onsdag 12. februar 2014

Vår lille eltites store skrekk



Anti-islamkritikere og oikofobe har gjennomgående en relasjon til gamle religiøse tekster som jeg vil kalle tekst-skrekk. Særlig gjelder dette skrekken for de islamske skriftene. Man regner dem for irrelevante, i hvert fall hos oss, og for oss. Man regner med at muslimer før eller senere vil forstå at tekstene er irrelevante i et moderne og liberalt samfunn som vårt og at de derfor vil droppe dem p sikt. De tror de vet at muslimer aller flest riktig nok vil beholde sviskene, og ritualene, som jo er helt ufarlige i seg og at islam som helhet dermed som en konsekvens vil bli ufarliggjort og slik innvarsle og utløse en evig rosenrød convivenzia her i landet. Det mentale premiss i bunnen her er at man går ut fra at de vil bli mer som oss, ved at vi i hvert fall i navnet sier at vi skal bli mer like dem slik at de kan bli mer like oss. Premissen impliserer uansett at Vi er bedre enn dem og at Vi har mer å lære muslimene om menneskelighet og solidaritet enn muslimene har å bortlære til oss.

Det komiske oppi det hele er at over halvparten av verdens muslimer er analfabeter samtidig som det er veldig mange som har satt sin ære i å kunne Koranen utenat, antakelig fordi det gir høyere status hos Allah og profeten, som forresten er død, og dessuten i moskeene. Og fordi det gir syndsforlatelse i større grad enn kanskje noe annet, bortsett fra martyrdøden.

Mange muslimer er dermed ikke muslimer fordi de har forstått og lest tekstene, og tatt et personlig standpunkt, men fordi andre har overbevist dem at det er riktig å gjøre og at de kan stole fullt og fast på dem som sier dette og overbeviser dem om det. I islam kan det derfor se ut for at det er viktig for makthaverne at store deler av folket blant de troende ikke lærere seg å lese og skrive, for hvis de hadde lært seg det, ville de kanskje rett og slett blitt frafalne og dermed vantro. Og dermed gjenstand for straff. Og dermed ville også de utøvende myndigheter få enda mer blod på hendene enn det de allerede har fra før, noe de kanskje ikke liker tanken på så godt, fordi verdens øyne nå lettere enn noen sinne kan rettes mot dem, nærmest umiddelbar, via ord og kamera, som er de øyne hele verden nå ser med og som dikterer grunnholdninger overalt på kloden.
Mang en muslimsk tankepoliti, lærd og dommer eller eksekutivinstans ser ut til å vite at det de driver på med i Allah og profetens navn på det strafferettslige området faktisk er moralsk forkastelig, ja, til og med at straffepraksisen er så umenneskelig at den strider mot guds lov, slik den er gitt i den alminnelige gudsåpenbaring, den som alle folk kjenner, uavhengig av den spesielle åpenbaring som er gitt de kristentroende. I islam finnes det bare en åpenbaring og det er islam. Men som vi vet, så er ikke kristendom og islam inkompatible, og derfor vil det ta en evighet før islam anerkjenner og tar til seg den alminnelige gudsåpenbaringen. At den likevel ligger implisitt i mange muslimers hjerter, kan man merke og legge merke til når imamer og andre gjør som opererer i Vesten legger stor vinn på å fremstille islam som den mest tolerante og liberale av alle religioner og trossystemer. Homofili, sies det, er ikke direkte forbudt i islam, hvis praksisen foregår i det skjulte og utenfor den offentlige forargelse. Slik forsøker mange muslimer å roe ned gemyttene og hindre frykten for «den fremmede» blant ikke-muslimene, som alltid vil bli fobe kuffar og derfor utestengt fra det meste «liberale» av alle steder, nemlig det islamske Paradis.

En annen måte for muslimer å fortelle kuffar at de er svært liberale og tolerante kommer til syne når man spør menn om de kan tenke seg å gifte seg med en vestlig kvinne. Av egen erfaring svarer over 95% at det kan de ikke tenke seg. Når man så spør de mennene som da gifter seg med vestlige kvinner, så vil de fortelle at de gjør det fordi de gjerne ikke vil fremstå som dømmende overfor vestlig kultur og tradisjon! Allah er nemlig generøs, nåderik, og pålegger ingen mannlig muslim å gjøre eller unnlate å gjøre noe som de troende ikke kan bære eller makte.

Men hvis store deler av en befolkningen blir apostater, når det store flertall av muslimer endelig en gang i fremtiden lærer seg å lese, skrive og tolke på egenhånd, vil det alltid være  noen som forblir Allah og profeten tro og da vil motsetningene og de blodige konfliktene innen islam forsterkes, og da kommer borgerkrigen nær, overalt, før eller siden. Makthavere er makthavere og makt korrumperer, spesielt der makten fundamenteres på undersåttenes uvitenhet og manglende ferdigheter og på en streng gud som likevel har forutbestemt alt, ned i minste detalj, for både høy og lav.

Mange muslimer vil ikke tro at man siterer fra Koranen når man griper tak i tekstene i den, spesielt de for vestlige ører truende eller ubehagelige versene. Nevner man «sverdverset», eller sure 9. 5, kan man oppleve at muslimer begynner å le. De rister på hodet, som om dette verset ikke eksisterer, og hvis man viser dem suren i klartekst og på arabisk, svarer de at dette ikke kalles sverdverset, men forsvarsverset, eller noe lignende. Og denne suren har ingenting med jihad som aktiv ekstrovert angreps og erobringskrig på flere plan å gjøre, til vanlig, i hvert fall, påstås det. Jihad, forståss, er kun reservert for det introverte og personlig sannhetssøkende  mennesket og forsøk og metoder for å foredle seg og gjøre seg mest mulig fortjent til det allahianske paradis på, på lengre sikt. Man får inntrykk av at verset betyr lite rent politisk eller strategisk for den vanlige muslim og man får inntrykk av at det bare er å vise til alle «freds- og forsoningsversene» i Koranen, og at Allah er vis, barmhjertig og tilgivende, hvilket da skal bevise at islam er fredens religion og at det ikke finnes noen tvang i religionen og at den som dreper ett menneske, har drept hele menneskeheten, hvilket jo er en stor synd. Og så videre. Islams hus er fredens hus og fordi fredens hus ikke kan være krigens hus, så er islam fredens hus, resonnere man. Og dermed skulle man befinne seg trygt innenfor logikkens sirkelunivers, hvor man føler seg både trygg og vel forvisset om å være på rett spor. For Sharia betyr jo, som vi vet, bl a den rette veien.

Visse lærde muslimer sier at visse vers - antakelig rundt 250 - ikke lenger gjelder og dette skaper mye forvirring. En sjefsshaik i Saudi kom for ikke mange år siden fremt til at det eneste helt sikre var at sverdverset var det eneste man ikke kunne mistenke for å være opphevet. (Hvis jeg tar feil, setter jeg pris på korreksjon).

Det eneste som ligger fast i islam – i virkeligheten - er ritualene og deler av tradisjonen. Men tekstene er fragile, og dette vet toppskiktet, og skjelver i buksene. Det utrolige er at anti-islamkritikere her i Vesten - de som oppfatter seg som den kulturelle elite her i landet, spesiell, - faktisk prøver å bagatellisere betydningen av de islamske skriftenes betydning idet man håper at folk når de kommer til Vesten vil lære seg å ta standpunkt på egenhånd, fri fra imamenes tolkninger og føringer.

Det denne hjemlige og naive elite da gjør, er faktisk å støtte makteliten innen islam, via lipservice, for å si det mildt.  «Vår lille elite», som da altså går ut fra at tekstene i islam har så liten betydning for folket - muslimer flest her i verden – , går med andre ord i den fella at de indirekte støtter at det ikke er behov for å kunne å lære de store folkemassene innen islam å lese og skrive, dvs forstå på egenhånd. "Eliten" bidrar derfor i sin tankeverden på den ene siden til å konservere de mørkeste tolkningene av islam og til å opprettholde maktstrukturene i den muslimske verden, stikk i strid med deres intensjoner, (hvis de da er vel bevart). Eliten er – på den andre siden – veldig interessert i at muslimer her i Vesten skal lære seg lese og skrivekunsten, nettopp for at muslimer skal lære seg å tolke islam på individuell basis, med hjelp av profesjonell teologisk ekspertise, og fordi eliten selv har klart å frigjøre seg fra våre religiøse tekster, så tror de at det vil også muslimene bli nødt for å gjøre. Man tror ikke lenger på Gud og hans befalinger og «nådestilbud» og derfor kan heller ingen andre som har lært seg å lese, skive og tolke tro på gud. Man går som en selvfølge ut fra at det dreier seg om den for dem samme totalt likegyldige guden her, og alt som er likegyldig for meg, skal da selvfølgelig være likegyldig for deg. Slik tenker man.

For å si et på en annen måte: Når og hvor har eliten kritisert regimer i den muslimske verden for å svikte sin egen befolkning ved ikke å gjøre mer for å utrydde analfabetismen?

Konsekvensen av denne elitistiske unnlatelse er at store deler av den islamske verden forblir holdt nede i undertrykkelse, med hjelp av våre akk så ateistiske «overkristelige ukristelighet» blant våre ateistiske anti-antijihadister, for å si det sånn.

Toppen av ironi i dette er at det i Tyskland, hvor flertallet av muslimene er tyrkere, nå deles ut gratis eksemplarer av Koranen. Det er til nå snakk om ca 300 000 og deles ut av salafister, dv smulismer som vil tilbake til islams eldste tid, dvs til begynnelsen, til ren islam.

Hvorfor gjør de det? Kanskje fordi de føler seg sikre på at de har et budskap som står over alle andre, en teologi som rett og slett er best og overlegen og som ikke kan feile og et budskap moderne mennesker virkelig trenger, muslim eller ikke? Eller viser denne generøsiteten at disse muslimene virkelig tror at tyskerne er dumme, at de er lettlurte og at de vil bite på, i hvert fall så mange av tyskerne at de kan utgjøre tungen på vektskålen i politiske drakamper og i paradigmeskiftende omveltninger? Viser ikke denne geskjeften at disse muslimene er blitt immune for kritikk og at de ikke helt forstår hvor de befinner seg, nemlig i et høyt opplyst samfunn og moderne demokrati hvor kritikk er så vanlig når sagt som å lese dagsavisene? Eller ser de, som sant er, at tyskerne i denne vår forvirrede tid nå mer enn noen sinne trenger noe å holde seg til, et evig budskap med presise løfter og klare mål for livet, ikke bare med tanke på dette livet, men også på det hinsidige? Tror de kanskje at Koranen en mer moderne og adekvat for det moderne samfunn enn noen annen bok og lære?

Det skulle ikke forundre meg at tyskere flest vil se dette fremstøtet som både svært nedlatende og avslørende. Det vitner samtidig om hvilke krefter som ligger i koranen og islam selv. Opplysning hjelper ikke. Koranen kan når som helst benyttes som kynisk verktøy i hvilken som helst maktkamp som helst i det daglige liv. Koranen er den magiske stav som kan åpne dører og som kan hjelpe til å trumfe igjennom krav, rimelige eller ikke, og hvor som helst.
Koranen kan av psykopater lett oppfattes som det best tenkelige instrument for å kunne etablere makt over individer og grupper, moderne opplyste mennesker så vel som analfabeter i enhver krinkelkrok hvor lesekunsten ennå ikke er nådd frem.






Litt mer ironi: Lesben Irshad Manji som skrev boken Hva er feil med islam nå? foreslo for noen år siden at Vesten bevilget mye mer penger til den islamske verden for å få den ut av analfabetismen. Og hvorfor? Jo, slik at spesielt kvinnene i den muslimske verden skulle kunne lære å lese i Koranen på egenhånd, slik at de kunne gå i rette med ektemenn og andre menn ved å henvise til surer i Koranen som gir kvinner rettigheter og forsvarer kvinnens posisjon!

Hun mente Vesten burde etabler ordninger med mikrolån for undertrykte muslimske kvinner!

Vesten av alle, altså, kan redde muslimske kvinner. For en skam for islam? Eller bare for islamske menn?



Slå den!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar