Kjære Norge! Vi er så snille her i landet vårt. Jeg blir helt rørt, ja, jeg gråter. En av nobelprisvinnerne sier: Dette er ikke en krig mellom Russland og Ukraina, men en krig mellom to systemer: Demokrati og totalitarianisme.
Vi kunne ikke ha sagt det bedre. Men hvorfor sier vi ikke
det samme om hva som skjer under andre himmelstrøk? Jeg håper du forstår hva
jeg mener, umiddelbart. Jeg hopper derfor over forklaringen i denne ingressen.
Jeg går på sak, til en annen sak, som egentlig dreier seg om samme sak:
Magasinet, Nr 7, 2022: Johannes Morken skriver, kjepphøy og
hybelmorsk som vanlig: Basert på falske påstandar går ekstreme
hindunasjonalistiske mobbar til angrep. Muslimar er mange stader under endå
verre press enn kristne. Politiet tek ofte mobbens parti.
India skulle «frigjerast» frå både muslimar og
kristne. Når hindunasjonalistiske aktivistar får dommarar i høgsteretten med på
lag i press for nasjonal lovgjeving som vil truga både kristne og muslimar er
det all grunn til å frykta det verste. Kristne og muslimar vert i aukande grad
stempla som indre fiendar. … det farlige tankegodset som får sterkare og
sterkare plass i indisk politikk og samfunn. Det er all grunn til å krevja
tydeleg politisk protest … (s 3).
For bedre å kunne forstå følgende, bør man helst ha lest disse:
https://neitilislam.blogspot.com/2022/05/galleri-stefanus-stiller-ut-seg-selv.html
http://neitilislam.blogspot.com/2020/08/morken-lidelsen-og-libanon-en-reise-i.html
http://neitilislam.blogspot.com/2021/03/ma-de-kristne-i-m-lide-mer-for-at-vi.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/07/redaktr-johannes-morken-om-fengsling-i.html
http://neitilislam.blogspot.com/2021/12/med-red-morken-i-iran-om-huskirker-og.html
Påtvunget naivitet, en velsignelse eller forbannelse?;
https://neitilislam.blogspot.com/2019/07/redaktr-star-opp-mot-dejvelskapen-i-irak.html
Morken vil ha inn i et nyformulert og selvprodusert Fadervår at vi må lide mer:
http://neitilislam.blogspot.com/2021/10/hvilken-gud-tror-man-egentlig-pa-i.html
De brenner coptere, gjør de ikke?
https://www.frontpagemag.com/they-are-burning-us-alive-say-sinais-coptic-raymond-ibrahim/
https://www.frontpagemag.com/coptic-christian-pope-condemns-attacks-religious-raymond-ibrahim/
Den samme eller lignende bønn – som Morkens nye Fadervår - kommer i dag også fra et annet hold, som ikke akkurat kan sies å være primært kirkelig eller kristelig:
DNB-sjef Kjerstin Braathens ord i Davos om at det er på
tide å lide, er blitt virkelighet. Ikke bare lider folk, de skal også finne seg
i å lide i stillhet. (Det har vakt internasjonal oppsikt at sjefen for DNB,
Kjerstin Braathen, under et intervju på World Economic Forum i Davos, sa at
under energiovergangen til et nytt samfunn er smerte en del av prosessen. -Folk
må lære å bære smerte, sa Braathen og nevnte også inflasjonspress).
Kommentar: Greit nok, vi kommer til å måtte lide mer, uansett om vi ber om å få lide mer, eller ikke.
Men: Hva er det med denne tiden vår? Går det an å bli galere?
Å be Gud om å la oss lide mer, er ganske sprøtt, og man bør ikke få statsstøtte
ved å foreslå noe slikt.
"Galleri Stefanus" stiller ut - seg selv, se
https://neitilislam.blogspot.com/2022/05/galleri-stefanus-stiller-ut-seg-selv.html
… Wagma Feroz ble tildelt Stefanusprisen 2022 i Oslo 24. mai. Stefanusprisen består av et kunstdiplom og 10.000 euro til en sak prisvinneren bestemmer.
Vi har følgende situasjon: En pris på mange titusen
korner skal deles ut. Det skal skje på et finere hotell i Oslo.
Hvem skal ha prisen? Jo, en aktivist. Hvor kommer hun fra: Jo, fra Pakistan? Hvorfor skal hun ha prisen?: Jo, fordi hun sloss for trosfrihet og kvinners rettigheter i Pakistan og fordi hun bl a - er filmprodusent. (Dette faktum nevnes faktisk ifbm med kvinnens CV forut for prisen).
Er aktivisten muslim eller kristen eller hindu? Det får vi ikke vite. (Det kommer i hvert fall ikke tydelig frem. Hvorfor?).
Hvorfor skal vi ikke få vite det? Eller er hun ikke
muslim? Vi må gå teksten litt bedre etter i sømmene. Jeg kommenterer underveis.
I det siste nummeret av Magasinet, nr 7, 2022, får vi nå vite litt mer om Feroz og hennes bakgrunn. Og her kommer det jo tydelig frem at Feroz er muslim. At Stefanus-alliansen langt på vei lar spørsmålet om Feroz er kristen, muslim eller hindu stå helt åpent i forbindelse med den tidligere prisutdelingen, kan være et bevisst forsøk på følelsesmessig utpressing og manipulering av lesere og andre som følger med på hva stiftelsen driver på med. (Det ser ut som om Feroz brukes eller lar seg bruke av Stefanusalliansen). Når Feroz får pris, er beveggrunnen å få kringkastet budskapet om at islam betyr fred og egentlig er en tolerant religion, i hvert fall mer tolerant enn det den islamofobe Vesten tror.
Vi får sett det med selvsyn: En troshelt av en muslimsk kvinne, som går inn for «trusfridommen», og trosser manneveldet - noen bedre? Kan islam bli bedre enn det? Og så tenker man: Uten vår hjelp, ingen islamsk kvinnefrigjøring ets etc … Se hvor gode vi er, hvor mye vi bidrar med (og dette synes å være det viktigste å få frem).
Når Stefanus-alliansen hyller Feroz, kan det være med de
beste intensjoner. Tenk: En muslim som kritiserer islam, i hvert fall indirekte,
(ja, helst indirekte)! At Feroz setter mange liv i fare, skulle de i ett og alt
følge hennes oppfordringer om å bli mer vestlige og kaste religionen eller
tradisjonen over bord, blir en bortgjemt sak, en bisak.
Her kan man faktisk snakke om å høkre med manges liv.
Legg merke til at hverken Stefanus-alliansen eller Feroz kommer med noen
prinsipiell kritikk av islam, man våger ikke å se islams «principium» - og da
er man like langt. Det er bare å holde seg til islams uforanderlige tekster.
Johannes Morken tåler ikke engang saklig kritikk av islam, noe vi har skrivet
om mange ganger her på bloggen. Feroz sammen med Stefanus-alliansen klarer ikke
å skape noen frigjøringshær eller frigjøringsbevegelse i det muslimske landene.
Stefanuns-alliansen promoterer i stedet islam proper, fordi de ikke ser den.
Stefanus hyller sitt eget image for å få symapati, innflytelse og makt i Norge.
Og for å få bekreftet sitt eget selvbilde som forteller dem at de er moralsk
overlegne. Stiftelsen burde fratas enhver statsstøtte, umiddelbart.
Det oppsiktsvekkende med det siste nummeret av Magasinet
er at det nå kommer frem nye opplysninger, opplysninger Feroz ikke våget å
videreformidle da hun sist var i Norge for å motta prisen:
… Brutaliteten gjer Wagma Feroz opprørt. Då mora til døydde, fekk Wagama ansvar for søskena sine. Farne var gjestearbeidar i Dubai. Ein dag pakka kusina kleda og smykka og reiste heimanfrå, Då faren kom heim, slo han fast at dottera ikkje var dottera hans meir. Ho hadde ført skam over familien og skulle drepas. … ho var funnen i ein åker, brutalt teken av dage … Feroz seier at ho ikkje veit sikkert kvifor kusina reiste. Ho var over 30 år og ugift. Familemedlemmar hadde føreslege menn om kusina kunne trulova seg med, eldre menn som var git. … ho ville aldri fått øov å gifta seg med den ho ville, sier Wagma Feroz. … I november i fjoer vart ein mann i landsbyen der Feroz vaks opp skulda for blasfemi. Ein mobb på fleire hunde sprnag etter mannen som søkte vern på politistasjonen. – Heldig vis verna politiet han, ofte skjer det motsette, at politiet tek parti med mobben. Mobben sette fyr på politistasjonen og hevda at sidan verna mannen, var politifolka også skuldige i blasfemi. Mobben hevdar at det er deira plikt å drepa folk for blasfemi, for å verna islam … Det var eit ekstra sjokk for Feroz at fetteren hennar var ein del av mobben. Fetteren kom heim stolt over det han hadde vært med på. Eg meinte vi måtte politianmelda fetteren min, men mora mi bad meg lata vera … forteller Feroz.
Feroz sier nå: Drapet på kusina mi gjorde meg oppskaka
og mentalt utmatta. Eg fekk ikkje sagt det eg verkelig vill ha sagt i Oslo. (s
14). Hun mottok prisen i Oslo en måned etter hun fikk vite om drapene. Hun ble
advart av familien mot å dele for mye om dette i Oslo.
Kommentar:
Vi kan spørre: Hvorfor var det viktig å holde opplysningene om drapene hemmelig? Var det for å hindre eller unngå å skape et dårlig inntrykk av islam som sådan? Var hun redd for at Stefanusalliansen da skulle angre på prisutdelingen eller begynne å stille vesentlige spørsmål? Var det fordi Feroz nå hadde sett en side av islam som hun tidligere ikke hadde sett? Hadde det gått opp for henne hvor umulig det er å forandre islam og skape et «vestlig islam» i Pakistan og nabolandene?
Ja, hvorfor kommer Feroz med disse opplysningene nå? Er det for at hun nå plutselig har innsett at det er noe feil ved selve islam?
Magasinet ved Johannes Morken verdiger ikke dette spørsmålet
og denne muligheten en eneste liten tanke i intervjuet med henne. Det virker
som om Morken er mer interessert i at Feroz holder seg selv innenfor et bilde
av islam som er forskjønnende og lite analytisk, religionskritisk eller
systemkritisk. Morken ser seg best tjent med at Ferox forbli i sitt barnlige
eventyrunivers. Islam skal spares, Morken gjør alt for å ikke å bli oppfattet
som islamofob eller islamkritisk. Slikt kaller jeg feigt, servilt betinget
emosjonelt korrekt.
På side 14 vises det et foto av Feroz hvor hun sitter på gulvet i et eller annet billedtomt og hvitkalket rom sammen med 4 yngre jenter iført burka, heldekkende, med gitter. Jentene er immobilisert ut fra tvang, ingen tvil om det. Det er disse Morken med Feroz foran seg skal redde, faktisk og praktisk talt ved ikke å kritisere islams – per se - rolle i denne organiserte og totaliserte frihetsberøvelsen.
Selv er Feroz bar på hodet, håret vises i all sin prakt, utildekket,
fritt, vestlig; hun tør, synes å være budskapet; hun er modig og ikke feig. Hun
sitter selvtrygg på «persiske tepper» på sementgulvet og doserer om
ytringsfrihet, må vi ha lov å tro, eller «trusfridomen», som Johannes Morken
vil si det. Det er veldig lett når tilhørerne – de innestengte jentene -
står i fare for å bli drept så snart de setter foten utenfor døren. Feroz er
vanskelig å få tak på for islamistene og mobben, som hun snakker om. Hun er
kjendis, de tør ikke gyve på henne, vi aner en viss frykt her blant mobben. Men
mobben kan ha gode grunner med å utsette henrettelsen av Feroz. Å drepe henne
senere kan gi stor gevinst for islam og vise verden at islam mener alvor og at
Allah vil seire. (Bare se hva som skjer i Afghanistan).
Vi kan selvsagt ikke se ansiktsuttrykkene til jentene. (Hvem har invitert dem? Får de betalt for å sitte der?) Er de redde for i det hele tatt for at de sitter sammen med Feroz, som gjøres til en «troshelt» for frihet og rettferdighet? Skjønner de at det de dras inn kan koste dem livet? De sitter liksom lydig og lytter og drømmer kanskje om å få støtte religions- eller ytringsfrihet. De ønsker kanskje å slippe burkaen; de er antakelig helt enig med Feroz og hennes budskap om «love and let live», eller noe. Men hva hvis det kommer ut i samfunnet rundt, at de har deltatt på «undergravende» virksomhet, i forhold til islam? Feroz forteller nå om drap på nære familiemedlemmer og om nær familie som dreper og slutter seg til mobben, uten den ringeste av dårlig samvittighet.
Jeg tenker: Stakkars jenter. Magasinet bruker disse jentene
for å fortelle noe om hvor veldig tolerant og for frihet Magasinet selv er.
Hvorfor viser Magasinet akkurat dette bildet? Redaktør Morken synes ikke å oppfatte at bildet er dypt tragisk og dypt dramatisk, ja, hjerteskjærende, både i sitt direkte og indirekte budskap. For hvilke sjanse har disse burkakledde når de kommer ut av døren, eller hjem eller tilbake til sitt miljø, hvor de kan risikere å bli myrdet, hvis de begynner å forfekte i praksis det Feroz snakker om og som de så sårt trenger og ønsker seg? Jeg ser en forferdelig nedlatenhet overfor disse jentene både fra Morkens og Feroz’s side, en nedlatenhet som bare tjener til å forsterke disse «hjelpernes» narsissistiske selvbilde. De pålegger jentene selv en umulig oppgave. De bruker jentene i markedsføringen av seg selv. De ser ingen annen løsning på det store, grunnleggende problemet enn å fremstille seg selv som spesielt dydige og verdifulle forkjempere for trosfriheten, (også trosfriheten i islam til å undertrykke kvinner, ligger denne guddommelige retten iboende i islam? Nei, slike spørsmål synes for fjerntliggende for Magasinet, man fortsetter sin ad-hoc-tilrnærming; da blir det alltid nok av individuelle historier og ofre å ta seg av).
De ser ikke at det finnes andre måter å gjøre det på, nemlig
ved langsiktig arbeid for å bevisstgjøre befolkningen om hva islam er og
hvordan islam fungerer, både lokalt og internasjonalt. «Religiøse skal
gjennomkrenkes» sa formann i pressforbudet Edgar Kokkvold for noe år siden. Magasinet forstår ikke dette; det hviler noe
autistisk over det hele. Man kan virkelig spørre seg: Var det
Magasinet/Stefanusalliansen, som ga henne prisen, som fikk Feroz til å tause om
de tragiske hendelsene familien hennes ble utsatt for, eller var det islam?
Hvem var det som skremte henne mest? Og hvorfor våger hun nå, så lang tid
etterpå? Hva har forandre seg? Kan hun regne med hjelp til islamkritikk fra Morken
nå, mer enn hun kunne den gang?
Morken og den statsstøttede stiftelsen Stefanus-alliansen, synes ikke å bry seg om jentene på bildet sine skjebner. Her gjelder det primært å fremstå som både politisk og emosjonelt korrekt, servilt betinget emosjonelt korrekt, overfor enhver. Islam skal, via Feroz, fremstilles som tolerant, siden Feroz arbeider for større toleranse og frihet, og synes å ha oppnådd visse fremskritt. Jentene i burka brukes imidlertid kynisk, iskaldt og selvforherligende. Se hvor gode vi er, lissom! Vi er gode vi, som fremhever og hylle Feroz, ikke sant? Dette er hypermagi. Her stjeler man til seg makt fra reelle ofre. Morken ser ikke ut til å ha fått med seg at «menneskeretter» i islam er noe ganske annet enn Menneskerettigheter i Vesten.
Så hvorfor forteller Feroz om sin families tragedie nå og ikke den gang? Antakelig fordi hun vet at uansett hva hun forteller Morken, så vi Morken aldri våge å kritisere islam per se, som principium, som «altoppslukende ideologi». Prisen hun fikk, kan derfor ikke sees på som en fiendtlig holdning overfor islam per se, håper man. Som mottaker av prisen, vet Feroz at mobben vil anklage henne for å hjelpe kuffar og at hun derfor kan anklages og drepes for blasfemi eller frafall. Når det så viser seg at Morken viker unna radikal islamkritikk, kan Feroz henvise til dette og si at Stefanualliansen ikke går mot islam som sådan. Feroz kan derfor innbille seg – og bli innbilt - at hun kan går fri, litt lettere eller med litt større sannsynlighet enn at hun blir angrepet og drept.
Dette er islam, folkens, en islam noen av oss ikke forstår, i
dagens Norge, og som de aldri vil forstå, aldri kan forstå – blant annet fordi
det passer bare så såre godt for disse å gjøre seg mest mulig servile, og
servile overfor islam, og slik at de kan få statsstøtte i fortsetningen.
Hvorfor er Feroz nå blitt så frimodig overfor Morken? Jo, det har sammenheng med bruken av ordet MOBBEN. Ved å skylde på MOBBEN går islam fri. Man skylder på mennesker som oppfører seg som barn og som behandles deretter, som uskyldige individer man må gjøre akt for å verne om og pleie, på en måte som ikke krenker dem og som fritar en selv for anklager om å ville krenke eller forhåne.
Det er MOBBEN som er agensen her, ikke islam, per se eller proper. Slik finner Morken og Feroz hverandre. De våger ikke å ansvarliggjøre muslimer eller islam og vi kan spørre: Hvem driver da egentlig misjon, da’wa? Jo, det er muslimene. Morken og Feroz ender derfor begge ufrivillig opp med å drive misjon for og promotere islam som et totalitært og undertrykkende trossystem i seg selv. De psykologiserer bort de reelle problemene, de rasjonaliserer. De lever i illusjonenes verden og vil at alle andre skal gjøre det samme. Litt av en kristendom dette, for et kristen magasin med statsstøtte og en kristen redaktør som frykter islamkritikk mer enn islam …
Både Feroz og Morken synes å trøste seg med at ett eller
annet rettssystem skal klar å rydde opp opp i forvirringen og få satt skapet på
plass. Men hvilket rettssystem? De synes å tro og trøste seg med at
rettssystemet i Pakistan er mer eller mindre identisk med rettssystemene i
Vesten. De tror ikke egentlig at det er sharia – som er et rettssystem som kan
likestilles med islam selv – som her ligger til grunn for alt, også drapene på
Feroz slektninger.
http://neitilislam.blogspot.com/2021/12/med-universitetet-i-kairo-pa-drstokken.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/05/om-det-begredelige-europaradet-kairo.html
https://neitilislam.blogspot.com/2014/01/kairo-de-muslimske-menneskerettighetene.html
Videre, til en annen innfallsvinkel:
Johannes Morken snakker så med en pensjonert professor i midtøstenstudier, Berit S Thorbjørnsrud, som forteller: Alle golfmonarkiene har importert millioner av immigrantarbeidere for å ta seg av jobbene som oljemilliardene har utløst. Blant disse er det minst 3-4 millioner kristne, mange av dem fra India, Nepal og Bangladesh. … Det bygges nye kirker … mange står i kø for hjelp hos prestene … millioner av kristne uten statsborgerrett er kommet til Den arabiske halvøy, islams hjemland. … Det var protester da tillatelse til til kirkebygg ble gitt. … kirkene er samlet i et eget kirkestrøk; det var stappfullt … det er i dag mellom 50 og kirkebygg i land som Emiratene og i Oman kan nye kirker ikke se ut som kirker. De skal ikke ha kors eller kirkeklokker, men innenfor er alle symboler lov. … I alle golfmonarkiene unntatt Saudi-Arabia er det i dag kirker, bygget på tomter gitt av kongefamiliene. Toleransens grenser bestemmes på toppen … I Saudi-Arabia er kirker fortsatt forbudt. En fatwa fra den saudiske stormuftien i 2012 erklærer det som en plikt å ødelegge alle kirker på hele Den arabiske halvøy. … det kan fryktes at muslimske borgere kan ta fatwaen i egne hender … dette har alikevel aldri hendt …
Hun fortsetter: Menneskerettighetene inngår ikke nå de autoritære definerer toleranse … «Abrahams familiehus» vil uvegerlig reise spørsmål ved helt sentrale troselementer …
Emiratene og Saudi-Arabia nærmer seg sin egen historie ulikt. Emiratene fremhever klosterruiner på øya Sir Bani Yas som inspirasjon til fredelig sameksistens mellom muslimer og kristne i vår tid, Utgravingene forteller at kristne forble der mye lenger enn tidligere antatt – i mer enn 100 år etter profeten Muhammeds død.
Kommentar: For et enkelt bilde av virkeligheten, se denne mer realitetsfunderte kommentaren:
Om hva en kirke er og misbruket av den og ordet selv : http://neitilislam.blogspot.com/2022/07/gudshus-som-politisk-synergisme.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/06/martyren-stefanus-pluss-morken-na-pa.html
Se denne, som kan bidra til en annen virkelighetsforståelse og en annen erkjennelse enn den Morken forsøker å pådytte oss: https://www.frontpagemag.com/an-abandoned-ruined-christian-monastery-becomes-proof-of-muslim-tolerance/
All in all, six ancient monasteries have thus far been discovered along the shores of the Arabian Gulf.
Ultimately, these findings confirm that what happened to the Arabian Peninsula is what happened to the broader Middle East and North Africa. In the seventh century, the entire region was overwhelmingly Christian majority. Once the jihad against the “People of the Book” (Christians and Jews) was proclaimed circa. 630, all of these formerly Christian regions were violently swallowed up and Islamized. In the words of Bernard Lewis:
We tend nowadays to forget that for approximately a thousand years, from the advent of Islam in the seventh century until the second siege of Vienna in 1683, Christian Europe was under constant threat from Islam, the double threat of conquest and conversion. Most of the new Muslim domains were wrested from Christendom. Syria, Palestine, Egypt, and North Africa were all Christian countries, no less, indeed rather more, than Spain and Sicily. All this left a deep sense of loss and a deep fear [emphasis added].
The finding of monasteries in the Arabian Peninsula is further unsurprising when one considers how utterly Christian the Middle East was. According to John Cassian, a European monk who visited neighboring Egypt about two-and-a-half centuries before the Arab invasion, “the traveler from Alexandria in the north to Luxor in the south would have in his ears along the whole journey [about 600 miles on foot], the sounds of prayers and hymns of the monks, scattered in the desert, from the monasteries and from the caves, from monks, hermits, and anchorites.”
Today, Egypt, which, prior to its invasion and subsequent conquest by Islam, was, by way of population and influence, arguably the most Christian nation in the world, has only a very few monasteries—and these few remain under attack.
No doubt an even worse fate befell the Christians of Arabia. After all, Muhammad himself singled out the purging of all religions on the Peninsula. His deathbed wish was that “There are not to be two religions in the [Arabian] Peninsula.” This has always been interpreted to mean that only Islam can be practiced on the Peninsula (hence why modern day fatwas continue to call for the destruction of any church found in the peninsula; hence why Christian migrant workers who meet for prayers in their homes get arrested and tortured).
Despite this, the recently unearthed monastery is being cited as—you guessed it—“a monument to tolerance and multi-faith society.” As the report relays …
Videre fra Magasiner nr 7 d a: Emiratene bygger det historisk unike “Abrahams familiehus” – med moské, synagoge og Kirke sentralt I Abu Dhabi. … dete handler om å bygge likeverdige gudshus for tre religioner som vanligvis eksisterer I konkurranse, vil alle steder være et radikalt prosjekt som vil utfordre mange troende. … Det er noe borgerne må forholde seg til, uansett hva de mener om idéen om at religionspluralsime er villet av Gud. (Villet av Allah? - dette problematiserer ikke, selvsagt). Selv om kirker og andre gudshus bygges, får de religiøse minoritetene ingen formelle rettigheter … Brorskapsdokumentet som ble undertegnet av pave Frans og øverste imam for Al-Azhar under pavens besøk i Abu Dhabi i 2039, likestiller islam og kristendom som uttrykk for Guds vilje. Deler av det skal bli pensum i skolene … kirkene i golfmonarkiene er begynt å slå røtter, men arbeidet er bygget opp av mennesker som må forlate landene, de fleste senest ved pensjonsalder …
Kommentar: Se denne, som alle bør lese: Ibrahim om abrahamittiske religioner:
http://neitilislam.blogspot.com/2022/12/nrk-har-mistet-kompasset-i-kompass.html
Videre om India:
http://neitilislam.blogspot.com/2022/07/india-en-voldsom-oversikt-i-mte-med.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/07/indisk-nasjonalisme-nok-en-gang-i-dagen.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/06/stefanus-magasinet-og-martyrene.html
http://neitilislam.blogspot.com/2022/09/statsstttet-islmoservilt-kristent.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/06/martyren-stefanus-pluss-morken-na-pa.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/04/om-en-formaning-om-be-for-alle-verdens.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/06/den-nye-private-overguden-det-har.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/08/nar-martyren-stefanus-blir-gjort-til-en.html
Halvor Fosli støtter innsamlingsaksjon til statsstøttede Stefanusalliansen:
https://neitilislam.blogspot.com/2022/09/statsstttet-islmoservilt-kristent.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/09/har-johannes-morken-fatt-mer-enn-nok-av.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/11/nar-demografi-og-islamofobi-blir.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/10/mot-klimaks-og-den-store-vendingen-i.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/08/islam-er-virkelig-et-politisk-parti-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/11/karl-johan-hallaraker-lars-gule-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2017/04/nar-islamkritkk-sykeliggjres.html
http://neitilislam.blogspot.com/2022/11/stanusalliansen-med-johannes-morken.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/03/paven-media-ateistene-venstresiden-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/02/bare-plass-for-de-politisk-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/06/statens-angrep-pa-trosfriheten-i-en.html
http://neitilislam.blogspot.com/2022/11/fifa-islam-flelsene-og-de-servilt.html
-
Jeg legger ut et par av de nevnte artiklene jeg har linket til over her in extenso:
https://www.frontpagemag.com/an-abandoned-ruined-christian-monastery-becomes-proof-of-muslim-tolerance/
All in all, six ancient monasteries have thus far been discovered along the shores of the Arabian Gulf.
Ultimately, these findings confirm that what happened to the Arabian Peninsula is what happened to the broader Middle East and North Africa. In the seventh century, the entire region was overwhelmingly Christian majority. Once the jihad against the “People of the Book” (Christians and Jews) was proclaimed circa. 630, all of these formerly Christian regions were violently swallowed up and Islamized. In the words of Bernard Lewis:
We tend nowadays to forget that for approximately a thousand years, from the advent of Islam in the seventh century until the second siege of Vienna in 1683, Christian Europe was under constant threat from Islam, the double threat of conquest and conversion. Most of the new Muslim domains were wrested from Christendom. Syria, Palestine, Egypt, and North Africa were all Christian countries, no less, indeed rather more, than Spain and Sicily. All this left a deep sense of loss and a deep fear [emphasis added].
The finding of monasteries in the Arabian Peninsula is further unsurprising when one considers how utterly Christian the Middle East was. According to John Cassian, a European monk who visited neighboring Egypt about two-and-a-half centuries before the Arab invasion, “the traveler from Alexandria in the north to Luxor in the south would have in his ears along the whole journey [about 600 miles on foot], the sounds of prayers and hymns of the monks, scattered in the desert, from the monasteries and from the caves, from monks, hermits, and anchorites.”
Today, Egypt, which, prior to its invasion and subsequent conquest by Islam, was, by way of population and influence, arguably the most Christian nation in the world, has only a very few monasteries—and these few remain under attack.
No doubt an even worse fate befell the Christians of Arabia. After all, Muhammad himself singled out the purging of all religions on the Peninsula. His deathbed wish was that “There are not to be two religions in the [Arabian] Peninsula.” This has always been interpreted to mean that only Islam can be practiced on the Peninsula (hence why modern day fatwas continue to call for the destruction of any church found in the peninsula; hence why Christian migrant workers who meet for prayers in their homes get arrested and tortured).
Despite this, the recently unearthed monastery is being cited as—you guessed it—“a monument to tolerance and multi-faith society.” As the report relays …
Why Talk of the ‘Abrahamic’ Faiths is an Ecumenical Farce Spearheaded by Pope Francis.
November 24, 2022 by Raymond Ibrahim 10 Comments
What if you had a deceased grandfather whom you were particularly fond of, and out of the blue, a stranger says: “Hey, that’s my grandpa!” Then—lest you think this stranger is somehow trying to ingratiate himself with you—he adds: “And everything you thought you knew about grandpa is wrong! Here, let me tell you what he really said and did throughout his life.” The stranger then proceeds to inform you that much of the good things you had long attributed to your grandfather were, not just false, but the exact opposite of what he is now attributing to your grandfather—much of which you find immensely disturbing.
Would that endear this stranger to you? Every proponent of the so-called “Abrahamic Faiths” apparently thinks so.
I will explain, but first let’s define “Abrahamism”: because the patriarch Abraham is an important figure in Judaism, Christianity, and Islam, all three religions, according to this position, share a commonality that should bridge gaps and foster growth between them.
Pope Francis is one of the chief proponents of this view. Speaking of his recent participation at an interfaith conference in Bahrain, he said his purpose was to create “fraternal alliances” with Muslims “in the name of our Father Abraham.”
Even so, Abrahamism is hardly limited to octogenarian theologians; it’s entrenched in mainstream American discourse. Thus, even the Huffington Post (rather ludicrously) claims that “Muhammad clearly rejected elitism and racism and demanded that Muslims see their Abrahamic brothers and sisters as equals before God.” In fact, Muhammad and his Allah called for perpetual war on Christians and Jews, until they either embraced Islam or lived in humbled submission to their Muslim conquerors (Koran 9:29).
That, of course, did not stop former Secretary of State John Kerry from beating on a mosque drum and calling Muslims to prayer during his visit to Indonesia—before gushing: “It has been a special honor to visit this remarkable place of worship. We are all bound to one God and the Abrahamic faiths tie us together in love for our fellow man and honor for the same God.”
After a Muslim from an Oklahoma City mosque decapitated a woman, “an official from Washington D.C. flew in to Oklahoma to present a special thank you to the Muslim congregation,” lest they feel too guilty over their coreligionist’s actions. He read them a message from former President Barack Obama: “Your service is a powerful example of the powerful roots of the Abrahamic faiths and how our communities can come together with shared peace with dignity and a sense of justice.”
Needless to say, Obama himself has often spoken of “the shared Abrahamic roots of three of the world’s major religions.”
Meanwhile, few people seem to have given this Abrahamic business much thought: How is one people’s appropriation of another people’s heritage—which is precisely what Abrahamism is all about—supposed to help the two peoples get along?
For starters, Islam does not represent biblical characters the way they are presented in the Bible, the oldest book in existence that mentions them. Christians accept the Hebrew Bible, or Old Testament, as it is. They do not add, take away, or distort the accounts of the patriarchs that Jews also rely on.
Conversely, while also relying on the figures of the Old and New Testaments—primarily for the weight of antiquity and authority attached to their names—Islam completely recasts them to fit its own agendas.
One need only look to the topic at hand for proof: Abraham.
Jews and Christians focus on different aspects of Abraham—the former see him as their patriarch in the flesh, the latter as their patriarch in faith or in spirit (e.g., Gal 3:6)—but they both rely on the same verbatim account of Abraham as found in Genesis.
In the Muslim account, however, not only does Abraham (Ibrahim) quit his country on God’s promise that he will make him “a great nation” (Gen. 12), but he exemplifies the hate Muslims are obligated to have for all non-Muslims: “You have a good example in Abraham and those who followed him,” Allah informs Muslims in Koran 60:4; “for they said to their people, ‘We disown you and the idols that you worship besides Allah. We renounce you: enmity and hate shall reign between us until you believe in Allah alone.’”
In fact, Koran 60:4 is the cornerstone verse that all “radical” Muslims—from al-Qaeda to the Islamic State—cite as proof that Muslims “must be hostile to the infidel—even if he is liberal and kind to you” (to quote the revered Sheikh Ibn Taymiyya, The Al-Qaeda Reader, p. 84).
Thus, immediately after quoting 60:4, Osama bin Laden once wrote:
So there is an enmity, evidenced by fierce hostility, and an internal hate from the heart. And this fierce hostility—that is, battle—ceases only if the infidel submits to the authority of Islam, or if his blood is forbidden from being shed [a dhimmi], or if the Muslims are [at that point in time] weak and incapable [of spreading sharia law to the world]. But if the hate at any time extinguishes from the hearts, this is great apostasy [The Al-Qaeda Reader, p. 43].
Such is the mutilation Patriarch Abraham has undergone in Islam. Not only is he not a source of commonality between Muslims on the one hand and Jews and Christians on the other; he is the chief figure to justify “enmity and hate … between us until you believe in Allah alone.”
Islam’s appropriation of Abraham has led to other, more concrete problems, of the sort one can expect when a stranger appears and says that the home you live in was actually bequeathed to him by your supposedly “shared” grandfather. Although the Jews claimed the Holy Land as their birthright for well over a millennium before Muhammad and Islam came along, Jerusalem is now special to Muslims partially because they also claim Abraham and other biblical figures.
As a result, statements like the following from mainline Christian groups such as the Presbyterian Church USA are common: “[PCUSA] strongly condemns the U.S. President’s [Trump’s] decision to single out Jerusalem as a Jewish capital. Jerusalem is the spiritual heart of three Abrahamic faiths …”
The Muslim appropriation and mutilation of revered biblical figures is a source of problems, not solutions. When, as another example, Islam’s Jesus—Isa—returns, he will smash all crosses (because they signify His death and resurrection, which Islam vehemently denies), abrogate the jizya (or dhimmi status, meaning Christians must either become Muslim or die) and slaughter all the pigs to boot. Again, not exactly a great shared source of “commonality” for Christians and Muslims.
It is only the secular mindset, which cannot comprehend beyond the surface fact that three religions claim the same figures—and so they must all eventually “be friends”—that does not and never will get it. All the more shame, then, that supposed Christian leaders, such as Pope Francis, rely on such “logic.”
https://www.frontpagemag.com/why-talk-of-the-abrahamic-faiths-is-an-ecumenical-farce/
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar