søndag 27. september 2020

Det hatefulle anti-hatet?

Jeg skal ikke hate de likegyldige, de som tror de er noe, de som ikke har noe å fare med, de bløte, - silkefronten, de letargiske og katatone, de som vil i katakombene, de som ikke vil se, høre og forstå; jeg skal ikke hate mormonere, kommunister, royalister, patrioter, republikanere, Jehovas Vitner, katolikker, karismatikere, herlighetsteologer, vestlandspietister,  og  gladkristne, herlighetsateister, libertinere, hedonister, kvekere, arbeiderpartifolk, sv-ere, humanetikere, liberalister, trans-personer, nynorskfolk eller riksmålspurister, høyrefolk, svensker, dansker, sigøynere, omreisende folk, drankere, svikere, vantro, nerder, dverger, svarte, hvite, gule, blå og brune. Jeg skal ikke hate de late, jeg skal ikke hate de depressive og heller ikke hate eller forakte de maniske. Eller bipolære. Eller histrioniske. Eller narsissistene. Egoistene. De hatefulle. De aggressive. De nevrotisk selvdestruktive. Sensation-seekerne. De blærete. De arrogante. Og de som vil ødelegge oss. Og som på den mest åpent skjulte måte driver og undergraver oss og angriper vår identitet, som gruppe.

Jeg hater ingen. Men jeg vegrer meg mot klare sadister og psykopater. Se her om sado-maksimering i Middelhavet

Hm. Sa du nettopp «oss»? Hva i all verden våger du? Hvem er oss? Hvem er du til å snakke om «oss».

Jeg synes jeg hører det. Slike spørsmål er bare å forvente. De fleste i dag er opplært til å innbille seg at det ikke finnes noe «oss», i hvert ikke noe å snakke om. Oss kan være vi, men det kan også være Vi, opphøyet i logisk impotens. Men la gå. Hvis du sier at de er norsk i dag, får det passere. Men hvis du påstår deg å vite hva som er norsk, er du ikke ute å kjøre. Da kan du kanskje være så «heldig» at du får Hadia Tajik på ryggen, jeg mener «pustende deg i nakken». Eller f eks våre alles kjære Jonas G S, som kanskje er mer norske enn noen vil tro. Han er faktisk noe så teoretisk sant som fantastisk nok er umulig for Tajik å bli, nemlig – på folkemunne-formelt - tvers igjennom norsk. Se her om fobistiske mennesker som er livredd for islamrkritikk og som liksom forsvarer Tajik mot litt islamkritkk uten at hun har bedt om det (Her er det grunn til uro, ikke bare tvil).

La oss begynne med bevisbyrden og da begynner vi mest med utelukkelsesmetoden: Den som ikke snakker og forstår norsk språk, kan ikke sies å være norsk … etc

Tilbake til hatet og haterne: Jeg skal forsøke å behandle dem, ikke omvende dem, men, ok, først må jeg bli ekspert. Jeg må utdanne meg, «befipper» jeg.  Men jeg må være realistisk: Jeg må vite og forstå at har i seg selv er et allmennbegrep som ikke kan utryddes. Det er uoverkommelig for oss å utrydde hat, som allmennbegrep. Det ligger i begrepets egen natur og det rare med hatet som ord er at det både er en analytisk term og et syntetisk utsagn. Det eksistere på samme måten som den virkelighet som sier at den korteste avstand på en linje går mellom to punkter.

Ikke verre. Men glemt det. Vi trenger ikke å støtte oss til Aristoteles eller Kant her. Vi kan se og oppleve ut fra persepsjon i sin alminnelighet, dybdesyn mer spesifikt, og ut fra vanlig sunt bondevett, som riktig nok ingen vet hva er i dag, men la gå og la ligge.     

Hva? Unnskyld, jeg mente det ikke. Men det er mange «høyreiste» som tenker slik. Det være seg lavmælte eller høyreiste. Ingen ønsker vel å hate. Ingen liker vel å hate. Alle forstår jo at hat slår tilbake på en selv. At hat er selvødeleggende, flaut, pinlig, unødvendig, ja, umoralsk, slemt, ekkelt, dumt. Hat er a-moralsk. Hater er mørkt og lite hyggelig. Hat er det motsatte av feel-good. Ikke sant?

Men hva med mu - slimer?

Har de plikt til å hate? Vel da blir det kanskje noe annet. Da burde myndighetene og de med autoritet tre inn og komme frem på banen å fordømme dette hatet. Fordømme tekstene som gjør det til en plikt å hate. Begynne å sensurere ut. Begynne å fortelle folk at slike tekster faktisk finnes. At de brukes for alt hva de er verdt – ofte uten at noen andre enn de som blir berørt av dette hat, som vet om det og føler det på kroppen.

Men myndighetene føler ikke dette hatet på kroppen. De kan registrere det, bokfører det, så å si, det skal de ha. (Men om det lar seg gjøre, om det fin evne og vilje til å sette opp et større hat-regnskap i budsjettene, skal være usagt). Men; Myndighetene kan faktisk uttrykke en viss tilbørlig avsky mot hat. De kan forsøke å begrense det og de fleste mener at dette er helt ok. Man føler seg straks litt bedre til sinns da. Man får en slags kick som fortelle oss at vi er på den riktige siden, at vi er på rett vei, ikke på den veien som visse andre går, den som fører rett inn i fortapelsen.

Eller? Nei, sier du og du har helt rett: Det vil ikke skje. Vi har pålagt oss selvsensur. Og slik vil hatet fortsette. Helt til myndighetene selv ønsker å begynne å hate, eller forlanger at flest mulig i folket begynner å hate, på den rette måten, med det rette argumentene og begrunnelsene. Men dette i seg selv: En god begynnelse og et godt eksempel på at hatet allerede er til stede, allerede er begynt – er «loven mot å hate» en spesiell gruppe, en gruppe av spesielt utsatte, en gruppe som har all den beskyttelse de kunne drømme om å nyte eller nyte godt av i sitt hjemland.

Når hat skal bekjempes, må man forstille seg at hatet kan eskalere, bli større, mer omfattende, mer inngripende, mer truende. (Og etter hvert: Mer voldelig, selvsagt, uten at noen mener det eller går inn for voldsbruk, eller tror på voldsbruk, eller tror på at voldsbruk faktisk vil skje, bortsett fra legitim voldsbruk, slik som politiet har hjemmel for å bruke)

Derfor må hatet mot hatet bare vokse. Man må konstruere motgift, ved å ty til mer gift, for å kunne bekjempe en gift med å gi motgift. Liten gift, liten motgift. Mer gift, og dosen må økes. Det kalles mer toleranse. Ikke mindre toleranse, men mer, stadig mer. Hvor skal det ende? Når vil giften står til motgiften og motgiften står til giften? Likt skal med likt fordrives? (Joda, du finner en bok som heter Motgift – mot i-slamhat, se vår utmerkede omtale  Behandling mot i-slamkritikk?). Jeg ler og gruer overfor det nye paradigme: Tenk homøopatisk om is-lam mot i-slam mot verden og verden mot isl-am!.

Ok. Vi kan begynne med å forholde oss til tekstene, det som blir sagt og lært på viktige læresteder og i de viktigste vitenskapelige korridorene. Vi må høre på vitenskapen, som Gretha -Thunberg sier. Vi må ta vitenskapen i bruk, ellers er vi ferdige. Men hva sier vitenskapen i dag om tekstene? Vel, de er bare tekster, sier vitenskapen, med media servilt på slep. Det er bare tekster som tolkes i kontekst. Det betyr at de kan bety hva som helst, men hvem bryr seg? Det hjelper best, sier noen eksperter, ja, ironiske nok: Det er bedre å bortforklare og bortfortolke meningene orden uttrykker enn å tolke dem og ta dem på fullt alvor, bok-stavelig. Men sier ekspertene: Hvis du gjør det, så vil du aldri komme til å «feel -good». Og det vil ødelegge for alle som nettopp ønsker å «feel-good», (et uttrykk som forresten kan minne litt om «feel-God», å føles seg som Gud eller en gud, eller noe).  

Det drastiske, absurde, faretruende og «fobe» i dette: Ekspertene med universitetstitler innser ikke at det de driver på med er blasfemi. Noen vil si at de er plantet i hat. At de lider av ubevisste hatstrukturer, at deres mentale konstitusjon faktisk er rasistisk. Intet mindre. Men dette er de foreløpig ikke klar over. De tør ikke annet enn frykte. De hater «de selvsikre», ja minsann.

Jeg skal ikke hate og jeg vil ikke hate. Ikke fordi det er forbudt å hate, men fordi jeg ikke har lyst til å hate. Jeg hater tanken på å hate. Det byr meg imot. Hat gir ingen lykke, det skygger for lykken, en tilstand jeg har krav på å få nyte og benytte meg av, ifølge den amerikanske konstitusjonen, i hvert fall. Det fremgår vel også av selveste Bibelen, eller Boka. Hatet tjener ingen god hensikt. Jeg unngår å hate, jeg vil ikke møte hatet på vei til butikken. Jeg vil ikke lese is-lamkritiske artikler eller bøker. Jeg unngår folk som hater, hatere, av alle slag. Jeg hater egentlig alle former for hat.  Jeg ønsker fred. Jeg ønsker ikke å såre noen eller herske over noen, eller påtvinge noen mine meninger og mine holdninger.

Jeg elsker m-uslimer. Sa jeg at jeg hater å hate? Vel, så feil kan man ta. Og det er akkurat her skoen trykker.

Vi kommer nå til en tekst som de aller fleste ikke vil nøle med å kalle «reinspikka» hat. Forfatteren er en av de store kirkefedre. Vi burde derfor ha noe å lære, spesielt at vi ikke må hate, at vi må ta avstand fra hat, at vi må bekjempe hat.

De fleste vil være enig om at følgende er hat:

Misattributed

  • The Jews are the most worthless of all men. They are lecherous, greedy, rapacious. They are perfidious murderers of Christ. They worship the Devil. Their religion is a sickness. The Jews are the odious assassins of Christ and for killing God there is no expiation possible, no indulgence or pardon. Christians may never cease vengeance, and the Jew must live in servitude forever. God always hated the Jews. It is essential that all Christians hate them.
    • No printed sources exist for this prior to 1965, when Dagobert Runes included it in The Jew and The Cross. It appears to be a paraphrase of Eight Homilies Against the Jews

Kommentar: Legg merke til at dette var et skakksitat, en vranglesing, altså ikke helt «comme-il-faut», men et konstruert sitat, slik at vi skal bedre settes i stand til å hate hatet som – muligens ligger under og vitterlig kommer til uttrykk.  For hva hvis m-uslimene med begeistring og i full trosvisshet kan underskrive på sitatet uten å nøle, fordi det jo også finnes nærmest identisk uttrykt i «boka» deres, deres egen hellige bok og i deres egne hellige skrifter forøvrig?

Blasfemi skal være og er visst er i orden, i dag, i stort omfang. Blasfemi er i seg selv er unntatt fra straff; (ærekrenkelse kan tas opp i sivilprosessen); blasfemi er ingen betingelse for å ilegge straffeskyld, med påfølgende fengselsopphold eller straffearbeid. Det medfører ingen sosial utfrysing av å si, tenke, og oppfordre til hat. Hvis den bare skjer på visse betingelser. (Ytringsansvar – obs – det faller ikke innenfor den materielle ytringsfrihet å hate). Derimot skal det snart bli forbudt å hate. Hatet vil da være straffebelagt, obligatorisk, men kanskje hvor man ta med visse formildende omstendigheter, slik at man kan få strafferabatt, eller bare ilegges en mindre bot. Eller noe lignende.

Blasfemi skal oppfordres i dag. Vår kultur «befaler det». Men hatefulle ytringer mot en religion eller et livssyn skal knebles, og å hate i skrift eller tale skal belegges med straff. Dette ser i hvert fall ut til å være autoritetene, eliten og de emosjonelt korrektes høyeste ønske og målsetting.

I praksis betyr dette at hvis jeg sier jeg hater satanisme, så skal jeg gå fri. Men hvis jeg sier at jeg hater islam, så skal jeg straffes. Eller? Bare tenk over det. Det er en tanke verdt. Men at jeg skulle bli beskyldt for muslimhat for å hate visse vers i «boka» som de aller fleste muslimer jeg kjenner hater de samme versene, det blir absurd, ja, menneskefiendtlig og inhumant. Det vil bety å demonisere meg, frata meg min egen verdighet som menneske. Frata meg min tankefrihet og muligheten for å tenke selv. Muligheten for å «realisere» meg selv og mulighetene og «plikten» til å realisere de beste relasjoner til alle, faktisk, ja, alle.  

Fortjener jeg straff for å hate og skrive at jeg hater:

-alle kvinneundertrykkende vers i Boka, (jeg overlater til fantasien å avgjøre hvilken bok)

-alle fascistiske vers som oppfordrer til vold, terror, krig og Xs påbud om å drepe og la seg drepe for …

-alle påbud i Boka om tillatelse til å kunne voldta vantro slaver og kvinner som erobres på tokt og i krig avsverges, og ikke bare dem forresten … se nødvendig lesing:  Kaldhol: Tillater X voldtekt?

-alle vers i Boka som tillater og oppfordrer til å ta, kjøpe, selge og holde slaver

- alle vers som forordner hat og rasisme

-alle vers som tillater og påbyr drap på utro og apostater, folk som altså tror de er muslimer, men ikke er det like vel, i henhold til visse …

-alle vers som tillater og/eller fremmer polygami

-alle vers som lover et Paradis av evig tilfredsstillelse for martyrer (selvmordsmordere) om selvmord og selvmordsbombing her

-hater alle vers som påbyr og tillater Bokas inhumane straffer

Det er noe merkverdig med alt dette, noe som ikke stemmer. Det ligger noe farlig i selve fenomenet, i stoffet, om du vil. Du skal ikke være sikker på at du kan svare rett og riktig. Du skal tvert imot ha stor tvil på deg selv, - det motsatte av stor tro på deg selv. I grunnen oppfordrer denne tilstanden til vantro, dvs lammende og gjennomgående skepsis, allmenn usikkerhetsfølelse, ja, til selvhat og selvsensur, hvis du ikke svarer rett og samtidig helt, bånn, ærlig, (for det er kanskje blitt det farligste av alt som fins i dag).

Men la det merkverdige skje, for ikke å si: La miraklet skje: De muslimer jeg har snakket med om disse tingene er alle enige. Ikke enige med myndighetene og de herskende åndskrefter i luftrommet, men med meg. De er enige med meg om det er verdt å hate det jeg nettopp selv, i egen person, har sagt at jeg hater.

Hva skal så maktene og myndigheten foreta seg overfor alle de muslimer som må antas å tenke og forstå det samme som meg og alle disse muslimene? Må de initiere en ny kampanje og et nytt lovverks mot muslimsk – spesifikt rettet – i- slamhat?

Men, og her kommer et stort men: Uttrykker følgende dikt hat? Bør dette karakteriseres som antisemittisk eller jødehatende? Bør myndighetene nå gå i bresjen mot jødehat eller israelhat?

"Diktet":

Jeg er Israel - Jeg kom til et land uten folk for å opprette en stat for et folk uten land. Folk som ”tilfeldigvis” bodde her (i Palestina) fikk klar beskjed om at de ikke lenger hadde rett til å være her. Mine krigsherrer fortalte dem at de enten måtte forlate hjemmene sine eller dø! Jeg jevnet 480 landsbyer med jorda og droppet deres historie for godt.

Jeg er Israel – Mange av mine krigsherrer var meget flinke til å massakrere sivile mennesker, som senere ble belønnet av meg med å bli ansatt som statsministere; den ene etter den andre. Menachem Begin og Sharon er bare eksempler.

Jeg er Israel- I 1948 utførte jeg en omfattende etnisk rensing med å jage bort de fleste av dem som hadde bodd her i tusenvis av år. Jeg byttet dem med jøder fra Europa og fra alle andre verdens kanter. Alle jøder i verden ble velkommen til meg for å nyte alle typer rettigheter, mens dem som jeg jaget bort kan bare drømme om å reise tilbake igjen.

Jeg er Israel – som har full kontroll over USA og hele den amerikanske administrasjonen. Det er jeg som i praksis styrer landet. Alle vedtak som blir vedtatt i USA er først og fremst ment til å tjene meg og mine egne interesser. Jeg har, lenge nok, brukt USA som en vaktbesje og melkeku. USA er nå blitt en meget god og lydig vakthund for meg. Alle veto jeg trenger er klare på null komma null. Penger og våpen kan jeg få når jeg vil uten grenser.

Jeg kontroller også de amerikanske media. Det er nesten ingen nyheter som slippes ut der uten at jeg gir grønt lys til det. Både CNN, New York Times og mange andre er under min kontroll.

Jeg er Israel – som ble opprettet og drevet med terror og vold fra begynnelsen. Jeg er klar over at det eneste som redder meg fra rettferdighet er å drive terror og tortur mot alle som løfter en finger i ansiktet mitt. Men jeg blir frustrert når de dumme europeere ber meg om å vise litt respekt for de sivile. Vet de ikke at alle palestinere er våre fiender og at de må forlate vårt hellige land før de blir henrettet?

Jeg er Israel – Det var meg som likviderte Ahmed Bouchiki i Lillehammer juli 1973. Jeg trodde han var palestiner. Jeg kan også fortelle at jeg ikke ble kalt for terroriststat etter denne hendelsen selv om jeg dessverre ble avslørt. En liknende hendelse skjedde da jeg forsøkte å likvidere Khalid Mishal i Amman for noen år siden. Jeg brukte faktisk kjemiske stoffer, som er strengt forbudt i følge FN. Jeg ble dessverre også denne gangen avslørt.

Jeg er Israel – som en gang lurte verdenssamfunnet med å undertegne det såkalt Oslo-avtale. De trodde at jeg var seriøs og at jeg skulle gi noen rettigheter til våre fiender. Aldri i livet! Jeg brukte tiden bare for å forhandle og forhandle og forhandle. Da tiden ble moden så angrep jeg alt palestinerne hadde bygget opp og jevnet det med jorda. Det er slik må alle smarte okkupanter oppføre seg.

Jeg er Israel – et meget lite land, men ikke var redd for meg. Jeg får så mange milliarder kroner hvert år av USA i form av økonomisk støtte. Pengene brukes, i hoved sak, til militære investeringer. Jeg får også Apatche, F16 og alt annet jeg skulle ønske av krigsmaskiner. Jeg er med andre ord ikke et land, men et amerikansk våpenlager. Alle fiendene mine til sammen eier bare mindre enn halvparten av det jeg har av stridsvogner og krigsmaskiner. Takket være USA som, hele tiden, blåser liv i meg slik at jeg kan fortsette okkupasjonen. Jeg er israel

6. mai 2005, Basim Ghozlan, se her på bloggen

Mange muslimer, akkurat som meg, hater visse vers i K-ranen og jeg har det fra dem selv, men jeg har aldri spurt dem om følgende vers, direkte og konkret, for ikke å si direkte og ufint konfronterende, for ikke å si nedlatende, - ikke fordi jeg ikke har turt, men fordi jeg har tatt det som en selvfølge at de mus-limene som jeg pleier et visst moderat bekjentskapsforhold til hater det følgende like mye som jeg selv gjør:

The Qur’an depicts the Jews as inveterately evil and bent on destroying the well-being of the Muslims. They are the strongest of all people in enmity toward the Muslims (5:82); as fabricating things and falsely ascribing them to Allah (2:79; 3:75, 3:181); claiming that Allah’s power is limited (5:64); loving to listen to lies (5:41); disobeying Allah and never observing his commands (5:13); disputing and quarreling (2:247); hiding the truth and misleading people (3:78); staging rebellion against the prophets and rejecting their guidance (2:55); being hypocritical (2:14, 2:44); giving preference to their own interests over the teachings of Muhammad (2:87); wishing evil for people and trying to mislead them (2:109); feeling pain when others are happy or fortunate (3:120); being arrogant about their being Allah’s beloved people (5:18); devouring people’s wealth by subterfuge (4:161); slandering the true religion and being cursed by Allah (4:46); killing the prophets (2:61); being merciless and heartless (2:74); never keeping their promises or fulfilling their words (2:100); being unrestrained in committing sins (5:79); being cowardly (59:13-14); being miserly (4:53); being transformed into apes and pigs for breaking the Sabbath (2:63-65; 5:59-60; 7:166); and more.

moske preken i montreal jw spencer og spencer jw

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar