Inngrepene i troslivet som myndighetene har foretatt nå under pandemien, kan stride mot internasjonale konvensjoner.
Ja vel.
Myndighetene tviholder på åpne vinmonopol, men stenger i praksis kirker rundt omkring. Polkøer har fått Regjeringen til å endre politikk: Nå føyer man seg etter polkøene fordi abstinenser i motsatt fall kunne bli en direkte fare på samfunnlegemet selv, og folk flest, påpeker redaktør Johannes Morken.
Ja vel.
Nei, da er det bedre å holde kirkene mer åpne for flere folk
på fastmonterte benker, under epidemien. Polkøen og alkoholtørsten må
ikke få dominere land- og bymiljøene. Folk kunne tro at myndighetene virkelig
satte tørsten foran troen, og det er – ukristelig. Synes Morken å mene. Her skårer
han et poeng på de korrekte emosjoners hitliste. Det gir ham enda et
plusspoeng: Krisemaksimering! Hurra, Marx here we come, again!
Han synes videre å mene at myndighetenes håndtering av saken kan oppfordre ander nasjoner til å bli mer trosfiendtlige og mer autoritære, for ikke å si totalitære.
Hva? Er Norge nå plutselig blitt mer totalitært enn - la oss si -
Russland? Mistenker han virkelig myndighetene for å ta livet av kristentroen her i
landet? Er ikke tiltakene mot pandemien rasjonelt begrunnet? (Kan hende jeg hører syner her, men ... ).
Det er synd om mænniskan, sa August Strindberg. Er
det synd på Morken? Eller er det mer synd på de skrinne forsamlingene som
hutrer seg ned på de fastmonterte benkene? Eller hyser han
vikarierende motiver? Er han egentlig mest bekymret for trosfriheten til
muslimene – i moskeene, hvor det ikke fins fastmonterte bønnetepper?
Er han bekymret for at muslimene skal få mindre albuerom i sine
egne moskeer, nå for tiden? Ja, hvordan kan noe våge å begrense «trusfridomen»
i moskeene, ved å begrense antall åndelig tørste på kirkebenkene?
Morken arbeider flittig for å få bekreftelse på og bevaring av «trusfridomen», så å si over hele verden.
Han «reiser rundt» med journalistikk til fjerne himmelstrøk
for å leve seg inn lidelsene som han vil at vi skal lide oss inn i sammen med ham,
så intenst som mulig, slik at vi skal skjønne at dette er alvor, at folk vær så god har å ta ham på
alvor.Til nå har han reist i mange utland og påpekt mangel på eller brister i
«trusfridomen». Nå for øyeblikket retter han sitt moralske sinn mot norske
myndigheter. De har ondt i sinne, skal vi tro. Eller så er de litt for dumme
til å forstå at de ikke må begrense «trusfrodomen» i disse coronatider.
Trusfridomen må komme foran. (Skulle likt å vite hvor mange muslimer som mener det samme).
Morken er åpenbart nervøs og urolig for at ikke alt skal gå riktig for seg, på hans premisser. Han er litt sint på myndighetene i disse dager. De har det visst ikke vanskelig nok fra før. Han er engstelig for at de vil «trusfridomen» til livs. Han mener at myndigheten overdriver. Det gir ham grunn til en slags distansert panikk eller det som kan minne om paranoia. Det kan vitne om at vi her har å gjøre med et svakt sinn, en fryktsom eller delt personlighet, en moralist som ikke lar noen anledning gå fra seg til å beskytte og støtte «trusfridomen», nær sagt hva det koste vil.
Vi går ut ifra at bokføring, statistikk og «statsøkonomi» ikke er det sterkeste faget her. I tillegg må vi anta at han ser islamofobe mennesker eller mennsker som kan mistenkes for å tenke selv rundt nesten hvert hjørne nå. Han fober for mennesker som emoverer uriktig om muslimer, som må beskyttes litt ekstra, for at de ikke skal miste «trusfridomen» sin.
Å begrense forsamlingsretten for muslimer, må kanskje være noe av det styggeste en hypermagiker som Morken kan tenke seg. For å sikre muslimene at denne retten ikke begrenses, er Morken villig til å ofre islamkritikernes ytringsfrihet. Denne omgang er han imidlertid bekymret for at de kristne skal få friheten sin litt begrenset, midlertidig, og rasjonelt begrunnet.
