Psykolog Jordan Peterson: Mot narsissistisk medfølelse

Se denne eller litt av den, hvis du gir deg tid til innsikt:

https://www.youtube.com/watch?v=lpnvGA-wJIE

Interessant samtale.

Hva er den største faren vi står overfor, (what is the biggest threat for mankind), spør intervjueren Piers Morgan Jordan B. Peterson, den vidgjetne kliniske psykologen og forfatteren, (jeg går ut fra at de fleste kjenner til ham).

Svaret er litt overraskende, men ikke om man har fulgt Peterson en del, og noen vil oversette svaret til norsk med: "Narsissistisk medfølelse."

Piers Morgan smetter inn før han spør at Hawkin, den store vitenskapsmannen, mente at trusselen var mennesket forsøk på å «om-designe seg selv» teknisk.

Oversettelsen «narsissistisk medfølelse» blir for slapp, etter min mening. For det første så vekker «følelse» her til live forestillinger som knytter seg det helt overflatisk menneskelige, alt i en skål, alle har følelser, ja vel, de er ofte endogent selvproduserte «følelser for anledningen». De kan faktisk brukes – kaldt og kynisk.

Følelser hører til i det vi før kalte den kulørte presse, så i den tabloide presse og nå – overalt. Det fins ikke et program i seriøse meda som ikke nevner «følelser» på en eller annen måte, i en eller annen sammenheng. Slik vil media vise at de har følelser. Media spør gullmedaljevinneren: Hvordan føler du det nå? Sjeldnere: Hvordan føler du deg nå? Enda sjeldnere, hvis noen sinne: Hva er dine emosjoner nå, hvordan vil du beskrive dem, hva «består» de i og hva består de av og hvorfor har du dem, og kan du ordfeste dem, begrunne dem på et dypere nivå, eller om du vil og kan du «styre dem», eller kanskje: Styrer de deg? -  og hvordan vil de på beste eller verste måte kunne styre deg for fremtiden, med hele din «personae»?

Emosjoner, derimot, er det få som nevner, det virker som om man ikke er med på å skjelne og skille mellom følelser og emosjoner, menneskesynet og media reduserer dermed alt til det overflatiske og det som – både tilsynelatende og faktisk - betyr minst for de fleste. (De oppfattes som uforanderlige, som substanser, objektiverte mentale tilstander ingen kan løpe fra, skjule eller bearbeide; de oppfattes som magiske gjenstander omringet av tabuer og fylt av magiske krefter, som universelle og noe alle kan kjenne seg igjen i, overalt, til enhver tid. De oppfattes som et felles språk med en alltid gjeldende grammatikk som muliggjør et slags altunderliggende eller altimpliserende universelt humanistisk manifest i seg selv, et manifest som så å si samler alle mennesker om de samme verdiene og forestillingen om at mennesket er godt og fullstendig fri fra all synd fra man er født. Ut fra dette vil man så etablere en slags verdensregjering der alle egentlig snakker det samme språket og hvor da muligheten for å misforstå eller å manipulere vil være minimale hvis ikke helt fraværende).

https://neitilislam.blogspot.com/2021/05/kan-de-korrekte-vinne-en-krig.html

Emosjoner stikker dypere enn følelser; de går på «personligheten» der dypt og ofte bare så altfor langt «der inne». Man vegrer seg f eks for å si at «jeg er mine emosjoner», men det går let som fot i hose og si «jeg er mine følelser». Eller, er dette tilfelle og et faktum? Jeg stiller spørsmålet som en test til en mulig leser: Hva er lettest å si: Jeg er mine følelser eller Jeg er mine emosjoner?

Svaret med begrunnelse vil kanskje overraske deg, eller uroe deg, alt etter som. Prøv det, på alvor og relater det til dine ellers så dype eller overflatiske relasjoner til andre mennesker og saker som angår oss, på grunnplanet, hele «mankind», som Piers sier og da er det alvor, får vi håpe.

Jordan rører ved millioner av hjerter, til og med de som sentimentalt mener de er født med 2 av sorten, og dermed med en slags dobbeltautoritet, politisk så vel som religiøst, og rent ateistisk. Han rører ved dypene og det alltid mer eller mindre eksplisitte spørsmålet blir: Hvordan går det an å være autentisk og ekte? For dette er sjarlatanenes rike. Jeg mener å kunne spore, anta, annamme at Peterson stiller det helt ut og fundamentale spørsmålet, spørsmålet som trumfer alle andre spørsmål (og svar): Hvordan kan vi være – hvordan kan det være mulig – å være autentiske uten autensitet overfor Gud, og uten en gudstro, som ikke må forveksles med ren avgudsdyrkelse?

https://neitilislam.blogspot.com/2011/02/ateisme-for-dummies.html

https://neitilislam.blogspot.com/2012/08/ekteskapetnihilismen.html

https://neitilislam.blogspot.com/2022/02/andy-bannister-om-bla-allahs-identitet.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/07/det-kristne-verdensbildet-av-dr-med.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/06/de-emosjonelt-korrektes-credo-i-praksis.html

Var «profeten» narsissist?:

https://neitilislam.blogspot.com/2010/12/var-narcissisme-og-islams-ddelig.html

https://neitilislam.blogspot.com/2010/12/personlighetsforstyrrelser.html

Peterson blir like før denne advarselen til «mankind» ganske emosjonell, eller følelsesmessig – (it’s a mess)? (Han blir ikke gitt tid til noen dypere forklaring). Han lener seg oppgitt litt tilbake på stolen og vi kan se gråten ta ham. De han først og fremst tenker på er de som er kalt «incels», yngre menn som ingen vil høre på – ofte gjennom hele livet - og som derfor blir sittende isolert og hvor mange da begynner å oppføre seg irrasjonelt. Peterson mener ikke bare «høre på» overflatisk sett, nei, her gjelder det noe på dypet inn til det innerste, inn til Selvet eller personlighetenes kjerne, en personlighet og en kjerne som ikke er der, (fordi man blir totalt oversett på det mest grunnleggende planet).

Peterson kommer ikke inn på Gud her, det ville nok ikke ha passet Piers, som så på sin side er avhengig av hvordan Big Tec vil ha saker og ting, ned til den minste detalj, selv om dette aldri kommer frem overfor mediabrukerne, som ofte reduseres til konsumenter og i analyser og prognoser og som da ville ha avslørt at mediabrukerne – oss alle – da bruker oss kynisk, opportunt og manipulatorisk som objekter mer enn som mennesker.

Peterson har «religiøse tilbøyeligheter», han sier at det han driver med ikke er særlig originalt, men heller arkaisk, dvs gammelt, dvs: det dreier seg her om «gammel visdom», og da selvsagt helst religiøst fundert visdom.

Så hva er medfølelse? Det dreier seg om evne til å skaffe seg innsikt, men også evne til å forholde seg til denne innsikten, opp mot standarder, relative, relativiserte, eller ei. Det dreier seg om «innlevelse», og noen vil her strutte servilt emosjonelt korrekt med fravær av eller tilstedeværelse av «empati», en sykmeldende eller friskmeldende «diagnose» som er heller tvilsom, jeg må her bare nøye med å nevne psykologien Alan Blom: Against Empathy.

Jeg har skrevet mye om de servilt betinget korrekte emosjoner her på bloggen. Jeg fletter tanker og forestillinger om dette fenomenet inn i visse paradigmer som gjør seg gjeldende i dagens diskurs (temaer som faktisk ingen jeg har sett diskuterer i det hele tatt). Jeg snakker om (dagens fravær av) det juridico-religico mennesket, om hypermagi, og altså de servilt betinget korrekte emosjoner, ofte sammen med det begredelige fantasifosteret «islamofobi» som nå benyttes over en lav sko av forvirrede forskere som er mer moralistiske politikere i bakgrunnen enn forskere og grupperinger som bruker begrepet for å begrunne organisert voldsbruk i stor stil, til og med i FN.

Tar jeg ikke aldri så lite feil, ville Jordan Peterson ha nikket godkjennende til mange av de teorier eller forsøk på analyser jeg har kommer med her på bloggen, når det først gjelder dette store og viktige temaet. Han ville kanskje til og med kunne bruke noen av mine neologismer, som f eks «hypermagi» og  dette «å emovere» og dette «å holdne» i sine betraktninger, hvilket selvsagt ville ha vært en stor ære.

https://neitilislam.blogspot.com/2022/09/erdogan-i-fn-islamofobi-er.html

https://neitilislam.blogspot.com/2022/09/opprret-i-iran-vare-emosjoner-og-vart.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/11/fantastik-god-og-betimelig-artikkel-i.html

Empati ligger nær min neologisme hypermagi:

https://neitilislam.blogspot.com/2020/08/mellomkirkelig-rad-et-rad-besatt-av.html

Bruckner om at vi bør legge av «skyldfølelse» for noe vi faktisk ikke har skylden for:

https://neitilislam.blogspot.com/2017/11/terrorangrep-pa-muslimer-av-muslimer-i.html

Emosjoner – livsfarlige (Barrett)?:

https://neitilislam.blogspot.com/2020/11/emosjoner-er-kanskje-mer-eller-mindre.html

Peterson er svært påvirket av psykologen C G Jung og hans funn og teorier om bl a archetypene. Se om Jung m fl her:

http://neitilislam.blogspot.com/2022/09/religion-og-psykologi-definisjoner.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/06/det-nye-store-emosjonelt-korrekte-credo.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/06/emo-markedet-og-den-maniske-hypermagi.html

Se om «emotivismens» utspring i vår kulturkrets – Ayer m fl - her:

https://neitilislam.blogspot.com/2022/09/erdogan-i-fn-islamofobi-er.html

Som om «moral» og tenkning om moderne moral her:

https://neitilislam.blogspot.com/2021/03/emosjelle-dramtikere-uten-sans-for.html

http://neitilislam.blogspot.com/2018/06/tilfyelser-om-hypermagi-og-hypermoral.html

https://neitilislam.blogspot.com/2016/12/de-kristne-avisen-vart-land-et-moralsk.html

http://neitilislam.blogspot.com/2020/06/dagens-dominerende-form-for-moralsk.html

https://neitilislam.blogspot.com/2022/08/med-johannes-morken-mot-den-moralske.html

Til slutt må jeg vise til en dokumentar som bl a ble sendt på DW den 28.0922. Den handler om Science and Emotion – Methods of Manipulation - og tar utgangspunkt i den algoritmiske tilnærmingen vi ser fra «Big Tech». Selvsagt blir dette et altfor snevert perspektiv på tingene. Programmet blir svært overflatisk, og «teknisk» orientert på alle plan og fra alle vinkler og perspektiver, man kommer ikke under huden på selve temaet og det som skulle være selve fokuset, nemlig «emosjoner» og mennesker som sådant i all sin rikdom, i alle sine relasjoner, sett fra individets side og – om mulig – sett fra Guds side. Programmet tar f eks ikke noe hensyn til «gamle begreper» som synd og menneskets relasjon til Gud, en relasjon som foreligger, men som ingen vil se i dag, men da en relasjon som alt avhenger av og kommer an på, hvis man bare våger å se det og ta i tu med det, selve det eksistensiell grunnlagsproblem eller bedre: Selve grunnlagsløsningen …