Demokratiske motkrefter demagogene vil skal forsvinne

Jeg er ikke tvil om at emosjoner kan være destruktive, splittende og incitamenter for forakt, hat og – til sist, nærmest med nødvendighet  – vold. Rå vold, hensynsløs vold, nådeløs vold, der den gis anledning til å manifistere seg og situasjon og kontekst byr seg.  Den verst tenkelige vold på et litt høyere nivå. Den kommer ikke til å kunne kalles sublim denne volden. Den er den irrasjonelle aggresjons mor, eller barn, alt etter som. 

Aggresjonen og volden utløses når argumenter ikke lenger teller og der det blir om å gjøre å befinne seg på «den riktige siden». Det vil si: Den siden hvor kompromiss og fred ikke lenger eksister som et rasjonelt verktøy for demokratiske sinnelag.

Når tekstet ikke teller – når religiøse grunntekster neglisjeres og folk som ikke har de rette eller korrekte emosjoner blir stemplet med beskyldninger om umenneskelighet, selv om dette ikke kan bevises, (snarere tvert imot), og hvor emosjonene – ikke saken og forholdene på bakken - settes opp som den høyeste formynder og dommer om hva som egentlig teller og hva som er naturen eller guds gitte eller naturlige lov.

Og der altså emosjonene settes i høysetet og blir alle tings målestav. Og der det er emosjonene i seg selv som skal tilskrives den utøvende makt.

Når dette inntreffer, settes emosjonene opp som den absolutte virkelighet, der sannheten fins. De emosjonelle har da gjort seg til åndsmennesker, folk som er bedre utrustet, ja, mer utvalgte og som representanter for en idéverden som alltid er mer virkelig og derfor mer sann og mer naturlig enn den virkeligheten de som er dårligere åndelige utrustede, og folk de åndelige derfor er forpliktet til å forakte og se ned på. 

Vi er da inne i et samfunn hvor gnostikerne forsøker å tilrive seg alle med og hvor de trenger inn i «guds rike» med vold. De mener seg å ha en overlegen «kunnskap» om tingene og forholdenes vesen. De kaller imidlertid ikke disse sine idéer for «kunnskap», nei, de klarer ikke engang å ordfeste dem, settes dem på termer.

De forstår ikke at det her dreier seg om emosjoner. De har ingen anelse om hvilke destruktive kraft de leker seg med. Se bare på hvilke ord og formuleringer de bruker. De er fulle av appeller til emosjoner, abstrakte emosjoner uten kontakt med det indre mennesket de måtte antas å ha gjemt et sted i dem, men bare kontakt med den nye religionen, den nye dyrkelsen, som er dyrkelsen av «de korrekte emosjoner». Det er alt som teller for dem, og agitatorene vet å hausse «sjelene» opp, de vet at mennesket på bunnen er svakt og ynkelig; det gjelder derfor om å gi dem håp, via emosjoner, de være seg dype eller overflatiske: alt som teller er de korrekte emosjoner, det kriteriet alle og enhver må oppfylle for å kunne føle seg godtatt, ja, for å være godtatt og derfor fri.

De korrekte emosjoner har tatt Leviathans plass, eneveldets plass. Paveveldets plass. Middelalderens plass, bare snudd på hodet. Det nye hierarkiet og dets hegemoni er imidlertid strengere, mer absolutt og mer totalitært. Det vil ha hele deg og stritter du imot, sluker det deg hel. Eller kaster deg på bålet.

De korrekte vil at vi skal føle smerte og at vi skal ta den på oss, individuelt og som person og i størst mulig grad, med størst mulig inderlighet (Det kalles empati og er uttrykk for sann, lidende pietisme). Vi skal ikke bare «ta inn over oss» andres lidelse og smerte, andres vanskjebne. Vi skal ikke bare forstå den og tore å nærme oss den med den forstand vi måtte ha, nei, vi skal gjennomleve den, ikke bare på kroppen, men i vårt innerste. I vår sjel. Ellers vil vi gå fortapt. Det vil ikke være noe håp for oss uten omvendelse, hvis den overhodet er mulig. Og hvis den ikke er mulig, skal du påta deg en maske, du skal i det minste «spille korrekt», for å kunne støtte saken. De riktige emosjoner, de korrekte menneskene.

Men selvsagt, vi får valget og dette vil så bli betraktet som kronen på verken, som uttrykk for toleransens, hjertegodheten og de rene intensjoner og den høyeste moral selv: Vi kan selv velge om vi vil gå på bålet frivillig, eller om «de korrekte» skal hjelpe oss inn i flammen på mest mulighuman og skånsom måte.

Slik skal vi tvinges til å sone for dem som de antar lider og som de selv setter seg opp til fullmektiger for. Vi skal derfor lide dobbelt og enda mer intenst: Vi skal lide og gjøre bot for våre synder, og vår skyld, ja, til og med de synder og den skyld som ikke er relevante for saken og som vi med den beste vilje og vår beste forstand ikke kan innrømme eller se at vi bær bære. Men som «de korrekte» svinger som to blinkende sverd over våre hoder, malt på svart bakgrunn, mot en horisont av illrødt, som symbol på den kommende ild som skal fortære oss, til og med uten at «de korrektes» trer støttende til med sin fødselshjelp for en ny tid, et nytt gudsrike – alt fordi vi syndet mot selve naturen og fornærmet «de servilt betinget emosjonelt korrekte.

Og «vi» underlegger oss. Det er det skumleste av alt, den største brøde. Fordi vi bøyde hodene for «romantikere».

Emosjonene

Og ikke bare emosjonene i seg selv, nei, her blir det avgjørende om hvem som har de korrekte emosjoner. Og hvem som skal bestemme hvilke emosjoner som skal fungere som en slags guds nåde og hvor og når disse emosjonene skal tre i kraft fysisk er og når de kan og skal utløses som et tryllemidler eller som det som oppfattes som en reell eller innbilt forløsning for folk flest.

Om «eichene» i vår midte:

http://neitilislam.blogspot.com/2020/07/eicher-i-var-midte-i-dag-og-om-dumhet.html

Om «müncher» og hat:

http://neitilislam.blogspot.com/2019/06/hat-og-hatprat-hets-skikane-fobi.html

Om bøller:

https://neitilislam.blogspot.com/2014/03/bller.html

Om Morkens selvforherligelse:

https://neitilislam.blogspot.com/2019/09/har-johannes-morken-fatt-mer-enn-nok-av.html

Om «malere» eller de nye sofistene:

https://neitilislam.blogspot.com/2014/09/de-nye-sofistene.html

Om fordommer og jøder – og et manifest:

https://neitilislam.blogspot.com/2013/01/fordommer-spres-med-koranen-i-hand.html

Om typebeskrivelse og konspiratører og konspirasjoner:

https://neitilislam.blogspot.com/2012/05/konspiratr-mot-konspirasjon.html

Om hva Hitler ville ha gjort i dag:

https://neitilislam.blogspot.com/2010/10/rasismens-mange-forvirrende-ansikter.html

Om rasisme i Aftenposten og klodens ild:

https://neitilislam.blogspot.com/2010/08/rasisme-i-aftenposten.html

Spør deg selv hvilke ord eller ideologier eller hvilke religion du vil fylle inn i nullene under og spør deg så om det er mulig fylle inn noen annen religion, ideologi eller politikk i dag:

Kan vi stoppe 0000?

Ja, det ser sånn ut, iallfall hvis vi skal tro noen kjente, nå verdensberømte 0000-kritikere. De kjenner 0000 fra innsiden. De kjenner 0000 brutalitet, en brutalitet som er satt i system og som kan virke som en styrke, men som i virkeligheten er en fatal svakhet (jeg vil selv kalle denne svakheten for "dødsfarlig umodenhet")

De er derfor vel verdt å lytte til, disse brave eks-0000'erne. De har kjent 0000 på kroppen. De vet hva de IKKE tror på. De vet hva de snakker om. De er modne mennesker. De eksisterer nå med fare for sitt eget og familiens liv.
Jeg håper de ikke snakker for døve ører - disse modige - oat de klarer å vekke en del moralske analfabeter i dette landet til etisk forsvarlig dyst, gjerne med fare for liv eller lemmer, om så skulle være.

0000 leker med ilden. Klodens ild. Menneskehetens ild. 0000'ere har ikke lært av sine feil og vil ikke kaste av seg sin læres diabolske grunnstoff.
Det er derfor en plikt for alle vestlige til å bidra til at 0000 kan avlære seg sitt 0000 fundament som de blir innpodet med fra fødselen av og som holder dem i sin livsforaktende skruestikke for resten av livet.
Vi må tørre. Vi må ha mot og tålmodighet, vi må vise fasthet og styrke og ikke gi etter eller vike en millimeter. Vi må kunne tillate oss å si: følg oss! Vår vei er bedre. Mye bedre! Vår vei er frihetens vei - deres er slaveriets vei.

Legg så merke til hva Karl Popper – en av tidens største vitenskapsmenn – sier:

Relativismen er vår tid verste filosofiske sykdom – vi har en tendens til å være subjektive, men vi går for vidt hvis vi trekker den slutning at vår egen spesielle historiske og kulturelle bakgrunn er et uoverstigelig hinder for objektivisme.

Og se hva en enda mer berømt filosof enn Popper skrev, en beskrivelse som kan passe inn på vår tide «emosjonelt korrekte», vår tids «hypermagikere»:

Når man plasserer livets tyngdepunkt ikke i livet, men i «det hinsidige» - i ingenting – berøver man livet full fullstendig dets tyngdepunkt. Den store løgnen om personlig udødelighet ødelegger all forstand, alt som er naturlig for instinktene – alt i instinktene som er gunstig og fremmer livet eller garanterer en framtid, vekker nå mistillit. Å leve slik at livet ikke lenger har noen mening, det er nå livets «mening». Hvorfor bry seg om samfunnet, hvorfor føle takknemlighet overfor forfedrene, hvorfor samarbeide, vise tillit, fremme og se for seg noe som er til felles beste? (Tatt fra Warraq – Hvorfor jeg ikke er muslim, s 242).

Jeg tror Nietzsche ville ha sett på de «servilt betingede korrekte emosjoner» som like farlige og ødeleggende som «løgnen om personlig udødelighet».

Bertrand Russel sier: Frykten er grusomhetens far, og derfor er det ikke rart om grusomhet og religion har gått hånd i hånd. (ibid s 242).

Hvis du ikke har forstått disse orden, har du ikke forstått hva jeg forsøker å formidle og, ja, advare mot. Russel ville med Nietzsche ha sagt at «de korrekte emosjoner» er «grusomhetens far». Hvis man plasserer sitt episteme kun i «de servilt korrekte emosjoner» og hvis man i tillegg fundamentert sin ontologiske forståelse eller kognisjon av mennesker og relasjoner kun i emosjoner, da er man virkelig ille og «øksen ligger allerede ved roten».

For å sitere Mr X:

Det finnes ikke én enkelt grunn til at islamist-terroristene handler som de gjør. Hver av dem har sine motiver. Likevel finnes det et slags mønster, et mønster de deler med mange andre voldsfanatikere.

… De felles faktorene som deles av mange terrorister av ulik politisk og religiøs avskygning, handler om sterke følelser. Et knippe følelser som til sammen utgjør ressentiment. … Det kan være mange grunner til hat og hevngjerrighet, men offermentaliteten skyldes som regel en urett man mener seg utsatt for, og som andre tillegges ansvar for.

Kommentar: Mr X nevner ikke at noen med høye følelser ofte handler på ofrenes vegene, uten noen gang å ha hatt (noen objektiv) grunn til å føle offerets smerte på kroppen, i hjertet. Mr X ser ikke alle de potensielt farlige som nettopp gjør seg til «emosjonelt korrekte» «by false proxy» som jeg kaller det. Hvem kan si at voldspotensiale hos disse er mindre enn hos de som virkelig blir terrorister?

Mr X fortsetter: Med andre ord kan man faktisk være et offer for urett – eller man kan innbille seg at man er et offer. Konsekvensen er den samme, emosjonelt sett. Hat og hevntanker kan vokse fram. Slike sterke følelser bestemmer også vår identitet, hvem vi er.

Kommentar: Mr X ser at man kan innbille seg at man er et offer og han tar tingen på kornet. Dette må gjelde mennesker med det jeg vil kalle et sykelig behov for å gjøre seg selv så empatisk at man faktisk tar på seg offerets lidelse og da på helt irrasjonell basis. De vil etterligne de uskyldige ofre; de påtar seg et «kristuskompleks» og viser frem sine sårmerker, alt for at folk skal se hvor mye de selv lider og har lidt – for den gode sak. De forlanger at folk skal kompensere for deres egne lidelser, som bare er tilsynelatende og innbilte og derfor falske.

Mr X: Men identitet er sjelden noe man er alene om. Det er her «flokken» blir viktig. For hvis man finner likesinnede, andre som også «er» ofre, som hater og preges av hevngjerrighet, bekreftes og forsterkes den enkeltes ressentiment – og identiteten som offer.

Kommentar: Mr X har rett, selvsagt. Det er sånn det fungerer. Det er sånn neofascismen eller neokommunismen oppstår. https://neitilislam.blogspot.com/2012/06/det-neo-kommunistiske-diktatur-i.html

Og se denne: https://neitilislam.blogspot.com/2012/06/anti-neo-kommunistisk-manifest.html

Kommunisme og fascisme har så mange fellestrekk at det kan være vanskelig å skille, før ”etterpå», så å si. Hverken fascistene eller neokommunistene vil åpenbare hvor grusomt langt de vil gå i å påføre mennesker lidelser som ledd i strategien for å oppnå den totalitære kontroll og nå maktens tinder en gagn for alle.

Mr X gjør en riktig observasjon: I noen tilfeller vil «flokken» være en gruppe likesinnede man treffer og omgås, en kompisgjeng eller en organisasjon som utvikler eller slutter seg til en ekstrem ideologi. Andre ganger vil «flokken» være de som sprer et budskap via ulike medier, om at «du» er et offer, at ditt hat er berettiget og at du har rett til å ta hevn.

Kommentar: Kjenner du deg igjen i denne «ytringsformen»? Kan antirasister agere i samme språkdrakt?

La oss lytte mer til Mr X: Dette er følelser som også kan kombineres med en «bakgrunns-identitet», tilhørigheten til et større fellesskap av muslimer. Ved å presentere ressentimentet i … drakt, løftes bakgrunnsidentiteten fram til det sentrale i en ideologisk/teologisk posisjon. Gjennom konspirasjonsmyter påstår …  at alle … er ofre for … ondskap og renkespill. Derfor har de … rett til å hate … . I kampen for denne hevngjerrige (saken) , er det «de sant emosjonelt korrekte» som skal gjennomføre hevnen, samtidig som de kjemper for å etablere … orden på jord.

Kommentar: Vi gjør oppmerksom på hva Nietzsce mente med ressentiment: Nietzsche argued that one of the most powerful forces in society was "ressentiment." Similar to the everyday word "resentment," ressentiment lay at the heart of new kinds of morality. In ancient times, nobility was associated with power. The downtrodden, the poor, the weak, the enslaved were ignoble.19. jun. 2015.

Mr X gjør med andre ord Nietzsches ord til sine. Nietzsche regnes av mange store for å være nihilist, for ikke å si all nihilismes forløper. Han synes å føle seg godt hjemme i følgende:

Wrote Nietzsche in his "Genealogy of Morals": "It was the Jews who, with awe-inspiring consistency, dared to invert the aristocratic value-equation (good = noble = powerful = beautiful = happy = beloved of God) and to hang on to the inversion with their teeth ..., saying 'the wretched alone are the good; the poor, impotent, lowly alone are the good; the suffering, deprived, sick, ugly alone are pious, alone are blessed by God ...'"

"Christianity," he wrote, "was from the beginning, essentially and fundamentally, life's nausea and disgust with life, merely concealed behind, masked by, dressed up as, faith in 'another' or 'better' life."

Jona Goldberg skriver:  …  our society is shot through with Nietzschean ressentiment. Today it is a great sin on college campuses -- and elsewhere! -- to make anyone other than the "privileged" feel uncomfortable, challenged or otherwise psychologically threatened by the use of the wrong words or concepts … Ressentiment is first and foremost the psychology of blame. It surveys the social landscape and blames the failures and hardships of the alleged have-nots on the successes of the haves. It is more than envy, which is a timeless human emotion -- and one of the seven deadly sins. It is a theory of morality that says the success of the successful is proof of their wickedness. …

Such is the political power of ressentiment that Hillary Clinton, who earns in a one-hour speech five times what the average American makes in a year, feels compelled to campaign as a "champion" for all those who feel micro- (or macro-) aggressed by a system rigged by the very same institutions she is happy to shake down for donations.

Kommentar: Goldberg tar på kornet det jeg kaller ”servilt betinget emosjonell korrekthet”. Det tenderer – analytisk sett - mot diktatur og totalitarianisme.  

https://www.baltimoresun.com/opinion/bal-nietzsches-ressentiment-alive-and-well-today-20150619-story.html

Vi går videre med Mr X: Kombinasjonen av sterke følelser og en teologi eller ideologi, som godt kan kalles …. fascistisk, og som forklarer og legitimerer nettopp ressentimentet og dets terroristiske konsekvenser, er vanskelig å bekjempe. Så vi må være forberedt på mer terror i tida som kommer.

Mr X: … kampen handler også om å bidra til en mer rettferdig verden hvor det finnes færre reelle ofre, færre frustrerte ungdommer å rekruttere til ekstremismen. Derfor er også endringer i norsk og vestlig utenrikspolitikk nødvendig, til en politikk uten imperialistiske intervensjoner …

Mr X: … denne kampen innebærer også å forsvare … mot negative generaliseringer og diskriminering. Et konsekvent forsvar for menneskeverdet er avgjørende for ikke å skyve flere inn i .., fascismens favn.

Kommentar: Mr X «sverger» til ressentimentet, til en emosjon eller et knippe av emosjoner, til en grunntone i personligheten han setter sin lit til – han vil vel forklare det med sin humanisme, dette at alle mennesker er gode – eller syndfrie - på bunnen og i grunnen. Som en funksjon av dette grunnleggende verdisynet risikerer mr X selv å falle i det jeg vil kalle «den emotive grøften». I hvert fall risikerer han å bli assosiert med «feil side» og med de som bruker opprinnelig sunt emosjonelle mennesker i et gedigent narrespill hvor det blir viktigere å utvikle «de servilt betingede korrekte emosjoner» enn å skaffe seg et mer naturlig, distansert og mer selvkontrollert forhold til både seg selv og sine omgivelser, og ikke minst til det jeg kaller «det religico», eller «juridico-religico mennesket» - sett både på kort og lang sikt.

Jeg viser til visse uttalelser som er kommet den siste tiden i forbindelse med visse demonstrasjoner i ulike byer rundt omkring i Norge, demonstrasjoner som har gått ganske vilt for seg, se mine artikler om disse : Slaget i Bærum 1 og  Slaget i Bærum 2

I kjølvannet av disse slagene og alle de andre forangående, har «ordkrigen» blitt stadig mer intens og ufin. Jeg legger ved visse uttalelser som ytres i denne kampen. Jeg overlater til leseren å finne ut hvem som står bak uttalelsene og reflektere over hva de vil føre til.

Jeg har ovenfor brukt Mr X til å skjule forfatterens sanne identitet, som er den kjente samfunnsdebattanten og universitetslæreren Lars Gule. Jeg har helt bevisst utelatte visse ord og laget et tomrom av dem, slik at man så på egenhånd kan putte inn den termen eller det ordet man mener best beskriver virkeligheten – og menneskesynet, som jo er en bestanddel av verdisynet. Jeg gjør dette for å vise at det kan være vanskelig å skjønne hva folk snakker og det er nettopp derfor jeg skriver så mye om emosjoner i alle fasonger og retninger.

Jeg er klar over at jeg er litt urettferdig overfor Gule her, men hensikten har vært å få frem et poeng Gule selv neppe vil nærmer seg, en våken leser vil «fatte begge ting like bra».

Videre: Emosjoner som enten genuine og gode eller som «korrekte» eller påtatte og derfor mindre gode, med visse gråsoner mellom, of course. Generelt kan man si at vi er inne i en utvikling som går fra det normale eller naturlige, til det oppblåste og unaturlige og hvor det «overnaturlige» da blir oppfattet som normaliteten selv. De «servilt betinge korrekte emosjoner ser ut til å overstyre de naturlige og gode følelser slik at det naturlige nå oppleves som naturlige og de gode emosjoner som de onde emosjoner og alltid «det» de andre har og bruker mot dem som nå på sin side har «de korrekte emosjoner». 

Men poenget er at emosjoner som forklaringsparametre er sterkt undervurdert i vår diskurs i dag og fra akademisk hold ser man ut til å være allergisk eller galvanisert mot nettopp emosjoner som forklaringfaktorer. Etter min mening vil denne neglisjeringen eller selvvalgte blindhet stå oss dyrt fordi andre forklaringsmodeller som bygger på det jeg kaller SAP-paradigmet forsøker å heve seg over virkeligheten i sin egne snevre selvforherligelse – i seg selv et hovmodprosjekt av de helt store. Det er derfor jeg også har forsøkt å introdusere det jeg kaller «det juridico-religico mennesket» og sammen med disse «neologismene» det jeg kaller «hypermagi» og «hypermagikere». 

Så til de uttalelsene jeg nettopp nevnte. Jeg navngir ikke avsenderen. Jeg håper uttalelsene i seg selv sier og forklarer det de forklarer. De er «selvforklarende» eller sine egne fortolkere, og mulig å plassere inn i de paradigmene – og deres ytterkanter - jeg også selv nevnte overfor:

Døren til Europa er lukket, og det er umenneskelig.

Det er forbundet med fiendebildene mot … , fordommer mot «de andre» har i økende grad fått prege politikken, med dramatiske eskalerende konsekvenser.

Det må tas et oppgjør med fiendebilder, fordommer og hat. Vi kan ikke godta godtar at det flyttes stadig flere grenser – for retorikk, for empati, for anstendighet.

Det ikke lenger er rom for å være passive tilskuere til dette dype sviket mot menneskeverdet. Vi trenger et sinne. Ikke et avsindig sinne, men et reflektert sinne. Heller ikke et rotløst raseri, skriver han, men et raseri tuftet på menneskerettighetene. (Jfr Gules omtale av ressentimentet nevnt over i parafrasen). Gules artikkel kan leses her: https://www.dagbladet.no/kultur/dessverre-er-det-all-grunn-til-a-tro-at-terroren-fortsetter/68617855

Vi står her fordi vi er antirasister.

Vi protesterer fordi vi ser at rasistiske grupper har blitt mer aktive i Norge.

Vi står sammen for å vise bredden i fellesskapet mot rasisme, hat og menneskeforakt.

– Vær forbanna over det som skjer, men vær det med et mål om solidaritet. Vær forbanna med et mål om økt medmenneskelighet

… det ikke lenger er rom for å være passive tilskuere til dette dype sviket mot menneskeverdet

– Det pågår en kamp om Europas sjel. Hvis vi ikke klarer å finne tilbake til etterkrigstidens humanisme, vil sjelen tape.

Propagandaen … sprer likner på budskapet nazistene spredde om jødene på 30-tallet. Det er det samme hatet og den samme menneskeforakten.

Rasisme og hat må møtes med samhold og motstand, og må aldri normaliseres

Vi må vise at antirasisme, fellesskap og inkludering er det vanlige. Vi har et ansvar for at … grupper ikke får plass til å verve tilhengere. Vi har et ansvar for at historien ikke gjentar seg.

Vi står her for å vise at et sterkt fellesskap vinner i kampen mot hatet og menneskeforakten.

Vi står her i dag for å vise samhold og solidaritet.

Vi står her fordi vi er antirasister.

… er for etnisk rensning … , de vil at mange … skal settes i egne leire …

Propagandaen … likner på budskapet nazistene spredde om jødene på 30-tallet. Det er det samme hatet og den samme menneskeforakten.

Kommentar: Avsenderen av disse salvene og denn doseringen retter ikke sin appell bare til en liten aparte gruppe, nei, man kan si at han retter sitt skyts også mot 58% av Frankrikes innbyggere. De blir ganske mange mennesker, mange millioner mennsker, i Europas midte, forhåpentlig rasjonelle mennesker, mennesker med genuint «gode og sunne emosjoner».

Og hvor altså halve befolkningen forventer kommende borgerkrig: HRS

Uttalelsene – fra den «emosjonelt korrekte demagog» vi nevnte, er ikke bare selvopptatt farlige, de er også grovt selvforherligende, (spesielt med tanke på «den svake» gruppen» de tar sikte på å forsvare og gjøre til offer). De er spirituelt hensynsløse og brutale og gjør seg blinde for egne og andres dypere eksistensielle emosjoner.

De gjør seg ikke bare til sine brødres voktere, de gjør seg til deres slaktere. De vet og spiller på frykten for ikke å ha «de korrekte emosjoner». De har tatt skrittet fra å være «politisk korrekt» til  bli «emosjonelt korrekte». De har brautet seg vei inn på et felt, på en topos, med et velkjent, men for dem ukjent, dørskilt hvor det står: La fare alle håp, den som trer inn» (Lasciate ogne speranza, voi ch'intrate). De enser selvsagt ikke advarselen, når de måtte lese den, hvis de ikke er helt blinde og ingen forteller dem sannheten og det skjer når noen forteller dem «velkommen inn ved godt mot».

Nå synes jeg at jeg hører: Du er selv et avskrekkende eksempel på hvordan emosjoner ikke skal erkjennes og brukes. Du misforstår og misbruker selv emosjoner til overmål. Du er pompøs og arrogant, tenker du kanskje. Vel, fortell meg hva du ser og føler og så kan jeg kanskje fortelle deg hvem du er mer enn bare det du tror du er, eller mindre, og hva som røper at du kanskje er noe annet enn hva du utgir deg for å være. Du burde kanskaje ta en titt på en «elegi» jeg nyss formulerte og du finner den her: Vi lever i hovmodets og utålmodighetens tid: Argumentenes tid er forbi; vi overveldes og styres nå av emosjoner og hypermagi; vi ligger og lider i følelsenes vold, under øyeblikkmenneskenes strenge og uforsonlige blikk og vilkårlige lov, deres villstyrige og velllystige tranger og behov som krever tilfredsstillelse nå … . her

Du undervurdere folk og overvurderer deg selv og setter deg opp på en pidestall, på din høye hest, sier du. Du er bitter, du projiserer din egen frykt og din ondskap over på andre og nyter det, gasser deg i det, kroer deg. Hvordan forsvare seg mot sånt? Jeg trøster meg med et faktum: Psykologiseringer er vår tids svøpe og selve syndefellen i dag, nå når noen innbiller seg at de er født uten synd og syndefrie til de dør og deretter inn i all evighet. Metoden er narsissistenes førstefødte de «korrektes» oh tvangsspistes favorittburger. Jeg må for øvrig vise til vedlagte linker; der kan du kanskje finne mer som bekrefter din solipsisme.

Vel, jeg har gått min egen vei og jeg vandrer videre. Hvis du er sannferdig mot deg selv, kan du kanskje få øye på sannheten om deg selv, og den beste forklaring, underveis og på din egen vei. Eller er du redd for de emosjoner som kanskje vil komme deg i møte? Er du rede til åpne deg selv og konfrontere deg selv? Eller er du «emo-fob»? Jeg skal la tvilen komme deg til gode. Jeg føler meg allerede sikker på at du er en god demokrat.

Vi tar med visse andre uttalelser fra annet hold hvis hensikt stråler av «korrekte emosjoner»:

– Hvis Danmark utviser syrerne og Norge etterpå gir dem beskyttelse, vil ikke dansker kunne sitte igjen med noe annet enn skam. – Det Mette Frederiksen nå gjør, må derfor ses på som et resultat av en dansk utvikling der det handler om å være minst mulig empatisk overfor alle strevende og lidende flyktninger, skriver Noah Myklebust Christensen.

Hun skriver om en enorm, påtrengende skam over manglende empati. Hun mener at ofte fungerer skam mot sin hensikt, men i dette tilfellet er hun overbevist om at det er nettopp det Danmark og Mette Frederiksen trenger for å slutte kappløpet om å være minst mulig humane, etter hennes mening.

Hun skriver videre at Norge kan og burde ta imot mange, mange tusen flere kvoteflyktninger.

https://resett.no/2021/05/06/lest-i-klassekampen-norge-bor-ta-imot-de-syrerne-danmark-sender-hjem/

Og hva med Hans aller nådigste overopphøyethet? Jo, lytt og lær:

Pave Frans slår et slag for radikal innvandringsliberalisme og går til kamp mot nasjonal identitet.

I en uttalelse fra Vatikanet slår paven fast at den katolske kirken «kalles til å arbeide sammen slik at det ikke vil være noen murer som separerer oss, ingen ‘andre’, men bare et enkelt ‘vi’, som omfatter hele menneskeheten».

Paven mener at vi er nødt til å «bryte murene som separerer oss» og «bygge broer». Han later ikke til å mene at det er nødvendig å begrense eller forebygge masseinnvandring.

– Dagens migrasjonsmønstre tilbyr en mulighet for oss til å overkomme våre redsler og la oss bli beriket av mangfoldet i enhver persons gaver, konstaterer paven.

https://resett.no/2021/05/07/pave-frans-med-radikalt-budskap-masseinnvandring-vil-skape-en-fargerik-fremtid/