clung to their coastal cities, as the Arab Jihadis in their tearing hurry to cover as much land as possible raced towards the Atlantic. When the Jihadi general Oqba ibn Nafi reached the Atlantic in Morocco and, according to legend, rode into the sea and slashed at the water with his sword in frustration that there were no more lands to conquer.

On his return march in 683, the haughty and cruel Oqba was defeated and slain by the Berbers. After this defeat, the Arab aggression paused for a decade but in 698 the Muslims finally took Carthage, evicting the Byzantine Christians completely from Africa. Now the Muslim aggressors faced their last and most stubborn enemy – the Berbers.

684 En liten gruppe fra Kufa som kaller seg tawwabun, de angrende (syndere), samler seg i Kerbala for å sørge over Husayn og hans familie. (Reza Aslan: Dette var en uformell og usermoniell samling, ikke så mye for å ære Husayn, men for å sone offentlig og for å vise og erkjenne sin skyld i at de ikke hadde klart å hjelpe ham mot umayyadene. De ville sørge kollektiv som et middel for å få syndenes forlatelse). Min kommentar: Aslan bruker antakelig typisk kristne begreper om synd, soning og syndsforlatelse antakelig og for om mulig å gi vestlige ikke-muslimske lesere en viss forståelse for – eller forståelse av? - hva dette dreier seg om. I virkeligheten er det helt uanstendig og like umulig som unødvendig og skummelt å bruke slike analogier, nettopp fordi de foregir at det er mulig på en eller annen måte å sammenstille eller sammenligne islam og kristendom, - hvilket er en umulig, unødvendig og helt uakseptabel oppgave å påta seg. (Se mitt essay om Synd mm). Aslan igjen: "Kerbala ble shiismens Edens have hvor den originale synd, arvesynden, ikke var ulydighet mot Allah, men utroskap mot Allah's moralske prinsipper". Sha Abdul Aziz: Huseyns selv-offer var i realiteten en logisk følge av historien om Abraham som nær på ofret sin førstefødte sønn Ismael. Dette offer ses nå på som utsatt til hendelsen i Kerbala, hvor Husein fullførte dette offer. Huseins død betraktes dermed som fullendelsen av den religionen som Abraham påbegynte og Muhammed avsluttet".

Det har i shia-islam utviklet seg en distinkt teologi om "forsoning/soning" som virker fremmed for sunnimuslimer. Soningen skjer gjennom offer og en "tåre for Huseyn vasker bort hundre "synder". Soningen kalles aza og foregår i formaliserte riter den dag i dag i Ashura-feiringen, hvor deltakerne er religiøse spesialister, zakir, og hvor man går i prosesjoner der deltakerne dramatiserer sørge-riten matam bl a ved å piske seg selv til blods.

Eksperter forteller nå at dette kun er ment å være en forkynnelses- eller bevitnelses demonstrasjon, ikke ment for å rense en for synd. Det er ikke smerte, men frivillig blodsytgytelse som fører til "frelse". Sunni-islam regner dette som bid'a eller u-sunna, eller religiøs fornyelse, hvilket iflg hadith (?) er forbudt.

Ifølge den lærde al-Kashifi på 1600-tallet garanteres Paradis for enhver som gråter for Huseyn og som deltar i sørgeprosessen for ham.

Ifølge shia-islam overfører profeten Allahs budskap mens en imam oversetter det til menneskene. Imamen er nødvendig i enhver tidsepoke fordi intet menneske evner å tilegne seg gudskunnskap på egenhånd. "Frelse" kan bar oppnås via Muhammed som mellommann

og den som går i forbønn, hans nevø Ali, hans sønnesønner Hasan og Huseyn og Muhammeds legitime etterfølgere, nemlig Imamene. De opptrer som menneskenes mellom-menn på Den siste dag og fullfører den guddommelige åpenbaring.

Den shia-muslimske skolen - Akhbari på 1200-tallet - holdt seg til den bokstavelig tolkningen av Koranen og sunna og erklærte ijthihad eller uavhengig drøfting som usunn og som en religiøs fornyelse, (bid'a = påfunn). De ble motsagt av Usuli som i shia-islam til denne dag hevder at "det som fornuften befaler, befaler også religionen".

En mulig hjemmel i Koranen for å si at all veiledning fra Allah i fremtiden vil skje bare gjennom Muhammeds etterslekt, er Koranen 23. 42:

”Det er det gode budskap som Allah gir Sine tjenere, som tror og lever rettskaffent. Si: «Jeg ber dere ikke om lønn for dette annet enn slektsbånds godhet!» Den som erverver en god gjerning, vil Vi gi godt i tillegg til den. Allah er tilgivende, full av anerkjennelse.

685-720 Flere og flere mawali'ere, ikke-arabere, som hadde antatt Islam, forlanger å bli likestilt med de arabiske herskerne. Abd al Malik og hans sønn innfører derfor arabisk som offisielt riksspråk fordi de foretrekker arabere fremfor konverterte muslimer i regjeringens tjeneste. Umar den 2. fritar de nyomvendte fra koppskatten. Arabisk mynt innføres. Omvendelse eller overgang til islam blir nå frarådet fordi det vil redusere skatteinntektene fra ikke-muslimer.

691- 692 Qubbat al Sakra, Klippemoskeen eller ”Omar moskeen", bygges av khalifen Abd al Malik på Tempelhøyden i Jerusalem. Herfra steg Muhammed opp til himmelen i 620.

På frisen rundt kuppelen inne i moskeen står det skrevet på arabisk: Det er ingen annen gud enn Allah! Lovet være Allah som verken har en sønn eller en medhjelper i sin regjering eller en beskytter av de svake. Pris Hans storhet … !

Det blir ansett som nødvendig for "frelse" å adlyde khalifen fordi hans autoritet kom direkte fra Allah.

Al-Aqsa-domen, (også på Tempelhøyden), den såkalt ”fjerneste”, eller kanskje "den himmelske moske" er også nesten ferdig, (715). Her skal synder oppveies mot gode gjerninger av Allah på en vekt på Dommens dag.

Ummayade-khalifene "tror" at alt det de gjør faktisk er bestemt av Allah.

684-705 Khalif 'Abd al-Malik erstatter mynter med menneskelig avbildning med mynter med bare ord.

692 Muslimer beseirer keiser Justinianius den 2. på Sicilia. Keiseren blir avsatt og soldatene skjærer nesen av ham.   

693- 700 Innbyggerne i Nikui, Aboit og Behnesa ved Fayum utryddes. Befolkningen i Eukhaita i Armenia utslettes. Alle i Kilikia tas til fange. Mange tvangsomvendes.

697 Dhimmi-opprør pga høye og diskriminerende skatter, jitzya, i Egypt.

Mange tyrkisktalende ryttere og bueskyttere fra områder rundt Det kaspiske hav og Aralsjøen  blir rekruttert av khalifer på 600- tallet.

Koranen 9. 80 Be om tilgivelse for dem eller la det være. Om du så ber sytti ganger, Allah vil aldri tilgi dem. Dette fordi de fornekter Allah og Hans sendebud. Allah leder ikke ugudelige folk.

700 Algerie nesten helt under muslimsk kontroll. Berberne forsøkes omvendt. 60 kristne pilgrimer fra Amorium blir korsfestet i Palestina på denne tiden. Den muslimske guvernøren i Caesarea henretter pilgrimer fra Iconium

701 Molukkene nås. Et muslimsk sultanat etableres i Malyasia og Indonesia.

Muslimske forbindelser med Kina.

702 Algeri: In 702, Hassan again invaded the Berber lands and quickly defeated Kahina. after she lost the final battle, Kahina ordered her sons to go over to the enemy." Her sons had to convert to Islam to seal their defection to the Arabs. Julien believes that for Kahina, the survival of her family and its supremacy over her tribe were ultimately more important than any questions of nationalism or religion. Accounts differ as to whether Kahina died in battle or was captured and executed.

705 Flere berbere ”overbevises”. Turkestan inntas.

710 Muslimer rekognoserer for første gang i Spania. Bukahra og Samarkand nås.

711 – 712 Tarik ibn Ziyad leder 7000 arabere, syrere og berbere inn i Spania og dreper visigothen Roderik og hans adelsmenn i nærheten av Guadalquivir-elven. Muslimene vinner  ved Rio Barbate, med 12-20 000 mann mot mellom 40 og 10 000 mann,  og besegler Spanias skjebne for 700 år fremover. Muslimene med 18 000 mann tar hele Spania på få år. Spanjolene sies å ha i alt 100 000 mann til disposisjon.

Ziyad ankommer Kordoba hvor alle innbyggerne har flyktet. Musa tar Toledo, Carmona, Medina Sidonia og Sevilla.

Den jødiske befolkning solidariserer seg med de muslimske lederne i det nordlige Afrika. De kaller den iberiske halvøy for Sefarad. De ble undertrykt av visigotene. Erobrerne fra sør bragte ingen kvinner med seg slik at 2. generasjon regnet seg som av lokal avstamning. 

3000 kristne jomfruer føres til Damaskus av Musa som en gave til khalifens harem, men khalifen frykter Musas makt og lar ham stå og vente 3 timer i solsteken på "audiens". Han sendes tilbake til Yemen hvor han kom fra og hvor hans far hadde omvendt seg fra kristendommen til Islam; men først viser khalifen ham det avkappede hodet av Musas sønn, Abd el-Aziz,  som er sendt fra Sevilla. Musa ber om lov til å lukke sønnens øyne. Spanias erobrer ender som tigger. Det gjør også muligens Tarik. Tariks klippe= Gibraltar.

Maurer = mauri = berber. Visigot = vest-goter.

Johannes av Damaskus blir munk. "Den som ikke tror i henhold til den katolske (universelle) kirkes tradisjon er en vantro". Ironisk og tragisk nok blir Johannes dømt for å være altfor "saracen-vennlig" på en synode i 754.! (En annen kristenapologet sier at islam var et tilbakesteg, en destruksjon og en ruin, en ond religion og profeten var sønn av løgnen. Muhammed er Antikrist!)

711-713 Muhammed bin Qasim erobrer Sind på ordre fra sitt søskenbarn, guvernøren i Irak, Hajjaj. Sistnevnte klandrer Qasim for ikke å adlyde Koranens bud i Sure 47,14 om å hugge hodene av fienden. Qasim klandres for å vise seg som en mann med et svakt sinn. ”Kommandoen er fra den store Allah og den må respekteres og adlydes”. Når så Qasim inntar Brahminabad, beordres halshugging av alle militære.

Koranen 9. 81 De som ble latt tilbake, gledet seg over å sitte igjen bak Allah’s sendebud. De hadde motvilje mot å satse liv og eiendom for Allah’s sak. De sa: «Dra ikke ut i heten!» Si: «Helvetes ild er hetere!» Om de bare kunne forstå.

712-720 Omar den 2. betrakter nå alle muslimer som likeverdige og jord takseres nå ikke lenger i henhold til hvem eller hvilken religion som eier den, men han beholder nominelt statlig eierskap av land.

713 Samarkand faller. Muslimsk ekspansjon i Indusdalen. Fremrykning i Kirgisistan.

714 Felttog mot Sardinia.

715 Suliman angriper Konstantinopel, men mislykkes.

Frankerne angripes og Narbonne faller. Den kinesiske grensen mot Turgestan brytes. Den store moskeen i Damaskus erstatter St. Johannes-katedralen og skal vise islams overlegenhet.

717 En arabisk flåte ros av koptiske kristne i et raid mot Konstantinopel. Til sammen 80 000 man settes inn. Keiser Leo bruker "gresk ild". 20 000 jihadister såres eller drepes utenfor bymurene og mange flere dør av sykdommer.

ca. Omars pakt: Dhimmier, «de tvangsbeskyttede», skal ikke gjenoppbygge eller bygge nye klostre, kirker osv. De skal gi muslimer som kommer forbi mat og husly i 3 dager. De skal ikke holde offentlige religiøse møter. De skal reise seg for og gi sitteplass til muslimer og ikke forsøke å ligne på dem. De skal ikke selge vin og bære sverd. De skal klippe panneluggen og ikke bygge høyere hus enn muslimene. Enhver som slår en muslim skal miste beskyttelsen denne pakten gir! (Pakten baserer seg på den ”avtalen” jødene i Khaybar-oasen

måtte finne seg i å inngå etter at de overga seg i 628. Lederen for oasen ble torturert og stammen gikk med på å betale halvparten av den årlige jordbruksproduksjon. Avtalen kunne ensidig sies opp av Muhammed når som helst). Iflg. Koranen 9. 29 skal dhimmien føle seg underlegen og ydmyket. Tritton:” Dhimmien skal få føle at han er underlegen og at han er uten ære når han betaler skatten”.

Idéen til dhimmipakten skal ha kommet fra Irak hvor sassanianerne brukte den overfor sine religiøse minoriteter.

718 Den 15. agust: Maslama, den muslimske hærføreren, bryter opp utenfor Konstantinopel og marsjerer bort med sine gjenværende tropper.

Det første muslimske angrep på India. 

719 Økt kristen motstand, men araberne fortsetter inn i Frankrike. Leo den 3. av Konstantinopel tillater bygging av en moske der. Justinian den 2. sender håndverkere til Damaskus og Medina for å bistå med dekoreringen av moskeene der. Han forsvarer kristendommen i et svarbrev til khalif Umar ibn' Abdal al-'Aziz og forsikrer ham om at de tror på den samme gud. Han påpeker at muslimene er like mye delt innbyrdes som kristenheten og ndgj. gudsdyrkelsen, så skal det ikke forundre khalifen at de kristne samler seg om korset som symbol,  når muslimene vender seg mot Ka'ba. Han understreker at bruken av ikoner ikke er avgudsdyrking, men at de bare har en oppdragende og emosjonell funksjon.  

720 Muslimene okkuperer Sardinia og begynner et 70 års langt erobringstokt av Sicilia.

Kristne i kongedømmet Asturias samler seg under Pelayo. Dette er starten på Reconquista.

Koranen 9. 41 Dra ut, lette eller tunge, og gjør innsats for Allah’s sak med liv og eiendom! Dette er det beste for dere, om dere bare visste.

722 En muslimsk styrke blir slått av kristne tropper ved Covadonga. Islam sikrer seg Morokko.

725 Dhimmier under dar al islam gjør opprør i Egypt pga høye skatter.

The Copts in the eastern Delta fought against the Umayyad oppression in 725 A.D. A large-scale Coptic revolt against the Abbasids took place circa 815 A.D. El Maamoun, the Abbasid Caliph, had to bring in a large army with elephants to conquer the Coptic revolution of 815 A.D. Even as late as 1176 A.D. the Copts of the city of Koptos revolted against the oppression of the Turkic rulers.

726 Leo den 3. starter den ikonoklastiske striden i Det bysantiske riket. I  843 blir forbudet mot bildene trukket tilbake av keiserinne Theodora som regjerer på vegne av sin 2 år gamle sønn. Døde ikonoklaster blir excommunisert post mortem.  Leo kan ha fått sine ideer fra kalifen Yazid den 3. (720-724).

Konstantin den 5. samlet en synode i 754 som bl a fordømte St John of Damascus, hvis far hadde en høy stilling hos Umayyade- kalifer. Han beskriver utviklingen av islam slik: ”These ishmalites served idols and worshipped the morning star and Aphrodite (called Chabar which means ”great” … a false prophet arosed … in all likelyhood through assosciation with an Arian monk, organizing his sect … by pretence of godliness he had gained favor of the people, he decalred that a scripture had been brought down to him from heaven … he gave it to them as an object to be reverensed … a forerunner of anti-Chirst.” NK s 165: Muhammed ble gjort til en karikatur og beskrevet som epileptiker og en som feilaktig mottok åpenbaringer i denne tilstanden, men St John beskriver ellers koranen riktig ndgj. Jesus. Teologiske disputter mellom muslimer og kristne må ha vært nokså vanlige og hans Disputatio er ment å skulle være en manual for kristne som ville forsvare sin tro. Han mente at islam ikke ville kunne vare lenge.

728 Hasan al-Basri dør, en av de første representantene for sufismen eller mystisismen i Islam: tasawwuf. Han hevdet at selv en grusom khalif må adlydes fordi han er plassert på tronen av Allah. Ethvert vers i Koranen som støtter tanken om predestinasjonen, må vurderes opp mot andre vers som sier det motsatte eller reserverer seg. Allah tvinger ikke noen, mener Basri. Han benekter verdien av å eksistere i denne verden og bedyrer livet etter døden som renset for politisk selvinteresse.

Koranen 13.27:  De vantro sier: «Hvorfor er det ikke sendt ham et tegn fra hans Herre?» Si: «Allah lar dem Han vil seile sin egen sjø, og leder til Seg de botferdige, …

Koranen 14. 27: Allah befester dem som tror med det faste ord, i denne verden og det hinsidige. Allah lar de urettferdige seile sin egen sjø. Allah gjør det Han vil.

(De urettferdige er allerede urettferdige i kraft av deres egen fri vilje!)

Koranen 51.56: Jeg har skapt dsjinner og mennesker kun for at de skal tjene Meg.

(Alle må derfor stå fritt til å tilbe Allah, for Han vil ikke befale dem å gjøre noe og så hindre dem fra å gjøre det samme!).

"… den troende våkner og gruer seg og går til sengs og gruer seg, … for han står mellom to grufulle opplevelser: syndene som er begått, og han vet ikke hva Allah vil gjøre med ham og hvilke ulykker som vil ramme ham eller tiden han har igjen, … gi akt på dette sted, for det fins ingen makt uten i Allah, og husk det fremtidige liv".

Den sanne troendes vei bør være en vei som leder til kunnskap om Ham og Allah er det eneste "objekt" for menneskelig kjærlighet.

"Faste og bønn betyr ingen ting hvis ikke ledsaget av sann overbevisning og underkastelse til Allah. Muslimske hyklere er dårligere, ja, verre enn de utro. Døden er absolutt sikker, men konsekvensen av den er absolutt usikker. Mennesket er totalt ansvarlig for alle sine handlinger. Livet bør leves i konstant selvkritisk engstelse".

På denne tiden etableres det kollektive ritualet med å resitere eller repetere Allahs navn i dhikr og foreta visse kropps- og pustebevegelser.

Al-Muhasibi, d 857, og al-Junayd, d 910, beskriver den usigelige lykkefølelse det er å finne seg selv ansikt til ansikt med Allah. "… og når ensomhet kombineres med det hemmelige "samleiet" med Den elskede, overvelder lykkefølelsen sinnet slik at det ikke lenger bekymrer seg ved denne verden og hva som er i den". 

Hvis et enkeltindivid skulle være ansvarlig for sine handlinger, ville også styresmaktene være det, ifølge Qadariyyaene, (av kadar, predestinasjon). 

732 Muslimene plyndrer Bordeaux etter å ha slått Eudo, hertugen av Aquitaine. De blir imidlertid stoppet og slått av Karl Martell ved Tour.

Abd-ur-Rahman crossed the Pyrenees at the head of an immense army and advanced as far as the Loire River, pillaging and burning as he went. David W. Koeller in his article The Battle of Tours, says, " (The) Moslem army, in a wild search for land and the end of Christianity, after the conquest of Syria, Egypt, and North Africa, began to invade Western Europe under the leadership of Abd-ur-Rahman." The Muslim army had between 600,000 to 400,000 soldiers, and "an over whelming number of horsemen." (Encyclopedia.com, Battle of Tours). In October 732 AD, exactly one hundred years after Muhammad’s death, in 622 an army led by Abd-ur-Rahman… made contact with the Frankish army… along the road between Poitiers and Tours, [a city which was reputed to contain vast riches.] (Discovering World History Essay). They never expected any serious battle with the Frankish leader Charles Martel, since till then the resistance had been weak and fragmented. But Charles was different from other leaders. He drew up his host, and fought as fiercely as the hungry wolf falls upon the stag. He wrought a great slaughter upon his enemies that he slew in that battle 300,000 men, which included the commander of the Saracens Abd-ur-rehman.From then on was Charles called "Martel," for as a hammer of iron, of steel, and of every other metal, even so he dashed: and smote in the battle all his enemies. And what was the greatest marvel of all, he only lost in that battle of Tours only 1500 men.

735 Den ærværdige Bede dør: Bemerker at trællkvinnen Hagar er opprinnelsen til sarasenerne og at dette “forklarer alt”.

737 Tokter langs Det kaspiske hav.

740 En muslimsk styrke blir slått i Anatolia ved Acrazas av keiser Leo den 2. 

742 Berbere gjør opprør.

745 Konstantin den 5. forsøker å gjenerobre Syria, men bare Kypros reddes.

747 Den tredje fitna. Umayadene tilintetgjøres av Abbas. Bare abd al-Rahman unnslipper.

 

Koranen 9. 33 Allah er det som sendte Sitt sendebud med ledelse og sannhets religion, for å la den stå frem overfor all religion, selv om det er avgudsdyrkerne imot.

740 Wasil ibn Ata dør. Grunnlegger mutazilite-skolen. ”Å forutsette Allahs attributter som evige, vil  være det samme som å erklære mer enn ett evig vesen”.

750-1258 Abbaside-khalifatet. Al-Mansur bygger Bagdad, madinat al-salam, fredens by, eller "Allah's gave". Han sier: "Bare en slik by kan underholde hæren og befolkningen. Jorden tilhører Allah; Han alene bestemmer hvem som skal arve den blant sine tjenere; Han gir til dem som frykter Ham". 

Shiamuslimer forfølges i stor stil. Regjering og religion er ett. Resitasjon fra Koranen kan fjerne alle synder.

(Iflg. Historikeren al-Tabiri, 839-923 sier Abbas bror Dawaud fra talerstolen: ”Retten er vendt tilbake hvor den kom fra, blant folket til profeten, folket som har medlidenhet med dere og nåde og som har sympati for dere … Allah har latt dere få se hva dere har ventet på  og sett frem til … Han har manifistert en khalif blant dere fra huset hashim som skal få deres ansikter til å skinne slik at dere kan vinne over hæren fra Syria og overføre islams overopphøyethet og ære til dere …”).

Abbas kvitter seg så med nære tilhengere som har hjulpet ham til makten.  

751 En kinesisk fange fra Samarkand lærer muslimene å lage papir.

The Chinese troops were led by Kao Hsien-chih, who had been successful in battles in Gilgit and in the Ferghana region. The Muslims were led by Ziyad ibn Salih, who was deputy to Abu Muslim (a Persian convert to Islam), with a band of 40,000 Ghazis (warriors crazed by Islam’s promise of wealth, women or martyrdom in heaven where the accursed Ghazis would be served by the many houris that the Terrorist Manifesto – the Quran falsely promises). These Ghazis came to China to wage a Jihad against the Chinese. When the Arab army marched from the south towards Talas. River, the Chinese general Kao (of Korean origin), decided to resist the Muslim invasion and marched towards Aulie-Ata on the Talas river with 100,000 Chinese troops in cavalry and infantry divisions.

In the Battle of the Talas river, the Qarluq Betrayal led to the defeat of the Chinese at Arab hands

On July 10th 751 AD the Arab and Chinese armies took to the field in Aulie-Ata on the backs of the Talas river. The Chinese cavalryseemed to initially overwhelm the Arab cavalry, but the Arabs had worked out a deal with one of the many Turkish contingents of the Chinese army viz., the Qarluq Turks, by promising them wealth and freedom in return for embracing Islam and betraying their Chinese masters.

The Qarluqs who held a grudge against the Chinese for having reduced them to vassalage, viewed this as an opportunity to throw off the Chinese yoke by using the Arabs and had planned to later throwing off the Arab Islamic yoke as well and regaining their freedom from both the Chinese and the Arabs. The Qarluqs later played the main role in converting other Turkish tribes notably the Seljuks to Islam.

At the Battle of the Talas river, the Qarluqs betrayed their own people the Chinese and went over to the Arabs

At the battle of the Talas river where the Arab and the Chinese armies clashed, the Qarluqs who were a part of the Chinese army, opened a breach in their own ranks and allowed the Arabs to ford the river and helped them to encircle a part of the Chinese infantry butchering it to a man.

India: Unlike the complete Islamization of Persia, Egypt, Mesopotamia, Turkey, North Africa, the Islamization of India was never complete. After more than one millennium of Muslim Tyranny from 715 up to 1761, more than 70 percent of the population of India remained Hindu. This was NOT due to any Muslim charity or benevolence, since the murderous and savage beastlike Muslims have none of these characteristics.

756 Abd al-Rahman etablerer et selvstendig umayyade emirat i Cordoba i Andalusia.

757 Opprør i Transoxania.

En handelsrute åpnes gjennom Sahara. Mynter fra denne tiden er funnet i Skandinavia. En remburs utstedt i Bagdad, kunne innfris i Samarkand.

Ja'far as Sadiq dør, den 6. shia-iman. Han formaliserer Kerbala-ritualene og inkluderer fortellinger om imamene i sin egen hadithsamling. Etablerte sin egen lov-skole hvor man legger stor vekt på ijtihad. Han utnevner sin sønn Ismael til imam, men Ismael dør før sin far, og han blir da erstattet med Ja'far andre sønn Musa al-Kazim, som anerkjennes av flertallet.

Mindretallet kan ikke godt at Ja'far, den ufeilbarlige, utnevner "gal" etterfølger. De hevder da at Ismael ikke er død, men har gått inn i "okkultasjon" i et åndelig rike og at han vil komme tilbake derfra i endetiden, ikke som imam, men som en messiansk fornyer eller Madih, en gudommelig veileder. Partiet kalles ismaelitter, eller syver-ismaelitter. Ifølge Ibn Khaldun vil madhien enten komme tilbake litt før Jesus Kristus, eller at begge disse messiaser vil vende tilbake sammen for å drepe Antikrist.

759 Opprør i Narbonne og Pipin den lille klarer med støtte fra nord å holde områder i Nord-Spania.

762 Bagdag anlegges som ny hovedstad av khalifen al-Mansur. Han overlater å designe byen til en zorasterianer og en jøde. RS s 58.

765 Shia-imamen Jafar al-Sadiq dør og etterlater seg 2 sønner, Ismael og Musa. Ismael blir gjort arveløs, men etablerer seg først i Jemen, så i Nord-Afrika. Ismaelittene kalles "syverskolen" fordi han var den 7. i slektsrekken etter Ali og Fatima. I 903 innsettes den første khalifen for fatimidene. De oppretter et ufravikelig og arvelig monarki som bygger på shia, mens befolkningen i deres områder hovedsakelig er sunni.

Al-Sadiq var ikke fientlig innstilt til abbasidene.

767 Abu Hanifa dør. "Den som adlyder alle lovene ifølge oss, hører til folket i Paradis. Den som oppgir sin tro og sine plikter, er en utro. Den som tror, men som bryter loven, pliktene, er en troende synder, og Allah vil gjøre som han vil med denne personen: Straffe ham hvis Han vil, eller tilgi ham, hvis Han vil".  

768 Nytt berbersk opprør.

772 Khalifen al-Mansur påbyr at jøder og kristne i Jerusalem blir stemplet med et eget symbol på hendene.

775-786  Khalif al-Mahdi ødelegger mange kirker som er oppført i strid med dhimmi-reglene. 

778 Karl den store forsøker å befri Spania, men blir slått ved Roncevalles. Keiser Leo den 4. slår en muslimsk hær ved Germanikeia i Anatolia.

781 7000 grekere tas til slaver etter et slag ved Efesus.

Den nestorianske patriarken Timoteus den 1. fører en dialog med kalifen Mahdi om kristendom og islam. Patriarken svarer kalifen at det ikke er hans ”bisniss” om Koranen kommer fra Gud eller ikke, men han peker på at ingenting i Koranen bekreftes ved mirakler, slik som i Bibelen. Patriarken benekter mao ikke at Koranen er en åpebart bok.

Kalifen mener det er umulig at Maria etter Jesu fødsel kan være jomfru! Han mener også at Kristus må være to personer, en timelig og en annen evig: Dersom han er en, kan han ikke være to og hvis han er to kan han ikke være en! Han spør: Hvem gav dere Bibelen og ble den i så fall gitt før himmelfarten? Underforstått: Hvis gitt før, så kan ikke evangeliene være ekte. Han mener også at Bibelen må være falsk fordi den ikke nevner noe om profeten Muhammeds komme! Timoteus: Hvis Muhammed var Den hellige Ånd, må Muhammed være Guds Ånd og dermed måtte også Muhammed være uomskåret, som Gud! Siden Ånden også er usynlig, måtte også Muhammed ha vært usynlig! (Nasir Khan 2006: Da måtte også Jesus ha vært uomskåret!)

782 Nytt angrep mot Konstaninopel blir stoppet av Konstantin  den 4. og hans mor Irene.

786 Muslimene sender gaver både til det kinesiske hoff og til Karl den store. Et uavhengig shiamuslimsk styre i Morokko.

Mamelukker = slavesoldater, ”de eide”, er nå blitt et kjent begrep. På denne tiden blir fremvisning av kristne kors forbudt i Jerusalem.

786-809 Harun al-Rashid brenner mange kirker. 

789 Muslimer halshugger en konvertitt til kristendommen og plyndrer klosteret St. Theodosius i Betlehem, hvor de dreper mange munker. 

791-842 Alfonso den 2. klarer å gjenerobre en del land sør for Duero.

795 Malik b. Anas dør. Malikii-skolen samler det første kompendium av islamske lover. Streng bokstavelig tolkning. Isthisan ikke tillatt, men istislah: Tillempning i det offentliges interesse.

Ca 800 Muslimske handelsbyer etableres på Øst-Afrika kysten. Aghlabidene innrømmes faktisk selvstyre i Tunis.

800 Fra nå av oversatte araberne vitenskapelige og filosofiske tekster fra gresk … f eks om kjeglesnittet, men de arabiske lærde hadde ingen tradisjon for å lære seg gresk eller latin og arbeidet ble derfor foretatt av kristne, jøder eller konvertitter. De forholdt seg ikke til den greske litteraturen som kulturarv, men fant kunnskapsstoff som de kunne bygge videre på. Vesteuropeerne oversatte tre hundreår senere til latin og gresk fra arabisk, det den gang dominerende vitenskapsspråk. Oversettelsesskolen i Toledo ble etablert etter den kristne gjenerobringen i 1085. Fra 1100- tallet finnes det direkte oversettelse fra gresk. På 1400-tallet

fant man i Vesten de latinske tekstene fra klosterbibliotekene, mens man hentet de greske fra Det Bysantisk riket. ”Det var derfor ikke araberne som reddet gresk kultur og vitenskap for ettertiden, men grekerne selv” skriver Gjert Vestrheim i Levende Historie nr 7 2011. 

801 Barcelona befris av en frankisk styrke etter 2 års beleiring.

804 ibn-Hassan ash-Shaybani dør.  Han tilhører Hanafi-skolen som tillater istihsan, "en sans for abstrakt rettferdighet fremfor en strikt legal rigiditet". (P. Grieve)

Koranen 39.18 "… de som lytter til ordet og følger dets beste anvisninger. Disse er det som Allah veileder. Disse har hjertets forstand".

806 Harun al-Rashid rykker inn i Anatolia med 135 000 mann.

810 Karl den store sender penger til Det hellige landet for å vedlikeholde de kristne helligdommene. (se år 869 og 912).

813 Al-Mamun blir khalif og tar den shiitiske tittelen Imam. Han beordrer at dommere og skriftlærde betrakter Koranen som skapt, dvs. tilpasset tid og sted. Det oppstår en skole av rasjonalistiske filosofer, faylasufene, som snart blir ansett som heretikere av de ortodokse, som frykter gresk påvirkning. Noen av dem påsto at man kunne nå paradiset ganske enkelt ved å leve et fromt og ikke-syndig liv. Hermed er et grunnlag for islamsk teologi, karam, (kan også bety guds tale) lagt, men etter al-Matawakkil fra 847, reduseres deres innflytelse og den muslimske inkvisisjonen, mihna, begynner mot mutazilitene. De mener at Koranen er skapt og at mennesket har fri vilje. De hevdet at " en ting er ikke god fordi Allah har påbudt den, men Allah har påbudt den fordi den er god". "Er ikke da Allah bundet av det kategoriske imperativ når han gir lover?" (Goldziher). Fornuften står her på nippet til å seire over åpenbaringen! (Meg). De hevdet at det ikke var noe mirakuløst i Koranens stil eller komposisjon og at araberne godt kunne ha skrevet noe som overgikk den. De tvilte på hadithenes ekthet og bekjempet folkelig overtro.

De gikk i jihad mot dem som ikke godtok tesene deres. De hevdet at menneskets skjebne beror på det selv. (Men dette innebærer at Allah begrenses!). Allah kan bare beskrives negativt, ikke ved positive attributter, hvilket ville bety å rokke ved ”Hans” enhet. At Allah er vitende betyr ikke at Allah "vet", men at det tilhører Hans vesen å vite. Åpenbaringen er bare nødvendig for så vidt som den supplerer det fornuften kan oppdage. I sin naturlige tilstand vil imidlertid ikke mennesket følge sin fornuft.  

De bruker Koranen 111 som bevis på fri vilje:" I undergangen med Abu Lahabs verk, i undergangen med ham! Hans rikdom og det han har tjent, hjelper ham ikke. Han skal havne i flammende ild, mens hans hustru, som bærer brennefang, mens hans hustru, som bærer brennefang, …".

Ifølge mutazilitene hadde mennesket fri vilje, ellers ville Allah ha vært urettferdig når han stiller mennesket til ansvar, og Allah er nødvendigvis vis rettferdig fordi det inngår i hans vesen å være det! (Se år 912 og 869).

(Abu Lahab var en nabo og en fjern slektning av Muhammed. Han og hans kone lot seg provosere av Muhammed i Mekka! Islam starter – etter min mening - dermed som en nabokrangel om profetens selvforståelse!).

De fornekter all likhet mellom Allah og hans skapninger. Allah's attributter er identiske med guddommen mer enn noe den troende tillegger Allah. Antropomorfismer tolkes allegorisk. Troen består i å unngå alvorlige "synder" eller "handlinger som Allah har knyttet en trussel til", (Warraq). Den alvorlige synderen må settes i en mellomstilling mellom vantro og tro. "Straffen over illgjerningsmenn er i sannhet rettferdig, men bare når det onde springer ut av mennesket selv", (Nyberg). Allah mister dermed den "øverste" kontroll.

Fra T. Ling s 292: De ortodokse muslimene trekker frem følgende eksempel som taler mot mutazilitene:

Det var tre brødre, en god, en slem og en som døde som spedbarn. Den gode kom til Paradis da han døde, den slemme havnet i Helvete og den tredje havnet i Limbo. Den tredje klaget til Allah og mente at han var urettferdig behandlet fordi Allah hadde latt ham dø så tidlig at han ikke ved selvhjelp kunne ha oppnådd Paradis. Svaret han fikk var at Allah visste at hvis han hadde vokst opp, så hadde han blitt slem og at han derved ville havne i Helvete. Til dette svarer så den andre broren at Allah faktisk er mer urettferdig med ham enn med broren, siden Allah ikke hadde latt han dø som spedbarn, men hadde latt han vokse opp og bli slem slik at han havnet i Helvete. Hvorfor hadde så Allah behandlet ham så urettferdig? Mutazilitene måtte si at Allah faktisk var skyldig i urettferd. Vi skal snart høre hvordan det gikk … de ortodokse kan ikke godta noen anklage mot Allah.

Mutazilitene nektet for at Koranen var evig og uskapt. Den er ikke identisk med Allahs tale som da vil måtte anses som ”en del” av Allah, som i sitt vesen er udelelig. Ved å redusere Koranens betydning på denne måten, kunne muslimskee herskere tillegge seg en friere stilling overfor ”ordet”.  Ved å si at Koranen er Allahs ord, sikrer man seg også mot den kristne forestilling om at Jesus er Ordet eller Logos. 

Koranen 85.21-22 viser at Koranen er skapt: En herlig koran, innskrevet på en bevart tavle.

Asharitene, (se år 935), viser til Koranen 2. 286 ndgj. å løse problemet med den frie vilje: ”Sjelen får alt det gode den fortjener og må tåle alt ondt som den fortjener”.  

Al-Nazzam: Fornuften rangerer øverst i universet. 

Ahmad b. Hanbal sitter 2 år i fengsel fordi han benekter at Koranen var skapt.

Mange sufier deltar nå i den lille jihad, dvs. som soldater, ikke bare i den store jihad, som er arbeidet på den indre selvforedling. De to formene for jihad er komplementære og den ene kan ikke utelukke den andre. Munk, mystiker og kriger samtidig!

Hanbal: Det som en muslim leser mellom permene i Koranen er faktisk ord av Allah selv. Ved å lese Koranen får man baraka, en åndelig makt. Koranen blir dermed gjort til en talisman som overfører guddommelig makt. Det blir følgelig ikke mulig å se Koranen ut fra sin historiske (og relative) kontekst.     

818 Et opprør i Cordoba slås hardt ned. Levningene av Jesu bror Johannes blir funnet i Santiago, en relikvie som ble ansett mer verdt enn en flis av Jesu kors.

822 I slaget ved Clavio viser det seg en skikkelse på en hvit hest som bidrar til seiren over muslimene. Skikkelsen forteller kong Ramiro at ”Kristus selv gir ham Spania for å forsvare henne og beskytte henne mot fiender av troen". Slik oppstår sagnet om Johannes "moor-slakteren" – Santiago Matamoros.

827 Jihad mot Kreta og Sicilia. 10 000 muslimer okkuperer Sicilia fra Tunis. 

On June 17th 827, the Saracen general Asad ibn al-Furat with an army of 10,000 soldiers and 7000 cavalrymen disembarked at Mazara del Vallo. The general Theodorus stopped and defeated the Arab army before it reached Syracuse. So a new Arab army was sent to the help of the Arabs who decided to head for Palermo rather than Syracuse. On September 11th 831 Palermo fell. In 835 the Arabs took Pantelleria and in 843 Messina.

But Enna and Cefalù fought for years before being conquered, razed to the ground and burnt. Cefalù fell in 858. Enna fell in 859 through treason. Then it was the turn of Malta.

Syracuse was conquered only in 878. The Arabs massacred the entire Christian population. The Greek language was replaced by the Arabic. Christianity was replaced by the Islam. The bloodied sword of Islam dominated from Palermo, Sicily’s new capital. Sicily was lost for the next few centuries.

Syracuse never regained the role, that it had had for 1500 years, of being the primary city of Sicily. The glorious history of ancient Sicily finished in the bloody struggle with the Muslims.

829 Keiser Theophilus forbyr islamsk misjon på sine områder hvorpå muslimene slakter

30 000 innbyggere i Amorium. In 829 the Arabs destroyed Centumcellae.

ca 820 al-Mansur etablerer ”Vidommens hus” hvor man bruker siffer, = indisk for 0, som betyr "den tomme".  Klokkependelen og det magnetiske kompasset oppfinnes og algebra tas i bruk. Nye frukter og grønnsaker begynner å prege islamsk mat. Det første mobile sykehus.  Muhammed, Allahs sendebuds første biografi, skrives av Ibn Ishaq. Han er den første muslimske lærde som identifiserer Muhammed med Den hellige Ånd, "Veilederen",  som nevnes i Johannes 15. 23 i Det nye testmentet!

Ca 829 Al-Kindi forsvarer kristendommen og hevder at Muhammed ikke kunne være en profet siden han ikke kunne se inn i fremtiden og ikke utføre mirakler, at han var utsatt for ulykker og at han brukte vold i sin hellige krig og fordi han ikke behandlet kvinner så bra.

"For den som søker sannheten, fins der ingenting av større verdi enn sannheten selv".

The Arabs at Naples (836) In 836 the Longobards of the dukedom of Benevento laid siege to Naples, a Byzantine city. Shamelessly, the Neapolitans asked help to Ziyadat Allah I, aghlabide emir of Tunisia. Taking advantage of this intra-Christian war, Ziyadat sent a fleet that forced the Longobards to interrupt the siege.

840: The Arabs devastated the monastery of Subiaco

The Arabs conquer Bari (840-871) In 840 the Longobard Radelchi, duke of Benevento, was engaged in fighting against the rival Siconolfo. The Arabs intervened and they took advantage for conquering Bari. But in 871 the Carolingian emperor Ludovico II succeeded in freeing the city. The Arabs at Ponza and Capo Miseno (845) In 845 the Arabs took possession of Capo Miseno, in the gulf of Naples, and of Ponza, to make of them bases in view of an attack against Rome.The Arabs at Brindisi and Taranto (846-880)

In 846 the Arabs ransackedBrindisi and conquered Taranto. But in 880 the Byzantine emperor Basil I the Macedonian succeeded in freeing Taranto.

 844 Vikinger angriper Sevilla.

Ca 830-840 Theophanes Bekjenneren påstår at Koranen er blitt til som følge av Muhammeds epilepsi og dårlige forhold til sin kone Khadija. Han bemerker at et av islams budskap er at de som dreper eller blir drept av en fiende kommer til et kjødelig paradis. Nicetas av Byzants forsvarer treenighetslæren og beskriver muslimske skrifter som løgnaktige og av odiøst og demonisk opphav. Koranen er en bok uten konsistens og struktur.

Muhammed er en sjarlatan besatt av å sikre seg anerkjennelse og villig til å gjøre alt for å lykkes. Islam er fundamentalt sett ren avguds- eller djeveldyrkelse. Profetens åpenbarelser kommer fra djevelen.

845 Muslimene erobrer Capo Miseno (Napoli).

846 Deler av Italia plyndres med utgangspunkt fra Sicilia og paven i Roma lover å betale tributt.

Many of us would be startled if we are told that in the 9th century, an Arab fleet based in Sicily sailed up the Tiber and occupied and sacked Rome and the Vatican for days together till they were defeated and expelled by the papal militia along with the armies of the Holy Roman empire and Frankish contingents. This attack was brief, mercifully very brief, but the Arabs could reach Rome - a feat that even Hannibal could not achieve! To be precise the Arab attack took place on August 28, in the year 846 CE when the Arabs arrived at the mouth of the river Tiber and sailed into Rome. The Arabs did not succeed in entering the fortified inner city of Rome that was defended by the Romans, but the churches of St. Peter and St. Paul, in today’s Vatican that lay outside the fortified boundaries of Rome, were violated by the Arabs. The Pope Leo IV had to briefly flee Rome and appeal for help from the neighboring kingdoms.

847 Muslimer brenner forsteder til Roma.

Abasside-k halifen al-Mutawakkil, (847-861), innføres dødsstraff for å si at Koranen var skapt. Dhimmier generelt blir behandlet strengere enn før. Han ber al-Jahiz om å gjendriver kristentroen i "Et svar til de kristne". Han innrømmer at kristne ofte klarer å forvirre muslimer som er svake i troen og at det blir henvist til vers i Koranen og hadither som er "svake".  

850 ca 50 kristne blir henrettet i Cordoba for å ha vist ringeakt for profeten Muhammed.

(Karen Armstorng i «Muhammed» s 21 ff): Denne underlige hendelsen var ukarakteristisk for livet i Det muslimske Spania. Jøder og kristne hadde full religionsfrihet og de fleste spanjolene, mozarabere – de "arabiserte", var stolte over å tilhøre en slik avansert kultur, lysår foran resten av Europa. (De var etterkommere av romerne og visigothene fra det 5. århundre og sto for mye av den arabiske ny-byggingen). Martyrbevegelsen, (de henrettede), var like mye i opposisjon til de kristne mozaraberne som muslimene. De kristne elsket å lese arabiske dikt og romanser og studere de arabiske filosofene og vitenskapsmennene. Alle ”talentfulle kristne ungdommer” studerer nå de arabiske bøkene, klager en biskop.

Den første av disse martyrene var en munk som het Perfectus. Han ble provosert av en gjeng arabere med spørsmål om hvem som var den største profeten av Muhammed og Jesus. Armstrong: Han brøt ut med en strøm av fornærmelser og kalte Muhammed en sjarlatan, en erotisk pervers og selve Antikrist. Den muslimske dommer ville til å begynne med ikke dømme mannen til døden fordi han anså at han var blitt utilbørlig provosert, men da Perfectus etter noen dagers forhør nok en gang kom med de samme uttalelsene, måtte han dømmes for å ha fornærmet profeten. Flere av martyrene meldte seg frivillig for dommeren for å spotte Muhammed, dvs. si hva de mente om ham (meg). Biskopen av Cordova og mozaraberne, som var blitt forferdet over de kristne "provokasjonene", fordømte martyrene.

Armstrong beskriver ellers martyrene som overtroiske, aparte og hysteriske mennesker som påsto at Muhammed hadde dødd i år 666 i henhold til den spanke æra og at han derfor var det uhyret som skulle villede mange kristne og krone seg selv på Tempelberget i de siste tider, ifølge Åpenbaringen.

I krøniken om Alfonso den 3. av Asturias kommer biskop Oppa til den spanske patrioten kong Pelayo for å overtale ham til å overgi seg til muslimene: "Har du ikke lest i Skriftene at Guds kirke kan bli så liten som et sennepsfrø og så ved Guds nåde vokse …? Kristus er vårt håp … og Spania kan reddes … og gothernes ære reddet. Vår Herre Jesus Kristus er sterk nok til å redde oss …".

"Over en periode på 9 år kom 48 kristne til Cordova i den hensikt å søke sin egen død ved offentlig å hevde at profeten Muhammed var en falsk profet." Perfectus, som snakket flytende arabisk, blir først spurt av muslimer hva han mente om Muhammed, men han nøler med å svare og forteller dem at han tror de forsøker å lure ham i en felle. Dette benekter de og Prefectus svarer da at kristne mener at profeten en en "Satans tjener". "Prefectus overskred dermed grensene for hva som er tillatt eller ikke" skriver Wheatcroft. Prefectus blir så beskyldt for blasfemi (?) mot profeten. Etter 4 måneder blir Prefectus den 18. april 850 halshugget med sverd. Han siste ord: "Ja, jeg forbannet profeten og jeg forbanner ham nå. Jeg forbanner ham som en sviker og for utukt, et barn av Helvete. Deres religion er fra Satan. Helvetes pine venter dere alle". Bare sverdbladet fikk stoppet disse fortvilelsens tros-rop fra en vantro, som muslimene kaller de kristne på befaling fra Muhammed i Koranen. 

Den neste som sto for tur, var munken Isak som kom fra en rik familie og som hadde studert arabisk og dessuten var utnevnt som sekretær for regjeringen. Han kom til den åpne rettergangen foran qadien og sa først at han ville fremsi den muslimske trosbekjennelsen.  I stedet ytret han disse ord: "Deres profet har løyet for dere, han har lurt dere, måtte han være forbannet så mange avfeldige som han har dratt med seg ned i Helvete! Hvorfor fornekter dere ikke hans læresentninger, dere som er fornuftens menn?"

-Er du full eller gal? spurte qadien.

-Jeg er ved mine fulle sanser og har aldri smakt vin, svarte Isak. Jeg brenner av kjærlighet for sannheten og jeg har turt å snakke ut til dere alle som er samlet her … har ikke Herren sagt: Velsignet er de som blir forfulgte for sannhetens skyld, for de skal arve himmelens rike.

"Qadien forsøkte å gå rundt den nå uavvendelige dom", skrier Wheatcroft, (s78). Den 3. juni blir Isak henrettet. Elleve slike dødsdommer eksekveres i løpet av de neste 2 måneder. Mange kristne er imot slike martyrskap fordi de frykter represalier mot den kristne minoriteten. Et konsil ble sammenkalt for å forhindre flere dommer, men 2 munker styrter inn i moskeen i Kordoba og roper: " Himmelens rike er nær for de (sanne) troende, men for dere vantro venter Helvetes porter, og det vil komme raskt og sluke dere". De blir henrettet umiddelbart på byens torg.

Biskop Eulogius og en yngre kvinne, Leocritia, velger også martyrdøden. Qadien var uvillig

til å dømme biskopen og beskylder ham først for å ha forsøkt å overtale Leocritia, som var født av muslimske foreldre, til å konvertere. Han blir overført til vizirens domstol og et medlem  av denne retten kommer til Eulogius i arresten og spør: "Jeg er ikke forundret over at gale mennesker legger hodet på blokken, men når det gjelder en slik lærd man som du selv, hvordan kan du få deg til å følge deres eksempel? … Hvorfor legger du opp en felle for ditt eget liv? … Bøy deg for nødvendighetene, jeg ber deg innstendig … jeg skal gå god for deg og da vil du ikke ha noe å frykte …" På vei til avrettingen blir han slått i ansiktet av en evenukk, men Eulogius vender det annet kinn til, og så dør han for sverdet den 11. mars 859.

I 854 blir martyrene erklært for heretikere foran qadien av flere kristne ledere. al-Kushani forteller at kristne så sitt "selvmord" som en form for from gjerning, men at qadien forsøker å irettsette dem for slike oppfatninger. Den kristne svarer at det er ikke han som mister livet, men bare hans "bilde". Qadien får ham deretter pisket og spør så: "Hvis rygg er det som ble pisket?" Den kristne må svare: "Min". "Rundt år 1000 er noe av det gamle gjenopprettet" skriver Wheatcroft.

Det fortelles at en utsending fra keiser Otto den 1. kommer til Kordaba med brev fra keiseren.

Han forventer å lide martyrdøden, men blir frarådet av spanske kristne og de sender en fullmektig tilbake til keiseren for å be ham om å endre "tonen" i brevene. Dette blir gjort og utsendingen, Johannes av Gorze, kan returnere trygt til keiseren etter at det er blitt arrangert en æresparade for ham.

Reinhardt Dozy (d 1883):”The priests instinctively hated the Mohammedans and the moore, because they held entirely false views with regard to Muhammed … nothing would have been easier … than to learn the truth … they gave credensce to … every ridiculous fable … ” (NK s 212). Videre samme side: Martyrene tilhørte en liten minoritet blant de kristne. Måten å oppnå martyrstatus for dem var å sjikanere profeten på offentlige steder … det fantes ingen lover mot å praktisere kristendom (!) og intet offisielt press på kristne til å være lojale mot profeten … så lenge de ikke kom med blasfemi mot ham, var deres sikkerhet garantert og de hadde ingenting å frykte … Isaac ba selv om dødsstraff … en mann fra rik og nobel familie … han ble katib eller rettsskriver først, men oppga sin karriere og ble munk og religiøs fanatiker: ”Bare døm meg til døden …  jeg lengter etter den … ta imot kristendommen for i den er det frelse … ”.

NK s 214: The behaviour of the martyrs, considered reckless in the eyes of the majority of the Christians was also objectionable on another account: it was motivated by selfishness for their own personal salvation and for their own pride; it did not show concern for the fate of the rest of the Christian community as a whole  … under Muslim rule. Norman Daniel, 1993, : … intended to disrupt public order, their persistent denunciation of Islam could only lead in the end, as it was meant to do, to their execution … the authorities proceeded reluctantly … we cannot avoid the impression of mass hysteria.

Aukrust/Skulstad: ”I perioden 850-59 framsto det en gruppe på om lag 50 kristne … I full offentlighet fordømte de Muhammed som en falsk profet og en utsending fra Djevelen. Myndighetene visste ikke helt hvordan de skulle håndtere saken, de ønsket ikke bråk, men ettersom erklæringene var i omløp, måtte de reagere. Blasfemi brøt med dhimmi-kontrakten. Etter forgjeves samtaler med de anklagede om å dempe sine påstander, ble de henrettet i overensstemmelse med den lovbestemte straffen. … hendelsesforløpet hadde preg av rene selvmordaksjoner. Handlet det om religion, språk eller identitet? Martyrepisoden er uansett et unntak fra de gode relasjonene mellom de muslimske herskerne og lokalbefolkningen under emiratet og senere kalifatet”.

(Personlig oppfatter jeg ovenstående for så begredelig med henblikk på forståelse for hva som skjedde og for betydningen det kan og bør for i dagens situasjon i Vesten i relasjon til islam, at jeg avstår – i avmakt - fra videre kommentarer)

848 Pave Leo den 4 bygger Civitas Leonina for å beskytte ”the Vatican Hill”. IJ s 156

854 Paul Alvarus beskriver den kristne befolkningens forhold til Islam og muslimene i Spania. "De studerer muslimsk teologi, ikke for å tilbakevise den, men for å tilegne seg en arabisk riktig og elegant stil." "De kristne har glemt sin egen arv. Bare en av tusen kan skrive et brev på latin".

Bat Y’or: At the time of the Arab conquest of Spain almost all the churches were destroyed.

Blasfemi eller fornærmelse mot profeten eller Koranen straffes med døden. De kristne kan ikke gå i prosesjoner eller ringe med kirkebjeller. Når kristne prester må gå gjennom muslimske områder, blir det ledd av på grunn av klesdrakten.

Alvarus sammen med Eulogius av Cordoba ser det muslimske styret som et varsel om antikrists komme og de finner belegg for dette i Bibelen. K. B. Wolf 1988: … the Muslims as Eulogius’ opponents correctly observed, were monotheists who worshipped the same God as they, though living according to their own revealed law. This was according to assimilated Chirstians, a very powerful difference … the fact that Islam was not a pagan religion served both to legitimate their cooperativ attidtudes towards the Muslims and to render inappropriate the radical attitude of the confessors.”

NK s 215: … there was no need to emphasis differences that separated Christianity from Islam. To proclaim the divinity of Christ while hurling abuses at the Prophet og Islam din not advance the cause of Christianity in any manner, nor did this perseption have any doctrinal merits for which self-martyrdom could be commended.

Eologious mener at Muhammed er en falsk profet inspirert av Satan og islam sidestilles med arianisme. Ifølge Wolf brukte Eulogious falske kilder: … Muhammed fabricated ”psalms – the suras – about biblical figures … he prophesied that after his death he would rise after tree days … it ws right that a prophet of this kind fill the stomach of dogs … . Daniel: ” … if they saw and understood little of what went on round them, and if they knew nothing of Islam as a religion, it was because they wished to know nothing … ”

NK s 220 tar et eksempel: Alvarus mistar betegnelsen Moazin i Daniel 11. 38-39 for muezzin … ! Ifølge Daniels var både Eulogious og Alvarus seksuelle nevrotikere … men det er ingen grunn til å anta at det forelå noen betydelig forskjell mellom kristne og muslimer angående seksuelle vaner av alle slag … !

855 Ahmad ibn Muhammad ibn Hanbal dør. Man kan regnes som troende selv om man begår synd. Det fins altså grader av synd. Dette er ståstedet til al-Ashari-skolen, som er den største i Islam. Han mener at mennesket enten kan reagere positivt eller negativt på det som er forutbestemt av Allah.  Han er den siste av de 4 store juristene som har dannet skole innenfor islam.

Abu Hanifa al-Nu'man dør i 767, Abd-Allah Malik ibn Anas i 796 og Abu Abd-Allah ibn Idris al-Shafi'i i 820. Ifølge Hanafi og Maliki-skolen kan en mann ikke hindre sin kristne kone å gå i kirken, spise svinekjøtt eller drikke vin. De holder mannlig omskjæring for å være sunna, dvs. i samsvar med Muhammeds holdning. Kvinnelig omskjæring anses bare som makrama, dvs. "nobelt". 

Hanafi åpner for istihsan, som i praksis tar mer hensyn til fellesinteressene, maslaha, enn dette å dømme ut fra en sterk presedens.

Koranen 39. 18:… de som lytter til ordet og følger dets beste anvisninger. Disse er det som Allah veileder. Disse har hjertets forstand.

Dessuten: Allah pålegger ikke for strenge byrder.

Shafi'i-skolen lærer at både mannlig og kvinnelig omskjæring er obligatorisk. Lydighet mot profeten er også obligatorisk og Koranen kan ikke motsi sunna. Koranen er bokstavelig talt Allahs ord. Sunna har større verdi en den opparbeidede juridiske praksis. Enhver muslim bør i henhold til denne skolen lære seg arabisk. "De lærde er profetenes arvtakere", iflg. en hadith.

Enighet ved konsensus, ijma, er likeverdig med sunna og analogi og slik enighet avgjør saken for all ettertid.  

Shia-muslimer godtar ikke ordinært ekteskap, nikah (”å ha sex med”), med ikke-muslimer, men godtar mut'a, en tidsbegrenset kontrakt for nytelsens og nyttens skyld, fra 1 time til 99 år!.

Hanafi-områder: Tyrkia, Sentral-Asia, Kina, India og Syria. Maliki: Nord-Afrika, Egypt, Arabia, India, Indonesia og Vest-Europa. Shafi'i: Sør-Arabia, Syria, Irak, Pakistan, India mm. Hanbali: Irak, Egypt og Palestina.

En veletablert hadith: "Meningsforskjeller blant de lærde i mitt samfunn er et tegn på Allahs nåde".

Bortsett fra under Hanafi-skolen, er maksimumsstraffen for en muslim som dreper en kristen blodpenger. Dødsstraff var ikke mulig. I Maliki og Hanbali verdsettes en dhimmis liv til halvparten av en muslims liv. I Shafii var en kristen og en jødes liv verdt 1/3 av en muslim.

I Hanafi regner man med at det er mulig med dødsstraff for en muslim som dreper en dhimmi fordi det foreligger en hadith hvor profeten selv skal ha tillatt dette.

856 The Arabs attacked and destroyed the Cathedral of Canosa in Puglia.

858 Vikinger slås tilbake av muslimer i Algeciras i Spania.

859 Vikinger returnerer og plyndrer den samme byen.

861 Muslimer knuser vikinger i Gibraltarstredet etter at de har plyndret i Middelhavet.

861 The Arabs occupied Ascoli in Marche, they destroyed all the Churches and slaughtered the children, while they carried off the adults as slaves. The women were forced into Harems of the Arabs as sex slaves.

863 Bysantinere under keiser Mikael den 3. vinner en stor seier og forsvarere seg mot fremrykkende muslimske styrker i Anatolia.

865 Muslimene fullfører sitt angrep på Sicilia.

867 Den bysantiske patriarken Fotios får erklært en pave som kjetter fordi denne hevder at Den hellige Ånd utgår fra Kristus.

Safaride-dynastiet opprettes i Persia.

868 Et uavhengig tulunid-dynasti frigjør seg fra abasside-dynastiet.

869 Mutazilit-teologen al-Jahis dør. Han beskriver nødvendigheten av at muslimer forsvarer sin tro overfor de kristnes list: ” … in the polemic against us, they choose contradictionary statements in Muslim traditions … select for disputations the equivocal verses in the Qur’an and hold us responsible for the Hadiths of which are defective … how fortunate that every Muslim looks upon himself as a theologiean and thinks that everyone is fit to lead a discussion with an atheist”. ”Even if one were to exert all his zeal and all his intellectual

resources with a view to learn the Christian’s teaching about Jesus, he would still fail to comprehend the nature of Christianity, especially its doctrine concerning the Divinity. How in the world can one succeed in grasping this doctrine, for were you to question concerning it to two Nestorians, individually, sons of the same father and mother, the answer of one brother would be the reverse of that of the other … as a result, we cannot comprehend the essence of Christianity to the extant that we know the other faiths … they contend that the method of analogy should not be applied to religion … nor should the verity of a dogma be made subject to the test of intellectual scrutiny … who would profess a faith like Christianity would of necessity have to offer blind submission as an excuse”(NK s 197).

Se for øvrig årene 912 og 831.

870 Ibn Ismael al-Bukhari dør. Han er en av seks autoritative kompilatører av "sanne" hadither, dvs. opprinnelig muntlige utsagn og fortellinger om profetens liv og virksomhet, (sunna). Ca 1 millioner hadither var i omløp rundt 900-tallet.

En av profetens uttalelser skal ha vært: Vit at Paradis befinner seg i sverdenes skygger!

Profeten skal også ha sagt: Min menighet vil bli delt opp på 73 sekter, av hvilken bare en vil overleve. På spørsmål om de som har underkastet seg, under islam, til slutt vil kunne se Allahs ansikt, svarer profeten: ”Ja, men bare slik man ser solen reflektert av månen”.

Ifølge Ibn 'Umar sa Allahs ”apostel”: ”Jeg er blitt beordret av Allah å bekjempe befolkningen til den sier at ingen andre enn Allah har retten til å bli tilbedt og at Muhammed er Hans profet …”

Ifølge Abu Hurai sa ”apostelen” da han ble spurt: ”Hvilken handling er best? Å tro på Allah og Hans profet! Hva er den nest beste? Å delta i jihad for Allah's sak …”.

Ifølge Al-Miqdam ben Madikarib: Martyrene belønnes med  6 goder fra Allah: Han blir tilgitt ved første blodsytgydelse, han blir vist sitt oppholdssted i Paradis, han blir spart for straffen i graven, han blir spart for den største terror, han får æreskronen plassert på hodet, hvilket er bedre enn hva all verden kan tilby, han blir gift med 72 kvinner, (unge …), med store mørke øyne og han kan  utløse 70 av sine slektninger (fra Helvete).

1/3 av Bukharis 4. volum av 9 omhandler jihad som fysisk krig.

I en introduksjon på 66 sider til samlingen av Bukhar av Sheik Abdullah bin Muhammed bin Hamid heter det: Det er en plikt for enhver muslim å følge profetens vei for å unngå polyteisme og vranglære av alle slag … Vi må undervise våre brødre og bringe budskapet videre til hele verden … for å spare dem fra Helvetes flammer. Vi må forberede oss selv slik at vi er forberedt til å møte våre fiender med maktmidler og delta i prosessen med å skaffe til veie nyttige foretak i forsvaret av vår religion slik at vi kan være sterke nok … slik Allah sier i

Koranen 8.60: Gjør klar mot dem alt dere makter av stridskrefter og rytteri, så dere kan sette skrekk i Allah's og deres fiende og andre i tillegg, som dere ikke vet om. Men Allah kjenner dem. Alt dere legger ut for Allah's sak, får dere fullt igjen. Dere skal ikke lide urett.

(Kilder: Ernest Hahn: The Translation of the Meanings of Sahi al-Bukhari, Muhammed M. Khan, New Delhi: Kitab Bhavan, 1984, Vol. 1:25/26, og 1:xxiv-xliii og Mishkat-al-Masabih, trans. By James Robson, (Lahore: Ashraf, 1975, Vol: 1:807, 814 og 808).

872 The emperor Ludovicus II attacked and freed Salerno from the Arabs who had been besieging the fortified town for six months.

Pave John den 8. beseirer muslimene ved Cicero og befrir 600 kristne som er tatt til slaver. Han ber om europeiske kongers hjelp, men den kommer ikke og han må betale tributt.

874 Muhammad, den 12. imam for shiamuslimene, forsvinner. Noen shiamuslimer mener at Koranen og hadith slik de tolkes av imamene var tilstrekkelig; andre mener at det er behov for fortsatt veiledning og lederskap og fra 1200-tallet setter de sin lit til lærde som tolker troen gjennom intellektuell "anstrengelse" eller ijtihad. De kalles mujtahid og regnes ikke som ufeilbarlige; de har ingen direkte veiledning fra Allah og tillates å tolke etter beste evne. Al-Mufid, 945-1022, forsvarer troen ved kalam, dialektisk teologi, og hans elev, al-Murtada, 966-1044, mener at troen kan begrunnes ut fra fornuften. Shia-teologi omfatter fra nå av mye av det mutazilitene hadde hevdet.

875- 86 Nicetas av Byzants: The Refutation of the Book Forged by Muhammed the Arab.

Han oversetter feil – ifølge nyere forskning (Newman) – når han sier at Allah er ”a solid Sphere, holosphyros osv. NK: Thus Nicetas turns … the Prime Mover … into a lifeless and stationary object …s 203. (!)

875 Yazid al-Bistami dør. Bekriver ekstasens øyeblikk, men innser at i dette livet er det en illusjon at menneskelivet i beste fall fylles vekselsvis med Allahs nærvær og fravær.

The Arabs in Latium and in Umbria (876) Despite these reverses at the hands of the Franks and Italians, the Arabs regrouped and again attacked Rome in 876. Before reaching the city, the Arabs ransacked the surrounding villages, the farmers slaughtered, the villages and churches knocked down. The Roman countryside was turned by the marauding Muslim Arabs into an lifeless desert.In response to this carnage, John VIII fitted out a fleet and led it to the victory against the Arabs at Circeo. 18 vessels were captured and 600 Christian slaves were freed from Muslim captivity. But inspite of this defeat, the Arabs regrouped and continued to devastate Latium both along the coast and in the hinterlands. In these attacks they overran and destroyed the significant town of Subiaco for the second time. The Arab invaders arrived at around Tivoli which defended itself by resisting the Arab assault on the castle of Saracinesco. A reporter Benedict of Saint Andrea of the Soratte wrote: "regnaverunt Agareni in romano regno". “Narni, Nepi, Orte, the countries of the Tiburtino, the valley of the Sacco, the lands of Tuscia, the Argentario mountain fell into the hands of the infidels.”

873-935 Al Ashari hevder nå at Koranen ikke er skapt og derfor må gis den høyeste autoritet. Doktrinen om menneskets frie vilje må avvises. Allah's omnipotens sikres og mennesket blir ikke ansvarlig for sine handlinger selv om det kan holdes til regnskap fordi Allah legger til rette alle forhold for mennesket. Han tillater tro på magi, helgener og mirakler. Regnes av mange som "skolastisk" storbrems på all intellektuell frihet og utvikling frem til i dag. 

867 Keiser Basil forsterker forsvaret av Konstantinopel.

868 En tyrkisk krigsherre tar Egypt. Mindre enn 10 % er nå muslimer i Irak, Syria, Egypt, Tunis og Spania. Hundre år senere er en stor del av innbyggerne blitt muslimer.

880 Keiser Basil den 1. befrir Taranto. IJ s 156

881 The Bishop of Naples Athanasius played traitor when to compete with against Rome and against Byzantium he entered into an alliance with the infidel Arabs. As part of this nefarious alliance, the Arabs established at the feet of Vesuvius and at Agropoli, near Paestum.

Another traitor, Docibile, the duke of Gaeta, enemy of the Pope, granted the Arabs the right to settle near Itri, then on the right bank of Garigliano near Minturno. The Arabs built a castle, from which they conducted repeated raids on the countryside. They attacked the monasteries of Montecassino and St.Vincenzo and set them on fire.

890 The Arabic troops set siege to the Abbey of Farfa, in Sabina. The Abbot Peter resisted for six months then he was forced to surrender due to lack of food supplies for his flock. In consequence the Arabs slaughtered the inhabitants who had surrendered in good faith. The Arabs occupied Farfa and made it their base in Sabina.But the Muslim occupation was never complete. Some hotbeds of resistance kept recurring. Taormina resisted up to 902, it was finnaly overrun and then was burnt and all its inhabitants killed. Rometta, on the mountains west of Messina, was the last to fall in 965. An African Muslim army in 938-940 devastated wide zones of the southwest of Sicily, but at that point there was nothing more to be plundered. In the cities that had opposed resistance all the residents were killed and the women and the boys reduced in slavery. The women and the most beautiful boys were sent to Africa for the pleasure of the conquerors and their co-religionists. The inhabitants of the Sicilian cities that had surrendered without fighting could keep on practising the Christian religion but:
- they had to bring identification marks on their suits and on their houses;
- they had to pay more taxes (Jaziya);
- they could not occupy positions that entailed authority over the Muslims;
- they could not marry a Muslim (but a Muslim could marry a Christian);
- they could not build new churches;
- they could not ring Church bells;
- they could not organize processions;
- they could not read the Bible within the earshot of a Muslim;
- they could not drink wine;
- they had to get up when a Muslim entered the room;
- they had to let the Muslims pass first in the public road;
- they could not bear weapons;
- they could not ride horses;
- they could not saddle their mules;
- they could not build great houses as those of the Muslims.
The Christian women could not have access to the baths.

903 Muslimske pirater plyndrer Thessalonika og tar 20 000 slaver.

Ca 900 Muslimske seilskute-ruter utenfor Øst-Afrika. Grønnland oppdages av vikinger.

905 Gjenerobringen av Spania begynner med Alfonso av Leon.

Abbasidene overtar Egypt.

909 Shia-muslimer erklærer selvstendighet innenfor det Sunni-dominerte islamske imperiet. 

al-Hallaj blir henrettet for blasfemi fordi han skal ha sagt: Ana al-haqq: Jeg er den Sanne. Noen tekster sier at han sa: Ana haqq: Jeg er sann. Eller: Jeg er Gud. Han blir ansett for å være en skjult kristen. Al-Ghazali, (d. 111), kaller ham "en tåpelig babler", - hans død var en stor fordel for religionen. Han kritisere ikke al-Hallaj for å ha nådd frem til en virtuell/(faktisk?) forening med gud, men fordi han offentlig hadde avslørt noe som var ment å skulle holdes hemmelig. Esoterisk kunnskap må tilegnes i stadier og ikke engang en lærd man kan forstå en helgens opplysthet."Min ånd forenes med Din ånd, (guds), litt etter litt" skrev al-Hallaj. I den mystiske opplevelse erstattes de menneskelig attributter med Allahs attributter.

Rumi:"Før du har drukket den 5. koppen, må du ha drukket den fjerde … ". I Sufi-diktning refereres det til en pir som "verdens akse", "øynene som gud ser verden gjennom".

Sufien godtar ikke creatio ex nihil, skapelse av intet, fordi før alt var, var kjærligheten, gud som elsker gud selv i en førverdslig enhet. Menneskeheten er ”Gud” gjort manifest; ”gud” objektivert gjennom kjærlighet. Ifølge Rumi begynner Iblis eller Satan sin eksistens som en engel som dyrker gud, men han blir kastet ut far guds nærvær fordi han nekter å bøye seg for Adam. At han nekter, skriver seg fra dette at han egentlig elsker gud, ikke fordi han nekter å adlyde. Sufien kjenner ingen dualitet, det fins intet skille mellom godt og ondt, mellom lys og mørke; det fins bare Allah, (gud). Livet er verken tomhet eller illusjon, bare gud. Og kjærlighet kjenner verken tro eller blasfemi.

Koranen  2. 115: Hvor hen man snur seg er det Allah. Allah omspenner alt og er allvitende, (Reza Arslan).

Koranen 24.35:

Allah er himlenes og jordens lys. Hans lys kan lignes med en nisje hvor det er et bluss. Blusset er omgitt av glass, som om det var en funklende stjerne. Det tennes med brenne fra et velsignet tre, et oljetre, som ikke hører hjemme verken i øst eller vest, hvis olje nesten lyser uten at ild kommer den nær. Lys over lys! Allah leder dem han vil til sitt lys. Han lager lignelser for menneskene. Han kjenner alle ting.

909-1171 Fatimide-riket etableres i Nord-Afrika av Abdallah al-Mahdi etter at berberne godtar påstanden om at han kan føre sin slekt tilbake til Ali og Fatima, Muhammeds datter.

En etterfølger inntar Kairo i 969. Sterk konkurranse om områder og råderett fra Seljuk-muslimer fra 1060. De mister Sicilia i 1070 og taper for frankerne i 1153.

910 Al-Junuad dør:" Målet for en mystiker er å dø fra sitt Selv, - fana".

Koranen 55. 26-27: Alt som er på jorden vil forsvinne, men Allah's ansikt er for evig …

I 1169- 1171 overtar Saladin i Kairo, hans etterkommere kalles Ayyubidene. Den siste av disse blir drept av en mamelukk i 1250. Saladin stenger det statlige biblioteket i Kairo og ”discarded” alle bøkene det ( RS s 65).

912 Umayyadeherskeren 'Abd al-Rahman den 3. erklærer seg for al-Nasir li-dini illah (han som kjemper og vinner i Allah's navn) i Spania.

Al-Khayyat dør. Forfatter av det første foreliggende mutazili-dokumentet: " … ikke at Han forhindrer mennesker fra å gjøre hva Han befaler dem å gjøre, - Han står er over slikt-, …

Koranen 4.155: Fordi de så brøt sin pakt og forkastet Allah's ord, drepte profetene rettsstridig og sa: «Våre hjerter er uomskårne?» Nei, ikke slik, Allah har forseglet dem for deres vantro, og derfor er det kun få som tror, …

(Han forseglet deres hjerter for det som var i dem, var vantro!)

For mutazilitene betyr Allahs rettferdighet at Han er god, så det er ikke mulig å se Allah som urettferdig eller ond.  Deres innflytelse på sunni-islam avtar, men de fortsetter å påvirke shia-islam.

915 Byzantiske og italienske tropper kaster ut muslimene fra Midt-Italia. Mercifully, in the 10th century the Kingdom of Italy was reconstituted. In December of 915 CE Berengarius was crowned by the pope John X. And in April in the spring of 916 the struggle against the Arabs acquired a new impulse. Berengarius put at disposal the Tuscan troops of the marquis Adalbertus and those Umbrian of the marquis Albericus of Spoleto. The Byzantine emperor Constantine sent his own fleet to the orders of the strategist Nicolaus Picingli. Landulf, prince of Capua and Benevento, Gaimar, prince of Salerno, and the dukes of Gaeta and Naples entered the alliance. Pope John X personally put himself to the head of the land troops. The Longobards of Rieti, led by Agiprandus, advanced towards Sabina and liberated it. The troops of Sutri and Nepi defeated the Arabs near Baccano on the Cassian Way. Pope John X carried off another victory between Tivoli and Vicovaro. The Arabs were forced to withdraw to their fortress at Garigliano.

In June 916 CE, another attack was launched against the Arabs. For three months the Arabs resisted waiting for reinforcements from Sicily. When the reinforcements were intercepted and defeated the Arabs occupying the besieged fortress at Garigliano  In June 916 CE, another attack was launched against the Arabs. For three months the Arabs resisted waiting for reinforcements from Sicily. When the reinforcements were intercepted and defeated the Arabs occupying the besieged fortress at Garigliano escaped from the fortress when the Italians stormed into it. The fleeing Arabs tried to flee into the mountains, but they were overtaken and defeated by the Italian troops. Italy had convincingly defeated the assault of the Arabs on Italy. But Sicily was still prisoner of the infidels. The attack and occupation of Sicily is one painful but less known chapter in Italian history.

920 Hoder av drepte kristne motstandsfolk blir hengt opp i Kordobas gater etterat kongedømmene Asturias-Leon og Pamplona-Navarra har lidd nederlag mot abd al-Rahman.

923 Forfølgelse av kristne i Palestina. Flere klostre blir ødelagt.

De fleste tolkningstrendene av Koranen er nå samlet og kommentert.

922 Sufien Hussain al-Mansur henrettes og korsfestes i Bagdad. Han påstår at pilegrimsreisen hajj kan foretas i sinnet og at det ikke er nødvendig faktisk å reise til Mekka.

929 Abd al-Rahman den 3. kutter all forbindelse med Bagdad og tar tittelen khalif i Spania. Cordoba har 700 moskeer og 500 000 innbyggere, Paris har 38 000 innbyggere. Den store moskeen i Kordoba har konstruksjoner hentet fra den visigotiske tradisjon og ikke fra østlig arkitektur, slik mange tror. Det kunne arbeide opptil 12 000 konstruktører i de 25 årene den tok å bygge og ble anlagt i henhold til forsvarsstrategien mot "nord".  

935 Abu Hassan al-Ash'ari  dør. Allah kan dømme den dydige og spare den onde som han vil. Allah har et ansikt, Koranen  55.27.  Tradisjonalistene fornekter all symbolsk fortolkning av åpenbaringen. Allah har hender, men ikke slik mennesket har hender, men åpenbaringen må likevel tas bokstavelig. Bila kayfa : Ikke spør hvorfor!!

Hvis Allah ikke har disse attributtene i virkeligheten, ville Han på ett eller annet sett hatt en defekt ved seg. Siden Allah har skapt …, og siden dette beviser at Allah vet, så er det sant at Han alltid har visst, siden det ikke kan bevises eller siden det ikke går frem av Koranen at Han skulle ha noen attributt i motsetning til dette å vite. Man nekter for at sansene kan være en kunnskapskilde; loven om kausalitet fornektes og derfor også det overnaturliges mulighet; man taler om "naturens" vaner i stedet for naturlovene. Hver enkelt handling skapes av Allah her og nå og der og da; dette vanskeliggjør talen om mirakler. Den som tror uten "gjerninger" er fortsatt en troende og profeten vil gå god for ham på Dommens dag. Allahs attributter er en del av Hans essens: de er ikke Allah, men de er heller ikke noe annet enn Allah. 

937 Muslimer plyndrer Jerusalem og ødelegger bl a to av de viktigste kirkene der.

940 Muslimske pirater herjer i De burgundiske alper.

941Fra denne tid er det etablert en tradisjon om at det fins i alt 12 imamer. Shiamuslimene føler at sunnimuslimene er i drift og uten åndelig ledelse. At den 12. imamen går inn i okkultasjon synes å være politisk motivert idet ulama, de skriftlærdes rolle i samfunnslivet, styrkes. Imamene tros å kunne gå god for sine tilhengere etter døden, dette i strid med mutazili-teologene som insisterer på at trussel om straff gjelder for alle personer, og dette i flukt med deres oppfattelse av Allahs rettferdighet. Slutninger bygget på fornuft til fordel for tradisjon, slik den ble brukt av sunnimuslimene, ville være en ideell erstatning for imamene.

Men det er først på 1600-tallet at generell lovfortolkning, fuqaha, tar plassen til den okkulterte imam. 

942 Det fins nå over 1000 post- og nyhets-stasjoner i det muslimske imperium.

943 En araber skriver at han har hørt om et kongedømme i Afrika hvor det drives gull- og elfenbenshandel i stor stil.

944 Al-Maturidi dør. Han følger en middelvei mellom tradisjonalister og rasjonalister. "Mennesket tar på en måte til seg sine handlinger i og med at det foretas valg". Hans suksess som tenker, skriver seg mye fra tyrkernes konvertering til Islam. 

945 – 1055 Buyidene, et persisk shiamuslimsk dynasti, hersker over Bagdad og store deler av Abassidedynastiet.

950 al-Farabi dør. Ikke alle mennesker er i stand til å gripe sannheten direkte. Filosofien og islam motsier ikke hverandre, de uttrykker sannheten i ulike form. Den opplyste kan leve på filosofi; den som har grepet sannheten gjennom symboler kan rettledes av teologi; vanlige mennesker skulle leve i lydighet til sharia.

Midt på 900-tallet har Cordoba 100 000 innbyggere og Toledo 37 000, og mange andre byer rundt 15 – 20 000 innbyggere. Paris hadde 7 – 8000 innbyggere. Cordoba-kalifens inntekter var 20 millioner gulldinarer – en verdi som var 300 ganger så stor som den årlige norske kongsinntekten på det høyeste under Kong Håkon den 5 og 20 – 30 ganger høyere enn den engelske kongsinntekten da den var på sitt høyeste rundt 1300. (Ifølge historikeren Kåre Lundens utregninger, gjengitt i Klassekampen 13. oktober 2011.) Etter min mening forteller dette mye om hvilke kår de spanske kristne dhimmiene levde under og hvor stor utsugingen var.

960 – ca 970 General, senere bysantisk keiser, Nicephorus Phocas, gjenerobrer og befrir Kreta, Sicilia, Kypros, Antiokia og deler av Syria.

Seldsjukkene, etter navnet til deres leder Seldsjuk, oppgir sin sjamanisme og omvender seg til sunni-islam.

961 General "Nikeforos Foca" tar Kreta fra muslimene. Tysklands konge Otto den store invaderer Italia. 

969-1171 Fatimid - kalifer i Egypt. (Ismaili fra 953),

970 Fatimidene kontrollerer Damaskus. Papirpenger innføres i Kina.

971 Al-Azhar-universitetet i Kairo etableres. Det har i dag 100 000 studenter fra hele den muslimske verden. La Mazquita de cordoba, Moskeen i Kordoba, som ble påbegynt i 785, ferdiggstilles. Den er 180x130 kvadratmeter og har 180 marmorsøyler.

Mange berbersoldater vender seg mot herskerne i Cordoba. Det dannes småstater i Spania.  

974 Abbaside-khalifen i Bagdad erklærer jihad, hvorpå følger årlige angrep på bysantinerne.

Saif al-Dawla i Aleppo begrunner jihaden med at bysantinerne har tatt land som tilhører islams hus. Hans appell over hele den muslimske verden samler soldater helt fra Sentral-Asia.

976 Bysantinerne truer med å ta Jerusalem.

978 Otto den 2. av Tyskland invaderer Frankrike.

980 Store deler av Afghanistan kommer under muslimsk kontroll.

In the battle for Kubha (Kabul) in 980 C.E., the Muslims defeated the Hindus by using deceit. To ensure the secrecy of their advance, the Muslims had muffled the sounds of their horses by covering the hooves of their horses with felt and cloth. Dressed in black clothes the Muslims almost reached the Hindu camps at 2 A.M. at night as they knew that the Hindus did not fight from Sunset up to Sunrise. After the Hindus retired for the night, the Muslim were busy preparing for a night assault. As the Hindus slaughtered the Muslims on the battlefield, but did not go to the extent of slaughtering Muslim civilians and giving them the choice of Hinduism or death, Hindus did not molest Muslim women en masse, neither did they destroy, en masse, all Mosques, nor did they build Hindus temples over them (the Babri Masjid-Ramjanabhomi struggle being a one off and very belated case). Never did the Hindus, after a victory, impose a penal tax like the jaziya on all Muslims and reduce the Muslims to such a state of servitude, that for Muslims dying would be more preferable than living under a tyrannous Hindu rule. There is no record of the defeated Muslims saving their skins by either jumping in to the common fire (as the Hindus did in Jauhar) to avoid converting to Hinduism.

The Hindu resistance was not just fierce, but it kept increasing in ferocity till with the Marathas, the Hindus overtook the Muslims in their ferocity. It was this lesson which the Hindus learnt from the Muslims and applied against the Muslims, that led to the Hindu (Maratha) victories against the beast-like Muslims. It was the Marathas who presaged President Bush when he said “We will hunt down our enemies” The Marathas literally hunted down the Muslims. The only other case of a Muslim defeat in face of such tactics was in Ethiopia and Southern Sudan (Nubia).

980-1037 Ibn Sina, Avicenna, anser Allahs attributter som refleksjoner av det menneskelige sinn for å forstå det guddommelige, ikke guddommen selv. De kan ikke ha vært evig samtidige med "Gud", og de må derfor være en del av skaperverket.

It was only in the year 980, that the Muslims could invade India once again. But they had to use another gateway. Instead of attacking Rajasthan, Punjab and Gujarat from Sindh, they attacked the Shahiya kingdom in Upaganastan (Afghanistan – literally the land of allied tribes). The arabs fail to conquer India, Turks and Mongols (Mughals) take up the Jihad against India

These second Muslim lunge towards India was not led by Arab Muslims, but they were the Persian, Turkish and Mongol converts to Islam. The first Turko-Persian Muslim chieftain to attack the Hindu domains was named Sabuktagin. He ruled from Ghazni and had forced his way up to the domains of Jayapala Shahiya (Hindu-shahis) the Hindu Raja of Kubha (later renamed as Kabul by the city’s Muslims occupiers).

How the Muslims used the peculiar war ethics of the Hindus to craftily defeat them:

The Muslims had studied Hindu warfare practices. The Muslims came for the luncheon arranged at the banks of the Ravi river where the Hindu army had encamped. While intermingling with the soldiers, the Muslims moved about towards the stables of the Hindu camp and expressed surprise at how the Hindus fed their mighty elephants. The innocuous Hindus were playing the role of the gracious hosts, and indulged their “guests” with every query they asked. After all the Muslims were their guests and the Hindus had a quaint belief that “A guest is like God” (Athithi Devoh Bhava), but little did these unsuspecting Hindus realize that these Muslims guests were Satan incarnate! While the unsuspecting Hindus showed them around the elephant stables, the Muslims secretly fed the elephants poppy seeds (opium) mixed with fruits.

985 al-Mansur plyndrer Barcelona.

988 Væringer i Konstantinopel. Åpning av det muslimske universitetet Al-Azhar i Kairo.

995 al-Razi dør. Han er fritenker og platonist og mener at menneskeheten ikke har noe behov for profeter og åpenbaring, men kan trygt stole på fornuften.

Folk med interesse for filosofi blir mistenkeliggjort av tradisjonelle muslimer.

996 Maliki-juristen Ibn al-Qayrarwani dør: Jihad er en institusjon innstiftet av Allah. Jihad må ikke påbegynnes før fienden er blitt tilbudt å omvende seg og betale jizya."… ord og handlinger som ikke har Allahs kjærlighet for øye, kan ikke godtas. Det er en plikt å "omvende" seg fra alle synder; man skal ikke fortsette med misgjerninger og man skal ha til hensikt å ikke få tilbakefall; la "synderen" påkalle Allahs tilgivelse og håpe på Hans tilgivelse, frykte for Hans straff … og uttrykke takknemlighet … for mennesket skal ikke frykte guddommelig nåde".

Fatimidenes 4. khalif, Al-Mu'izz li-Din Allah, (han som bringer ære til Allahs religion), fra Nord-Afrika,  sender 100 000 tropper for å innta Egypt og resten av det islamske imperiet.

Al-Rummani dør. Han mener at det er grunn til å tro at Koranen ikke nødvendig vis er et mirakel. Han ser på tilsynelatende motsigelser i teksten som retoriske virkemidler, ikke som et resultat av dårlig håndverk!

997 Santiago de Compostilla blir plyndret av Mansur.

Muslimene antakelig i flertall i Andalusia. Flertallet bruker arabisk som felles-språk på slutten av 1000-tallet.

1000 Muslimske handelsstater i Etiopia. Arabisk er nå blitt dagligspråk til fortrengsel for syrisk og koptisk.

1001 Keiser Basil den. 2 inngår en 10 års fredsavtale med en fatimide-khalif, men blir angrepet på ny i 1004 av Abu ’Ali al-Mansur al Hakim, (985-1021), ”Allahs inkarnasjon”. I løpet av en tiårsperiode ødelegger han 30 000 kirker og mange blir muslimer bare for å overleve. Hakim blir rasende når han får vite at de kristne i Gravkirken i Jerusalem hevder at kristendommen er en overlegen religion ved å vise til at de får hellig ild ned til alteret i kirken.

Han får ødelagt alteret, men det blir bygget opp igjen under neste khalif.

Druzerne, som har overlevd til i dag i Libanon og Syria, anså Hakim som halvveis guddommelig.  Kvinner og barn forbys å forlate sine hjem.

Mahmud av Ghazna tar kontroll over Kabul og ekspanderer inn i Khurasan og Transoxania.

1002 Muslimske straffekampanjer mot Catalonia, Castilla, Leon og Aragon.

1008 Mahmud slår en indisk hær i Peshavar, en seier som åpner for Islam i Punjab. Islamske bosettinger i Nord-Vest India for første gang.

Sure 9. 29 Bekjemp dem som ikke tror på Allah og dommens dag, som ikke forbyr det Allah’s og Hans sendebud har erklært forbudt, og som ikke bekjenner sannhets religion av skriftfolkene, til de punger ut med tributt i ydmykhet.

Hva utløste kristenhetens fremgang og hva begrenset islam i forberedelsen til den moderne nye verden fra 1000-tallet og fremover?

Vi kan her antyde noen linjer bygget fritt på Rodny Starks innsikter:

Ingen av de greske gudene var egnet til å danne forestillinger om et univers styrt av lovmessigheter. Platons gud blekner i sammenligning med en allmektig Gud som skapte himmel og jord ut av ingenting. Det er i grunnen bemerkelsesverdig at grekerne søkte kunnskap slik de gjorde i og med at de hadde avvist forestillingen om fremgang på bekostning av forestillinger om det evig tilbakevendende i livssyklusene. Aristoteles fordømte tanken på at universet skulle ha blitt til på et bestemt tidspunkt mens Platon foreslo at det faktisk kunne ha blitt skapt, men de fleste grekerne antok at universet var uskapt og evig.

Hva med Allah – er denne guden bedre skikket til å gi forståelse for utvikling av vitenskap? Nei, overhodet ikke. Allah presenteres ikke som en lovgivende skaper, men heller som en ekstremt geskjeftig gud som griper inn der og når han ønsker og dette har hindret islam å utvikle og ”formulere” naturlover fordi dette jo fornekter Allahs rett til å handle vilkårlig sett fra menneskets side. De arabiske vitenskapsmenn lyktes derfor bare på områder hvor det ikke krevde noen generell teoretisk basis.

Det var heller ikke fra grekerne europeerne lærte å tenke vitenskapelig. Da grekerne nådde europeerne, hadde de allerede utviklet en egne evne til å stille spørsmål angående grekerne.

Dette betyr ikke at de ikke sto i gjeld til grekerne, noe som bekreftes av berømtheter alle fra Augustin og Aquinas til Descartes og Newton. Disse bekreftet alle tro på en skapergud hvis arbeide inkorporerte naturlover som ventet på å bli oppdaget.

Dette spiller også over på det moralske området og hvordan mennesket oppfattes. Platon var ikke interessert i byens borgere individuelt, men byen som gruppe. Utenfor det kristne kulturområdet voks det frem et fokus på individet og dets frihet og bundethet, ikke til seg selv som gruppeavhengig og derfor skjebneknyttet til denne, men til de egne, personlige valg. Individet betraktet som person var ikke i fokus for grekerne, dette var noe som voks frem under kristendommens innflytelse, hvor realiteten av synd og syndere knyttes til individet som personlig ansvarlig, ikke primært gruppen. Ulikt asiatiske språk har latin og gresk begrep for frihet, da i motsetning til slaveri. Slaver ble betraktet som naturskapt til slaveri.

Nå vil marxister lett hevde at kristendommen ikke hadde noe med opphevelsen av slaveri i Vesten å gjøre, men dette er feil, hevder Stark og grunnen er at Kirken tilbød sine sakramenter til alle uavhengig av status som slave eller fri. Slaveri ble tidlig ansett som synd i Kirken, hvilket er helt unikt for kristendommen, med unntak av i noen jødiske sekter, i og med at kristendommen tillot eller oppmuntret til ikke bare videreføring, men også utvikling av sine dogmer og forståelsen av dem. Ordet FRIHET forekommer f eks ikke i hebraisk. I islam ble slaveriet aldri grunnleggende betvilt eller fordømt moralsk. Hvis Jesus hadde hatt slaver, ville det imidlertid ha vært mye vanskeligere for kristendommen å kvitte seg med slaveriet. Når vi vet at Muhammed holdt slaver, er det ikke vanskelig å tenke seg at dette ville ha blitt et større problem innen islam enn det ble innen kristendommen.

Slaveri betinger en viss latskap i tankegangen, man har andre til å gjøre jobben. Hvorfor finner man langs Seinen nær Paris på kristne eiendommer vannmøller på 900-tallet? Og hvorfor kan William Erobreren rapportere at det fantes over 5 tusen slike møller i England, dvs. en for hver femtiende familie? Og hvorfor kan et selskap allerede på 1200-tallet i Touluse legge ut på tilbud salgbare andeler i vannmøller? Og hvorfor ble teknikken med å bruke hender og føtter som araberne overtok fra kineserne til å lage papir avløst av mekaniske hjelpemidler i Europa? Og hvorfor var det europeerne som først begynte å gjøre seg nytte av vindmøller? Og hvorfor var det i Europa man var først ute med å utvikle seletøy som hang om halsen på hesten i stedet for rundt hodet slik at man kunne bruke hester i stedet for okser til å pløye med – med derav følgende enorm produktivitetsøkning? For så i fortsettelsen å utvikle en mye bedre plog? Med det til følge at europeerne i Middelalderen kunne spise mye mer og rikere mat enn romerne noen gang hadde kunnet? Og hva betød ikke oppfinnelsen av brillene i 1284? Og de mekaniske klokkene, som Kirken, i motsetning til under islam, godtok og stimulerte til bruk av uten problemer? Vi kan også legge merke til at det var i Frankrike på tidlige 700-tall at man utviklet tungt kavaleri med bruk av en ny type saler som holdt ridderne bedre på plass på hesteryggen. Det var også i Europa at man på 1100-tallet var først ute med å bruke ett ror bak på skip til erstatning fra to pinner, en på hver side av båten. Og kompasset?

Det ble oppfunnet i Kina helt uavhengig av Europa, men kineserne var mye senere ute med å ta det i praktisk bruk.

Rodney Stark mener nå at alle disse nyvinningene kan knyttes til den virkelighetsoppfatning at det er en gudegitt plikt for mennesket å skape eller bidra til fremgang. Og dette viser seg ikke minst i dannelsen av universitetene i Middelalderen fra 1100- tallet og det faktum at man ved disse lærestedene ikke først og fremst var interessert i å videreføre allerede kjent kunnskap og viten, men videreutvikle alt dette ikke gjennom repetisjon, slik andre steder i verden, men via å stille spørsmål og korrigere eldre mistak.

Kapitalisme ble ikke oppfunnet i de venezianske varehus eller i en protestantisk bank i Holland, men i klostrene, sier Stark. Det er bemerkelsesverdig, sier han, at munkene var villig til å revurdere fundamentale trosdoktriner for å sikre sine klostre overlevelsesmuligheter. Munkene så tydeligvis ikke tingene på samme måte som Aristoteles som hadde ment at all kommersialitet var unaturlig og inkonsistent med dygd.

Kapitalisme må bygge på trygg eiendomsrett, fritt marked og fri arbeidskraft og dessuten hadde jo kirkefaderen Augustin allerede på 400-tallet sagt at det ikke lå noe synd i handel som sådan og på Kirken som sådan lå det da heller ingen hindring for å søke profitt for sine egne formål. Kirken ble derfor en pådriver i utviklingen av kapitalismen. Som en følge av mer effektiv produksjon kunne man nå bygge seg opp overskudd som man så kunne låne ut mot fikse standarder, gull eller penger. Til og med biskoper kunne engasjere seg i utlån av penger for renter. Arbeid sett som en dyd var dessuten ikke noe Martin Luther ”fant opp”. St. Benedict hadde jo allerede på 600-tallet sagt at latskap eller uvirksomhet er sjelens fiende.

På 1400-tallet var det en vanlig oppfattelse at kroppslig disiplin fostret åndelig fremgang.

Thomas Aquinas hadde på 1100-tallet fastslått at å ha og ta fortjeneste var moralsk berettiget.

Hvis f eks en kjøpmann tar med seg korn til et område som lider av sult, er det ikke umoralsk – eller en synd - av ham å ta den markedspris som gjelder i øyeblikket selv om han kanskje burde gjøre befolkningen oppmerksom på at flere kjøpmenn snart ville innta markedet med mye mer korn slik at prisen snart ville gå ned. Poenget torde være at verdslig fortjeneste ikke ble sett på som et hinder for hinsidig fortjeneste. Penger og tro ble holdt adskilt. Aquinas så privat eiendom som forenlig med naturretten, men ikke som ordinert av Gud. I 1332 fordømte Pave Johannes XXII det fransiskanske kravet om at all eiendom skulle være felles.

Forskjellen mellom utviklingen innen islam og kristendommen kom tydelig til uttrykk etter sjøslaget ved Lepanto i 1571 som de kristne vant. Da de etter slaget undersøkte de muslimske skipene fant de ufattelig store mengder av gull om bord på skipet til kommandøren av den muslimske flåten.

Dette viser at muslimene ikke hadde noe egentlig banksystem, at kommandøren hadde vært redd for å få sin formue konfiskert av Sultanen og at han fryktet skatteoppkrevere. Rikdommen var bare trygg så lenge han selv bokstavelig talt ”satt” på den.

Ibn Warraq makes another point that is critically significant in understanding the world today: that self-criticism is essentially absent in Islam. It is not in the Quran, and it has not been present in Islam in the past, let alone today. Whereas committed Jews routinely argue with God — and even criticize Him — and still remain in good stead as Jews, questioning Allah or criticizing Islam has no basis within Islam. Both Islam and Allah are regarded as perfect and unquestionable. To paraphrase a Christian who often participates in interfaith dialogue with Muslims around the world: At these interfaith meetings, “We (non-Muslims) praise Islam and then the Muslims praise Islam.”

Fouroozandeh og teolog Marianne Søndergaard:
"Tanken om, at Allah skulle forlade sin evige, ophøjede plads i himlen og gå ind i tiden og i menneskets historie, fordi han elsker mennesker og har medlidenhed med dem, er for en muslim aldeles utænkelig og enda fornærmende. Allah har intet med menneskers liv og tilværelse at gøre. Han har kun ét forhold til mennesker: De er hans slaver eller tjenere og skal adlyde ham ubetinget."

Hein Heisen: Måske udspringer Vestens kulturelle styrke fra treenighedsdogmet. Det betyder, at sandheden ikke er en fast grund. Men relationer mellem de største forskelligheder. Forholdet mellem den ene Gud og de tre: Faderen, Sønnen og Ånden, bliver aldrig afgjort.

Og er det heller ikke i Bibelen. Heraf kommer en dialogisk læsning. Det betyder, at en tekst siger noget om mit liv og mit liv siger noget om teksten. Og ud af bevægelserne i treenighedsdogmet tænker Hegel, Marx og Freud bevægelserne videre. Kun den første vedkender sig mig bekendt arven fra treenigheden. Kristen fundamentalisme er en selvmodsigelse. Som jødedom og islam er kristendommen en bogreligion, en åbenbaringsreligion. Men i kristendommen afgør den enkelte selv, hvad der står i teksten. Det var det Luther kaldte: »Det almindelige præstedømme«. Bibelkritik har en tradition på 5oo år. Korankritik findes ikke.

Den franske antropolog Claude Lévi Strauss, som ikke kan beskyldes for fremmedhad, skriver i bogen 'Tropisk Elegi', at muslimer erstatter virkeligheden med en bog, jo mere de læser i Koranen jo mere er de tapt for denne verden.

Teksten læses kun den ene vej. Fra bog til verden. I vestlig forstand læser de ikke. Den enkeltes erfaring siger ingenting til teksten. Muslimen læser ikke dialogisk. Han læser som funktionelle analfabeter læser. Den danske filolog Johannes Pedersen, hvis kendskab til islam var større end nogen nulevende dansk forskers, mente at Koranens sandhed var dens »stilfuldkommenhed«.

file:///C:/Users/Eier/Documents/TreenighetenIslamOversDocHeinesen.html

Malise Ruthven: Forbudet mot å ta renter i islam ble omgått i stor utstrekning, men summen av slike unntak danner i seg selv ikke noe system. Marxistiske tenkere pleier ofte å påstå at hva det nå var som hindret kapitalisme å utvikle seg, så kan det ikke forklares ut fra religiøse faktorer. Det pekes på at profeten selv hadde høy aktelse for handel. Faktum er imidlertid at det under islam ikke utviklet seg en sterkt og mektig borgerklasse eller stand, slik man ser det i Vesten og under romersk og kristen lov. Det manglende mektige borgerskap kan muligens tilbakeføres til stort innsig og lett tilgang til billig arbeidskraft fra landsbygdene. Weber tror at den vestlige kapitalisme utviklet seg på grunnlag av den formalistiske og rasjonalistisk begrunnede rettstenkning i romerretten. Maxime Rodison mener derimot at denne rasjonaliteten var et resultat, ikke en årsak til kapitalismens utvikling. Bryan Turner mener at grunnen til hindringen ligger i sosiopolitiske forhold: De handlendes relasjon til den dominante militærbyråkratiske standen i de islamske samfunnene.

Ruthven analyserer utviklingen av bystrukturer i islam og peker på at grunnen til at muslimske byer i regelen utvidet seg uten systematisk planlegging, og på en kaotisk og individbasert måte, kan være å finne i Sharialovene selv og dens manglende konsept for ”juridisk eller legal person”.

Sharia definerer ikke forholdet mellom det muslimske samfunnet og individet. Hvis et individ stjeler fra det offentlig skattekammer, blir tyven ansett som deleier i kammeret og straffen blir deretter. Fraværet av en juridisk definisjon av det offentlige som person medfører store konsekvenser. Dette i sterkt kontrast til rettsoppfatningen i det kapitalistiske Vesten hvor byer fikk status som autonome og hvor laugssystemet styrte seg selv uavhengig av ”sentralmaktens” potensielle vilkårlighet. Spørsmålet om det ikke skjedde noen vitenskapelig revolusjon innen islam er identisk med spørsmålet om hvorfor det ikke utviklet seg en spesifik borgerklasse, slik det gjorde i Vesten.

Ruthven hevder at Kirken i Vest ble archetypen for en hel rekke typer av sekulære korporasjoner. Kirken var Kristi mystiske legeme som alene kunne gi evig frelse. ”The mystic qualities of fictional personhood originating in the Body of Christ were eventually devolved to joint stock companies and public corporations with tradable shares”.

Kapitalismen har en tydelig kristen grunnmur, katolisismens rettslige grunnlag bunner i at Kirken sees isolert fra resten av samfunnet og som innblæst med guddommelig autoritet. Det sekulære samfunn gjør ikke noe annet enn å imitere dette mønsteret som da også innebærer at denne verdslige ”kroppen” eller juridiske personene kan leve videre selv om personene som har investert i den dør. Islamsk lov krever på sin side at en borgers formue fordeles ved hans død, (med unntak av regelverket rundt stiftelser i waqf- systemet). Det fins da heller ingen prest (kirke) som mellommann i islam. ”The right of the individual to interpret doctrine without the aid of a priest appears to have led to a systematic organizational weakness which prooved fatal to islamic political and oeconomical power it the long run”, (Hoodbhoy).

1009 Mansur beordrer ødeleggelse av mange kirker i Jerusalem. Kristne begynner å kreve befrielse av Palestina.

1001-25 (?) Nord-India erobres av Mahmud al Ghazni, (Mahmud av Ghazna).  Kong Jaipal i Punjab tas til fange og Multan angripes i 1004. Innbyggerne i Ghur tvangsomvendes. Krishnas by, Mathura, plyndres og kunstskatter for ufattelige verdier brennes og destrueres. 700 hinduistiske munker blir drept i Somnath i India. 50 000 sivile slaktes. I 1010 invaderes Dawud og tusenvis blir drept.

Kronikøren Al-Qawini: "Da sultanen begynte sin krig mot India, antrengte han seg særskilt for å ødelegge Somnath i håp om at hinduene skulle bli muslimer. Han ankom dit i midten av desmeber 1025. Inderne bød på fortvilet motstand. De søkte seg gråtende til templet for å be om hjelp og ga seg etterpå ut i striden hvor de alle ble drept. Antal døde oversteg 50 000".

1010-1013 Mange jøder blir drept av muslimer i Cordoba i Spania.

1011 Muslimene ødelegger Gravkirken i Jerusalem. Dette brukes dessverre som påskudd for drap på jøder i Europa.

1020 Once in his presence, the mendicants surrounded the unsuspecting young prince and sliced his neck and made off with his severed head, leaving a note beside his headless body that Islam will finally overcome anyone who decided to block the path of Allah’s soldiers. A few days later a Muslim army arrived at the Kangra valley, stormed the fort of Kangra, and sacked it of the opulent riches that it held from the once vast Shahiya empire. This happened in the year 1020 C.E. The downfall of the Shahiya empire was so complete within forty years spanning a struggle over three generations that a few centuries later people even doubted if the Shahiyas (Hindu-Shahis) ever existed. The memory of a dynasty that had held guard at the North West frontier of India since the days of the Kushanas in the 3rd century C.E. disappeared into the sands of time. The only reminder today is the ruins of the fortress of Kangra around which the silver coins artfully minted by the Shahiyas are still to be found.

1017 Alberuni: Mahmud utterly ruined the prosperity of the country and performed there wonderful exploits, by which the hindus became like atoms of dust scattered in all directions, and like a tale of old in the mouth of the people. Their scattered remains cherish, of course, the most inveterate aversion toward all Muslims”.

1024 As Abd al-Jabbar dør. Han var mutazilit og mente at sannferdigheten av Allahs ord ikke bare kunne bygge på åpenbaringen alene, fordi dette ville være et sirkelargument.

Sultan Mahmud angriper Somnath. Over 50 000 drepte.

1106-20 Wilhelm av Malmsbury observerer at islam er en monoteistisk religion og at Muhammed ikke betraktes som en gud, men som en profet. Otto av Freisinger sier at muslimene bare tar feil når det nekter for at Jesus er Gud eller Sønn av Gud. Peter den Venerable oppfordrer til studier av islam på originalspråket. I 1143 foreligger den første oversettelsen av Koranen til Latin!

1025 Mahmud av Ghazna annekterer den indiske staten Gujarat.

1030 Mahmud av Ghanza plyndrer Lahore og store områder i India.

1031 Den siste khalifen av Cordoba dør og Al-Andalus blir dermed delt inn i 20 ulike taifar eller "kongedømmer" som Toledo, Granada, Cordoba og Toledo.  

1033 6000 jøder drepes i Fez i Marokko.

How the Hindus inflicted the first major and decisive defeat on Muslims at the battle of Baharaich in 1033

The fact that in spite of the subterfuge that the Muslims used, the Hindus did register one spectacular victory over the Muslims in 1033 at Baharaich in today’s Uttar Pradesh. The invader was Mahumd Ghazni’s son, Masud Ghazni, who following his father’s footsteps invaded India with a large army. The difference now was that he did not intend limiting himself to looting as his father had done, but planned a permanent occupation of the entire country. With this aim in mind, he penetrated deep in to the Ganges valley and established his camp at Baharaich in today’s eastern Uttar Pradesh. From there he sent word to the surrounding Hindu kings to surrender and embrace Islam!As was their practice, before the beginning of hostilities, the Hindu kings also sent a messenger to Masud that this land being theirs, his troops should peacefully vacate it. But Masud sent a reply that all land belonged to Khuda (the Persianized version of Allah) and he could settle wherever he pleased. And that it was his holy duty to convert to Islam all those who did not recognize his Khuda and accept Islam. Consequently, Masud's huge army was besieged by the even greater Hindu army and no side gave the other any quarter. The Hindus, for once as an exception had learnt their lesson about Muslim treachery, after being victimized for four hundred years from 638 onwards. At the battle of Baharaich, gradually the Hindus began to decimate the Muslim army and as the hostilities progressed, Masud saw the unsuccessful end of his expedition. This bitter and bloody war was fought in the month of June 1033. This interlude of one hundred and fifty years from 1033 up to 1187, had made the Hindus forget the treacherous nature of the Muslims. The Ghaznivid kingdom of West Punjab (established by Mahmud Ghazni on the former territory of the Shahiya kingdom), had made peace with its Hindu neighbors and the Hindus were under a delusion that the Muslims were like any other invader who would settle down in India and be absorbed into Hindu society, as had happened earlier with the Greeks, Huns, Kushans, etc. The policy of the Ghaznivid occupiers of West Punjab to issue coins in Sanskrit and use the Sanskrit version of Muslim names as Mahamada for Mohammed, fuelled this wrong impression about the true nature of the Muslims in the minds of the innocuous Hindus.

1037 Ib Sina, Avicenna, dør. Neo-platoniker. Sjelens mål er å eksistere i konjunksjon med Allah eller Det aktive intellekt; da kan skjønnheten og lykken erkjennes eller oppleves og meningen med tilværelsen forstås. Dette kan bare oppnås av filosofer eller profeter.

Al-Ghazali kritiserer slike filosofer fordi de tror på materiens evighet og at det guddommelige lyset eller emanasjonene gjennomtrenger materien, men uten at Allah skaper den. De begrenser kunnskapen om Allah til universaliene eller ideene som former tingene, ikke til de partikulære tingene selv; filosofenes lære er inkompatibel med Koranen som lærer Allahs bekymmer for enkelttingenes individualitet og for kroppens udødelighet, ikke bare sjelens udødelighet. 

1038 Seldsjuksdynastiet etableres og de erobrer Afghanistan og Øst-Persia.

Bysantinerne legger over stredet og angriper muslimene under general Georg Maniakes (trolig mongol). Han har med seg en stor kontingent normannere.

1040 Seldsjukene beseirer Mahmud av Ghanza og de bekjemper buyidene, som allierer seg med sin tidligere fiende fatimidene, men til ingen nytte. Med dette gjenopprettes sunni-khalifatet.

1045 Oppfinnelse av trykking med typer i Kina. Seldsjuktyrkere angriper Armenia for første gang.

1046 al-Qushari forsøker å vise at sufismen ikke er uforenlig med sunni-islam. Beskriver 45 stadier på vie mot "gnosis". 

1047 Bysantinerne beseirer en seldsjukkisk arme i Anatolia.

1053 Robert Guiscard, (fra Giske-gard?), erobrer Benevento fra bysantinerne. Det blir etablert et normanner-rike i Sør-Italia og Roberts bror begynner gjenerobringen av Sicilia.  

1055- 58 En fatimidegeneral, Tugril Bey, inntar det shiitiske Bagdad og en khalif overlater forsvaret av imperiet til ham. Han gis tittelen Sultan, ikke khalif, som betyr makt. Denne makten forblir hos tyrkisktalende muslimer helt til 1926.

1058 Shafi’i-juristen al-Mawardi dør: ”Mushrikim, de vantro, som tar til våpen og nekter å omvende seg og å betale jizya, skal bekjempes på den for muslimene beste måte og for de vantros mest skadelige måte.”

1060 Normannere begynner en 30 års «gjenerobring» av Sicilia.

1062 Pave Alexander lover riddere som drar til Spania for å gjenerobre landet syndstilgivelse.

1063 Paven erklærer gjenerobring av Spania for et hellig korstog.

1064 Tusenvis av georgiere og armeniere tas til fange og selges som slaver på det muslimske slavemarkedet.

1064 – 1065  7000 kristne pilegrimer ledes av biskop Gunther fra Bamburg til Jerusalem. Bare 2000 overlevende vender hjem.   

1066 Muslimer massakrerer 4000 jøder i Granada. Jøder og kristne i Nord-Afrika må bære grise- og apemerker på klærne.

1071 Keiser Romanus Diogenes den 4. lider et avgjørende nederlag ved Manzikurt. Dette ga det utløsende støtet til korstogene.

Romanus kommanderte mellom 60 til 70 tusen tropper. (Noen muslimske kilder nevner 600 tusen!). Størstedelen av troppene besto av Uzes, leiesoldater og tyrkere med bånd til seldjukene, som gikk over til muslimene. Romanus ble også bedratt av mange tusen av ”sine egne”. Da han returnerte hjem, ble øynene nådeløst stukket ut på ham, (RS s 95/96).

At the battle of Manzikert, the Byzantine emperor who presided over the fortunes (rather misfortunes) of the Empire was Romanus IV Diogenes. He ascended the throne in 1068. As usual, there were many power cliques at the Byzantine court. This was accentuated by the fact that over the four hundred years from 640 to 1068, the Byzantines had reinforced their army by inducting mercenaries from the Franks, the Ostrogoths, Visigoths, Bulgars, Avars and other Christianized tribal communities in addition to the Greeks and Latins who were always a strong lobby at Constantinople. These mercenaries served to stave off Arab attacks, but in times of relative peace they also acted as powerful lobbies in the internal politics of Byzantine. To counter balance them, some Byzantine emperors had included contingents from the Seljuk Turks, (who had then recently embraced Islam) to serve as auxiliaries to the Byzantine army. This decision was to prove disastrous at Manzikert.

The Battle of Palermo

The Christian resistance began immediately to recapture the island of Sicily. The Franks tried to take back the island in the 9th century, but failed. By the 11th century, the baton of resistance to the Saracens was taken up by the Normans. The Normans undertook an attempt to liberate Sicily by sending in an expeditionary assault in 1068 with just sixty knights. But with their shock tactics, they gave a stunning blow to the Arab chieftain Ayub ibn Temim at the Battle of Misilmeri (then called by the Arabs Menzil el Emir), outside Palermo. This was followed by the main Norman assault in 1071, when they attacked and defeated the Arabs at Palermo. This fortress whose very name derived from the Arab Balarm - defines its origins as an Arab city. Palermo, when it was an Arab emirate for five hundred years, was described as "the city of the 300 mosques, very few of which survive today, with most of them having been converted into Churches.

In 1072 Palermo had something over a hundred thousand residents. On the morning of January 5, 1072 Robert's cavalry attacked the al Kasr district (high ground near what became the cathedral, Piazza Vittoria and the Norman Palace). Fighting was fierce, and penetrating the walls seemed like an impossible feat. Leaving his brother, Roger, to maintain the attack on al Kasr, Robert and some knights attacked al Khalesa, the administrative district on the coast, built around the emir's fortress.

Re-conversion of Mosques into Churches and of the Muslim populace into Christianity rolled back the Jihad in its entirety

This was taken by nightfall, though most of the adjacent al Kasr district, further inland, remained in Saracen hands. Nevertheless, a Saracen delegation surrendered to the Normans the following morning. Specifically, the Normans first entered al Khalesa over a wall near what is now the Spasimo. (In a corner of this structure there remain the vestiges of an eight-century Mosque that the Normans changed into a church. The traces of this change can be seen clearly even today.)

Seljuk-muslimene gjør Damascus til sin hovedstad. 

1076 Syria faller. Muslimene tar Ghana. De arabiske fatimidene tar tilbake Jerusalem fra seldsjukkene, men blir fordrevet igjen av seldjukkenes general Atzis.

Malis hovedstad Bamako plyndres av en almoravidehær.

1077 Jerusalem faller.

1085 Toledo befris av Alfonso den 4. Den muslimske kongen ber den Nordafrikanske lederen for almoravidene, Yusuf  ibn (Tashufin) Tumart om hjelp. "Muslimske kvinner forbys å vanhellige seg ved å gå inn i en kristen kirke der prestene er horebukker og sodomitter". (Levende Historie).

Et brev fra pave Gregor den 7. viser at på denne tiden er de kristne i Nord-Afrika blitt en liten minoritet.

Malikisk rettspraksis overfor de kristne er strengere her enn andre steder under Hanafi-skolen. Kirken i disse område hadde vært splittet og romersk-dominert. Dette i kontrast til utviklingen i Egypt hvor Den koptiske kirke fremdeles i dag utgjør ca 10% av innbyggerne i landet.

Herskeren i Sevilla, Al-Mutamid, skriver til almoravideherskeren i Marokko - under beleiringen av Toledo - og ber om forsterkninger. Han skriver at "De har nå mange soldater for Allah som ved å kjempe nå kan vinne paradiset mens de ennå lever".

1086 De som er bundet til alliansen av dem som forsvarer troen: Almoravidene, dvs. sanhaja-berbere fra Sahara, kommer muslimene i Spania til unnsetning. Mot dem og deres leder Yusuf ibn Tahufin står Alfonso VI. Muslimene samler sammen store hauger av avkappede hoder. De driver de kristne forsvarerne tilbake, dreper mange av de som hadde bedt dem om å komme til hjelp og slår seg ned i byene i al-Andalus hvor de blir til de blir veltet i 1147 av andre berbere, almohadene, de som forkynner Allah's enhet.

Almohadene ble inspirert av Ibn Tumart, d. 1130, som hadde studert i Midtøsten og som vendte tilbake til Maghreb fast bestemt på å gjenoppfriske den opprinnelige renheten i Islam. Han påstår seg å være den eneste ufeilbarlige tolker av Koranen og hadith. Almoravidene forbyr kalam, teologiske drøftelser; de bekjenner seg til maliki-skolen. Almohadene oppmuntrer derimot til kalam, selv om de tolker Koranen og hadith bokstavelig!

De skremmer med Dommens dag og gjeninnfører straffemetoder med hjemmel i Koranen. De oppfordrer sterkt både til intern og ekstern jihad. De stenger gjestehus, ødelegger musikkinstrumenter og avskaffer skatter som ikke foreskrives av islamsk lov.

Almohadene underkjenner lovskolenes autoritet; de er imot enhver antropoformisme; de vegrer seg mot berberske skikker; de forbyr alkohol og luxeriøs påkledning. De godkjenner bare Koranen, hadith og tawid: Allahs enhet.

"De forbyr muslimske kvinner å gå inn i kirker fordi prestene påstås å være onde, ekteskapsbrytere og sodomitter. Frankiske kvinner forbys å gå til kirke bortsett fra på gudstjenester og under festivaler fordi de har for vane å spise og drikke og drive utukt med prestene- hvorav det ikke fins en som ikke har mer enn to eller flere kvinner som de ligger med. Dette er blitt en skikk blant dem, for de tillater det som er forbudt og forbyr det som er tillatt." (Ws69). 

Den kulturelle utviklingen i de jødiske bosettingene begrenses i og med ankomsten av almohadene. "Jødiske og kristne "elementer" reduseres kraftig under almoravidene og almohadene" skriver Wheatcroft. "Modellen for fredelig sameksistens – convivencia - virket godt de første århundrene, bortsett fra for dem som ønsket å aksentuere (hvordan vet han dette?) religiøse ulikheter. Andalusiske kristne konverterte til islam eller ble tvunget nordover til kristne landområder".

Ordet "kaste" bringes til India av portugiserne. Ordet betyr blodslinje eller "klan".

"kristne søkte martyriet helt bevisst (i Kordova) for å rettferdiggjøre den manglende motstandsevne mot islam”, skriver Wheatcroft. "Den muslimske befolkningen i Spania vokste raskt i de to første århundrene etter erobringen. … Men hovedtyngden av den voksende muslimske befolkningen var ikke immirgranter (!?) fra Nord-Afrika, men konvertitter fra kristendommen".

1089 ”Ustyrlige banditter” plager pilgrimmer, men en velutstyrt gruppe under Robert den 1. av Flandern lykkes å komme gjennom og nå Jerusalem. 

1091 Alexius Comnenus ber paven i Roma om støtte mot seljuk-muslimene.

Sure 9. 5 Men når de fredlyste måneder er til ende, så drep avgudsdyrkerne hvor dere finner dem, pågrip dem, beleir dem, legg bakhold for dem overalt! Men hvis de omvender seg, forretter bønnen og betaler det rituelle bidrag, så la dem dra sin vei. Allah er tilgivende, nåderik.

1090-1118 Nizari Ismaili gjør opprør mot sunni- khalifer.

1092 Nizam al-Mulk dør. Han var den første statsminister for seldjukherskeren i Bagdad. Han skriver Boken om hvordan man styrer. Om hvordan prinsen skal velge sine myndighetspersoner; hvordan han skal spionere på dem; hvordan man skal behandle klager og ønskemål fra befolkningen slik at han kan hindre myndighetspersonene å misbruke sin makt;  

hvordan man skal innhente råd fra de eldre og vise; hvem han skal velge å tilbringe fritiden med; hvordan man skal rekruttere soldater fra ulike raser og holde dem lojale; hvordan ikke bli isolert fra befolkningen og hvordan man kan unngå at ens navn ikke misbrukes av de underordnede.

1093 Muslimene i Palestina hindrer mange pilgrimmer å nå frem til Jerusalem.

1094 Hasan ibn as-Sabbath nekter å anerkjenne al-Mustali som khalif og støtter broren Nizar, som forsvinner uten spor. Fører geriljakrig med utgangspunkt i festningen Alamut nordvest av Teheran. Grunnlegger hashashiner-sekten. Marco Polo forteller fra 1271 om en have for bare spesielt utvalgte unge menn, hvor de pleies og gås til hånde av vakre unge kvinner og hvor de forespeiles Paradis. De brukes villig (?) som snikmordere, (eller selvmordsmartyrer?). Sekten blir knust av mongolene i 1250.

1095 Pave Urban den 2. oppfordrer den 18. november 300 geistlige til å befri Det hellige landet. Alle som dør loves syndenes tilgivelse. Men dette er på vilkår: De må dra ut fra hengivelse, og ikke for ære eller penger.  Penance and pilgrimage had been link for many centyries. Rodney Stark: ” They were also fully aware that there was no pot of gold awaiting them in the sands of Palestine … «. In many ways the Church of piety was sustained as a reaction against the Church of power. It might have been silenced … bur for the fact that it had an unyielding base in monasticism, which in turn had very strong support among the ruling elites: 75% of the saints were sons and daughters of the nobility and even kings …

Rilye Smith har gjort undersøkelser som viser at korsfarerene egentlig knyttet seg til velstående familier, ikke først og fremt til individuelle beslutninger. Det var noblessen som dro ut. Ridderne trengte flere hester og tjenere. En god krigshest kunne koste like mye som en skipskapteins årslønn, men bare 10% av korsfarerne ble finansiert av slektninger. Robert, hertugen av Normandi, pantsatte sine eiendommer til den engelske kongen William den 2. i 1096, for en sum som tilsvarte 2500 skipskapteiners årslønner. 85 – 90 % av de franske ridderne reagerte ikke bekreftende på pavens henstilling om å dra til Det hellige landet.

(Veldig få overklassetilhørige i Bysants engasjerte seg i militærtjeneste og hærene i det bysantiske riket besto i flere hundre år av leiesoldater og endatil slaver).

Henstillingen var heller ikke noe nytt og mange riddere hadde allerede lenge før paven kom med uttalelsene hatt planer om å dra på pilgrimsferd, (en ferd hvor man da måtte regne med å måtte forsvare seg med sverd). De økonomiske forholdene generelt i Europa på den tiden var ikke dårlige, snarere tvert imot. RS s 110 mm. De familiene i Europa som hadde satset mest på korstogene var de som protesterte minst på økt skattlegging som følge av dem.

De som aldri hadde sendt en eneste korsfarer var de som protesterte mest. RS s 139

RS s 84: Tidlig i det 8 århundre ble 70 pilgrimer drept av guvernøren i Caesura.

Kort tid etter blir 60 pilgrimer korsfetet i Jerusalem. På slutten av århundret angriper muslimer klosteret St Theodosius nær Betlehem og slakter munkene og ødelegger to kirker i nærheten. I 796 brenner muslimene 20 munker fra klosteret i Mar Saba. I 809 ble mange kloster og kirker ødelagt og det ble mange voldtekter og mord. Dette ble gjentatt i 813. I 923 brøt det ut nye voldsbølger. (Fra Moshe Gils History of Palestine, 634 – 1099). I 1022 ble abotten Gerald of Thouars fengslet og henrettet, i 1026 ble Richard of Saint Vanne steinet til døde for å ha forettet messe på islamsk territorium, i 1040 ble Ulric of Breisgau steinet av en mob nær elven Jordan og i 1064 ble biskop Gunther of Bramberg sammen med mange pilgrimmer angrepet nær Cæsarea og 2/3 av dem overlevde ikke.

1096 Biskopen av Speyer holder en beskyttende hånd over jødene der og forhindre at flere enn et dusin av dem blir drept av folkene til Emicho av Leisingen. Overalt forsøkte kirkens menn å beskytte jødene og andre hærer eller flokker av korsfarere angrep ikke jøder i det hele tatt, med unntak av at det ble drept flere hundre jøder i Jerusalem i massakren som fulgte erobringen av byen, RS s 126/127.

1097 50 000 – 60 000 "korsfarere" transporteres over Bosporus, av hvilke bare 7000 bærer våpen og rusnting.

El-Cid slår en muslimsk hær ved Valentia.

1098 Robert Giscards eldste sønn, Bohemond, (Bømoen?, nei, en legendarisk kjempe som hans far oppkalte ham etter), inntar Antiokia.

1099 Den 15. juli: Korsfarerne inntar Jerusalem etter en 5 ukers beleiring og det etableres flere ulike og selvstendige stater i Palestina, (ikke kolonier).

Før byen blir erobret utvises de kristne som da utgjorde over halvparten av befolkningen og alle brønner rundt byen blir enten forgiftet eller blokkert. Hvis muslimene hadde overgitt seg den 13. juli, ville de ha kunnet fremforhandle vilkår som ville ha forhindret massakren. Det var mange jøder i den muslimske forsvarsstyrken. Det er rett og slett ikke sant at alle jødene ble brent levende eller myrdet under massakren, RS s 158/159.Korsfarerne besto av 1300 riddere og kanskje 10 000 infanteri. Dette var 1/3 av det antall som året før hadde erobret Nicea.

Rodney Stark: In term of oeconomic exploitation, it would be more apt to identify Europe as a colony of The Holy Land, since there was substantial flow of wealth and resources from the West to the East. RS s 173

Ifølge hovedregelen for krigføring på denne tiden skulle en by bli spart av preventive hensyn overfor andre byer hvis angriperne ikke tvang motstanderne til å ta byen med storm. Dette forhindret ikke lange beleiringer. At Saladin senere sparte Jerusalems innbyggere, var et unntak i forhold til hans vanlige taktikk og dette underslås av Saladins beundrere av i dag.

Korsfarerne forsøkte ikke å omvende muslimene eller jødene, men lot de ha sin tro i fred. De skattla også muslimene og jødene lavere enn disse ble i de omkringliggende områdene som var under muslimsk kontroll. Ca 20 000 Tempelriddere ble drept i kamper på de 200 årene denne ordenen besto. RS s 177.

El-Cid, Rodrigo Diaz de vivar, dør, - "sidi" betyr respekt på arabisk.  

1108 Alfonso den 6. av Leon-Castilla blir slått av Almoravidene, men muslimene tar likevel ikke Toledo tilbake. (Tyrefektning begynner på denne tiden).

1110 Almoravidene tar Zaragossa. Amiren vender tilbake til Marakesh etter at han har utnevnt en stedfortredende guvernør i Spania. 

1111 Sigurd Jorsalferd vender tilbake til Norge. Sicilia under Roger den 2.(1111-1154) blir en kulturell smeltedigel hvor dokumenter avfattes både på Latin, Gresk og Arabisk.

Abu Hamid al-Gazhali dør: ”Å drepe dem som sier at verden har eksistert i all evighet, - som f eks Aristoteles gjør -, at Allah ikke kjenner enkelttingene, men bare universaliene, at det ikke fins noe oppstandelse - er obligatorisk”. De som sier dette er mao. ikke muslimer. Koranen er den eneste perfekte bok og ingen annen er nødvendig. Religiøs sannhet kan bare finnes gjennom ekstatisk erfaring, ikke ved å hengi seg til form og fornuft.

Jfr. Koranen 5, 64: ”Jødene sier at Allah’s hånd er bundet, … må de forbannes …, på ingen måte, Allah gjør som han vil”.

Om jihad: Al-Ghazali,d. 1111,: “… one must go on jihad (i.e. warlike razzias or raids) at least once a year ... one may use a catapult against them [non-Muslims] when they are in a fortress, even if among them are women and children. One may set fire to them and/or drown them ... If a person of the Ahl al-Kitab [People of The Book – Jews and Christians, typically] is enslaved, his marriage is [automatically] revoked … and his wife becomes the rightful property of a Muslim. One may cut down their trees ... One must destroy their useless books. Jihadis may take as booty whatever they decide ... the Jihadis may steal as much food as they need ...”, (iflg hadith).

Thomas Aquinas (1224-1274): Guds vilje er bundet av naturlovene i skaperverket, (potensia ordinata). Gud vil det gode fordi det er godt.

Jesus Kristus: ”Ingen er god uten Gud!”. Markus 10.18.

Muslimen Ghazali anser filosofi som et verk av Satan. Han benekter enhver tanke om kausalitet. Hver gang Allah vil at mennesket skal gjøre noe, så skaper Han både selve handlingen, grunnen til den og følgene. Hele følgerekken i f eks en mord-prosess, bestemmes av Allah, helt fra det at f eks kniven lages til den løftes over offeret og til mordet er fullført.

Musikk utgjør for Ghazali en kraftig innflytelse på menneskets hjerte. Bruk av musikk må derfor reguleres. Den skal brukes til å stimulere behov for å foreta pilegrimsreisen, oppildne til lovlig krig og fremkalle autentisk sorg for de som ser sin egen tilkortkommenhet når det gjelder religionen, og for sine "synder". Blåse- og strenginstrumenter bør forbys fordi de kan assosieres med drukkenskap og moralsk forfall.

Al-Ghazzali sier: "Allah is not a body endued with form nor a substance circumscribed with limits or determined by measure. Neither does He resemble bodies, as they are capable of being measured or divided. Neither is He a substance, nor do substances exist in Him; neither is He an accident, nor do accidents exist in him. Neither is He like anything that exists; neither is anything like Him. His nearness is not like the nearness of bodies nor is His essence like the essence of bodies. Neither does He exist in anything nor does anything exist in Him." (Zwemer).

"Det er utenkelig at Allah skulle elske menneskeheten, for hvor det er elsk, (kjærlighet?), der må det være en elsker,(en som er kjær), - en følelse av utilstrekkelighet, en erkjennelse av at den elskede trengs for å realisere seg selv". (Min oversettesle og paranteser fra David Goldmann). 

1115 Kristen gjenerobring av Belearene.  

1118 Zaragossa blir gjenerobret av kristne med pavens velsignelse av Alfonso den 18. desember.  

1119 En normannerhær blir utslettet ved Aleppo. I påsken ble 300 pilgrimmer myrdet og 60 ble tatt som slaver.

1120-25 Alfonso av Aragon og Navarra beseirer muslimene ved Cutanda og Daroca og befrir mange mozarabere, kristne, i Granada. Disse har "adoptert" arabisk språk og kultur, men ikke islam. Kristne som har gått over til Islam kalles muladies. Muslimer som går over til kristendommen kalles tornizados. (Se årene1492, 1563, 1569 og 1570).

1126-98 Ibn Rushd, Avveroes, ser 2 sannheter: Religion og filosofi som. Religionen forenkler for massene sannheten med tegn og symboler og uten å ta hensyn til motstridende doktriner. Filosofi i seg selv er sannhet, hvis formål er å uttrykke virkeligheten med den menneskelige fornuft. Her står fornuften over åpenbaringen, -dette i motsetninge til hva Ash'ari mente. Han forsøker å gjendrive al-Ghazali. Filosofi kan legitimeres ved Koranen, men ikke alt i Koranen burde tolkes bokstavelig.

1122 Bysantinerne slår tilbake muslimer fra Balkanhalvøya. Kong David av Georgia tar byen Tiblisi fra muslimene og gjør byen til hovedstad.

In 1127, Roger II the son of Count Roger, led a second invasion of Malta; having overrun the Island he placed it under a more secure Norman domination under the charge of a Norman governor. He also garrisoned with Norman soldiers the three castles then on the islands. From about this period the Maltese moved back gradually into the European orbit to which they had belonged for a period of five hundred years prior to the Arab interlude. 

1128 – 1269 Nord-Afrikanske Almohader forsøker å overta Almoravidenes herredømme i Spania.

1130 Robert Guiscards nevø Rober den 2. etablerer det normanniske kongedømmet på Sicilia.

1139 Det andre latterankonsil forbyr bruk av armbrøst med unntak av mot vantro.

1141 En latinsk oversettelse av Risalah, muslimske overlegninger, av Peter av Toledo.

1143 Ketton fullfører den latinske versjonen av Koranen.    

1145 - 1148 Det andre korstog, - et mislykket forsøk på å befri Odessa, som ble tatt av muslimene i 1144.

1146 Almohadene velter almoravidene  ved Tlemcen og deres rike strekker seg nå til Egypt.

Turks ravaged the Maltese peasantry to instill terror (år?): And so as if to prove the point, the Turks launched two attacks against the island in 1547, and again in 1551 and again in 1565 till they were finally routed decisively at the naval battle of Lepanto in 1571. The Turks had a policy of ravaging the Maltese countryside to terrorize the peasantry, while they ignored the fortified towns. They turned their attention to the island of Gozo and carried away the entire Christian population into slavery, the children being brought up as Muslims who were to be thrown into battle as suicide warriors named Janissaries (from Jan = life and Nisar = given away). That same year the Turks drove the Knights out of Tripoli. These attacks stung the Knights into feverish activity to improve the islands' defenses in anticipation of another, and possibly bigger, attack. On the 18th May, 1565, the Ottoman Turks and their allies pitted 48,000 of their best troops against the islands with the intention of invading them, and afterwards using them as a base to make a thrust into Southern Europe by way of Sicily and Italy.

Pan-European Christian alliance defeats the Turkish Jihad

At the battle of Malta, against the Turks were drawn up some 8,000 men: 540 Knights; 4,000 Maltese; and the rest made up of Spanish and Italian mercenaries. Landing unopposed, the first objective of the Turks was to secure a safe anchorage for their large invasion fleet, and with that in mind, launched their attack on St.Elmo. After a heroic resistance of thirty one days the fort succumbed to the massive Turkish bombardment and continuous cavalry charges.

1141 En anonym nestoriansk kristens apologi kalt Risalah blir oversatt av Peter av Toledo under påsyn av Peter den ærværdige. Det påstås at en mann ved navn al-Kindi står bak. Apologien er formet som en brevveksling mellom en kristen og en muslim og refererer til den muslimske plikten til å føre jihad mot ikke-troende, at alt de har å gjøre for å oppnå kjødelig tilfredsstillelse i det neste liv er å omvende seg til isam, hvor det i tillegg er tillatt med opptil 4 koner og hvor man slipper å bli lurt til å bli munk. Islam er en “lett” religion. Kindi hevder at Abraham ikke kan beskrives som en ortodoks muslim siden han (ubegrunnet?) tilba måneguden i Haran, noen Nasir Kanh sier er gjort bare for å diskreditere islam og dessuten uten historisk hold.

Kindi: “We do not say that God has a wife, or has gotten a son; we do not impute to the deity such puerilitieis and vanities, predicating of God of what is true of man ... the jews trieing to decieve you in this way ... “. Kindi benekter at kristne tror at Gud er en av tre eller at det er tre guder. Han beskriver Muhammed i ufordelaktige vendinger, som når han (your master) får brukket en tann i et slag. Hvor forskjellig er ikke dette fra vår Herre og verdens Frelser? spør Kindi. Hvor var vel en engel til å beskytte Muhammed? Nasir Kahn spør hvorfor ikke Jesus kunne redde seg selv ... s 188! Kindi mener at islam bygger på “a crazy subculture, a rotten bottom ... “. Han påpeker at Koranen selv sier at Muhammed ikke utførte mirakler (17. 60) og at dette beviser at han ikke er noen ekte profet. Men hvorfor ikke mirakler i dag?: “ ... we do not longer need to see miracles in confirmation of faith, unless indeed we have lost the use of reason and have degraded ourselves to the level of beasts!!.

Et par jøder skal ha lurt Muhammed til å tro at de aksepterte islam, og at de bare benyttet anledningen til å legge til og forandre i Koranen med legender fra eget trostilfang. Kindi mener at også muslimer selv skal ha bidratt til å korrumpere Koranen (hvilket er helt grunnløst ifølge NK, selvfølgelig).

Kindi: “You invite me to prostrations, purifications and to circumcision with a view to establish the ordinances of our father Abraham. Here I answer you in the words of Christ our Lord. When the Jews asked Him why do not Your disiples wash their hand before meals, He replied (Luk 11. 38-40): What profit is there to a dark house, if a lamp is burning outside? So is the inner light of the the heart that must be cleansed from impure thoughts and sinful passion. As for the surface of the body, what is the need for laboriously cleansing it? Hypocrites pay attention to the surface ... while your hearts are defiled by sin”.

1148 Toledo blir gjenerobret av muslimene. Portugiserne tar Algarve. Nur ed-Din gir ordre om at alle kristne i Aleppo skal drepes.

Keiser Manuell den 1. (1143-1180) irettesetter patriarken med å si at muslimer som omvender seg til kristendommen ikke trenger å anatematisere Muhammeds gud, siden dette skulle antyde at muslimene og de kristne ikke tilber samme gud!

Moses Maimonides «velger eksil» fra Spania etter tilbud om å konvertere til islam eller dø.

Han skriver om muslimene: ”We were dishonored by them beyond human endurance”. ”Never did a nation (muslimene) molest, degrade, debase and hate us as much as they … ”.

1153 Fatimidene i Ashqelon  overgir byen til kong Balduin den 3. og dermed kontrollerer de kristne hele kystsripen i Det hellige landet.

Rodney Stark: Muslimer utviser jøder fra Spania på samme måte som Ferdinand og Isabella gjør i 1492.

1153 St. Bernard av Clairveaux dør. I et brev til det engelske folk ber han om at jødene blir spart:"Jødene er for oss som Skriftens levende ord, for de påminner oss hele tiden om vår Frelsers lidelser. De er spredt over jorden og soner på denne måten for sin forbrytelse samtidig som de da også er levende vitner om vår frelse". 

NK s 249: ”… you have a cause for which you can fight without danger to your souls; a cause in which to conquer is glorious and for which to die is a gain”.

1156 Ibn Tufayl dør. Han bruker romanformen for å frem filosofiske poenger og beskriver et barn som vokser opp i isolasjon på en øde øy. Ved å bruke fornuften, lærer barnet seg å forstå verden. Det ser den evige rytmen mellom emanasjon og tilbakevending. Men bare de få kan erkjenne sannheten ved fornuften alene. Til syvende og sist må menneskene unngå nye påfunn i religionen; man må holde seg til hva forfedrene lærte og unngå å bli oppslukt av verden; man bør holde seg til "veien" og religionen, ellers når man ikke de velsignedes nivå og man vil uvegerlig vakle og falle.

Peter den ærverdige av Cluny dør."Det høyeste målet med dette kjetteri, (islam), er å framstille Herren Kristus som verken Gud eller Guds sønn, men helt enkelt som en mann (om enn en stor mann, som var elsket (?) av Gud) – en vis mann og den største av profeter. I sannhet, det som ble tenkt ut gjennom dejevelens list og først ble propagandert av Arius og siden av Satan, nemlig Muhammed, kommer til å fullbyrdes gjennom Antikrist, ifølge den djevelske planen" ! "Den mest effektive måten å bekjempe fienden på, er å lære ham først godt å kjenne for så å finne de rette våpen å bekjempe ham med!" (Nasir Kahn). NK s 274: Peter påstår at muslimene tror at Muhammed levde et syndefritt liv og utførte mirakler og at de tror at Jesus var en Ånd fra Gud, Ordet, men ikke Guds Ånd … og at de ikke tror at korsfestelsen virkelig skjedde. Muhammed blir sett på som et instrument for Satan. Når de kristne har måttet gi tapt for islam, så forklares det med de kristnes synder. Muhammed ble forført til å bli ”nestorianer”. Han inviterer muslimer til frelse med ord, ikke med sverd. Bernard Lewis: ”Munker lærte seg arabisk og studerte Koranen i det fjerne håp å kunne omvende muslimer. Det tok dem noen hundre år å innse at det første ikke lenger var nødvendig og at det andre var umulig”.

Peter skriver: ”Hvorfor skal ikke jødene, mer enn andre, bidra til å finansiere den hellige krigen? Røvere er de, og dette er en gyllen anledning for å betale tilbake det de har røvet til seg. Vanhellige gudsbespottere. Dette er måten å straffe dem for deres ugudelighet på”. (SMA – info nr. 2009.) Faktum er imidlertid at pavene i Middelalderen flere ganger prøvde å beskytte jødene, ta f eks Calixtus i 1120, (bygget på en bulle fra pave Gregor den 1 (590 – 604 ).

Innocence den 3: Constitutio pro Judeaeis (1198): Jødene bør ikke lide under noen slags fordommer … Vi gir dem vårt beskyttende skjold … ingen kristen kan tvinge dem til dåp …

ikke skade dem fysisk eller frata dem deres eiendom med makt … ingen skal forstyrre dem på noen måte … ikke vandalisere en gravlund ….

Pave Innocent kunne riktig nok beskrive jødene ikke bare som fiender av kristendommen, men også av menneskeheten.

6. april 1233 tar Gregor den 9 et oppgjør med noen kristnes hat mot jødene: ” … de bærer bildet av vår frelser og er skapt av Ham. Derfor skal man ikke utrydde dem … de kristne må vise vennlighet … .

I 1233 kom det en lov i Paris som forbød kristne å ta jobb hos jøder. I 1266 ble det forbudt for jøder å være likestilt med kristne. SMA skriver: Det fjerde laterankonsil tvang jødene inn i ghettoer … resultat av Kirkens syn på jødene som spedalske og farlige, men samtidig måtte de holdes i live med Kains merke i pannen.

Gregor den 9 i Etsi Judaorum: Jødene skal behandles med samme menneskelighet som kristne. Innocent den 4 skriver i 1247 til kongen at de kristne må gi tilbake til jødene det de skylder.

I 1758 leverte en kardinal til inkvisisjonsavdelingen en rapport som beviser at blodanklagene mot jødene var falske, men uansett hvor klare pavene var i sin fordømmelse av falske anklager mot jødene, så klarte de bare i liten grad å stanse disse. St Thomas Aquinas skal ikke blandes inn i dette, men han talte om ”at jødene måtte bli tvunget til å leve i evig slaveri”. Leo den 12: Beordrer jøder tilbake til ghettoene ” … for å overvinne den onde konsekvens av frihet de har hatt”. ”Civilta Cattolica” (1898) går mot innvilgelse av statsborgerskap til det jødiske folk … jøder kan ikke og skal ikke leve blant andre … (SMA s 69/70)

1159 Almohadene tar Tunis i Libya fra normannerne.

1161 Almohadene tar Tripoli fra normannerne.

1165 Jøder i Jemen tvinges til å velge mellom død og omvendelse til islam.  Det skjer tvangsomvendelser av jøder både under al-Mumin, d. 1165, Abu Yaqub, d. 1184 og al-Mansur d. 1199. 

1169 Saladin, ”Rettferd i tro”, tar makten i Kairo, De seirendes by.

1170 Almohadene velger Sevilla som sin hovedstad.

1171 Ferdinand  den 2. etablerer Santiago-ordenen som blir viktig i motstandsarbeidet i Spania. Fatimide-dynastiet faller og Saladin gjenoppretter abasside-khalifatet. 

Ca 1180: En muslimsk pilgrim, Ibn Jubayr,  på vei mot Mekka, forteller at den muslimske befolkningen i de korsfarerdominerte områdene har det bedre enn muslimer i muslimske land. Den marionittiske kirke i Libanon underlegger seg pavens autoritet.

1171-1212 Almohadene kommer de spanske muslimene til hjelp. Disse mister i sin tur sin politiske frihet og blir avhengig av "befrierne" for å overleve.

1175-1192 Ghuridemuslimene okkuperer Multan, Lahore og Dehli.

1177: Den 25. november: Kong Baldwin den 4. av Jerusalem – han var plaget av spedalskhet - vinner et stort slag ved Montgisard. 1179. Saladin slår Baldwin i et nytt slag ved Marj Ayyun, han slipper så vidt unna. Ti år etter Montgisard blir tmpeleridderne slått grundig av Saladin ved «Hattins horn».

1182 Et uavgjort slag mellom Saladin og Baldwin den 4. sør for Genesaretsjøen.

1185 Den bysantiske keiseren innleder forhandlinger med Saladin og etter flere år inngår de en pakt om å forene krefter mot de vestlige kristne i Det hellige landet og nye korsfarere.    

1187 Saladin seirer over en korsfarerhær i slaget ved Hittin den 4. juli. Han hadde 45 000 infanterister og 12 000 kavaleri. Stark mener 30 000. Korsfarerhæren, inkludert Tempelridderne, stilte med respektive 20 000 og 6000 mann.

Han beordrer sine sufi-krigere til å halshugge i stor stil med hjemmel i sin tro, dvs Koranen 47.4. Ingen av Tempelridderne spares, men mange andre settes fri mot løsepenger. Han inntar Jerusalem. Handelsmenn fra Genova og Venezia kan handle fritt i Alexandria og ruten gjennom Rødehavet til India var nå under Saladins kontroll.

De greske innbyggere i Jerusalem var fullt klar over pakten mellom den bysantiske keiseren og Saladin, men de var villige til å bedra byen ved å åpne portene.

Det 3. korstog innledes av Fredrik Barbarossa, kong Rikard Løvhjerte av England og kong Fllip av Frankrike. De befrir ikke Jerusalem, men sikrer kystbyene og festningsverkene. Rikard lar 2700 muslimer halshugges, ikke med hjemmel i Bibelen eller sin kristne tro, men pga løftebrudd fra muslimsk hold.

1189 Saladin konverterer alle de latinske kirkene om til ortodokse kirker i henhold til en avtale med keiser Isaac.

1191Den muslimske herskeren Ghauri og den hinduistiske prinsen Prithivi møtes i et slag ved Taurin. Sistnevnte vinner, men slipper Ghauri fri. Året etter angripes hinduene på nytt, til tross for løfte om fred, og Prithivi tas til fange og blindes med glødende jernstenger. For å ydmyke Prithivi mest mulig, tvinger Ghauri ham til å delta i en bueskytterkonkurranse. Ghauri føler seg ovenpå da Prithivi instisterer på at han som prins bare kan ta ordre fra en som er lik ham eller høyere i rang.

Idet Ghauri  roper ordren til Prithivi om å skyte mot blinken, sikter Prithivi mot Ghauri og dreper ham.

 Thus ended the first Hindu-Muslim encounter in the year 980 C.E. two and half centuries after the Arabs had occupied Sindh in 715 C.E. after their first attacks on India that had started in 638 C.E. After this too it was only in 1192 that the Muslims could capture Delhi and in 1326 that they could reach South India. So more than three centuries of constant and treacherous Muslim attacks were needed to enable the Muslims to make a dent into India and only after nearly seven centuries of Muslim aggression could the Jihadis tentatively and temporarily overrun India. This stands in sharp contract to the swift capture and conversion of Persia, Syria, Egypt, North Africa, and Spain all of which fell to the truculent Muslim armies in less than eighty years from 635 C.E. up to 711 C.E. (In the following paragraphs we shall see the fierce resistance put up to Muslim tyranny by Hindu rulers like Man Singh Tomar, Maharana Sangram Singh, Maharana Pratap, Harihara Raya, Krishna Deva Raya, Narsimhadeva, Lachit Barphukan, Guru Govind Singh Chattrapati Shivaji Maharaj and other Hindu bravehearts).

1193-1202 General Khilji dreper de fleste buddhistmunker i Bihar. Dehli blir muslimsk hovedstad. Mellom år 1000 og 1200 forsvinner buddhismen i India. Saladin dør.

1194 Den normannerske herskerslekt på Sicilia dør ut.

1195 Al-Mansur vinner en stor seier over spanjolene ved Alarcos, ikke på grunn av underlegenhet i antall, men på grunn av strategiske mistak. (W).    

1198 Det 4. korstog. En tronpretendent i Konstantinopel søker hjelp av korsfarerne, som ender opp med å innta byen hvorpå det opprettes et latinsk kongedømme. Dette svekker på sikt båndene og relasjonene mellom Øst- og Vest-Europa.

Jøder i Aden tvinges til å velge mellom død og omvendelse.

1195 Alfonso den 8. av Leon-Castilla blir slått av El Mansur sør for Alarcos. Han selger 13 000 tilfangetatte spanske kvinner og barn i Marokko.

1205 – 1287 Sultanatet i Dehli befester seg. Produksjon av papir i Italia i Amalfi og i Fabriano.

1206 Dsjengis Khan blir utropt som leder for mongolene. Det velter nå en bølge av sufier inn over det indiske kontinent. De holder uhlema høyt, men innfører dans (raqa) og musikk (sama) i ritualene. De tar imidlertid aldri avstand fra ortodoks islam.”Hva uhlema bestemmer skal følges”, sa Auliya. De vantro som først aksepterer islam på dommens dag vil ikke bli akseptert. ” … the Sufis almost invariably needed the power and terror of the sword to create the dominance of Islam first before their alleged peaceful mission of propagating Islam could proceed” IJ s 124. ”The intolerance of the Muslim rulers, Sufis and Ulema of Southeast Asia regarding infidels was, in all likelihood, more hightened than those of India … . It is because the Shafi’i laws, which they followed, accord mandatory death or conversion to the polytheists; while the Hanafi laws, practised in India, accord them a more tolerant dhimmi status”. (IJ s 140).

Oppsummering av den muslimske erobringen av India:

Hajjaj sendte Qasim med 6000 menn. Slaktet mellom 6 – 16 000 menn i Brahmanabad. I Rawar tok han 60 000 slaver og slaktet tituseneser.

Sultan Mahmud gjorde 17 felttog og alene i erobringen av Nagarkot (Kangra) utgjorde byttet 70 000 000 dirham og 700 400 ”mounds of gold”.

Den ghauravidske invasjonsbølge var den tredje bølge og ble avsluttet i 1206.

I et feltog mot Bengalen under Firoz Tughlaq kunne man telle 180 000 hodeskaller av motstandsfolk.

Desember 1398: Amir Timur tar livet av 100 000 tilfangetatte på en dag etter eget utsagn.

I 1679 ble mer enn 200 hindutempler ødelagt på ordre fra Arangzeb. Totalt skal 5000 templer skal ha blitt destruert.

Den persiske hesker Nadir drepte 200 000 i 1738. Han fritok iranerne for skatt i 3 år idet dette byttet i India tillot det.

Den så tolerante Achbar henrettet 30 000 etter feltoget mot Chittor i 1568. Mellom 500 til 600 000 ble slaktet under keiser Jangir og hans far Achbar mellom 1556 og 1627.

Sultanen Tipu drepte 10 000 hinduer og kristne i 1790 – årene. 7000 ble gjort til slaver.

Alt i alt drepte muslimene om lag 80 milloner mennesker på disse tider i India. Det ble tatt ca 300 000 slaver i India og like mange svarte og berbere frem til 712 e Kr alene. Tuqlag hadde 12 000 slaver jobbende for seg. Akbahr, Jangir og Sha Jahan (Verdens hersker) hadde 5 – 6000 kvinner i sitt harem. (I Cordoba hadde Abd al-Rahman (d 961) tilsvarende).

I det nittende århundre ble 769 000 svarte slaver satt til å dyrke opp Zanzibar og Pemba og 95 000 av dem ble sendt til plantasjer på Mascareme-øyene.

IJ s 196, 263, 299, 366 osv

Sure 16. 71, 16. 76 og 30. 28 gir kategoriske hjemler for å anse menneskeheten inndelt i slaver og herrer som en nåde fra Allah og som et ledd i Allah’s plan og derfor helt ”naturlig”.

I Europa utsteder flere paver uttrykkelig forbud mot å holde slaver:

Pave Eugene den 2 (1458 – 1464): Sucut dudum – ”restore their earlier liberty … they are to be perpetually free … without reception of any money”.

Pave Pius den 2  (1458 – 1464) og pave Sixtus (1471 – 1484) følger opp og fordømmer slavehold og pave Paul den 3 (1534 – 1549) skriver i sin instruks: ”… and they reduce them to slavery, treating them with afflictions they would scarcely use with their animals … the indians and all other peoples … should not be deprived of their liberty or other posessions, and are not to be reduced to slavery”.

1209 al-Din al-Razi dør. Forklarer "gud" rasjonelt i kalam.

Vestlig tenkning omkring Den naturlige loven begynner å gjøre seg gjeldende i Europa:

I det fremtidige samfunn vil ved, vann og beitemarker, - og retten til å fiske og jakte, være tilgjengelig for alle, slik det en gang var. Avgifter og skatter vil være avskaffet. Ingen vil stå i gjeld til noen besitter, noen herre eller prins; det vil ikke være noen etablert statusforskjell eller rangordning og ingen vil ha noen bestemmelsesrett over andre. Alle skal leve sammen som brødre og søstre og alle skal nyte de samme friheter og gjøre samme eller tilsvarende arbeid som alle andre. Prinser, klerker og sekulære, grever og riddere skal ikke eie med en vanlige folk, slik at alle kan nyte etter behov.

De priviligerte vil så gjøre dagsarbeids på samme måte som alle andre og slik tjene til sitt daglige brød. (s 228 i Millenium, Hans Böhm, rundt 1320 AD. Böhm spådde om tusenårsrikets snarlige komme, basert på Naturlig Lov, Natural Law).

Og ta denne: Joakim Fiore, d 1202:

Skriften inneholder så å si en skjult mening, ikke i allegorisk forstand, men reelt, i forhold til naturen og det naturlige, så å si. Allegori kan sies å være en eksegetisk metode for å avdekke Skriftens hemmeligheter. Fiores metode fokuserte ikke på å avdekke disse hemmelighetene kun for moralske og dogmatiske formål. I tillegg mente Fiore han hadde funnet en ekstra nøkkel som tidligere ikke var prøvd. Den ville gi ham tilgang til å forstå historiens utvikling og dermed også gi visse muligheter for å forutsi fremtiden. Han mente å kunne se et mønster i historien basert på fortellingene i Bibelen, særlig Daniel og Apokalypsen. Mønsteret dannet så grunnlag for å kunne fremsi profetier, i stor detalj. Han betraktet historien som en utvikling i tre faser: Den første alderen var Faderens alder, eller lovens alder, den andre var Sønnens alder eller Evangeliets alder og den tredje alderen var Den Hellige Ånds alder.

Den tredje alderen vil fremstå for dens forgjengere som klart dagslys sammenlignet med lyset fra stjernene eller som høysommer sammenlignet med vinter og vår.

Den første alderen brakte mye frykt og slit, den andre brakte tro og søskenkjærlighet. Den tredje alderen ville bringe kjærlighet, glede og frihet og en alder der Guds åpenbaringer ville skje i alle hjerter direkte. ... Verden ville bli som ett eneste gedigent kloster hvor alle er mediterende munker i mystisk ekstase og alle forent idet man synger lovsanger til Gud.

Fiores tanker gjenoppsto, så å si, i filosofer som Lessing, Schelling, Fichte, og til en viss grad hos Hegel, og hos Compte. (The Pursuit of the Millenium, Cohn, s 108).

1212 Alfonso den 8. av Leon-Castilla vinner et avgjørende slag over almohadene ved Las Navas de Tolosa, noe som varig svekker den muslimske dominans i Spania.  Han vinner med en hær på 100 000 over en muslimsk hær på 700 000 mann. 150 000 av dem blir drept. Noen sier 60 000.  500 000 muslimer vender tilbake til Nord-Afrika.

Sure 8. 60 Gjør klar mot dem alt dere makter av stridskrefter og rytteri, så dere kan sette skrekk i Allah’s og deres fiende og andre i tillegg, som dere ikke vet om. Men Allah kjenner dem. Alt dere legger ut for Allah’s sak, får dere fullt igjen. Dere skal ikke lide urett.

1215 Legfolk må ta nadverd en gang årlig. Få kan lese og enda mindre forstå messen som leses opp på latinsk.

Den bysantiske historikeren Nicetas Choniates dør. Han forteller at muslimer som omvendte seg til kristendommen før og under keiser Manuel den 1. offentlig måtte gjennom et rituale hvor de "anathematiserer" Muhammeds gud. Manuel ville forby dette, men biskopene nekter å bøye seg for kravet bl a med den begrunnelse at anathematiseringen ikke retter seg mot den sanne Gud men den gud som verken er født eller som er Far, den gud som er fabrikkert av den djevelske Muhammed! NK s 206. Keiser John den 4. Cantacuzenos (1341 – 55) kaller profeten ”a godless devil” og keiser Manuel den 2. Palaiologos (1391 – 1424) drar en skarp skillelinje mellom ”the utterly cold god of Muhamme and the god of Christianity”.

1217 Kong Alfonso den 2. av Portugal beseirer muslimene ved Alcazar do Sal 25. september.

1218 Det 5. korstog. Damietta befris. Sultan al-Kamil tilbyr å tilbakeføre Jerusalem til korsfarerne, men indre strid og splittelse resulterer i tilbaketrekning. Det Sanne Kors, som Saladin hadde tatt som krigsbytte, blir imidlertid tilbakelevert.

Dsjengis-khan har nå underlagt seg "folkene på steppene", både tyrkere og mongoler.

1219 Den tyrkiske sjahen lar massakrere 450 handelsfarende på vei tilbake fra Mongolia

hvorpå Dsjengis-kahn angriper mange store byer. 

1219 Frans av Assisi kommer til Acre i Palestina i håp om "heller å forme kristne mennesker enn å drepe muslimer".

1225 Almohadene forlater Spania.

1227 Dsjengis-kan dør. Innen 1240 har etterfølgerne hans tatt det vestlige Iran, Kaukasus og mye av Irak og 3 år etter dette beseirer de seldsjukenes sultan i Anatolia. 

1228-1229 Det 6. korstog. Den romerske keiseren Fredrik den 2. overlater Jerusalem til muslimene etter at han med 3000 mann først inntar byen uten sverdslag og blodsutgytelse ved at sultan al-Kamil i en traktat overga byen til Fredrik i 10 år. Muslimene arrangerer offentlige sorgreaksjoner. Fredrik mente at både Muhammed, Jesus og Moses var ”svindlere”.

Hafside-dynatiet overtar Tunis fra almohadene.

Ayubbidesultanatet: Gjenforening av Egypt og Syria. Den bannlyste keiser Fredrik den 2. forhandler seg til kontroll over Betlehem, Nasaret og Jerusalem.

1236 Cordoba faller den 29. juni permanent til de kristne. Ferdinand returnerer kirkeklokker som er blitt ført til Kordoba av al-Mansur til Johannes den helliges kirke i Santiago. Klokkenklangen minner innbyggerne om helgenens bidrag til seieren. Kongen lover fritt løyve for de som vil dra og gir dem rett til å ta med seg alle eiendeler. De som ville bli værende, ble garantert trosfrihet under kristen forvaltning. Mange valgte å dra. Den første bygningen kongen besøker er Den store moskeen.

1232 Jødene i Marrakesh tilintetgjøres av muslimer. Muhammed den 1. av Granada forsøker å samle den arabiske verden for å stanse kristen gjenerobring.

1237 Mongolene, Den gyldne horde, begynner erobring av Russland.

1238 Jakob den 1. av Aragon tar Valencia. Granada med Alhambra frikjøpes av Muhammed ibn al-Ahmar for 250 års fred.

1240 Ibn al-Arabi dør. Mennesket og kosmos er som to speil som reflekterer hverandre. Allah skaper mennesket fra en sjel. De som erkjenner sin essensielle enhet med gud, blir transformert til Det perfekte menneske eller Det universelle mennesket. Det fins et usynlig hierarki av helgener og blant dem fins en "stake" for hver tidsalder, en gutb. Arabi ser seg selv som en slik. Alle åpenbaringer fra profeter og lovgivere reflekterer den samme virkelighet og alle mennesker dyrker den samme Allah, bare i ulik form.

Sufiene betrakter gjerne Muhammed som ur-lyset, nur Muhammed, den første av guds skapning, ikke bare "en vakker modell" slik Koranen selv beskriver ham i Koranen 33.21. Men Muhammed blir aldri forstått som inkarnert, - kommet i kjød- , men, ifølge Ghazali: Han er en refleksjon av Allahs lys.

Sufien praktiserer derfor dhikr, "ihukommelse", og forholdet mellom Muhammed og Allah beskrives som forholdet mellom solen og månen. Målet for sufien er "å bli for Allah det liket er for den som vasker det".

En hjemmel for dhikr finner man i Koranen 73. 1-8:

Du som ligger overdekket, stå opp og våk om natten, unntatt litt, – halvparten av den, eller trekk fra litt, eller legg til litt, og fremsi Koranen, langsomt og tydelig!, Vi har vektige ord å si deg! … Kom Herrens navn i hu, og hengi deg fullt og helt til Ham!

Dhikr kan skje både på en innadvendt og en utadvendt måte.

al-Arabi er blitt beskyldt for monisme eller for å benekte at det er et skille mellom Allah og Hans skapning.

Det perfekte menneske er det som kjenner Allahs enhet, som elsker Allah og som blir elsket av Allah.

Det første steget på sufienes vei er "omvendelse", dette at man legger vekk syndene fra sitt tidligere liv ved å avstå ikke bare fra ulovlige, men også lovlige "fristelser" som kan forstyrre en i letingen etter målet. Man skal lære seg å stole på Allah og vente tålmodig på Hans vilje, og så, -etter en periode av håp og frykt-, så vil kanskje det guddommelige åpenbare seg i form av en oppvåkning hvor alle ting forsvinner og bare Allah er der. Et slikt øyeblikk eller en slik tilstand av oppvåkning kalles mar'ifa (eller kanskje: gnosis). Muslimer forstår faren: Disippelen kan kanskje begi seg inn på den uriktige veien; han trenger derfor en veileder, en sheyk. "Den som ikke har noen sheyk, har Djevelen som sheyk".  Veien kalles tariqa.

Sufiordener etableres i Irak fra 1100-tallet: Rifa'iyya. Suhrawardiyya fra 1200-tallet. Al-Jazuli, d. 1465, etablerer Shadhiliyya i Egypt. Naqshbandiyya i India og Mawaliyya i Tyrkia.

Det forutsettes at mennesket ikke bare er en slave under "gud" eller en guds skapning, men at det også har en mulighet til å bli "guds" venn, wali. Koranen 12. 101: Josef sier: " Herre, Du har gitt meg herredømme, og Du har lært meg å tyde hendingene. Himlenes og jordens skaper, Du er min venn og beskytter, i denne verden og den hinsidige. Ta imot meg som Deg hengiven, og foren meg med de rettferdige!».

1241 Mongoler invaderer Polen og Ungarn.

1244 Mange kristne drepes i Jerusalem og kirker destrueres.

1245 - 1250 Det 7. korstog. Ledes av Ludvig den 9. av Frankrike.

Pave Innocens den 4 sender representanter til mongolske territorier.

1248 Muslimene i Sevilla kapitulerer og 100 000 drar tilbake til Marokko. Festningen Alhamra påbegynnes i Granada.

How Narasimhadeva defeated Tugan Khan in 1248 C.E.

After the easy victories over North India from Punjab, through Bengal, the Muslims turned to attack Orissa. Here the Muslims met their match. The people of Orissa were hardy fighters. (In ancient and medieval times, Orissa was also called Kalinga or Utkal – from Uttam Kala which means ‘Excellent Art’ that reflects the artistic tradition of sculpture of that region) The bravehearts of Orissa had given a hard time to Samrat Ashoka Mauya, when in the 3rd century B.C.E. Kumara, the king of Kalinga, gave a tough battle to the Mauryan invader, before Orissa could be annexed to the Maurya Empire.

Now in the 13th century, when Tugan Khan attacked Orissa, the then ruling king of Orissa, Narsimhadeva, decided to use subterfuge against the Muslims. He sent word to the invader that he wanted to surrender without a fight, as had Lakshmansena, the ruler of Bengal.

Tugan had easily conquered Bengal a few years before attacking Orissa. He found Bengal to be easy meat as the king of Bengal instead of fighting fled the advancing Muslim armies and Begal fell without a fight. Having tasted blood in Bengal, Tugan thought that the conquest of Orissa would also be a cakewalk. Tugan boasted that he had put the fear of death in the heart of the Hindus and could overrun the entire country in a single campaign. But Narasimhadeva had other ideas. He decided to use the Muslims’ patent tool subterfuge against the enemy. He sent word to Tugan that Orissa was ready to surrender to the Muslims without a fight, as had its neighbor Bengal. Tugan accepted Narasimhadeva’s surrender proposal and asked for the surrender of the major city of Puri that was an important Hindu Pilgrim center (Narasimhadeva had his capital elsewhere at Jajanagara). Tugan’s other conditions included handing over all weapons to the Muslim army, the embracing of Islam by the entire population in the central square in front of the Jagannath Temple or agreeing to pay Jazia and to convert the Jagnnath temple at Puri into Mosque as a acknowledgement of submission.

To the delight of the Muslims, all these terms were accepted and the Muslims advanced into the city, blissfully unaware that the shrewd Hindu king had laid a trap for them. On the orders of Narasimhadeva, the bustling city had been completely evacuated of its pilgrims, the aged and children; and professional soldiers from all over the kingdom had occupied every nook and cranny of the city, hidden away inside the closely built houses across the narrow winding lanes.

Once the Muslim army was inside the city, it had to disperse itself into the maze of narrow lanes and bylanes with which they were not familiar and where they had to dismount from their horses and advance single file.

Unaware of the danger lurking they advanced cautiously and slowly towards the central square where the surrender ceremony was to take place.

When the Muslim army was so dispersed, at a prearranged signal from one of lookouts from the temple spires, the temple bells started ringing, and this was the signal for the Hindus to pounce on the Muslims. The pitched battle lasted one whole day and went into the night pierced by the cries of wounded and dying Muslim and Hindu soldiers. While the Hindus took many losses, the entire Muslim armywas caught like as in a mousetrap, and annihilated. Very few Muslims could escape this trap.

This bold and unorthodox idea succeeded, and it caught the Muslim totally off-guard as it had never been used till then, by any Hindu king, as it went against the Hindu rules of warfare based on fair-play and fighting a noble war.

But precisely because of it being totally unexpected, the Muslims had to suffer a bloody nose and the Hindus emerged victorious. Consequently Orissa was to remain a Hindu bastion for many centuries and this accounts for the very low percentage of Muslims in Orrisa even today, unlike Bengal, where the eastern part (known today as Bangladesh) has been totally Islamized, and the Western half of Bengal is undergoing the process of Islamization especially in the district of Murshidabad.

The victorious King of Orissa, Narasimhadeva erected a victory pillar designed as a war chariot. This temple was dedicated to Surya the Sun god, at a location near the temple town of Puri. He namedthis place Konark which means “Essence of the Corners” While the structure commemorates the victory in the battle against the Muslims, the name Konark commemorates the science of astronomy of which the King was an avid student.

Although the Hindus of south India, like the Kings of Vijaynagar and the Marathas of Pune, displayed this shrewdness against the Muslims; in the North the Rajputs continued to wage a noble war with the ignoble Muslims and lost out. It was for this reason, that the Muslims could never entirely subjugate the Southern half of India (Dakkan or Deccan from Dakshin which means south in Sanskrit) as they did with North India.

It was Hindus of Vijayanagar in the South who gave a tougher time to the Muslims as compared to the Rajput Hindus and held back the tide of Muslim aggression at the Krishna river. And it was the Maratha Hindus who finally threw off the Muslim yoke and marched northwards to liberate North India, the Marathas marched in to Delhi in 1720, and then onwards in to Punjab and beyond up to Attock in Paktoonisthan in 1756.

1249 Ludvig den 9. av Frankrike tar Damietta i Egypt, men blir lurt inn i en felle ved al-Mansurah av mamelukkgeneralen Rukn al-Zahir Baybars.

1250 Mamelukkhæren overtar makten i Kairo, Syria og Hejaz (til 1517). Den siste etterkommer av Saladin eller ayyubidene, blir drept av en tyrkisk mamelukk.

Domkirken i Burgos, Spania, fullføres.

1252 Khan av Den gyldne horde omvender seg og sitt folk til Islam.

1256 Mystikeren Nadjm ad-Din Razi Daya dør. Koranen som mirakel vil stå til verdens ende.

Koranen 2.23-4 og 16.101: Hvis dere er i tvil om hva som er åpenbart, så kom med noe selv som kan sammenlignes …

Koranen anses som tanzil, åpenbart direkte, med profeten som et passivt verktøy. Koranen er Allahs budskap, den åpenbarer ikke bare Allahs vilje, den åpenbarer Allah selv. Den er ikke bare Allahs tale, den er Allah. Tawid-prinsippet forbyr enhver oppdeling av Allah og den guddommelige enhet.

1258 Bagdad ødelegges av mongolene og den siste abbasside-khalifen, al-Mustasim,- og alle familiemedlemmene hans-,  myrdes utenfor Bagdad av Djengis Kahns sønn Hulagu.

Adonis, i Islam og Vold, sier: Islam etter 1258 er regresjon og selv om den har tatt farge av alt som er moderne, er den fanget i denne regresjonen, s 132. Han siterer imamen Shafi’i: «Den som forklarer Koranen ved å uttrykke sin individuelle mening, tar feil, selv om han har rett».  

1260 Kitbuka, en kristen mongolsk leder, erobrer Damaskus og Aleppo, men mamelukkene  med Baybars i spissen vinner et avgjørende slag mot dem i slaget ved Ayn Jalout i nærheten av Nazaret nord-øst for Palestina. Mongolene ble tydeligvis regnet som et mye større fare og et større onde å bekjempe enn de kristne korsfarerne. Baybars marsjerer fra Kairo forbi de kristne befestningene. To mamelukk-dynastier hersker heretter i 250 år med skyggekhalifer  i Syria og Egypt. 

1261 Muslimer i Mosul plyndrer og dreper alle som ikke vil omvende seg til Islam.

1262 Mongulen Helagu sender et brev til den franske Ludvig den 13 i et forsøk på å få i stand en allianse.  Dette leder til et 40 års langt diplomati. NK s 296

1268 Baybars, Løven, tar Antiokia, som til da hadde vært på kristne hender i 170 år, etter få ukers beleiring. Han massakrerer alle menn i byen og tar til fange yngre gutter og kvinner. Prins Edvard av England forplikter seg til å lede en ny ekspedisjon til Palestina.

Baybars i et brev til greve Bohemond: ”Du ville ha sett dine riddere ligge under hestenes hover, dine hus stormet av plyndrere … , du ville ha sett din muslimske fiende trampe på de steder dere feirer messe, at munker, prester og diakoner  fikk halsen skåret over på altarne,

og at det ville komme en brå død til patriarken og de kongelige prinsene. Du ville ha sett branner jage gjennom palassene og dine døde brent i denne verden før de ble sendt ned til flammene i den neste …”   

1270 Det 8. korstog. Til ingen nytte.

1272 Pave Georg den 10. repeterer det pave George den 1. hadde forordnet i 598 at ”jødene ikke må tåle noen innskrenkninger i de privilegier som er gitt dem. Ingen skal fengsle, skade, torturere, drepe, ta penger fra dem eller forsøke å endre skikkene i de land de lever, og ingen skal forstyrre dem under høytidsfeiringene deres”. (Dette i klar motsetning til forbudet for dhimmier under sharialovene mot å feire høytidene sine offentlig!)

Marco Polo besøker den iranske byen Yazd, en viktig stasjon på Silkeveien og kalt "Zoroasternes hjem". Det er mellom 150 til 200 tusen zoroastere i verden i dag, ca 30 000 er igjen i Iran og deres berømte Stillhetens tårn i Yazd vanskjøttes av myndighetene og den muslimske befolkning og er i sterkt forfall. (Henrik Hovland i Dagbladet 26.02.06).

There are a hundred years of silence after this event, until in 1272 the Nubians under a King David again attacked the Arab town of Aidhab on the Red Sea coast. This was the last aggressive action of the now much weakened Christian Nubian state, and its history from then on is a story of dynastic intrigue, with Egypt ever ready to take advantage of dissensions and place her nominee on the throne. To David succeeded another David, his son, but one Shekanda, a nephew of the late king, basing his claim to the throne on the traditional succession through sisters' sons, appealed for Egyptian Muslim help, and was by them placed on the throne in A.D. 1276. Some time before A.D. 1288 a king called Semamun came to the throne and for the next six years he alternated with an Egyptian nominee; when the Egyptian army retired Semamun seized the throne, when it advanced he fled.

The last Christian king of Dongola was Kudanbes, who in A.D. 1323 was defeated by Kanz-ed-Dawla; the Christian kingdom came to an end and the country thrown open to the Arabs became rapidly Islamized.

1273 William av Tripoli skriver at både jødedommen og islam er dømt til undergang og denne er nært forestående. Islam er bare et midlertidig fenomen frem til at Den hellige Ånd snart vil rettlede alle til sannheten.

1274 Thomas av Aquinas dør. Hevdet at det fantes en supranatural verden over skaperverket som vi bare kan ha kunnskap om via åpenbaring og ikke via fornuften alene. Nåden foredler naturen og det individuelle intellekt eksisterer. I Gud er essensen og eksistensen ett, noe som bare er mulig for og i tanken. Eksistensen er det vedvarende værende og Gud kan ikke gjøres endelig eller begrenset av mennesket.

Han avfeier Anselm av Cantenburys ontologiske gudsbevis, (1033-1109):

"Et fullkomment vesen må være eller ha eksistens og ha i seg alle egenskaper, ellers er det ikke fullkomment. Det fullkomne kan heller ikke innestenges bare til intellektet, for da er det ikke fullkomment heller.

Det er ganske sannsynlig at det fins noe hvis ikke-eksistens er u-tenkelig og at dette må være større enn det hvis eksistens er u-tenkelig. Hvis den ting fins, som er det vi ikke kan tenke at noe er større enn, kan tenkes som ikke-eksisterende, så er den tingen det som vi ikke kan tenke oss noe større enn ikke det vi ikke kan tenke oss noe større enn".

Thomas tar utgangspunktet i iakttakelse av det skapte og i enkelttingene. Kristne som avstår fra seksuelle nytelser er langt overlegne muslimene. Han synes å mene at Muhammed nok kunne ha frembrakt noen enkle fornuftssannheter, men at han blandet inn sine egne falske og forvirrede doktriner. NK s 313: Ingen av Thomases innvendinger mot islam kan motstå en  historisk dom. Han dømmer islam utfra sine egne ”presuppositions”.! Bertrand Russel: Før han begynner å filosofere, vet han allerede sannheten … !!

Roger Bacon, (1214-1294), mener det er håpløst å grave i gamle skolastiske avhandlinger for å lære noe nytt om verden, man burde heller eksperimentere.

Duns Scotus, (1265-1308), mener at det som gjør Gud forskjellig fra de skapte ting ikke er en forskjellig måte å være på, men at det er Guds vilje det kommer an på. Gud er ikke bundet av noen årsak: Det gode er godt fordi Gud vil det, ikke fordi Gud innser at det skapte er godt, slik Thomas hevdet.

William Occam (1300-1349) Metafysikken er bortkastet tid! Tingene eksisterer så å si alene og individuelt, uten noen påvirkende ide foran, i eller over dem. Tingene eksisterer som vi erfarer dem. "Ideer, essenser og begreper er overflødige". Vi trenger dog konvensjonelle tegn, ord som betegner tingene, dannelse av naturlig tegn til ord. Vi kan skjelne mellom de ord som betegner særskilte ting og generelle begreper. Vi kan ikke erkjenne Gud gjennom sansene eller ved fornuften; vi må bare tro. Vi kan for eksempel mene at det ikke er noe liv etter døden og at vi har vitenskapelig grunnlag for å si det. På grunnlag av troen kan man mene f eks at sjelen er udødelig. Men manglende tro kan ikke utfylles av fornuften, den er avhengig av nåden alene. Hermed muliggjøres den protestantiske tanke at enkeltmenneskes frelse ikke kun er avhengig av (pave)kirkens medvirkning.

1275 60 000 mennesker blir drept i bare en by under mamelukkraid, (Hunt s 107, sier ikke noe om hvilken by).

1276 Raymond Lull etablerer en skole på Mallorca som skal utdanne misjonærer til muslimene. Hans henstillinger om å studere de islamske kildene faller imidlertid stort sett for døve ører, selv om dominikanerne tidligere hadde hatt forbindelser til den muslimske verden.

1277 Sultan Dzhalaleddina erobrer Tbilisi og beordrer de kristnes hellige ikoner plassert hvor Metekhi-kirken i dag står. Innbyggerne ble beordret til å forbanne ikonene, men de fleste av dem - 100 000 - valgte heller døden.

 1280 Det osmanske imperiet begynner som en liten stat i Anatolia etterat Ertoghrul stiller seg på den tapende side i et slag. Det var sultans Konyas menn som slåss mot mongolene. Som takk får han et landområde. Han sønn, Osman, får en åpenbaring der en engel  forteller ham at siden han har lest Koranen med så stor respekt, skal hans etterkommere æres fra generasjon til generasjon. Osmanerne ser på Islam som fullendelsen av kristendommen. 

1285 Dhimmier i Arbil blir plyndret og massakrert.   

1287 Den mongolske herskeren i Persia, Arghun, som var buddhist, sender sin representant, Rabban Sauma, en nestorianske kristen, til Europa i håp om å danne felles sak mot muslimene. Forsøket møtes med stor forståelse blant mange av de kristne kongene, men  de henviser til indre konflikter. 

1289 Arghun forsøker igjen å overtale europeiske herskere til å dra og kjempe mot muslimene. Han tilbyr 20-30 tusen ryttere og proviant som støtte og Jerusalem til Fillip den 4. og Edvard den 1., men forslaget blir avslått. Arghuns sønn blir en nidkjær muslim.

1291 Nytt forsøk fra Arghun, men da har ”Outremer” falt for godt. Arghun dør.

Ridderne av Johannitterordenen flytter til Kypros. Teutonerridderne flytter til Venezia.

Ricoldo da Monte Croce: Nestorianerne hevder det samme om Kristus som muslimene gjør.

Angriper islam som religion, men beundrer muslimer for deres sosiale dygder. Påpeker Koranens usammenhengende struktur sammenlignet med Bibelen. Djevelen må ha tatt initiativet til dette verket av Antikrist.

Jødene i Tabris "velger" å omvende seg til islam. Dette gjentar seg i 13 18.

1292-97 Muslimsk bosetting på Sumatra. Vest-India erobres.

1299 Den mongolske Il-Khanidske herskeren Ghazan, som har konvertert til Islam, invaderer Syria. Med seg har han kristne, uomvendte mongoler og både sunni- og shiamuslimer.  Dette får juristen Ibn Taymiyya, (1268-1328), til å konkludere at de ikke kjemper for Islam. Mongolene betraktes som ikke- muslimer og må bekjempes mer enn de kristne. En ekte muslim må være villig til å kjempe for Islam og dø i jihad. Men å drepe vantro som ikke vil omvende seg til Islam, går mot Muhammeds eksempel og Koranen 2. 256: Ingen tvang i religionen og Koranen 109. 6: Dere har deres religion, jeg har min.

Taymiyyas mål er islah, en tilbakevenden til Koranen og sunna med hjemmel i Koranen 3. 104 og 110: Måtte dere bli et folk som kaller til det gode, som forordner det som rett er, og forbyr det urette. Disse vil det gå godt! Dere er det beste folk som er sendt ut til menneskene. Dere forordner det som rett er, og forbyr det urette, og tror på Allah. Om skriftens folk hadde trodd, hadde det vært bedre for dem. Noen av dem tror, men de fleste av dem er ugudelige.

1300 Syria/Libanon/Palestina har fremdeles ikke muslimske majoriteter.

1302 – Cimabue, Giotto’s lærer (d. 1337), begynner å male naturen som natur og mennesket som menneske, insirert av Thomas av Aquinas filosofi og menneskesyn.

1303 Sultanatet i Dehli erobrer hinduenes siste festning i Nord-India. Mamelukkene gjenerobrer Damaskus fra mongolene.

1304 Osman den 1. plyndrer i Anatolia. 

1306 Hosptialridderne forsøker å ta Rhodos fra bysantinerne. Jødene i Frankrike bli utvist.

1308 Hospitalridderne tar Rhodos. Ilkhanide-sultanen invaderer Syria og når Jerusalem. 

1302 De siste kristne områdene i Levanten faller.

Begynnelsen på Det ottomanske riket, til 1922.

ca. Jøder og muslimer som lever sammen med kristne kvinner skal straffes med døden iflg. Siete Partidas, kasteliansk lov. (Ws71).

1306 – 1310 Johannittene får kontroll over Rhodos.

1312 Mamelukkene begynner erobringen av Deccan i India. 

1313 Sultanen i Dehli tar Sentral-India.

1315 Raym, dør, den første misjonæren ut til muslimene: "Every wise man must acknowledge that to be the true religion which ascribes the greatest perfection to the Supreme Being, and not only conveys the conception worthiest of all His attributes, but demonstrates the harmony and equality existing between them. Now their religion [i.e., Islam] was defective in acknowledging only two active principles in the Deity, His will and His wisdom, while it left His goodness and greatness inoperative, as though they were indolent qualities and not called forth into active exercise. But the Christian religion could not be charged with this defect. In its doctrine of the Trinity, it conveys the highest conception of the Deity as the Father, the Son and the Holy Spirit in one simple essence. In the Incarnation of the Son it evinces the harmony that exists between God's goodness and His greatness; and in the person of Christ displays the true union of the Creator and the creature while in His Passion it sets forth the divine harmony of infinite goodness and condescension."

 1320 Bengal annekteres.

1321 Koptiske kristne blir massakrert i tusenvis uten særlig hjelp fra mamelukkene som tidligere har forpliktet seg til å hjelpe dem. Dante dømmer Muhammed til det 8. helvete.

Naturen begynner å bli viktig både i malerkunst og litteratur.

1322 Fredrik den 2. fordriver "de siste" muslimer fra Sicilia. (Stv2 mai/juni 2006). Fra nå av gjør en fredsavtale mellom mamelukkene og ilkhanidene slutt på forsøk fra muslimenes side på å skaffe seg allianser i Vest.

1326 Bursa blir erobret, den første ottomanske/osmanske hovedstaden.

1327 Dehlis innbyggere tvangsflyttes 80 mil til ny hovedstad.

1328 Hanbali-juristen Ibn Taymiyya dør: ”Siden jihads mål er Allah’s og Allah’s ord er superbt, er det nødvendig for alle muslimer å bekjempe alle som står i veien for den. Barn, kvinner osv. skal ikke drepes med mindre de faktisk i ord og handling motarbeider den”. Sanne muslimer skal "bevise" at de er det. Falske muslimer kan drepes. Han vil tilbake til de første prinsippene i Islam. Mennesket er ikke manifestasjonen av det guddommelige lys, men et skapt vesen. Dhikr anses som mindre verdt enn rituell bønn og resitasjon av Koranen. De rettslærdes konsensus er ikke ufeilbarlig. Han er mot overdrivelse av asketisme blant sufi'ene.

Med Ibn Taymiyya nådde samarbeidet med staten nye høyder og dette førte til at staten støttet ham i å forby det som var galt å gjøre, (et samarbeide Hanbali vegret seg for). Han er meget nøye med å balansere fordeler og ulemper med et handlingsforløp før man skrider til verket.

Dommere har ikke anledning til å vurdere andre bevis i rettssaker enn de som legges frem for dem og de har ikke anledning til å oppspore slike eller foreta forhør på eget initiativ. Det fins ingen appellinstanser.  Det ble etter hvert oppnevnt klage- og forliksorganer. 

Islamsk lov er fleksibel på den måten at det som er forbudt blir lovlig under visse omstendigheter, f eks er det tillatt å spise svinekjøtt hvis det ikke fins andre typer lovlig kjøtt.

Teorier om hvordan muslimer skal forholde seg til pest, går ut på at man ikke skal flykte fra sin Allah-givne skjebne, for det er et uttrykk for vantro. Men en muslim skal ikke oppsøke områder der pesten herjer. Pest som rammer andre enn muslimer, er et uttrykk for Allah's rettferd. Der muslimene selv ble rammet, ble dette betraktet som en mulighet for å nå Paradis, akkurat som en som dør i jihad. Man godtar ikke smitte som forklaring, for Allah er alle tings årsak.

1331 Nicea blir erobret.

How Vijaynagar survived for two hundred years all through battling the Muslim Aggressors from 1331 up to 1565

Vijaynagar, was the first Hindu kingdom which gave up the Hindu practice of not molesting non-combatants. Thus they started paying the Muslims with the same token. Whenever the armies of Vijaynagar overran any Bahamani town or village they torched it. With this they put the fear of death into Muslim minds and soon, the Adilshahi and Nizamshahi sultans sued for a treaty with Vijaynagar that would proscribe the killing of civilians by either side.

From then on till Vijaynagar was finally defeated at the battle of Talikotai and dramatically and savagely destroyed immediately after the battle, was this treaty adhered to by both the Hindus and Muslims. But with the final defeat of the Hindus at Talikotai, the Muslims repudiated this treaty.

1332 Krig mellom det kristne Etiopia og de muslimske naborikene. 

1333 Kristne planer om å gjenerobre Spania. Jødene i Bagdad tvangsomvendes.

Sure 8. 65 Hør profet! Anspor de troende til kamp! Finnes det tyve standhaftige blant dere, vil de vinne over to hundre! Er det hundre blant dere, vil de overvinne tusen av de vantro! For de er folk som intet forstår!

Muslimene tar Izmit i Tyrkia og dermed er de siste bysantiske landområder tapt i Lilleasia.

1336 Den egyptiske juristen Ibn al-Hajj dør. "… en kvinne bør ikke forlate huset annet enn ved tre anledninger: Når hun blir ført til sin brudgoms hus, når hennes foreldre dør og når hun fraktes til sin grav". 

1340 Alfonso den 11. seirer i slaget ved elven Salado.

1341 Muslimene angriper Albania og den greske kysten.

1344 Jøder tvangsomvendes på nytt i Bagdad.   

1345 Det første angrep på Øst-Europeisk jord.

1346 Uavhengig muslimsk dynasti Kashmir.

1350 Johannes Cantacuzenus benytter muslimske leietropper mot kongen av Serbia.

1351 Koptiske kirker i Egypt ødelegges og mange tvangskonverteres. Firuz Sha blir hersker over Nord-India. Han har 180 000 slaver. Han ødelegger hinduistiske avgudstempler og bygger moskeer i stedet. Hindu- motstand i ”fjellene” rapporteres under Shah Tuqlac (1325-1351). Hinduer selger også sine koner og barn på slavemarkedet for å kunne betale jizyah.

The first step of the Ottomans to work around this problem was to explore another way in to Europe by crossing from where the resistance was not as fierce. They moved down the coast and crossed the Aegean Sea in 1352.

1354 Osmans sønn, Orhan, og dermed Islam, begynner sin erobring i Sørøst-Europa ved Gallipoli.

1355 John den 4. Cantacuzenos dør. Han kaller profeten "en gudløs djevel".

1359 Sultan Murad den 1. etablerer janitsjarkorps av gutter fra kristne familier som får valget å omvende seg til islam eller dø. Da "ordningen" ble opphevet, var ca 200 000 barn gjort til slaver på denne måten.  Janitsjarer = nye tropper = kristne ”overløpere”, betyr egentlig ”gitte liv”. (For en satanisk ”oppfinnelse”).

Janitsjarene kunne ikke gifte seg eller drive handelsvirksomhet mens de var i tjeneste. Deres sønner fikk ikke tjenestegjøre. De kunne ikke inngå ekteskap med ottomanernes/osmanske familiemedlemmer av frykt for at de på denne måten skulle få større innflytelse.

På slutten av 1600-tallet driver så janitsjarene fag- og handelsvirksomhet og medlemskap i korpset betraktes som en eiendom som kunne overføres til sønner eller selges til befolkningen med medfølgende privilegier.

1359 –61 Trakia erobres og Timur Lenk tar Usbekistan med Samarkand og Bukhara.

1363 Muslimsk hær dukker opp i Bulgaria.

1366 Amadeo den 6. av Savoya klarer ikke å holde Gallipoli. Adrianopel gjøres til muslimsk hovedstad.

1367 Vijayanagar i India tas og 400 000 sivile blir henrettet.

Timur Lenk tar Samarkand. 

1370 Timur Lenk fortsetter sine erobringstokt. Etterfølgerne hans, Timuridene, hersker til 1506.

During the early 1370s Murad launched his forces deeper into Europe. At the river Maritsa they encountered a 70,000 man strong Serbian-Bulgarian army under the Serbian king Vukasin and Prince Lazar at the battlefield of Kosovo Polje. The ottoman army was smaller, but due to tactics of subterfuge like attacking before dawn, and poisoning the horses of the Serb-Bulgars they defeated the Serb-Bulgar army and king Vukasin was killed.

1371 Murad slår en makedonsk, bulgarsk og bysantisk hær. Man må anerkjenne hans overhøyhet.

1372 Ottomanerne tvinger kongen av Bulgaria i kne.

1373 Ibn Kathir dør. Hva er den beste måten å tolke Koranen på, tafsir? Jo, Koranen må tolkes ved hjelp av Koranen. Men sunna ble også åpenbart slik som Koranen var blitt det.

1374 Petrarka dør – det første menneske vi hører om som besteg et fjell bare for å bestige det.

1375 Boccaccio dør. Naturen får et stadig større fokus i kunst og litteratur.

Kristne som ikke vil konvertere i Armenia, blir drept.

1378 Harde verbale angrep på jøder fra prekestoler i Sevilla.

1380 Dmitri Donskoi, prins av Moskva, seirer ved Kulikovo.  

Timur Lenk, Guds svøpe, massakrerer 80 000 mennesker i Dehli. Han sikter ut alle med spesiell kompetanse og sender dem til Samarkand. Mughal-herskerne i India sporet sitt opphav til Timur Lenk, (og dermed kanskje til Dsjengis-kahn). (Se oppsummering år 1206).

1381 Timur Lenk når frem til Azerbajan via Afganistan og Khurasan.

1384 Makki al-'Amili dør. Bare de hadither som er overført fra profeten og hans familie kan godtas; hadither fra imamer har samme status bortsett fra at de ikke kan omgjøre noe i Koranen eller på hadither fra profeten. I shia-islam får ikke konsensus den samme betydning som i sunni-islam; bare konsensus overført fra en ufeilbarlig imam eller kretsen rundt ham kan aksepteres. Aql - eller fornuftbasert resonnement brukt på en ansvarlig måte av kompetente jurister - , kan likevel godtas som lovkilde.

John Wycliff dør. Lastene i islam er ikke unike i forhold til lastene i kristendommen. Angriper transsubstansiasjons-dogmet.

1385 Muslimene tar Sofia.

1386 Timur ødelegger Tiblisi i Georgia. De største byene på Balkan: Sofia, Monastir og Nish er nå under muslimsk kontroll.

1387 Salonika blir erobret. Timur lenk bygger et tårn av 70 000 hodeskaller av frihetskjempere i Isfahan.

1388 Serbere/ bulgarere/ bosniere slår sultanens hær ved Plosnik.

1389 Prins Lazar blir fanget og drept i slaget om Kosovo.

1391/1449/1473 Vold mot jøder i Spania.  Beleiring av Konstantinopel.

1393 Timur Lenk tar Bagdad. Dehli-sultanatet går i oppløsning. Erobringen av Bulgaria fullføres.

I Fez i Morokko bygges det på befalingen fra makthaveren separate kvarter for jødene for å beskytte dem mot den muslimske befolkningen.

1394 Den 4. sultan, Bayazid den 1. begynner en 8 års beleiring av Konstantinopel med 60 000 mann.

1395 Devshirme innføres og dhimmiene må møte frem med alle sine barn. Muslimske ”dommere” velger ut de vakreste og sterkeste, helst gutter, til tjeneste hos sultanen.

1396 Johan den uredde av Burgund og kong Sigismund av Ungarn blir slått ved Nicopolis den 26. september av Bayezin, Lynet, utenfor Konstantinopel. Han har 60 000 mann. 10 000 kristne riddere halshugges - kremen av Europas ridderskap.  Bare en ridder blir satt fri for å reise til Paris for å fortelle om nederlaget. Mellom 1396 og 1448 blir det sendt 4 "korstog" mot Balkan for å angripe de vantro.

Sure 8. 66 Men Allah har nå gjort det lettere for dere, for Han vet at det er svakhet hos dere. Så om det finnes hundre standhaftige blant dere, skal de overvinne to hundre, og om det finnes tusen, skal de overvinne to tusen, med Allah’s bifall. Allah er med de standhaftige.

 1398 Timur plyndrer Dehli og dreper 100 000 hinduer i en jihad mot de som kalles billeddyrkere.

600 mann under våpen pluss 1600 bueskyttere – archers – ankommer Konstantinopel under ledelse av den franske marskalk Boucicault for å styrke forsvaret av byen mot den muslimske beleireingen. 

1399 Keiser Manuel den 2. drar  forgjeves til Paris og London for å få hjelp til forsvar av Konstantinopel.

1400 Rundt dette tidspunkt er kristendommen nær sagt utryddet overalt i Persia, Sentral-Asia og Kina.

Timur Lenk utrydder systematisk netorianske kristne i Mesopotamia. 4000 kristne ble levende begravet i Sivas. 10 000 ble drept i Tus, 100 000 i Saray, 90 000 i Bagdad og 70 000 i Isfahan, (Hunt s 167).

1402 Timur Lenk beleirer Damaskus. Han slår Bayezid, som tas til fange og senere begår selvmord, ved Ankara. Betydelig støtte fra sufier, forløpere for Naqqsbandiene, som ofte får høye posisjoner. De er strengt lovorienterte, tar avstand fra musikk og dans og foretrekker stille dhikr, "Husk Allah med stille ihukommelse", Koranen 33.41.

Timur Lenk dør i 1405.

But in 1402, Mohammed bin Tughlak launched the first Muslim attack into the Himalayas. The Nepalese King knew the fate of the Hindu rajas of the plains and refused to meet the Muslim army at the border of his kingdom in the Nepalese Terai (plains).

The shrewd Nepalese king withdrew his army into the snowy fastness of the Himalayas and joined forced with the king of Tibet who had sent down his reinforcements, as Tughlak had made clear his aim was to overrun Tibet after the conquest of Nepal.

1406 Ibn Khaldun dør. Uansett hvordan en regjering kommer til makten, er den legitim så lenge den styrer etter sharia. Ser at grupper med størst følelse av stammetilhørighet og religiøs heterogeni, asabiya, er de som går seirende ut av maktkamper. Han er beundret i Vesten for sin “progressive” kunnskap, men begraver også ideen om at jihad er det samme som defensiv krigføring: I det muslimske samfunnet er hellig krig [jihad] en religiøs plikt på grunn av det universelle i den muslimske målsetningen, og forpliktelsen til å konvertere alle til islam enten ved overtalelse eller ved makt [...] De andre religiøse gruppene har ikke hatt en universell målsetning, og hellig krig har ikke vært plikt for dem, unntatt for selvforsvar. [...] De er bare pliktige til å etablere religionen sin blant sine egne. Derfor var israelittene etter Moses ikke opptatt av kongelig autoritet [f.eks. et kalifat]. Deres eneste oppdrag var å etablere religionen sin [ikke spre den til nasjonene] [...] Men islam er forpliktet til å skaffe seg makt over andre nasjoner. [10] De moderne autoritetene er enige. Jihad er i Encyclopaedia of Islam av Emile Tyan beskrevet slik: “Utbredelsen av Islam ved våpen er en religiøs plikt som tilfaller muslimer generelt [...] Jihad må utføres helt til hele verden er underlagt Islam. [...] Islam må regjere over hele verden før doktrinen om Jihad [krigføring for utbredelse av Islam] kan elimineres.”  Den irakiske juristen Majid Khaduri (1909-2007) definerer jihad som krigføring, og forsetter: “jihad [...] er ansett av alle jurister, nesten uten unntak, som en kollektiv plikt som tilfaller hele det muslimske samfunn.” [11] Og selvfølgelig er muslimske lovsamlinger på arabisk enda mer frittalende. [12]” (Raymond Ibrahim 01.12.2011 kl. 07.00 på document.no).

Andrew Bostom:

    These excerpts [Manuel II’s Paleologos’s dialog with the learned Persian]—deemed so incendiary today by Muslims despite their having been recorded more than six centuries earlier—were part of a stereotypical exchange reflective of its time. For example, Ibn Khaldun (d. 1406), jurist, renowned philosopher, historian, and sociologist—one of the greatest luminaries of Muslim civilization—was a contemporary of the Byzantine “philosopher king” Manuel II Paleologus. Here are Ibn Khaldun’s personal observations on Christianity, from his monumental historical treatise “The Muqaddimah”

        We do not think that we should blacken the pages of this book [The Muqaddimah] with discussion of their [Christian] dogmas of unbelief. In general, they are well known. All of them are unbelief. This is clearly stated in the noble Koran. To discuss or argue those things with them is not up to us. It is for them to choose between conversion to Islam, payment of the poll tax, or death.

Thus even one of the greatest of Muslim intellectuals had not the slightest interest in “dialog” with Christians. Christians were to be converted, killed, or subjugated, period. Yet the Catholic pope today, like a naïve child, or, worse, like an Israeli leftist trying to start up the “peace process” for the 800th time, is talking about his great desire for “dialog” with Muslims, who, for their part, as Diana West points out today, just want Christians to shut up—or else. The choice given to us infidels has thus been simplified since Ibn Khaldun’s time. Instead of convert, be a dhimmi, or die, it’s shut up or die. her

1407 De kristne bruker store steinkanoner mot Zaharas bymur. Muslimene bruker wa-farr taktikken fra Marokko, dvs. man angriper på hesteryggen for så å trekke seg unna i håp om at motstanderen følger etter.

1415 Gibraltar kommer under kristen kontroll.

Tyrkerfaren tas opp på et konsil i Constance, men problemet blir umiddelbart feiet til side og ansett som mindre betydningsfullt.

Miniatyren Grandes Heurs de Rohan blir malt. Motivet er en mirakelhistorie om Josef, Maria og Jesusbarnet som males i store skikkelser i kontrast til de andre naturlige menneskene på bildet. (Schaffer: Her skilles det fortsatt mellom nåde og natur!!).

1416 Venezianerne slår en tyrkisk flåte i Dardanellene.

1422 Murad den 2. beleirer Konstantinopel mellom juni og september.

1424 Kong Sigismund gjenerobrer Beograd.

1424 Manuel den 2. Palaologos dør. Han skiller skarpt mellom Muhammeds ytterst kalde gud og den kristne Gud. 

1426 Egyptiske muslimer angriper Kypros som en hevnakt for et kristent angrep på Alexandria i 1365.  

1428 Masaccio dør – introduserer realistisk perspektiv og rom i sine verker.

1430 Muslimene tar Thessalonika fra venezianerne.

In 1430 a large Ottoman fleet attacked Salonika by surprise. Unable to withstand the sustained Ottoman attacks, the desperate Venetians signed a peace treaty in 1432. The treaty gave the Ottomans the city of Salonika and the surrounding land. The war between Serbia-Hungary and the Ottoman Empire continued in 1441 when the Holy Roman Empire, Poland, Albania, and the emirates Candar and Karaman intervened against the Ottomans. Niš and Sofia fell to the Christians in 1443 and the year after the Ottomans suffered a major defeat in the Battle of Jalowaz. July 12, 1444 Murad signed a treaty that officially gave Wallachia and the Bulgarian province of Varna to Hungary, western Bulgaria (including Sofia) to Serbia. This defeat forced Murad to abdicate in favor of his twelve-year-old son Mehmed. Later the same year the Christians seeing opportunity to throw off the Ottoman tyranny attacked anew. But in November 11, 1444, Murad defeated the Polish-Hungarian army of Janos Hunyadi at the Battle of Varna.  

1432 Murad  forsøker seg nok en gang på Konstantinopel, men stoppes av Johannes den 7. Paleologus. Murad 2. EROBRER ALBANIA.

1433 Mekka og 10 andre stater sender tributt til den kinesiske keiseren etterat den kinesiske admiralen Zheng He vender hjem fra sin lange sjøferd. Keiseren forbyr flere lange sjøferder etter dette!

1434 Fullt opprør på Balkan. 

1437 Portugiserne blir slått tilbake utenfor Tanger.

However, a small warrior group got out of the city and they took shelter in the forests in order to continue their struggles. These were the ones who kept the memory of the Russian retribution alive and were now thirsting for revenge against their Christian tormentors. All the wealth of Kazan had then been despoiled, and all the mosques and houses were destroyed and incinerated. Thereafter the "Kazan Khanate" that had been established by Ulug Muhammed Khan in the year of 1437 and which existed for 115 years was abolished by the Russian Tsar, Ivan IV on the date of 15th October 1552.

1438 Jødene i Fez blir avsondret i gettoer, mellah, og må bl a gå barbente utenfor området. 

1439 Murad tar tilbake mye av Serbia.

Keiser Johannes den 8. drar  til Firenze og underlegger Øst-kirken Romas overhøyhet.

1440 Murad klarer ikke å ta tilbake Beograd.

1441 Van Eyk dør – han begynner å male virkelig natur – 1410 - og på en miniatyr ser vi et virkelig landskap for første gang. Jesusbarnets dåp opptar bare en liten del av maleriet. I 1435 maler han Madonna of the Chancellor Rolin: Maria tegnes i samme størrelsen som den verdslige Rolin.

1442 Den ungarske kaptein-generalen Janos Hunyadi tar Hermannstadt fra muslimene og dreper 20 000 av dem.

1443 Hunyadi slår en stor muslimsk arme ved Nissa og tar mange fanger. Han inntar Sofia, krysser balkanfjellene og kan ta muslimenes hovedstad Edirne, men kong Ladislaw signerer i stedet en 10 års våpenhvile i Segedin. En stor kristen allianse blir senere samme år  slått av Murad ved Zlatica 1. juledag. 

1444 Murad seirer over 30 000 europeere ved Varna i Ungarn. Ladislaw av Polen blir drept og mange kristne tatt til fange.

1447- 1524 Safavidene, som angriper kristne områder i Georgia, begynner å spille en betydelig rolle i Iran. Utgangspunktet er sunni- sufistisk, helt fra 1334, men i 1494 får Ismael makten og etablerer en ren shia-stat. Sufiordener blir bannlyst og sunnier forfulgt.

1448 Murad vinner over ungarske og albanske tropper med Hunyadi i spissen utenfor Kosovo. Hunyadi med 25 000 nye tropper taper igjen litt senere i det andre slaget om Kosovo.

1449 Opprør mot kongelig støtte til jødiske konvertitter i Toledo.

1450 – Islam sprer seg i Øst-India.

Johannes av Segovia fra Salamcha tar initiativ til å oversette Koranen til latin på nytt. Det er

vanskelig å finne oversettere. Hovedhensikten er å finne ut om Koranen virkelig er "Guds" ord.

Sultan Murad II himself led a gargantuan army of 160,000 men into Albania—straight for Skanderbeg’s – (Alexander lord) - stronghold, the White Castle.

Against this mammoth Muslim army, Skanderbeg could only raise some 18,000 Christian defenders. He evacuated all of the women and children from Croya, garrisoned it with 1,500 men, and took the rest into the nearby mountains, whence they would harass the besiegers and try to undermine their supply trains with guerilla tactics.

https://www.frontpagemag.com/remembering-the-epic-siege-of-croya/

Fouquet maler den franske konges elskerinne, Agnes Sorel, med et bart bryst, akkurat som Maria tidligere ble portrettert med det diende Jesusbarnet!!

1451 Murad dør, men det ottomanske imperiet er nå gjenopprettet.

1452 Portugisiske konger får paven til å utferdige buller med tanke på erobring av Morokko og Granada. Pave Nikolas den 5. utferdiger bullen Dum Diversas som nærmest gir cart blanch  til å "invadere, oppsøke, fange, beseire og undertrykke alle saracenere og hedninger … og andre fiender av Kristus, hvis eiendommer kan konfiskeres og deres personer underkastes evig slaveri.".

Kristne "raids" mot  Granada gir 40 000  kveg i utbytte. Alonso Fajardo angriper Lorca. 

1453, tirsdag 29. mai:  Mehmet den 2.  inntar Konstantinopel med 300 000 mann mot Konstantin den 9. ’s 9000 mann. Nye store kanoner  blir avgjørende for det muslimske gjennombrudeet mot bymurene. Kanonene er tegnet av en ungarsk u-kristen "forræder".  (Weatcroft mener at bare 7000 forsvarer byen,  80 000 angriper. Kemp: 7000 mann/26 skip mot 100 000 mann/ 100 skip).

Kirkene i byen blir renset for billeder og andre "skitne urenheter". Vegger males over og det settes inn islamske bønnenisjer og "prekestoler".

T. Ling s 331: Ottomanerne/osmanerne erklærte seg selv som beskyttere av Den gresk ortodokse kirke (!). Jihad viste seg ikke som voldelig konverteringer til islam. Patriarken i Antiokia i det syttende århundre: Måtte Gud forevige tyrkerens imperium for alltid og alltid … for de blander seg ikke inn i vår religion, mens disse forbannede polakkene ikke var fornøyde med skattene og tienden, og tusenvis av martyrer ble drept av dem …

Da kristne på Balkan konverterte til islam, så var det ikke fordi de ble tvunget til det.

Islam kan ha presentert seg som en erstatning for reformasjonen for dem, for Den ortodokse kirke hadde absorbert i seg Den romerske kirkes ånd og blitt hierarkisk og intellektuelt liv var blitt undertrykt av dogmatisme og kirkelige autoriteter. Overtro var utbredt. Cyril Lucaris som var patriark mellom 1621 og 1638 hadde forsøkt å introdusere kalvinisme, frelse ved tro alene  og predestinasjonslære i Den gresk-ortodokse kirke, men forsøket mislykkedes, enda han hadde fått mange tilhengere. Kalvinister i Europa og spesielt i Ungarn og Silisien var tilbøyelige til å foretrekke å leve under islam fremfor under Den katolske kirke. (Merk: T. Ling konverterte i sin tid til islam).

1455 Moldavia blir annektert. Henrik 4. av Castille klarer ikke å ta Granada.

Pave Nicolaus den 5. slutter seg til en pakt mellom de største italienske byene, Det italienske forbund. Denne varer i 25 år. Formålet er å hindre borgerkrig og å styrke motstandskraften mot fremmed invasjon. 

1456 Athen blir muslimsk provins. 

Bat Y’or: … the exterminiation of the Jews of Fez, 7 June, left no survivors … a major event, a great carnage … a cathastrophe such as they had not experienced hitherto …

1456 Mehmet tar opp igjen beleiringen av Beograd med en hær på 100 000 mann, men blir slått av Hunyadi, i hans siste slag, sammen med St. Johannes av Capistrano fra Spania,  med en langt mindre forsvarsstyrke, basert delvis på allmenn mobilisering i Ungarn. Muslimene mister 25 000 mann.

Alfonso Borgia, Pave Callistus den 3., beordrer at kirkeklokkene skal kime over hele Europa ved noon til påminnelse om tyrkerfaren. Mariadyrkelse tiltar i omfang.

1458 Tyrkiske muslimer ødelegger deler av Akropolis i Athen.

Johan av Segovia dør, teologiprofessor i Salamancha. Til tross for at det er vanskelig å oppdrive oversettere, klarer han å få i stand en trespråklig utgave av Koranen, alt med henblikk på bedre samforståelse. NK s 326: Den første til å innse at misjonering overfor muslimer er dømt til å mislykkes. John og Nicholas av Cusa trodde at Koranen kunne være kompatibel med Det nye testamentet!! En konservativ biskop i Chalon reagerer imidlertid og anbefaler et nytt korstog i Godfred av Boullions ånd.

1458 Aneas Sylvius velges til pave og tar navnet Pius den 2. Begynner umiddelbart sin gjerning ved å kalle til forsvar av kristenheten i lys av islams fremrykning innover i Sør – og Østeuropa. Han inviterer alle de europeiske kongehus til et møte i Mantua, men blir skuffet da ingen av de største europeiske maktene kom med utsendinger, og de som kom, hadde ingen fullmakt til å opptre på deres vegne. Ikke engang italienerne som nå sto i fare for å komme under angrep fra tyrkerne, hadde sendt representanter. På kongressen møtte det imidlertid opp flere vitner fra de angrepne og truede nasjonene som kunne fortelle om hva som var skjedd. Få av de tilstedeværende lot seg imidlertid ikke bevege og noen av kardinalene begynte til og med å kritisere sin egen pave. Da nyheten om at Smederevo i Serbia var falt til tyrkerne, sa paven: ”Nå er det ingenting som kan forhindre tyrkeren i å angripe Ungarn”.

Etter 3 måneder i Mantua ankommer delegater fra Italia, inkludert Venezia. Bare kong Matyas av Ungarn og Skanderbe®g av Albania var støttet helhjertet paven.

”Folk sier … at vi nå skal ha fred; men kan vi forvente fred fra en nasjon (”tyrkerne”) som tørster etter vårt blod og som allerede har plantet seg selv i Ungarn etter å ha underlagt seg Grekenland?

Legg til side ditt fruktesløse håp. Mahomet vil aldri legge ned våpnene før han enten fremstår som endelig seierherre eller som fullstendig overkjørt. Hver fremrykning vil bare være et steg mot den neste helt til han har gjort seg til herre over de vestlige monarker, klart å ødelegge kristenheten og fått innført hans falske profets lover over hele verden …  Åh, hadde bare Godfrey, Baldwin, Eustace, Hugh, Boemund, Tancred og alle de andre modige menn som reddet Jerusalem  vært her nå!  Det ville nok ikke ha vært nødvendig med mange ord for å overtale dem. De ville ha reist seg og utropt sammen med vår forgjenger, Urban den 2.: ”Gud vil det! Gud vil det!” Dere venter i taushet, ubeveget med hensyn til formålet med denne talen … 

1460: Pius den 2. skriver til sultan Muhammed den 2. og ber ham om å omfavne kristendommen. Det er umulig å lykkes ved å følge islamsk rett.

1459-62 Vlad den 4. Tepes, Dracula, fyrste av Valikia, anlegger et festningsverk ved Donau.   20 000 drepte jihadister blir hengt opp på staker utenfor Titgovistes bymurer. Mehmet den 2. blir skrekkslagen da han får se det, enda Vlad hadde lært denne avskrekkingsmetoden av ottomanerne/osmanerne selv som gissel hos dem. 

Osmanerne tar Smederova og etablerer dominans over Serbia. 

1459 Muslimene annekterer Serbia.

1460 Nikolas av Cusa hevder at hvis Koranen blir studert med upartiske øyne, så vil man finne at den samsvarer med læren i Det nye testamentet!

Pave Pius den 2. skriver til sultanen i Konstantinopel og inviterer ham til å omfavne kristendommen! Forsøk på dialog mellom kristne og muslimer mislykkes.

1461 Trbizond faller for muslimene og dermed er det totalt over for Det bysantiske riket.

1462 Muslimer herjer Valakia og "Dracula" må flykte. Ivan den 3. slutter å betale avgift til Den gylne horde.

1464 Morea, Bosnia, blir muslimsk provins. Nasjonalhelt og motstandsmann, John Castriot av Albania = Skanderberg, dør. Den bosniske adel beholder sine privilegier ved å konvertere til Islam.

In order to protect the southern territories of Hungary and the northern part of Croatia stretching between the rivers Drava, Danube and Sava, in 1464 the Slavic (Croat) King Matthias Corvinus, established the districts of Srebrenica (and Jajce) and fortified it extensively to defend the region again further Turkish depredations. This act of defiance so infuriated the Turkish Sultan, that when the province finally fell to the Turks in 1490, the Turks carried out a mass massacre of the entire adult Slavic population and marched off the children into captivity to Turkey to be enrolled into the Jannisarries.

One surviving evidence of the massacres are the Arbëreshë who are an Albanian-speaking group living in southern Italy. These people settled in Italy during the 15th and 16th centuries, after the great Albanian hero Skanderbeg died. There was also a second group of emigrés from the Himarë region in Southern Albania, who left after the massacre of some 6000 people who refused to convert to Islam at the orders of Ali Pasha Tepelena. This group constitutes most of the ancestors of the inhabitants of the villages of Hora e Arbëreshëvet Piana degli albanesi and Sëndahstina (Santa Cristina Gela) in Southern Italy. Despite their guerilla tactics in the hardy mountains of Albania, the partisan fighters, failed in the long run to halt the overwhelming Ottoman onslaught. Krujë fell to the Ottoman Turks in 1478; Shkodër succumbed in 1479 after a fifteen-month siege; and the Venetians evacuated Durrës in 1501. The defeats triggered a great Albanian exodus to southern Italy, especially to the kingdom of Naples, as well as to Sicily, Greece, and Romania. Most of the Albanian refugees belonged to the Orthodox Church. When Skanderbeg died at Lezhë, the sultan reportedly exclaimed, "Asia and Europe are mine at last. Woe to Christendom! She has lost her sword and shield." This Albanian resistance to the Turks in the mid-fifteenth century won them acclaim all over Europe.

1465 Nesten alle jødene i Fez blir massakrert.

1466 Mehmet leder personlig en styrke på ca 100 000 mann mot byen Kroja. Skanderberg trekker seg tilbake til fjellområdene. Mehmet trekker seg tilbake, men etterlater seg lommer i området som nå befolkes av tyrkerne. Skanderberg besøker Roma og han får med seg en betraktelig sum penger fra pave Paulus den 2. 

1467 Herzegovenia blir erobret. Osmanerne driver ikke aktiv misjon, men mange går over til Islam. Bøndene betaler heller skatt til tyrkerne enn å betale til sine egne føydalherrer som trenger å finansiere motstandskampen. Tyrkerne oppfattes som mer tolerante enn Den katolske kirke.

1468 Det ryster hele Europa å høre at den albanske frihetskjemperen Skanderberg er død.

Mehmet skal ha ropt: ”Endelig er Asia og Europa mitt! Ve over kristedommen. Hun har mistet sitt sverd og sitt skjold”.

1469 Fillipo Lippi dør – malte i 1465 ”Madonna”  - eller Maria - som nå er blitt hans elskerinne!

1475 Muslimene driver ut genovenserne fra Krim.

14 76 Prester ettergir nå straffer i skjærsilden ved å gi avlat for synder fordi kirken anses å besitte et overskudd av goder som kan overføres til syndere. 

1477 Nord-Øst Italia invaderes og Venezia  trues. Tyrkerene marsjere igjen mot Albania og Kroja faller. Alle innbyggerne drepes og kvinnene blir gjort til slavinner. Områder som Zeta og Herzegovinia blir erobret i 1480-årene.

1479 Krigen med Venezia tar slutt ved våpenhvile. De må betale 10 000 dukater årlig for handel på Svartehavet. Lemnos og Negroponte tilfaller muslimene.

1480 160 skip og 80 000 muslimer under Mehmet den 2. beleirer Rhodos i 2 måneder, men mislykkes. Forsvaret ble ledet av 2000 riddere i Malteserordenen. Erkeengelen Mikael og Jomfru Maria i rustning skal ha vist seg under kampene. Mehmet lander en flåte på Italias hæl i Otranto. ( En kvinne i Machiavelli’s komedie Mandragola spør sin skriftefader: ”Tror du tyrkerne vil komme til Italia i år?).

Mehmet har før angrepet sikret seg en rekke greske forrædere til å spionere for seg. Pasha hadde konvertert til islam og stammet fra den bysnatiske Palaeologis-slekten. En tysk ingeniør forsikrer Mehmet om at festningsmurene på Rhodos ikke kunne motstå moderne artilleri bombardement. Han ankommer hovedinngangen til St. Johan-fortet og forteller at han ombestemt seg og at han nå vil tilby ridderne sine tjenester. Riddernes leder, Pierre d’Aubusson gjenomskuer maskepien og tyskeren blir torturert før han blir henrettet. Han røper at tyrkernes hær er på 100 000 mann.

Mehmet erobrer Oranto i Sør-Italia. 22 000 innbyggere ble tatt til fange. 12000 ble bundet og torturert til døde utenfor bymurene. Alle prester de kunne finne ble myrdet. På en bakketopp utenfor byen som i dag kalles Martyrhaugen, ble 800 inkludert biskopen halshugget fordi de ikke ville konvertere til islam. Det ble bygget en katedral hvor alle hodeskallene ble rammet inn i glassmontre og som kan ses den dag i dag. (Arthur Kemp).

Det tok et år før muslimene ble drevet ut av byen.

Mot slutten av århundret skriver al-Wansharishi fra Nord-Afrika om muslimer som lever sammen med kristne: " … de har mistet sitt arabiske språk og når dette dør ut, så dør også hengivelsen ut og følgen blir at man forsømmer gudsdyrkelsen i sin prakt og med dette de utmerkede dydene … Å leve sammen med de vantro er ikke tilatelig, ikke så mye som for en dag eller time, fordi det fører med seg så mye skitt, både religiøst og verdslig".

Dronning Catalina, regent for Juan den 2., kommer med et forslag - som faller -  om at muslimene skal bære en blå måne på klærne, at de ikke skal kunne jobbe for kristne og at ingen muslim skal kunne kalles Don.

Ottomanerne/osmanerne okkuperer områder i Aragonia i Apulia rundt Otranto i den napolianske kongedømmet der. Katedralen blir gjevnet med jorden og muslimene trekker seg tilbake sjøveien, på grunn av Mhemet den 2. 's død.

Giovanni Nanni da Viterbo spår det tykisk-muslimske riket en snarlig undergang og ”bekrefter” Muhammed som Antikrist utfra Åpenbaringen og astronomiske kalkulasjoner.

1481 Den 26. desember angriper muslimene Zahara, et omdiskutert landområde, hvilket utløser den formelle causa belli. Ferdinand og Isabella skriver til paven og bedyrer at de nå ikke er motivert utfra ønsket om å vinne mer land, men for utbredelsen av Den katolske tro

og for å kvitte seg med den permanente fare som foreligger utenfor deres dørstokk.

Skanderbergs sønn gjør opprør mot tyrkerne da Mehmet dør. Tyrkerne sender styrker for å slå ned opprøret, men de blir beseiret av albanerne. Vestlig makter lover nå hjelp, men det uteblir.

Mange albanere går over til islam mye av de samme grunner som bosnierne gjorde. Det mangler på kristne institusjoner og geistlige. Mange av de som trofast hadde fulgt Skanderberg velger så islam og blir lojale tilhengere og støttespillere for tyrkerne.

Mehmet dør dette året og det oppstår arvefølgestrid. Bayazid foreslå overfor sin bror Djem å dele riket mellom seg men dette mislykkes og de to brødrene utkjemper flere slag mot hverandre.  Han søker asyl hos ridderne på Rhodos og får opphold i Frankrike, senere hos paven i Roma.

1482 Etter et vellykket overraskelsesangrep på byen Alahma, lider de kristne et stort nederlag ved Loja i juli. Klimaet er helt annerledes enn i nord.

Bajezid dekreterer tyrkerne til ikke å lese trykte bøker. Dette bekreftes i 1515 av hans sønn. 

1484 Ferdinand av Spania angriper Granada.

1487 Han tar etter 3 måneders beleiring Malaga – med 60 000 mann - og selger muslimer som slaver. Portugisere til India.

1487-1524 Safavideslektens overhode Ismail sier selv at han var en slektning av den 12. imamen. Slektens herskere kaller seg "Guds skygge på jorden". 

1489 Ferdinand og Isabella rider inn i Baza den 4. desember. Byen er den siste som blir inntat før Granada. De støttes av 80 000 mann.

Venezia overtar Kypros. Tyrkerne sender en ”beskjed” til venezianerne på Latin, ikke på tyrkisk, et varsel om at tyrkerne ikke kjenner seg bundet av teksten. Sultanen erobrer mange områder i Hellas fra venezianerne.

1490 Ferdinand befrir Almeria.

1490 – St. Savior-kirken i Chora blir omgjort til Moske.

1491 "Santa Fe" eller ”Hellig Tro” – en permanent militær anlegning  opprettes utenfor Castilla. Den gis navnet av dronning Isabella selv.

1492 Granada overgir seg 2. januar til Ferdinand. Muslimenes siste emir i Spania forlater byen og gråter sine tårer på en høyde utenfor byen som nå blir kalt El Supiro del Moro, Maurerens sukk. Alle jøder utvises. (Jfr. 1114 da muslimene gjorde det samme).

Mange jøder konverterer til kristendommen. De kalles ofte marranos, "svin(aktig karakter)".

Muslimer som kommer under kristen dominans kalles ofte for mudejares, "tam bøling" eller "de som er blitt igjen". Kristne blir av muslimer kalt hunder og griser og ily, "usiviliserte".

Jødene blir oftere utsatt for "mobbing" enn muslimene.(W). Kristne kaller seg selv limpios eller limpieza de sangre, de rene og de med rent blod.  Muslimene bruker nedsettende aduwallah om kristne, dvs. Allahs fiender eller nazrani, Kristi etterfølgere, eller rumi som egentlig betød bysantiner. Selvfølgelig også kafir, vantro. Kristne som har adoptert arabisk språk kalles mozarabere. Konvertitter til islam kalles muladies. Muslimer som går over til kristendommen kalles tornizados.

Alfonso den 10. av Castille: "… Og derfor sier vi at muslimenes skal bo blant kristne slik som jødene gjør det og holde seg til sine egne lover og slik at de ikke utfordrer våre. Men i de kristne byene skal ikke muslimene ha moskeer og ikke må de foreta offenlige ofringer og deres tidlige morskeer skal tilfalle kongen, som kan overføre dem til hvem han vil …"

Infante Don Juan Manuel av Catilla i Libro de los Estados: " De hadde underlagt seg land som tilhørte kristne. Det er derfor det er krig mellom kristne og muslimer, en krig som vil vare til de kristne har tatt tilbake de områdene som ble tatt fra dem med makt; det fins ingen annen grunn til at det skulle være krig mellom dem. Jesus Kristus befalte aldri å drepe noen eller at noen skulle kunne presses noen til å anta den kristne tro, for Han ønsker ikke å tvinge noen til tro/gudstjeneste". (W). se 1480

Det forventes at muslimer skal konvertere en masse, slik jødene tidligere hadde gjort, men dette skjedde ikke selv om muslimene pålegges høyere skatter enn kristne. Columbus lover at han skal bringe så store rikdommer med seg tilbake til Spania at det kan finansiere en gjenerobring av Jerusalem.

Om jødene ble utvist på grunn av rase eller på grunn av tro, er omdiskutert. Utvisningen av moriscoene 1609 -  14 var begrunnet med "Rase". (Ws146??).

1493 Pave Alexander den 6. fordeler med bullen Inter Cetera etter en traktat i Tordesillas retten til å underlegge seg nye territorier mellom Spania og Portugal.

1497 En 3 års lang krig innledes mot Polen etter at Albert av Polen invaderer Moldavia.

Zahiruddin Muhammad Babur erobrer Samarkand. Han er den første i rekken av Mughal-herskere.

1498 ”Storinkvisitor” Tomas Torquemada (jødisk opphav) dør. Caner s 145: Ferdinand og Isabella utviste 2 millioner undersåtter fra sitt rike. (Antonio: Mellom 135 000 og 400 000). Torquemada arresterte mer enn 105 000 personer og brente tusener. Den spanske inkvisisjonen varte i mer enn 300 år – til 1820 - med flere enn 300 000 arresterte og 32 000 som ble brent. (Caner bygger på A Critical History of the Inquisistion of Spain, 1967, av Juan Antonio, og The Inquisition, The Hammer of Heresy, av Edward Burman, 1984. 

Carroll&Shiflett s 104/105): Det er sannsynlig at ¾ av alle de som ble drept under Inkvisisjonen i de tre hundre årene den varte ble drept i de første 50 årene. Ser man på alle rettssakene i Spania opp til ca 1530, er det usannsynlig at mer enn 2000 mennesker ble tatt av dage for frafall/kjetteri (heresy). I løpet av det sekstende og syttende århundre ble færre enn 3 personer i året avrettet av Inkvisisjonen i hele den spanske monarki fra Sicilia til Peru, et betydelig lavere antall enn de som måtte bøte med livet i vanlige rettssaker både i Spania og i resten av Europa. Tortur ble brukt i mindre utstrekning i regi av Inkvisisjonen enn i statlige rettssaker. Selve initieringen av Inkvisisjonen kom fra den spanske krone. Pave Sixtus den 4. utsteder en bulle der han påpeker at Inkvisisjonen når blir drevet frem av grådighet og ikke av trosiver. Han utnevner likevel under press fra Ferdinand Torquemada. (The Spanish Inquisistion av Henry Kamen, 1997).

Herman Lindquist i ”Spania”: De første domstolene ble opprettet i Sevilla i 1478. Etter 8 år var 700 mennesker blitt brent på bålet, mens 5000 andre ble straffet på andre måter. Frem til 1490 ble over 2000 mennesker henrettet i landet. Totalt ble over 6000 mennesker brent mens Ferdinand (av jødisk opphav på morssiden) og Isabella satt ved makten. ”Bare” i spesielt vanskelige tilfeller, dvs ca 10%, ble de forhørte torturert. 

Aukrust og Skulstad: I tidsrommet 1540-1700 ble det i kongedømmet Castilla og Aragon totalt avsagt dommer i bortimot 45 000 saker under Inkvisisjonen. Av disse gjaldt kun et lite antall, tilsvarende 1,8%, dødsdommer. Om lag 42% av sakene dreide seg om alvorlige kjetterier (ca 15 000) … over halvparten av sakene drøfter beskyldninger om frafall til islam. Mindre alvorlige kjetterier – palabras deshonestas - dominerte med nesten 60%. Både f esk Loyola og Teresa av Avila (jødisk opphav) måtte møte for tribulnalet. Inkvisisjonen var et ektefødt barn av korstogsideologien i det kristne Europa og var opprettet i 1179 av pave Alexander den 3, skriver disse forfatterne.

Historikeren Arnold Agenendt, i Toleranz unde Gewald, et internasjonalt anerkjent opus i kirkehistorie, forteller at den spanske og romerske inkvisisjonen henrettet henholdsvis 827 og 93 personer fra 1540 til midten av 1670-årene, (før Opplysningstiden, altså. Etter 1570 økte forfølgelsene, motsatt det man skulle tro).

1499 Muslimer i Granada tvinges til å ta kristne sakramenter. Jimenez de Cicernos brenner de muslimske hellige skrifter på en autodafe i Granada. (Det fantes ingen trykt versjon av Koranen). Kirkelige prosesjoner er blitt vanlige igjen etter mange hundre år, men moskeene er fremdeles fulle av "troende". Kirkeklokker kimer, men muslimene kaller dem kubjeller.

1501 Safavidedynasti etableres i Persia av den 15 år gamle Ismael som kaller seg Shah eller Konge. Han sier: "Jeg er gud selv, jeg er gud selv". Han erklærer "Tolver-shia" for offisiell statsreligion. Han driver en brutal jihad mot sunnier. Hele Iran, Persia, er nå under en regent. Safavidene hadde sitt navn etter en sjeik Safi al-Din på 1300-tallet med senter i Ardabil i Azarbayjan. Hans orden, Qizil Bash, Røde hoder, erklærte jihad mot de kristne i Georgia og i det østlige Kurdistan. Ordenen var først sunni, men ble så ekstremt shiamuslimsk. Dynastiet varer til 1722.

1502 Den muslimske tro forbys i Spania. Muslimer utvises.

Sure 61. 9 Han er det, som har sendt Sitt sendebud med ledelse og sannhets religion, så Han kan la den vinne frem overfor all religion, selv om avgudsdyrkerne misliker det.

Vasco da Gama setter fyr på et skip med pilegrimer fra India på vei til Mekka.

1503 Muslimene befester sitt hegemoni i Hellas.

1504 Babur tar Kabul.

1505 Portugiserne får et fotfeste på Ceylon og slår araberne ved Diu i 1509, Goa i 1509

og Malakka i 1511. Portugisiske handelsstasjoner i Øst-Afrika.

1506 10 000 muslimer invaderer Litauen og plyndrer derfra Ukraina og Hviterussland. Den polske kommandanten Glinski slår dem med en matsjende styrke i et slag ved Kleck.

1507 Portugiserne slår muslimene i et sjøslag ved Diu. Slutten på mamelukkstyret i Egypt (fra 1250).

Mamelukkstyret fortsetter i Det ottomanske riket frem til 1924, (fra 1300-tallet).

Safaviden Sha Ismail erobrer Bagdad og tar styringen over Irak. Han forlanger konversjon av høyere embetsmenn til Tolver-Shiismen. Mange som nekter blir henrettet.

Det foreligger nå et forslag om at Ferdinand av Spania, Emanuel av Portugal og Henrik den 8. av England skulle marsjere gjennom Nord-Afrika til Jerusalem. (Ws111).    

1510 Portugisere tar Goa utenfor India.

1511 De tar Mallakka.

1512 Selim den 1. dreper sine brødre og andre mannlige mulige rivaler.

Koranen 2. 190-194: Det er bedre med drap enn indre splid og strid! Han dreper 40 000 shiamuslimer og andre muslimske heretikere i Anatolia.

Muslimske tartarer invaderer Ukraina, men blir drevet på flukt av polske styrker ved Lopusz den 28. april.

Pave Leo den 10. sender penger til Ungarn og Rhodos og oppfordrer herskerne innen kristenheten å stifte fred seg imellom og forberede seg på et korstog. ”Dersom det er sant at sultanen har slått sin gamle fiende i Egypt, er det på tide å våkne opp, hvis vi ikke skal falle for sverdet av vanvare. Hvis det ikke er sant, hvorfor skal vi ikke benytte denne anledningen?”

1514 Safavidene lider nederlag for ottomanene ved Caldrian. Disse inntar safavidenes hovedstad Tabriz.

1516-1517 Den egyptiske sultanen lider nederlag mot portugiserne.

1517 Selim den 1. 's tropper, med mange janitsjarer, plyndrer Kairo og dreper 10 000 mamelukker. Den siste abbasidekhalifen blir ført til Constantinopel.

Dette kalles for begynnelsen på Det ottomanske khalifatet, som består til Ata Tyrk opphever det i 1924.

Kardinal Tomas de Vio utvikler en ny doktrine om "grader av vantro".

1518 Muslimer plyndrer jødiske bosettinger i Hebron og dreper mange. I 1540 hadde disse bosettingene rekuperert og ble stadig plyndret på nytt av omsteifende muslimske bander. I 1775 utsettes jødene i Hebron for falske anklager om at de stjeler blod fra ikke-jøder for å lage matzo-baller. I 1834 massakreres jøder av egyptiske soldater. Mange omvender seg til islam for å unngå forfølgelser. (Hunt s 83).

1520 Raphael dør – maler The Scool of Athens som Den katolske kirke ”tar opp i seg” … !

1521 Suleiman den 1. tar Beograd fra ungarerne. Den kongelige garde var ikke engang i nærheten. Karl den 5. sender hjelpetropper, men de kommer 2 dager for sent, fordi protestanter i ”Diet of Spyer” har nekten dem ”autorisasjon”.

Pave Clement den 7. gjør alt han kan for å hjelpe ungarerne. Hans representant finner den ungarske ledelse fullstendig korrupt og udugelig.

400 fartøyer og 100 000 – noen anslår 200 000 - mann angriper nå på ny Rohdos som forsvares av Johannesridderne = Malteserordenen. Inne i fortet på øya befinner det seg 600 væpnede ordensbrødre. De kristne holder stand i 6 måneder, men må til slutt gi opp. Forræderen Bla Dies forsøker å sende melding om hvor forferdelige forholdene i fortet var. Når tyrkerne overtar byen voldtar de og dreper, til tross for løfter gitt om det motsatte, pluss at devshirmeordning ikke skal gjelde. Kirkene blir plyndret og vanhelliget. Suleiman ber til Allah i katedralen som blir omgjort til moske. De overlevende får fritt leide fra øya. Tyrkerne sies å ha tapt 15 000 jihadister. 

1523 Loyola dør, stifteren av jesuittordenen, på pilgrimsferd i Jerusalem. Mange jesuitter får innpass hos ulike muslimske overhoder i Østen.

Den jødiske historikeren Elihahu Capsali beskriver hvor godt ti tusenvis av jøder blir mottatt av tyrkerne. 

1525 Muslimene seirer over en portugisisk flåte i Rødehavet. En veneziansk diplomat ved Selim den 2.’s hoff skriver: ”Jeg kjenner ingen stat som er mer lykkelig enn denne. Den er utstyrt med alle Guds gaver … ingen annen stat kan sammenlignes med den. Måtte Gud bevare lenge den mest rettferdige av alle herskere … ” (DM s 132).

Frans den 1. blir tatt til fange av keiser Karl den 5 hvorpå Franses mor, Louise av Savoien,

sender diplomater til Konstantinopel og ber sultanen om å hjelpe hennes sønn … ! (Vordende dronning i England, gjør det samme ved en annen anledning … !).

1526 Ludvig den 2. taper et slag mot en dobbelt så stor muslimsk styrke ved Mohacs i Ungarn. Suliman rir inn i Buda 10. september etter slaget. Han lar halshugge tusener av de tilfangetatte. Mer enn 20 000 iflg Kemp.

Timur Lenks sønnesønn Babur eller ”Ghazi” – ”islams kriger”, kontrollerer nå Hindustan

og tar Dehli og Agra. Dette Timuridiske Mughal-dynastiet holder seg til det blir oppløst av britene i 1857. (Det blir avviklet midlertidig også av Nadir Shah, som i 1738(?) styrter Safavidedynastiet, krysser Indus, beseirer keiseren og plyndrer Dehli). Mughal er persisk for mongol, men familien foretrekker å se på seg selv som tyrkere.

Karl den 5. forbyr omskjæring i Spania, likevel er 80% av mennene i Valencia fremdeles omskårne i 1574. Kongen forbyr utnytting av maurerne i Granada og 40 grovt krenkende og lokale foranstaltninger blir forbudt. Han påbyr derimot å bruke typiske mauriske klesdrakter men forbyr dem å bruke arabisk språk. Alle arabiske navn blir forbudt. Kvinnen forbys å gå med slør (niqab?). Kongen mottar en stor sum i betaling for å gi maurerne 6 år til i landet.   

1527 Den habsburgske erkehertug Ferdinand av Østerrike gjeninntar Buda.

The three centuries of the Ottoman occupation of Croatia represented a devastating disaster for Croatia and the Croatian nation, which had not been experienced by any East European nation before. About 3,000 Croat settlements were reduced to ashes, and the local population disappeared without a trace. A number of Catholic dioceses disappeared - Makarska, Skradin, Knin, Krbava, Bosnia, Herzegovina, Dakovo, Mostar, Srijem - together with their chapters. The Zagreb diocese area was reduced to almost one third of its earlier size. More than 550 Catholic churches and monasteries, the centers of cultural life and education, were devastated and pulled down.

Pave Clement den 7. utferdiger enn bulle som ekskommuniserer alle som forsyner “tyrken” med våpen, hester, kobber, salpeter – alt som kan brukes i våpenproduksjon av tyrkerne. Urban den 3. gjør det samme, men handelen fortsetter ufortrødent videre.

1529 Suleiman inntar igjen Buda og beleirer Wien med 250 000 - 300 000 mann (Kemp). Han overvintrer i Buda. Kong Ferdinand har bare 12 000 mann til å forsvare Wien til å begynne med. Etter mobilisering teller de kanskje 20 000 mann.

Hvordan var «det mulig»? Kanskje først og fremst med administrativ organisasjon – hver eneste av sultanens vink måtte undersåttene lystre. Han var jo Allah’s representant her på jorden og profetens etterfølger. Sultanene skaffet seg systematisk slaver og satte de beste inn i rikets høyeste stillinger og i hæren. Janitjarkorpset besto på Sulimans tid av mellom 12-1400 mann. (Var devsjirme-ordningen, som nå refereres til som janitsar-ordningen, en form for betaling av yizzia, altså den skatt som erobrede måtte betale muslimene hvis de ikke tok imot islam? (Slapp med andre ord foreldrene og familiene til de guttene som ble frarøvet dem å betale denne ekstraskatten mot dette «offeret»? I så fall ganske absurd: Skatten skulle jo være en betaling for å slippe militærtjeneste, mens de guttene muslimene tok ofte fikk svært høye militære stillinger i sultanens hær. Guttene fikk i prinsippet beholde sin kristne tro, men forholdene ble gjerne tilrettelagt slik at de «frivillig» gikk over til islam).

Historikeren Eduard Fueter registrerte at Tyrkia hadde alt av råvarer og produserte alt landet trengte av korn, kjøtt, og tømmer og at importen begrenset seg til sukker og krydder, (men dette utelukket ikke stor handel med andre ting på havene). »Tyrkia» var f eks bedre stilt enn Frankrike fordi det måtte importere alle viktigere metaller». Det fantes knapt noen industri i Tyrkia i 1500-årene.

1530-1540 En jihad mot Etiopia, som ble ledet av Ahmad bin Ibrahim Gran, kunne ha gjort landet muslimsk hvis ikke portugiserne hadde kommet til unnsetning.

Luther ser trusselen mot Wien som et religiøst spørsmål: "En kristen skal være den første til å gå med i denne hæren (Karl den 5.'s). Han må i sannhet begynne med å gjøre bot og vi må forbedre våre liv; ellers kommer vi til å kjempe forgjeves. Hvor mye skulle jeg ikke ønske at Karl slår tyrkerne til marken. Om dette ber jeg med den største iver. Men når jeg ber, faller min bønn tilbake på meg, for våre synder er store". Ellers var Luther mer opptatt av pavedømmet som Anti-Krist”. Antikrist er Paven og Turken. Et levende beist må ha både kropp og sjel. Antikrists sjel eller ånd er Paven, og Turken er hans kjøtt og kropp".

Han anser muslimene for å være irrasjonelle og ute av stand til å bli omvendt med rasjonelle argumenter. "Turkens" fremgang de siste hundre årene viser ikke at de har Guds støtte. De bare bekrefter profetien om at Jesus blod må utgytes fra tidens begynnelse til dens slutt.  (Fra Nasir Kahn i Klassekampen 27. juni 2006).

NK s 334: Luther om forholdet til de opprørske bøndene: They must be knocked to pieces, strangeled and stabbed, covertly and overtlys, by everyone who can, just as one must kill a mad dog! Therefore dear sirs, help here, save there, stab, knock strangle them everyone who can, and should you lose your life, bless you, no better death can yhou ever attain. There should be no false mercy for the peasants. Whoever hath pity on those whom God pities not, whom He wishes punished and destroyed, belongs among the rebels himself. Later the peasants themselves would learn to thank God when they had to gide up one cow in order to enjoy the other in peace, andt the princes would learn thorugh the uppheaval the spirit of the mob that must be ruled by force only. The wise man says: cibum, onus et virgam asino, ( food, pack and lash to the ass). The peasants must have nothing but chaff. They do not harken to the Word, and are foolish, so they must harken to the rod and the gun, and that serves them right. We must pray for them that they obey. Where they do not there should be not much mercy. Let the guns roar among them, or else they will do it thousand times worse.

(Min teori: Dette er som tatt ut av Muhammeds allahianske påbud om å forfølge og drepe vantro hvor hen de troende finner dem … Luthers forhold til jødene lar jeg stå ubehandlet her).

Marx om Luther: Even historically, theoretical emancipation has spesific practical significans for Germany. For G’s revolutionary past is theoretical, it is the Reformation. As the revolution then began in the brain of the monk, so now it begins in the brain of the philosopher. Luther, we grant, overcame bondage out of devotion by replacing it by bondage out of conviction. He shattered faith in authority because he restored the aythority of faith. He turned priests into laymen because he turned laymen into priests. He freed man from outer religiosity because he made religiosity the inner man. He freed the body from chains because he enchained the heart.

Koranen blir trykket for første gang.  Luther skriver forordet i flere utgivelser av Koranen

http://en.wikipedia.org/wiki/Qur%27an_translations

 http://www.jstor.org/pss/528632

http://www.lutheranwiki.org/Luther%27s_1543_Preface_to_Quran

Fra 1530 til 1780 blir det tatt 1 million kristne til slaver på Barbary-kysten. Det har aldri eksistert noen anti-slaveri bevegelse innenfor islam. Det ville f eks aldri ha vært tenkelig at noen skulle skjenke en kristen keiser f eks 1000 tilfangetatte muslimske jomfruer eller at en kristen keiser vil gi det samme antall kristne jomfruer til en muslimsk hersker (DM s 143/148).   

1532 Suleiman marsjerer ut av Buda.

1533 Karl den 5. befrir Toledo. Dette feires i opptog den dag i dag.

1534 Ottomanerne erobrer Bagdag, men mister den til Safavidene i 1623. Disse blir igjen  drevet ut av ottomanerne i 1638. 

1535 Den romerske keiser Karl den 5. og kongen av Spania befrir Tunis.

Francis den 1. av Frankrike inngår en allianse med Suleiman den store mot den romerske keiser Karl den 5.

1537 Muslimer beleirer Korfu. Santorini faller. Munkene i Elias-klosteret lager et hemmelig rom hvor de kan lære barna opp i gresk og kristendom.

1538 Jemen, Basra og Aden under muslimsk kontroll.

1541 Suleiman den 1. konsoliderer sin stilling i Ungarn.

Pave Paul den 3. antyder at protestantene er en større fare for kirken enn tyrkerne. John Kalvin svarer at paven har en ”dirty mouth”. Kalvin oppfordrer aldri til å bruke menighetsmidler til støtte for korstogsaktiviteter. Om den kristne Gud: ” … For even if many men once boasted that they worshipped the supreme Majesty, the Maker of heaven and earth, yet, because they had no mediator it was not possible for them to taste Gods’s mercy and thus be persuaded that He was their Father. Accordingly, because they do not hold Christ as their head, they possess only a fleeting knowledge of God. From this it has also came about that they have lapses into crass and foul superstitions and betrayd their ignorance … they substitute an idol in place of the true God.” ” … they are guilty of perversities and are leading so many peaple astray that they deserve to be put to death.” Muhammed ”the companion of the pope”.

1542 Akbar den store blir født. Hans mor er hindu. Han dør 1605. Den mest tolerante av alle muslimske herskere. Avstår fra jizya. Utarbeider selv et forsøk på en synkretistisk religion.

1543 Belgieren Andreas Vesalius publiserer en avhandling med beskrivelser av menneskets indre organer. Dette er forbudt ifølge islam.

1545/1547 Fredsavtaler i Europa. Muslimene får kontroll over det meste av Ungarn.

St. Mikael-katedralen i Galatia blir revet og erstattet med et gjestehus. 

Francis den 1, død 1547 etablerte en allianse med tyrkerne mot Charles den 5. av Spania.

Sure 5. 33 Deres lønn som bekjemper Allah’s og Hans sendebud og farter omkring og stifter ufred på jorden, skal være at de drepes eller korsfestes, at hender og føtter avhugges kryssvis, eller at de forvises fra landet. Dette vil være en skam i denne verden. I det hinsidige venter en svær straff.

1550 Sterk muslimsk fremgang i Malaysia og Indonesia. 

1551 Muslimene klarer ikke å fordrive portugiserne fra Hormus, de mislykkes med å ta Malta, men beholder Tripoli.

1552 Ca 80 000 tyrkiske jihadister angriper et stort festningsverk ved Eger. Fortet og byen forsvares tappert og oppfinnsomt av 2000, inkludert kvinner. Kong Ferdinand får ingen støtte utenfra og beleiringen varer 34 dager. Tyrkerne stiller med store kanoner. Eger’s kommandør heter Istvan Dobo og en av hans offiserer, Gergely Bornemissz, utviser genial oppfinnsomhet ved bruk av eksplosiver. Volga blir russisk. Dobo ruller ut bannerne til Vår Frue, St. Stefanus og St. Johannes. Prestene viser frem velsignede nadverdsbrød. ”I disse hellige elementer vi ser her nå, vet vi at den levende Kristus er til stede. Han er med oss.”

Ungarerne mister 700. Tyrkerne må gravlegge 8000. Snø begynner å falle, tyrkerne gir opp.

Ungarn forblir kristent i de neste 40 årene, men blir tatt i 1596. Hele Europa gleder seg over seieren og paven holder takksigelsesmesse.

Dette er første gang muslimer kommer under russisk herredømme.

1554 Russerne erobrer Astrakhan og når dermed helt frem til strendene av Det kaspiske hav.

1555 Mughalen Humayun inntar Dehli. (Mughalene hersker fra 1497).

Ottomanerne og Safavidene inngår en fredsavtale etter neste 40 års "innbyrdes"-krig. Ottomanene beholder Bagdad og lover at shiahelligdommer under deres kontroll i Irak ikke vil bli skadet.

Religionsfred i Europa: Freden i Augsburg: Katolisismen skulle fremdeles være Det tyske rikets fremste religion, men de lutherske læresetningene skulle tolereres. Prinsippet «cujus regio, eius religio»: Fyrstene fikk retten til å velge religion og undersåttene rett til å følge ham eller flytte.

(Husitterkrigen fikk sin slutt i 1464).

1556 – 1605 Humayuns sønn Akbar bekrefter mughalenes styre over Nord-India. Han setter sufiordner høyt.  Han forbyr masseslaveri etter slag, men dette forhindrer ikke at byer og landsbyer plyndres og en general skryter av at han har tatt en halv million slaver og solgt dem og at de alle ble muhammedanere hvis etterkommere vil utgjøre ”ti millioner” på dommens dag. (IJ s 103).

Hemu was the Hindu chief minister of Afgan prince Adil Shah and he led a surprise attack on Delhi in October 1556. The Mughal forces under its governor Tardi Beg Khan panicked and went into a sudden ignominious flight. This was Hemu's twenty second consecutive victory in successive battles. After the capture of Delhi, Hemu set up himself as an independent ruler under the Hindu title of 'Raja Vikramaditya'. At this juncture against the advice of most nobles, Akbar and Bairam Khan took a courageous decision, to press forward against Hemu's undoubtedly superior forces. On November 5, 1556 the Mughul forces met the Hemu’s army at Panipat. In this second battle of Panipat, the Mughals were saved by a lucky accident after a hard fight which looked more than likely to go against them. Hemu who was leading the battle from atop an elephant, veered too close to the enemy ranks, and a archer from the Mughal army used this opportunity to attack him. An arrow hit Hemu in the eye and although it did not kill him it had pierced the cerebral cavity enough to make him unconscious.

1560 Det hevdes av tyrkere at deres hellig bok ikke lenger ville være hellig hvis den ble trykket og at de ikke vil sette opp offentlige klokker fordi det vil frata muezzinen hans autoritet.

1561 Murad lar konstruere en klokke som viser bønnetidene. Klokken blir ødelagt fordi man anser at den er de vantros måt å fjernet muezzinenes utrop fra minareten.

1562 Muslimene tar Transylvania.

1563 Den muslimske herskeren i Atjeh, etablert i 1550,  ber Istanbul om hjelp mot portugiserne, men "overhøres".

Moriscos vasker av dåpsvannet når de kommer hjem etter å ha døpt sine barn. De fremsier feil ord under messen og påstår de ikke vet bedre.  De bestikker gravtjenere for å slippe å begrave sine i viet jord. Skriftemålene er korte, fordi de ikke har noen synder å skrifte. Et ottomansk dekret fra Oran legitimerer visse kompromisser i trosspørsmål: "Forsett å be selv om det er umulig å gjøre det høylydt. Fortsett med å betal jiziya og husk at Allah ikke bryr seg om det ytre, men om hensikten i deres hjerter. Bad i sjøen for å overholde renselsesseremoniene, og hvis det er forbudt, gjør det om natten … Gjør ablusjonen før bønnen selv om det bare gjøres ved å gni hendene mot veggen. Se på de kristnes gudebilder, men tenkt at dere følger Allah's vei, selv om dere ikke retter bønnen mot qibla. Tvinges man til å drikke vin, skal man gjøre det i forsett om ikke å gjøre ondt".

1564 Kalvin dør. "Tro på Gud er tro på Kristus: 1. Joh 2. 23. Den som ikke har Sønnen, har ikke Faderen. For selv om mange vil blåse seg opp ved å si at de tilber den høyeste majestet, himmelens og jordens skaper, så er det umulig for dem å smake Guds nåde og bli overbevist om Han er deres Far. Da de ikke holder Kristus opp som deres "hode", har de ikke annet enn en flytende kunnskap om Gud".

Viktige begivenheter i Europa:

Pave Gregor VII valgte en stille dag i mars 1075 til å sammenfatte sitt program og sitt opphøyde syn på paveverdigheten i noen korte setninger, senere kalt Dictatus Papae (pavens diktat), som formulerte den universalistiske paveoppfatning i fullt omfang. Målet for denne 27-punkts listen var å rive løs Kirken fra verdslig formynderskap og rense den for alle laster. Her heter det blant annet:

    At den romerske Kirke er grunnlagt av Herren alene.

    At bare den romerske biskop med rette heter universell.

    At han alene kan avsette eller gjeninnsette biskoper.

    At hans legater i et kirkemøte, selv om de er av lavere grad, står over alle biskoper og kan avsi avskjedsdom over dem.

    At han alene kan bruke de keiserlige verdighetstegn.

    At alle fyrster skal kysse bare pavens føtter.

    At bare hans navn skal fremsies i kirkene.

    At dette navn er enestående i verden.

    At det er tillatt for ham å avsette keisere.

    At intet kirkemøte kan kalles universelt uten hans påbud.

    At ikke et kapittel, ikke en bok kan ansees som kanonisk (rettsgyldig) uten ved hans bestemmelse.

    At hans dom ikke kan oppheves av noen, og at bare han kan oppheve alle andres dommer.

    At han selv ikke kan dømmes av noen.

    At ingen våger å dømme en som appellerer til Den apostoliske Stol.

    At enhver kirkes viktigere saker skal bringes frem for den.

    At den romerske Kirke aldri har feilet og ifølge Skriftens ord aldri i evighet vil feile.

http://www.katolsk.no/biografier/historisk/gregor7

1215: Engelske baroner klarer å tvinge Kong Johan «uten land» til å gi dem anledning til å få en rettferdig rettergang basert på en jurys dom

1295: Englands første parlament; andre enn kongen kunne nå utferdige lover

Pave Boniface VIII, 1302:

Det fins bare en sann kirke og utenfor denne fins ingen frelse; kirken har bare ett hode, ikke to

Hodet er Kristus og hans representant, den romerske paven.

Det er to sverd (former for styringsmakt); den åndelige og den verdslige (sivile) makt. Den åndelige makt tilhører Kirken; den verdslige makt blir av Kirken født under Kirkens presteskap.

Den åndelige leder, Paven, står over den verdslige makt og har rett til å rettlede og dømme over denne makt.

Enhver som forkaster eller motsetter den høyeste makt som er ordinert av Gud, motsetter seg Gud selv.

Alle mennesker må bli styrt av Paven for å kunne oppnå frelse

1312: Marsilius av Padua blir dømt som kjetter. Han mente at makten lå hos folket, ikke hos den åndelige øvrighet og ikke kun hos kongen.

1338: Valgmenn i Det romerske keiserriket erklærer at de kan velge en keiser uten godkjennelse fra paven.

1349: William av Occam dør. Han regnes for å være «den første protestant». Han gikk sterkt inn for skille mellom kirke og stat. Kirken hadde bare absolutt makt i åndelige anliggender og paven har ingen rett til å blande seg opp i sivile saker.

1408: Det blir i England forbudt å oversette og å lese Bibelen.

1431: Rettssaken mot Jean d’Arc

1450: Rennaissansen begynner

1456: Gutenberg i Tyskland trykker Bibelen

1478: Den spanske inkvisisjonen forfølger jøder, muslimer og kristne heretikere

1498: Savonarola blir brent

Hobbes: Leviathan, is a book written by Thomas Hobbes (1588–1679) and published in 1651 (revised Latin edition 1668):

The sovereign has twelve principal rights:[9]

    Because a successive covenant cannot override a prior one, the subjects cannot (lawfully) change the form of government.

    Because the covenant forming the commonwealth results from subjects giving to the sovereign the right to act for them, the sovereign cannot possibly breach the covenant; and therefore the subjects can never argue to be freed from the covenant because of the actions of the sovereign.

    The sovereign exists because the majority has consented to his rule; the minority have agreed to abide by this arrangement and must then assent to the sovereign's actions.

    Every subject is author of the acts of the sovereign: hence the sovereign cannot injure any of his subjects and cannot be accused of injustice.

    Following this, the sovereign cannot justly be put to death by the subjects.

    Because the purpose of the commonwealth is peace, and the sovereign has the right to do whatever he thinks necessary for the preserving of peace and security and prevention of discord. Therefore, the sovereign may judge what opinions and doctrines are averse, who shall be allowed to speak to multitudes, and who shall examine the doctrines of all books before they are published.

    To prescribe the rules of civil law and property.

    To be judge in all cases.

    To make war and peace as he sees fit and to command the army.

    To choose counsellors, ministers, magistrates and officers.

    To reward with riches and honour or to punish with corporal or pecuniary punishment or ignominy.

    To establish laws about honour and a scale of worth.

Hobbes explicitly rejects the idea of Separation of Powers. In item 6 Hobbes is explicitly in favour of censorship of the press and restrictions on the rights of free speech should they be considered desirable by the sovereign to promote order.

https://en.wikipedia.org/wiki/Leviathan_(Hobbes_book)

1517 The Ninety-Five Theses was published: Martin Luther published his arguments against the Catholic Church. This catalyst for the Reformation protested against the many clerical abuses, such as nepotism, pluralism, and the selling of indulgences.

1521 The Diet of Worms: Held in Worms, Germany, this formal assembly was held for deliberation to determine the fate of Martin Luther. He fled before a decision was made and disappeared for an undetermined amount of time.

1525 The Anabaptist movement began: The Anabaptist movement may have been an offset of Protestantism, or a movement of its own. While that is unknown, we know that the Amish, Apostolic Christian Church, Mennonites, and Hutterites are direct descendants of the Anabaptist movement.

1530 The Augsburg Confession: As the primary confessional for the Lutheran movement, the document was never published because it was poorly written. It was, however, signed and accepted by John Calvin in 1540 and Martin Luther founded the first Lutheran church.

1536 The Monasteries in England, Wales, and Ireland were dissolved(1536-1540)

1538 The Protestant religion was the official religion of Norway and Denmark: Christian III of Denmark was a strong believer in Martin Luther and his teachings, officially naming the Protestant religion the state religion of Norway and Denmark.

1541 Calvin disciplined the fallen cities: Creating ordinances to bring peace, John Calvin was asked to bring morality to Switzerland, Scotland, Hungary, and Germany after the fall of Martin Luther.

1549 The Book of Common Prayer: The original was written, with prayers, services, and daily prayers. Traditional Lutheran, Methodist, and Presbyterian books used this book as a standard liturgical communication.

1552 Defense of Martin Luther: Joachim Westphal, Superintendent of Hamburg, began controversy against Calvinism. He defended the Lutheran doctrine of Real Presence.

1555, September 25, The Peace of Augsburg.

The treaty between Charles V and the Schmalkaldic League ended religious conflict between the groups and offered Lutherans religious freedom. It was kept secret for several decades, until the Protestant religion as a whole was accepted.

1560 The French Wars of Religion, 1560-1598: Fought between French Catholics and Protestants, nearly 4,000,000 were slaughtered. Eventually, Protestants were given substantial rights and freedom. However, it did not end the hostility.

1580 The Book of Concord: Consisting of ten documents, this historical doctrine of the Lutheran Church was published on June 25th. It was considered the Holy Scriptures of the Lutheran religion.

1618 The Thirty Years War(1618-1648): Killed half of Germany’s population. The Peace of Augsburg was recognized. 1750 The Reformation ended. (Bygget på denne: https://www.softschools.com/timelines/protestant_reformation_timeline/218/.

Viktige prinsipper «født på europeiske grunn»: Habeas Corpus, britisk lov av 1679; en befaling om å bringe personen (corpus, kroppen) for retten; antakelig brukt siden 1305; inntatt i Magna Charta (1215). Wikipedia: Cuius regio, eius religio (også: cuius regio, illius (eller eius) religio), dvs. «den hvis land [det er], hans religion [skal råde]», er latinske uttrykk for at herskeren av et område avgjør innbyggernes religion, og er et kirkerettslige territoritalsystemet som ble nedfelt i religionsfreden i Augsburg i 1555. (Prinsippet blir ikke nevnt ved freden i Westfahlen i 1640, men forutsettes).

Magna Carta var en håndfesting som erklærer politiske rettigheter for frie menn i England og kirkens frihet i valg av biskoper og juridiske spørsmål, mens kongens utøvende makt blir regulert og begrenset.

1565 8000 av 9000 kristne riddere i Johannesordenen dør i forsvaret av Malta mot en stor flåte med 150 skip og 40 000 mann. Beleiringen varer i 4 måneder og muslimene gir opp 8. september. Stormesteren Jean Paristode de la Valette holder stand. Det er bare 600 væpnede brødre og disse måtte bemanne 3 festninger sammen med 1 200 leiesoldater fra Italia og Spania pluss 3000 maltesiske ”militiamen”. Pave Pius sender 600 soldater. Alt i alt forsvares øya av ca 6000 menn. Spanjoler kommer til unnsetning, men 5000 (noen sier 7000) øyboere bøter med livet.

de la Valette: ”I dag gjelder det vår tro, om hvorvidt Evangeliet må tape for Koranen. Gud krever nå våre liv som vi har sverget til Ham ved vår ed. Lykkelige alle dem som måtte ofre sine liv!”

I september kommer 10 000 tropper fra hele Europa til assistanse. Tyrkerne flykter med bare en fjerdedel av sin styrke intakt, dvs. 10 000 mann.

de Valette har mistet 250 brødre og 2500 av soldatene.

Erkebispen i Canterburry beordrer at det skal leses opp i kirkene en takksigelse hver søndag hvor man minnes "dette slemme monster og denne fortapte sjel Muhammed og vår svorne fiende … ".

Sure 8. 17 Det var ikke dere som hugget dem ned, men det var Allah som gjorde det! Da du kastet, var det ikke du, men Allah som kastet, for å prøve de troende med velgjerning. Allah hører, vet!

Hinduer taper et stort slag ved Talikot og byen Vijayanagar blir fullstendig utslettet.

1566 Grev Nicholas Zhriny, visekonge av kroatioa,  lider nederlag med et styrkeforhold på 80 mot 1 (90 000 mot 2500) i muslimenes favør og dør ved Sziget. Jihadistene mister 3000 i det innledende angrepet, mot de kristne 300. En ungarsk kvinne klarer senere å drpe 3000 tyrkere ved å utløse eksplosiver. Alt i alt mister jihadistene ca 25 000 mot de kristne 2500. (DM s180).

1568 Ottomanene legger planer om å grave en "Suezkanal" mellom Don og Volga.  Selim den 2. (Suleiman) inngår en fredsavtale med ”The Holy Roman Empire for å kunne ta seg av russere på offensiven. Det fortelles at muslimene retirerer når de får høre at dagene er så lange i området at de knapt vil bli ferdige med aftenbønnen før de må begynne på morgenbønnen. (DM s 187).

30 000 bønder i Chittor tar opp våpen mot Akbar den store.

1569 Russiske styrker forsvarer Kaukasus. Muslimer gjør opprør i Granada hvor man nå begynner å feire utvisningen av muslimene. I Baza feirer man hvert år den 6. september cascar de moros, ant. "knusingen" av maurerne.

1570 Kypros blir tatt av en 100 000 (50 000 iføg DM) manns stor muslimsk styrke ledet av Lala Mustafa og Ali Pasha. 20 000 kyprioter blir drept da osmanerne inntar Nikosia i september. Famagusta holder ut i håp om å få forsterkninger. 100 000 tyrkiske troppes samles rundt byen. 4000 forsvarere holder stand inntil juli 1571. Tyrkernes samlede tap i Nikosia og Famagusta er 50 000 mann.

Den 18 år gamle Amalda Rocas, en blant 2000 andre barn som skal sendes til haremet i Istanbul, velger å sprenge et skip i luften heller enn å la seg føre bort. 800 barn mister livet. Garnisjonssjef Marcantoni Bragadino blir bl a flådd levende etter en helt grusom tortur som varer helt fra morgenen til sent på dagen. Overlevende loves fritt leide, men løftet brytes med påfølgende massakre.

Opprøret i Granada blir slått ned. Det har kostet 60 000 spanjoler livet. 50 000 moriscos blir utvist, 20% dør på veien, i alt 80 000 blir fratatt sine hjem. "Granada gjenvant aldri sin rikdom" skriver Wheatcroft. s 143. Men ikke alle moriscos ble utvist. I 1769 ble den siste rettssaken mot dem ført. Claudio Sanchez Albornoz (1962): Flertallet av muslimer i Valencia og den store minoriteten i Aragon … ville uten særlig fantasi ha skapt store problemer uten at de ble utvist, helt frem til i dag …

Pave Pius den 5. kontakter de fremste europeiske herskerene for å få dem til å forene seg mot den fiende som truet dem alle.

Sure 8. 69 Så forbruk det dere har tatt som hærfang, som tillatt og godt. Og vis gudsfrykt! Allah er tilgivende, nåderik.

1571 Muslimene mister 300 skip i et slag ved Lepanto mot en katolsk allianse ledet av Don Juan av Østerrike. Det står 30 000 mann mot 30 000. Før slaget forettes messe på alle de kristne skipene og røkelse stiger opp.

Alle har rosenkranser. Don Juan: "Mine barn, vi er her for å vinne eller dø slik himmelen måtte bestemme. La ikke vår vantro fiende få spørre oss: Hvor er din Gud? Kjemp i Hans hellige navn og i seier eller død skal dere vinne udødelighet".

På tyrkernes skip ropes det taktfast Allah hu Achbar. Tyrkerne skyter piler, de kristne kuler og har medvind. Don Juan har beordret bruk av store nett for å forhindre bording og mange muslimer dør i nettene. Tyrkerne, som er barføtte, har griset eller satt inn skipsdekkene med olje som gjør dem glatte.  Kl 4 om ettermiddagen var slaget over og mer enn 7500 kristne hadde mistet livet. Osmanernes tap oversteg 20 000. Mer enn 15 000 kristne galaislaver ble befridd fra tyrkisk fangenskap.

Rodney Stark s 58: Lederne for begge flåtene var europeiske fordi sultanen selv foretrakk italienske avhoppere som admiraler. De arabiske skipene var kopier av de europeiske og ble bygget for godt betalte skipsbyggere fra Napoli og Venetia som hadde byttet side.

DM s 192/193: Pave Pius den 5. påkaller Marias hjelp og ber hele Europa om å be for seier.

Han erklærer 7. oktober for å være ”Feast of our Lady of Victory”. Senere får dagen navnet: ”Feast of our Lady of the Rosary”.

De kristne har fordelen av å disponere over 6 galeaser som er større enn ”gallyies” og med

kanoner på langsiden, i motsetning til tyrkerne som har skip kun med kanoner i baugen.

Sultan Selim i Konstantinopel vil at alle spanjoler og venezianere i riket sitt skal drepes, men han blir frarådet av sin rådgiver Sokullu.

 The Battle of Lepanto

In 1571, Don John of Austria commanding the fleet of the Holy League, met the Ottoman Turks in the waters at the mouth of the Gulf of Patros. Don John of Austria met his fleet off Messina and saw that he had 300 ships, great and small, under his command. The Pope himself had outfitted twelve galleys and the depth of his war chest had paid for many more. Don John's eye must have gazed with pride on the 80 galleys and 22 other ships that had been provided by his half-brother Philip II of Spain.

Each of these Spanish galleys held a hundred soldiers on top of the rowers who propelled the ship through the water and no less than 30,000 men in the service of Spain would fight at Lepanto. The next largest contingent was that of Venice.

Although they were no longer the dominating power of yesteryear, the Venetians could still assemble a fleet of more than a hundred vessels beneath the winged Lion of St. Mark’s standard. The Venetians provided the technological cutting edge that was to win the battle.

Almost 8,000 of the men who had sailed with Don John were dead and another 16,000 wounded.

On the brighter side 12,000 Christian galley slaves had been released from their servitude to the Ottomans. The Turks and Uluch Ali's Algerines had suffered much more grievously. Of the three hundred and thirty Turkish ships, fewer than fifty managed to escape and most of them were burned because they could not be made sufficiently seaworthy for further use; one hundred and seventeen Muslim galleys were captured intact and the rest were sunk or destroyed after they had been run ashore by the fleeing Turks.

More than fifty thousand of the seventy-five thousand men who had entered the battle on the Muslim side were killed, five thousand were taken prisoner (with at least twice that number of Christian galley slaves liberated), and only a few were able to escape either by ship or by swimming ashore. Turkey, for the first time in several centuries, was left without a navy.

1572 Don Juan av Østerrike klarer å holde Tunis i ett år.

1578 Venezia gir fra seg Kypros. Den 4. august: Konge av Portugal, Dom Sebastian, blir drept i et slag ved Alcazarquivir i Marokko sammen med det beste av det portugiske aristokrati. Osmanske janitsjarer er innkalt for å støtte den muslimske armeen. (W)

1579 Det bygges et astrologisk observatorium i Istanbul som ødelegges av geistlige islamister året etter.

Mogulkeiseren Akbar inviterer jesuitter fra det portugisiske Goa i India til sitt hoff. Mogulen, dvs. Akbar eller keiseren, skal være den øverste autoritet i religiøse spørsmål, ikke ulama, rådet av de islamsk rettslærde.

1580 Ceuta sør av Gibraltar frigjøres og blir på spanske hender frem til 1688.

1583 Vatikanet utgir en Arabisk Bibel.

1586 Patriarkkirken, kirken til Pammakristos, blir tatt under påskudd av at da Mehmet den 2.

hadde besøkt patriarken Gennadios, så hadde han bedt der. Moskeen får navnet Seierens Moske fordi imperiet nettopp hadde erobret Azerbajan.

1587 Biskpoen av Segorbe, Martin de Salvatierra, advarer mot å sende maurere tilbake til Nord-Afrika fordi han frykter at de vil komme tilbake med forsterkninger!

1588 Alonso av Sevilla foreslår å brennemerke maurere, sette dem i arbeide og sende dem til Den nye verden og eventuelt også gjelde noen av dem.

Elisabeth den 1. av England informerer sultan Murad den 3. om at Fillip den 2. av Spania var en ”chief idolaterer” som ekte monoteister burde inngå forbund mot. (NK s 345).

1589 Janitsjarene i Konstantinopel gjør opprør for første gang.

1590 Shah Abbas bruker 10 år på å få kontroll over Uzbekerne. Han sender vennskapshilsner til paven i Roma og flere andre europeiske monarker. Safavidenes makt er på sitt høyeste under ham. Han oppmuntrer til dannelse av en armensk handelskoloni i Isfahan som han gjør til hovedstad. Han avskaffer skatten for hinduene og blir selvfølgelig populær for dette. 

1591 How the Ottoman Jihadis changed the demographic character of South-Eastern Croatia, by making it majority Muslim province that they named Bosnia.

Around 1580, along the border with Croatia, from the river Drava to the Adriatic Sea, there were more than 6,000 Ottoman mercenaries deployed in the fortresses and military strongholds, their most important combat strength consisting in cavalry. Apart from the mercenaries, the Ottoman authorities settled numerous livestock breeders, the so-called T~lasi, all along the border, to perform various auxiliary services with the military. Included in the light cavalry troops, they also used to break into Croatia across the border, where they were plundering, destroying, stealing the cattle, laying ambushes, murdering and taking away the people as captives.

Due to all this, the Ottomans became most detested in Croatia. After the Croat convert (Bosnian), Hasan-Pasha Predojevic had become thesupreme commander of the Vilayet of Bosnia, the Croats' struggle against the Ottoman Empire reached its critical point. The conquests of Ripac in 1591 and Bihac (on the river Una) in 1592 removed the last obstacles on the way toward realization of the Ottoman strategic plans. Having gathered the army from all over Bosnia and Slovenia under the Ottoman command, Hasan-Pasha undertook an all-out attack in order to defeat the Croatian combat troops and wipe away the last remaining independent slice of Croatia. The Croat-Slovene Victory in the battle of Sisak, prevented the Ottoman Jihad from ravaging Slovenia and moving into the Venetian Republic in Northern Italy, thus preventing the Jihad from making back door entry and saving Western Europe from the Jihad. However, in the battle of Sisak, in 1593, Hasan-Pasha suffered a total defeat and fell together with thousands of his soldiers and a great number of the Ottoman commanders. Finally, the glorious victory in the battle of Sisak marked the end of the Ottoman invasions after almost two hundred years of the Croatian fighting against the Ottoman Empire. The Croatian Viceroy's army, chasing the Turks away from Petrinja in 1595, crowned the great victory.

1592 Sind faller til islam.

1593 Østerikerne støtter et opprør i Wallachia.

1596 Mehmeth den 3. slår en ungarsk styrke på 30 000 mann ved Kereszten. (Spencer s 228),

1597 William Reynolds sammenligner islam og kalvinismen og påstår at islams prinsipper er langt bedre enn kalvinismen. Begge forsøker imidlertid å ødelegge den kristne tro og begge benekter Kristi guddommelighet …

”The Policy of the Turkish Empire” (London, anonym): ”They do think they are bound by all means as much as in them lyeth, to amplifie and increase their religion in all parts of the world, both by arms and otherwise: And that it is lawful for them to enforce and to compell, to allure, to seduce, and to perswade all men to the embracing of their sect and superstition: and to prosecute all such with fire and sword … they desire nothing more than to draw chrirstians and others to embrace their religion an to turn turk … be it by means good or badde, right or wrong”.

1600 Det Øst-Indiske selskap dannes. Mughal-riket dekker nå hele den indiske halvøyen bortsett fra sydspissen og Sri-Lanka.

Karmelittmunker blir sendt til Iran av pave Klement den 8. De diskuterer religion med Sha 'Abbas som finner forklaring på at englenderne verken kjenner eller frykter Gud og at de røver, plyndrer og ikke er til å stole på. Munkene forteller ham at de er kristne heretikere, at de fornekter den frie vilje, at det onde som gjøres, gjøres ut fra nødvendighet, at Gud har villet det slik og at Gud gjør alt enten det nå er godt eller ondt.

1606 Sikhen Guru Arjan sultes og kokes av muslimer før han blir stekt på en glødende plate.

1602 – 1612 Krig mellom Tyrkia og Persia. Safavideherskeren bryter en motstand mot skytevåpen og engasjerer sir Robert Sherley for å modernisere hæren med musketører og artilleri.

1603 Richar Kolle utgir ”Tyrkerne generelle historie”. 

1609 Habsburgeren Fillip den 3. utviser 275 000 moriscos, slektninger av muslimer som har konvertert til kristendommen, fra Spania. (Moriscoene ble forbudt ved lov i Granada å bære lommekniv uten avrundet spiss!). Utvisningen skjer på grunnlag av rasebetrakninger –Ws146?  De kunne etterlate seg barn opptil 4 år for å bli oppdratt av kristne. Barn med kristen

far og en morisco mor, kunne bli sammen med sin mor. Men hvis moren var kristen og deres far morisco, ble faren utvist. Mange utviste drar ikke og begynner nå en fredløs tilværelse i bander som plager spanjolene i årene fremover helt frem til 1769.

Cardinal Peter Pazmany, som har konvertert fra kalvinismen, arbeider fra nå av med å rekatolisere Ungarn og forsøker å få i stande en ”all out campain agaist the ottoman”, men lykkes ikke

1610 Jahangir, Akbars sønn, beordrer at tre av hans nevøer døpes, men 3 år senere gir de sine krusifikser tilbake til jesuittene.

1613 Professorat i arabisk blir opprettet i Leiden.

1616 – 1627 Ny krig mellom Tyrkia og Persia.

1617 Persiske jøder tvangsomvendes.

1618 Krig mellom Polen og Det osmanske riket.

1619-20 Janghir jakter på slaver og selger 200 000 til Iran (IJ s 94).

1620 En polsk hær blir nesten tilintetgjort i et slag som varte i 10 dager  ved Cecora i nvd. Moldova.

1621 Muslimene, hvis mål var ”å vanne sine hester ved Østersjøens bredder”, forsøker å invadere Polen med 100 000 mann. Polakkene holder stand i 3 uker ved Khotyn før de får hjelp av ukrainske kosakktropper. Muslimene retirerer. Osman den 2. blir drept av sine janisjarer. (Spencer s 228).

1622 Tvangsomvendelse av mange persiske jøder fordi det blir påstått at de er vantro eller frafalne.

Sure 4. 74 La slike kjempe for Allah’s sak, som er villig til å bytte det jordiske liv med det hinsidige. Den som kjemper for Allah’s sak, om han faller eller vinner, ham vil Vi gi en stor lønn.

1624 Et større muslimsk plyndringstokt innover i Polen stoppes med slaget ved Martynoy under deres kryssing av elven Dniestr.

1626 Francis Bacon dør: Da mennesket falt, falt det også fra sin uskyldstilstand og fra sin stilling som naturens hersker. ”Begge disse fall kan imidlertid delvis gjenopprettes i dette livet, det første ved religion og tro, det andre ved kunst og vitenskap”.

1627 Muslimsk raid på Island hvor det tas slaver.

1632 Et professorat i arabisk opprettes i Cambridge og et i Oxford i 1634.

1642 – 1666 Sha Abbas den 2. tvinger alle jøder i Persia til å omvende seg. 

1644 Nytt muslimsk plyndringstokt mot polakkene stanses ved Ochmatow den 30. januar.  Muslimene blir fullstendig desimert.

1645 En 23 års lang muslimsk kampanje starter for å ta Kreta fra Venezia, som til da hadde stilt seg svært motvillig til å bekjempe tyrkerne, akkurat som Luvig den 13. og 14 og Elizabeth i England.

Venezianerne tar en havneby fra tyrkerne i Dalmatia i 1648. I 1656 vinner de et sjøslag i Bospurus-stredet. Hovedstaden på Kreta, Candia, holder ut. Først i 1669 evakueres byen. Det påstås at så mange som 100 000 menn døde i forsvaret Kreta. Fra nå av er Venezia en kristen korsfarerstat i allianse med Habsburgerne.

1648 Arabere driver ut portugisere fra Oman.

How the Maratha Hindus outmatched the Muslims at their own game from 1650 onwards: Now we move to the South where the Marathas were the first who crossed the Muslim invader Malik Kafur's path, when he invaded Central India in 1314 C.E. They were then led by the last scion of the Yadava dynasty - Ramdev Rai Yadava who ruled from Devagiri (today's Daulatabad, near Sambhajinagar aka Aurangbad). In their first clash with the Muslims; the Marathas lost to the invaders and accepted the status of being vassals and mercenaries of their tyrannical Muslim masters. Shivaji's mother, Jijabai was a direct descendant of the erstwhile Yadav royal family of Devagiri. She seems to have nursed deep within her mind the idea of recovering independence from Muslim rule which her Yadav forebears had lost in the year 1318. Shivaji grew up with these ideas embedded into him. His childhood stories are those of playing games in which he and his friends attacked and captured forts held by the enemy. When Shivaji was seventeen, he decided to transform what were till then simply games to a reality. He and his friends encouraged by Jijabai and his Guru Dadoji Kondeo; decided to take a formal oath to free the country from the shackles of Muslim tyranny. This was done in the year 1645 in a dark cavern housing a small temple to the Hindu God Shiva (locally called Raireshwar). Here Shivaji and his selec t band of teenaged Maratha friends slit their thumbs and poured the blood oozing from it on the Shiva-linga (Phallus representing the Lord Shiva). By this act they declared a blood-feud against Mughal tyranny. This was the beginning of a long and arduous Maratha-Mughal struggle that went on for the next century and a half to culminate in the defeat of the Mughals and their replacement by the Marathas as the dominant power in India when the British came into the scene.

Herbert av Cherbury dør. Han regnes som “Deismens far”. Han nekter for Guds supranaturale inngripen i verden. 1) Det er En suprem Gud 2) Han bør tilbes 3) Dygd og pietet er hovedingrediensene i gudstilbedelse 4) Vi bør angre våre synder 5) Guds godhet bringer belønning og straff både i dette livet og i livet etter dette. “Dette er universelle prinsipper som gjelder alle mennesker.” 

1651 Alle kirkene på Kypros er nå blitt konvertert til moskeer, iflg Jean Baptist Tavernier, (Hunt s 107).

1664 Keiser Leopold slutter fred med muslimer.  

Sure 3. 157 Om dere drepes eller dør for Allah’s sak, så er tilgivelse og nåde fra Allah bedre enn det dere samler i hop.

1655 Sultan Mehmet den 4. mottar den til da eneste oversettelse fra europeisk av en  medisinsk avhandling  om syfilis til tyrkisk. Ingen flere oversettelser før slutten av 1700-tallet.

 1658 Aurangzeb tvinger " vantro" til omvendelse. Streng shariapraksis i India. Hinduer blir fratatt privilegier, jizya gjeninnføres; spill, musikk, prostitusjon og alkohol forbys.

En osmansk, tyrkisk, styrke underlegger seg Transilvania; fullfører i 1663 og erklærer da krig mot den tysk-romerske keiser Leopold 1. De beseirer keiseren og tar festningen Zerinvar, habsburgernes siste skanse i Ungarn i 1664.

1659 At the place where this encounter took place on 10th November 1659 between Shivaji Maharaj and the Khan, there stands today a Kabar (grave) erected by Shivaji for the departed Khan's soul to rest in peace. Thus for once a Hindu had outwitted a Muslim who was twice as strong and was also a towering giant. The pigeons of Muslim subterfuge had come home to roost and with a vengeance too.

1660 - 1685 Keiser Karl den 2. Den anglikanske kirke forventes å være underdanig overfor befolkningen og heller beholde sin tro for seg selv heller enn å pådytte den på andre.

Konstantinopel brenner: Sultanen legger skylden på jødene, R Spencer, s 229.

1662 Blaise Pascal dør. "Kristus er alt det Muhammed ikke er". NK s 349: … (the prophet) is even blamed for having succeeded in his mission; but had he not succeeded, then he would have been blamed for his failure and most likely construed as a sure sign of God’s disfavour of him”. !

1663 When the Khan's wife's pleading before Shivaji to spare her husband's life as she considered Shivaji to be her brother (sic). And so killing her husband would mean making her a widow, Shivaji spared the Khan's life. This was a mistake for which Shivaji was to pay dearly later. Shivaji made good his escape from the Khan's lair, but not before the treacherous Khan ordered his troops to give chase and try to capture the fleeing Shivaji. Here too Shivaji had tied burning torches to the horns of a herd of cows and bulls and with bells jangling making a ruckus like swords clashing. So instead of pursuing Shivaji who escaped into the night, the Muslim army went in the direction of this cows and bulls which they though to be the Maratha army that Shivaji had brought out. But when they reached the cows and bulls, they were flustered when they realized the trick played on them by the shrewd Hindu. The Khan then, decided that enough was enough and returned to Delhi - without his fingers. This happened in April 1663.

1664 Muslimene ledet av Ahmed Kiuprili med 120 000 mann, 60 000 kameler, 10 000 muldyr og 135 kanoner taper slaget mot Montecuccoli ved St. Gothard øst av Budapest ved elven Raab. 10 000 muslimer drepes og 20 000 flykter.

1665 En tyrkisk ad hoc diplomat i Wien skriver bestyrtet følgende rapport hjem: " … jeg så noe ytterst uvanlig, når keiseren møter en kvinne på gaten, hvis han er til hest, så stopper han hesten og lar henne passere. Hvis keiseren går til fots, stanser han og hilser høflig … " 

1668 Hindutempler og skulpturer ødelegges. Det opprettes madrassaer.

1669 Kreta erobres av muslimene. Forbud mot hinduistisk praksis i Mughalriket.

The first Ottoman attacks on Poland was launched in 1669 and was repulsed by the Polish king Michael Wisniowiecki. After tasting their first defeat at the hands of the Poles, the Turks now allied themselves with their Muslim co-religionists, the Tartars. The Tatars and the Turks joined forces and again invaded Poland in the summer of 1671. Here they met their match in a man who was to play a seminal role in crushing the Turks on various front overt he next few years. This man was then a Grand Hetman (chieftain) of Polish part of Ukraine. His name was Jan Sobieski. Sobieski beat the Tatar troops at the Battle of Podolia using his favorite and successful tactics of massed artillery attacks against the fast moving Tartar-Ottoman cavalry to crush their offensive.

1670 En sufi-lærer fra Samarkand, som har studert i India, kommer til Istanbul. Han tilhører Naqqsbandi-retningen som ble utviklet av Ahmad al-Sirhindi på begynnelsen av århundret.

1671 The Battle of Saraighat was fought in 1671 between the Mughals (led by the renegade Rajput Hindu traitor Kachwaha king Raja Ramsingh I), and the Ahoms (led by Lachit Borphukan, the Ahom governor of Guwahati) on the Brahmaputra river at Saraighat near Guwahati. Although considered to be the weaker force, the Ahom army defeated the Mughal by using a combination of guerrilla tactics, psychological warfare and military intelligence. In a surprise night attack, Lachit Barphukan dramatically captured the Mughal post in north Guwahati and, later, their fort in south Guwahati. The present day Kamrup Deputy Commissioner's bungalow is now situated on this site. The greatest threat to Lachit's army were the many Mughal cannons. In another secret mission executed the night before battle the cannons were disabled by Bagh Hazarika, a subordinate of Lachit's, During the night, Hazarika poured water into the cannons' barrels, soaking their gunpowder. With the Mughal cannons disabled, the Ahoms bombarded the Guwahati fort with their cannons. After a heavy cannonade and then ...

1672 - 1674 Ukraina invaderes av en muslimsk styrke på 200 000 mann. Jan Sobieski  nedkjemper 20 000 av dem med sine 5000 mann ved Lvov den 24. august.

In spite of this defeat the Turks did not give up their attempt of breaking through the Polish resistance in their designs to invade Central and Northern Europe. They launched another invasion in 1672. This lead to the next Polish-Turkish War 1672-1676. In the August of 1672 the Turkish Sultan Mohammed IV led 80,000 Ottoman forces, called Czambuls, into Poland-Lithuania. The Turks opened their invasion with a siege of a strategic fort at Kamieniec, on August 19. This battle was ferocious, where the Muslim desire to swallow more of Europe was met by the Christian resistance to save their homeland from these schizophrenic savages (Jihadis). On October 14, 1672, Sobieski decided to raid the Turkish Czambuls. He had only three thousand troops with him, but he rose to the occasion like a fierce lion and marched with his 3,000 soldiers to the front in just nine days. He attacked the 20,000-strong Ottoman forces using his favorite guerilla tactics that he had used with the Tatar invaders. He split his forces and secured support from the local peasants to start a partisan war throughout the countryside to harass the Turkish rear through guerilla warfare. With these tactics, he routed the much larger enemy force with several small raiding parties.

Turkish capture Lwow (Lvov) on the river Bug.

But despite this valiant struggle the defenders of Kamieniec perished after seven days of ceaseless battle and the fortress was overrun by the Turks. On August 26, the Turks took the city of Kamieniec that was located at a short distance from the fortress. Lwow was next to fall. Turkish capture of Lwow (Lvov) on the river Bug left the whole of Poland at the Mercy of the Muslim invaders, and for a time it appeared like the Turks will take Poland in retribution. The danger seemed imminent as the Polish nobles who had thrown their might against the Turks at the battle of Kamieniec, were not in a position to muster additional troops to fight their invaders who were relentlessly marching deeper into Poland.

With these tactics, he routed the much larger enemy force with several small raiding parties, succeed in releasing over 40,000 prisoners whom the Turks had taken. These released prisoners joined the army. But despite Sobieski's success, Poland-Lithuania lost significantly in terms of men, resources and land and was ultimately was forced to sign a truce with the Ottoman Empire, ceding to the Jihadis the southern part of Ukraine known as Podolia and promising to pay a yearly tribute called Jiziya (or Jaziya) to the Ottoman Sultan. This was a humiliating defeat for the Poles. But this defeat stirred in Polish hearts an irrepressible desire to throw off the savage invaders This fire was further stoked by the repressive policies of the Turks. After this victory, the Turks began to ravage the country and launched sustained pogroms to convert the Christian population of the lower Dnieper to Islam. But in this the Turks met with stiff resistance and their repressive policies started a partisan guerilla war of the Slavs against the Turkish tyrants. In this war the local Slavs, who were divided into Orthodox (Russian) and Catholic (Polish) segments united to resist the Turks. In April 1673 the Polish nobles declared that they would not pay the Jaziya tribute. When the first yearly tribute was due for payment to the Ottoman Empire in 1673, Michael Wisniowiecki encouraged the nobles to refuse to raise the money. In this they were supported by the Polish Sejm (parliament actually assembly of Polish Nobles) which would not uphold the agreement, and Poland-Lithuania defiantly refused to pay the Jaziya tribute to the Ottoman Empire.

In response to this, the Turkish forces attacked Poland, but the nobles, instead of paying Jiziya to the Turks, supplied funds for their own troops instead to fight the Turks. The Polish army now had over 36,000 men and 65 cannons. It was the Poles who took the initiative to march against the Turks who were advancing on Polish territory. This was a bold tactic for the Poles, rather than locking themselves up in fortresses as they had done earlier at Kamieniec. In this war they were led by Sobieski.

The two armies met at a place named Chocim. This time the Turks fortified themselves inside the city to keep the territory they had gained. At Chocim, a castle along their communication lines, the Turks left 30,000 men, and Sobieski targeted it with a siege. He attacked Chocim with an equal force of 30,000, but using his usual guerilla tactics, divided them into five, to attack from all directions.

The Battle of Chocim in 1673 which foreshadowed the Battle of Vienna in 1683, was a huge victory, and Sobieski again was the hero. "The fortunes of the battle seemed at times to roll on to the right, then to the left, now toward the Lithuanian armies, now towards the Turks. Thousands of sabers cut... without rest; blades rise like lightening... At last, the [Turks] burst, as an overstrained chain bursts, and like single links men flew from one another in every direction, howling, shouting, throwing down their weapons... The immense camp was streaming with blood of the Turkish Infidels, mixed with snow and rain."

Following defeats on the battlefield, the Turks turned their wrath on the civilian population. The Turks attacked cities along their retreat. The city of Trembowl managed to withstand attacks with few soldiers and 200 armed townspeople. They kept the Turks busy long enough for Sobieski's forces to arrive and rout the Turks from the rear. Despite the successes, Sobieski once again was faced with little support from Poland-Lithuania; the nobles jealous of his success, refused to sponsor a larger army.

__________________________________

However, Sobieski fought them with 5,000 men. Finally, the Polish reinforcements arrived and 32,000 more Poles sent 200,000 Turks into retreat!

Following this rout, the Turks turned their wrath on the civilian population. The Turks attacked cities along their retreat. The city of Trembowl managed to withstand attacks with few soldiers and 200 armed townspeople. They kept the Turks busy long enough for Sobieski's forces to arrive and rout the Turks from the rear. Despite the successes, Sobieski once again was faced with little support from Poland-Lithuania; the nobles jealous of his success, refused to sponsor a larger army.

Sure 8. 16 Den som denne dag vender dem ryggen til flukt, såfremt han ikke vender tilbake til striden, eller slutter seg til en annen avdeling, han har pådratt seg Allah’s vrede, og helvete blir hans herberge. Et sørgelig endelikt!

1673 – 1689 Pave Innocens den 11. forsøker å ”enforce orthodoxy and morality”. Han blir en nøkkelfigur i motstandsarbeidet mot tyrkerne i 1683. Ungareren Imr Thøkløky, som konvertere fra kalvinisme til islam, forsøker å drive østerrikerne ut av nordre Ungarn med tyrkernes hjelp. Han blir Mehmets vasall.

1674 En europeisk reisende i Persia forteller at perserne verken har klokker eller armbåndsur.

Shivaji i India utropes til hindu-konge etter mange slag med muslimene. 

1675 Bhai Mati Dass, en disippel av sikhen guru Tegh Bahadur fra Kashmir, ble torturert til døde i Delhi ved å bli saget i to av muslimene, fordi han ikke vil konvertere til islam. Tegh Bahadur nekter å bli muslim og blir halshugget. Gobind Sing med 4 sønner ofrer livet i kampen mot Allah.

1678 Jøder i Jemen tvinges til å velge mellom død og omvendelse.  

1679 – 1680 Aurangzeb, oldebarn til Akbar den store, ødelegger 255 hindutempler i Udaiput, Chitor og Jaipor. Han gjør ikke-muslimer til annenrangs borgere i eget land. Vil vise undersåttene forskjellen på al darb og al islam.

The Mughals struck back in March 1679. The Mughal commander-in-chief of the advancing Mughal army had at his disposal 30,000 infantry, 15,000 archers, 18,000 Turkish cavalry, 5,000 gunners, more than 1000 cannons and a large flotilla of boats. Portuguese and other European sailors were employed to man the fleet. These forces moved up the Brahmaputra from Dhaka to Guwahati. Lachit's spies kept him informed of the progress of the Muslim advance. The Mughals laid siege to Guwahati that lasted for more than a year.

The Ahom army was decimated by the Mughal cavalry on the open plain losing some 10,000 troops. Lachit had taken the precaution of digging a line of defense at the rear of his advancing columns, to which they could fall back to if forced to do so. In doing so, he managed to save the remainder of his forces and retreat into his prepared defenses.

Thomas Hobbes dør. Menneskets naturtilstand karakteriseres av vedvarende frykt; menneskelivet er fattig, ensomt og slemt; derav påståelighet, fiendsakp og krig. Alle konkurrerer mot alle. Løsningen ligger i Den sosiale kontrakten. Det er menneskets kjennemerke at det spør etter årsaker til ting. Fordi angst følger av dette ikke å vite årsaken til hva man ikke kan kontrollere, hevder mennesket en uovervinnelig kraft som det kaller Gud. 

1681 Kiev tas tilbake av russerne. I en fredsavtale ved Radzin avstår tyrkerne Ukraina og gir kosakkene handelsrettigheter på Svartehavet.

Sharia = Den rette veien til vannhullet, Allah’s evige/ uforanderlige for- og  på-bud. Diwan = byråkrati.

1682 Ludvig den 14. forsikrer tyrkerne om sin nøytralitet, noe som oppmuntrer Kara Mustafa.

1683 Vesir, diwan-overhodet, Kara Mustafa, angriper Wien med 200 000 mann. Straffes  med ”Silketråden”.  32 000 soldater i hæren hans er kristne og 20 000 var frivillige fra Ungarn som foretrakk det tyrkiske styret fremfor det Habsburgske.

En polsk styrke under Jan Sobieski den 3. og Karl av Lorrain kommer Wien til unnsetning etter 2 måneders beleiring av byen, da tusener dør av sult. Prins Eugene av Savoya, som av Napoleon rangeres som verdens 7. beste general frem til da, forutser seieren. Sobieski: ”Jeg kom, jeg så, - Gud vant.” Før slaget feirer han kommunion med Fader Marco d’Avinio og denne presten holder opp et kors slik at hele hæren kan se det og de ber om seier. Paven har forsikret ham om at han ber for ham natt og dag. Når slaget er over tas det tyrkiske banneret med til St. Peterskirken i Roma.

Dag Hernbjørnsrud skriver i Dagavisen, 300816, følgende, (se kommentar under):

I den norske Wikipedia-artikkelen står det: «Slaget ved Wien ... ble utkjempet mellom osmanerne under Kara Mustafa og en tysk-polsk styrke under ledelse av kong Jan III Sobieski. Slaget ble en knusende kristen seier og gjorde slutt på tyrkernes to måneder lange beleiring av Wien.» Formuleringen om en «knusende kristen seier» har stått uendret siden artikkelens opprettelse i 2008.

I Store norske leksikon formidles det samme verdensbildet, som i omtalen av Wiens «redningsmann», kong Johan Sobieski III (1629–1696) av Polen: «I 1683 unnsatte han Wien fra tyrkernes beleiring, jagde dem ut av Østerrike og bekjempet dem senere i Ungarn.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men var det virkelig slik? Det som i liten grad kommer fram, er at bakgrunnen for slaget var Wien-rikets undertrykkelse av lutheranere. Det var ikke tyrkerne, men den ungarske og protestantiske frigjøringshelten Imre Thököly (1657–1705) som på 1670-tallet begynte opprøret mot habsburgerimperiet. Thököly tilhørte den lutherske minoriteten, og han kjempet mot undertrykkelse fra den katolske makten i Wien og paven i Roma.

Under det første slaget i 1678 ble Thököly gitt løfter om hjelp fra den katolske Solkongen (Ludvig XIV) i Frankrike, som også kjempet mot Wien. Solkongen ville involvere det osmanske riket, som Frankrike hadde hatt fredspakt med siden 1530-tallet. I 1682 allierte Thököly seg så med sultan Mehmet IV, som anerkjente Thököly som konge av det vestlige Ungarn mot en tributt, noe som sikret protestantene religionsfrihet under osmanernes styre.

Under slaget utenfor Wien i 1683 var de muslimskdominerte osmanerne alliert med de protestantiske fyrstedømmene Transilvania, Valakia og Moldova. Både transilvanere, valakere, moldovere, krim-tatarer, janitsjarer og protestantiske ungarere sto på samme side som osmanerne. Samtidig fikk lutherske Thököly og de sunnimuslimske osmanerne hjelp fra den katolske allierte Solkongen, som sendte styrker mot habsburgernes vestfront. Det var en multireligiøs allianse som sto opp mot Wien i 1683.

Det var ikke nytt at man i Europa allierte seg med osmanerne i Istanbul. «Heller tyrkisk enn pavestyrt» ble på slutten av 1500-tallet et slagord for hugenotter og kalvinister i byer som Amsterdam. Etter motreformasjonen så protestanter seg tjent med en alliert mot pavemakten. Under trettiårskrigen (1618–1648) sto Danmark-Norge for det meste på samme side som Frankrike og osmanerne – mot habsburgerne. Protestantiske Danmark-Norge hjalp da heller ikke Wien i 1683.

Kommentar: Hernbjørnsrud og mange med ham forstår ikke at slaget om Wien var et slag hvor kristendom som sådan sto mot islam som sådan. Han ser ikke at under både katolisismen og protestantismen ligger et felles grunnlag, en identisk - men for ham, et usynlig - paradigme Han skjønner ikke, kan eller vil ikke se det rent teologiske og idehistoriske grunnlaget som ligger under konfrontasjonen. Han ser ikke den guddommelige plikten til jihad i islam og det motstatte budskap i kristendommen. Han ser ikke det kristne premissgrunnlaget i relasjon til det islamske grunnlaget; han forstår ikke at de implisitte tanke- og trosforutsetningene, presupposisjonene, i kristendommen står helt kontrært på islam. Det står i dette bildet om radikalt ulike gudsforestillinger eller gudsbilder, menneskeoppfatninger, virkelighetsforståelser og dermed helt ulike verdisyn. Og grunnen til at Herbjørnsrud ikke ser det, er at han tenker, ja, at hans tankeforutsetninger bygger på en marxsime som ikke kan integrere tro i de naturalistiske premissene i marxismen. Hernbjørsrud er som så mange i dag fullstendig avhengig av å tenke at gud ikke har noe å gjøre med dette, fordi gud ikke eksiterer … men at nesten alt annet enn gud har større og avgjørende betydning, hvilket er en påstand som selvfølgelig ikke kan hverken bevises eller sannsynliggjøres. Herbjørsnrud står derfor igjen med et tomrom i sjelen som sperrer for et bredere perspektiv på virkeligheten, sannheten – og det gode og skjønne, for å si det kort.

In the Battle of Vienna, the Turks lost about 25,000 men (plus another 40,000 at The Battle of Parkany that followed). These 65,000 soldiers constituted the cream of the Turkish cavalry on the field, while the allies lost less then 4000 killed and wounded. Vienna had been delivered in the nick of time, since earlier that same day the Turks had exploded mines that had given them access to the city.

Sure 3. 160 Hvis Allah hjelper dere, har dere ingen overmann. Lar Han dere i stikken, hvem kan da hjelpe dere i Hans sted? Til Allah må de troende sette sin lit!

”The papal nuncio wrote on Easter Sunday, April 18, 1683, ” Last Night the Diet came to an end, and thus the league and the war against the Turks are accomplished facts. This is an an extraordinary favor granted by God to Cristendom in answere to your Holiness’ prayers and supplications. It must be openly acknowledged that this is not the work of men, for no exertion, no eloquence and no diplomatic skills could have brought it about”. (DM s 202).

1684 Den hellige allianse etableres mellom Østerrike, Polen og Venezia. Støttes av pave Innocent den 2..

1686 Østerrike frigjør Budapest, ”The Shield of Islam”.

1687 Alliansen slår muslimene i Mohacs. I det muslimsk okkuperte Athen ødelegges Parthenon av angripende venezianere fordi muslimene har forskanset seg der.

The glorious victory over Vizier Suleyman-Pasha in 1687 provided an additional impetus to the war operations in Croatia, so that the whole region between the rivers Drava, Danube and Sava was soon regained, as well as Dubica and Kostajnica on the river Una. In mid-summer 1689, the regions of Lika and Krbava were also liberated. In the south of Croatia, i.e. Dalmatia, the Venetian Republic managed to take over Sinj, Vrlika and Knin. Having suffered crushing defeats at Slankamen in 1691 and in the vicinity of Senta in 1697, the Ottoman Empire was compelled to conclude a peace treaty in 1699 according to the principle of Uti Possidetis, i.e. each of the parties was to retain what it had taken in military operations.

1688 Østeriks-Ungarsk hær inntar Beograd og Kosovo.

1689 Serberne der sverger til keiser Leopold.

John Lock: Personlig tro er en eksklusiv privatsak. Naturretten er sanksjonert av Gud. Individet har en rett til selvoppholdelse, (liv), frihet og eiendom, (påbygning ifht Hobbes som mente at naturretten kun var å sikre retten til ikke å bli skadet av andre). Lock var tilhenger av å «forby» katolisismen på britiske jord, fordi han anse katolisismen som et politisk redskap, og derfor ikke som «religion» …

1690 Serbere begynner det store trekket nordover etter nederlag mot ottomanere og de får slå seg ned i Vojvodnia. 

1691 Ludvig av Baden hindrer re-okkupasjon av Ungarn i slaget ved Szcelakemen. Storvizir Mustafa Kupril dør i slaget.

Al-Hasan al-Yusi dør i Fez. Han advarer sultanen Isma'il mot tyrraniet som blir praktisert i hans navn. Jorden tilhører Allah og alle menn er hans slaver: Hvis herskeren behandler sine undersåtter med rettferd, så er han Allahs vikar på jorden; sultanen har tre oppgaver: å kreve inn skatter, å drive jihad ved å styrke statens forsvar og å sørge for at de sterkeste ikke undertrykker de svake.

Han advarer mot falske sufier: Sønner av tidligere hellige menn pranger seg i glansen av sine forfedre og får vanlige folk til å følge seg uten å bry seg om rettferd og sannhet …, de lover dem Paradis ved å si at de går god for dem på Dommens dag; de uvitende godtar dette og forblir i deres tjeneste, sønn etter far …

1693 Charles Blount dør. Rasjonalistisk antisuprarasjonalisme. ”I know not whether the idea of a God is inate or no, but I’m sure that it is very soon imprinted in the minds of men”. 

Robert Boyle dør. Han sammenligner universet med den store byklokken i Strassburgh.

1696 Peter den store tar Azov og Kamchatka.

1697 Prins Eugene av Savoya seirer ved Zenta i Serbia, ved elven Tisza, den 11. september. Tyrkerne mister 30 000 mann. Eugene mister bare 300 menn. Tyrkerne er i ferd med å kryusse elven og har ikke regnet med Eugenes hurtige fremrykning. 

Dr. Huprey Prideaux, d. 1724, utgir en biografi om Muhammed som blir populær. Muhammeds personlighetstrekk består stort sett i hans ambisjoner og hans kjødelige lyster.

1698 Portugal mister handelsområder på Øst-Afrika-kysten. 

Ludovici Maracci publiserer sin latinske oversettelse av Koranen i Padua. Han hadde da brukt 40 år på koranstudier. Formålet er å knuse islam med islams egne midler.

1699 Fredsavtale med sultanen i Carlowicz den 26. januar. Ungarn overlates Habsburgerne. Å forhandle seg frem til det best mulige resultat etter et nederlag er noe nytt for muslimene. Men hermed innledes en prosess som etter hvert blir til et kontinuerlig diplomati og hvor utsendingene beordres til å bli, lære og rapportere tilbake.

Etter 16 års krig ble Neuhausel, Gran, Budapest, Mohacs, Beograd, Ungarn, Ukraina, deler av Hellas og Transylvania befridd av Tyske, Østerikske, Polske og Serbiske styrker, (men se ref. til innlegget av Herbjørnsrud under årstall 1683).

Visse områder forblir imidlertid under tyrkisk kontroll, bl a Beograd som ikke blir frigjort før i 1717. Kang Xi i Kina angriper muslimer i Xianjiang.

The transformation of Sikhism as the Khalsa Panth was formally launched by Guru Gobind Singh Ji on Baishakhi (New year) day in the year 1699. The new community was termed the Khalsa Panth or the 'Pure Sect' as its followers were required to be far more strict in observing the tenets of their reformed faith. The followers of the Khalsa were required to observe five visible symbols of membership. These signs as we know were: 1) Unshorn Hair (Kesha), 2) A curved dagger (Kirpan), 3) A comb (Kangva), 4) A steel bangle (Kada), 5) A pair of shorts (Kachha). All members of the Khalsa were required to suffix their name with the term 'Singh' meaning 'lion'. Guru Gobind Singh's aim in forming the Khalsa Panth was to build up a militarized community which could resist Mughal oppression. An anecdote about his forming of the Khalsa army is worth recalling.

1704 John Lock dør. Avviser dogmet om Jesus som Gud og trenigheten. Kan ikke rubriseres som deist.

1707 Aurangzeb dør og nedgangstiden for islam i India begynner.

Fra nå av begynner deister og humanister i Europa å se på Islam som en naturlig religion begrunnet i fornuften og på dens enkelhet i kontrast til kristendommen som krever blind tro, mirakler og mysterier! (ha,ha)!

1709 P H Spener dør. Troen knyttes til den enkeltes erfaring. (Wesley: The human heart is the gateway to heaven).

Funnet av ”Evangeliet etter Barnabas” på italiensk blir offentliggjort. Det blir publisert av en kristen lærd på engelsk i 1907. ”Evangeliet” er en forfalskning og ble skrevet på 14 – 15 hundretallet. Det er tydeligvis ment å skulle diskreditere ortodoks kristendom og bekrefte de apokryfe fortellingene om Jesus som Koranen bygger på. (Braswell s 102 og Geisler 255 ff). 

1711 Muslimene slår Peter den store ved elven Pruth og halvøyen Azov tilbakeføres til muslimene.

David hume, 1711 – 76, ateisme blir av ham og stadig flere med ham sett på som en bragd.

1715 Muslimene forsøker å gjenerobre Ungarn, men blir slått av en 100 000 mann stor arme ledet av prins Eugene av Savoya ved Peterwaradin. (Prinsen slår senere Ludvig den 14. sammen med John Churchill i slaget ved Blenheim).

1718 Islam drives ut av Valakia, Serbia og Bosnia.

Muslimske jurister drøfter om det er tillatt for en muslim å bo i et ikke-muslimsk land og om det er mulig for en muslim å bo i et kristenokkupert land. De fleste svarer nei! Fordi faren for frafall er større under et mer tolerant styre! Det fins ingen kunnskap om utenlandske språk på denne tiden i de muslimske land.

1720 En russisk flåte slår en muslimsk ved Chesme utenfor Anatolia. De første muslimske ambassadører i Paris. Turbaner, silke, skinn og vide kjoler kommer på mote.

1721 Montesquieu skriver om den nære slektskapen mellom artene.

1722 Mir Mahmud erobrer Afghanistan og 800 000 sivile dør under hans beleiring.

John Toland dør. Deist. Tro på Gud. Sjelens udødelighet. Fremtidig belønning og straff.

1726 Konvertitten Ibrahim Myteferrika forteller storviziren om fordelen ved trykte bøker og man bgynner å tro at man ved å lese bøker kan avliste de kristne deres krigskunst. Mellom 1742 og 1839 trykkes det ikke mer enn 439 bøker på tyrkisk. Ikke flere enn 20 00 produseres før 1928.

The Persian Invasion of 1740 by Nadir Shah: The immediate impetus for the establishment of the Sikh kingdom came from the invasion of North India by Ahmed Shah Durrani (Abdali) the ruler of Afghanistan in 1759/61. On his way to Delhi, Ahmed Shah burnt down the Harmindar Saheb Gurudwara at Amritsar. for 2 years and was planning to settle in India forever, when he was challenged by the Marathas. The Marathas who then were on their ascendancy in North India had since the first Persian-Afghan invasion by Nadir Shah, the king of Persia in 1740, established themselves as a dominant power in Northern India. The 20 years from 1740 to 1760 saw a see-saw battle between the Afghans and the Marathas for the domination of North India. With the defeat of Mohammed Shah, the Moghul Emperor in 1740 by Nadir Shah (in whose army Ahmed Shah Abdali was a general), the Mughal power steadily declined and its place was usurped by the Rohillas who were led by an ambitious and ruthless chieftain named Najib Khan. Najib's ambition was to supplant the Moghal Emperor and crown himself as the ruler of India by capturing Delhi.

The Rise of the Marathas in Punjab: But the growing power of the Marathas in their northward expansion, stood between Najib and his ambition. To overcome the Marathas, in 1755, Najib invited Ahmed Shah Abdali from Afghanistan to help him in defeating the Marathas and crown himself the ruler of India. In this, he was thwarted by the Marathas who decisively defeated the Rohillas and Afghans near Delhi in 1756. The defeat was so decisive that Najib Khan surrendered to the Marathas and became their prisoner. The Maratha forces were led by Shrimant Raghunath Rao and Malhar Rao Holkar. After defeating the Afghan-Rohilla forces, the Marathas pursued the Afghans into the Punjab upto the Khyber pass. The last frontier of the Marathas was at Attock in today's NWFP (or Paktoonistan) on the Afghan border. Thus after nearly 800 after the last Punjabi King Tirlochan Pal Shahi had been defeated by Mahmud of Ghazi in 1020 C.E. did that part of India come under Indian rule in 1756 due to the liberation of Punjab by the Marathas. Meanwhile with machinations and trickery, Najib Khan won over Malhar Rao Holkar and secured his release. On his release Najib started to undermine the Marathas once again and treacherously killed Dattaji Shinde (eldest brother of Mahadji Shinde) . Najib continued to battle the Shindes in 1757-58 and with his newly found confidence again invited Ahmed Shah Abdali to invade India.

1728 Det første arabiske trykkeri blir etablert, men stenges av mullahene i 1745.

Pogromer og massakre på jøder i Marokko begynner og fortsetter i 1790,1875,1884,1890,1903,1912, 1948 og 1952.

1729 Portugiserne kastes ut av Øst-Afrika.

Antony Collins dør. Han antar at en bok som kommer fra Gud bør være mer nøyaktig og bedre skrevet enn Bibelen er.  

1730 Count de Boulainvilliers, Vie de Mahomet, d. 1722, blir posthumt publisert: Islam er en sann og naturlig religion basert på fornuft i motsetning til overtro som i kristendommen, en religion uten eksesser. !

1731 Thomas Woolston dør. Hevder at Bibelen bygger på hedenske skrifter og paralleller.

1733 Den katolske presten Jean Meslier dør. Han er den første som seriøst begynner å forfekte ateisme. Kirken er et falsum.

Mattew Tindal dør: Gud er perfekt og den religion han gir mennesker må derfor også være perfekt og ikke mulig å forbedre. Bare skapelsen samsvarer med dette kravet. Gud ville ikke ha favorisert ett folkeslag fremfor et annet. Prinsipper for naturlig teologi: Tro på Gud, tilbedelse av Gud, å gjøre hva som er best for ens eget og for egen lykke og fremme det felles beste. ”Miracles for fools, the reason for wise men”.

1734 Castel de St Pierre skiller mellom Koranens mekkanske og medianske surer, dvs surer fra Medina, hvor profeten skal ha begynt i all seriøsitet før han ble en ”impostor” eller bløffmaker i Mekka.

1734 En fransk adelsmann etablerer på eget initiativ en "matematisk skole" for den tyrkiske hær og konverterer.

George Sale, d. 1736, utgir engelsk oversettelse av Koranen, (såkalt unprejudised). Polygami rettferdiggjøres fordi det var vanlig praksis i Østen.

1736 Bishop Butler: Analogy of Relgion: Deismen grunner seg på et visst sviktende grunnlag og kristentroen må derfor basere seg på sannsynlighet, ikke på sikkerhet (eller visshet?).

1737 En russisk styrke inntar og overtar svartehavshavnen Otsjakov fra osmanerne, tyrkerne.

1738-1739 Deli plyndres av Nadir Sha.

1740 – 1814 Marquis de Sade: Gud er en hindring for at mennesket skal kunne glede seg i sine egne laster.  Seksuell eksperementering blir legitimt og interessant.

1745 En ungarsk kristen som konverterer til islam etablerer et trykkeri i Tyrkia og oppfordrer tyrkerne til å forbedre forsvaret sitt.

1747 Hanbalijuristen Abd al-Wahab går i allianse med saudiaraberen Muhammed ibn Saud.

Basis er Allahs enhet, thawid, Koranan og Hadith.

Savarys oversttelse av Koranen. Beundrer profetens ”geniale” bedrifter.

1748 Abbeden E J Sieyes: Hva er tredjestanden? Alt! Hva har den vært inntil nå? Ingenting! Hva ønsker den? Å bli noe.

Ateismen begynner fra nå av for alvor å utfordre – og antas - den franske elite.

Julien Offroy de Mettrie utgir L’homme Machine. ”Hvis ateisme var allment akseptert, ville alle former for religion være ødelagt … Da ville det ikke lenger være noe teologiske strider og ingen religiøse soldater, slik forferdelige soldater. … rolige dødelige ville følge deres egen spontanitet … den eneste autoritet som kan bringe lykke …

1754 – 94 Baron Anacharsis Cloots – religion kan simpelthen ikke tolereres. Fornuftskult avløses av dyrkelsen av Det suverene vesen eller Suveren væren(?).

1756 Hinduer vinner over muslimer i nærheten av Dehli. The Hindu counterattack had now begun in earnest. The Marathas after Shivaji managed to reach Delhi in 1720 and by 1756, they had occupied the whole of Punjab to reach the border of Afghanistan. But after Shivaji, there were very few Maratha leaders who realized the depth of the Muslim threat. There were some like Mahadji Scindia, but they were very few. The later Marathas under their Prime Ministers called Peshwa (who came from the crafty Hindu priestly class), opened negotiations with the Mughal (Muslim) King at Delhi and fought battles on his behalf against other Muslims like Nadir the King of Persia and Ahmed Khan Abdali, the ruler of Afghanistan. This was a disastrous policy as the Maratha Hindus became a tool in the hands of the Muslims and suffered many defeats, the most disastrous one being at Panipat in 1761 at the hand of the Afghan invader Ahmed Khan Abdali. But where the Marathas stopped, the bearded and turbaned Sikhs took over and they carried the saffron flag of India into Afghanistan and planted it at Kabul in the year 1820. A city which the Hindus had lost in the year 980 when Sabuktgin had treacherously defeated Jayapal Shahiya, the last Hindu king of Kabul(then called Kubha).

Why the Marathas and the Sikhs failed to completely defeat the Muslims: After liberating large tracts of the country from Muslim rule, neither the Marathas nor the Sikhs follow the illustrious example of the Spanish Reconquistadors of reconverting the Muslims to their original faith (Hinduism in this context). It was only because of the three alternatives of re-embracing Christianity, leaving Spain or facing death; which

 the Reconquistadors gave to the defeated Spanish Moriscos (Moors or Muslims), that Spain regained its original Christian character. But there was no such thing in India that was liberated by the Marathas. In fact the Marathas stupidly and shamefully accepted the Mughal (Muslim dynasty in India) court customs, their attires, their habits, except that of converting the subjugated to their religion at the pain of death. This is where the Marathas failed, to consolidate their military victories, while the Spanish Reconquistadors succeeded. The Maratha policy contrasted starkly with the coercion used by the Muslims to convert Hindus to Islam. This proved that for all their valor and skill on the battlefield, the Marathas like all other Hindus had not gauged the nature of the Muslim threat, as the Spanish Conquistadors had succeeded in doing so.

The saving grace was that the Marathas were not displaced again by the Muslims, but by the growing colonial power of the British in the year 1818. Later the Marathas disgracefully joined forces with the Muslims in 1857 to launch an uprising against the British. Fortunately this uprising failed to dislodge the British, but it marked the formal demise of Muslim power in India, as the British dethroned the last Muslim (Mughal) king of India, the wretched Bahadur Shah Zafar, a task which the Marathas should have done a century earlier when they became the dominant power in North India. But under the Macheivellian Peshwas who came from the crafty Hindu priestly class, they instead of dethroning the Mughal king, had made him a status symbol and tried to derive legitimacy for Maratha conquests in North India by asking for his seal of approval and wielding power in his name. It was both ironical and shameful that the Marathas collected taxes in North India as subsidiaries of the tottering Mughal king and not in their own right (as Shivaji Maharaj had done), although it was they who in fact controlled the Mughal king. And hence the destiny of formally ending Muslim rule in India lay with the British and not with the Marathas a task which the British thankfully did in 1857.

By comparison, British rule in India was looked upon by the Hindus as a relief from the ruthless Muslim tyranny. The departure of the British saw the Muslim clamor for the Muslim majority provinces to be cut off from India and made into a synthetic nation which they called Pakistan. This moth-eaten nation split into two parts when in 1971, the eastern wing of Pakistan split from the Western half, and formed a new nation named Bangla Desh. Today both Pakistan and Bangla Desh are at the forefront of fomenting Islamic Terrorism and trying to destabilize India with the aim of intimidating Indians to five in to Islam and become one more Terrorist nation like any one of the Muslim nations from Morocco to Indonesia. Whatever is India’s fate, this populous nation that boasts the highest number of Software Professionals and Doctors is destined to witness it. 

1757 Britene etablerer seg i Bengal.

1760 Bayles’s dilemma: Gud er enten impotent og kan ikke destruere ondskap eller så en han ondsinnet og ikke vil ødelegge det onde. Eller så er han både ondskapsfull og maktesløs eller så er det ikke noen Gud i det hele tatt. Bayle elsket å påpeke motsigelser mellom religiøse dogmer og sunn fornuft. Han var sjøl en troende kristen, men var en sterk motstander av en autoritær anvendelse av trosartiklene.

1761 Det blir "uavgjort" i et større slag mellom hinduer og muslimer. Begge parter tappes for ressurser.

The 3rd Battle of Panipat – 1761: Abdali's second invasion was launched in 1759. When Abdali launched his second invasion in 1759 the Marathas who after their successes in 1756 had been hibernating in Maharastra and Central India again woke up and in alliance with the Jat King Suraj Mal of Bharatpur formed an alliance. This alliance led by Shrimant Sadshiv Rao Bhau and Shrimant Vishwas Rao (the Peshwa Shrimant Balaji Baji Rao's son) won spectacular victories and captured Delhi and Kunjapura (where the Afghan treasury and armoury was located).

Stand-off for one year: This stand-off continued for one whole year from the 14th of January 1760 up to the 14th of January 1761. This led to the fall in the morale of the stranded Marathas and ultimatley led to their defeat at Panipat. The Marathi term "Sankrant Kosalali" meaing "Sankranth has befallen us" comes from this event. During this stand-off the Afghans cut-off all supplies to the huge Maratha army. The Afghans with Najib Khan meanwhile also recaptured Delhi and Kunjpura. On the decisive day of 14th January 1761 (Makar Sankranti), the Marathas decided to break-through the Afghan blockade and re-enter Deccan. The disastrous battle saw about one hundred thousand Maratha troops being slaughtered in a matter of eight hours. But the Afghans too suffered heavy losses and decided enough was enough and went back to Afghanistan never to return to India.

Abdali never returned to India after this stormy campaign, but his decscendants did make unsuccessful attempts to do so. The invasion of Abdali's grandson (Sher Shah) was one such attempt. This time the invader was challenged by the Sikhs. Sher Shah could not proceed beyond Lahore due to the challenge of the Sarbat Khalsa. Thus, this last of the Muslim invasions also turned out to be the only Muslim invasion of India ever to be defeated by the people of Punjab.

1762 Shah Wali Allah dør. En forløper for Deobandi-skolen i India. (Deobandi=taliban på arabisk).  Influerte Sayyid Ahmed Khan som sto for en samarbeidslinje med britene. Men fra nå av gror det frem stadig voksende skepsis til den europeiske stormakten. Sufiene sa: "Hvis verden ikke er enig med deg, bli enig med verden". Men litt etter hvert blir man mer enig med poeten og filosofen Muhammed Iqbal, (1877-1938): "Hvis verden ikke er enig med deg, reise deg mot den!”.

1768 Krig mellom Russland og de muslimske Ottomanene. Russerne okkuperer Krim-halvøyen. Siste rettsak mot moriscos finner sted etter at muslimer blir oppdaget i en hemmelig moske i Kartagena.

Voltair: If the heavens, stripped of their noble inprint, could ever cease to reveal Him, if God did not exist, it would be necessary to invent Him, whom the sages proclaim and whom kings adore. (Han tror på en supreme being).

1770 ca. Ungareren baron de Tott  gir tyrkerne opplæring i ny militærteknikk. Hans etterfølger, en herre med navn Campbell, konverterer.

D’Holbach: Systeme de la nature: Forsøk på å forstå naturen må basere seg på fornuft og eksperimentering.

1774 Etter fredsavtalen i Kucuck Kaynarca har russerne nå kontrollen over det muslimbefolkede Krim. De ekspanderer de neste hundre årene til steppene i Kaukasus og Elburz-fjellene. Den russiske tsarinne blir overhodet for de ortodoxe innenfor osmanernes rike og de blir overhodet for muslimene under det russiske riket.  

1776 Jihad langs Senegal-elven. En marokkansk ambassadør i Spania beskriver hvor fritt og lett de spanske kvinnene oppfører seg; når det gjelder mennene, så savnes der en viss viril æressans …

1778 Rousseau (f. 1712): ”Whereas men had previously spoken of nature and grace, by this time there was no idea of grace – the word did not fit any longer. Rationalism was now well developed and entrenched: and there was no concept of revelation in any area. Consequently the problem was now defined, not in terms of ”nature and grace”, but of ”nature and freedom”. (F.A Schaeffer.) For Rousseu var den kristne arvesynd selve fienden (Peter Vardy).

1780 Sikhene får kontroll over Punjab.

1782 William Hamilton går ut offentlig og erklærer seg som ateist.

1783/1785 C. E. Volny skriver en reiseskildring fra Syria og Egypt. Han er forundret over hvor få byer som finnes der.

1784 Den naqbandiske sufi-orden forsøker å etablere en selvstendig muslimsk stat i Nord-Vest Kina. Uroen har fortsatt frem til i dag som Kina har ca 20 mill. muslimer.

Joseph White, professor i arabisk ved Oxford, anser islam for å være en rent naturlig religion som har tatt opp i seg litt fra kristendommen og litt fra jødedommen og en religion som oppsto i spesiell historisk situasjon og fordi de to nevnte religionene etter hvert hadde blitt korrupte. Profetene beskrives som personer med en ekstraordinær personlighet med storsinn, genialitet osv. Kristendommen oppfattes ikke som unik eller som den beste av religionene.

Muslimer kaprer skonnerten Maria utenfor Berbary-kysten. Året etter kaprer algierske pirater 3 andre amerikanske skip og krever 60 000 dollar i løsepenger. Det begås grusomheter. Bl a Thomas Jefferson spør en muslimsk ambassadør i Tripoli om på hvilket grunnlag disse grusomhetene ble iverksatt. Ambassadøren svarer: «… det baserer seg på vår profets lover, over som er nedtegnet i Koranen, at det skulle føres krig mot alle nasjoner som ikke anerkjenner islams autoritet over syndere og at dette både var en rett og plikt for dem overalt hvor de kunne finne dem og gjøre slaver av dem og at alle muslimer som ble drept i striden var garantert en plass i Paradiset, (dvs den allahianske himmelen). I 1793 ble kargoskipet Polly kapret. I 1795 ble ytterligere 115 amerikanske sjømenn tilfangetatt. I 1801 ble Jefferson president i USA og pirater krevde da 22 000 dollar i løsepenger pluss en årlig bot på 25 000 dollar. Da Jefferson nektet å betale, erklærte Pasha’en i Tripoli krig mot USA. Dette var den første krigen USA utkjempet. Jefferson sendte fregatter inn i Middelhavet for å beskytte den amerikanske sjøfarten. 2’nd Barbary war ble utkjemper mellom 1802 og 1816. Etter et bombardement av Algerie i 1816, måtte muslimene frigi 3000 fanger. En fredsavtale som ble inngått ble avfattet på engelsk og arabisk, uten at amerikanerne kunne oversette den arabiske teksten. De undertegnet i den tro at tekstene var likelydende, men som ikke var det, noe som i etterkant ikke ble tatt nådig opp av amerikanerne.

Denis Diderot dør. Han følger Voltairs oppfattelse av Muhammed som den største fiende av edru fornuft som har levd.

Henry Dodwell dør: ”I’m fully persuaded, that the judging at all of religious matters is not the proper province of reason, or indeed an affair where she has any concern”.

(Se i Geisler: Reason by its very nature cannot be the faculty of religion. Faith is essential to religion. Religion requires men to think alike; whereas men differ in their thinking. Religion teaches to pray for an increase of faith: whereas reason calls for an increase in evidence. Reason calls for neutrality and witholding decision; whereas religion demands faith. Indeed most men are capable of little reason but all have faith readily available. (Orr p 157 – 160).

1786 Richard Knight: Worship of Priapus – sjokkerer det engelske publikum ved å hevde at religionen er en menneskelig oppfinnelse.

1787 Områdene nord for Svartehavet kommer under russisk kontroll.

Muhammed Ibn 'Abd al-Wahab dør. Han setter opp 10 hjemler for å si at man ikke lenger er muslim:

Alle som ikke tror at Allah kun er EN: Koranen 4. 116: Allah tilgir ikke at Han gis med- guder. Men Han tilgir den Han vil alt som er mindre enn dette. Den som gir Allah medguder, er sannelig langt på villstrå!

Alle som etablere mellommenn mellom seg selv og Allah, (ved konsensus). 

Alle som ikke tror at polyteistene er vantro.

Alle som tror at rettledning fra andre enn profeten er bedre.

Alle som hater noen del av det som profeten har forkynt, selv om han måtte handle i samsvar med det.

Koranen 47.9: Dette fordi de viste motvilje mot det som Allah åpenbarte, og så gjør Han deres gjerninger fåfengte.

Alle som driver ap: Koranen 9.65/66: Men om du spør dem, så vil de si: «Det var bare tomt prat og spøk.» Si: «Var det Allah, Hans ord og Hans sendebud dere drev ap med?» Unnskyld dere ikke! Dere falt fra etter at dere antok troen. Om Vi unnskylder noen av dere, så vil Vi straffe andre fordi de var syndere".

Alle som driver magi: Koranen 2. 102: De lærte folk trolldom, (magi), og det de to falne engler i Babylon, Harut og Marut, hadde fått. Men disse to underviste ingen uten å si: «Vi er bare en prøvelse! Så bli ikke vantro.» Fra disse to lærte de hvordan man kan så splid mellom mann og hustru. Men de skadet ingen ved dette, uten Allah's samtykke. De lærte bare det som skadet dem, og var uten nytte. Og de som ervervet noe av dette, visste godt at de får ingen andel i livet etter dette. De har solgt seg for en ussel motytelse. Om de bare visste!

Alle som hjelper polyteistene mot muslimene: Koranen 5. 51: Dere som tror, slutt dere ikke til jøder og kristne! De henger sammen. Den som slutter seg til dem, blir en av dem. Allah leder ikke urettferdige!

Alle som tror at det ikke er nødvendig å følge profeten.

Alle som konverterer: Koranen 32.22: Hvem er vel mer urettferdig enn den som påminnes om Herrens ord, og så vender seg bort fra det. Vi søker hevn over synderne!

1788 Allianse mellom Russland og Østerrike-Ungarn mot muslimene.

1789-1807 Selim den 3. forsøker å modernisere hæren i Tyrkia, men han mislykkes fordi det truer for mektige interesser inad i islam. 

1790 Jøder i Tetuan i Morokko likviders av muslimer.

1791 Den 4. februar: Claude Fauchet: Revolusjonen er et guddommelig verk som illustrerer samhørigheten mellom religion og frihet.

1792 I London: Baptisten William Carey oppfordrer til misjonsvirksomhet blant hedninger.

1793 Sultan Selim den 3. etablerer et permanent diplomati i mange europeiske land, først i London.

William Godwin mener at idéen om Gud er håpløst utdatert og at Gud ingen plass har i det nye rasjonalistiske Paradis på jord. Samuel Taylor Coleridge mener at Godwin og hans like lider av fantasisvikt eller ”imaginativ deficit”.

1794 – 1906 Qajar Sha'er i Iran. I motsetning til Safavidene grunner de ikke sin legitimitet på slektskap med imamene.

Edward Gibbon dør. Han misforstår kirkens treenighetsdogme, ser på Muhammed som en vanlig dødlig, men likevel som en guddommelig veiledet profet. I motsetning til kristendommens bekjennelser er islam fri fra ”mistanke” og tvetydigheter og Koranen anses som et herlig vitnemål om Guds enhet. Om Muhammed: En politiker vil kunne tro at han smilte i skjegget over sin uskyldige ungdom, (den seirende skurk), og over godtroenheten hos de som gikk over til ham.

1795 Massedrap og pogromer mot jøder i Libya. Gjentas i 1860, 1897, 1948 og 1967.

1797 Greve Joseph de Maistre: Revolusjonen er både en guds straffedom og en pånytt-fødsel for Frankrike. USA sender brev til Tripoli hvor det understrekes at USA ikke er religiøst fundert og at USA ikke har noe imot islam, (Spencer, Jihad, s 271).

1795 – 1804 Dan Fodio forsøker å styrke Islam i Nigeria med jihad mot vantro.

But when Kara Mahmud attempted to wrest land from Montenegro in 1796, however, he was defeated and beheaded by the Montenegrin Serbs. Kara Mahmud's brother, Ibrahim, cooperated with the Sublime Porte until his death in 1810, his successor, Mustafa Pasha Bushati, carried forward the policy of making war on the Christians by his participation in Ottoman military campaigns against Greek revolutionaries and rebel pashas. He cooperated with the mountain tribes and brought a large area under his control.

1798 Napoleon tar Alexandria. Lederen for mamelukkene er sikker på at de vil knuse franskmennene under deres hestehover.

1799 Friedrich Schleiermacher: Grunnlaget for all religion ligger i menneskets avhengighetsfølelse, Abhengigheitsgefyhl, som er den ”religiøse” side av bevisstheten. Religionens essens er verken tanke eller handling, men intuisjon og følelse; religion er følelse og teft for det infinitte; universet er den infinitte guddommelige realitet. Kristendom og islam kjemper fremdeles om herredømmet over den menneskelige rase. Kristendommen eier ikke sannheten alene.

Men: Med Napoleons nye konstitusjon begynner reetableringen av katolisismen.

1800 MaryRobinson appellerer til naturen som den ultimate grunn for estetikk og moral.

Naturens skjønnhet og orden er et helt ut tilstrekkelig alternativ til Gud. Keats og Shelly mener at naturen er i stand til å avdekke sannhet og skjønnhet via imaginasjon.

1802 Saudiarabias Wahhabister masakrerer 2000 shiamuslimer som feirer Muharram i Kerbala.

Tyrkisk ambassadør i Paris er bestyrtet over det moralske lavmål i byen.

1803 Sha Abdl al-Aziz Dihlawi erklærer India for dar-al-harb og dermed et mål for jihad.

1804 Det første serbiske opprør.

Emmanuel Kant dør: Opplysningen er menneskets oppstigen fra dets selvpåførte umodenhet. Umodenhet er manglende evne til å anvende egen forstand (vurderingsevne) uavhengig av en annens. Denne umodenheten er selvpålagt dersom den kommer ikke fra mangel på forståelse, men av mangel på vilje og mot til å bruke den uten støtte fra en annen. Opplysningens motto er derfor: Saper aude! Ha mot til å bruke din egen forstand.

NK s 354: ” .. writers of the period started to look at Islam with impartiality and even with symphaty. Those who did so were unwittingly looking for (and clearly discovering)

in Islam the identical qualities of those new Western ideologies opposed to Christianity. By pointing out the merit and sincerity of Muslim beliefs, many seventeenth century authors defended islam against medieval intolerance and polemical disparagements. Deists and humanists enlisted the support of islam as a natural religion grounded in reason and simplicity in contrast to Christianity, the religion of blind faith, miracles and mysteries.  There was also a trend that emphasized the outstanding human achievements of the Prophet. As a result, a more just estimate of the Prophet as a wise, tolerant and undogmatic ruler emerged during this period.

1805 Pogrom og massakre mot jøder i Algeri. Gjentas i 1934.

Muhammed Ali tar makten i Egypt, begynner moderniseringsprosessen og massakrerer de siste mamelukker.

J.C. F. von Schiller dør: "The distinguishing characteristic of Christianity" says Schiller, "by which it is differentiated from all other monotheistic systems, lies in the fact that it does away with the law - the Kantian imperative - and in place of it gives a free and spontaneous inclination of the heart."² The law is not abolished, but fulfilled in Christ. He blotted out "the handwriting of ordinances that was against us, which was contrary to us, and took it out of the way, nailing it to His cross." That cross of Christ is the missing link in the Moslem's creed. Without the doctrine of the Cross there is no possible unity in the doctrine of the divine attributes; for the mystery of redemption is the key to all other mysteries of theology”.

(SAMUEL M. ZWEMER, 1905).

William Paley dør: En klokke må ha en klokkemaker – obligatorisk pensum til forberedende den første halvdel av1800-tallet.

1804 -1848 Muhammed Ali Pasha i Egypt river seg løs fra båndene med sultanen og massakrerer mamelukkene.

1806 Wahhabiene tar Mekka.

1807/1808 Serberne gjør opprør mot osmanerne. Dette fører til opprettelsen av en serbisk stat i 1838. Den osmanske guvernøren i Beograd tar en grusom hevn da han blir gjeninnsatt: Han griller mennesker levende, knuser dem med stein, kastrerer dem og henger dem opp utenfor bymurene hvor de blir spist av hunder.

1810 Tallmessig overlegne russerne slår 25 000 muslimer ved Bazardjik.

Stormen mot den muslimeske garnisonen i Rustchuk i Bulgaria ender i katastrofe for russerne. Sårede halshugges i hopetall. 21 000 russiske soldater angriper 40 000 muslimer ved Batin ved Donau og slår dem bl a ved bruk av kanonbåter på elven. Så angriper Napoleon Russland.

1811 Shelly blir utvist fra Oxford: Tvingende bevis (evidence) for Guds eksistens finnes ikke og vi har derfor ingen intelektuell plikt til å tro på ham. Guds død bør hilses velkommen. Religion er destruktiv og villedende.

1812 Ifølge en fredsavtale i Bukarest annekterer russerne Moldovia og sikrer seg dermed mange rettigheter i de danubiske områdene.

1813 Iran overgir Derbent, Baku, Shirvan, Shaki, Karabagh, Georgia, Dagistan og Mingrelia m.m til Russland.

Marquis de Sade dør: ” … he was a chemical determinist, … man is included in the machinery … Sir Francis Crick sier det samme i dag, akkurat som også Freud gjør … it goes back to Thomas Aquinas’ insufficient view of the Fall which give certain things an autnomous structure … nature devouring God, freedom, grace – man  … you can hang on to freedom for a while, desperatly using the word freedom like Rousseau – but freedom becomes no freedom.” (Schaeffer, s 52 bl a.)     

1815 Det 2. serbiske opprør. Et gresk opprør noen år senere nyter stor støtte fra europeiske stater.

Britene øker sin eksport til Midt-Østen med 800% frem til 1850. 

1817-27 Jangir erklærer jihad mot Qing-dynastiet i Kina. Blir henrettet i Beijing.

1817-1898 Ahmad Khan. Godtar det britiske styret som en politisk realitet, - umulig å støtte pan-islamske følelser. Ingen forskjell på Allah's ord og Allah's verk: Om religionen er i pakt  med menneskenaturen, … så er den sann. I tilfelle konflikt, må fornuften gå foran. Jihad kan ikke anvendes mot britene fordi de ikke hadde undertrykt den religiøse frihet i India.

1820 Det muslimske Egypt tar Sudan.

Fransksmannen Louis Jumel finner en bomullstype velegnet til kvalitetstekstiler i Egypt. Bomullseksporten øker fra nesten ingenting til 1.5 mill. pund i 1861.

1821- 27 15 000 – 20 000 muslimer blir massakrert i Hellas, Morea. En muslimsk myndighetsperson i Arta:”Vi har gjort mye urett mot dhimmiene, våre kristne undersåtter, og ødelagt både  deres ære og deres rikdom; de ble desperate og tok til våpen. Dette er bare begynnelsen, og det vil føre til undergang for hele riket.”

Thomas Gordon: I Tripolitsa blir først 2000 kvinner og barn massakrert av grekerne. Chios hadde en befolkning på 100 000 innbyggere hvorav ca 6000 tyrkere. En bande grekere ankommer fra Samos og dreper en del muslimer og brenner moskeer. Reaksjonen fra Istanbul kommer 3 uker senere. Mer enn 30 000 muslimer ankommer og 9000 grekere blir drept på en dag, endog pasienter på sykehusene og et mentalsykehus. Ved utgangen av mai 1822 er

25 000 grekere blitt drept og 45 000 tatt til fange og kvinner og barn fraktet til slavemarkedet.

Grekerne klarer å sprenge 2000 tyrkere i lufta ved Missolonghi.

1823 Islamistenes første hellig krig i India blir erklært med Syed Ahmad i spissen. Han blir kalt amir al-mu’minin, ”de troendes befal”.

1827 Muslimene nekter å inngå våpenhvile med grekerne og følgelig blir 75% av en muslimsk flåte på 89 fartøyer ødelagt av en fransk, russisk og britisk flåte på 24 skip under ledelse av viseadmiral Sir Edward Codrington ved Navarino i Hellas. Muslimene er de første som åpner ild. Dett er det siste slaget mellom seilskip av tre i krigshistorien. (Kemp mener at 150 tyrkiske skip ble senket).
Mens kristenheten avskaffer slaveri på 1800-tallet, øker hyppigheten av muslimske slavetokter mot Afrika fordi man ser dette som et bidrag til å svekke Vesten. Vesten og Islam tar ca. 13 mill. afrikanske slaver hver, men islam tar 2 kvinner for hver mann. Vesten tar 2 menn for hver kvinne.

Archibald Mason forkynte at både islam og pavedømmet motarbeider menneskets sivile og religiøse rettigheter og at de er to sider av samme mynt.

30 000 bulgarer blir drept av tyrkerne etter en revolt.  

1828 Massedrap på jøder i Bagdad. (Gjentas i 1936/37, 1941, 1946, 1948,1967 og 1969).

Jøder beskyldes for blasfemi og dette utløser kollektive represalier i Tunis i 1876, i Hamdan i 1876, Aleppo i 1889, Sulemaniya i 1895, Theheran i 1897 og i Mosul i 1911.

Iran overgir resten av Armenia til russerne ved freden i Turmanchay.

Janitsjarsystemet oppheves.

1829 J B Lamarc dør. Utviklet en teori om at levende organismer inneholder en driv for bedre å tilpasse seg.

På slutten av 1820-tallet danner islamister et hovedkvarter i landsbyen Sittana. De får kontroll over Swatdalen.

1830 Frankrike okkuperer Algerie. Kristne slaver frigis i Det ottomanske riket. Slaver som var blitt muslimer, forble slaver. Ludvig Fillip den 1. av Frankrike drar paralleller til Det første korstoget. To av fem studenter ved tyske universiteter studerer teologi. Få har sjanse til å få seg en jobb som teologer.

Feuerbach sier at troen på en himmel forringer livet. Mennesket er undertrykt av sin egen oppfinnelse religionen eller gudstroen. Homo homini Desus ist – mennesket er gud for seg selv.

1831G.W.F. Hegel dør. Historien inndeles i 4 faser: Den orientalske sivilisasjon er historiens barndom. Den greske markerer ungdomstiden. Den romerske utvikler historien til manndom.

Den 4. fase er historiens modne fase og dette er den germanske fase. Om islam: Allah har ikke det bekreftet begrensede mål som den jødiske gud har; å tilbe den ene Gud, er det avgjørende mål for muhammedanismen … for å underordne den sekulære eksistens under den Ene. Tilbedelsens mål i islam er rent intellektuelt; ikke noe bilde, ingen representasjon av Allah er tillatt. Muhammed er et menneske som ikke hever seg over menneskelige svakheter. Tilbedelsen av Den ene forblir det eneste hellige bånd som muliggjør samling. Islam klarte å opphøye seg over ”petty interests” og samlet i seg alle dygder som ligger i storslåtthet og mot. Men: Islam har forlengst forsvunnet fra historiens teater.

(Schaeffer: What he said was this: Let us not think in terms of antithesis. Let us think in terms of thesis-antithesis, with the answer always being synthesis. In so doing he changed the world. The reason christians do not understand their children is because they do not think any longer ins the same framework in which their parents think. It is not only that they come out with different answers. The methodology has changed”.

1835 David Fredrich Strauss Life of Jesus.

1837 – 1909 A C Swineburn: Masochist, hevder at Gud er en sadist og at Guds død er en forutsetning for guddommeliggjøring av mennesket.

1839 Britene tar Aden. Den ottomanske sultanen Abd al-Majid omorganiserer hæren og innfører et rettssystem etter fransk modell med Tanzimat, omorganisering: " … sharia er, av forskjellige årsaker, ikke blitt etterlevd de siste 150 år; dens tidligere styrke er forvandlet til svakhet og fattigdom. Det er klart at land som ikke følger sharia ikke vil overleve …". "Statsansatte skal ha frihet fra frykt for vilkårlig rettergang eller inndragning av eiendom; de skal styre i henhold til lover avfattet i en forsamling; undersåttene skal være underlagt lover utledet av rettferdighetsprinsipper og fritt kunne forfølge sine økonomiske interesser; lovene skal ikke diskriminere mellom jøder, kristne og muslimer; utenlandske handelsmenn skal kunne ferdes fritt".  

 Obligatorisk folkeskole. Medisinsk akademi.

Massakre av og pogromer mot jøder i Persia. Gjentas 1867 og 1910.

1840 Britene og Østerrike forhindrer kollaps av det ottomanske riket i Egypt.

Pogromer mot jøder i Syria. Gjentas i 1945, 1947/48/49 og i 1967.

En ambassadesekretær i Paris, Mustafa Sami, utgir et essay der han gir uttrykk for stor forbløffelse over at alle europeere kan lese og skrive.

1842-1844 Lord Ellenborough advarer sine landsmenn mot at pågående evangelisering

kan virke mot sin hensikt og sette imperiets sikkerhet i fare.

George Elliot: Beundrer mye av Jesus moral, men anser doktrinene som er bygget rundt hans liv ”to be most dishonorable to God”.

Robert Chambers skriver ”The Vestiges of the Natural History of Creation” hvor han antyder at tilfeldighet ligger under den eksisterende verdensorden og at den ikke er skapt av Gud eller at den er designet.

1843 Nestorianske kristne i Tauris nekter å betale ”beskyttelsesskatt” til kurderne hvorpå 3 landsbyer blir ødelagt og 4350 drepes. Rundt 400 kvinner og barn blir tatt som slaver og all eiendom og kirker beslaglagt og ødelagt.   

1847 Frankrike slår ned et opprør med 'Abd al Qadir i spissen som varte i 20 år. Kolonimaktene må fra nå av takle mange opprørsgrupper over hele den muslimske verden.

1848 Marx’s Kommunistiske Manifest.

1849 Britene annekterer Punjab, ”Fem Elver”.

1850 Muslimske opprør mot Qing-dynastiet i Kina.

På midten av 1800-tallet formulerer en geistlig i Mekka en fatwa mot noen forslag til liberalisering fra Tyrkia:

"Å forby slaveri går mot sharialovene; … det er også tillatelse for kvinner til å kreve skilsmisse, og å tillate dem å gå uten slør …, med slike forslag har tyrkerne gjort seg til vantro og det er følgelig lovlig å drepe dem og ta deres barn som slaver".

Den første offentlige klokke settes opp i Istanbul.

Grunnleggeren av Bahai-religionen blir henrettet i Tabriz. 20 000 av hans tilhengere blir massakrert. Det fins ca 6 mill bahaier i verden i dag hvorav 300 000 i Iran.

1852 Kardinal John Henry Newman, som konverterte til katolisismen, kritiserer Paley’s ”fysiske teologi” og kaller den et falsk evangelium.

Den muslimske lærde Rahmat Kairanawi kritiserer kristendommen (Pfander) og misjonærer i India på bakgrunn av bibelkritikken og dens historisk-kritiske metode  som på dette tidspunkt fikk sin begynnelse i Europa. Pfander hadde i Balance of Truth skrevet om kristendommens overlegenhet i forhold til islam.  

1853 Russerne senker alle muslimske fartøyer med sprenggranater i stedet for kanonkuler i slaget ved Sinope. 3000 muslimer mister livet. Britene og franskmennene allierer seg så med Det ottomanske imperiet i frykt for den russiske fremgang.

Den britiske hæren i India, som besto for det meste av siker, går til angrep på Sittana (Swatdalen) og gjevner den med jorden, men islamistene er ikke slått og de går i dekning. I 1857 forsøker de å komme på banen igjen. De er kommet over vær med at britene smører inn sine kuler med grisefett, en stor synd i islam. I 1857 blir 5000 britiske soldater sendt til Mahabunfjellene. I 1863 vinner britene et slag, men mister 1000 mann. Heksejakt på muslimske anstiftere. I 1878 går britene inn i Afghanistan gjennom fjellområdet Tora Bora, hvor Osama bin Laden kom seg unna amerikanerne i 2001. I 1879 lar Abdur Rahman seg utrope til emir og britene trekker seg etter hvert ut. I 1893 ble Durandlinjen opprettet, - en kjempetabbe. I 1872 blir den britiske visekongen knivdrept på Andam-øyene i Bengalbukta av en muslim. I 1897 angriper mulla Haddah britene i Peshawar hvor W. Churcill dekker kampene som journalist og holder på å bli drept. Britene måtte sette inn 40 000 soldater bl a for å unngå spredning av opprøret til Waziristan, hvor pakistanske og afghanske islamister har etablert seg i dag. (Levende Historie nr 5, 2011).

1854 Den første offentlig klokke i Kairo. England og Frankrike støtter ottomanene mot russerne. Britene tar Dehli og mughalriket i India er til ende.

1856 Abd al-Rahman åpner Morokko for frihandel.     

1857 Borgere av Det ottomanske riktet får like rettigheter. Dette får noen kristne grekere til å uttrykke misnøye fordi de mister visse privilegier og dermed blir "plassert sammen med jødene".

Se vedlegg bak om Tanzimat-reformen i Tyrkia. Robert Spancer i Jihad, s 262 og 279.

400 muslimer blir henrettet i august. 

1857-1858 Sepoy-opprøret i India bygges på en fatwa av Ahmad Allah bl a mot det bakteppe at britene bruker grisefett i sine patroner. Den tidligere kongen av Dehli, Firoz Shah, erklærer jihad mot britene og oppfordrer til et universelt brorskap mellom hinduer og muslimer. Hinduene oppfordres til å si:"O Allah, gi seier til Muhammeds religion. Ingen hindutekster brukes. Direktøren for Øst-India kompaniet, Charles Grant, sier at Englands overherredømme over India er gitt av Gud.

Opprørene er overbeviste om at britene forsøker å tvangsomvende dem til kristendommen.

Jøder og fremmede får tillatelse til å eie land og rett til å utøve allslags økonomisk virksomhet i Tunis.

Forfatteren Dickens, hvis han hadde vært kommandant, så skulle han ha "utryddet denne rasen (om muslimene) og fjernet den fra jordens overflate".

1859 Gladstone: "Hvor hen de dro, så fulgte et blodspor etter dem og så langt som deres herredømme strakk seg, forsvant sivilisasjonen ut av øyensyn".

Charles Darwin gir ut Origin of Species.

J. S. Mill: ”Only through diversity of opinions is there … a chance of fair play to all sides of truth.”

1860 12 000 maronittiske kristne blir drept av druziske jordeiere i Syria. De ottomanske myndighetspersonene som ikke hadde gjort nok for å hindre massakren blir henrettet av Fuad Pasha.

Folketallet i Egypt øker fra 4 millioner i 1800 til 5,5 millioner i 1860. Alexandria befolkning øker fra 10 000 i 1800 til 100 000 i 1850.

Den europeiske befolkning i Algeri er 200 000 blant en muslimsk befolkning på 2, 5 millioner.

Muslimske handelsmenn fra Damaskus og Fes er etablert i Manchester i England.

1861 Tunis blir det første muslimske land med en konstitusjon.

1863 Muslimsk imperium i Senegal.1863 – 73: Største jihad i Øst-Asia.

Napoleon den 3. forsøker å hindre fransk utbytting av muslimske bønder på landsbygden i Algeri.

1864 Byen Chimkent i Sentral-Asia angripes av russerne med 4000 mann. Byen forsvares av 10 000 muslimer, men den blir inntatt etter bare 4 dager med minimale russiske tap.

Massakre av jøder i Tunis. Gjentas i 1869, 1932 og 1967.

1865 Russerne under generalmajor Chernyayev med 1300 mann slår en muslimsk styrke på 7000 mann i slaget ved Fort Niaz-Bek i Usbekistan.

Russerne angriper så Tashkent  med 2000 mot 30 000 muslimske forsvarere, som kapitulerer etter 4 dagers beleiring og angrep.

1864 Russerne angriper byen Auli-Ata, (Dzambul), med 2600 mot 1500 soldater. Russerne mister ingen, bare 3 sårede, muslimene mister 700.

1866 General Romanovskii med sine 3600 mann knuser emir Bokhari med sine 40 000 krigere i slaget ved Irdzar i Usbekistan.

Sure 3. 140 Om dere får sår, så har tilsvarende også rammet de andre. Vi fordeler slike dager blant menneskene, for at Allah kan vite hvem som tror, for at Han kan ta ut martyrer blant dere, Allah liker ikke urettferdige,

3. 141 … og for at Han kan utmerke de troende, og tilintetgjøre de vantro.

3. 142 Eller trodde dere at dere kunne gå inn i paradiset, før Allah vet hvem av dere som kjemper, så Han kan kjenne de standhaftige?  3. 110 Dere er det beste folk som er sendt ut til menneskene. Dere forordner det som rett er, og forbyr det urette, og tror på Allah. Om skriftens folk hadde trodd, hadde det vært bedre for dem. Noen av dem tror, men de fleste av dem er ugudelige. 3. 85 Hvis noen ønsker annet enn islam som religion, vil dette ikke godtas fra Allah, og i det hinsidige liv vil han være blant taperne.

1868 Russerne seirer nok en gang over Bokhari utenfor Samarkand og inntar byen.

1869 Thomas Huxley finner opp uttrykket agnostiker. 

1871-73 Muslimsk opprør i Gansu, og i Yunnan-provinsen i Kina. Lederen blir hakket til døde. Opprøret fortsetter blant Uigurene som er et ikke-kinesisk folkeslag.

William Kindon Clifford utgir Etics and Belief: ”It is wrong always, everywhere and for everyone to believe anything upon insufficient evidence”.

1873 Muslimene slår ned et opprør i Bulgaria og dreper mange kristne. Tyrkere generelt får dårlig rykte i Europa.

Egypt låner 68 millioner pund fra Europa mellom 1862 og 1873, men mottar bare 2/3 av beløpet fordi det blir trukket renter.

Sigmund Freud begynner på universitetet i Wien. Han beundrer Feuerbach mest av alle. Det er naturlig for menesket ikke å tro på Gud.

1875 Muslimer og kristne begynner å myrde hverandre i Bulgaria/ Bosnia Herzegovinia.

1875- 1938 Muhammed Iqbal. Muslimer deltar i en pågående skapelsesprosess, bringer orden ut av kaos og skal forsøke å skape et samfunn som vil bli etterlignet av andre. Forkaster det statiske i Platonismen. Alt sekulært er hellig i roten av sin væren. Hele jorden er en moske. Kunnskap om naturen er kunnskap om "guds" gjerninger. Muslimer har fri vilje til å tolke tekstene, som må tolkes allegorisk. Fordømmer predestinasjonslæren. Demokrati har vært Englands oppgave i vår tid, et aspekt av vårt eget politiske ideal utvikles i det. Det er den britiske ånd som gjør England til det største muhammedanske imperiet i verden.

Klanhøvdingene i Nevensinje i Herzegovenia: "Helt fra den skrekkens dag i Kosovo (i 1389) har tyrkerne robbet oss … hele kristenheten forventer av oss nå at vi reiser oss for å sikre oss vår elskede frihet, i dag er dagen da vi skal gjøre opprør og sette i gang en blodig kamp."

1876 Tyrkia får en lovkodex som ikke helt og fullt bygges etter fransk modell, men på sharia, Den er samlet og godkjent av sunni- og hanafijurister. Den skal administreres ved verdslige domstoler. Bare familieretten skal behandles av sharia-domstolene. Osmanerne dreper tusenvis av bulgarere med lanser og yataghan. 

1877-78 Russland, Serbia og Montenegro i krig med Tyrkia. 

1878 Sultanen oppløser det første demokratisk valgte Parlament i Tyrkia og dette kommer ikke sammen igjen før 30 år senere.

1874 3000 armenere blir drept nær byen Sassun, beskyldt av tyrkerne for  kuppforsøk.

1875 Jesuitter grunnlegger et universitet i Beirut.

1876 – 1948 Mohammad Ali Jinnah: Islam er ganske enkelt den muslimske majoritetens felles kulturelle arv og identitet.

Serbia erklærer muslimene krig, men blir slått ved Alexinatz den 1. november. Russland planlegger krig mot osmanerne.

1877 Avgjørende slag i frigjøringen av Bulgaria i Shipka-passet. En russisk-bulgarsk styrke på 7500 mann slår en muslimsk hær på rundt 20 000 mann. Et nasjonalmonument er reist ved Shipka. Russerne seirer også i et slag ved Aladja Dagh i Anatolia. Romania går inn i krigen mot muslimene.

Det første osmanske Parliament kommer sammen i Konstantinopel.

1878 Serbia, Montenegro og Romaia blir uavhengige av muslimene. On June 10, 1878, about eighty delegates, mostly Muslim religious leaders, clan chiefs, and other influential people from the four Albanian-Muslim populated Ottoman vilayets, met in the Kosovo town of Prizren. The delegates set up a standing organization, the Prizren (Muslim) League, under the direction of a central committee that had the power to impose taxes and raise an army. The Prizren League worked to gain autonomy for the Muslim Albanians and to thwart implementation of the Treaty of San Stefano, and eventually to create an independent Muslim state in the Balkans – the first in Europe. The fact that they succeeded is borne out by the existence of not one but three Muslim states in Europe today – Albania, Kosovo, Bosnia-Herzegovina.

1880 Den første oversettelse av Bibelen til arabisk.

Dostojevski: I Brødrene Karamasow: Hvis ikke Gud er, er alt tillatt …

1881 Frankrike okkuperer Tunis. Muhammad Ahma fra det sørlige Egypt proklamerer seg for Madhi, Frelseren eller Messias, etter visjoner som bekrefter dette. Han inntar Kartoum i Sudan i 1885. "Jeg gjør ingenting av meg selv, men alt er fra og for Allah". Hans grunnlag for jihad er Koranen 47.7: "Hvis du støtter Allah vil Allah støtte deg". Hans etterfølger angriper Egypt, Etiopia og Eritrea.

Thomas Carlyl dør. Om Muhammed: I mai 1840 holdt Carlyle en forelesning om Muhammed i London. En del av forelesningen fikk John Stuart Mill, som befant seg blant tilhørerne, til å sprette opp og rope ut sin uenighet i sinne. Carlyle hevdet at til forskjell fra moderne, utilitaristiske europeere, hadde Muhammed grepet fatt i og forstått det dødsens alvor som preger alt det vi gjør på Jorden, og dermed lært bort en lekse som menneskene glemmer på eget ansvar. Dette alvoret, sa Carlyle, er den første av alle sannheter. Det er aktverdig i alle sine legemliggjorte former. Hva er menneskets viktigste hensikt her nede? Muhammed har besvart dette spørsmålet på en måte som kunne bringe flere av oss i vanære! I motsetning til en Bentham eller en Paley, tar han ikke rett og galt for å regne ut om de resulterer i tap eller gevinst eller hvor mye nytelse man kan få ut av det ene eller det andre. Han beregner ikke nettoresultatet ved addisjon og subtraksjon for deretter å spørre seg hvorvidt fordelene ved det rette veier tyngre. [...] Benthamske nytteberegninger, hvor dyd bestemmes av tap og gevinst, hvor Guds verden reduseres til en død, umenneskelig dampmaskin og menneskets himmelske, uendelige sjel til en slags skålvekt hvor man legger høyet og tistlene eller gledene og sorgene: Hvis du spør meg om det er Muhammed eller disse herrer som gir det usleste og mest forfalskede bildet av mennesket og dets skjebne i dette universet, så svarer jeg at det ikke er Muhammed!

http://www.document.no/2010/10/

1882 Britene okkuperer Egypt. Pogromer mot jøder. Gjentas i 1919, 1921, 1924, 1938/39, 1945, 1948 og i 1967.

1883 Lord Cromer blir Egypts reelle hersker. Han mener at kvinnenes slør var et symbol på degraderingen av kvinner og at det var et bevis på at "Islam som et sosialt system har spilt totalt fallitt". 

Ernst Renan: Moderne sivilisasjon og islam er inkompatible.

1884 Erkebiskop Fredrick Temple: Gud har gjort mer vidunderlige ting enn bare dette å ha skapt verden, nemlig at han har gjort verden i stand til å skape seg selv.

Green Ingersoll: Darwins evolusjonsteori har fjernet fra ethvert tenkende menneskes sinn det siste spor av ortodoks kristendom.

1885 William Sorley utgir Ethics of Naturalism. Avviser historisk, evolusjonær tilnærming til etikk sammen med psykologiske og sosiologiske forklaringer på verdi. Våre moralske vurderinger er ikke ufeilbarlige og vi kan aldri kjenne (eller kanskje: objektivere?) innholdet i det moralske idealet vi forsøker å nærme oss. ”If the moral ideal is to be valid for reality, it must be fulle realized in an existent that is both personal and eternal, that is, God” (WCLane). Den theistiske redegjørelse for den naturlige og moralske orden er overlegen!.

1887 Bulgaria blir uavhengig.

Sir William Muir: The Rise and Decline of Islam: Kristendom og islam er så forskjellige som himmel og jord. Muhammedanismen er den eneste utilsminkede og formidable motstander av kristendommen.

Annie Besants: Why I do not believe in God:”Mitt sinn gjør opprør mot en forestilling om en Allmektig Likegyldighet overfor tilværelsens smerte. Men jeg tror på Mennesket, på menneskets forsonende krefter …

1888 Botanikeren Asa Gray dør. Fullt mulig å forene evolusjonteori og gudstro. Gud beskrives som designeren eller designerkraften bak evolusjonær forandring.

1892 – 1894 Belgierne stopper muslimske slave-raidere ved Lomani i Kongo.

Qasim Amin fra Egypt gir ut en bok: "Kvinnefrigjøring", etter et studieopphold i Paris, hvor han skal ha hatt en fransk kjæreste. Han krever forbud mot skaut/slør.

Lord Tennyson dør: Ingenting som virkelig er verdt å tro på kan bevises.

1895 Frem til 1895 kunne ikke parsiene, (tilhengere av zoroastrismen i Persia), bruke paraply i byene, ikke bruke briller, ringer osv. Turbanen deres måtte knytes på en spesiell måte, under- og ytterklær måtte ha spesiell farge osv. osv. Deres hus måtte ”graves ned i bakken” slik at en muslim kunne nå taket med en utstrakt hånd, osv.

Fra å være i et stort flertall for 1400 år siden, utgjør parsiene nå bare 2% av Irans befolkning.      

1895 Forfølgelse av armenske kristne. 20 000 blir massakrert, 13000 bare i Urfa, hvor kurdiske muslimer står bak.  Sultan Abdul Hamin instruerer sine agenter å stimulere til religiøs fanatisme blant muslimene i Armenia. … in spite of international condemnation, and despite changes in government, these obnoxious policies started by Sultan Abdul-Hamid were applied with regularity over the course of the next thirty years. In a series of genocidal massacres repeated in 1895-1896, 1909, 1915-1918, and 1920-1922, the Armenian population of Turkey was mercilessly annihilated. These massacres of the Armenians, also called Hamidian massacres of 1894-1896 affected all of historic Armenia and Constantinople. The 1909 or Adana massacre devastated Cilicia. The combined deportations and massacres during World War I acquired the dimensions of a total genocide and was implemented by the Young Turks who had removed Abdul-Hamid from the throne in 1909. So irrespective of who the rulers of the Ottomans was, the genocide of the non-Muslim Armenians continued relentlessly.

1896 Kreta gjør opprør.

1897 Jamal al-Din al-Afghani fra Iran dør. Han hevdet at vestlige verdier som "styrke, industri og arbeid" var typisk muslimske verdier, men at muslimene hadde mistet dem. Islam er en rasjonell religion i motsetning til kristendommen hvor de troende må tro uten å forstå.

Statsminister i Persia. Gikk inn for bruk av makt og revolusjon for å samle muslimene under et sultan-khalifat i Istanbul. Islam var mye mer enn bare lovregler og teologi; den er sivilisasjon og en sosiopolitisk ideologi som kunne brukes av den samlede muslimske verden i solidaritet mot imperialismen. Han oppforder til å benytte vestlige våpen for å beseire vesten selv.

En beskrivelse av bosniske muslimer av H.C Thomson: "De vil ikke drikke vin, men de drikker whisky og øl, og andre alkoholholdige drinker, men vin drikker de ikke, for det har profeten forbudt". 

1898 Britene tar Sudan etter slaget ved Omdurman. 50 000 muslimer mot 20 000 briter.

Britene mister 48 mann. Sudaneserne må tåle 22 000 døde og 20 000 sårede. Avgjørende ble Hiram Maxims automatrifle, "sivilisasjonens våpen".

Spania gir slipp på Fillipinene som følge av den spansk-amerikanske krig.

Sir Sayid Ahams Khan blir født. Forsøker å tilpasse vestlig kunnskap til moderne Islam.

Ser ulama som et hinder for modernisering. Vil at sharia skal være Pakistans lov.

Sayyid Amir Ali: Fordømmer med Koranen som grunnlag polygami, skilsmisse, purdah.

Løsningen ligger i ijtihad. Muhammed er forfatteren av Koranen. Doktrinen om at Koranen er uskapt, ble ikke formulert før i 3. hundreår etter hijra.!!

1900 Egypt har mindre enn 10 mill. innbyggere og Kairo 300 000. I 1950 har byen 1, 5mill. innb. 1960: 5 mill. I dag: 20 mill. innbyggere.

Nietzsche dør. Det er blitt umulig å tro på den kristne Gud. Albert Camus skriver at Nietzsches prosjekt ikke gikk ut på å drepe Gud, men at han fant ham død i sine samtidiges sjeler … Gud er taus, men ikke fraværende.

1899-1920: Den "gale" mullah i Somalia, Mohammad Abdulla Hassan, angriper britene.

Han er influert av Wahbismen.

Qassim Amin skaper stor misnøye i Kairo når han utgir en bok om kvinners frigjøring, Tahir al Mara. Han sammenligner med Europa og viser hvor tilbakestående muslimene er i forhold til europeerne.

1901 Amerikanerne slår ned opprøret på Fillipinene. 

1902 Ibn Saud inntar Riyadh.

1905 Egypteren Muhammed Abduh dør. Han mente at islam var kristendommen overlegen. Den var mer rasjonell, den forlanger ikke tro på mirakler og det umulige og den er mer tolerant både overfor ikke-muslimer og dissentere. Oppfordret til å styrte despotiske regimer i Islam og til arbeid for en Pan-islamsk stat befridd fra europeisk dominans og materielle verdier. Islam trenger å frigjøre seg fra ulahmas jerngrep og dens tradisjonalistiske lovfortolkninger. Koranen må gjenåpnes for nytolkning og hver enkelt muslim må stå fritt til å erfare Koranen uavhengig. En vei å gå var tilbake til de fromme forfedrene, salafiene , den gang  i Medina.

Hevdet at flerkoneri er forbudt i henhold til Koranen 30.21, som krever lidenskap, og at det er umulig å oppnå kjærlighetsfulle relasjoner mellom barn av ulike mødre. Ibadat,(bønn, faste og almissen) er uforanderlig i Islam. Muamalat, (straffe-, handels- og familierett) er mulig å forandre. Utgir al-Manur sammen med Rashid Rida. Bare en islamsk regjering kan drive gjennom den islamske retten. Sterk kritiker av Kemal Atatyrk. Forløpere for Hasan al-Banna, (1906-1959).

Pave Pius den 10. oppfordrer folk til å ta daglig nadverd, (communion).  

1906 Liga av muslimer opprettes i India.

Arminius Vambery: ”Western Cultures In Eastern Lands”: I 1830 var det 9 protestantiske misjonærer i Ceylon, Burma og India og de klarte å omvende 27 000. I 1870 var 34 misjonsselskap i sving og disse klarte 292 000 000. (Noen bare i navnet!).

Hasan al-Banna blir født. Tar avstand både fra Pan-arabismen og nasjonalistiske ideer. Han går inn for islamisering av samfunnet. "Islam er svaret". Formaliserte den først muslimske sosialistiske bevegelse. Staten kan ikke forandres uten en forandring av selvet, ikke ved revolusjon.  Det muslimske broderskapet er ikke et politisk parti, men en sosialistisk organisasjon.

Islam is "Creed and state, book and sword, and a way of life"

Al-Ikhwan has branches in over 70 countries all over the world. The movement is flexible enough to allow working under the "Ikhwan" name, under other names, or working according to every country's circumstances. However, all Ikhwan groups, in all countries are characterized by the following with respect to their method [3]:

1- Following the Salaf: Rejecting any action or principle which contradicts the Quran or Sunna, and inviting people to nothing but them both.

2- Establishing the Sunna: Working -as much as possible- to spread the Sunna in every aspect of life.

3- Increasing the Iman: By concentrating on the purity of hearts, loving Muslims in the sake of Allah, and remembrance (plus being away of any Sufi mistakes).

4- Political Activism: By putting political programs for "Islamising" government in different countries (after realistic studies), and establishing these programs thru the convenient ways which do not conflict with Islam.

5- Stressing Physical Health: By forming sports clubs and committing members to regular exercises.

6- Enriching Scientific Study: By enhancing the knowledge of members and others about Islam. Members with "Shari'a" major have special study programs.

7- Establishing a Sound Economic Infrastructure: By supporting and/or sponsoring any Islamic project and facing its "fiqh" problems. By the way, the ONLY accepted source of money to the Ikhwan is its members' OWN money [3].

8- Fostering Social ties: By maintaining brotherhood links among the members of the Islamic society.

A huge tree of "sub-goals" branches from these main objectives which are derived from the Quran and the tradition of the prophet (pbuh) [3,4]:

1- Building the Muslim individual: brother or sister with a strong body, high manners, cultured thought, ability to earn, strong faith, correct worship, conscious of time, of benefit to others, organized, and self-struggling character [3].

2- Building the Muslim family: choosing a good wife (husband), educating children islamically, and inviting other families.

3- Building the Muslim society (thru building individuals and families) and addressing the problems of the society realistically.

4- Building the Muslim state.

5- Building the Khilafa (basically a shape of unity between the Islamic states).

6- Mastering the world with Islam.

Al-Ikhwan believe that ruling a government should be the step which follows preparing (most of) the society for accepting the Islamic laws. Otherwise, ruling a totally corrupt society thru a militant government-overthrow is a great risk [5]. Preparing the society is achieved thru plans for: spreading the Islamic culture, the possible media means, mosques, and da'wa work in public organizations such as syndicates, parliaments, student unions, ... [6]. Parallel to that, distinct muslims should be trained to administer political, economical, social, and student organizations efficiently (and Islamically), as another preparation step. Moreover, the Ikhwan don't demand the rule for themselves; they welcome any leader who wants to establish a TRUE Islamic government to have all the Ikhwanic support and help.

Throughout their history, the ikhwan have had many accomplishments. However, their philosophy is that they prefer action and work over words and propaganda. The ikhwan have played and continue to play a major role in the struggle to liberate Muslims lands. The ikhwan's bravery in the 1948 Palestine war has been recorded by all sides. The total number of volunteers from the ikhwan in 1948 numbered 10,000 from Egypt, Syria and other countries. In addition to participating in the battle to liberate Palestine, they served to raise the consciousness of Muslims all over the Islamic World and restore to them the spirit of struggle and dignity. The ikhwan have played a role in liberating Muslim lands from colonialist powers in almost every Muslim country. The ikhwan were active amongst Muslims in Central Asian Muslim republics since the '70s, and their involvement can be seen recently in such republics as Tajikistan. More recently they had a major role in the struggle for Afghanistan and Kashmir.

Allah is our objective.

The messenger is our leader.

Quran is our law.

Jihad is our way.

Dying in the way of Allah is our highest hope.

 Sayyid Qutb blir født. "Å preke er alene ikke nok". Islam må sees som overlegen og som en  sosial, politisk og økonomisk helhet. Målet er å etablere Allahs kongedømme på jorden og eliminere menneske-styret og gi det tilbake til Allah alene.

Han ser 4 stadier i utviklingen av jihad: 1) Før muslimene flyktet fra Mekka til Medina nektet Allah dem å kjempe. 2) Tillatelse blir gitt til å kjempe. 3) Allah befaler dem å kjempe. 4) Allah befaler å bekjempe alle polyteister.

Hvert stadium erstatter det foregående. Qutb forakter de som sier at jihad bare er defensiv. (Han støttes av Fazlur Rahman og Abu'l Ala Mawdudi).

Koranen 4. 74-76: La slike kjempe for Allah's sak, som er villig til å bytte det jordiske liv med det hinsidige. Den som kjemper for Allah's sak, om han faller eller vinner, ham vil Vi gi en stor lønn. Hva er det med dere? At dere ikke vil kjempe for Allah's sak, og for de svake, menn, kvinner og barn, som sier: «Herre, før oss ut fra denne by av illgjerningsmenn, send oss fra Deg en som kan ta seg av oss, en hjelper!» De troende kjemper for Allah's sak. De vantro kjemper for de falske guders sak. Bekjemp Satans venner! Sannelig, Satans strategi er svak!

Koranen 8. 38-40: Si til de vantro at hvis de gir seg, skal det som har vært, være dem tilgitt. Men om de faller tilbake, så er praksis satt i tidligere slektledd! Kjemp mot dem til det ikke lenger finnes forfølgelse, og all religion tilegnes Allah Men om de gir seg, så ser Allah visselig det de gjør. Og om de vender ryggen, så vit at Allah er beskytter for dere. Hvilken utmerket beskytter! Hvilken utmerket hjelper!

Koranen 9.29-32: Bekjemp dem som ikke tror på Allah og dommens dag, som ikke forbyr det Allah og Hans sendebud har erklært forbudt, og som ikke bekjenner sannhets religion av skriftfolkene, til de punger ut med tributt i ydmykhet. Jødene sier: «Ezra er Allah's sønn,» og de kristne sier: «Messias er Allah's sønn.» Dette er faktisk det de sier, og de tar etter det som vantro før dem hevdet. Måtte Allah ta dem fatt! Hvor de er forvridd! De har tatt sine rabbier og munker til herrer utenom Allah, og Messias, Marias sønn! Men de ble pålagt å tjene én Allah! Det er ingen gud unntatt Ham! Priset være Han, hevet over det de setter ved Hans side! De vil blåse ut Allah's lys, men Allah vil fullbyrde Sitt lys, selv om det er de vantro imot.

Koranen 2. 106: Hvis Vi annullerer et skriftord, eller lar det gå i glemmeboken, sender Vi et bedre eller et tilsvarende. Vet du ikke at Allah har makt over alle ting?

Koranen 16. 101: Om Vi utskifter et skriftord med et annet, og Allah vet best hva Han åpenbarer, så sier de: «Du bare dikter opp!» Nei, de fleste av dem vet ingenting.

1907 Iran deles mellom England og Russland. Albanian guerrillas assassinated Korçë's Greek Orthodox Patriarch, adding to the insecurity and sense of alienation amongst the original Christian inhabitants of Albania and Kosovo. 

1908 Bulgaria erklærer uavhengighet. «Ungtyrkerne» i Tyrkia – en gruppe sekulære nasjonalister i Salonika (Makedonia) - allierer seg med arabiske opprørere. Den ottomanske sultan blir avsatt. «Ungtyrkerne» dominerer i Parlamentet og i regjerningen og forekommer mer islamske enn de i virkeligheten er, (Justin Wintel) og skaper en serie av katastrofer for det Ottomanske imperiet. 

1909 Den amerikanske generalen John Pershing utnevnes til guvernør på de sydlige øyene i Fillipinene. Muslimske opprørere henrettes med kuler rullet i svinefett som sys inn i grisehuder for å statuere et eksempel. Muslimene tror at dette umuliggjør opptak i Paradis og dette avskrekker andre jihadister fra ny aggresjon i 80 år fremover.

1911 Libya okkuperes av Italia. Det Ottomanske riket selger land til sionister til tross for mange protester.

Et ”verk” av Henry Stubbe, død 1697, publiseres. Han er ikke bekymret over den sensuelle natur i den islamske himmel, den kristne himmel tolkes jo også allegorisk og derfor må muslimer ha den samme rett. Polygami bør forstås på samme måte som kristne forstår polygami i Det gamle testamente. Han benekter at Muhammed ble indoktrinert av en nestoriansk munk og en jøde osv.

1912 Frankrike erklærer Morokko som protektorat.

Shayk 'Abd al 'Aziz ibn 'Abd Allah ibn Baz fra Saudi-Arabia blir født. Han skriver:

Den som tillegger Allah partnere …, Allah har forbudt hagen for ham og han skal i ilden. For slike misgjerninger fins ingen hjelp, Koranen 5.72.

Å påkalle de døde for å be om hjelp, eller å ofre gaver til dem, det er alt sammen shirk, (dvs. "dødssynd"). Muslimer skal ikke tro at jøder og kristne kan komme til Paradis.

3-enighetslæren fordømmes eksplisitt i Koranen 5. 72 og 5. 73 og Jesu guddom er uttrykkelig fordømt: "Vantro er de som sier: «Allah, det er Kristus, Marias sønn!» Men Kristus sa: «Dere Israels barn, tilbe Allah, min Herre og deres Herre.» Sannelig, for dem som gir noen plass ved Allah's side, har Allah stengt paradiset, og deres herberge blir Ilden! For illgjerningsmenn er det ingen hjelpere. Vantro er de som sier: «Allah er den tredje av tre.» Det er ingen gud unntatt én Allah! Hvis de ikke opphører med det de sier, så vil en smertelig straff ramme de vantro blant dem."

Her er noen måter man forbryter seg mot Islam på:

Å tro at systemer og lover som er fattet av mennesker er bedre enn sharia-lovene, som f eks å si at det islamske systemet ikke passer i det 20. århundre eller at Islam må ta skylden for at muslimene er akterutseilt.

Å si at det ikke passer seg å foreta straffer slike som å kutte av hender på tyver og å steine ekteskapsbrytere til døde.

Å mene at det er tillatt å lage regler for handelsvirksomhet på områder hvor Allah ikke har åpenbart noen regler, (eller dømme i slike saker). Det ville være det samme som å si at ekteskapsbrudd, å drikke alkohol eller å ta åger er tillatt.

Enhver muslim som sier at det å forlate Islam er tillatt, er en selv en vantro.

Ibn Baz dør i 1999.    

1914 Tyrkerne erklærer jihad i ledtog med Tyskland og Østerrike mot De allierte. I fatwaen konstateres det at jihad er forpliktende for alle muslimer selv om de lever i allierte land og det blir reagert mot dem der. Alle som ikke deltar i jihad begår en synd og de som blir tvunget til å kjempe mot Det ottomanske riket har plikt til å gjøre motstand inntil døden. Muslimer forpliktes til ikke å delta i kamper mot Tyskland og Ungarn-Østerrike.

Befolkningen i Syria øker fra 2,5 millioner i 1860 til 3,5 millioner i 1914. Den arabiske befolkning i sin helhet øker fra 18-20 millioner i 1800 til 35-40 millioner i 1914.

Den første roman av betydning av en muslim kommer ut: Zaynab av Husayn Haykal. 

1916 Muhammad Khalaf Allal blir født. Han blir beskyldt for ateisme og uvitenhet i Kairo i 1947, men en revidert utgave av hans avhandling blir utgitt i 1950. Han hevder at Muhammed handlet ut fra sin tid og at Koranen er kontingent i forhold til historien. I 1995 blir Nasr Abu Zayd beskyldt for apostasi ved Azhar-universitetet fordi han nekter for at engler eksisterer og fordi han påstår at himmel og helvete er mytiske begreper; han mener Koranen er en historisk og kulturelt betinget konstruksjon. Han må forlate Egypt. 

Den jødiske befolkning i Palestina er nå ca 85 ooo eller 12% av totalbefolkningen.    

1915 1,75 mill. armenere blir drevet gjennom ørkenen av muslimer.1 million dør. De anklages for å støtte Russland. 60 assyrsike kristne ledere blir henrettet da de nekter å gå over til islam.  Den første moske bygges i USA.

Den tyrkiske sultanen påbyr tillatelse for kvinner å skille seg på visse vilkår.

1917 Muslimer generelt reagerer negativt på Balfour-erklæringen, men arabere i Palestina jubler da en arabisk-britisk styrke under general Allenby inntar Jerusalem:"I dag avsluttes korstogene!", sier generalen.

Sure 2:256/257 Det er ingen tvang i Religionen. De vantro skal i ilden. 

Sure 2. 193. Bekjemp dem til det ikke lenger finnes prøvelser for troen, og forfølgelse, og religionen tilhører Allah.  Hvis de gir seg, skal det ikke være fiendskap mer, unntatt overfor dem som gjør urett.

Sure 3. 100-116 Dere som tror, om dere hører på en gruppe av dem som har fått skriften, vil de føre dere til frafall etter at dere er kommet til troen. Men hvordan skulle dere falle fra, når Allah's ord er lest opp for dere og Hans sendebud er til stede blant dere? Den som holder fast ved Allah, han er blitt ledet til rett vei. Dere troende, frykt Allah slik som Han skal fryktes! Se til at dere er Ham hengivne når dere dør! Hold dere alle fast i Allah's rep! Unngå splittelser, og kom i hu Allah's nåde mot dere den gang dere var fiender og Han forenet deres hjerter, slik at dere ved Hans nåde ble brødre. Dere var på kanten av Ildens avgrunn, og Han reddet dere fra den. Slik klargjør Allah sitt ord for dere, at dere må finne ledelse! 104: Måtte dere bli et folk som kaller til det gode, som forordner det som rett er, og forbyr det urette, (al-amr bil ma'ruf wa al-nahy'an al munkar). Disse vil det gå godt! Vær ikke som dem som kommer i splittelse og uenighet, etter at de har mottatt klar beskjed. Disse er hjemfalne til stor straff, på den dag da ansiktene vil lyse, eller formørkes. De hvis ansikter formørkes: «Falt dere fra etter at dere var kommet til troen? Så ta straffen for deres vantro!» Men de hvis ansikter lyser, skal være i Allah's nåde, og der skal de være og bli.

Dette er Allah's  ord, som vi meddeler deg i sannhet. Allah ønsker ingen urett over Sine skapninger. Allah tilhører alt i himlene og på jord. Til Allah skal alt bringes tilbake. Dere er det beste folk som er sendt ut til menneskene. Dere forordner det som rett er, og forbyr det urette, og tror på Allah. Om skriftens folk hadde trodd, hadde det vært bedre for dem. Noen av dem tror, men de fleste av dem er ugudelige. De kan bare skade dere lite. Og hvis de stiller til kamp mot dere, snur de snart ryggen til flukt. Og de får ingen hjelp. De vil bli rammet av ydmykelser hvor de enn finnes, hvis de ikke finner forbund med Allah eller mennesker. De pådrar seg Allah's vrede, og blir slått av fattigdom. Dette fordi de fornektet Allah's ord og drepte profetene med urett. Dette fordi de var ulydige og gikk over grensen. Men de er ikke alle like. Blant skriftens folk finnes en rettferdig gruppe, som resiterer Allah's ord i nattens timer og faller ned i bønn, som tror på Allah og dommens dag, som forordner det som rett er, og forbyr det urette, som kappes i å gjøre gode gjerninger. Disse er rettskafne. Det gode de gjør vil aldri savne anerkjennelse. Allah kjenner de gudfryktige. De vantro kan ikke verge seg mot Allah ved sin rikdom og sine barn. Disse er Ildens folk, og der skal de være og bli. Deres pengebruk i denne verden er som en ødeleggende vind, som rammer urettferdiges marker og tilintetgjør dem. Allah har ikke gjort urett mot dem, mens de har gjort urett til egen skade. 118: Dere som tror, søk ikke venner utenfor deres egen krets, for disse sparer intet for å ødelegge dere, de ønsker det som plager dere. Hatet viser seg i deres munn, og det hjertet skjuler er enda verre. Vi har nå forklart ordet for dere, hvis dere forstår. 119: For dere står saken slik: Dere kan like dem, de liker ikke dere. Dere tror på den hele skrift, og når de møter dere, sier de: «Vi tror.» Men når de er for seg selv, biter de fingertuppene i raseri mot dere. Si: «Dø i raseriet deres. Allah vet hva som bor i hjertet.» 120: Hvis noe godt overgår dere, plager det dem. Men hvis dere rammes av noe ondt, gleder de seg over det. Hvis dere er standhaftige og gudfryktige, vil deres renker ikke skade dere det minste. Allah har oversikt over alt de gjør. Den gang du drog ut fra dine om morgenen og la de troende i kampstillinger. Allah hører, vet. To flokker av dere var i ferd med å miste motet, skjønt Allah var deres beskytter og leder. På Allah skal de troende forlate seg. Allah hjalp dere i slaget ved Badr, hvor dere var helt underlegne. Så frykt Allah, så dere må bli takknemlige. Du sa til de troende: «Er det ikke nok at deres Herre forstrekker dere med tre tusen engler sendt ned til dere? Sannelig, hvis dere er standhaftige og gudfryktige, og fienden kommer over dere i ett nå, vil Herren forstrekke dere med fem tusen utvalgte engler.»

Allah gjorde dette som et gledelig budskap til dere, og for at deres hjerter skulle falle til ro derved. Hjelp kommer bare fra Allah, den Mektige, den Vise, for å avskjære en del av de vantro eller gi dem tilbakeslag, så de skulle vende om og miste motet. Du har intet med saken å gjøre, om Han viser dem nåde eller straffer dem, for de er illgjerningsmenn. Allah tilhører alt i himlene og på jord. Han tilgir dem Han vil, og straffer dem Han vil. Og Allah er tilgivende, nåderik. 132: Vis lydighet mot Allah og mot Sendebudet, så dere må bli vist nåde. Kappes med hverandre hen til tilgivelse fra Herren, og til paradiset, stort som himlene og jorden, gjort i stand for de gudfryktige, de som gir i velstand og nød, som holder sitt sinne i tømme og tilgir sin neste. Allah elsker dem som gjør godt, og dem som når de har gjort noe skammelig, og har gjort urett som slår tilbake på dem selv, kommer Allah i hu og ber om tilgivelse for sine synder, og hvem kan vel tilgi synder uten Allah, og ikke turer frem i det de har bedrevet, med vitende og vilje. Deres lønn er tilgivelse fra Herren, og paradisets haver, hvor bekker sildrer. Her skal de være og bli. Hvilken herlig lønn for dem som strever! 139: Bli ikke lei og bedrøvet! Dere er ovenpå, såfremt dere er troende! 140: Om dere får sår, så har tilsvarende også rammet de andre. Vi fordeler slike dager blant menneskene, for at Gud kan vite hvem som tror, for at Han kan ta ut martyrer blant dere, Allah liker ikke urettferdige, og for at Han kan utmerke de troende, og tilintetgjøre de vantro. Eller trodde dere at dere kunne gå inn i paradiset, før Allah vet hvem av dere som kjemper, så Han kan kjenne de standhaftige? 151:

Vi skal kaste skrekk i vantros hjerter, fordi de setter ved Allah's side noe Han aldri har gitt autoritet. Deres herberge blir Ilden! Bedrøvelig er illgjerningsmennenes herberge. 156: Dere troende, vær ikke som de vantro, som sier om sine brødre når de drar rundt i landet eller går i kamp: «Om de bare hadde holdt seg hos oss, ville de ikke ha dødd eller blitt drept,» for at Allah kan legge dette som bekymring i deres hjerter. Allah gir liv og død, og Allah har øye med hva dere gjør. 157: Om dere drepes eller dør for Allah's sak, så er tilgivelse og nåde fra Gud bedre enn det dere samler i hop. 158: Og om dere dør eller drepes, hos Allah skal dere samles. 169: Anse ikke dem som ble drept for Allah's sak, som døde. Nei, de er levende hos Herren og mottar av Hans gaver. 170: De gleder seg over det Allah har gitt dem av Sin godhet, gleder seg for dem som ikke er med dem, men er tilbake etter dem, fordi over dem skal ingen frykt hvile, ei heller sorg. 171: De fryder seg ved Allah's nåde og gavmildhet, ved at Allah aldri lar de troendes fortjeneste gå tapt. 180: De som er gjerrige med det Allah har gitt dem av Sin godhet, må ikke tro at dette er til deres beste. Nei, det er et onde for dem. Det de var gjerrige med, skal henges om halsen på dem på oppstandelsens dag. Allah arver alt som er i himlene og på jorden. Allah er vel underrettet om det dere gjør.

Koranen 5. 48: Vi har åpenbart for deg skriften med sannheten, for å stadfeste skriften som tidligere forelå, og til bekreftelse. Så døm mellom folk ved det Allah har åpenbart, og følg ikke deres forestillinger til fortrengsel for den sannhet som du har mottatt. Hver og en har Vi gitt en norm og en praksis! Om Allah hadde villet, kunne Han gjort dere til et samlet trossamfunn, men Han ønsket å stille dere på prøve ved det Han har gitt dere. Så kappes i å gjøre det gode! Til Allah skal dere alle vende tilbake. Han vil redegjøre for det dere var uenige om. 

Jeg ved godt, at mange danskere er ængstelige for at åbne grænser kunne føre til, at Danmark bogstaveligt talt blev oversvømmet af f.eks. en halv eller en hel million mennesker udefra. Det ville skræmme folk, men sådan går det jo ikke. I øjeblikket udgør flygtningene 0,3 procent af befolkningen.
Poul Schlüter, statsminister, Berlingske Tidende 4/8 1985

...

Nonie Darwish: Rundt 60 millioner kristne, 80 millioner hinduer og 10 millioner buddhister ble drept under den islamske erobringen. Afrika opplevde 120 millioner døde som følge av jihad.

 

KAMPVERS mm i KORANEN

 

3. 5      Den som ikke tror på Allah vil tape

3. 17    Islam er den sanne religion for Allah

3. 106  Allah's umma (parti/forsamling) er perfekt/ufeilbarlig

8. 40    Jihad, - "hellig krig" -  for Allah er en plikt for alle muslimer

9. 33    Islam står over alle andre religioner

34. 27  Allah og islam skal vinne herredømme over alle folk og religioner

35. 37  Muslimene er utvalgt av Allah til å lede alle folk og religioner

48. 28  Koranen er sendt ned av Allah og islam skal seire for Allah overalt

61. 9    Seieren er ”allerede sikret" av Allah

 

15 av i alt 114 surer i Koranen handler om  kamp til døden mot vantro – dvs 10%

 

Sure 2: I alt 9 vers: 178/179/190/191/193/216/217/218/244

Sure 3: I alt 13 vers: 122/123/124/125/140/155/166/167/169/173/195

Sure 4: I alt 15 vers: 71/72/74/75/76/77/84/89/91/94/95/100/102/104

Sure 5: I alt 3 vers: 33/35/38

Sure 8: I alt 18 vers: 5/7/9/12/15/16/17/39/42/45/59/65/67/69/71/72/74/75

Sure 9: I alt 27 vers: 5/12/13/14/16/17/39/41/44/52/73/81/83/86/88/92/111/120/122/123

Sure 16: I alt 1 vers: 110

Sure 22: I alt 2 vers: 39/78

Sure 29: I alt 2 vers: 6/69

Sure 33: I alt 5 vers: 7/18/20/25/26

Sure 47: I alt 1 vers: 20

Sure 48: I alt 3 vers: 16/22

Sure 59: I alt 6 vers: 2/5/6/7/8/14

Sure 60: I alt 1 vers: 9

Sure 61: I alt 1 vers: 61. 4

Mer enn 100 vers fremmer krig, halshugging, slaveri og seksuell utnyttelse av kvinnelige slaver.

Muhammed understreker flere dusin ganger at Koranen bekrefter de jødiske og kristne skriftene og ikke en gang at den (feilaktig) korrigerer dem. 

At antallet på jomfruer i Paradis er 72 bekreftes 5 ganger i Koranen og hadith. (?)

Hvis hver fortelling som er repetert i Koranen ble gitt bare 1 gang, ville Koranen skrumpe inn til 40% av hva den er i dag.

Noen av de bibelske fortellingene pluss legendene om Abraham i Koranen gjentas 24 ganger i de første 87 suraene i Koranen.

Fortellingen om Moses og Farao gjentas hele 27 ganger. Dvs. 1 gjenfortelling for hver 3.3 sure. 

Jødenes påske – exodus - er utelatt i alle de 27 fortellingene.

Å tvile på Koranen medfører dødsstraff i dette livet og evig pine i det neste: Sure 2. 39, 2. 85 og 3. 106.

I sure 2 repeteres dette i versene 7/10/23/39/48/79/81/90/96 og vers 98: I alt 10 ganger.

Truslene repeteres mao. ca 1 gang for hvert 9, 5 av de 286 versene i denne suraen.

I sure 3 gjentas truslene 1 gang i hvert 7, 4 av de 200 versene.

I sure 5 gjentas så disse truslene igjen 1 gang for hvert 7. 2 vers.

Koranen har til sammen 6151 vers (Rothwell) fordelt på 114 Surer. I alt 783 ganger trues det med helvetes ild, Allah's vrede, evig fordømmelse og fortapelse.

Det trues med helvete 1 gang for hvert 7. 9 vers i Koranen. Helvete er nevnt 31 ganger i Det gamle testamente, 1 gang for hvert 774 vers. I Det nye testamente nevnes lignende ting 1 gang for hvert 120 vers av i alt 7992 vers.

Alle muslimer som nekter å dra i kamp eller rømmer eller trekker seg tilbake fra slagmarken dømmes til helvete, se Sure 8. 6 og 9. 49. 

Det advares mot avgudsdyrking 117 ganger.

Det advares 7 ganger mot å fornærme profeten i sure 33, (etter at han tok Zainab til kone, dvs. hans nevøs kone.)

I sure 4. 3 går det frem at det er mangel på selvkontroll som begrunner polygami, ikke et overskudd av enker etter slagene.

Muhammed siterer Allah (ikke engelen eller skapningen Gabriel) ca 100 ganger der Allah bekrefter at Koranen er sendt ned fra Ham, se Sure 16. 46 og 21. 10 f eks.

Jesus er ren, dvs. uten synd: Sure  19.19

Jesus er "et ord fra Allah": Sure 3. 39

Jesus er en ånd fra ham, dvs. Allah: Sure 4. 171

Muhammed er syndig: Sure 40. 55

(Don Richardson, s 96 ff).

 Markus Aurelius i: Bleeding for Allah:

Koranen dreier seg om for nesten 30% vedkommende om andres tro og hvilke fryktelige konsekvenser det vil få ikke å bli muslim og tro på Allah og profeten.

Begrepet kjærlighet forekommer 675% mer i Det nye testamente enn i Koranen, (Dnt), (henholdsvis ca 270 mot 40). Ord som brukes om alle ikkemuslimer forekommer mer enn 1500% i forhold til i Dnt, (ca 700 mot 44). Ord som helvete, straff, tortur, vrede, gjengjeldelse, frykt, taper, lidelse forekommer ca 640% flere ganger enn tilsvarende ord i Det nye testamente, (1000 mot 157). Ord som terror, krig, kamp, angrep og bakhold og deres derivater brukes 600% mer i Koranen enn i Dnt, (120/18).

Ord som helbrede, redde/frelse, glede og håp forekommer mer enn 500% mer i Dnt enn i Koranen, (300/60).

Interessant nok brukes ord som nåde, tilgi, velsigne mer enn 200% oftere enn disse forekommer i Dnt, (500/200). Ordene myntes imidlertid bare på muslimer.

Islam Evil in the name of God (fra Bill Warner’s Center for Political Islam):

Bare 17% av de slamske skriftene omhandler ord fra Allah, resten er uttalelser fra Muhammed.

Ordet helvete brukes 6% med tanke på moralske feilgrep, mens det brukes 94% med relasjon til uenighet med Muhammed.

Ordet jihad brukes i 97% av nevnte ganger om krig, bare 3% om selvforedling eller ”indre jihad”.

67% av Koranen handler om å straffe vantro for å være uenig med Muhammed. Over 50% av suraene fra Medina om hyklere og jihad mot vantro.

Nesten 75% av surane handler om jihad. 20% av hadithsamlingene av Bukhari handler om jihad.

I 4% av suraene fremstilles kvinner som overlegne mannen, i 91% er kvinner underlegne og i bare 5% var mann og kvinne likestilte.

10, 6% av Medina-surane handler om jødehat. (6.8% av Hitlers Mein Kampf handler om det samme).

Det fins over 200 direkte umoralske utsagn i Koranen. Det fins 320 000 ”derogatory statements and commandments” i de muslimske skriftene om å drepe, ydmyke, torturere, terrorisere, underlegge eller ikke å snakke med ikkemuslimer.

Spørreundersøkelser har vist at 20% av verdens muslimer støtter selvmordsbombere – dette betyr 300 millioner verden over.

Markus Aurelius: Hvis vi sier at 99% av alle verdens muslimer ikke tror bokstavelig på Koranen og la oss si at 99% av 1% av alle de muslimer som virkelig tror bokstavelig på den ikke vil begå voldelige handlinger på grunn av sin tro, vil det bety at bare 1% av 1% av alle muslimer vil ty til vold på grunn av sin tro.

Dette betyr at det fins 120 000 potensielle terrorister i den muslimske verden i dag.

Islamsk etikk ifølge professor Leirvik:

Fazlur Rahman 1919-1988 ville ikke at Islam skulle oppfattes som en religion som baserer moral på grunnlag av trusler om straff! Hans reformistiske syn gjorde at han måtte forlate lærestolen sin Pakistan. Oversetter taqwa med gudsmedvit, i stedet for gudsfrykt. I motsetning til Berg som bruker birr.

Samvit, taqwa, er at vi vet noe forpliktende sammen med Allah, - dermed distanserer han seg fra opplysningstiden sekulariserte syn på samvittigheten som sier at mennesket i kraft av sin samvittighet er sin egen fornuftsstyrte dommer. Rahman må derfor holde fast i en guddommelig ytre autoritet. Religion er lydnad. Iman – den indre dimensjonen ved troen. Islam går på den samfunnsmessige dimensjonen. Det er helt nødvendig å etablere et ytre fellesskap. Drar en klar linje mellom Koran- og hadith-basert etikk.

Farid Esack, 1997, - ikke alle muslimer valgte å konfrontere aparteid i Sør-Afrika. K 28. 5 - 4: Vi ønsket å vise nåde mot dem som var undertrykket i landet og gjøre dem til ledere.

Taqwa er en kollektiv plikt og en oppfordring om å påby det som er rett og forby det som er galt: K 3- 102-104, 97-101. Islam betyr å ta del i Allahs sak for de fattige og undertrykte. Evangeliet og Koranen må konkurrere om å gjøre gode gjerninger. K 5. 48/52 f

Majid Fahkrys forstår birr som "rettferdighet", bare brukt 8 ganger i Koranen, men begrepet gi mer enn noe annet uttrykk for den religiøse og moralske ånd i Koranen.

På før-filosofisk arabisk hadde man ikke abstrakte termer for frihet og ansvar, men man finner verbalformer i Koranen som tilsvarer disse begrepene.

Noe drøfting av hvorfor ulike handlinger er moralsk prisverdige eller klanderverdige, finner han verken i Koran eller hadith. Bare i den drøftande etikken innanfor islamsk teologi og filosofi fortjener navnet etikk.

Det avgjørende skillet mellom ondt og godt synes å sammenfalle med tiden før og etter etableringen av det islamske samfunn. Det inviteres ikke til å gjøre seg opp en personlig mening, det universelle spørsmålet blir overført til et kommunitarisk spørsmål om den rette tro rettet mot de rettroende og den åndelige lederen.

Forskeren Daud Rahbar: Taqwa – et grunnleggende fryktbasert motiv! (Konverterte til kristendommen). Islam og kristendom: Frykt vs. Kjærlighet. Men se: Gud elsker de gudsbevisste: K 9.4 og 7. 25/26: taqwa som en drakt som dekker mennesket, så det ikke lenger skal trenge å stå nakent (og redd) overfor Gud.

A. Kevin Reinhardt: Det er nettopp den islamske loven, sharia, og rettsvitenskapen, fiqh, som mest eminent viser den islamske etikkens særpreg.  Loven er et langt mer et originalt etisk system enn de islamske filosofene som han ser det som etterligner den greske dydsetikken. (Men han tilslører forskjellen mellom normative og deskriptive tilnærmelser innefor etikken).

George Hourani , 1985, meningsfylt å skille mellom sekulær og religiøs etikk. Sekulær etikk er bøker om dyder og laster med greske forbilder, filosofisk etikk er mer analytisk og drøftende.

Drøfter ulike syn på om det gode er godt i seg selv eller om det er godt fordi Allah har sagt det i Koranen. Koranen refererer hele tiden tid allmenn dømmekraft eller sunn fornuft. K 3. 104/100: Måtte dere kalle til det gode, al-khayr, og forby det urette, al-munkar.

K 3. 110: Dere er det beste folket. En glidning fra Mekka til Medina. I Medina retter suraene seg i stadig større grad mot det som før var allment godtatt. Men tenking og sunn fornuft er ikke nok. Mennesket er glemsomt og viker fra den rette vei: K 20. 115/114. Men bare i K finner vi den klare meldingen, al-bayyina, 98.1, og det avgjørende kriteriet, furqan, 25.1, for hva som er Allahs vilje. Men ved siden av fornuften og "moralen" må det til syvende og sist  trues med Allahs dom. Mennesket må ikke dømme etter eget hode K 5. 44-49/48-54. Menneskets oppgave er å leve i samsvar med det som er åpenbart av Allah gjennom profeten. Koranen drøfter ikke, den er ikke diskursiv, den nøyer seg med å slå fast.

Abd alJabbar, kristen moralfilosof ca 935-1025: Hva som er rett og galt kan i prinsippet avgjøres på fornuftsmessig grunnlag og i prinsippet uavhengig av åpenbaringen i Koranen. Det gode og det onde er en sak for intuisjonen, eller kanskje bedre: «institusjonen».  Gud gjør ikke etiske og religiøse forpliktelser gode i kraft at han påbyr dem. Han berre åpenbarer for det vi alt vet. Å lyve er ondt, dette er forutsatt intuistisk-rasjonelt.

Mutazilitene tenkte pliktetisk. De greskinspirerte filosofene tenkte mer teleologisk, hvordan mennesket med sine handlinger kan nå de høyeste mål i lykke.

Al-Ashari/ al-Baqillani, d 1013. Allah har påbudt oss å lyve i spesielle anledninger, som når man f eks er i fiendens land med fare for sitt eget liv.

Al-Juwayani d. 1085. Angriper at det fins objektive atributter som godt og vondt; urettmessig drap, men rettferdig og derfor god dødsstraff. Det eneste grunnlaget for å kunne skjelne mellom godt og vondt er å lytte til åpenbaringen, sam=det som man hører.

Al-Sharastani d. 1153. Det gode og rette kan ikke bestemmes spekulativt, men må ses i lys av relasjon og en omstendighet.

Asharitene: Guds rettferdighet er ikke navnet på en kvalitet hos Allah som vi kan resonnere oss frem til, men er et uttrykke for en relasjon mellom Allah og det handlende mennesket.

Det skal bare et lite håndgrep til for å gjøre ashirite-etikken til en typisk postmodernistisk posisjon, i kritikk mot modernitetens påstått universelle rasjonalisme!!

Mutazilitene bygger opp under en typisk moderne universalistisk etikk.    

Al Quahyri: Allahs tilgivelse er umotivert.  Allah tilgir ikke synderen på grunn av hans anger, men helt og holdent på Allahs velvilje. Allah må være opphav til og skaper av det som er, men dette betyr likevel ikke at Allah "vil" det gode eller det onde i moralsk forstand, (for det kan vi ikke dømme om, - bare det at det vonde faktisk finner sted). Først i menneskets moralske tilegnelse, kasb, av den gudeksapte evnen, khalq, gir det mening å skjelne mellom det å gjøre godt og det å gjøre galt.

Fredrik S. Carney: Spennningen mellom plikt- , dyds-, og verdietikk. Pliktetikken er regelorientert og medfører skyldfølelse på det psykologiske området. Dydsetikken setter opp ideal for personlig og samfunnsmessig dannelse relatert til skamfølelse. Verdietikken har det høyeste mål for øyne og kan gi angerfølelse for ikke å ha strukket til i forsøket på å prioritere riktig.

Leirvik: Sekulariserende etikk avgrensar rommet for den islamske etikk. Den flyttar etikken inn i den einskildes samvit og let samfunnets lover bli utforma ved bruk av demokratiske prinsipp.

Koranen gjer ikkje nokon skarp distinksjon mellom det religiøse og det etiske akkurat som Bibelen heller ikkje gjer det.

K: 2. 177-172 Fromheten består ikke i at dere vender ansiktene i bønn mot øst eller vest. Sann tro , al-birr, er tro på Allah, på Dommens dag, … og gi bort det man har til slektninger, faderløse, og fattige, veifarende og tiggere, og til frikjøp av slaver … osv.  Dette er de sanne al muttaqyn, de sanne gudfryktige (av taqwa).

Toshihiko Izutsu Koranen modifiserer det tidlegare synet på hva det er å være mandig, det er den som har mest taqwa, gudssamvit.

Dødsstraff for ekteskapsbrudd ikke nevnt i K, bare i hadith.

Tanken om arvesynd i betydningen grunnskade i menneskenaturen er vanskelig å forene med Islam.

Uforstand er noe som knyttes til den før-islamske tilstanden, jahilayyia, derfor er Koranen fra det første til det siste et fornuftens dokument. Allahs vilje med og for mennesket har fått sin fullendelse i Koranen, (men jødisk og kristen ”fornuft” kan godtas for så vidt).

Når det i Mekkaperioden blir kalt til en stor jihad mot de vantro er det ordets strid det handler om. K 25. 52/54: Den største jihad kan bli omtalt som det å si sannheten til en tyrann.

I Medinaperioden blir man oppfordret til å kjempe for Allahs sak med liv og eiendom i militær sammenheng, martyrene bærer ikke bare vitne med sin munn, men blir blodvitner.

Alle som har lidd urett får kamptillatelse, K 4. 77/79. De som vil nøye seg med bønn og lar våpnene ligge, blir kritisert, K 74/765: Kall til de som vil bytte det nåværende livet med det kommende.

Qutub – jihad dreier seg ikke bare om å forsvare seg, men overvinne de sataniske krefter og systemer og erstatte disse med Allahs autoritet på jorden. Muslimene kan når som helst ta til våpen når troen blir truet.

Abd al.Salam Faraj: Jihad er den 6. søylen i Islam.

Det muslimske brorskapet har tatt avstand fra disse to.

Hadithen som skille mellom den stor og den lille jihad fins ikke i de 6 autoritative samlingene, men i flere klassiske sufi-skrifter. (M: Dere er kommet tilbake fra den store til … ).

K har ingen regler om arrangerte ekteskap for eget avkom, men bare en oppfordring om å sørge for ekteskap for de enslige blant dere, og rettskafne slaver og slavinner.

Yusuf al-Qaradawi 1960 The Lawful and the Prohibited: K 5. 5/6: Tillatt for dere er alle gode ting. Men det fins en rasjonell begrunnelse i hadith mot at menn skal kunne bære gull og silke, men kvinner kan det, fordi det faller naturlig for henne.

Det strider mot fornuften at en mann som Jesus skulle ha nedlagt et forbud mot skilsmisse. Qutb initierte Det muslimske brorskapet.

Man skal følge lovverket i det land man oppholder seg i. Men: Et ekteskap kan oppløses etter norsk lov, men opprettholdes etter sharia, eller man kan skille seg etter norsk lov og gifte seg på nytt i Norge, men samtidig beholde kona fra første ekteskap i samsvar med den islamske kontrakten som er inngått. Kona kan da få norsk trygdestønad. Mannen kan følgelig finansiere ekteskap med to koner.

Kevin Reinhart og John Kelsay: Islam bygger på hellige tekster som har fremmet det transnasjonale og universalistiske - men ikke i moderne mening -  i Islam. En guddommelig pliktetikk erstattet en uoversiktlig mangfoldighet som kunne ha splittet. Det ble lovlig for kristne å drikke vin og selge svinekjøtt til sine egne, "ein opna derfor for at fleire juridiske system kunne fungere side om side innanfor eitt og same område".

Ibn Sina, Avicenna, d. 1037. Understreker den ene Gud som den første årsaken til de 10 emanerende intelligensene. Sjelens mål er tilbakevending til den guddommelige kjærlighet. Etikken handler om åndelig opplysning. Tilegnelse av dyder er et bidrag til fellesskapet, men lykken ligger langt bortenfor fellesskapet.

Ibn Bajja og Ibn Tufayl fra Spania d. 1138 og 1185: "Robinson Crusoe" er fullt i stand til å finne ut hvilke prinsipper som ligger til grunn for naturen og hva som er meningen med livet.

Ib Rushd, Averroes d. 1198. Både filosofi og religion var veier til sannheten. Fornuften kan nå kunnskap om verdens innerste hemmeligheter. Motsigelsene i Koranen kan forklares med fornuften. Våre handlinger blir til i vårt indre, men når de først settes ut i livet, får de konsekvenser som Allah eller Gud står bak. Sannheten kan nås på tross av trosgrensene. Kritiserer al-Ghazali og ashiritene for å tale vilkårlig om rett og galt.

Ghazali: Det fins kroppslig oppstandelse. Allah kjenner de enkelte bitene av våre liv. Verden er ikke fra evigheten, den har en begynnelse. Kritiserer syvergrenen innenfor shiismen som henter sin autoritet fra læren til imamen og i visse hemmelige innsikter (gnosis?)

”Jesus”: «Verden er som en bro. Gå over den og ikke slå deg til på den». Dette sitatet finnes på inngangsportalen til en moske i Futtphore-Sikri nå Agra i India. Den som søker denne verden er en som vil drikke av havet; jo mer han drikker, jo tørstere blir han, til det til slutt tar livet av ham. Kjærligheten til denne verden og kjærligheten til livet etter dette kan ikke forenes i den troendes hjerte, like lite som ild og vann kan finnes på samme sted.

Koranen er selv grunnstenen for alt som kan kalles godt.

Hourani: Rushd forsvarer filosofien som en lovlig vitenskap, dvs. i samsvar med sharia. Kan aldri skille politikken fra det felles beste.

Ib Tamiyya d. 1328: Etikken kan ene og alene bare bygges på Koranen og profetens forbilde.

Hisba-klausulen: En muslim kan reise rettssak mot en annen muslim for å true enheten i samfunnet fordi han fornekter islam eller stiller religionen i miskreditt. 

Samvit: Artikkel 1 i Menneskerettserklæringen: Alle mennesker er født frie og like i verd og rettar. Dei er utstyrt med fornuft og samvit, og bør handle mot kvarandre i brorskapens ånd.

Samvittigheten er med dette blitt globalisert. Vi kan vite på tvers av tros- og kulturgrensene.

Artikkel 18 handler om samvittigheten som den enkeltes ukrenkelige eiendom. Ingen har rett til å binde samvittigheten, enhver har rett til tanke, samvittighets- og religionsfrihet.

Samvittighetsbegrepet har rot i kristen og europeisk filosofi. (Ikke i NT?).

Kanskje det er spenninga mellom sjølvet og den andre som er konstituerande for samvitsomgrepet? Samvitet viser til det som er aller mest mitt eige, og det som vi samtidig, i mest eminent forstand, er saman om. I moderne europeisk filosofi: Frå Kant av, tale om samvitet som ein indre domstol til Heideggers mobilisering av samvitet mot ueigentleg liv, har samvitet blitt stadig meir individualisert.

Hegel såg samvitet som felleskapselementet i sjølmedvitet, det elementet i identitetsbygginga som handlar om å bli godkjend av andre. Feuerbach var mer opptatt av det dårlige samvitet: Samvitet mitt er ikkje noko anna enn eit Eg som set seg sjølv i staden for eit såra Du.

Paulus i Rom 2. 14-15: Ei lov som er skriven i alle menneskes hjarte. For når heidningane som ikkje har lova, av naturer gjer det lova krev, då er dei seg sjølve ei lov, enda dei ikkje har lova. Dei viser med dette at det lova krev, står skreve i hjarto deira. Samvitet vitnar og om det, når tankane anklagar dei eller forsvarar dei.

Fazlur Rahman og Farid Esack kobler samvittighetsbegrept med taqwa og forstår dette som en individbasert, moralsk gudsbevissthet, men også som ankerfeste for et solidarisk liv i samfunnet.

På moderne arabisk er det ordet damir som har fått betydningen moralsk bevissthet eller samvittighet. Mennesket i sin sanne eksistens: Kahlid Muhammad Khalid. I Kristi tilsynelatende veikskap, ser han ein overlegen styrke. Muhammed sin styrke er at han var realistisk nok til å vise hvordan sverdet kan brukes på en disiplinert måte, til selvforsvar og vern om fundamentale verdier. Som åndelig og politisk leder omformet Muhammed Kristus høye kjerlighetsideal til praktikable samfunnslover. Kristus og Gandi taler hver på sin måte samvittighetens stemme og står sammen om å minimalisere volden. 

M. Kamil Husayn: Vil vise at langfredagsdramaet dypest sett handler om å korsfeste den menneskelige samvittighet. "Da de bestemte seg for å korsfeste Ham, vedtok de i virkeligheten å drepe samvittigheten, al-damir, og slokke det lyset den gir. Slik de så det, la  både fornuft og religion forpliktelser på dem som overskred samvittighetens diktat. "

Samvittighetens oppgave: Å sette grenser for fornuften. Hvis fornuften ikke lar seg tøyle av en samvittighet som byr "du skal ikke drepe", blir den gode rettleder til en farlig forfører.

Leirvik: Vi ser mange steder at det snakkes om en muslimsk og en kristen samvittighet. Samvittighetsbåndet kan ikke baseres på felles moralsk innsikt alene. Til det er vi faktisk for forskjellige - … Levinas: Etikken fødes ikke i menneskets indre, men i det øyeblikk vi får øye på den andre og hva den andre sier … Overveldet av innsikten om Guds nærvær hos den Andre sukker levinas: Å elske Gud er å elske den annen.

Når Paulus utfaldar samvitsomgrepet i 1. Korintarbrev (kap. 8 og 10), står han overfor to grupper i kyrkjelyden. Den eine parten veit med seg sjølve at dei kan ete kjøt som er ofra til avgudane med godt samvit, medan dei andre - dei med "svakt samvit" - ikkje synest dei kan gjere det. I denne konfliktsituasjonen argumenterte Paulus for at dei sterke sin gnôsis, det dei veit med seg sjølve, burde vike av omsyn til fellesskapet. Han ville at det dei kristne i Korint av ulike samfunnsklasser kunne vite saman, og leve ut saman i ein solidarisk praksis, skulle ha forrang framfor den eine parten sitt sterke sjølvmedvit.[1]

KITTEL:

Samvittigheten i Gt og Nt

GT har ikke noe ord for samvittighet. Pakten regulerer Guds forhold til menneskene.

Paulus: Samvittigheten er en selvbevissthet som trues av misforholdet mellom å ville og vite eller mellom dom og handling.

1. Kor 4.4 – frykter ikke menneskers dom, bare den guddommelige som aksepterer og frigjør ham. Dommen hviler på Guds ord og apostelen er derfor åpen for andres samvit. Loven settes til side av den Gud som tilgir og fornyer i Kristus.

E. Thestrup Pedersen: Bibelhåndbok: Mennesket er i kraft av skapelsen bundet til Gud og i stand til å skjelne mellom godt og ondt.

Samvittighetens faktum bevitner at mennesket er en ansvarlig person. Dens anklagende dom er et forvarsel om at mennesket skal trekkes til regnskap i Guds kommende dom.

Den kristne skal underordne seg den øvrighet som er tjener for retten, ikke bare av frykt for straffen, men først og sist for samvittighetens skyld. Men samvittigheten er ikke en ufeilbarlig instans. Samvittigheten hos den skrøpelig i troen binder ham til en avgjørelsesom prinsipielt strider mot den kristne frihet, 1. Kor 8. 9-13 jfr. Rom 14.

Den sannhet evangeliet vitner om, springer ikke frem fra samvittigheten, men fra Guds åpenbaring i Jesus Kristus, 2. Kor 4.2. Ingen menneskelige ofre, ikke engang de som Gud innstiftet i den gamle pakt, formår å rense samvittigheten fra døde gjerninger, Hebr. 9.9 osv. Den gode samvittighet er forsoningens, dåpens og troens gave, 1. Pet 3.16, 1Tim 1.5   19; 3,9.

Paulus samvittighet dømmer ham ikke, men det avgjørende ord er ennå ikke sagt. Guds dom, ikke vår samvittighets dom, er den avgjørende, 1. Kor 4.4.

Aletheia – Guds viten eller kunnskap slik den kommuniseres til den menneskelige samvittighet, (Godet).

Samvittighet hos Luther er ikke å forstå som en individuell, subjektiv følelse av hva som galt og rett, men går på innsikt i og vilje til riktig handlemåte.

Esposito:

Taqwa: Gud-bevissthet eller Guds-fryktende pietet. Gudsfrykt, rett handling, dygd, bevissthet. Forekommer mer enn 250 ganger i Koranen. Mawdudi, d. 1979, identifiserer det med det grunnleggende islamske prinsipp som islam bygger på om gudsbevissthet sammen med broderskap, likhet, rettferd.

Fazlur Rahman: En indre visjon som hjelper mennesket til å overvinne sine svakheter.

(Muslimsk forståelse av vestlige ord og begreper (tatt fra Veggavisn, Praetoren):

Ytringsfrihet= Religionshat
Individualisme= Fornærmelse mot den islamske doktrine
Likestilling= Vederstyggelighet, korrumpering av mennesket
Opplysningstid= Tanke- og idemessig fordervelse, fornærmelse mot islam.
Religions(islam)kritikk= Rasisme, islamofobi
Kildekritikk(av islamske kilder)= Hat, religionskrenkelse
Observerbare fakta= Ondsinnet løgn
Analyse= Konspirasjon mot islam
Logikk= Ondsinnethet mot islam
Rasjonalitet= Irrasjonalisme
Vitenskap= Kjetteri
Fornuft= usunn og fordømmende tankevirksomhet.
Saklighet= banning, besvergelser mot islam.

Islamske etikk-relaterte begreper:

ādāb    gode manerer/dannelse

‛adl      rett, rett ferd, dikaiosyne,  a. og qist – rimelig og rett, guddommelig rettferdighet som mennesket kalles til å etterligne. Balanse. i’tidaal – middelveien. Gi andre det de har krav på.

akhlāq medfødt konstitusjon/disposisjon, ilm a. – moralvitenskap/fiqh – rettsvitenskap

Muhammed: ”Jeg ble sendt for å fullkommengjøre noble karaktertrekk” – makrarim al- akhlāq, personlig dannelse, etikk, foredling av karakteren - tadhīb al akhlāq

amal salin gode gjerninger

amar/amr - å påby/forordne

‛aql      fornuft. ’aqala – å forstå. Tafakkur – vurdere. Tafaktur – reflektere (skal hindre blind etterlevelse av dogmer og tro!)

asbāb al-nazūl - grunnene for nedsendelsen/åpenbaringen.

azan    bønnene alle muslimer må be livet ut

awliya beskyttere, (Armstrong s 155)

baqa    fornyelse og forbedret selvrealisering, (Armstrong s 140).

baraka ”a sense of grace”, ”spiritual energy”, (Grieve s 115)

bāţin    den indre meningen i Koranen som korresponderer med menneskets indre moralske liv

i motsetning til de ytre dimensjoner, zāhir. Må vernes mot innsyn. Den skjulte meningen.

bida     oppfinnelse, ny-ting (Cook s 76)

bila kayfa – uten å spørre hvorfor (Ayob s 165/1669)

birr      fromhet, rettferdighet. I K 177/172 blir birr brukt som idealet for islamsk tro og liv.

Kan tolkes partikularistisk og universelt. Trinnet før ett-het med Allah og eller Muhammeds sjel - heretisk?

damīr  moralsk samvittighet eller samvittighet. Fins ikke i Koranen, men står for det aller innerste i mennesket på klassisk arabisk.

din       lydighet. Et liv i samsvar med Allahs vilje. Religion. Også: Erobre, makt, styre, lov

            og orden, system,  belønning, straff, ansvarlighet, samfunn. Yaum al-din – regnskapets dag. Allah er malik-e-yaum al-din. Medina – din’s sted.  Din al- fitra – den naturlige religion. Islam er din, fastlagt av Allah, ikke madhab, vei. Din al haqq – den sannhets vei som er akseptert av Allah. al-din al qayyim – den rette veien

dhimma ”security”

dihkr   Ihukommelse av Allah i sufismen, men ikke anamnese i krisen forstand. Ved hjelp av resitasjon av Allah’s 99 navn, nærmest for å ”annihilere” seg selv. Mots.: ithm

fadā’il - dyder .

fana     utslukkelse i Allah

fah’t    døråpner for islam, seier, erobring av en by for islam

al-farida al-gha’iba – den neglisjerte plikten dvs. jihad, jfr. Faraj. L. S 66.

fakkara – å tenke etter/reflektere. 

fitra     naturlig anlegg, evne, (til å gjenopprette skaperverket til uskyldstilstanden). Allah skaper barn med fitra, som naturlige muslimer, men foreldre gjør dem til jøder eller kristne. Din al-fitra – den naturlige religionen

furqan ”frelse”, et tegn på redning, som når Moses fører folket inn i (Armstrong s 178 – koranen kalles f.). qhaffar – den som tilgir (kazim al qhayz).

halal   de gode tingene, det som etter fornuften er godt. K 5. 5 og 6: Tillatt er alle gode ting.

haqq    guds sanne virkelighet. Sannhet og rett. Marifa – persepsjon av denne, åndelig innsikt.

            haq – sannhet, hukumat – styre, hakam – dommer, kontrollere, stoppe grenseovertredelse med fasthet

haram  ulovlig

hikma  visdom. Fronesis eller sofia. Verb: hakama – å bestemme. hikmot al-ishraq – illuminert visdom, av lyset som emanerer fra Allah, K 24.35

hisba   hisba-klausul – enhver muslim kan reise sak mot en annen hvis han mener samfunnet er truet eller religionen stilles i miskreditt

hudud  forbrytelser som krenker guds grenser

hukm/hakama – å dømme/bestemme. Flertall: ahkām. Fiqh, (å forstå), rettsvitenskapen har a. som sitt mål

hudā    rettledning, ledelse. Koranen gir h. Til de gudsbevisste, al-muttaqīn, dvs. de som har taqwā. Det er rettledning og nūr, fins også i Thoraen og Evangeliet, K. 5. 44/48.

ibadat  praktisere de 5 søyler, be, faste, gi almisser, thajj - pilgrimsreisen

ihsān   velgjerning. Al-ihsān – godhet. K 16:90/92: Allah påbyr rettferdighet ΄adl og al-ihsan

            Det gode og det vakre. Å handle godt og vakkert.  hsn – balanse. Gi mer enn man er pliktig til

ijmā     de lærdes konsensus/ være enig om. ”Mitt fellesskap, umma, blir ikke enig om en feil”.

ijtihād kreativ nytolkning av kildene, uavhengig resonering som imdlertid ikke må motsi Koranen. Mots.: taqlid – imiterende. tradisjonalisme. Ijtihad al ra’y – en dommers individuelle skjønn, (mu’tazila-skolen med sin tro på fornuften, i motsetn. til Ash’ari og Shāfi’i som kun vektla hadith og Koranen).

imān    tro. Islam – overgivelse. Al – khayrāt – gode gjerninger. Tillit til Allah – tawakkul.

            Gudsfrykt – khaf, wajal.

insāniyya - menneskeslekten. Al-insan al-kamil – et perfekt menneske (i hver generasjon).

islam   slm – redning fra fare, overlevere, være feilfri, å etablere fred! al-silm – en som lever i fred og harmoni med andre, å adoptere middelveien, taslim – dette å akseptere skjebnene eller den guddommelige vilje

ishrāq  åndelig opplysning.

́ishq     elskhug.

istihsan tillatelse av unntak fra strikt legalisme

istishab ”uskyldig til det motsatte er bevist”

itjihād individuelle, nytolkende resonnement.

ithm    synd, misgjerning.

jahl      menneskelig uforstand.

jamā’at al-muslimin – hold fast ved muslimenes gruppe!

jihad    al-jihād al akbar – den store jihad. Al-mujahid al-akbar – den største krigeren.

            Den sanne hijra er flukten fra det vonde, og den sanne jihad er krigen mot ens lyster,

            (Al-Ghazali). harb – krig, sira’a – kamp, ma’araka – strid, qita - drepe

kafirun – de vantro. kufr – ”disbelief”         

kalam  klassisk islamsk teologi.  Mutakallimū – teologer.

kayr     det gode. Mots. : al sharr. K 49,13: Den mest ansette, akram, blant dere i Allahs øyne er den mest gudfryktige, atqa. Den som har rent gudsbevissthet, taqwā, er den mest ærerike.

kahlīfa – Allahs stedfortreder, forvalter. Hersker. Mennesket er k. overfor Allah.

khutba – preken før middag i en moske

madhab - vei

mahabba  - kjærlighet. Mumin – troende (også om ikke-muslimer). al Amin - Muhammed

makārim al-aqlāq  - noble karaktertrekk.     

ma’rifa   åndelig innsikt.

ma’ruf    det som allment ansees som rett er. Mots.: al-munkar. Sml. Halal, lovlig, og haram, ulovlig. Urf – sedvane.

muhāsaba  å holde indre regnskap med seg selv

maslah folkets interesse som hjemmelsgrunnlag, (godtas ikke av shafii som juridiks prinsipp).

mihna inkvisisjon

muruwa den gamle stamme-humanismen til araberne (Armstrong s 230)

nafs     sjel. Qalb – hjerte. Rūh – ånd. Sirr al-sirr – hemmeligheten i den innerste bevistthet.

naskh   oppheve. Prinsippet om at en senere åpenbaring opphever en tidligere.

qiwāma  K.: 4:34/38 Mannen er kvinnens qawwamūn, formynder. Han må stå opp for henne.

qiyās   analogislutninger.

Rasul Allah – Allah’s sendebud, (ikke profet), Lars Akerhaug, (s 90 i Jul i Kairo).

rehmah – lidenskap (arham al-rahmin – den mest lidenskapelige)

sakinat al qalb – indre fred

al salafi al salih – fromme forfedre

shar’    åpenbaringen, fornuften må underordnes s.

shifā, hudā, rahma – helbredelse, ledelse og nåde. K. 10:57/58.

shirk ”synd” – å sette noe ved siden av eller i stedet for Allah

shura   konsultasjon, K. 42.38 og 3.159 – mulig basis for (vestlig) demokrati

sirat  - al-sirat al-mustaqim – den rette vegen gj. Livet. K. 1:6 – bare ved guddommelig rettledning kan mennesket være sikker på å finne s. 

sunna   i samsvar med Muhammeds sedvane.

Takbir – «si at gud er stor» - (Akerhaug, Siste Jul i Kairo, s 94).

tahdīb al-aqlāq – foredling av karakteren, L. s 159

taqlīd   tradisjonalisme, etteraping.

takfir   dom over vantro eller frafalne muslimer

taklif   moralsk og religiøs forpliktelse.

takhallaqū bi-akhlāq Allah – å tilegne seg Alla’s karaktertrekk.

ta’wīl  den indre, esoteriske tolkningen av K. Mots.: Tafsir- den ytre tolkningen. Batin – den inddre mening med K. Tawakkul – tillit til Allah.

taqiyah utvendig fornektelse av trostilhørighet, K 3.28, 16.06, akseptert i sunniislam, påbudt for shiaene

taqwā  å ta seg i vare, gudsfrykt, gudsbevissthet, fromhet. Al-muttaqūn – de sanne gudsfryktige. ”Individets strev for å ta vare på det gode i seg”. L. S 186

tariqah sti, vei

tasawwuf – islamsk mystikk, dvs. sufismen.

’ummah – de troendes samfunn. Umma wasatan – et folk i midten. Armstrong s 154: ”one community to the exclution of all men”

’urf      sosiale og kulturelle konvensjoner.

uswa hasana – et eksempel til etterfølgelse, dvs. Muhammed.

wahdat al-wujūd – enheten i alt som finnes.

zahir    de ytre dimensjonene.

zanna  spekulasjoner om ting ingen kan vite noe om, K 2.110 (Armstrong s 159)

zulm al-nafs – å skade seg selv, å skade sin sjel. Ikke gudevillet. K.: 3:117/113: De har gjort urett til egen skade. Z. Regnes som synd! Leirvik. s 140. Også: Mangel på rettferdighet, undertrykkelse.

zāluman – urettferdig. K. 33:72 Mennesket er z. og jahulan, tåpelig.

zina     utroskap (sex), krever 4 mannlige vitner for straff

yukallifu – å pålegge

Vi repeterer litt her og supplerer:

s 84 Ashari: ” … vi tror at godt og ondt er utkommet av Allah’s dekret og forutbestemmelse (qada’wa qadar) … og at skapningene ikke er i stand til verken å berike seg eller skade seg selv uten Allah”.

Al islam huwa deen wa dawla – islam is a religion and a state, Qutb

Islam huwa awsa’ mina al deen islamai – islam is wider than Islamic religion; Qaradawi sier “it’s a whole integrated system, nazamon kamle wa mutakamel s 78

Al intikhabat sharr, wal ahzab shar: bin Laden og Zawahiri: Election are evil and parties are evil, s 73

Allah, khalikul el mamalut, la yujaaldal – One cannot argue with Allah s 70

La taadud fil islam – no plurality in islam

Al tafseer al islami kamel – the islamic explanation is perfect s 69

al walaa wal baraa: Sannheten er at hat har en så sentral plass i islam at det har fått sitt eget navn, Dette reflekterer alle muslimers religiøse plikt til å hate det Allah hater. Allah sier, altså,  (hvis man skal tro koranen), at han hater nordmenn, fordi vi ikke er muslimer.  

https://www.sian.no/artikkel/islam-er-ikke-velkommen-pa-furuset

Description:

Al-wala' wa-l-bara' is referred to as holding fast to all that is pleasing to God, and withdrawing from and opposing all that is displeasing to Allah, for the sake of Allah. This is for their calling towards something other than submission to Allah, whether on purpose or by nature of disbelief. Loving for the sake of Allah means to love Allah and to show loyalty to him by following his Shariah. It means to love all that is good and permissible in the Quran and Sunnah. This type of love requires one to defend Allah's deen and to preserve it. It is to love those who are obedient to Allah and to defend and assist them. Hating for the sake of Allah signifies showing anger towards those who oppose Allah, His messenger, His deen, and the believers.^[6]

https://en.wikipedia.org/wiki/Al-Wala%27_wal-Bara%27

https://www.frontpagemag.com/fpm/2022/03/what-made-german-mother-hate-infidels-point-raymond-ibrahim/

Tawakkul: Refererer bl a til sufienes praksis med å overgi seg fullt ut til Allah for å kunne gjøre Allah’s vilje. Idealet er å få Allah til å forsørge en i alle livets daglige behov. Sufier kan med dette si at en sufi skulle være som et kadaver for den guddommelige vilje, (jfr kadaverdisiplin) og veiledning om hvordan man skal oppnå den roen et slikt slagord lover, søkes av sheik man så underordner seg. (Esposito, Ox dict. s 316). 

Al-Walaa literally means loyalty, to support, and to follow. In the context of Islam, al-Walaa becomes loyalty to Allah ﷻ and whatever He is pleased with, as well as friendship and closeness with fellow believers. It is to totally agree with the sayings, deeds, and beliefs that please Allah ﷻ and the people He ﷻ is pleased with.

After loving Allah ﷻ and His Messenger ﷺ, Allah obligates us to love those who love Him and His Messenger ﷺ and the Islamic aqeedah (creed) obligates every Muslim to love the people of tawhid (faith in One God). This manifests in kindness towards the believers, giving them the benefit of the doubt, and supporting them in Allah’s cause as described in the Qur’an:

And the believing men and the believing women are friends and allies to each other. [9:71]

Al–Baraa, on the other hand, linguistically refers to the opposite: to desert, to detach ourselves, to keep innocent of, and thus contextually means to disagree with everything that Allah ﷻ dislikes and condemns. It is to free ourselves from whatever is displeasing to our Lord, being innocent of all that Allah ﷻ tells us to avoid, out of our own desire to reach a level of closeness to Him.

https://qarawiyyinproject.co/2017/06/11/walaa-baraa-loyalty-in-islam/

Se og hør på denne, og forstå om du kan det inn over deg:

Al maot fi sabeel al jihad – promote death in jihad as the ultimate value

Naasbaq’ul maout kama taasbaqun al hayat – we are in love with death

Al-jihad fi sabeel Allah – constant effort on behalf of Allah

Fatwa, sing, Fatawa, pl  – et rettslig påbud som ikke er en lov, og bare bindende for den som utferdiger den, og for den som godtar hans taqlid, dvs hans stilltiende aksept.

Opinion on the point of law given by a jurist, faqih kalt mufti: In the medieval period he had no excecutive power; If two muftis consulted by a qadi on a question of the application of religious law, sharia, offered opposing advice, the qadi would choose the solution that he thought best. En fatwa I Iran kan utstedes av ayatollahen.

NB: hisba    hisba-klausul – enhver muslim kan reise sak mot en annen hvis han mener samfunnet er truet eller religionen stilles i miskreditt

https://neitilislam.blogspot.com/search?q=love+thy+body

-

The great Islamic scholar Ignaz Goldziher points out that while it was formulated by Shi’ites, “it is accepted as legitimate by other Muslims as well, on the authority of Qur’an 3:28.” Qur’an 3:28 warns believers not to take unbelievers as “friends or helpers,” “unless that you but guard yourselves against them.” This is a foundation of the idea that believers may legitimately deceive unbelievers when under pressure. The word used for “guard” in the Arabic is tuqatan, the verbal noun from taqiyyatan — hence the increasingly familiar term taqiyya.

https://www.jihadwatch.org/2021/10/france-imams-told-to-feign-support-for-the-french-after-beheading-of-teacher-for-showing-muhammad-cartoon

Raymond Ibrahim: Why Professing Christ Is Becoming a ‘Hate Crime’ in the West her Og Her om Utvik, Allah og ... Gud

KORANEN ER VÅR GRUNNLOV

PROFETEN ER VÅR LEDER

JIHAD  ER VÅR VEI

OG DØDEN VÅR ER VEIEN FREM …

Fra den islamske trosbekjennelsen og utledet av Koranen selv og som derfor står evig fast og uforanderlig:  

Led oss på den rette vei - deres vei, som Du har beredt,

ikke deres, som har vakt Din vrede,

eller deres, som har valgt den falske vei.

 (Merk: Riktig fromme muslimer skal fremsi denne befalingen, bønnen eller appellen 17 ganger i døgnet). Se her og se her: Jihad - har vi fått nok av det?

When Germany allows public broadcasts the Islamic call to prayer, what exactly is it allowing? The adhan, prayed in Arabic, goes like this:

Allah is greater (Allahu akbar); intoned four times.

I testify that there is no God but Allah (Ashhadu anna la ila ill Allah); intoned twice.

I testify that Mohammed is Allah’s Prophet (Ashhadu anna Muhammadan rasul Allah); intoned twice.

Come to prayer (Hayya alas salah); intoned twice.

Come to security/salvation (Hayya alal falah); intoned twice.

Allah is greater (Allahu akbar); intoned twice.

There is no God but Allah (La ilah ill Allah); intoned once.

https://neitilislam.blogspot.com/2021/04/om-en-formaning-om-be-for-alle-verdens.html

Læresetningen: ”bila kaufa wale tashbih” betyr: Uten å spørre om hvorfor og uten å foreta noen sammenligning, et dogme som den største delen av den muslimske teologi i sitt leie er bundet av til dags dato. https://neitilislam.blogspot.com/2019/08/6-synden-og-syndene-i-islam-og.html

Jihad fi sabil Allah - Jurister mener at det ikke påhviler den enkelte muslim å kjempe med sverdet, (fard ayn), men en kollektiv plikt, (fard al-kifa) og som skulle iverksettes på Allah’s måte, (fi sabil Allah) se Himmel på jord . Se også: Utvik: Jihadistene … utgjør et svært lite mindretall … å beskrive dem som terrorister, er som å kalle europeiske sosialister på syttitallet terrorister … der hvor den muslimske befolkning har fått sitt land okkupert av en ikke-muslimsk makt, vil man gjerne omtale motstandskampen som en jihad fi sabil Allah, en kamp for Guds sak.  Ateismen og drømmeren Utvik

Sure 3. 104 – dere skal forordne det som er godt og forby det onde (mange oversettelser)

Sure 3. 110 – dere er det beste folket (mange nyanser),

Omar ibn al-Khattab sier selv i tolkningen av dette: ‘’Å’ alle mennesker. Den som liker å være en del av dette folket (‘’det beste folk’’) må oppfylle Allahs krav av å være det.’’

https://omsjia.wordpress.com/2013/02/05/koranen-sier-sahaba-er-det-beste-folk/

 – Taliban er en variant av fundamentalistisk sunniisme, slik som IS og Al-Qaeda. IS og Al-Qaeda er wahabister – en gren av salafisme – mens Taliban tilhører deobandi-sekten, som er nært beslektet med sufisme, sier Basel Kadem til Resett.

Han forteller videre at Taliban baserer sin religion hovedsakelig på en bokstavelig tolkning av: (1) Koranen; og (2) sunni-hadith om profeten Muhammed, de såkalte «sahaba» (altså Muhammeds følgesvenner) og de såkalte «tabi’een» (altså de som fulgte følgesvennene, men aldri møtte Muhammed).

Han sier mye sunni-materiale, slik Taliban blant annet forfekter det, «generelt er forkastet av sjiaene, fordi mye om Muhammed i sunni-kilder er fabrikert og forfalsket av politiske formål.»

Kadem sier til Resett at mesteparten av de som slo seg sammen med Muhammed «var hedninger og pøbler som tok nytte av islam til personlige formål.»

Han mener disse gruppene deretter er blitt «dyrket som helgener og deres handlinger omgjort til islamske rettskildefaktorer i ettertid, for å beskytte kalifers maktposisjoner.»

Basel Kadem nevner særlig de to første kalifene (muslimske lederne) etter at Muhammed døde i 632, kalifene Abu Bakr (632-34) og Umar (634-44), i denne hensende. Disse, som han omtaler som «pøblene», har innen sunniislam blitt brukt som islamske rettskilder av terrorister som al-Qaida, IS og Taliban i moderne tid, og av islamske kolonimakter i fortiden.

Fra et dogmatisk perspektiv, er det altså Guds og Muhammeds bestemmelser som er korrekt sharia. Men fra et kildekritisk perspektiv, er det ikke mulig å vite med sikkerhet hva som er korrekt sharia.

– Ingen muslim kan med sikkerhet vite hva korrekt islamsk lov er i alle lovkapitler. Dette skyldes flere aspekter i islams kildeproblem. Det er nemlig ingen muhammedansk kodeks som har overlevd i perfekt forstand, men kun en liten mengde fragmenterte tekster og muntlige overføringer. En stor del av denne tekstarven er utsatt for korrumpering, og selv de antagelig korrupsjonsfrie tekstene inneholder motsetninger som det kan være en utfordring å forsone mellom. En annen utfordring med å forstå sharia, er striden om hvorvidt absolutt alle Muhammeds handlinger og befalinger skal følges i all overskuelig framtid, eller om mange av disse er irrelevante i dag fordi de var ment å takle problemer i fortiden. Dette gjelder særlig regler om slaveri, kvinners posisjon og måleenheter. En signifikant del av islamske praksiser har dessuten ingen hjemmel i Koranen eller hadith, men er utledet av, blant annet, lærdes konsensus, sier Kadem.

Han legger til at Taliban tilhører hanafi-lovskolen innenfor sunni-retningen. Ifølge imamen utleder denne lovskolen sin forståelse av islamsk lov basert på følgende rettskildefaktorer i rekkefølge: sunni-beretninger av (1) Koranen og (2) hadith; (3) konsensus mellom lærde; (4) analogi; (5) juridiske preferanser; og (6) normativ sedvane. Wahabister, slik som IS og Al-Qaeda, har en annen struktur for sin forståelse av islamsk lov. De følger hanbali-lovskolen innenfor sunni-retningen.

Han mener også enkelte sunni-teologer utleder dommer basert på noe de har sett i en drøm, slik som at de har snakket direkte med sunni-doktrinens Zevs-lignende himmelgud-variant av Allah i drømmen.

-Det er positivt at muslimer tar avstand fra Taliban og lignende grupper, men det er ikke nok. Slike grupper må bekjempes militært og ideologisk, svarer Basel Kadem.

– Tror du Taliban kommer til å praktisere en annen form for islam nå enn de gjorde på 1990-tallet?

– I essensen mener jeg de vil praktisere den samme, men det kan hende at de vil prøve å opptre mer sivilisert og investere i kreativ propaganda, for å styrke sitt image, rekruttere mer og skape frykt hos sine fiender.

– Tror du noen i Afghanistan kommer til å utfordre Taliban på deres teologiske fortolkninger?

– Muslimer har- og vil alltid utfordre hverandre på teologiske fortolkninger, fordi de mangler en legitim og stabil autoritetsfigur.

Han tror sjiaene kommer til å utgjøre en trussel for Taliban. Men sier han er usikker på hvordan denne konflikten vil utspille seg.

– «Hudud» er en samlebetegnelse for fikserte fysiske straffemetoder som er beskrevet i islamske tekster, og er eksempelvis i kontrast til regler rundt «ta’zeer» (altså ufikserte fysiske straffemetoder) og «qisas» (altså retaliasjon). Ulike trosretninger har ulike tilnærminger til hvordan en skal forholde seg til slike straffemetoder, og mer generelt hvordan en skal forholde seg til islamske tekster og islamsk lovgivning, sier han.

Kadem stiller i tvil med hvor stor sikkerhet islamske lærde kan hevde at hudud-straffer (steining, avkapping av hender og føtter osv) er riktig lovtolkning.

Han trekker også frem uenigheten som eksisterer om islam kan anvendes som et politisk styresett.

Imamen Basel Kadem mener videre at den utbredte meningen hos mange islamister er at hudud-lover egentlig er ment å være avskrekkende og har aldri noen reell anvendelse. Dette begrunnes gjerne med at kravene for å implementere de er veldig strenge og kan umulig realiseres. Han eksemplifiserer dette med kravet om fire troende og troverdige vitner under øyeblikket utenomekteskapelig sex ble begått og at vitnene så penetreringshandlingen i detalj.

– Implisitt betyr dette at handlingen ble begått i en grad av offentlighet og ikke bak lukkede dører, sier Kadem avslutningsvis.

https://resett.no/2021/09/01/imam-sier-til-resett-at-taliban-henter-inspirasjon-fra-pobler-i-islamsk-historie/

En egen islamsk vitenskap kalt ilm-ul-kalam,: https://resett.no/2021/12/01/frihet-er-a-tenke-som-et-fritt-menneske/

The essence of Islam is a triad of faith, action, and being: imān, islām, and iĥsān. Each relates to the qualities of truth, goodness, and beauty, which are at the core of every great civilization in human history. Imān (faith) is a commitment to the truth once realized through the intellect, which is the prerequisite of faith; islām (submission to the will of God) is to act according to that faith with good deeds; and, finally iĥsān (beauty) is to be in a state of witnessing beauty and majesty that will be reflected in our words and deeds during our time on earth.

http://honestthinking.org/no/islam/

Sure 2. 23 og 16.101: Hvis dere er I tvil, om hva som er åpenbart, så kom med noe selv som kan sammenlignes …

Koranen anses som tanzil, åpenbart direkte, med profeten (rasul) som passivt verktøy. Koranen er Allahs budskap, den åpenbarer ikke bar Allahs vilje, den åpenbarer Allah selv. Den er ikke bare Allahs tale, den er Allah. Tanzil betyr å «bringe ned» og åpenbare et guddommelig budskap. Tawid—eller tawhid - prinsippet forbyr enhver oppdeling av Allah og den guddommelige enhet.

«Oneness of God».

Rasool is defined as a messenger, an individual who was given a new Sharia or code of law by Allah (God). The message is received by the Rasool as a vision while he is asleep or as a conversation with angels while he is awake.

A Rasool is born a Nabi but becomes officially a Rasool the instant he receives the position and makes it known. Of the several thousand Nabis and the 25 prophets that are mentioned in the Quran, there are five Rasools who are called Ulul azm: …

https://www.quora.com/What-is-the-difference-between-rasul-and-nabi

Sure 2. 30 – mennesket er ikke ondt, bare svakt; det er khalifa – stedfortreder,  (ingen arvesynd).

Malik kunne også vise til sure 8. 17: Det var ikke dere som skjøt og drepte, men Allah … og sure 6. 125 som sier at Allah er den som rettleder og leder vill den han vil …

Motstanderne hadde på sin side vist til sure 40. 40 som sier den som gjør ille, skal belønnes med det samme i det hinsidige, mens den som gjør godt skal slippe inn i Paradis uten å bli veid opp på vektene på dommens dag …

En sure som imidlertid kan skape forvirring er sure 16. 93 som sier at Allah forutbestemmer alt samtidig som enhver må holdes ”personlig” ansvarlig for alle sine gjerninger.

For Hans vilje står absolutt over all lovs løfter”.

s 84 Ashari: ” … vi tror at godt og ondt er utkommet av Allah’s dekret og forutbestemmelse (qada’wa qadar) … og at skapningene ikke er i stand til verken å berike seg eller skade seg selv uten Allah”.

Duncan McDonald skriver: ”Mennesket (i islam) kan ikke skape en eneste ting; Gud (Allah) er den eneste skaper; heller ikke skaper menneskets kraft noen effekt på dets handlinger. Gud (Allah) skaper i sin kreative makt (qudrab) og etter sin vilje (ikhtiyar).

”uhi – al – mawta” betyr å ”oppvekke de døde” - Jesus Gud i Koranen?

‘la dhatu wa la ghayra – the Word of Allah is neither identical nor other than it (s 181 I Norman Anderson: Chirstianity and other …

Irada – Allah’s vilje: “Både godt og ondt i denne verden eksisterer fordi Allah vil at det skal eksistere.

Han vil den troendes tro og den religiøses fromhet. Dersom han sulle forandre vilje ville det ikke ha eksistert noen sann troende eller noen from mann. Han vil også den vantros vantro og den ondes irreligiøsitet, og uten denne viljen, ville det være hverken vantro eller religion. Alt vi mennesker gjør, gjør vi fordi Allah vil det og det Allah ikke vil skal skje, det vil heller ikke skje». (Muhammed al-Barqawi, s 131 i Anderson).

hafitz – en som har lært seg Koranen utenat

https://www.jihadwatch.org/2021/11/persecution-group-asks-religious-freedom-appointee-to-clarify-his-views-on-sharia-hostility-to-religious-freedom

«Khaybar Khaybar, ya yahud, Jaish Muhammad, sa yahud». That is, «Jews, remember Khaybar, the army of Muhammad is returning.»

Fasad – uro, uorden, umoralsk, råttent, “corruption” som muslimer er forpliktet til å motarbeide

Islah – tilbakevenden til det opprinnelige, til ideene til salaf, de eldste

Mihnat al aql fil islam – the crisis of the mind in islam, s 99 W of I

Murtad – convert from islam

Intiqad – criticism

Ridda – go back to

Salaf – early founders of the state

Aqida – doctrine

Takfir – demonizing the “other”

Kuffar er plural of kafir; aggression against the divine; al kufr billah

Irfan – kunnskap om det skjulte, «gnostisk sannhet»

Ishraq – illuminasjon; iflg. Falsifa – sjelen kan oppnå enhet med gud via illuminasjon

Al islam huwa deen wa dawla – islam is a religion and a state, Qutb

Islam huwa awsa’ mina al deen islamai – islam is wider than than Islamic religion; Qaradawi sier “it’s a whole integrated system, nazamon kamle wa mutakamel s 78

Al intikhabat sharr, wal ahzab shar: bin Laden og Zawahiri: Elections are evil and parties are evil, s 73

Allah, khalikul el mamalut, la yujaaldal – One cannot argue with Allah s 70

La taadud fil islam – no plurality in islam

Al tafseer al islami kamel – the islamic explanation is perfect s 69

al walaa wal baraa: Sannheten er at hat har en så sentral plass i islam at det har fått sitt eget navn, al walaa wal baraa. Dette reflekterer alle muslimers religiøse plikt til å hate det Allah hater. Allah sier (hvis man skal tro koranen), at han hater nordmenn, fordi vi ikke er muslimer.  

https://www.sian.no/artikkel/islam-er-ikke-velkommen-pa-furuset

Description:

Al-wala' wa-l-bara' is referred to as holding fast to all that is pleasing to God, and withdrawing from and opposing all that is displeasing to Allah, for the sake of Allah. This is for their calling towards something other than submission to Allah, whether on purpose or by nature of disbelief. Loving for the sake of Allah means to love Allah and to show loyalty to him by following his Shariah. It means to love all that is good and permissible in the Quran and Sunnah. This type of love requires one to defend Allah's deen and to preserve it. It is to love those who are obedient to Allah and to defend and assist them. Hating for the sake of Allah signifies showing anger towards those who oppose Allah, His messenger, His deen, and the believers.^[6]

https://en.wikipedia.org/wiki/Al-Wala%27_wal-Bara%27

Al-Walaa literally means loyalty, to support, and to follow. In the context of Islam, al-Walaa becomes loyalty to Allah ﷻ and whatever He is pleased with, as well as friendship and closeness with fellow believers. It is to totally agree with the sayings, deeds, and beliefs that please Allah ﷻ and the people He ﷻ is pleased with.

After loving Allah ﷻ and His Messenger ﷺ, Allah obligates us to love those who love Him and His Messenger ﷺ and the Islamic aqeedah (creed) obligates every Muslim to love the people of tawhid (faith in One God). This manifests in kindness towards the believers, giving them the benefit of the doubt, and supporting them in Allah’s cause as described in the Qur’an:

And the believing men and the believing women are friends and allies to each other. [9:71]

Al–Baraa, on the other hand, linguistically refers to the opposite: to desert, to detach ourselves, to keep innocent of, and thus contextually means to disagree with everything that Allah ﷻ dislikes and condemns. It is to free ourselves from whatever is displeasing to our Lord, being innocent of all that Allah ﷻ tells us to avoid, out of our own desire to reach a level of closeness to Him.

https://qarawiyyinproject.co/2017/06/11/walaa-baraa-loyalty-in-islam/

da’wa – “politico-religious call, propaganda, missinon! I A Glossary of islam, Sourdal – Thomine, 2002/7

Al taadidiya – plurality

Unsur akhbaka – support your brother

A’daa’ Allah – enemies of God

Mazlum – oppressed

taabi’a – mobilization

tadamun – solidarity

Intisar lil ikbwa al muslimeen – provide support to muslim brothers

Unsur akbha zaaliman kana am mazlama – back up your brother as an oppressor or as an oppressed

Al hayat – life

Usbaq al mout – love of death

Istishaal – “martyrdom” s 41

Al maot fi sabeel al jihad – promote death in jihad as the ultimate value

Naasbaq’ul maout kama taasbaqun al hayat – we are in love with death

Al-jihad fi sabeel Allah – constant effort on behalf of Allah

Rissala – mission

walis - governors

Fatah – opening, conquest

Fatwa, sing, Fatawa, pl  – et rettslig påbud som ikke er en lov, og bare bindende for den som utferdiger den, og for den som godtar hans taqlid, dvs hans stilltiende aksept.

Opinion on the point of law given by a jurist, faqih kalt mufti: In the medieval period he had no excecutive power; If two muftis consulted by a qadi on a question of the application of religious law, sharia, offered opposing advice, the qadi would choose the solution that he thought best. En fatwa I Iran kan utstedes av ayatollahen.

Umma waabeda, shaab wabed og qaid awhad – “One reich, one people and one Führer”, s 32

Al qawmiya al Arabiya – arab nationalism

Muwahaja – confrontation

Hudna – ”truce”, midlertidig fredsavtale

Mua’ahadat amen – security treaty, s 263 I Future

Taqatun masala – convergence of interest

Quwwa al thirriya – nuclear power

The jihad material is “just religious texsts” – a deutsch professor, ekspert 2s 221 I Fut

Lan yakuna lakum amn ma lan yakuna lana amen – you will not have security as long as we do not have ours s 217

Nasr – victory

Sulh – temporary agreement

By 2006 90% of American middle east studies programs were run by Wahabi money, s 185

Ameer al mu’mieen – emir of the faithful

Al-darabat al mubaraka – blessed strikes

Fisq and mujun – depravity and physical pleasure

Amereeka sharrun Mutlaq – America is evil in it’s essence

In America terrorist can build 90 % of their network on a campus – told to CNN

Once you control the mins, the body will follow

Salafi analysis is not based on the idea of the enemy of my enemy being my friend; rather it is based on the idea that even if one of my enemies kills my other enemy, he remains my enemy

La’mish ihna, Allah asqat al soviet -  not us, not us; Allah brought the Soviets down

 

Ansur akhaka, thaliman kana aw mathluma – rescue your brother if he is an oppressor or an oppressed

Dawla al islamiya – Islamic state

Khalifa – succession

Waijbat – duties

Rissala – mission jfr salaf

Jizya – penalty

Al shurut al umariy – Umars conditions

Ukhruju al mushreekeen min jazeerat al arab – evacuate the apostates from the arabian peninsula

La ikrah fil deen – non muslims should be forced into religion

Iqamatu eddine – the establishment of the religion world-wide

Mujahedin fo sabeel allah – jihad fighters for Allah

Kufr – aggression against the right path; from the concept kafaru billah – those who did not accept Allah as God

Kuffar – enemies of the state

Khulafa al rushidun – rettledede kalifer (Islamisme)

Bab-iAli – islams metropol og den sublime porten

Alkhlafat aw al imamat al uzma – kalifatet eller den høyeste immamat

Ahl al-hall wa-l-aqd – muslimske beslutningstakere

Ikwan al muslimimum – islam som politisk bevegelse og organisasjon

Harbie – militær akademi

Ghabda lil-Allah – raseri for gud

Pashtun: badal – hevn, tarboorwadi – rivalisering på farssiden, siali – kameraderi, ghairat – ære – i den forstand at kvinnen og henns kropp er handelsvare s 177

Hizb al-hurriya wa al-Adala – partiet for frihet og rettferdighet

Alsalf al sahli – de tre første genereajsonene av islam på alle livsområder

Aqida – den sanne muslimske tro går ut på …

Manhaj – religiøse påbud

Hijra- å migrere til Den islamske staten

Ad-dawlat al islamiyya baqyiat – den islamske staten er kommet for å bli

Takbir – plikt for kalifene til jihad, en offensiv jihad for å ekspandere kalifatet. Ekspansjon, IS’ mantra,

s233 i Islam … Også kabbara, «the action of pronouncing the doxology Allah akbar”. Takbir – eller taqbir - «si at gud er stor» - (Akerhaug, Siste Jul i Kairo, s 94). Brukes ifbm «ekspansjon».

Lars Akerhaug: 22. aust 2007 møtes Olav Fykse Tveit og Shoaib Sultan, begge generalsekretærer, i henholdsvis Mellomkirkelig råd og Islamsk Råd. De var enige om en erklæring som slår fast at alle har rett til å konvertere og bytte religion, og at alle skal kunne velge sin tro. S 401

Murtadun – de frafalne

Munafiqun – de dobbeltmoralske ledere

Mushrikun – polyteister

Fard’ayn – individuell plikt

I Mars 2015 ble 27 år gamle Farkunda lynsjet til døde av en mobb utenfor en moske i Kabul etter at hun konfronterte en imam med noe juks han hadde drevet med; han beskyldte henne for å ha brent Koranen. Da mobben hørte det, gikk de løs på henne. Hun ble banket opp, steinet og deretter overkjørt med bil. Liket hennes ble brent og levningene kastet i en elv. S 415

Naskb – overstyre. Nasikb – overstyrt (vers) s 55 Mark G.

Dr Naguib Mahfous fikk Nobelprisen i 1998 i litteratur. Radikale muslimer prøvde å myrde ham. Et annet offer var Farag Foda:

På hvilket tidspunkt i historien befinner vi oss? Jo, vi er der at når noen stiller kritiske spørsmål, besvarer den andre siden ham med kuler. Jeg har mange ganger spurt meg selv: Hva er det vi nå gjennomlever i egyptisk historie? Kommer vi noen gang ut av det? Er vi kommet til den tiden at hvis noen har en mening, eller noe å si, bør vi først vite hvordan vi skal håndtere en maskinpistol eller skaffe oss svart belte i kampsport? Hvis de tror at dette vil få oss til å rygge tilbake eller stoppe, tar de fryktelig feil. Hvis de tror at handlingene deres skal skremme oss, tar de også feil. Hvis de tror at vi et eneste sekund vil la pennene våre hvile eler at vi skal lukke munnen, forventer de det umulige. Dette handler ikke om mot, det dreier seg om logikk. Å dø for hva som er rett, er bedre enn å leve under deres dumhet og diktatoriske herredømme. Jeg vil heller gi avkall på resten av livet og ligge i graven enn å gi etter for dem. S 83 om terror … Han ble skutt i 1992.

 

Mawdudi: Islam er en revolusjonær tro som kommer til å ødelegge enhver myndighet som er menneskeskapt. I islam bryr man seg ikke om en nasjon er i bedre tilstand enn en hvilken som helst annen nasjon. Islam bryr seg ikke om landet eller hvem som eier det. Islams mål er å herske over hele verden og legge hele menneskeheten under islams tro. Enhver nasjon eller makt i denne verden som prøver å hindre dette målet, vil islam bekjempe og ødelegge.

For å nå dette målet, kan islam bruke enhver tilgjengelig makt, og bruke den på enhver måte for å utløse en verdensomspennende revolusjon. Det er dette som er jihad.

 

Islam er et politisk system: Islam er ikke bare en åndelig religion. Islam er en måte å leve på, en livsstil, et himmelsk system åpenbart til vår verden gjennom engelen Gabriel. Muslimenes ansvar er å ødelegge enthvert annet system i denne verden og erstatte det med det islamske systemet.

Alle som tror på islam på denne måten, kan bli medlem av Jaamat-i-islami, den pakistanske islamistiske bevegelsen grunnlagt av forfatteren. Jeg vil ikke at noen skal tro at muslimer som slutter seg til Guds parti kun er vanlige muslimske misjonærer eller forkynnere i moskeen, eller mennesker som skriver artikler. Guds parti er en gruppe som Allah selv har opprettet for å ta islams sannhet med en hånd og sverdet med den andre, og slik ødelegge ondskapens riker og menneskehetens riker for å erstatte dem med det islamske system. Denne gruppen skal ødelegge de falske guder og gjøre Allah til den eneste gud.

Al-takfir wal-Hijra – omvendelse og hellig flukt

Al maalhamma – Slaget

El-tawaseemat – forventninger

 

Marx, 1843: Religionen er et uttrykk for elendighet og samtidig en protest mot elendigheten, s 11 i Holter. Religion er ikke primært en metafysisk tro eller en individuelle 2moral2, men innordning i et altomfattende rettslig-sosialt system, s 12

Jeg har valgt islam som religion for dere, 5. 3. Vekten ligger ikke på tro, men på det kompleks av lover som er åpenbart av Gud (sic) og som skal styre og regulere mennesker i samfunn. I arabiske konstitusjoner er det dette ordet som brukes i formelen «statsreligion»: din al-dawla. Holter 17

Rousseau: «Muhammed hadde meget sunne synspunkter. Hans politiske system var et hele, og så lenge hans regjeringsform varte under kalifene som etterfulgte ham, var det én eneste regjering, og det en god regjering».

Dette er i miniatyr et idealbilde av det islamske samfunn, slik Rousseau skildret det i Contract Social: en eneste lov, som styrte både denne verden og den hinsidige, garantert av det ufeilbarlige instinkt som Gud hadde lagt ned i hvert menneskehjerte.

Imam betegner statssjefens funksjon som religiøs leder, da det å lede bønnene tradisjonelle har vært og ennå er et privilegium for statsoverhoder. S 29

Allah er vår hersker

Profeten er vår leder

Koranen er vår konstitusjon

Den hellige krig er vår plikt

Døden på Allah’s vei er vårt høyeste begjær, S 32

 

Marabuth – den hellige mann

Baraka – velsignelse

Amir al-mu’minim – de troendes overhode eller hersker

Sidna – herren

Al-kutla al-watanyya – Nasjonal Front

Istiqlal – uavhengighet

Al rai al aam – folkets røst

Al-’uruba – den arabiske arv og karakter

 

De kristne i landet vil ikke ta skade av at konstitusjonen erklærer islam som statsreligion – al-Ahram. For islams lære er tolerant. Dessuten har islams profet innskjerpet kjærlighet til de kristne i alminnelighet, og til kopterne i særdeleshet.

Artikkel 2 i konstitusjon av 1964: Egypt islam er statens religion, arabisk er statens offisielle språk og prinsippene i den islamske lov, sharia, er en hovedkilde for lovgivning.  Artikkel 40 «fri utøvelse av religion og kultus».  54ff

Det var tre muligheter – sharia som en hovedkilde, sharia som kilden og å holde sharia borte fra konstitusjonen, (ble ikke aktuell fordi Det muslimske broderskapet gikk imot det).

Den minimale formuleringen ble fulgt: Man skulle følge prinsippene i sharia. Vedtatt med 99% av stemmene.

Fra en fredagspreken i en moske i Jordan sommeren 1960 etter at en pike var blitt drept av sin far for å gjenopprette familiens ære: «Den verste av (handlingene som Gud misliker, munkarath) er å gi frihet for kvinnen og hennes prydelser og tillate at hun er sammen med menn under forskjellige forhold og på offentlige steder. Dette er den fordervelige sykdom som har spredt seg i folkelegemet … Men sannelig, folk, kvinner betyr ufred. Guds sendebud kunne ikke peke på noe som mer forstyrret freden enn kvinner … Og sannelig, dette er årsaken til at Guds bud og forbud sønderrives, at familiebånd brytes og hjemmene legges i ruin, alt dette som ødelegger et samfunn. Hold Gud i frykt og ære … for Gud den Opphøyde har sagt: Tal, Profet, til dine hustruer og dine døtre og dine troende kvinner. La dem tildekke seg med slør». S 184 f

Ba’th – gjenfødelse, oppstandelse

Dar al suhl – forsoningens område

Dawla – regjering, politisk styre

Diwan – rett, domstol

Djebr – retten til å tvangsgifte en datter

Dustur – politisk lov, konstitusjon

Fellah – bonde

Habous – religiøst fond, waaqf

Had – grense. Straff fastlagt av Gud

Harbi – som tilhører krigens område, den fremmede

Ihram – hellig tilstand

Iqwan – brødre

Ishtirakiyya – sosialisme

Jama – forsamling

Jami’yya – organisasjon

Mahr – medgift

Majlis – forsamling

Murabit, marabut - hellig mann, medlem av sufi-brorskap

Mufti – juridisk rådgiver

Munkar – det som er daddelverdig

Al-mutazila – tilstanden mellom tro og vantro

Nahd’a – vekkelse, forkynnelse, renessanse

Nikah – samleie

Sawm – faste

Masjid – bønnested, bønnhehus

Sayyid – herre, adelstittel, etterkommer av Ali

Shayk – ul islam – stormuftien i Det ottomanske riket

Shayk – eldste, religiøs leder

Talaq – mannens forskyvning av hustru

Wali – beskytter, vokter, brudens representant

Wataniyya – patriotisme

Zawiya – religiøst senter

 

Muhkam – de versene i Koranen som anses klare og veletablerte

Muhtasib – vokter som utøver hisba og kontrollerer adferden i bylivet og handelsstanden. Markedenes vokter, moralens vokter og den som skal fremme det gode.

Hisba – den vokter som skal se til at de troende fremmer det gode og forbyr det onde eller det som er galt.

104: Måtte dere bli et folk som kaller til det gode, som forordner det som rett er, og forbyr det urette, (al-amr bil ma'ruf wa al-nahy'an al munkar)

 

K 3. 104/100: Måtte dere kalle til det gode, al-khayr, og forby det urette, al-munkar.

 

K 20. 115/114. Men bare i K finner vi den klare meldingen, al-bayyina, 98.1, og det avgjørende kriteriet, furqan, 25.1, for hva som er Allahs vilje. Men ved siden av fornuften og "moralen" må det til syvende og sist trues med Allahs dom. Mennesket må ikke dømme etter eget hode K 5. 44-49/48-54.

 

(Ytringsfrihet= Religionshat
Individualisme= Fornærmelse mot den islamske doktrine
Likestilling= Vederstyggelighet, korrumpering av mennesket
Opplysningstid= Tanke- og idemessig fordervelse, fornærmelse mot islam.
Religions(islam)kritikk= Rasisme, islamofobi
Kildekritikk(av islamske kilder)= Hat, religionskrenkelse
Observerbare fakta= Ondsinnet løgn
Analyse= Konspirasjon mot islam
Logikk= Ondsinnethet mot islam
Rasjonalitet= Irrasjonalisme
Vitenskap= Kjetteri
Fornuft= usunn og fordømmende tankevirksomhet.
Saklighet= banning, besvergelser mot islam).

Dajjal  løgneren eller Antikrist. Kommer ved verdens ende og vil bli beseiret av Isa/Jesus eller Madhi.

ādāb    gode manerer/dannelse

‛adl      rett, rett ferd, dikaiosyne,  a. og qist – rimelig og rett, guddommelig rettferdighet som mennesket kalles til å etterligne. Balanse. i’tidaal – middelveien. Gi andre det de har krav på.

akhlāq medfødt konstitusjon/disposisjon, ilm a. – moralvitenskap/fiqh – rettsvitenskap

Muhammed: ”Jeg ble sendt for å fullkommengjøre noble karaktertrekk” – makrarim al- akhlāq, personlig dannelse, etikk, foredling av karakteren - tadhīb al akhlāq

amal salin - gode gjerninger

amar/amr - å påby/forordne

‛aql      fornuft. ’aqala – å forstå. Tafakkur – vurdere. Tafaktur – reflektere (skal hindre blind etterlevelse av dogmer og tro!)

asbāb al-nazūl - grunnene for nedsendelsen/åpenbaringen.

azan    bønnene alle muslimer må be livet ut

awliya beskyttere, (Armstrong s 155)

baqa    fornyelse og forbedret selvrealisering, (Armstrong s 140).

baraka ”a sense of grace”, ”spiritual energy”, (Grieve s 115)

bāţin    den indre meningen i Koranen som korresponderer med menneskets indre moralske liv

i motsetning til de ytre dimensjoner, zāhir. Må vernes mot innsyn. Den skjulte meningen.

bida     oppfinnelse, ny-ting (Cook s 76)

bila kayfa – uten å spørre hvorfor (Ayob s 165/1669)

birr      fromhet, rettferdighet. I K 177/172 blir birr brukt som idealet for islamsk tro og liv.

Kan tolkes partikularistisk og universelt. Trinnet før ett-het med Allah og eller Muhammeds sjel - heretisk?

damīr  moralsk samvittighet eller samvittighet. Fins ikke i Koranen, men står for det aller innerste i mennesket på klassisk arabisk.

din       lydighet. Et liv i samsvar med Allahs vilje. Religion. Også: Erobre, makt, styre, lov

            og orden, system,  belønning, straff, ansvarlighet, samfunn. Yaum al-din – regnskapets dag. Allah er malik-e-yaum al-din. Medina – din’s sted.  Din al- fitra – den naturlige religion. Islam er din, fastlagt av Allah, ikke madhab, vei. Din al haqq – den sannhets vei som er akseptert av Allah. al-din al qayyim – den rette veien

dhimma ”security”

dihkr   Ihukommelse av Allah i sufismen, men ikke anamnese i krisen forstand. Ved hjelp av resitasjon av Allah’s 99 navn, nærmest for å ”annihilere” seg selv. Mots.: ithm

fadā’il - dyder .

fana     utslukkelse i Allah

fah’t    døråpner for islam, seier, erobring av en by for islam

al-farida al-gha’iba – den neglisjerte plikten dvs. jihad, jfr. Faraj. L. S 66.

fakkara – å tenke etter/reflektere. 

fitra     naturlig anlegg, evne, (til å gjenopprette skaperverket til uskyldstilstanden). Allah skaper barn med fitra, som naturlige muslimer, men foreldre gjør dem til jøder eller kristne. Din al-fitra – den naturlige religionen

furqan ”frelse”, et tegn på redning, som når Moses fører folket inn i (Armstrong s 178 – koranen kalles f.). qhaffar – den som tilgir (kazim al qhayz).

halal    de gode tingene, det som etter fornuften er godt. K 5. 5 og 6: Tillatt er alle gode ting.

haqq    guds sanne virkelighet. Sannhet og rett. Marifa – persepsjon av denne, åndelig innsikt.

 

haq – sannhet, hukumat – styre, hakam – dommer, kontrollere, stoppe grenseovertredelse med fasthet

haram  ulovlig i juridisk kontekst; haram – hellig grunn, f eks haram allah – det hellige sted i Mecca

hikma  visdom. Fronesis eller sofia på gresk. Verb: hakama – å bestemme. Hikmot al-ishraq – illuminert visdom, av lyset som emanerer fra Allah, K 24.35

hisba   hisba-klausul – enhver muslim kan reise sak mot en annen hvis han mener samfunnet er truet eller religionen stilles i miskreditt

hudud  forbrytelser som krenker guds grenser

hukm/hakama – å dømme/bestemme. Flertall: ahkām. Fiqh, (å forstå), rettsvitenskapen har a. som sitt mål

hudā    rettledning, ledelse. Koranen gir h. Til de gudsbevisste, al-muttaqīn, dvs. de som har taqwā. Det er rettledning og nūr, fins også i Thoraen og Evangeliet, K. 5. 44/48.

ibadat  praktisere de 5 søyler, be, faste, gi almisser, thajj - pilegrimsreisen

ihsān   velgjerning. Al-ihsān – godhet. K 16:90/92: Allah påbyr rettferdighet ΄adl og al-ihsan

            Det gode og det vakre. Å handle godt og vakkert.  hsn – balanse. Gi mer enn man er pliktig til

ijmā     de lærdes konsensus/ være enig om. ”Mitt fellesskap, umma, blir ikke enig om en feil”.

ijtihād kreativ nytolkning av kildene, uavhengig resonering som imidlertid ikke må motsi Koranen. Mots.: taqlid – imiterende. tradisjonalisme. Ijtihad al ra’y – en dommers individuelle skjønn, (mu’tazila-skolen med sin tro på fornuften, i motsetn. til Ash’ari og Shāfi’i som kun vektla hadith og Koranen).

Tawhid – guds enhet; å tilbe noe annet er shirk, frafall, apostasi

imān    tro. Islam – overgivelse. Al – khayrāt – gode gjerninger. Tillit til Allah – tawakkul.

            Gudsfrykt – khaf, wajal.

insāniyya - menneskeslekten. Al-insan al-kamil – et perfekt menneske (i hver generasjon).

islam   slm – redning fra fare, overlevere, være feilfri, å etablere fred! al-silm – en som lever i fred og harmoni med andre, å adoptere middelveien, taslim – dette å akseptere skjebnene eller den guddommelige vilje

ishrāq  åndelig opplysning.

́ishq     elskhug.

istihsan tillatelse av unntak fra strikt legalisme

istishab ”uskyldig til det motsatte er bevist”

itjihād individuelle, nytolkende resonnement.

ithm    synd, misgjerning.

jahl      menneskelig uforstand.

jamā’at al-muslimin – hold fast ved muslimenes gruppe!

jihad    al-jihād al akbar – den store jihad. Al-mujahid al-akbar – den største krigeren.

            Den sanne hijra er flukten fra det vonde, og den sanne jihad er krigen mot ens lyster,

            (Al-Ghazali). harb – krig, sira’a – kamp, ma’araka – strid, qita - drepe

kafirun – de vantro. kufr – ”disbelief”         

kalam  klassisk islamsk teologi.  Mutakallimū – teologer.

kayr     det gode. Mots. : al sharr. K 49,13: Den mest ansette, akram, blant dere i Allahs øyne er den mest gudfryktige, atqa. Den som har rent gudsbevissthet, taqwā, er den mest ærerike.

kahlīfa – Allahs stedfortreder, forvalter. Hersker. Mennesket er k. overfor Allah.

khutba – preken før middag i en moske

madhab - vei

mahabba  - kjærlighet. Mumin – troende (også om ikke-muslimer). al Amin - Muhammed

makārim al-aqlāq  - noble karaktertrekk.     

ma’rifa   åndelig innsikt.

ma’ruf                det som allment ansees som rett er. Mots.: al-munkar. Sml. Halal, lovlig, og haram, ulovlig. Urf – sedvane.

muhāsaba  å holde indre regnskap med seg selv

maslah folkets interesse som hjemmelsgrunnlag, (godtas ikke av shafii som juridiks prinsipp).

mihna inkvisisjon

muruwa den gamle stamme-humanismen til araberne (Armstrong s 230)

nafs     sjel. Qalb – hjerte. Rūh – ånd. Sirr al-sirr – hemmeligheten i den innerste bevistthet.

naskh   oppheve. Prinsippet om at en senere åpenbaring opphever en tidligere.

qiwāma  K.: 4:34/38 Mannen er kvinnens qawwamūn, formynder. Han må stå opp for henne.

qiyās   analogislutninger.

Rasul Allah – Allah’s sendebud, (ikke profet), Lars Akerhaug, (s 90 i Jul i Kairo).

rehmah – lidenskap (arham al-rahmin – den mest lidenskapelige)

sakinat al qalb – indre fred

al salafi al salih – fromme forfedre

shar’    åpenbaringen, fornuften må underordnes s.

shifā, hudā, rahma – helbredelse, ledelse og nåde. K. 10:57/58.

shirk ”synd” – å sette noe ved siden av eller i stedet for Allah

shura   konsultasjon, K. 42.38 og 3.159 – mulig basis for (vestlig) demokrati

sirat  - al-sirat al-mustaqim – den rette vegen gj. Livet. K. 1:6 – bare ved guddommelig rettledning kan mennesket være sikker på å finne s. 

sunna   i samsvar med Muhammeds sedvane.

tahdīb al-aqlāq – foredling av karakteren, L. s 159

taqlīd   tradisjonalisme, imitation, «etteraping».

takfir   dom over vantro eller frafalne muslimer

taklif   moralsk og religiøs forpliktelse.

takhallaqū bi-akhlāq Allah – å tilegne seg Alla’s karaktertrekk.

ta’wīl  den indre, esoteriske tolkningen av K. Mots.: Tafsir- den ytre tolkningen. Batin – den inddre mening med K. Tawakkul – tillit til Allah.

taqiyah utvendig fornektelse av trostilhørighet, K 3.28, 16.06, akseptert i sunni-islam, påbudt for shiaene

taqwā  å ta seg i vare, gudsfrykt, gudsbevissthet, fromhet, også: «samvittighet».Al-muttaqūn – de sanne gudsfryktige. ”Individets strev for å ta vare på det gode i seg”. L. S 186

tariqah sti, vei

tasawwuf – islamsk mystikk, dvs. sufismen.

’ummah – de troendes samfunn. Umma wasatan – et folk i midten. Armstrong s 154: ”one community to the exclution of all men”

’urf      sosiale og kulturelle konvensjoner.

uswa hasana – et eksempel til etterfølgelse, dvs. Muhammed.

wahdat al-wujūd – enheten i alt som finnes.

zahir    de ytre dimensjonene.

zanna  spekulasjoner om ting ingen kan vite noe om, K 2.110 (Armstrong s 159)

zulm al-nafs – å skade seg selv, å skade sin sjel. Ikke gudevillet. K.: 3:117/113: De har gjort urett til egen skade. Z. Regnes som synd! Leirvik. s 140. Også: Mangel på rettferdighet, undertrykkelse.

zāluman – urettferdig. K. 33:72 Mennesket er z. og jahulan, tåpelig.

zina     utroskap (sex), krever 4 mannlige vitner for straff

yukallifu – å pålegge

 

-

Kilder:

Postmodernism and Islam, rev. Akbar S. Ahmed, Routhledge, London, 2004

Jul Kairo, Lars Akerhaug

No God but God, Reza Aslan, Arrow Books, 2005

Spansk Gullalder, K. Aukrust og D. Skulstad, Pax forlag, 2011

Bleeding for Allah, Markus Aurelius, AuthorHous(tm), 2008

Islam, Faith and History, Mahmoud M. Ayoub, Oneworld Publications, Oxford, 2004

Mellom kors og halvmåne, Jan Opsal og Arild Bakke, Credo Forlag, 1998

Islam and Dhimmitude, Bat Ye’or, Fairleigh Dickinson University Press, sec print 2003

Vesten må velge, Marius Baar, Forlaget Scandinavia Copenhagen, 1980

Kristne og muslimer, Johan Bouman, norsk utgave Luther Forlag, Oslo 2002

Gud, En historisk fremstilling, Johan Bowker, Andresen&Butenschøn, 2003

Verdens Religioner, Jon Bowker, Spektrum Forlag, 2005

Islam&Muslims, George W. Braswell, Broadman&Holam, 2000

Islam bak sløret, Ergun&Emir Caner, Hermon Forlag, 2004.

Christian Jihad, Ergun&Emir Caner, Kregel Publications, 2004

Christianity on Trial, V. Carrol&David Shiflett, Encounter bokks, 2002

Understanding Jihad, David Cook, University of California Press, 2005

The Koran, Michael Cook, Oxford University Press, 2000

Reasonable Faith, William Lane Craig, Crossway, 3. ed. 2008

A History of The Life of Mohammad, Prophet of Allah, Sliman Ben Ibrahim and Etienne Dinet, Studio Edition Ltd., London 1919/1992

Crual and usual punishment, Nonie Darwish, Thomas Nelson, 2008

Islam, Den raka vægen, John L. Esposito, Oxford University Press inc. 1998/2001

Dictionary of Islam, John L. Esposito, Oxford University Press inc. 2003

Islam, Caesar E. Farah, Barron's Educational Series, INC, 1970

What every American needs to know about the Qur’an, W J Federer, 2007/2011

Jihad in Europe, Paul Fregosi, Prometheus Books, 1998.

Bin Ladin I våra hjærtan, Mattias Gardell, Leopard førlag, St. Paulsgatan ii, 118  46 Stocholm 2005

Answering Islam, Geisler&Saleeb, Baker Books, 1993

Christian Apologetics, Norman Geisler, Baker Books, 1976, (Prince Press Edition).

The Ninty-Nine Beutiful Names of God, Al-Ghazali, The Islamic Text Society, 1992/1995

Christian-Muslim Relations, Hugh Goddard, New Amsterdam Books, 2000.

Islam and the Bible, David Goldmann, Moody Publishers, Chicago, 2004

Islam, Alfred Guillaume, Penguin Books Ltd., 1954/1956/1961

Kyrkohistoria 1, Christensen-Gøransson, Esselte Studium AB, 1969

The End of Faith, Sam Harris, The Free Press, Simon&Schuster UK Ltd., 2005.

Politisk Islam, Jan Hjærpe, Forlagshuset Gothia, 1983

Islam. Læra og livsmønster, Jan Hjærpe, Norstedts Førlag 1992

The Crusades, Geoffrey Hindley, Constable&Robinson Ltd., 2003

Arabisk statsreligion, Åge Holter, Gyldendal norsk forlag, 1976

A History of the Arab Peoples, Albert Hourani, Faber and Faber Limited, (1991), 2002

Judgment Day, Dave Hunt, The Berean Call, 2006

Rethinking Islamist Politics, Salwa Ismael, I.B. Tauris &Co Ltd, London 2003

Tro, terror och tolerans, Ingmar Karlsson, Wahlstrøm&Widstrand, 2004

Islamic Jihad = IJ, M. A. Kahn, iUniverse books, 2009

Jihad, Arthur Kemp, Ostara Publication, 2008

Muhammad The Prophet, Gabriel Mandel Khan, Thunder Bay Press, aug. 2002, 2004

Spania, Herman Linquist, Bonnier, Historien om Spanien, 1991

Perceptions of Islam in the Christendoms, Nasir Khan = NK, Solum Forlag, 2005

The Twilight of Atheism, Alister McGrath, Random House, 2004

Islam at the Gates, Diane Moczar, Sophia Institute Press, 2008

The Dagger of Islam, John Laffin, Sphere Books Ltd. 1979

Islamsk etikk, Oddbjørn Leirvik, Universitetsforlaget, 2002

What Went Wrong?, Bernard Lewis, Orion Book Ltd., London, 2002.

A History of Religion East and West, Trevor Ling, The Macmillan Press Ltd. 1968 (1982).

Islam: Tro, Kultur, Historie, Paul Lunde, N.W. Damm & Sønn A/S, 2002

Introducing Islam, Ziauddin Sardar/Zafar Abbas Malik, Icon Books Ltd., 2004

The Trouble with Islam today, Irshad Manji, Random House Canada, 2003.

Extreme Islam, edited by Adam Parfrey, Feral House, late 2001

Militant Islam, Daniel Pipes, Norton paperback 2003

Western Muslims and The Future of Islam, Tariq Ramadan, Oxford University Press 2004

The Templars, Piers Paul Read, Weidenfeld&Nicolson, 1999/2001

Don Richardson, Secrets of the Koran, 2003, Regal Books

Muslims, Their religious beliefs and practices, Andrew Rippin, Routledge 2005

The Prophet Muhammad, A biography, Barnaby Rogerson, An Abacus Book, 2003/2004

Historical Atlas of the Islamic World, Malise Ruthven, Oxford University Press, 2004.

A Fury for God, Malise Ruthven, Granta Publications, London, 2002

Escape from Reason, Francis A. Shaeffer, Inter-Varsity Fellowship, 1968

Islam, Ziauddin Sardar and Merryl Wyn Davis, The No-Nonsense Guide to Islam, 2004

Islam and the psychology of the musulman, Andre Servier, London Chapman Hall, 1924

Slik straffer Islam, Mohammed Iqbal Siddiqi, Scand Media, 1998(1988).

The Politically Incorrect Guide to Islam, Robert Spencer, Regnery 2005.

The Myth of Islamic Tolerance, ed. Robert Spencer, Prometheus Books, 2005.

Jihad av Robert Spencer, 2018

The Two Faces of Islam, Stephen Schwartz, First Anchor Books, 2003

Rodney Stark: God’s Battalions, HarperOne, 2009

Polemik eller dialog? Mikael Stenmark, Bokforlaget Nya Doxa 2002

The Sword of the Prophet, Serge Trifkovic, Regina Orthodx Press, Inc., 2002.

Ethics, Peter Vardy, 1994/199, Harper Collins,

The Muslim Mind, Charis Waddy, Longman Group Ltd. 1982

Hvorfor jeg ikke er muslim, Ibn Warraq, Humanist Forlag, 2003.

Infidels, Andrew Wheatcroft, Random House, 2003/2005

Religionernas historia, Søren Wibeck, Historiska Media, Lund, 2003

The Rough Guide: History of Islam, Justin Wintel, 2003.

Between Christ and Mohammed™  Gleason Archer, Robert Morey, William Welty: Copyright © 2005 Davidson Press, Inc.

Prophet of Doom, Craig Winn, på internett

 

Avsnitt med rød skrift er tatt fra:

http://www.historyofjihad.org/albania.html

 

Verdens historie i årstall, Grimberg osv.

Koranen i Einar Bergs oversettelse. (Jeg har erstattet oversetterens bruk av Gud med Allah fordi det gir større teologisk tankeklarhet og mindre problematisk logisk bruk av ordene Allah og gud).

(Jeg har dessuten brukt engelske navneversjoner på mange av de historisk nevnte steder og personer i ovenfor nevnte bøker).

 

Jihad - når får vi nok av det?

 

Denne bokanmeldelsen av Robert Spencer, The History of Jihad, 2018, består av egne oversettelser fra boken. Vi har - noe løslig-  valgt ut en del temaer som kan vise «tonen» og retningen i boken for øvrig. Stoffet her er neppe vanlig kjent, selv om det burde være det. Stoff om islam til nærmere og mer utdypende studium, lar seg ikke begrense så lett, eller bringes til taushet. Jo mer man vet, jo større sjanse for å kunne forholde seg fornuftig, eller det som er igjen av fornuft i Vesen i dag, ut fra egen kultur, - hvis man da vet hva egen kultur er eller hva den innebærer - til islam.  

 

Vi håper at dette kan bidra til å nyansere de patetisk overflatiske holdninger folk kan tillate seg å ha i forhold til islamske grunntekster og islam praksis opp gjennom islam 1400-årige historie. 

Al-Banna fortale til den armensk-amerikanske journalisten Arthur Derounian i et intervju fra 1948: «Koranen burde være Egypts konstitusjon, Grunnlov, for det fins ingen lov som står høyere enn koranens lov. Vi ønsker å virkeliggjøre det høye humane budskapet i islam, som har bragt har bragt lykke og utfoldelse til menneskeheten i tidlige tider. Vårt ideal er det høyeste ideal, den helligste sak og den reneste veien. De som kritiserer oss er blitt oppflasket på europeiske forestillinger. De vil leve slik som Europa har fortalt dem de skal leve de øsker å få danse, drikke, gasse seg og å blande kjønnene i åpenhet og offentlig.

Sayyid Qutb, det muslimske broderskapets fremst teoretiker delte al-Bannas puritanske vending. Han fikk veldig avsmak på Vesten da han bodde i statene fra 1948 til 1950. Han bodde i Greely i California og ble imponert over alle kirkene i byen, men ikke over byens sedelighet: Ingen går til kirke så ofte som amerikanerne gjør … men ingen har et mer overflatisk forhold til det åndelige aspektet i religionen. Qutb ble forferdet da han overvar en dansetilstelning i en kirke i en lokal kirke: Dansen ble mer og mer intens … hallen svirret med legger … armer som holder hverandre tett, lepper møter lepper, bryst møter bryst og atmosfæren er fylt av lyst, (love). Pastoren i kirken forarget Qutb bare enda mer da han senket lyset i lokalet for å skape en mer romantisk og drømmende effekt idet han spilte en populær hit: Baby, It’s cold outside». Han betraktet amerikansk pop med et borrende blikk; «jazz er amerikanernes favorittmusikk. Det er en type musikk som er oppfunnet av de svarte amerikanerne for å tilfredsstille sine primitive tendenser og behov for støy». Han fortsatte: Når historiens hjul har gjort sin omdreining og historien har nådd sitt mål vil det vise seg at Amerika ikke har bidratt med noe som helst. Han kunne ikke se at det forelå noen korrelasjon mellom storheten i den amerikanske materielle sivilisasjonen og en korresponderende åndelig rikdom. …. både når det gjelder følelse og oppførsel er amerikaneren primitiv, (bida’a). «Humanity is devoid of those vital values which are necessary not only for its healthy development bur also for its real progress». 

«Vesten selv innser at den vestlige sivilisasjon ikke er i stand til å frembringe sunne verdier som kan lede menneskene. Vesten vet at den ikke kan frembringe noe som kan tilfredsstille den egen samvittighet og rettferdiggjøre sin eksistens». «Det er av største viktighet at menneskeheten får et nytt lederskap». Og dette nye lederskapet skulle komme fra islam, mente Qutb. 

For Qub var hva det islamske umma avhengig av et islam i sin fulle fylde og renhet for å kunne lykkes, inkludert hele sharialovgivningen. «Hele verden ligger bundet i jahiliyya, dvs uvitenhet om den guddommelige rettledning og de fantastiske materielle fremskritt bøter ikke på dette og reduserer ikke uvitenheten. Jahiliyya baserer seg på et opprør mot guds suverenitet her i verden. Sharia overfører guds attributter til mennesker, nemlig guds suverenitet, en suverenitet som gjør noen mennesker til ledere over andre. … Ethvert system som overlater de avgjørende beslutningene til mennesket og hvor kilden til all autoritet flyter fra mennesket selv er en fornærmelse mot mennesket selv ved at det konstruerer andre mennesker som herskere over dem selv og ikke Gud som hersker.

Qutb mente at det var nødvendig med jihad for å kunne innføre sharia og dette målet kan ikke nås ved preken alene, for hvis det hadde vært slik, ville jo profetene ha hatt en lett oppgave ….

«Islam er en universell religion og ikke bare en arabisk frihetserklæring og heller ikke avgrenser islam seg til å gjelde bare for araberne. Islam vender seg til hele menneskeheten … den vil bringe hele verden tilbake til dens skaper og befri den fra alt slaveri til andre enn til gud. … Vi må vende tilbake til Koranen. Den innbyr til det gode liv og forbyr oss å ta imot bestikkelser, jukse og drepe våre brødre. Koranens lover er tilpasset alle mennesker til enhver tid helt til verdens ende. Dette er dagen og dette er tiden da verden trenger islam mest.

Al-Banna beordret et yngre medlem av brorskapet og gjøre sin plikt overfor Allah, en plikt som impliserte å «drepe fiender av islam og arabernes sak, (arabismen)». Medlemmet lovet al-Banna å drepe alle al-Banna beordret ham til å drepe. Mannen plaffet så ned Egypts statsminister Mahmod El Nokrashy Pasha den 28. desember 1948. al- Banna selv ble snikmyrdet i februar i 1949.

Qutb skreve på denne tiden: Egypt er satt i fengsel … jeg ble arrestert på tross av min immunitet som som dommer, og uten formell arrestordre … fordi jeg kritiserte staten for ikke å anvende sharialovene. Under rettsaken erklærte han: Tiden er kommet for muslimer til å ofre sine hoder for slik proklamere den islamske bevegelses fødsel. Da dødsdommen ble opplest sa Qutb: «Takk gud! Jeg har ført jihad i 15 år nå, helt til jeg fortjente dette martyriet». Qutb ble henrettet i 1966.

En av det muslimske brorskapets fremste støttespillere var Hajj Amin al-Husseini, muftien av Jerusalem. Han hadde kjempet mot Israel allerede mange år før Israel ble etablert som suveren stat.

I 1919 begynte Husseini å organisere jihad-angrep mot jødene. Han ledet også et opprør i Jerusalem i 1920 hvor seks jøder ble drept og to hundre såret.

Følgende år utnevnte den engelske høykommisæren, som et svar på jihad-angrepene, Husseini til mufti av Jerusalem i det håp at dette skulle lede Husseini til å bli «devouted to tranquility», som det het. I stedet fortsatte Husseini å oppfordre til vold, inkludert opprør i Petach Tikva og Jaffa bare få uker etter utnevnelsen. 43 jøder ble drept i disse områdene ved denne anledningen. I mai 1939 begrenset de britiske myndighetene jødiske bosettinger i Palestina til 74 000 over de neste 5 årene og bidro på denne måten til å premiere voldelig jihad, ved å imøtekomme flere krav fra Husseinis side.

Husseini holdt en tale til en kongress i 1937 hvor han sa bl a dette: «Kampen mellom jøder og islam begynte allerede da Muhammed flyktet fra Mekka til Medina … i de dager var jødenes metoder akkurat de samme som de er i dag. Da som nå er baksnakking et av deres våpen. De hevdet at Muhammed var en svindler … de forsøkte å undergrave hans ære … de begynte å spørre ut Muhammed med endeløse og umulige spørsmål … og de prøvde å utslette muslimene. Akkurat som de forsøkte å lure Muhammed den gang, forsøker de også i dag å bedra muslimene … versene i Koranen og hadith forteller at jødene var islams bitreste fiender og forsøker å ødelegge islam som sådan». s 301 i Spencer, Jihad …-

President Bill Clinton taler i UN i 1998:

Mange tror at det fins et uunngåelig sammenstøt mellom den vestlige sivilisasjon og vestlige verdier og den islamske sivilisasjonen og dens verdier. Jeg mener at et slikt syn er forferdelig galt. Falske profeter kan bruke og misbruke en hvilken som helst religion for å rettferdiggjøre et hvilket som helst politisk mål de måtte ha – til og med kaldblodig mord. Noen vil ha verden til å tro at den allmektige Gud selv, den miskunnelige (merciful) gir dem fullmakt til å drepe. Men dette er ikke vår oppfatning av islam … amerikanerne respekter og ærer islam.

Martin Luther reagerte negativt på pave Leo X’s forsøk på å få i gang et nytt korstog. Luther sa: «Å kjempe mot tyrkerne er det samme som å motsette seg Gud, som hjemsøker oss for våre synder med sin pisk». (s 4 i kap 7).

Luther beskyldte også pavekirken for å være verre enn det osmanske kalifatet, noe som gjorde det anatema for mange protestanter å gå i allianse med paven i Roma.

Paven, sammen med hans tilhengere, begår en større synd enn tyrkerne og alle hedningene … tyrkerne tvinge ingen til å fornekte Kristus og å tilhøre ham ved troen på ham … Selv om han raser intenst mot ham og myrder kristne i kroppen, så gjør tyrkeren ikke noe annet enn å fylle himmelen med helgener … Paven vil hverken være tyrker eller fiende, han fyller helvete med ingen andre enn «kristne» … Dette er virkelig å begå åndelig drap og er like ille som Muhammeds og tyrkernes lære og blasfemi. Men når menn ikke tillater ham å praktisere denne djevelske forførelse, adopterer han tyrkernes metoder og begår legemlig drap i tillegg. … Tyrkerne er svorne fiender av Kristus, men paven er ikke det. Han er en hemmelig fiende og anklager, en falsk venn. Av denne grunn er han desto verre … (note 5 i kap 7, s 220).

«Luther gjorde utvilsomt mye for å svekke det europeiske samholdet mot den islamske invasjonen. Selv om han hevdet det tradisjonelle kristne synet på islam som forbannet, skamfull og en desperat bok fylt av forferdelige uhyrligheter, (abominations), så fordømte han idéen om korstog. Han preket i stedet til fordel for passivitet, i begynnelsen. Selv om sultanen raser mot kristne og dreper dem i kroppen, så gjør han jo ikke annet enn å fylle himmelen med helgener, sa Luther», i Ibrahim, Sword and Scimtar, se 260.

John Calvin sa det slik: Den islamske profeten og den katolske paven er «Satans to horn»

Katolikkene repliserte ofte med å sammenligne protestantene med islam og at Muhammed var en tidlig protestant og at protestanter var «siste dagers saracenere», (jfr «siste dagers hellige». ibid 261

Humanisten Erasmus Montanus var av en annen mening: Hvis det ikke er lovlig å gjøre motstand mot tyrkerne, er det helle ikke lovlig å tilkalle doktoren under sykdom ….

Khomeini ankom 1. februar 1979 Iran og hvor han erklærte at det skulle etableres et nytt styre i landet: «Dette er ikke en ordinær regjering. Det er en regjering basert på sharia. Å motsette seg dette styret er å motsette ses islams sharia og for å gjøre opprør mot regjeringen, finnes det straffebestemmelser i vår lov … strenge bestemmelser på grunnlag islamsk lov. Opprør mot Allah’s (Spencer oversetter konsekvent – og uforståelig nok - Allah med Gud) regjering, er en revolt mot Allah. Og revolt mot Allah er blasfemi.

Jeg anser okkupasjonen av den amerikanske ambassaden for å være en spontan og rettferdig hevnaksjon for vårt folk. Aksjonen har mange fordeler for oss. Amerikanerne vil ikke at den islamske republikken skal slå rot. … Hva nasjonen vil er en islamsk republikk. Ikke bare en hvilken som helst republikk, ikke en demokratisk republikk. Ikke bruk «demokrati» for å beskrive denne. Det er den vestlige måten, ikke den islamske måten.

Delegaten til FN fra Iran sa i 1985: «Selve konseptet om menneskerettighetene er en judeokristen oppfinnelse og derfor utillatelig i islam».

Khomeini: Jihad, eller hellig krig, skal brukes for å erobre andre land og kongedømmer, er en plikt å etter etableringen av Islamic State i nærvær av en imam eller i samsvar med hans befalinger. Islam pålegger alle voksne bortsett fra de som ikke kan pga funksjonshemming å forberede seg på å erobre andre land slik at islams lov blir adlydt i alle land i verden …. islams hellige krig er et strev mot avgudsdyrkelse, seksuelt avvik, plyndring, undertrykkelse og grusomhet … islam ønsker å underlegge seg hele verden».

«De som ikke vet noe om islam, foregir at islam fordømmer krig. De som sier dette er uvitende. Islam sier: Drep alle vantro slik de sier at de vil drepe dere. … Alt godt som fins eksisterer takket være sverdet og skyggen av sverdet. Folk kan ikke tvinges til å adlyde uten ved sverdet. Sverdet er nøkkelen til paradiset, hvilket bare kan åpnes for de hellige krigerne. Allah skapte ikke mennesket for at det skulle ha det moro. Skapelsens mål var å sette mennesket på prøve gjennom vanskeligheter og bønn. Et islamsk regime må være seriøst på alle områder. Det fins ingen vitser i islam. Det fins ingen humor i islam. Det fins ikke noe moro i islam. Det kan ikke fins noe morsomt eller glede i det som må tas seriøst. Islam tillater ikke å svømme i havet og er imot radio og tv-serier. Islam, derimot, tillater «markmanship», hesteritt og konkurranse. (s 319 i J fra M til … Spencer).-

Osmanerne trengte hjelp fra britene og franskmennene i krigen mot russerne om Krim-halvøya. Denne hjelpen krevde sin pris. Stratford Canning, som var ambassadør til Sublime Porte i 1842, protesterte til sultan Abdulmecid da han bevitnet at to kristne som hadde konvertert til islam for så å konvertere tilbake til kristentroen ble henrettet, dette i samsvar med islamsk rett som krever dødsstraff for apostasi. Canning bønnfalt kalifen å love at fra nå av skulle det ikke være tillatt å fornærme kristendommen i kalifens områder og at kristne på ingen måte skulle bli forfulgt for sin religion.

Abdulmecid var enig fordi han trengte britenes støtte og for dette ble han takket av dronning Victoria som sendte ham gratulasjoner. Canning fortsatte å presse osmanerne til fortsatt reform av dhimmilovene idet osmanerene bare ble mer og mer avhengig av den britiske og spanske støtten i krigen på Krim. Cannings arbeid kulminerte i Hatt-i- Humajun-dekretet av 1856 som senere ble kjent under navnet Tanzimat-reformen. Denne statuerte at alle undersåtter i det osmanske riket skulle være like for loven uavhengig av tro. Europeerne tok med Hatt-i-Humajun-dekretet som et tillegg i den fredsavtalen som til slutt ble inngått i Paris og hyllet kalifen/sultanen for sin romslige intensjoner overfor den kristne befolkningen i sitt imperium. Canning ble imidlertid skuffet over britene og de franske da de forsikret sultanen og verden om at de ikke anså seg selv berettiget til å «blande seg inn hverken kollektivt eller individuelt i relasjonen mellom sultanenes undersåtter og hans internasjonale administrasjon av riket», skriver Robert Spencer. Canning visste at dette vil sette en stopper for mulige reformer for fremtiden: Uten vestlig press, ville osmanerne fortsette å implementere islamsk rett, en rett de betraktet som mer bindende enn en hvilken som helst annen avtale eller dekret.

Og slik ble det. Den britiske konsulen i Aleppo skrev til en britisk myndighetsperson i 1859 at sultanenes undersåtter der fremdeles i en tilstand under terror.

En annen britisk konsul skrev i 1860 om sultanens manglende evne til å beskytte sine kristne undersåtter. Nok en konsul, James Finn, skrev at undertrykkingen av kristne begynner med at fanatiske grupper går til angrep og at disse hverken blir straffeforfulgt eller satt en stopper for av sultanen. Dette fordi fanatikerne var like mye bevisst om islamsk rett som sultanens myndigheter var og at fanatikerne var mye mer innstilt på å utøve den islamske retten.

Noen osmanske myndighetspersoner var imidlertid klar over at hva fanatikerne ønsket ikke nødvendigvis var til det beste for dem selv. Storvizir Ali Pasha ga sultan Abdulaziz det råd at å følge sharia for bokstavelig faktisk ville undergrave hele imperiet på sikt. Kristne som ikke kunne avtjene militær verneplikt ble gjort rikere ved at de fikk holde på med andre ting og at jizya – spesialskatten for «de vantro» - ikke var tilstrekkelig høy for å kompensere for dette. «Muslimene blir oppslukt i alle de forpliktelser som blir pålagt dem i statens tjeneste. Andre folk hengir seg til yrker som gir dem store fordeler og gjør dem overlegne sultanenes undersåtter. Den muslimske befolkningen vil derfor bli redusert i faretruende raskt tempo. … La oss derfor komme i gang med å arbeide, det er den eneste som kan gi oss trygghet. Det er ennå tid å befri den muslimske befolkningen fra forpliktelser som de kristen kan se seg tjent med, … la de kristne bli soldater, offiserer og byråkrater i samsvar med deres antall». (RS, Jihad, s 260 ff).

Sultan Abdulhamid, 1876-1906: Så lenge som samholdet i islam holder, er England, Frankrike, Russland og Holland i min hånd, for jeg, som kalif, kan med ett ord blant disse landenes undersåtter utløse jihad og dette vil bli en tragedie for kristenheten. En dag vil muslimene reise seg og kaste av seg åket. 85 millioner under britisk styre, 30 millioner i de hollandske koloniene, 10 millioner i Russland – til sammen 250 millioner muslimer ber til Gud om befrielse fra fremmed styre. … Vi kan derfor ikke være servile når vi forhandler med stormaktene. s 264

I en avtale med Tripoli i 1797 godtok amerikanerne å betale tributt til Tripoli og konsulen der utbetalte tov tusen spanske dollar og bidrag til skipsbyggingsindustrien der. I forarbeidene til avtalen heter det: Fordi styresettet i USA ikke på noen måte er fundamentert på den kristne religion erklæres herved at intet påskudd som kan utledes av religiøs overbevisning kan tillates å rokke den harmoni som eksisterer mellom de to landene, sik partene er enig om. USA forfekter ingen fiendtlighet mot muslimske lover og muslimenes trosutøvelse. USA har aldri vært i krig med noen muslimsk stat.

Amerikanerne løsrev seg i 1815 fra sine forpliktelser til å betale tributt som beskyttelse mot muslimsk piratvirksomhet. (s 271).

I 1857 erobret britene Dehli og satte dermed en stopper for det mogulske imperiet, selv om det knapt i praksis eksiterte et slik rike på den tiden.

I Muslim Litterary Society of Calcutta fins et dokument som sier at hvis noen muslim i India skulle starte en jihad mot britene, ville muslimene være forpliktet til å støtte britene mot disse opprørerne.

Den muslimske reformvennlige Sayyid Ahmad Kahn sa på 1800-tallet at hvis et vantro styre lar muslimene leve i fred og trygghet og slik at de kan utføre sine religiøse forpliktelser, knyttet til en avtale med muslimene, så vil ikke dette styre være dar-al-islam, nettopp fordi styret ikke er muslimsk, men vi kan kalle et slikt styre for dar-al-islam, fordi muslimene nyter godt av myndighetenes beskyttelse; et slikt styre er heller ikke dar-ul-harb, fordi avtalen mellom muslimene og de vantro setter forbud mot å føre jihad mot styret.

Sendebudet Muhammed sier selv i en hadith: Det er en plikt for en muslim å lytte til en hersker som er innsatt over ham og adlyde ham om han liker det eller ikke, uten når han blir beordret til å begå en synd. Hvis han blir beordret til å begå en synd, skal en muslim ikke lytte til herskeren og ikke adlyde ham. (Muslim ibn al Hajaj, Sahi Muslim, red. ed. translated by Abdul Hmid Siddiqi, (Kitav Bhavan, 2000, no. 4553, s 279 i RS Jihad from … ).

RS: I en ikke-muslimsk stat satte denne uttalelsen fra Muhammed den muslimske befolkningen på kollisjonskurs med de ikke-muslimske myndighetene idet islamsk lov og rett befaler at vantro skal underkaste seg islam og undertrykke de vantro. Dette vil til syvende og sist at hvis muslimene ikke følger Allah’s befaling, så regnes dette som en synd i islam som den muslimske befolkningen ikke kan tolerere. Men dette ble ikke satt på spissen i britisk India. Sayyid Ahmad Khan uttalte like vel i 1888 at muslimene og hindene i India var to nasjoner som lå i krig med hverandre og aldri kunne leve sammen i fred. 

RS: I samsvar med islamsk lov kan muslimer bare inngå avtaler med de vantro når muslimene er veike og trenger tid til å opparbeide styrke. Slike avtaler kan brytes når de ikke lenger anses tjenlige for muslimenes og islam sak. Denne lovforståelsen ble brukt mot franske styrker i Algeri i 1830-åren da Frankrike ble tvunget til å inngå avtaler med muslimsk opprørere, dvs jihadister.

Den indiske sufien Sha Wali Allah, rundt 1760, hadde en ekstremt elastisk tolkning av sure 2. 256 som sier at «det er ingen tvang i religionen». Han hevdet at å tvinge de vantro til å akseptere islam var en nåde for dem: Det er ingen nåde for dem at vi slutter å etablere sannheten i religionen – dvs islam - overfor dem. Sann nåde for dem er, at vi tvinger dem slik at troen vinner innpass i deres sinn tross deres motstand. Det er som medisin forskrevet en syk mann. Dessuten, det kan ikke være noen tvang i religionen hvis vi eliminerer de som gjør skade og er aggressive og tiltvinger oss deres rikdommer og slik at de blir ute av stand til å utgjøre noen trussel eller utfordring til religionen, dvs islam. Slik får vi deres tilhengere og avkom til å komme til tro i fri og bevisst valgt underkastelse.

Jihad er en øvelse som bringer stor rikdom for det muslimske samfunnet og det er jihad som instrument som sikrer seieren … islams overlegenhet over all annen religion kan ikke virkeliggjøres uten jihad og de nødvendige forberedelser for jihad. Derfor: Hvis Muhammeds disipler forlater jihad og i stedet blir bønder … vil de snart bli gjort til skamme og andre religioner vil overta. (s 274 f).-

Wahhab’s bok The Book og Monotheisme består kun av avskrifter fra sunna og hadith nesten helt uten noen kommentarer fra Wahhab selv. Det står:

Jeg bekrefter at jihad alltid vil forbli lovlig under en imams lederskap, uavhengig av om denne er rettferdig eller en synder. Bønn bak en syndig imam er også tillatt.

Jihad kan ikke stoppes ved den urettferdiges urettferdighet eller av den rettferdighet som de som er rettferdige utøver.

Jeg mener at å adlyde muslimske ledere er en plikt (wajib), uansett om de er rettferdige eller syndere så sant de ikke støtter «ulydnad», (disobedience, synd) mot Allah.

Og han som blir kalif,- når folket anerkjenner ham som sådan og slutter seg til hans lederskap, eller hvis han overmanner dem «ved ordet’s befaling» og tilraner seg (captures) kalifatet, plikter det å adlyde ham og å gjøre opprør mot ham, vil bli regnet som haram, dvs det vil være forbudt, (synd?).

Jeg tror at folk som kommer med bid’ah – dvs nytolkninger – bør boikottes og bli avvist til de angrer.

Jeg dømmer folk som kommer med bid’ah i samsvar med deres ytre handlinger (fremtoning?) og overlater deres indre tilstand av tro til Allah …

(RS jihad s 254, (fra Bonney, Jihad from Qur’an to bin Laden, s 159-60).

https://neitilislam.blogspot.com/2019/01/jihad-nar-far-vi-nok-av-det.html