Til nå har oppgaven vært internasjonalt rettet, men nå skal
blikket rettes mot de nasjonale myndigheter. De har ikke oppført seg hverken
proporsjonalt riktig eller riktig overhodet. Det viser seg også dessuten at en
SP-politiker på Klepp som vil «strupe» bevilgningsstrømmer til kristne
organisasjoner har sammenlignet bedehusfolket med Vladimir Putin. Kan et slik
menneske har noen tillit på de internasjonale arenaene? spør Morken.
Men hva med Morken selv? Morken selv kan ikke regnes som noen sann forkjemper for «trusfridomen» for muslimene på den ene siden og islamkritikernes ytringsrett og ytringsansvar på den andre siden, her på hjemmebane. Og her har han et skittent rulleblad jeg kan vise til, for å si det mildt.
Han arbeider for «trusfrodomen» internasjonalt, men nasjonalt har han gjort sitt til å forsøk å strupe den, og det attpåtil på måter som savner etikettal finess, snarere det motsatt: Et større og mer motbydelig angrep – i miniatyr - på «den nasjonale» «trusfridomen» som han oppviser i den artikkelen vi her omtaler, skal man lete lenge etter, se link under.
Morken kan ikke forventes å utvise noen autentisk anger. Konkret
eksempel: Han utviser glatt et menneske fra sitt eget påståtte debattforum
deltakelse der på livstid – uten problemer. Og for å få dette til, tyr han
gladelig til løgn og nedlatende og sterkt fordømmende behandling. (Vi har
bevis).
Utestengt på livstid? For hva? Jo, for å ha kommet med
saklig islamkritikk! Slikt kan ikke tåles av den høyst emosjonelt korrekte Morken.
(Vi har her kanskje med en person som egentlig ikke kjenner sine dypeste og beste
emosjoner godt nok. Men han vet hvordan «korrekte emosjoner» virker på
markedet, for å si det sånn; disse må han så simulere, noe han sikkert er
flinkt til; i seg selv blir imidlertid dette i lengden en svært anstrengende
mental og politisk korrekt strategi å holde fast ved og pukke på. Det er å håpe
at han før eller siden vil «se» det selv uten ekstern hjelp og støtte).
Tror du det ikke? Vel, jeg sier ikke noe på det. Det er ganske utrolig at et menneske som forsøker å gjøre seg et internasjonalt navn på det lokal-nasjonale faktisk utgjør en trussel mot den samme «trusfridom» han så sårt jobber for å befeste internasjonalt.
Det er noe som skurrer her. Her
trengs en «tiltale» mot Morken, han trenger å bli anklaget, i noe som kan ligne
på en rettssak, et forum hvor han kan forsvare seg og hvor eventuelle dommere
loves fritt leide i kjølvannet.
Bare det at det er han nok ikke interessert i. En tiltale
og en sak ville rett og slett knuse ham, og han er klar over det. Derfor
foretrekker ha å tie, gå under radaren. Slik kan han da regne med ikke å bli
avslørt som en hykler og en løgner, og en person som ikke klarer å tenke
konsekvent og konsistent.
For hvordan vil han forsvare at han er for «trusfridomen» utenlands, mens han motarbeider den på en oppsiktsvekkende grunn og dum og svært stigmatiserende og hånende måte her til lands?
Har Morken troverdighet når han – antydende riktig nok - frykter at staten i Norge nå bruke pandemien til å undergrave selve «trusfridomen» i Norge?
Vel, tror han det, er han ikke bare en dåre, men en
moralsk farlig person som overdriver sin egen betydning inntil det
stormannsgale og sine egne forstillinger om egne absolutt korrekte emosjoner
inntil det tragiske, eller det nærmest komplett tragi-dramatiske, i det «perfekt»
narsissistiske, oppi alt dette.
Morkens grunnholdning indikerer at han identifiserer «trusfridom» med retten til å forby islamkritikk, selv om den er aldri så saklig og fri for hets. Han synes ikke i stand til å skille mellom ytringsfrihet og «trusfridom». I seg selv er dette en oppskrift på intoleranse i toleransens navn og en indikasjon på hvordan han vil forholde seg fremtiden.
Det skjuler seg med andre en sterkt autoritær personlighetsstruktur bak dette, for ikke å si en farlig totalitær tendens under. (Legg merke til at jeg ikke fjerndiagnostiserer her; jeg fantaserer kun. Vi befinner oss langt utenfor rettssalene).
Han kan da lett beskyldes for et nærmest iboende hyklerskap og for å tjene egeninteressen mer enn fellesinteressen. Hva man tror på blir underordnet, at man tror på noe i stedet for noe annet, blir paramount. «Trusfridommen» blir for ham viktigere enn selve troen og troens innhold. (I sin konsekvens innebærer dette en flat, kjedelig synkretisme og ikke kristendom).
Morken ser ut for å lide av en kronisk form for «trusfordom».
«Trusfridom» - som ikke kan separeres fra ytringsfrihet - blir for Morken et middel til fremme av
avkristningen, ikke bare her til lands, men også internasjonalt, nettopp fordi
han ikke ser sammenhengen tydelig nok. Kanskje er Morken utstyrt med en helt
egen luktesans for rasisme og rasister; kanskje har han på bunnen et lysende
klart intellekt, kanskje er han overdimensjonert for høye og for ham riktig moralske og korrekte
etiske innsikter? Kanskje kan forklaringen på en eventuell neste verdenskrig være
å finne her til lands, rundt neste hjørne?
Islam skal imidlertid beskyttes og dette tilsynelatende
tolerante eller tilsynelatende empatiske hensynet gis dermed forrang for alle
Morkens disposisjoner, både kognitive og praktiske. Han øyner antakelig ikke at
dette tvinger ham inn i en mental blemme hvor de korrekte emosjoner - som han tror alltid vil bekrefte ham selv, både
av andre og av seg selv - blir viktigere enn saken selv og ja, til og med
viktigere enn selve «trusfridommen», som han tror han har eierskap på.
Slik forutsetter han også at islam og muslimer er for svake eller ynkelige til å forsvare seg selv. Og sitt trosgrunnlag. De kan ikke klare seg uten hans hjelp og støtte. Kristne derimot, blir tatt for å være nærmest sosialt medfødt ondskapsfulle eler svært så fordomsfulle, og intolerante, fordømmende og ja, til og med rasistiske, hvis de skulle våge å kritisere islam direkte og frimodig og på et rasjonelt og faglig grunnlag.
Morken (personlig), gjør «trusfridomen» til et magisk middel som han, som
«little big man», så sårt trenger for å kunne føle seg ovenpå og for å holde både
selvproduserte ofre og selvproduserte syndebukker nede. (Salig er den som
finner seg en trygg nisje i kampen mot verdens elendighet og mangel på
trosfrihet. Salig er den som kan gå kasuistisk til verks; han vil aldri gå tom
for «kunder». Salig er den som ikke har
for mange konkurrenter på godhetsmarkedet og salig er den som har Stefanus og
Den anglikanske kirke i ryggen … noe han har …).
Han skyver den frihet som skal ligge i «trusfridomen» foran
seg som en slags substans og bruker den for å skade mer enn forløse og frelse.
(Legg merke til at dette bare er en antakelse fra min side; jeg kan ikke bevise
noe. Slik han fremtoner seg, foreligger kun indisier, som selvsagt kan tolkes
på mest mulig fordelaktig vis. Men nå vil han norske myndigheter til livs ved å
hjelpe benkesliterne i de nå allerede for det meste tomme kirkene fra før. Han
gjør sine mer eller mindre illusoriske og kjære brødre i ånden til ofre for
statens antatte brutalitet. Han nevner så selvbeleilig så selvoppofrende
beleilig Putin, selvsagt, og Den ortodokse kirke. (Disse utgjør i seg selv en trussel mot «trusfrodomen»?).
Han makter kanskje ikke å leve uten å produsere ofre for i det hele tatt å
kunne fortsette å eksistere – som redaktør? - se sammendrag av Morkens artikkel
i Dagen nedenfor).
Man skulle nesten tro at Morken her handler mot sine
egeninteresser, ut fra et indre driv for selvdestruksjon – et utslag av kronisk
dårlig og sadomasochistisk samvittighet? (Eller dreier deg som om ren sadisme –
jeg nevner det bare som et a propos her, fordi han lar navnet på en
uthengt person bli stående – rent
karakterdrap - uten at denne får anledning til å forsvare seg på det forumet
Morkens selv var redaktør for. Bøllens eller mobberens innlegg lar han
imidlertid stå, antakelig i den hensikt å kunne forlenge og forsterke
ydmykelsen og fornedrelsen lengst mulig, og for å ødelegge personens rykte og
alminnelige omdømme «på livstid»).
Morken foregir å ville frigjøre de ofre han selv produserer
ved å gjøre dem til ofre som skal takke ham for at han kritiserer myndighetene
og fordi han kan gi ofrene en syndebukk. (For en gave han liksom skjenker dem,
ovenfra. Han rygger ikke engang tilbake for å gjøre selveste Hadja Tajik til et
for ham høyst selvbeleilig offer. Det hjelper ikke at Hadja Tajik er et høyst
oppegående menneske som i aller høyeste grad er i stand til å forsvare seg
selv, helt uten hjelp fra Morken. Jeg har en følelse av at Tajik selv for
lengst har betakket seg for denne hypermagiske «hjelpen».
Nå synes han å mene at myndigheten har planer om permanente innskrenkninger
av «trusfrodomen». Samtidig trekker han
en magisk kraft ut av de ofrene han tilbyr seg å hjelpe, ved å stjele denne
makten fra dem for så å tilegne seg den, slik at han kan fortsette å fremstå
som en nobel stridsmann for nettopp den «trusfridom» han foregir å kjempe for
over hele verden, men som han altså frykter kanskje mest av alt på hjemlige
trakter. (Han er flink til å personifisere denne frykten ved å demonisere
enkeltpersoner, slik at han beleilig da kan trå til som redningsmann overfor
ofre som ikke har bedt ham om støtte og ofre som han derfor må produsere selv
for å kunne ikke bare legitimere seg, men lukrere på, i kraft av den magi han –
som hypermagiker - forsøker å frarøve dem). Og denne taktikken eller teknikken
er det ikke første gang han benytter seg av. Jeg skrevet ganske mye om dette
her på bloggen. Som bevis fremlegger jeg
følgende:
Vi har skrevet en del om Johannes Morken-relatert «tenken», emovering og gjøren og laden tidligere her på bloggen:
https://neitilislam.blogspot.com/2012/10/chaudhrys-islamske-logikk.html - om «islamsk logikk»
https://neitilislam.blogspot.com/2012/09/hadia-tajik-u-kulturminister.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/02/nar-redaktr-johannes-morken-lper-islams.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/05/johanes-morkens-paskebudskap-den.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/09/har-johannes-morken-fatt-mer-enn-nok-av.html - :
en link som bl a beskriver Morkens selvforherligelse.
https://neitilislam.blogspot.com/2020/03/johannes-morken-kina-islam-og-kristendom.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/09/fordmmer-drap-men-ikke-betingelsene-for.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/07/hatprat-personangrep-horn-morken-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/02/normal-0-21-false-false-false-no-bok-x.html - mangler kristne redaksjoner mot til å kritisere islam?
https://neitilislam.blogspot.com/2020/01/johannes-morken-og-morten-horn-revisited.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/09/har-johannes-morken-fatt-mer-enn-nok-av.html
og spesielt i tillegg, denne: Fyldig, sann og grundig historisk bakgrunn for Morken og Horn
http://neitilislam.blogspot.com/2021/02/bare-plass-for-de-politisk-og.html
Morken ber partiene og andre ta på seg «internasjonale briller»:
http://neitilislam.blogspot.com/2021/02/det-liberale-det-iliberale-og-det-mulig.html
«Holocaust i Kina» ifølge Morken:
http://neitilislam.blogspot.com/2021/01/holocaust-i-kina-iflge-morken.html
Her en gjengivelse av Tajiks kronikk og kritikken av kronikken som førte til utestengelse på livstid:
http://neitilislam.blogspot.com/2021/01/om-en-kronikk-en-kritikk-en-dramatikk.html
Med Morken i Mosul:
http://neitilislam.blogspot.com/2021/01/med-redaktr-andreas-morken-i-mosul.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/12/med-johannes-morken-tett-innpa-men.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/12/redaktr-johannes-morken-slar-til-igjen.html
En nådesløs Morken:
https://neitilislam.blogspot.com/2020/12/den-nadelse-redaktr-johannes-morken-i.html
Med norske briller på:
https://neitilislam.blogspot.com/2020/11/mr-dhimmi-andreas-morken-med-norske.html
Om emovering:
https://neitilislam.blogspot.com/2020/11/emosjoner-er-kanskje-mer-eller-mindre.html
Om Tajik, pave Bonifatius, Leviathan og Morken:
https://neitilislam.blogspot.com/2020/10/hadia-tajik-knuser-morken-og-horn.html
Stefanus kan aldri tape … ?
https://neitilislam.blogspot.com/2020/10/stefanus-alliansen-en-allianse-for-de.html
Når de gode må produsere sine ofre:
https://neitilislam.blogspot.com/2019/07/nar-de-gode-ma-produsere-seg-sin-ofre.html
Gilje og Morken i tospann:
https://neitilislam.blogspot.com/2021/02/det-liberale-det-iliberale-og-det-mulig.html
Sammendrag av Morkens artikkel i Dagen:
(Det er på høg tid å spørja om inngrepa i truslivet har
vore innanfor det som etter internasjonale konvensjonar er lovleg. Det er eit
paradoks at regjeringa nærast i panikk opna opp att pola i Oslo-regionen, medan
dei tviheldt på det som i praksis er blitt stengde kyrkjer …. eit av den norske pandemiens sterkare bilete:
Den lange polkøen i Sandvika … fekk regjeringa til å snu … grunngitt i køar og
smittevern. Helsedirektør Bjørn Guldvog frykta abstinensar …
… Trusfridomen er garantert som menneskerett i
internasjonale konvensjonar. Fridomen til å gå på polet er det ikkje.
… meiner mykje om vilkåra for trusfridom. I autoritære land
er pandemien blitt utnytta til å slå ned på trussamfunn og religiøse
minoritetar….
… spørsmålet er … om norske styresmakter … har hatt sterkt
nok medvit om trusfridomen midt i smittevernet. Kan vi, når vi sterkt
kritiserer andre land, samstundes seia at hos oss er alt vel?
Diverre har det vore døme på smittespreiing i trussamfunn. …
det er på høg tid å spørja om inngrepa i truslivet har … lovleg …. tiltaka skal
vera baserte i lov, dei skal vera …. proporsjonale. …
… Og kinoar har fått sterkare armslag enn utøvande trusliv,
som er garantert i Konvensjonen … (artikkel 18). Spørsmålet er: I kva grad har kravet
til fastmonterte sete for å ha fleire enn ti deltakarar, vurdert opp mot
trusfridomen?
… det må det liggja ein prinsipiell beredskap i botnen. Beredskapen må … sikra menneskerettar.
… Regjeringa kan ikkje berre seia at kommunane må vurdera internasjonale plikter.
… norske parti viser ein urovekkjande kontrolliver retta mot norske trussamfunn og religiøse minoritetar, ein iver etter å nytta statens moderne maktmiddel. Det kan i verste fall også legitimera andre lands langt sterkare vilje til bruk av makt.
… Ap føreslår til dømes ein «samfunnskontrakt» med trussamfunn som får offentleg støtte. SV vil redusera støtte til trus- og livssynssamfunn som nyttar seg av unntaket i likestillingslova og kutta støtte til trussamfunn som spreier ekstremisme. …
… kampen for trusfridomen internasjonalt vart borte frå dei første programutkasta til både Ap og Høgre. … Ap har … teke kampen for trusfridomen inn. Senterpartiet … har … teke trusfridomen inn i programutkastet.
Men samstundes bør norske parti bruka internasjonale briller på den nasjonale religionspolitikken sin. Kva vil til dømes Sp kjempa for internasjonalt når deira eigen sentrale politikar i Klepp, Arild Børge Skjeveland (avisa Dagen (11.2.), samanliknar bedehusfolket i kommunen med Vladimir Putin?
Skjæveland vil ta frå bedehusfolket kommunal støtte. … vi veit at Vladimir Putin forbyr trussamfunn han ikkje likar. Putin støttar seg på den russisk ortodokse kyrkja – som ser på religiøse minoritetar nærast som «ugras», for å sitera … Trond Bakkevig.
Det manar til ettertanke. Trusfridomen nasjonalt og internasjonalt treng fleire støttespelarar.
Dagen 240221 https://www.dagen.no/meninger/debatt/2021-02-24/Korleis-kunne-regjeringa-opna-Polet-men-stengja-kyrkjene-994022.html
Se for øvrig i neste postering hva jeg skriver om forskjellen mellom Åpne Dører og Stefanusalliansen og Morken:
De som staser på «trusfridomen» kan håpe på å bli
møtt med både større interesse og velvilje i mange miljøer rundt omkring, ofte
på høyeste plan, mens de som staser på de kristne kan ofte forvente å bli møtt
med mer enn bare «naturlig» skepsis. I seg selv kan dette gi de som satser med
Stefanus og Morken lett få et positivt selvbilde som blir positivt selvforsterkende, og derfor mer illusorisk: Jo mer man
vil hjelpe alle uten hensyn til religion etc, jo større sympati tror man man
vil høste – et perfekt utgangspunkt for hypermagikere og mennesker som har «glemt»
å tenke juridico-religico og folk som kanskje legger litt for mye energi og
oppfinnsomhet i dette å kunne bli oppfattet som «emosjonelt korrekt». Folk på
venstresiden i norsk kultur og politikk vil kanskje ha lettere for å kjenne seg
igjen i denne beskrivelsen enn de som befinner seg mot høyre og som har et
klart kristent utgangspunkt. Det sier seg jo da også selv at de som staser med «Stefanus»
lettere vil kunne utsette seg for press og manipulasjon enn de som staser på f eks Åpne
Dører. Om liberalisme osv
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar