Nei til islam: "Det kristne verdensbildet" av dr. med. Kjell J. Tveter og Kjell Skartveit

Den berømte og svært innflytelsesrike matematikeren og filosofen Bertrand Russel ble en gang spurt om hvordan han som ateist kunne si forskjellen på godt og ondt. (Han svarte kjapt, lyst og kontant): På bakgrunn av hva jeg føler. (Dette må ha vært i tiden rundt Den 2. verdenskrig. Ja vel).

Den berømte C. S. Lewis var lenge ateist, men så kom han frem til at han trengte Gud som moralgiver for å kunne argumentere mot Gud. (Resten av historien kjenner vi).

Han så at hvis vi skal føle at lidelsen er et problem og at vi derfor bør forsøke å fjerne den, kan vi ikke bygge livet på et naturalistisk verdensbilde, hvor følelser og emosjoner er trengt ut av bildet. Den kristne livsfølelse krever at det gode er en Guds gave til oss. Det onde kommer fra Guds fiende, Satan. For å bli kvitt de onde emosjoner og følelser, må hjertet renses for ondskap. Bibelen er klar på at etikk stammer fra en emosjonelt korrekt Gud.

Kristen moral er imidlertid objektiv og helt uavhengig av våre emosjoner og meninger. Relativ etikk kan vil kalle emosjonell korrekt og personlig. Det vil si at vårt moralske syn – våre emosjoner - bestemmes av våre egne meninger.

Uten en absolutt emosjonelt betinget etisk standard blir det opp til hver enkelt av oss å bestemme hvordan vi vil leve for å kunne føle behag, kjærlighet og optimisme. Det har stor betydning å føle riktig og forstå at det fins forhold som er uttrykk for at absolutt ondskap er en realitet.

Veldig få vil si og føle eller emovere at Holocaust var et eksempel på absolutt ondskap, fordi man er blitt innprentet at «alt er relativt».

Kommentar: Jeg vil si at følelseskulden og mangel på sunne, naturlig og fruktbare emosjoner dikterer store deler av vårt politiske og kulturelle liv i dag nettopp fordi et monotont univers av systemiske emosjoner i dag legitimerer enhver moral og etikk.

Videre fra boken: Det er viktig å understreke at i henhold til kristen tro har mennesket dypest sett en syndig natur som skaper mye ondt, mens de sekulære tanker – og dårlige emosjoner - som er dominerende i vår kultur, ser på mennesket som en opprinnelig god og følsom skapning.

Mennesket er selv i stand til å løse og føle seg frem til problemene som livet byr på.

Den som har avskrevet en skaper, har ingen forklaring på - de riktige følelser og emosjoner - på samvittigheten. (Det har heller ikke vitenskapen). De korrekte følelser og emosjoner og en samvittighet dukker ikke opp av seg selv, den har også en årsak. Samvittigheten forteller oss at det fins ting i livet som er noe som kan føles eller emoveres som absolutt galt. Og da er det godt å vite at Gud kan tilgi oss, på en betingelse, at vi ber om tilgivelse og at vi nå har de korrekte emosjoner, hva de nå enn kan være. Vi må ydmyke oss, føle og innrømme at vi har handlet og følt uriktig. Denne erkjennelsen må være så dyptgripende at vi alltid senere forsøker etter beste evne ikke å gjenta det gale som vi har gjort og de gale emosjoner vi har hatt. Hvis man ignorerer den, vil samvittigheten bli taus og opphøre å fungere.

Det moderne menneske gjør hva det har lyst til, dvs hva det føler for og emoverer for. Men samboerskap, f eks, er synd i henhold til Bibelen (og gir ikke de korrekte emosjoner).

Vi må lære oss å skjelne mellom min sannhet, som kommer fra mitt sinn, og sannhet som er uavhengig av mitt sinn. Det vil si: Vi må lære oss å skjelne mellom mine følelser, som kommer fra mitt sinn, dvs mine eller dine emosjoner, og den sannhet eller de emosjoner som er uavhengig av mitt sinn eller mine ekte emosjoner.

Å tro på noe, eller føle for noe, gjør det ikke sant eller emosjonelt korrekt. Våre tanker eller emosjoner kan ikke gjøre noe sant, uansett hvor populært det er å mene eller føle det i dag. Hvis sannhet og spesielt moralsk eller emotivt korrekt sannhet, ikke får prege et samfunn, vil det skapes et vakuum som fylles med makt. Da kan samfunnet aldri bli godt og harmonisk.

Relativisme er det store i vår tid. Relativisme har alltid gjort seg gjeldende, men i dag dyrkes og forgudes den. Relativisme bestemmer vårt syn på sannhet og våre følelser og emosjoner. Det er også relativismen – eller emotivisme - som får en jente til å mene at hun er en gutt. Det er hennes følelser som sier det, ikke de biologiske fakta, (skrives det i boken).

Noen vil kalle den tiden vi lever i en narsissistisk pandemi. (Mrk: Jeg vil kanskje heller kalle denne tiden en høyst servilt betinget og høyst emosjonell pandemisk tid). Vårt samfunn er preget av sterk individualisme hvor våre følelser og ønsker dominerer (sic!). Et annet navn for det er egoisme. Selvopptatthet og egoisme betraktes i dag som dyder som gir mennesket frihet til å velge.

Når moral reduseres til personlig smak, dreier den seg ikke om hva som er rett, men om hva som føles rett.

Kommentar: På grunnlag av det som står over, er det lite sannsynlig at folk flest vil forstå, eller forsøke å forstå, innebyrden av det forfatterne skiver i det følgende (jeg legger ut et selektivt utdrag av originalteksten, som jeg kan underskrive på, under) :

«Noen kristne vil si at Allah og Gud er den samme. Nesten på alle punkter lærer islam det motsatte av kristendommen. Det er bare Allah vi skal tilbe. Kristendommen hevder at Gud er treenig og omfatter Far, Sønn og Den hellige ånd. Detter er vranglære for muslimer. Islam fornekter at Jesus er Guds Sønn. Bibelen lærer at Gud ønsker at vi skal ha et fortrolig samfunn med Ham. Allah er en gud som er fjern og utilnærmelig, oversannslig og opphøyd. Han er ikke tilstede i menneskenes liv. Det står ikke i Koranen at gud er kjærlighet.

Allah er så mektig at han at det ikke gis rom for menneskets frie vilje. Det fins intet syndefall i islam, alt som skjer er i overensstemmelse med Allah’s vilje. Allah er ikke absolutt god og hellig, Allah «tåler» synd og ondskap, i motsetning til i jødedommen og kristendommen, så hvordan kan dommen være rettferdig?

Allah er ikke absolutt hellig or god, slik som i kristendommen. Allah er autoritær, straffende og svært streng. Her gjelder et herre-slave-forhold mellom Allah og den troende. Allah kan fritt velge alt siden han ikke er hellig. Islams løsning på det ondes problem innebærer at alt det vi kaller ondskap, blir plassert hos Allah. Skapelse uten syndefall, allmakt uten frihet for mennesket, og fri vilje uten et hellig og moralsk vesen, gjør at ondskapens problem egentlig oppheves. Det er ingen ondskap å beklage seg over. Mens den kristne Gud sier at vi er alle likeverdige siden vi er født i Guds bilde, betrakter islam menn som mer verdifulle enn kvinner, og det er bare muslimer som kommer til himmelen når dette livet er over».

Her følger så hele utdraget av originalteksten:

«Den berømte og svært innflytelsesrike matematikeren og filosofen ble en gang spurt om hvordan han som ateist kunne si forskjellen på godt og ondt. Han svarte kjapt, kyst og kontant: På bakgrunn av hva jeg føler. (Dette må ha vært i tiden rundt Den 2. verdenskrig. Ja vel).

Den berømte C. S. Lewis var lenge ateist, men så kom han frem til at han trengte Gud som moralgiver for å kunne argumentere mot Gud. (Resten av historien kjenner vi). Han så at hvis vi skal argumentere for at lidelsen er et problem og at vi bør forsøke å fjerne den, kan vi ikke bygge livet på et naturalistisk verdensbilde. Kristen tro sier at det gode er en Guds gave til oss. Det onde kommer fra Guds fiende, Satan. For å bli kvitt det onde må hjertet renses for ondskap. Bibelen er klar på at etikk stammer fra Gud.

Kristen moral er objektiv og helt uavhengig av våre meninger. Relativ etikk kan vil kalle personlig. Det vil si at vårt moralske syn bestemmes av våre egne meninger.

Uten en absolutt etisk standard blir det opp til hver enkelt av oss å bestemme hvordan vi vil leve. Det har stor betydning å forstå at det fins forhold som er uttrykk for at absolutt ondskap er en realitet.

Veldig få vil si at Holocaust var et eksempel på absolutt ondskap, fordi man er blitt innprentet at «alt er relativt».

(Innsmett og kommentar: Jeg vil si at følelseskulden og mangel på sunne, naturlig og fruktbare emosjoner dikterer store deler av vårt politiske og kulturelle liv i dag nettopp fordi et monotont univers av systemiske emosjoner i dag legitimerer enhver moral og etikk).

Videre fra boken: Det er viktig å understreke at i henhold til kristen tro har mennesket dypest sett en syndig natur som skaper mye ondt, mens de sekulære tanker som er dominerende i vår kultur, ser på mennesket som en opprinnelig god skapning.

Mennesket er selv i stand til å løse problemene som livet byr på.

Den som har avskrevet en skaper, har ingen forklaring på samvittigheten. (Det har heller ikke vitenskapen). En samvittighet dukker ikke opp av seg selv, den har også en årsak. Samvittigheten forteller oss at det fins ting i livet som er absolutt galt. Og da er det godt å vite at Gud kan tilgi oss, på en betingelse, at vi ber om tilgivelse. Vi må ydmyke oss og innrømme at vi har handlet uriktig. Denne erkjennelsen må være så dyptgripende at vi alltid senere forsøker etter beste evne ikke å gjenta det gale som vi har gjort. Hvis man ignorerer den, vil samvittigheten bli taus og opphøre å fungere.

Det moderne menneske gjør hva det har lyst til. Men samboerskap, f eks, er synd i henhold til Bibelen.

Vi må lære oss å skjelne mellom min sannhet, som kommer fra mitt sinn, og sannhet som er uavhengig av mitt sinn.

Å tro på noe, gjør det ikke sant. Våre tanker kan ikke gjøre noe sant, uansett hvor populært det er å mene det i dag. Hvis sannhet og spesielt moralsk sannhet, ikke får prege et samfunn, vil det skapes et vakuum som fylles med makt. Da kan samfunnet aldri bli godt og harmonisk.

Relativisme er det store i vår tid. Relativisme har alltid gjort seg gjeldende, men i dag dyrkes og forgudes den. Relativisme bestemmer vårt syn på sannhet. Det er også relativismen som får en jente til å mene at hun er en gutt. Det er hennes følelser som sier det, ikke de biologiske fakta.

Noen vil kalle den tiden vi lever i en narsissistisk pandemi. Vårt samfunn er preget av sterk individualisme hvor våre følelser og ønsker dominerer. Et annet navn for det er egoisme. Selvopptatthet og egoisme betraktes i dag som dyder som gir mennesket frihet til å velge.

Når moral reduseres til personlig smak, dreier den seg ikke om hva som er rett, men om hva som føles rett.

Noen kristne vil si at Allah og Gud er den samme. Nesten på alle punkter lærer islam det motsatte av kristendommen. Det er bare Allah vi skal tilbe. Kristendommen hevder at Gud er treenig og omfatter Far, Sønn og Den hellige ånd. Detter er vranglære for muslimer. Islam fornekter at Jesus er Guds Sønn. Bibelen lærer at Gud ønsker at vi skal ha et fortrolig samfunn med Ham. Allah er en gud som er fjern og utilnærmelig, oversannslig og opphøyd. Han er ikke tilstede i menneskenes liv. Det står ikke i Koranen at gud er kjærlighet.

Kommentar: Selv om teksten til Tveter og Skartveit er aldri så klar og så inderlig sann og saklig, så er jeg redd folk i dag ikke forstår noe som helst av den. Vi ser at det har skjedd et kollektivt paradigmeskifte i vår kulturs måte å tenke eller føle på og hvor følelsene har overtatt for tanke, fornuft og objektivitet. Ratio er fortrengt av pathio, for å si det på utenlandsk. Mot denne bakgrunn har vi fått det jeg kaller «det servilt betinget emosjonelt korrekte» paret med det jeg kaller «hypermagi» og de jeg beskriver som «hypermagikere».

Jeg etterlyser genrelt også en tenkemåte og en tilnærmingsmåte til virkelighetens fenomener og tildragelser, og dens omskifteligheter generelt, som jeg kaller «den juridico-religico måten å tenke og resonnere på».

Hensikten med denne postering er å vise, på grunnlag av en liten vri på originalteksten, at «det emosjonelt korrekte» har overtatt fra og dominerer nå «det rasjonelt korrekte». Jeg tror følgelig at de aller fleste vil nikke til den teksten jeg legger ut først og at de fleste tvert imot vil stusse og klø seg i kålen av originalteksten som altså legges ut under. Den mest saksvarende teksten i forholdet til virkeligheten, moralen og troen, er selvsagt originalteksten fra Tveter og Skartveit.

Bare for å konkretisere litt, forfatterne skriver altså:

Det onde kommer fra Guds fiende, Satan.

For å bli kvitt det onde må hjertet renses for ondskap. Bibelen er klar på at etikk stammer fra Gud.

Kristen moral er objektiv og helt uavhengig av våre meninger

Den som har avskrevet en skaper, har ingen forklaring på samvittigheten.

Vi må lære oss å skjelne mellom min sannhet, som kommer fra mitt sinn, og sannhet som er uavhengig av mitt sinn.

Vårt samfunn er preget av sterk individualisme hvor våre følelser og ønsker dominerer. Et annet navn for det er egoisme.

Nesten på alle punkter lærer islam det motsatte av kristendommen.

Allah er en gud som er fjern og utilnærmelig, oversannslig og opphøyd. Han er ikke tilstede i menneskenes liv. Det står ikke i Koranen at gud er kjærlighet.

Kommentar og moral: Jeg tror i fullt alvor at mange folk i dag vil reagere med uforstand og forskrekkelse på forfatternes formuleringer – eller påstander. De vil ikke kjenne seg igjen i dem. De fleste vil derfor stille seg uforstående eller likegyldig til de sannheter påstandene – inkludert de ledsagende, dype innsikter de vitner om – forfatterne vil ha frem. De fleste vil føle et ubehag ved bruk f eks av ordet "sinn" som foratterne referer seg til. I dag trumfes dette begrept av betegnelsen "emosjon", (jfr Jeg er mine emosjoner ... ). https://neitilislam.blogspot.com/2020/12/definsjon-av-hypermagi-og-hypermagiker.html

Jeg tror at sammenlagt, vil disse tekstene avsløre nokså tydelig hvor jeg selv står, hva jeg frykter for og hva jeg må leve godt med, skal jeg få noen mening i det hele og en lødig legitimitet å arbeide for.

Se videre noen av mine mange posteringer som omhandler samme fenomener og samme utfordring:

Hva de totalitære – som virkelig finnes rent faktisk - og i praksis vil ha deg til å føle, for å bli et mer godt og lydig menneske, for dem:

https://neitilislam.blogspot.com/2021/05/hva-de-totalitre-vil-ha-deg-til-fle-ved.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/12/definsjon-av-hypermagi-og-hypermagiker.html

Mange interessante linker her:

http://neitilislam.blogspot.com/2021/06/det-nye-store-emosjonelt-korrekte-credo.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/05/demokratiske-motkrefter-demagogene-vil.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/03/emosjelle-dramtikere-uten-sans-for.html

http://neitilislam.blogspot.com/2018/06/relativisme-og-toleranse-et-farlig.html

Om «jeg er mine emosjoner» og mye mer:

https://neitilislam.blogspot.com/2021/06/emo-markedet-og-den-maniske-hypermagi.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/07/om-hvordan-vi-fler-og-mulig-tenker.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/11/de-finale-arsaker-skapt-i-guds-bilde-og.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/07/innhentet-av-fortiden-eller-fremtiden.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/07/vesten-i-opplsning-og-endring-til-det.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/05/opplsningstiden-var-tid.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/05/nrk-som-et-lydig-talerr-for-islamsk.html

Og ikke minst denne, hvor jeg parafraserer Russel – som nevnt i innledningen - omkring hvordan han karakteriserte lenin-kommunismen og hvordan jeg på dette grunnlag kan ane hvordan han ville karakterisere radial eller fascistoid islam i dag, - og alt dette med tilknytning til det jeg kaller «Hodne-saken», «so enjoy»:

https://neitilislam.blogspot.com/2016/12/bertrand-russel-m-fl-parafrase-fiksjon.html

Vi fortsetter: De fleste vi imidlertid føle seg godt hjemme i «lureteksten», som jeg begynner med.

Noen vil føle seg direkte angrepet av den teksten som ikke er «lureteksten», men et utdrag fra boken Det kristen verdensbilde, som nylig er kommet ut på Ventura forlag; leserne av teksten i boken vil føle seg såret eller krenket, de vil betrakte tekstene som slemme eller skamløse. De fleste vil antakelig tenker: Dette bør vi spares for. Dette bør de svake og pleietrengende spares for. Dette bør ikke «forkynnes» - fordi det vitner om arroganse, imperialisme og hat. De er ikke emosjonelt korrekte – og der har vi det: Følelser i dag vinner over all annen sannhet og de som anser seg for å besitte de korrekte følelser besitter også de rette meninger, ja, selve sannheten.

Tenker og føler man slik, blir konsekvensene både på kort og lengre sikt bli åpenbare, ikke minst på kroppene: Kaos. Og vakuumet fylles av makt, slik forfatterne med full rett hevder.

Jeg har lagt ut en lignende «luretekst» og «test» som over, på posteringen her:

http://neitilislam.blogspot.com/2021/06/de-emosjonelt-korrektes-credo-i-praksis.html

Se videre noen av mine mange posteringer som omhandler samme fenomener og samme utfordring:

Se min egen om relativisme: og bl a om Russel m fl:

http://neitilislam.blogspot.com/2018/06/relativisme-og-toleranse-et-farlig.html

Og denne, hvor jeg parafraserer Russel – som nevnt i innledningen - omkring hvordan han karakteriserte lenin-kommunismen og hvordan jeg på dette grunnlag kan ane hvordan han ville karakterisere radial eller fascistoid islam i dag, - og alt dette med tilknytning til det jeg kaller «Hodne-saken», «so enjoy»:

https://neitilislam.blogspot.com/2016/12/bertrand-russel-m-fl-parafrase-fiksjon.html

http://neitilislam.blogspot.com/2021/07/innhentet-av-fortiden-eller-fremtiden.html

http://neitilislam.blogspot.com/2021/07/vesten-i-opplsning-og-endring-til-det.html

http://neitilislam.blogspot.com/2021/07/om-hvordan-vi-fler-og-mulig-tenker.html