onsdag 4. november 2020

Fantastisk god og betimelig artikkel i Dagen i Dag

Dag T. Elgvin, Svelvik, har i dag skrevet en fantastisk god artikkel i Dagen. Den dreier seg om omdreiningspunktet: Det dreier seg om Ordet, - i denne sammenhengen YTRINGSFRIHETEN, som faktisk er truet, fordi folk og redaksjoner, institusjoner, organisasjoner, institusjoner, foreninger, politikere, politi og myndigheter faktisk driver hypermagi på seg selv og på befolkningen for øvrig. (Jeg forklarer litt nærmere underveis, se linker).

Jeg har lyst til å gjengi artikkelen i sin helhet, men er ikke sikker, pga opphavsretten eller misforståelser og vrangvilje eller vranglesing i den forbindelse. Jeg får bestemme meg underveis i denne posteringen, se derfor under. Jeg har med andre ord lyst til levere litt reklame og drive en aldri så liten markedsføring for Dagen.  

Saper aude, tenk selv, sa filosofen Kant. her og og se denne om Tajik, Morken og Horn.

Det samme kan ikke den ordføreren som ville nekte anonyme å henge opp plakater av karikaturen til Charlie Hebdo. Lærer suspendert og Hengte opp plakater, fikk politiet på døra – Lillestrøm i lille Norge!

Ordføreren unner «dem» ikke å komme til års alder, dem som trenger å komme dit, med argumenter, men holder dem nede, muligens helt uten å ville det. Ordføreren holder dem nede, de som hengte opp plakatene ville at muslimene skulle kunne argumentere seg frem til at ytringsfriheten (uten fordømmende mørkemannsholdninger og fordommer). Plakat-menneskene vil ha demokrati, ordføreren støtter ved en slags slapp intellektualitet de krefter som vil underminere demokratiet, intet mindre. Han er blitt en slags kollaboratør med en fiende som går løs på ytringsfriheten og dermed motarbeider den. Politi og ordfører sett sammen ser ikke at de faktisk motarbeider seg selv, undergraver vår Konstitusjon, intet mindre. De blir da ikke våre medarbeidere, men våre motarbeidere. (Jeg har selv sett episoder der politiet på autopilot tar side med «de svake» mot «de sterke», dvs med immigrantene og mot oss andre som ikke er det, (og som følgelig har en helt annen ballast). En hjelper som velger en hjelpemetode som ikke hjelper, er ingen hjelper. Han er en bedrager og selvbedrager som vil «lukrere», han er en hypermagiker. Han tror han er full av godhet og empati, men spiller bare skuespill, forstiller seg, handler i «ond tro», som eksistensialistene sa, og er innerst inne et lite feigt og redd menneske og derfor heller ingen fullbyrdig Person.  Empatien ligger nær hypermagien - se den i funksjon her, med henvisning til bl a Paul Bloom: Against Emphaty.

Han er som en del politifolk som ikke vil, tør eller kan tenke selvstendig, men som må følge ordre, ofte ordre som de selv konstruerer i sin bevissthet, i den tro at de selv er ordrenes opphavsmenn. (Jeg håper personalavdelingene er bevisste og klarer å luke ut uegnede folk). De opptrer eller agerer med andre ord – med stor selvsikkerhet - med en demokratisk fundert - hjemmel de ikke har. Eksemplet ga seg nærmest av seg selv da politiet måtte beklage at visse politifolk la seg opp i tingene, uten å ha hjemmel annet enn «iver i tjenesten», - misforstått "kadaverdisiplin" eller disiplin under en rent illusorisk norm, et dårlig kriterium og dessuten til dårlig bruk mot ytringsfriheten. Hadde politiet tenkt fritt, og ikke hypermagisk, ville de vist at de virkelig torde å gå inn for ytringsfriheten, (slik vi i Vesten definerer den).   

Før jeg kommer til Elgvins artikkel, må jeg bare få skyte inn noen ord fra Karine Haaland, tatt fra face i dag. Haaland vet alt om illusjoner, men skulle tror at Hadia Tajik, som politiker, også visste det. Men det gjør hun nok ikke så godt, i hvert fall ikke godt nok. Haaland er derimot klar over det, hun er kunstner og jobber jo med illusjoner, og takk for det, hun er ikke hypermagiker, Tajik, derimot,  benytter seg derimot her av hypermagi.

Haaland: «Det er fantastisk å lese hva fks Hadia Tajik får lirket ut av seg om en mulig valgseier for Trump, og hva andre B og C-kjendiser ellers har ut av seg av dommedagsprofetier og tårer - "opptøyene vil komme til å fortsette", "undertrykkelsen av de svarte kommer til å bli verre", "fattigdommen og ledigheten vil øke!", "stå opp mot fascismen", "denne mannen vil sette verden i fare" etc. Jeg tipset Tajik om å ta ordene "én mann" og "Trump" og alle andre henvisninger til ham, og bytte ut med "mus lim", og få et inntrykk av fordommene, kunnskapsløsheten og fobien - den grunnløse frykten.

Ordføreren, som Elgvin nevner i artikkelen under, tenker hypermagisk, slik hypermagikere gjør, – de konstruerer svakhet på den ene siden for så å angripe «de sterke»» på den andre sider. De stiller seg i «midten» eller «imellom», som om de var en salgs guddommelige midlere, idet de tyr til selvskapt magi, en magi de må forutsette faktisk er en fysisk substans, en kraft, som kan minne om tyngdekraften, en kraft som de projiserer over på «de andre». Alle posisjoner blir dermed stråmenn eller illusjoner, dvs de angriper ikke argumenter, eller argumentasjonen i seg selv, fordi de ikke har argumenter selv, og fordi de innbiller seg at de skal lykkes med dette, i den tro at de lager substanser av sin ikke-argumentasjon, dvs sin hypermagi.  Dette viser at f eks ordføreren og andre hypermagikere er redde, engstelige og usikre, de vet ikke helt hvem de er, hvor de kommer fra, hvor de hører til og hvor de skal, i et litt videre perspektiv. (De blir oikofobe, «begreper» som også er islamofobe i rette forstand at termen). De må derfor både konstruere opp et islam som ikke eksisterer og en befolkning som heller ikke eksisterer (eller en befolkning som helt ikke burde eksistere, «slik det er nå»).

Et eksempel på manglende argumenter og derfor på et stort behov for å drive hypermagi her: Motgift – en anmeldelse - er ikke noe argument, det er mangel på argumenter og derfor hypermagi: Motgift - for islamkritikere?

Og: Se her om "Satan" på et navngitt forum og hvordan en «uskyldig» Lillemor konstruerer opp svakhet for selv å lukrere og manipulere med sin egenproduserte magi – hypermagi i full virksomhet. Hun betrakter da magien som en substans av kraft som hun slynger mot den hun innbiller seg tror er «den sterke». Her skjer alt med fundament i rene emosjoner, i  servilt betingede korrekte emosjoner. Hun foretar en «emovering», som jeg kaller denne bruk av «magi», en substans som ikke er noe annet enn en illusjon:

Jeg tar sjansen på å legge ut artikkelen i sin helhet, nesten; vel bekomme:

ISLAM: Ytringsfriheten under press, (Foto: Charlie Hebdo: En mann ser på et maleri som er stilt ut i Paris til minne om ansatte i satire­magasinet Charlie Hebdo, som ble drept av islamister i 2015). Dag T. Elgvin, Svelvik:

«Demokratiet er en samfunnsform hvor fri meningsutveksling ikke ender med begravelse» (sitat Winston Churchill). Land med islamsk styre har ikke samme tradisjon. Den islamske tenkemåten har kommet til Vesten. Muslimer mener å ha rett til å hevne ytringer de ikke liker, om så med å drepe. Den foreløpig siste av frihetens forkjempere ble martyr forrige uke. Islamsk Råd Norge er stille som en mus … Den som tier, samtykker.

… Salman Rushdie utgav i 1988 «Sataniske vers», og ayatollah Khomeini utstedte en dødsdom over ham. William Nygaard utgav boken på norsk, og ble forsøkt drept. Nederlenderen Theo van Gogh laget i 2004 filmen «Underkastelse» som viste kvinnesynet i islam og ble drept på åpen gate. Jyllandsposten publiserte i 2005 karikaturtegninger av profeten Muhammad, og tegneren Kurt Westergaard ble forsøkt drept av en dansk-somalier som kom seg inn i huset hans med øks. Svenske Lars Vilks tegnet Muhammad og ble drapstruet.

Tidsskriftet Charlie Hebdo trykte karikaturtegningene, og tre islamske organisasjoner anmeldte tidsskriftet. Under rettsaken sa Mehdi Mozaffari, som flyktet fra Khomeini-regimet og arbeider i Danmark … : Ytringsfriheten er en vital og en absolutt verdi for Vesten. Vi er så heldige å ha den mest fantastiske sivilisasjon, men noen begynner å tvile på sine verdier. Hvis dere gir opp, hva vil så følge etter? Han oppfordret muslimer til å gjøre opprør mot dem som dreper i islams navn. Charlie Hebdo ble frikjent, dvs ytringsfriheten i Frankrike inkluderer retten til å kritisere og karikere en religion. …

Avisen Magazinet trykte tegningene i januar 2006. … redaktør Selbekk ble truet på livet 20 ganger. I mai 2006 publiserte al-Qaida en video … : «Muslimer, hevn deres profet. Vi ønsker inderlig at små land som Danmark, Norge og Frankrike blir rammet hardt. Ødelegg deres bygninger, få deres jord til å riste og omdann dem til et hav av blod.»

Den muslimske organisasjonen Al-Jinnah Foundation/World Peace Organization var mer fredelig: Den anmeldte Selbekk for å ha «satt norske liv i fare ved å provosere med publiseringen av Muhammed-tegningene». Den muslimske talsmannen sa i NRK at det kunne bli opptøyer og konfrontasjoner i Norge på samme måten som det hadde vært i Frankrike dersom det ikke ble slått ned på publiseringen av Muhammed-tegninger … :

Muslimer mener å ha rett til å hevne seg hvis religionen deres eller profeten er blitt hånet, og de tar ikke skylden for hevn-gjerningen selv; den plasseres hos den som har hånet. Denne måten å projisere skyld på er ypperlig beskrevet av Enzenberger i «Skrekkens menn» (2006). Den vestlige tenkemåten er at den som utfører en handling, har ansvaret/skylden selv. Disse to tenkemåter lar seg ikke forene. Vi står i en kultur-kollisjon.

Den franske forfatteren Robert Redeker måtte gå under jorden etter drapstrusler fra muslimer, han beskrev i 2010 kultur-kollisjonen slik: «Det beste i verden – respekt for humaniteten, demokratiet, menneskerettighetene, interessen for andre sivilisasjoner, politisk frihet, kvinnefrigjøring, avskaffelsen av dødsstraff, toleranse, sekularisering av politikken – intet av dette er produkter av islam, men av den europeiske kultur. Kultursammenstøtet er en kjensgjerning og har vært det lenge. Det ligger ikke forut, det er historisk.»

Nylig hengte noen anonymt opp en karikaturtegning av Muhammad i Lillestrøm. Ordføreren uttalte til Romerikes Blad: Når man henger opp slike karikaturtegninger anonymt, tolker jeg det ikke som noe annet enn at noe ønsker å lage støy i Lillestrøm. Det ønsker ikke jeg. Det gjør heller ikke befolkningen i Lillestrøm kommune, sier Jørgen Vik.

Påstanden om at vedkommende ønsket å lage støy, er tullete. Det var heller frykt for å bli lynsjet som lå bak. Ordføreren burde gå foran i å forsvare ytringsfriheten. Han burde ha støttet den personen som ønsket å ytre seg, men ikke turte å gjøre det offentlig. Han burde ha sagt:

– Det er tragisk at en lærer måtte bøte med livet etter å ha vist en karikaturtegning i en historietime. Jeg håper sterkt at det samme ikke skjer hos oss. Ytringsfriheten inkluderer å si noe kritisk om en religion og om religionsstifteren, selv om noen ikke liker det. Det er trist at noen ser seg nødt til å gjøre det anonymt. Jeg håper de kan stå offentlig frem, og jeg forventer at ingen i Lillestrøm går til angrep på dem som ytrer seg.

For en måned siden sa styrelederen for Islamsk Råd Norge at han selvfølgelig er for ytringsfrihet, men samtidig ønsket han å forby SIAN. Han mente tydeligvis den ytringsfrihet som gjelder under islamske regler. De omtrent 60 islamske statene har vedtatt sin egen menneskerettserklæring (1990) der det heter at enhver har rett til fritt å uttrykk sin mening «på en måte som ikke kommer i strid med sharia-reglene». Dette er den islamske ytringsfriheten.

Prof. Tariq Ramadan er kjent for å støtte et europeisk moderne islam. Til sine egne har han sagt noe annet: «Vi må utnytte demokratiet og ytringsfriheten i Vesten for å nå våre mål. Muhammed lærte oss at vi skulle bruke alle tilgjengelige midler for å beseire Allahs fiender. Si til de vantro i offentlighet at dere respekterer landets lover, enda vi muslimer tror disse er like verdiløse som papiret de er skrevet på. Den eneste loven vi må respektere og anvende, er sharia.» (Islamsk Senter i Bielefeld i Tyskland, 21. mai 2008).

Islam er en ideologi der geistlige har den øverste makt og ­kritikk ikke tåles. I 1938 stod Europa overfor en annen liknende ideologi, nazismen. Churchill var ikke bare opptatt av nazistenes militære aggresjon, han så det som en konflikt mellom åndelige og moralske verdier og utfordret den frie verden: Skal vi møte denne trusselen med underkastelse eller motstand? Jo, det siste. Han sa klart: Sivilisasjonen vil ikke vare, friheten vil ikke overleve og freden vil ikke opprettholdes uten at et veldig stort flertall av menneskene forener seg for å forsvare dette. Den utfordringen gjelder også i dag. Politikerne bør gå foran.

Dagen 041120

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar