Hvem er den dummeste politiker noen sinne i Tyskland og overalt i Vesten nå?:
Tysklands utenriksminister Annalena Baerbock mener at drapet på den 22 år gamle Mahsa Amini av iransk moralpoliti ikke har noe med religion å gjøre.
Hun er en virkelig farlig politiker, men ingen skjønner bæret (bortsett fra noen få, heldig vis).
„Wenn das iranische Regime im Namen der Religion Frauen niederknüppelt, dann hat das nichts, aber auch gar nichts mit Religion zu tun! Es ist Ausdruck eines Machtsystems, das auf Erniedrigung & Gewalt basiert.“ Außenministerin @ABaerbock mit glasklarer Rede im Bundestag #Iran 3:36 PM · Sep 29, 2022
Faller Allah, faller imamene og moralpolitiet, faller profeten, faller hijaben. Så enkelt er det, så farlig, så vanskelig er det, men så mye er det mange håper på at skal skje.
Sant? Vel, man kan ha forestillinger …
For hvor blir det av støtten, fornuften og forstanden i det store og hele? Vil ingen ta kostnadene? Hvor mange liv skal gå tapt før man innser ….
Det mer enn tragiske oppi alt det andre tragiske ting som nå
skjer er, at Putins illegitime aggresjon i Ukraina skyver til side all saklig
islamkritikk og alt nødvendig fokus på islam. Vi har liksom mer enn nok med å
angripe Putin nå, og det er jo for såvidt forståelig. Men islamkritikk kan imøtese mer av dårligere
tider enn de allerede dårlige tidene den har sett de siste 20 årene. Det er mye
mer beleilig for de fleste å kritisere Russland og Putin enn å kritisere Iran
og klerkestyret der, og islam. Putin og hans patriark er jo kristne og
kristentroen er jo mye verre vil mange i dag tro på og agere på. Alt annet enn
kristendom, takk, synes å være venstresidens mantra over noe annet. (Bare glem
at vi skal fores med at alle religioner er like gode eller like dårlige).
Islamkritikken blir dermed satt minst 20 år tilbake. Og imamene
i Irak vet dette. For jo mer man snakker om islam, desto fler muslimer vil det
bli, ww, og det er jo så «såre godt» - eller?
Julie Dahle i HRS minner oss på: Det er ikke mer
enn et drøyt år siden Stortinget stemte over Frps forslag om å forby
barnehijab, der forslaget ble nedstemt av samtlige andre partier. Frihetskampen
i Iran bør være en kalddusj som får Ap, SV, Høyre, Venstre og KrF til å snu -
for barnas skyld. Ingen kan lenger gjemme seg under påstanden om at hijaben
"bare er et plagg". her
Se også denne: herOg se her hvordan en lærer i dagens Norge legitimerer
hijabtvang: her
Faktum er vel at opprørerne i Iran nå allerede er slått til
jorden, fordi ingen vil ta tak i islam per se.
Kvinnekamp- og kvinnebevegelse – per se – og alene, viser seg å være maktesløs
overfor islam. Og var det ikke noen som sa at alle religioner er like mye «verdt»?
Og var det ikke noen som nevnte at det å ta på seg hijab er å praktisere likeverd
og frihet?
Ingen nevner Allah og profeten med et ord når det kommer til
hijabrevolusjonen i Iran. Det betyr ikke bare at Europa skal dulles i
søvn og ned i den totale uvitenhet og sannhetsvegring, men også at Europa skal
duperes og holdes nede i uvitenhet og sannhetsvegring. (Den tyske politiker
sier at vi skal tenke slik at «hijaben» ikke har noe med religion å gjøre – det
er deskriptivt ekstremt, men hvem forstår det fullt ut?).
Det skal være forbudt både å se og høre hva du hører og ser,
og forbudt å si noe om hvordan og hvorfor du opplever det du gjør. Du skal tro
at sannheten ene og alene kommer fra det gjennomsekulariserte og antikristelige
EU, fra dets indre vesen og fra toppen og ned.
Det tyder på politikere drives av et djevelsk behov for å styre tanker, sinn og hjerter. Det betyr at noen synes det er best at vi skal miste vår frihet og det betyr at det er sterke interesser ute og går, for å kunne oppnå dette. Det verste er at disse interessene er islamoservilt betinget. EU’s krav til oss er at vi skal etablere oss som servilt betinget emosjonelt korrekte undersåtter (ikke primært borgere). EU og protestenatene i Vesten i dag ser ikke at spørsmålet om hijab i Iran egentlig er et spørsmål om Allah og profeten. Man vil ikke se at hijabrevolusjonen dreier seg om noe vesentlig mye mer enn om et tørkle eller sjal og om det er heldekkende eller ei.
Revolusjonen er et angrep på Allah og hans profet. Det er i sin mentale og kroppslige og innerste kjerne et spørsmål om et liv eller en død for islam og Allah. Spørsmålet er om islam som konstitusjon en gang for alle skal som Irans konstitusjon.
Det er en slik revolusjon, som går til fundament og årsak, som nå foregår i Iran, men uten at vestlige politikere vil innse det, erkjenne det og ta det innover seg. For de tør ikke, fordi de mangler kunnskap og innsikt, mot og fantasi, til å se det. Heller ikke protestantene i Iran ser ut til å forstå det dype alvoret, og den fantastiske mulighet de nå har, for å kaste åket av seg og tørkleet eller hijaben med.
Med slike politikere som nevnt over, kan iranerne selv ikke
forvente å lykkes med sin revolusjon. Våre politikeres unnlatelser vil heller
befeste klerkenes – ikke «prestene» strupetak på sine undersåtter.
Vi skal alle, i stedet, læres opp til å glemme å se og
oppfatte at det er Allah som står bak alt. I stedet tror man at – dvs disse
interessene og disse behovene – alle og alt er politikk, til og med at Allah
selv, i sin påståtte aseitet, kun er en kald og likegyldig og
fullstendig upersonlig monolitt som ingen trenger å ta hensyn til lenger, (legg
merke til kontradiksjonen her, den indre mangel på konsistens). Man ser bort
fra at Allah er vilje, og ikke kjærlighet. For å si det kort.
Før vi går videre, se denne grundige, om bl a itjihad, - muligheten for eller umuligheten for nytolkning i islam og bl a Ershad Manji, Leirvik, Roald m fl, og om lovskolene, hijabens begrunnelse etc. Itjihad – som abstrakt prinsipp eller konsept - har trøstet mange og skapt like mange brustne forhåpninger blant så vel muslimer som vantro.
https://neitilislam.blogspot.com/2019/09/8-syndene-og-synden-i-kristendom-og.html
Og denne, ikke å forglemme, om bla Ershad Manji, Lønning m fl:
https://neitilislam.blogspot.com/2014/07/allah-hu-achbar.html
Og:
https://neitilislam.blogspot.com/2014/02/var-lille-eltites-store-teksskrekk.html
En viktig generell, fyldig og dyptgående innføring i islamsk juss (fiq):
https://neitilislam.blogspot.com/2019/02/himmel-pa-jord-i-henhold-til-islam.html
En viktig juridisk/teologisk prinsipp i islam uttrykkes i setningen: Bila Kayfa som betyr «lyde uten å stille spørsmål, uten å vite» og ideen er at islam ikke kan «snakke antropomorft» om Allah, slikt som måten Allah eksistere og handler på. Men se disse:
Prinsippet er blitt hevdet spesielt i krisetider der islam blir truet i sine grunnvoller, som da mongolene inntok Bagdad i sin tid. Da appellerte lærde til Bila Kayfa som et alternativ til teologiske og «dekadente» «spekulasjoner».
Adonis i Islam og Vold: Han siterer imamen Shafi’i: «Den som
forklarer Koranen ved å uttrykke sin individuelle mening, tar feil, selv om han
har rett». Adonis sier også: Islam er den virkelige menneskenaturen og slik
sett er islam en essensialsime, s 184.
Så vår artikkel om deen eller din:
https://neitilislam.blogspot.com/2015/01/om-hvorfor-det-gar-sa-galt-om-islam-og.html
Og om essensialisme:
http://neitilislam.blogspot.com/2015/11/islam-uten-essens-tolkere-uten-essens.html
https://neitilislam.blogspot.com/2013/09/normal-0-21-false-false-false-no-bok-x_17.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/02/det-nye-viet-et-vi-av-tilskuere-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2015/03/essens-eller-ikke-eksistens-det-er.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/05/lei-av-lars-gule-vager-du-hviske-det.html
Asharitene, (rundt år 935), viser til Koranen 2. 286 ndgj. å løse problemet med den frie vilje: ”Sjelen får alt det gode den fortjener og må tåle alt ondt som den fortjener”.
Al-Nazzam: Fornuften rangerer øverst i universet.
Ahmad b. Hanbal sitter 2 år i fengsel fordi han benekter at Koranen var skapt.
Mange sufier deltar nå i den lille jihad, dvs. som soldater, ikke bare i den store jihad, som er arbeidet på den indre selvforedling. De to formene for jihad er komplementære og den ene kan ikke utelukke den andre. Munk, mystiker og kriger samtidig!
Hanbal: Det som en muslim leser mellom permene i Koranen er faktisk ord av Allah selv. Ved å lese Koranen får man baraka, en åndelig makt. Koranen blir dermed gjort til en talisman som overfører guddommelig makt. Det blir følgelig ikke mulig å se Koranen ut fra sin historiske (og relative) kontekst.
År 935: Abu Hassan al-Ash'ari dør. Allah kan dømme den dydige og spare den onde som han vil. Allah har et ansikt, Koranen 55.27. Tradisjonalistene fornekter all symbolsk fortolkning av åpenbaringen. Allah har hender, men ikke slik mennesket har hender, men åpenbaringen må likevel tas bokstavelig. Bila kayfa : Ikke spør hvorfor!!
Hvis Allah ikke har disse attributtene i virkeligheten, ville Han på ett eller annet sett hatt en defekt ved seg. Siden Allah har skapt …, og siden dette beviser at Allah vet, så er det sant at Han alltid har visst, siden det ikke kan bevises eller siden det ikke går frem av Koranen at Han skulle ha noen attributt i motsetning til dette å vite. Man nekter for at sansene kan være en kunnskapskilde; loven om kausalitet fornektes og derfor også det overnaturliges mulighet; man taler om "naturens" vaner i stedet for naturlovene. Hver enkelt handling skapes av Allah her og nå og der og da; dette vanskeliggjør talen om mirakler. Den som tror uten "gjerninger" er fortsatt en troende og profeten vil gå god for ham på Dommens dag. Allahs attributter er en del av Hans essens: de er ikke Allah, men de er heller ikke noe annet enn Allah.
År 855; Ahmad ibn Muhammad ibn Hanbal dør. Man kan regnes som troende selv om man begår synd. Det fins altså grader av synd. Dette er ståstedet til al-Ashari-skolen, som er den største i Islam. Han mener at mennesket enten kan reagere positivt eller negativt på det som er forutbestemt av Allah. Han er den siste av de 4 store juristene som har dannet skole innenfor islam.
Abu Hanifa al-Nu'man dør i 767, Abd-Allah Malik ibn Anas i 796 og Abu Abd-Allah ibn Idris al-Shafi'i i 820. Ifølge Hanafi og Maliki-skolen kan en mann ikke hindre sin kristne kone å gå i kirken, spise svinekjøtt eller drikke vin. De holder mannlig omskjæring for å være sunna, dvs. i samsvar med Muhammeds holdning. Kvinnelig omskjæring anses bare som makrama, dvs. "nobelt".
Hanafi åpner for istihsan, som i praksis tar mer hensyn til fellesinteressene, maslaha, enn dette å dømme ut fra en sterk presedens.
Koranen 39. 18:… de som lytter til ordet og følger dets beste anvisninger. Disse er det som Allah veileder. Disse har hjertets forstand.
Dessuten: Allah pålegger ikke for strenge byrder.
Shafi'i-skolen lærer at både mannlig og kvinnelig omskjæring er obligatorisk. Lydighet mot profeten er også obligatorisk og Koranen kan ikke motsi sunna. Koranen er bokstavelig talt Allahs ord. Sunna har større verdi en den opparbeidede juridiske praksis. Enhver muslim bør i henhold til denne skolen lære seg arabisk. "De lærde er profetenes arvtakere", iflg en hadith.
Enighet ved konsensus, ijma, er likeverdig med sunna og analogi og slik enighet avgjør saken for all ettertid.
Shia-muslimer godtar ikke ordinært ekteskap, nikah (”å ha sex med”), med ikke-muslimer, men godtar mut'a, en tidsbegrenset kontrakt for nytelsens og nyttens skyld, fra 1 time til 99 år!.
Hanafi-områder: Tyrkia, Sentral-Asia, Kina, India og Syria. Maliki: Nord-Afrika, Egypt, Arabia, India, Indonesia og Vest-Europa. Shafi'i: Sør-Arabia, Syria, Irak, Pakistan, India mm. Hanbali: Irak, Egypt og Palestina.
En veletablert hadith: "Meningsforskjeller blant de lærde i mitt samfunn er et tegn på Allahs nåde".
Bortsett fra under Hanafi-skolen, er maksimumsstraffen for en muslim som dreper en kristen blodpenger. Dødsstraff var ikke mulig. I Maliki og Hanbali verdsettes en dhimmis liv til halvparten av en muslims liv. I Shafii var en kristen og en jødes liv verdt 1/3 av en muslims liv.
I Hanafi regner man med at det er mulig med dødsstraff for en muslim som dreper en dhimmi fordi det foreligger en hadith hvor profeten selv skal ha tillatt dette.
873-935 Al Ashari hevder nå at Koranen ikke er skapt og derfor må gis den høyeste autoritet. Doktrinen om menneskets frie vilje må avvises. Allah's omnipotens sikres og mennesket blir ikke ansvarlig for sine handlinger selv om det kan holdes til regnskap fordi Allah legger til rette alle forhold for mennesket. Han tillater tro på magi, helgener og mirakler. Regnes av mange som "skolastisk" storbrems på all intellektuell frihet og utvikling frem til i dag.
Asharitene: Guds rettferdighet er ikke navnet på en kvalitet hos Allah som vi kan resonnere oss frem til, men er et uttrykke for en relasjon mellom Allah og det handlende mennesket.
Det skal bare et lite håndgrep til for å gjøre ashirite-etikken til en typisk postmodernistisk posisjon, i kritikk mot modernitetens påstått universelle rasjonalisme!!
Mutazilitene bygger opp under en typisk moderne
universalistisk etikk.
In Islam, bid'ah (Arabic: بدعة; English: innovation) refers to innovation in religious matters.[1] Linguistically, the term means "innovation, novelty, heretical doctrine, heresy".[2]
In classical Arabic literature (adab), it has been used as a form of praise for outstanding compositions of prose and poetry.[3]
https://en.wikipedia.org/wiki/Bid%27ah
Et annet sentralt dogme i islam er prinsippet om shura,
et prinsipp mange har trodd ville danne et guddommelig hjemmel for demokrati i
mer vestlig retning, (men vi ser hvordan det har gått og går og kommer til å
gå, spør man meg):
Shūrā, (Arabic: “consultation”) in early Islamic history, the board of electors that was constituted by the second caliph (ruler of the Muslim community), ʿUmar I (634–644), to elect his successor.
The Quran encourages Muslims to decide their affairs in consultation with each other. Shura is mentioned as a praiseworthy activity often used in organizing the affairs of a mosque, Islamic organizations, and is a common term involved in naming parliaments.
Shura
har bl a hjemmel i Koranen 3. 159 og 42. 38: Mer her fra Wiki:
Shura (Arabic: شُورَىٰ, romanized: shūrā, lit. 'consultation') can for example take the form of a council or a referendum. The Quran encourages Muslims to decide their affairs in consultation with each other.
Shura is mentioned as a praiseworthy activity often used in organizing the affairs of a mosque, Islamic organizations, and is a common term involved in naming parliaments. In the 21st century, some emerging scholars[citation needed] are now advocating the infusion of Shura with digital technology as a means to enhance participatory governance or E-Governance among Muslims for state- and community-building purposes.
Shura in the Qur'an
- The first mention of Shura in the Qur'an comes in the 2nd Sura of Qur'an 2:233 in the matter of the collective family decision regarding weaning the child from mother's milk. This verse encourages that both parents decide by their mutual consultation about weaning their child.
- The 42nd Sura of Qur'an is named as Shura.[2] The 38th verse of that Sura declares shura to be the praiseworthy lifestyle of a successful believer. It states that Muslims should decide on their matters by consulting with each other. The Qur'an says:
"Those who hearken to their Lord, and establish regular Prayer; who (conduct) their affairs by mutual consultation among themselves; who spend out of what We bestow on them for Sustenance" [are praised] [3]
- The 159th verse of 3rd Sura advises Muhammad to consult with believers regarding a matter. The Qur'an says:
Thus it is due to mercy from God that you deal with them gently, and had you been rough, hard hearted, they would certainly have dispersed from around you; pardon them therefore and ask pardon for them, and take counsel with them in the affair; so when you have decided, then place your trust in God; surely God loves those who trust.[4]
The first verse only deals with family matters. The second proposed a lifestyle of people who will enter heavens and is considered the most comprehensive verse on shura.
Muhammad made some of his decisions in consultation with his followers unless it was a matter in which he said Allah had ordained something. It was common among Muhammad's companions to ask him if a certain advice was from God or from him. If it was from Muhammad, they felt free to give their opinion. Some times Muhammad changed his opinion on the advice of his followers like his decision to defend the city of Madinah by going out of the city in Uhad instead of from within the city.
Arguments over shura began with the debate over the ruler in the Islamic world. When Muhammad died in 632 CE, a tumultuous meeting at Saqifah selected Abu Bakr as his successor. This meeting did not include some of those with a strong interest in the matter—especially Ali ibn Abi Talib, Muhammad's cousin and son-in-law; people who wanted Ali to be the caliph (ruler) (later known as Shia ) still consider Abu Bakr an illegitimate leader of the caliphate.
In later years, the followers of Ali (Shi'atu Ali) as the ruler of Muslims became one school of thought, while the followers of Abu Bakr became the Sunni school of thought.
The Sunni school of thought believe that shura is recommended in the Qur'an (though some classical jurists maintained it is obligatory), The Qur'an, and by numerous hadith, or oral traditions of the sayings and doings of Muhammad and his companions. They say that most of the first four caliphs, or rulers of Islam, whom they call the Four Rightly-guided Caliphs, were chosen by shura. (See Succession to Muhammad, Umar ibn al-Khattab, The election of Uthman, and Ali Ibn Abi Talib.)
The Shi'a school of thought believe that Muhammad had clearly indicated that Ali was his appointed infallible ruler of Muslim nation regardless of shura, a recommendation that was ignored by the first three caliphs. Shi'a do not stress the role of shura in choosing leaders, but believe that the divine vice-regent is chosen by God, or Allah, from the lineage of Muhammad (Ahl al-Bayt). The largest Shi'a sect believes that the current imam is in "occultation", hidden away until the last days, but there are minority Shi'a who follow leaders believed to be infallible imams.
https://en.wikipedia.org/wiki/Shura#Shura_in_the_Qur'an
Til sist tar vi med prinsippet om å Påby det rette og forby det gale, et prinsipp som forbeholdes muslimer, skal vi tro en ganske utbredt oppfatning i islam. Det er imidlertid ikke bare «de andre», de vantro, islam skal oppdra, men også muslimene inad, jfr den siste ukens «opptøyer» i Iran:
http://neitilislam.blogspot.com/2022/09/iran-med-robotstemmen-direkte-fra-gud.html
Prinsippet, eller plikten, på arabisk, lyder slik:
(al-amr bi-l-maʿrūf wa-n-nahy ʿani-l-munkar) are two important duties imposed by God in Islam, as revealed in the Quran and hadith.[1]
- Let there arise out of you a band of people inviting to all that is good, enjoining what is right, and forbidding what is wrong: They are the ones to attain felicity. -- Quran 3:104 translated by Abdullah Yusuf Ali[Note 1]
- Ye are the best of peoples, evolved for mankind, enjoining what is right, forbidding what is wrong, and believing in Allah. If only the People of the Book had faith, it were best for them: among them are some who have faith, but most of them are transgressors. -- Quran 3:110 translated by Abdullah Yusuf Ali[Note 2]
- The believers, both men and women, are guardians of one another. They encourage good and forbid evil, establish prayer and pay alms-tax, and obey Allah and His Messenger... (Q.9:71)[1][Note 3]
- ˹It is the believers˺ who repent, who are devoted to worship, who praise ˹their Lord˺, who fast, who bow down and prostrate themselves, who encourage good and forbid evil, and who observe the limits set by Allah... (Q.9:112)[1][Note 4]
- “O people! Establish prayer, encourage what is good and forbid what is evil, and endure patiently whatever befalls you. (Q.31:17)[1][Note 5]
- rightly guided. (Q.5:105)[11]
https://en.wikipedia.org/wiki/Enjoining_good_and_forbidding_wrong#Quran
Guidance Patrol (Persian: گشت ارشاد, romanized: gašt-e eršād), widely known the morality police,
https://en.wikipedia.org/wiki/Guidance_Patrol
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar