Nei til islam: Martyren Stefanus pluss Morken

Har Halvor Fosli våknet?

Man skulle tro det, men nei. Han skriver som en kommentar til Stafanus, Magasinet nr 4, på facbook 150621 følgende:

Hvem er mest forfulgt på religiøst grunnlag globalt? Kristne. Det må vi minne om gang på gang, ikke minst i et land som Norge, som er besatt av «islamofobi» som problem.

Fosli’s ord kan kanskje tolkes som en reprimande av redaktør Morken og en oppfordring til ham om å bli mindre opptatt av islamofob. I så fall er det Fosli skriver meget forståelig, ja, nødvendig. Like nødvendig bør det være å stille seg spørsmålet om det er Morken som er den egentlig islamofobe, nettopp fordi han synes så villig til å underlegge seg «den muslimske fortellingen» og gi den prioritet over alle andre fortellinger, til fordel for alt som ha med muslimer og islam å gjøre. Vi kommer nærmere inn på dette om litt.

Fosli vet kanskje ikke at Johannes Morken er redaktør for MAGASINET. Han kjenner kanskje ikke til Morkens funksjon som «islamofob», slik man bør bruke betegnelsen, jeg forklarer mer under.

Fosli kan ikke ha lest Magasinet; han har lest noe inn i det som ikke gir grunnlag for å skrive det han gjør. Er dette mulig? Det er i det hele tatt nokså underlig at så mange «størrelser» gir Magasinet sine «likes».

Kanskje Fosli ikke har lest så grundig han burde flere numre av Magasinet? Kanskje han ikke har fått med seg den grunnholdning og det rammeverk Magasinet opererer innenfor samlet? Eller er det nå, etter en slik – grundig – gjennomlesning, at han kan skrive det han skriver. Og at han virkelig mener at Morken nå bør slutte med å være så hatsk og kritisk overfor saklige muslimkritikere?

Vel, da hadde vi forstått han. Da ville vi ha forstått at Magasinet ikke handler om islamofobi i Norge. Og heller ikke i noen andre land. Magasinet handler om forsvar for trosfriheten, så vel kristen som islamsk trosfrihet. Men: Slik vi kan lese Magasinet, blir muslimer like mye forfulgt som kristne. Dette problemet fremkommer så «by default». Man gis en forståelse av at muslimer er like mye forfulgte som kristne – derfor blir støtte til kristne identisk med støtte til muslimer. Men stemmer dette? Stefanusstiftelsen Magasinet synes ikke å være i stand til å dokumentere en slik påstand. Magasinet selekterer individuelle skjebner, hvor de nå måtte befinne seg, nokså tilfeldig, ser det ut for, hvis man ikke ser systematikken i dette. Det er selvsagt lettere å leve seg inn i enkeltskjebner enn i større, systematiske oversikter med store tall. Faren ved dette er åpenbar, spesielt hvis selve hensikten med

å presentere enkeltskjebner er å få oss som individer til å «føle mer feel-good» på bekostning av det større bildet og de totalitære trendene og truslene som ligger i selve ideologiene eller trossystemene.

En slik «defaitistisk» tilnærming kan styrke og ikke svekke generelle tendenser til å «ville det totalitære». Se her om hva «de vil ha oss til å føle»:

https://neitilislam.blogspot.com/2021/05/hva-de-totalitre-vil-ha-deg-til-fle-ved.html

Argumentasjon og tilnærming blir dermed basert på forventet «servilt betinget korrekte emosjoner», en høyst tvilsom politisk strategi. Jeg må her bare vise til de månedlige oversikter over forfølgelse av kristne som den utrettelige Raymond Ibrahim fremlegger bl a på sitt eget nettsted. Det er nokså overveldende faktainformasjon og burde få noen og enhver til å se «saken» i litt større sammenheng.

Riktig nok handler Magasinet om forfølgelse av kristne, men altså også om forfølgelse av muslimer, bl a i Russland hvor Stefanusstiftelsen eller Stefanusalliansen – vanskelig skal det være – har grepet inn og støttet noen muslimer med advokatbistand for å sikre dem «trusfridom» til å leie et lokale hvor da kan praktisere sin tro. Det nevnes ikke at det her var snakk om en liten moske, men akk, det lar vi fare her og nå – redaktør Morken har en lidenskap for å betrakte både kirker og moskeer som - kun - «gudshus» … Om den private overguden og "påbudet" om å be for muslimer og "de nye gudshus" og faktisk: «den ønskede nye guden … «.

Magasinet operer etter min mening selv på grensen av det jeg vil kalle hatoppfordringer, rasisme og fobi for religion som ikke er kristen eller islamsk, alt i en salig blanding av personlig meget emosjonelt rettede artikler om «enkelttilfeller», om personer som mener seg forfulgt, torturert og ellers dårlig behandlet og hvor trusfriheten for dem derfor er truet.

Redaktør Morken skriver: Vi står saman med alle som kjempar mot diktaturet – i politisk kamp og bøn.

Stefanusalliansen er dermed blitt en politisk aktør og ikke akkurat et lite bedehus på landet og Morken synes antakelig at det ligger noe befriende i dette. I seg selv er ikke dette annet enn en støtteerklæring til – politisk – islam. Hvem ville vel ha trodd?

Støtter Morken væpnet opprør?

http://neitilislam.blogspot.com/2021/05/morken-for-vpnet-forsvar-eller-angrep.html

Magasinet skriver, i sitat: - I møte med den militære brutaliteten og generalenes kuler, tåregass og vold, velger flere CDM-ere nå selvforsvar (Chinland Defence Front). En fredelig motstand er selvfølgelig det vi ønsker. Men det er vanskelig å se på at ungdommene møter vannkanoner og gummikuler bar med forbønn. Når vi blir skutt på, må vi forsvare oss …

… forsvarsbevegelser har dukket opp over hele landet. … da militæret erklærte unntakstilstand og sendte inn helikoptere, var de lokale motstandsfolkene – utstyrt med hjemmelagde våpen – sjanseløse.» «Jeg har tro på at vi kan vinne frigjøringskampen. Til dere i Norge: Tro på oss og støtt oss!»

Kommentar: Dette velsigner vel bruk av andre våpen enn hjemmesnekrede våpen, mer effektive våpen? Vil Stefanusstiftelsen sikre bistand til innkjøp av slike våpen? Ikke indirekte engang? Nievel, nei.

Dette minner om – det oppdiktede folkeslaget palestinere og «palesitinernes kamp» mot Israel, for her brukes det i all offentlighet - og for verden til å vite - samme «begreper» og slagord. Hensikten er å appellere til Vestens romantiske forhold til alt som heter frigjøring …

Vi skal huske at «palestinerne» lærte seg å bruke disse begrepene av KBB, den kommunistiske sikkerhetstjenesten, som et strategisk og særs viktig ledd i å undergrave Vesten og moralen i Vesten. Frihetskamp – voldelig frihetskamp - var et must, noe stort å kjempe for, enten det var i Vietnam eller Israel.

Her ser vi etterdønningene. Vi ser at kommuniststrategien virket. Man satte makt bak krava, voldsbruk, og kalte det motstandskamp (… for hvem ville være mot motstandskampen nordmenn kjempet nazistene under siste verdenskrig?).

Nå fortsetter Morken kampen mot Vesten ved å støtte metoder som altså Sovjetkommunismen brukte for å svekke Vesten mest mulig, både via samtaler og såkalt dialog, men også på slagmarken og hvor hundre tusener av liv gikk tapt. Morken ser ikke ut til å bekymre seg stort over en slik «effekt» av hjemmesnekrede våpen.

«Det ligg ein ukueleg vilje til bøn, motstand og overlevning hos … « skriver Morken. Han skriver det nærmest i tilbedelse.

Siden kampen for deres trosfrihet nå er blitt politisk i Morkens øyne, kan han neppe gå tilbake på det jeg anser som en implisitt aksept til bruk av «skikkelig» vold, og ikke bare «bøne-vald» (NB: En neologisme av meg).

Det skulle forundre meg mye om ikke ettervirkningene av de høyst antikristelige sovjeternes forsøk på å hjernevaske hele Vesten fremdeles høyst aktivt dikterer Morkens virkelighetsoppfatning. I tillegg kan Morkens blåse seg opp med at han jo er kristen og har veldig stor tro på – stille og ydmyk - bønn. Til gud, må vi tro. Den politiske Gud, - vil noen si og handle på. Den nye «overguden».

Morkens ønsker og visjoner synes å gå på tvers av apostelens Paulus oppfordringer om ikke å sette seg opp mot myndighetene. Han nevner med ikke liten glød og optimismen at det nå etableres skyggeregjeringer i utlandet og her spiller han selvsagt retorisk på assosiative emosjoner: Hvem var det som vant krigen? Jo, det var nettopp «skyggeregjeringen» i London? Morken tenker: Vi vil vinne – så hvorfor ikke?

-Be for oss. Be om at dette må ta slutt. Fort. Denne situasjonen er ikkje til å bera. Be om tilgang på mat og vatn. Be om at det ikkje blir meire spille av blod og fleire drap. Dei legg til: Mange har mista håpet. Vi som trur på gud, har lovnader og håp.

Kommentar: Appelen ser ut til å ville legitimere vold. Når alt er håpløst – hva griper man ikke da til? Vil man ikke kunne rettferdiggjøre vold og drap som rettferdiggjør seg selv med å ville hindre mer drap og vold?

Er «Stefanus» nå blitt rasistisk? Angriper Stefanus trosfriheten?

Morken smykker artiklene i Magsinet med ond-ord som: Militærstyre, militærregimet, regime, militærkuppet, samvittighetsfanger, falske anklager, forhør, tvang, løgn, regimet, hvit tortur (isolasjon), håning, sykdom, død, arrestasjoner, fengsel, hensiktsmessig løgn, liksom-henrettelser,

bryte sammen, utsette for … , psykose, bløff, true, dødsdom, angst, fobi, kausjon, enecelle, slutte med gudstjeneste, føler som om en ikke får puste, frykt, nekte å være sammen med sønn i hans bryllup, det hemmelige politiet, bli oppsøkt av politiet, dersom de ikke signerer … , usikkert hva Irans høyestrett vil gjøre … , i fengsel på grunn av medlemskap i en huskirke, beskyldt for å true nasjonens sikkerhet, dødstall, påbud om kremasjon (det er forbudt i islam), i Irak har religiøse minoriteter fått det verre under pandemien, nasjonale kriser brukes som påskudd for å begrense demokratiet (også i Norge, se linke under), intoleranse mot muslimer økte i … korona-viruset ble omtalt som «korona-jihad» ...

God-ord: CDM-bevegelsen, frigjøringskampen, selvforsvar, forbønn, sikkerhet, forsvarsbevegelser, menneskerettsaktivister, kirkebevegelser, hjelpe fanger, familier, offer ... etc

Når det gjelder hinduistisk trosfrihet finner vi bl a følgende:

Ordet Hindunasjonalistar brukes ofte i Magaisinet nr 4. De fremstiller religiøse minoriteter som farlige); det hindunasjonalistiske partiet BjP påsto at muslimer spredte viruset, slik vart muslimar demoniserte, den grunnleggjande ideen er at for å være ein god indar, må du vera hindu; gigantiske hindu-festivalar med statleg støtte spreidde smitten lynraskt, hindunasjonalistane brukar aktivt store festivalar for å samla hinduismen rundt ei samla forteljing, demoniseringa av muslimar held fram, muslimene beskyldes helt uten grunn for å ha stjålet oksygen og sykehussenger, «berre fordi dei var muslimar».

Betegnelsen hindunasjonalister brukes minst 5 ganger i svært nedsettende tonelag bare på sidene 16 og 17 i Magasinet. Sikher, muslimer og kristne beskriver i tilsvarende positive ordlag som samarbeidende etc.

- Kristne, muslimar og sikhar stiller opp for andre, utan omsyn til tru, skriver Morken. Han har allerede etablert at det fins en overgud som nå snart skal regjere verden med en kjærlighet som til og med kanskje ikke finnes annet enn i Morkens image.

En aktør siteres: «Eg trur pandemien gjer at fleire vil spørja om hindunasjonalismen er god for India».

Ur fra den ansamling av «vond-ord» over om den hinduistiske nasjonalismen, kunne man kanskje tro at Morken hater ikke bare – veldig mange – hinduer, som gruppe, men at han også hater religionen hinduismen. I så fall begår han jo brudd på vår egen «rasismeparagraf», eller på dennes «ånd», se denne og sammenlign, han selv synes å være nokså liberalt innstilt til bruk av «vold» eller makt, særlig vis denne kan utøves av folk – by proxy, altså - under andre himmelstrøk, som Morken mener lider under systematisk og organisert undertrykkelse og angrep på nettopp trosfriheten og som derfor fortjener hans nesegruse empati eller «servilt betinget emosjonelle korrekthet»:

https://neitilislam.blogspot.com/2021/06/erwin-kohn-makt-bak-ord.html

Man kan kanskje lure på om Morken har forstått noe som helst av islam – som system, som tanke og holdningssystem, som grunnparadigme. Og om han kjenner forskjellen mellom Gud og Allah og hva dette innebærer for milliarder av mennesker. Han synes å være lett å lede for muslimer som har lett for å bruke.

Han er sterkt for «trusfridomen», men nekter samtidig folk å uttale seg saklig kritisk til islam i Norge. I grunnen er Morken sterkt umoralsk, selv om han reiser trosfrihetens fane over seg. Han synes å falle hel konsekvent for fristelsen til å fremstille seg selv som mer emosjonelt korrekt enn mange andre.

Han skjønner kanskje ikke at han går og bærer på en indre spenning og eksistensielle eller psykisk belastende paradokser som for ham kan undergrave ham selv – fordi han ikke kan takle dem, rett og slett, og alt han står for ellers, enn så fint og vakkert verbalt han riktig nok servilt betinget emosjonelt korrekt gjør det, med alle sine god-ord, som også kan oppfattes som et opportunistisk eller politisk pragmatisk ferniss. Han gjør godord som «bøn» og «fridom» om til et kyrass som han tror han vil tjene på og som han tror kan holde ham oppe. Han har imidlertid etter min mening ikke utvist den tilstrekkelige styrke, redelighet og praktiske dømmekraft som man bør kreve av en redaktør, se linkene.

Jeg har forsøkt å forstå og «forklare» Morken på en litt annen måte enn bare overflatisk, og med min egen tilnærmingsmåte, se f eks dette forsøket – blant mange andre her på bloggen - på en litt dypere tilnærming her:

https://neitilislam.blogspot.com/2021/01/om-en-kronikk-en-kritikk-en-dramatikk.html

Her forteller jeg den sanne historien om da Morken etter press plutselig ikke torde annet enn å utestenge en islamkritiker på livstid fra den den såkalt kristne «Verdidebatt».

At Morken kan kalles islamfob kommer av at han beskylder andre mennesker for islamofobi som ikke er islamofobe. Selv viser han i praksis at han er villig til å underlegge seg islam på mange underlige vis, bla ved å underbetone hva som skjer i Iran, i islams navn. Hun kaller styret i Iran «helt nøytralt» og sett som absolutt tilskuer, for «regimet», som om det skulle dreie seg om et hvilket som helst annet «regime». Han håper med andre ord at Irans problem skal kunne løses ved demokratiske midler og at islam som sådan åpner for demokratiske løsninger a la vestlig forståelse av hva et demokrati er for noe. Morken kjenner visst ikke godt nok til hvordan muslimene benyttet kommunistene som lydige idioter nettopp for å tilrane seg makten med systematisk vold begrunnet i de islamske skrifte, dvs i allah – gud – selv. Kommunistene under Khomeini gikk en ublid skjebne i møte fordi de undervurderte selve islam som utløsende revolusjonær drivkraft.

Alt dette kan da røpe hans indre irrasjonelle frykt, idet denne bygger på en kontrafobisk reaksjon, der det er om å gjøre å reagere positivt og vennlig over det som objektiv foreligger som en trussel på lenger sikt, en forbi der man begynner å forstille seg som f eks overvettes tolerant samtidig som man faktisk angriper tros- og ytringsfrihet. Islam er ikke farlig, islamofobi er det, var det noen som sa. Så treffende, så treffende.

Mer om Morken-relaterte posteringer her:

Hvordan ville Morken ha forholdt seg til massakren i Mombai, der pakistanske muslimer drepte for fote o profetens og Allah’s navn? Ville han ha nedtonet islams rolle, som sådan, i denne grusomme tragedien? Ville han i det hele tatt se det som opportunt å sympatisere tolerant med inderne og dermed den hinduistiske religion som sådan?

https://neitilislam.blogspot.com/2017/11/hvis-gud-vil-eller-allah-hjernen-bak.html

Se for øvrig denne:

https://en.wikipedia.org/wiki/Persecution_of_Hindus

For ordens skyld:

With around 204 million Muslims (2019 estimate), India's Muslim population is about the world's third-largest and the world's largest Muslim-minority population. India is home to 10.9% of the world's Muslim population. Wikipedia.

Vi kan videre lese om at: Morken mener den norske staten undertrykker trosfriheten under pandemien:

https://neitilislam.blogspot.com/2021/06/statens-angrep-pa-trosfriheten-i-en.html

http://neitilislam.blogspot.com/2021/04/kristen-ramadanbnn-for-islam-allah-og.html

http://neitilislam.blogspot.com/2021/04/om-en-formaning-om-be-for-alle-verdens.html

http://neitilislam.blogspot.com/2021/04/paveforkynnelse-stefanus-alliansen.html

http://neitilislam.blogspot.com/2021/03/med-dagen-i-algerie-forts.html

http://neitilislam.blogspot.com/2021/03/ma-de-kristne-i-m-lide-mer-for-at-vi.html

http://neitilislam.blogspot.com/2021/03/morken-kjnnsblindhet-og-manglende.html

http://neitilislam.blogspot.com/2021/03/litt-om-jounalistikk-reportasje-sannhet.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/12/redaktr-johannes-morken-slar-til-igjen.html

Vi tar en titt på hva Raymond Ibrahim sier om islam oh forfølgelse av «annerledes troende»:

https://neitilislam.blogspot.com/2021/02/bare-plass-for-de-politisk-og.html