Vi skal be for verdens muslimer. Dette kommer frem i en
formanende preken fra lederen i Dagen her
15. april 2021, se utdrag av artikkelen underst.
Vi skal kanskje gå inn på lønnkammeret, folde hendene og be
en stille bønn, en bønn som kanskje blir mer vellykket jo lengre og oftere vi
ber den. Du vil kanskje bli bønnhørt mer hvis du ber dine bønner for muslimer
sammen med muslimer. Du bør vurdere om du ikke bør åpne ditt bønnekammer litt
mer enn bare ved å la døren stå på gløtt. Du kan f eks legge ut bønnetepper i ditt
hjem eller i kirken du går i også, hvis muslimer skulle stryke forbi og de trenger
et pusterom, på kne, mens du altså sitter med «makt i de foldede hender».
Se her om Rive
Nidarosdomen? Og Én Gud for
alle? Eller en gud for alle? Og: Gunnes,
sionismen og Macron og Kan
man være så noenlunde sikker i dag på at biskopene ikke angriper
kristensionistene, men Israel?
Og jo mer du ber for muslimer, jo mer emosjonelt korrekt
vil du bli oppfattet – spesielt i kirken. Du vil høste stor takk i menigheten.
Du vil bli sett opp til og de fleste vil ta deg som et forbilde. Du får ord på
deg for å være en utvalgt og fredens apostel. Folk bukker for deg og innser
sine unnlatelser. Du har greide å få dem til å føle seg ekstra ubekvemme, når
de selv innrømmer at de ikke har gjort nok – for å utbre budskapet.
Joda, det har utgått et budskap bl a fra den kristne avisen Dagen om at det er best at vi begynner å be for muslimer over hele verden. Det skal nå være det mest korrekte, emosjonelt korrekte, å gjøre akkurat nå, og 30 dager fremover, skal vi tro.
Å be for verdens muslimer skal være det mest korrekte vi kan gjøre i dag. Og hvis vi ikke gjør det, må det være noe feil med oss, eller at vi ikke fatter poenget, eller at vi er mindre nestekjærlige. Vi kan spørre, i fullt alvor: Hvorfor stoppe etter 30 dager? Hvorfor ikke gjøre bønnene formaliserte og permanente?
Viktige skritt mot et felles gudshus kan registres i Sverige i Nacka: http://gudshus.se/en/
Også omtalt her: Felles gudshus for kristne og muslimer
Vi har flere ganger omtalt visse av redaktør Johannes Morken i Steanusalliansen sine artikler her på bloggen. Han bruker ofte «gudshus» som en fellesbetegnelse på kirke og moske. Vi kan nesten garantere at han ikke vil være særlig interessert i snakke om forskjellen.
Når det gjeler Den norske kirke, hadde vi en viss skrekkblandet fornøyelse av å se litt inn i fremtiden, for mange år siden, og hvor vi noen år etterpå skrev følgende, litt løslig om polyamori: Polyamorøs biskop i Sverige, (det kunne med litt større frimod ha skjedd i Norge).
Vi
skrev også om "med kondomer for fred" i en postering som vi hadde
skrevet noen år tidligere. Nå viser det seg at først USA, så etterfulgt
hakk i hæl av Nato haster seg ut av Afghanistan, ikke helt usannsynlig på grunn
av dette kondom-diplomatiet.
Men hva er poenget? Trenger muslimene våre bønner? Vil det hjelpe dem nærmere den allahianske himmel fortere, eller saktere,
alt etter som? (For en del muslimer er den eneste sikre og korteste vei til den
allahianske himmel at man dør som martyr i kamp mot vantro, bare så vi vet det,
og fordi de hellige og bindene tekstene lover og sier det, det er ikke til å
komme forbi, som noen later til å tro det er). Om
avradikaliserte muslimer og om
tankeforusetninger og detejuridico-religico mennesket
Har muslimene bedt de kristne om å be for dem? Trenger muslimene noen ekstrabønner i forhold til alle de bønnene de selv ber, 17 ganger om dagen, for en ekte, from muslim, året rundt, år ut og år inn?
Hva har muslimene gjort for å fortjene våre bønner? Vel, vi er ikke fortjente til bønner, eller?
Vi ber for folk som er i nød, som vi ser lider eller har det
vondt og som vi er sikre på trenger noe de mangler, for eksempel tro og tillit
til Gud og godt håp om frelse, nå, eller i evighetene.
Mange muslimer vil kanskje ta oppfordringen til kristne verden over om å be for dem som en krenkelse, som en manifestasjon av selvgod frelsesvisshet eller verdslig arroganse. Som nok et bevis for muslimer på at de har rett: De vantro er hovmodige over alle grenser. De kan ta disse bønnene som en bekreftelse på ugudelighet og storhetsvanvidd. Eller falsk medfølelse, ovenfra og ned.
Mange av dem vil ha seg frabedt slike bønner; de blir
oppfattet som uttrykk for fiendtlighet og kulde i stedet for varme og
medfølelse. De vil ikke oppfatte disse bønnene som en forbilledlig ydmyk
innstilling. De vil anta at de kristne bønnene rettes til den kristne Gud om at
han først og fremst skal hjelpe dem selv, og de kristnes Gud så vil forsterker
de kristnes oppfatning om at muslimer trenger en annen og sterkere, og mer
kjærlig gud. De kristne vil si at de har bare gode intensjoner, at de virkelig
ønsker at muslimer verden over skal få et bedre liv.
Er muslimene våre brødre? Sier de dette selv? Eller
forbeholder de ordet «bror» som navn på en likesinnet av samme tro, et menneske
som tror på Allah og profeten og ikke på Jesus Kristus, den korsfestede,
forherligede og oppstandne Guds Sønn?
En muslim som blir takknemlig for at kristne over hele
verden ber for ham og hans brødre og søstre i troen, og i navnet av den Gud som
er Kjærlighet, kan mistenkes av andre muslimer for å gå med tanker om overgang,
dvs frafall, dvs blasfemi. Eller for at han serviliserer seg og anerkjenner
Jesus på like fot med Allah og profeten, for selv å kunne oppnå verdslige
fordeler, og større velvilje fra kristne verden over, hvis han da ikke allerede
– i andre muslimers øyne - er så forfallen at han virkelig tror på evangeliene,
som de ikke forbinder med «det glade budskap», men snarere det stikk motsatte.
Muslimer som hører at de kristne nå har funnet det for godt å be for dem, må spørre seg selv: Er det virkelig så galt fatt med oss, at vi trenger forbønn fra en vantro? Hva forteller dette om de kristne?
Hvor lenge skal de ydmyke oss, forhåne oss – for våre egne
bønner og vår egen tro og vår egen Allah, og det mest forbilledlige menneske
som har levd, profeten? Har vi ikke slått dem i Afghanistan? Har vi ikke drevet
dem ut av Midt-Østen?
Hvilket oppblåst selvbilde må ikke disse menneskene ha, kan
fort en muslim komme til å tenke. De tror – det vil si innbiller seg –
virkelig, at de er bedre enn oss. Men det de egentlig vil er, å undergrave
islam og dermed alle muslimer, verden over. Deres bønner er fordekt misjon,
bønner om bli belønnet ved ekspansjon, og et mer inderlig forhold til avguden
sin, ved erobring under navn av «fred». De kommer fra dar-al-harb, krigens hus, ikke fra dar-al-islam,
-fredens hus, som vi kommer fra. Bare vi kan bringe fred og det
er som Allah sier: Dere muslimer er de beste folka. For Allah har sagt det, og
kan Allah lyve?
De kristen vil kanskje si: vi gjør det i beste tro, vi vil
så gjerne hjelpe der vi kan og på alle måter vi kan og som står åpne for oss.
Vi ber om fred og velstand for alle; vi ber om at dere skal komme til Jesus og
få Den hellig Ånd … (Really?).
Muhammed ER den hellige ånd, vli mange muslimer hevde,
(faktisk med «hjemmel i «b oken»). Dere har forfalsket skriftene og evangeliet.
Dere har gjort Jesus til Gud, en forferdelig synd; dere tilber tre guder, den
største synd; dere kommer med shirk, avgudsdyrkelse og flerguderi. Skal
vi lytte og takke? Skal vi le?
Hva er det som motiverer så mange kristne til å be for
muslimer, uten at noen sier hvorfor muslimene skulle trenge det? Tenker de på
fattigdommen og den systemiske undertrykkelsen i nær sagt alle de muslimske
landene? Tenker de på krigene muslimene seg imellom? Tenker der på alle liv som
er gått tapt, ikke minst på grunn av vestlig innblanding og krigen mot terror?
Mener de alle kristne bør føle skyld for alt dette, eller mener de at Jesus Gud
bør påta seg skylden og straffen for all elendigheten? Mener de at vi bør
skamme oss over å være vestlige? Og mener de at alle som nå ikke kaster seg inn
i bønn og påkallelse – for å redde muslimene – fra sine egne, nå er noe slemt å
klandre, hvis de nekter å være med? Ja, hvis de tenker annerledes og kanskje
har noen bedre innsikter i hva islam er og hva islam innebærer og fremmer, som
universell tro?
Eller mener de å gå foran som et godt eksempel og med den
skjønneste oppfordring om at muslimene nå på sin side bør begynne å be for de
kristne, hvor de nå enn måtte befinne seg på denn jorden, og uansett hva de nå
måtte ha gjort eller forsømt å gjøre – ut av ren av godhet?
Ville de kristne ha blitt særlig begeistret hvis f eks det
oljerike Saudi-Arabias alle lærde og deres sheiker nå skulle komme med
en internasjonal oppfordring til alle muslimer om å be for de kristne og den
kristne kultur eller sivilisasjon, og for de enkelte kristnes sjeler, at de
måtte slippe – ja, hvilket - helvete?
Hva er det som driver disse kristne? Egeninteresse – i så
fall hvilke? Går det kun på dette å skaffe seg de korrekte emosjoner? Hvis så,
ser de ikke da serviliteten i dette, og den selvgodhet de så høyt på seg selv
likesom kan rose seg av? Ser de ikke at de setter seg i en situasjon der de kan
mistenkes for å være falske og for å være de verste hyklere? Forlanger de
virkelig at kristne med ren samvittighet og et rent hjerte skal be sin Gud om å
avhjelpe Allah og Hans profet eller Han siste sendebud?
Disse forblåste kristne tenker antakelig noe i retning av: Vår Gud er større enn deres. Mer verdt å akte og elske. Og det gjør oss større enn dem, mer kjærlige, mer omsorgsfulle, mer sympatiske, mer empatiske.
Det ligger en uhyrlig moralisme – eller amoralisme - i
dette. De kan si til andre kristne at hvis de ikke er med og ber for all
verdens muslimer, at de da kanskje ikke er så gode som nettopp det de selv e,
de som nå altså ber for alle muslimer i verden, de neste 30 dagene. «Bedre enn»
slår altså begge veier. Det blir dobbelthovmod, og ikke bare hovmod, begge
«dødssynder» i kristentroen.
Ved å tro at disse kristne har en gud som er «bedre enn»,
gjentar de kristne bare det muslimene sier om Allah at Allah er «bedre enn
eller større enn …» bl a den kristne
Gud. Disse kristne forstår ikke at de har begitt seg inn et konkurranseforhold
på svært intimt plan om hvilken Gud som er «bedre enn ..» eller «større enn …»
- i seg selv et puerilt eller svært klamt prosjekt. De skjønner mindre, men
tror da mer – og mer selvgodt - at de selv blir større av dette opplegget.
Grunnmotivet bak oppfordringen ser ut til å være frykten for islamkritikk mer enn for islam proper. Det ligger liksom i kortene. De vil skjerme muslimer fra islamofobi og islamkritikk, selv om den skulle være aldri så saklig. Poengtert og seriøs. De tror de dermed slår to fluer i samme smekk: De får opphøyet seg selv over alle skumle, slemme og farlige islamkritikere samtidig som de selv kan fremstå som mer «spiselige» for muslimer flest, og for den muslimske verden. (Samtidig som dette tilsynelatende gir dem et moralsk overatak på de som ikke følger med på denne bønneferden).
Det er i seg selv til å gråte over. Det er ekstremt
selvopptatt og sentimentalt. Det utgjør en så grov undervurdering av – og
indirekte nedrakking på - de fleste andre og «mindre fromme» kristne at det
knapt er til å tro.
For meg står det klart: Her forsøker disse kristne å stakkarsliggjøre muslimene slik at de selv kan bli desto «høyere på seg selv». Det ligger noe ekkelt narsissistisk i dette, noe desperat og snevert selvbetjenende. Det vitner om et stort behov for kompensasjon for noe, noe de mangler, noe de ikke har i seg, noe de kanskje aldri vil få oppleve.
Hele prosjektet kan ses som en politisk markering og bønnene som identitetsmarkører: her går grensen mellom sanne, politisk troende og de andre kristne, som ikke er så politiske og derfor gode.
Prosjektet kan ses på som en gedigen og resjisjert forestilling
hvor det gjelder å kasete mest mulig synd og skyld på et kristenfolk som
allerede er mer enn besatt nok av tanken på – eller den falske troen på - at det
jo er de, som vestlige mennesker, som jo er skyld i muslimenes og den
tredje verdens kriser og liv i elendighet verden over.
Prosjektet oppfører seg som en råsulten og siklende katt –
og med rester av melk på følehornene - som leker med musen, ja, de gjør
muslimer flest til ofre, samtidig som de ikke ser at dette i seg selv gjør dem
selv til bødler, til offerprodusenter.
De produserer ofre som ikke har bedt om å bli betraktet som
ofre. De her ikke bedt en eneste muslimsk sjel om løyve til å be dem for dem;
de ville tvert imot ha takket nei for omtanken og avvist dem, med vantro i
blikket, hvis de hadde spurt dem om lov til å be på denne måten på forhånd.
Bønneprosjektet kan derfor ses på som et utslag av et
perverst behov for å drive hypermagi, en betegnelse jeg har skrevet om nær
sagt utallige ganger tidligere her på bloggen.
Prosjektet er ute etter å stjele den kraft som ligger der overfor omverden - i dette å hjelpe folk i alvorlig knipe og nød. Hjelpen vil da få dem til å føle seg litt bedre og edlere enn andre som ikke deltar på prosjektets premisser.
Alle disse tier selvsagt om dette fenomenet, derfor blir det
hjeller aldri debattert. Faktum er at hele prosjektet gjør sine deltakere til
hypermagikere, de lir suggerert inn i det, her skal alle nødes inn: Alle
trekker på de oppkonstruerte ofres smerte og lidelse og resultatet overføres så
automatisk – og skjult eller ute av syne - til deltakerne i form av en mer-makt
eller merverdi som vanskelig kan betegnes som noe annet enn mer magisk kraft,
en kraft som gir dem grunn til å føle seg litt bedre enn, litt mer edle enn …
magien i seg elv regner de med vil gi dem et bedre ettermæle, og en akutt
større anerkjennelse her og nå. Faktum er at prosjektet har stjålet «energi»
fra uskyldige ved å tilegne seg litt av ofrenes opprinnelige overskudd.
Og jo mer og mer intenst og lenge de nå ber for muslimene, desto mer kraft stjeler de fra dem og overfører den i stedet i stadig større grad på seg selv. Slik så de ytterligere sykeliggjøre eller svakeliggjøre muslimene også som gruppe, og det attpåtil i Guds navn. Først stjeler de fra dem, så de kan synes mer synd på dem – en ytterligere ydmykelse. Så ber de for dem fordi de anses som særlig trengende og kanskje til og med uansvarlige for sine egne liv og handlinger, og egen tro, og eget gudsbilde og budskap.
De forakter og fornærmer da ikke bare muslimene, men også Guds navn. Burde de spørre initiativtakerne: Hvor intenst skal jeg be? Hvilke ord skal jeg bruke? Hvor lenge og hvor mange ganger om dagen? Holder det med ett minutt eller to? Hvordan kan vi være sikre på at våre bønner ikke er falske? Hvem kan bestemme?
Det svares: Det blir opp til deg og ditt forhold til Gud … !
Vel, da sitter du – forhåpentlig i saksa. Det er bare å bøye seg.
Skal vi som gode kristne be for de muslimske øvrighetspersoner? Skal vi i folkenes navn be om at de blir styrtet eller styrket?
Noen av initiativtakerne vil ha de beste intensjoner. De har bare hatt godt in mente. Men ikke nødvendigvis alle. Noen av dem kan lide av så sterkt islamofobi, dvs reell frykt for islam proper, at de føler seg kvalme over oppfordringen. Andre kan lide av så sterk irrasjonell frykt for islam at de begår ting de ikke burde.
Den mest trolige beveggrunn for oppfordringen er at de vil holde islamkritikken og islamkritikerne i sjakk og under kontroll. Blant sine egne, i de innerste kretsene, vil dette gi dem en høy stjerne og de vet det; de kan skryte på seg at de har gjort sitt, ja, mer enn bare det; de har gjort det alle bør gjøre: Holde munn om islam, Allah og profeten – for å opprettholde moralen og folkeskikken. Det er ingen vei utenom, vil de mene og så galvaniserer de selv mot all kritikk, alle innvendinger. Og argumenter. De lukker seg med andre ord inne i sine egne babler, for ikke å bruke en floskel. De blir seg selv nok. Av irrasjonell frykt. Men dette i seg selv vil gi dem en høy «boost» av «feel-good». For et narrespill.
At de ikke skjemmes. Har de skamfølelse? Blir de i det tatt
sannferdig opprørt av noe som helst?
Men ikke for det: Det fins muslimer som virkelig trenger
våre forbønner og de trenger bønnesvar. Og dette er noe alle vet. Det fins
flust av muslimer som viser oss hvem vår neste er og de bør hjelpes ikke bare
med bønner, men med håndfast bistand. I de fleste tilfeller vil flukten inn i
den intime bønn til Gud på andres vegne, på totalt fremmedes vegne langt borte,
fortone seg som platt narsissisme.
Hva med bønner til buddhistene? Hinduene som lever i
fattigdom? Det store flertall av svarte i Afrika som lever i elendighet?
Jesus selv oppfordret aldri til kollektiv bønn for de som
avviste ham. Han lærte sine disipler Fader Vår. Behovet for den egne frelse
skulle tas på det største alvor. Her gjeldt det den enkelte sjel. Bønnen
ivaretar den enkeltes radikale tarv. Den innvarsler et rike som kommer, at Gud
eller Messias kommer, ikke et kristent kollektiv av mer eller mindre hellige
«korsfarere». Det dreier seg ikke om at «vårt rike» skal komme, men Faderens
rike. Det vil ikke nytte å storme det og ta det med makt og slu markedsføring
med subliminale teknikker. Det kommer ikke til vår heder; det kommer ikke på
grunn av våre egne fortjenester, vår ære, vår aktelse og vår anerkjennelse.
Prosjektet er en hån mot alle verdens forfulgte kristne i de muslimske landene. Ber ikke prosjektet nå om at Gud skal holde sin trygge og frelsende hånd over alle muslimer og alt det islam lærer?
Ber de om at den systemiske diskrimineringen av kvinner i islam opphører? Ber de om at Allah’s evige forbud, tillatelser og påbud nå oppheves? Ber man om at diskrimineringen og forskjellsbehandlingen og forfølgelsen av alle kristne nå skal skje på mest mulig skånsom måte?
Skal de be om at flest mulig muslimer nå omvender seg til kristentroen, eller ligger det noe støtende i dette? Skal man begrense sine bønner til innenfor de 30 dagene? Hva og hvordan skal man be etter denne måneden – ramadan? Se her om nåden i islam og Er kjærlighet Gud? Og Id, eid, dimmi og klesdrakt m m og Vestofobi og Se om pueriliseringen av en hel kultur - lukket system etc
Initiativet synes ikke å gi noe tilfredsstillende svar – hvis noe svar overhodet - på hva bønn egentlig dreier seg om og hvordan den bør fungere. Den peker ikke på konkrete formuleringer, bønnebegjær og ønsker. Hovedpoenget synes å være å skape en grunnholdning der vi alle synes mest mulig synd på muslimer verden over i lengst mulig tid. Bønnene får da et doserende eller seremonielt preg, en opplesning uten krav til hjertevarme eller glød. Man tror opplesingen i seg selv skal ha magisk kraft. Bønnene blir dermed instrumenter i hypermagikernes verktøykasse og en ytterlige ansporing til forakt for de svake.
Men dette forutsetter også at muslimer skal akseptere den
sentimentaliteten denne bønneperioden faktisk gir uttrykk for. De forventes å
være glad for de servilt betingede korrekte emosjoner prosjektet innbyr til!
Spør du meg, kan ikke dette føre til noe reelt godt, noen større redelighet i forhold til muslimene som kan vise seg å være våre sanne nester nær sagt rundt neste hjørne, hvor det nå enn måtte være.
Prosjektet, slik det fremstilles på lederplass i Dagen,
inviterer ikke til noe kollektivt bønnefellesskap med muslimer verden over.
Prosjektet kan imidlertid tolkes som en oppfølgning av Pavens oppfordringer, se
om Dagens paveforkynnelse her og se denne: Raymond Ibrahim: Why
Professing Christ Is Becoming a ‘Hate Crime’ in the West her
Og Her
om Utvik, Allah og ... Gud
KORANEN ER VÅR GRUNNLOV
PROFETEN ER VÅR LEDER
JIHAD ER VÅR VEI
OG DØDEN VÅR ER VEIEN FREM …
Fra den islamske trosbekjennelsen og utledet av Koranen selv og som derfor står evig fast og uforanderlig:
Led oss på den rette vei - deres vei, som Du har beredt,
ikke deres, som har vakt Din vrede,
eller deres, som har valgt den falske vei.
(Merk: Riktig fromme muslimer skal fremsi denne befalingen, bønnen eller appellen 17 ganger i døgnet). Se her og se her: Jihad - har vi fått nok av det?
For mange kristne i dag ville det ha vært «fullstendig
naturlig» å fremsi denne trosbekjennelsen. De vil tro at bekjennelsen er stilet
til Gud, Jesus Kristus eller JHWE. Hvis du gjør dem oppmerksom på at
bekjennelsen, en bønn til Allah samtidig som den er en kommando fra Allah og
ikke Gud, vil de straks si at du er ond eller verre, at du er full av hat og
«fobi» etc. Selveste paven i Vatikanet lot lærde fra den den muslimsk verden
stå i dypt alvor og fremsi denne bekjennelsen, denne bønnen og denne kommandoen,
til og med i Vatikanets have.
https://www.frontpagemag.com/fpm/2021/03/video-deep-states-top-man-vatican-frontpagemagcom/
https://www.youtube.com/watch?v=uCrwFXwpL58
https://www.youtube.com/watch?v=e13pfzHd-sg
https://www.jihadwatch.org/2019/05/vatican-issues-a-happy-ramadan-to-all-muslim-brothers-and-sisters
https://www.lifesitenews.com/mobile/opinion/will-the-vatican-stand-up-to-protect-and-preserve-islam
http://www.faithfreedom.org/the-vatican-sides-with-islam-not-christians/
Se vår egen om Dagens påskeforkynnelse her hvor vi bl a finner følgende:
When Germany allows public broadcasts the Islamic call to prayer, what exactly is it allowing? The adhan, prayed in Arabic, goes like this:
Allah is greater (Allahu akbar); intoned four times.
I testify that there is no God but Allah (Ashhadu anna la ila ill Allah); intoned twice.
I testify that Mohammed is Allah’s Prophet (Ashhadu anna Muhammadan rasul Allah); intoned twice.
Come to prayer (Hayya alas salah); intoned twice.
Come to security/salvation (Hayya alal falah); intoned twice.
Allah is greater (Allahu akbar); intoned twice.
There is no God but Allah (La ilah ill Allah); intoned once.
Dr.
Gavin Ashenden, former chaplain to the British queen, who resigned his position
in protest against a Qur’an reading in a Scottish church, observed that “the Muslim call to prayer is
a dramatic piece of Islamic triumphalism. It proclaims Islam’s superiority over
all other religions, and in so doing casts Jesus in the role of a charlatan and
a liar. The Muslim god, Allah, is unknowable and has no son. Jesus was,
therefore, a fraud in claiming He and the Father are one.”
Flere kristne vil høre med age og duket hode ved
fremsigelse av følgende: Qutb
og Brorskapet, (som vår kjente og kjære Qubaisi advarte mot for akademias og
medias døve ører, før han døde):
«Gud er vårt formål, budbringeren er vår leder, Koranen –
guds ord - er vår lov, jihad er vår vei, døden for Guds sak er vårt høyeste
håp.»
"Jihad
is our way and Shahada (Martyrdom - Death for God is our most exalted wish.
This is the call that we and the men of Da’awa (missionary activity) have
always called ... Many of our beloved ones have already achieved this wish ...
We ask God to accept all of them... May He join us with them ...
Eller, for å
ta en mer» emosjonelt korrekt» norsk versjon, ironisk, men sant sagt, selvsagt:
«Allah er vårt formål, budbringeren er vår leder, Koranen er vår lov, jihad – det indre strev mot selvforedling - er vår vei, døden for Allahs sak er vårt høyeste håp.»
(Det må her presiseres
at «jihad» betyr strev og at Den største jihad faktisk er den
mildeste eller minte form for jihad, nemlig personlig selvforedling! - dette
ifølge sendebudet selv i en hadith).
Eller på engelsk,
som begynner å ligne mr og mer på arabisk, for å si det lettere morsomt:
"Jihad is our way and Shahada
(Martyrdom - Death for Allah) is our most exalted wish. This is the call that
we and the men of Da’awa (Islamic missionary activity) have always called ...
Many of our beloved ones have already achieved this wish ... We ask Allah to
accept all of them... May He join us with them... se
her om kirken og islamo-sionismen
Er så bønneprosjektet som vi her omtaler, i tråd med Allah’s
ønsker og mål? Vi bare spør.
Behovet for en ny «gud» synes å være blitt «akutt» i visse kretser: Om paven, kirkene og media og om Løkke og Minerva og Dagens paveforkynnelse - spsifikt om Morken nederst på siden Og
Mår kristne i MØ lide? Og Med Dagen i Algerie - shariaklausul osv (med mange linker). Se denne, 5 Synden og syndene her Og: Ny dag i en dhimmis verden Og: Allerede i 2011 kunne vi stille spørsmålet: Hvor går Vårt Land – mot islam?, her på bloggen og se denne om fobi og kontrafobi og hvorfor det ikke er så dumt å ha "fobi" for den lille jihad-islam Og Muslimer rusa på frihet - lissom
Og se denne om Morken
på tiltalebenken – med mange linker til Morkens-relaterte artikler - og
forsøket på å skape en ny «gud» og om magi og korrekte emosjoner …
Vi har altså «sett» utviklingen lenge, og hvorfor den skjer:
Jo mer «nordmannen» er misfornøyd med Gud, jo mer behov vil han ha for gud. Og
jo mer Allah likestilles fra «elitens» og «etablissementets» side med «gud», jo
mer Allah får vi, sakte men sikkert. Det går ikke mot en ny gud, men mot Allah.
Nå kan det jo hende at jeg undervurdere folk flest, men
neppe alle og spesielt ikke de største og ivrigste zelotene. Se bare på dette og hva som kunne skje rundt 68: Jonas Jonson, biskop i Strängnäs stift 1989–2005, skrev till
exempel i Kina, kyrkan och kristen tro (1975) att ”Kinas revolution bör
ses som ett led i Guds handlande. Revolutionen har fört mänskligheten ett steg
framåt mot fullbordandet av Guds plan”.
Kommentar: Denne biskopen er, slik jeg ser det, en
hypermagiker. Han stjeler verdighet fra millioner av undertrykte og arbeidere i
alle land og overfører den til seg selv som en «merverdi» og som en trofé han
kan vise til og skilte med i sin hypermoralske indre selvforståelse og i sine
strategier over andre mennesker, både venn og motstander.
Biskoper synes å ha omtrent den samme holdningen i dag overfor islam som denne biskopen den gang hadde overfor ytre venstre, og til og med Mao. Kunne noe slikt skje den gang, kan noe lignende skjer i dag og fremover. Sitat over er tatt fra:
http://tidskriftenrespons.se/recension/68-vansterns-langa-marsch-genom-kyrkan/
Se også denne, om
SAP og hvorfor de går så galt
Og se denne ufyselige, nifse skrekkhistorien, om hva som kan skje blant prester på høyt plan og som er styrt av ideologer eller det jeg kaller «de servilt betingede høyst korrekte emosjoner» her:
https://www.document.no/2015/02/20/to-tyske-teologer/
I seg selv viser dette hvor langt noen – spseielt de servilt
betinget korrekt emosjonelle er villig til å gå i sin hypermagi, i det
selvgode, i det nedlatende og det nedrige.
Så til Dagens leder: Bønn for verdens muslimer. Skrevet
av: Dagen, tor
15. apr. 2021
Denne uken begynte den muslimske fastemåneden ramadan. Samtidig begynte den internasjonale aksjonen 30 dagers bønn for verdens muslimer.
Denne uken begynte den muslimske fastemåneden ramadan.
Over hele verden skal voksne, friske muslimer avstå fra mat og drikke fra
soloppgang til solnedgang.
Samtidig begynte den internasjonale aksjonen 30 dagers
bønn for verdens muslimer, som i Norge blir arrangert av Norme, Norsk råd for
misjon og evangelisering. Kallet til bønn for muslimer kom, ifølge arrangøren,
under et møte med kristne ledere i Midtøsten i 1992. De kjente et sterkt ønske
om å kalle så mange kristne som mulig til å be for verdens muslimer.
Årets ramadan er den andre under pandemien. Slik kristne
måtte feire påske med avstand, isolasjon og stengte kirker, må mange muslimer
nå følge samme begrensninger under ramadan. I Norge skal mange av moskeenes
arrangementer skje digitalt.
… Mange muslimske land er sterkt rammet av pandemien. …
Frykten er at smitten skal spre seg enda raskere under
ramadan. Det kan få dramatiske konsekvenser. Kombinasjonen av smitte og
mennesker på flukt, skaper humanitære kriser i land som Syria, Libanon, Irak og
blant rohingya-muslimer fra Myanmar. La oss huske dem som lider under pandemien
når vi ber.
Både i Norge og andre europeiske land kan muslimer fortelle at hets og trakassering kan være et problem. Noen bruker ordet muslimhat. Som kristne er vi kalt til å elske vår neste – muslimer inkludert. Det er dét bønnekampanjen for den muslimske verden handler om. Fordi vi er kalt til å elske, vil vi også gi videre de absolutt beste nyhetene vi noen gang har fått, nemlig evangeliet om Jesus Kristus.
Bønneguiden som kan lastes ned på nett, gir glimt inn i
livene til verdens muslimer og er en hjelp til å be målrettet. Slik kan vi for
eksempel be om at innbyggerne i muslimenes hellige by Mekka, der det ikke
finnes mulighet til å få kjøpe seg en bibel, kan få høre budskapet digitalt.
… I flere muslimske land skjer nå en kristen vekkelse. Ikke minst i Iran, i Syria og blant syriske flyktninger og i Algerie. Gjennom evangeliet om Jesus finner mennesker håp og en ny frihet.
… Iran er flere kristne dømt til lange fengselsstraffer og høye bøter. I Algerie er kirker blitt stengt. Ofte øker presset på lokale kristne nettopp under ramadan.
Når vi ber for verdens muslimer, må vi derfor også be for kristne i muslimske land.
https://www.dagen.no/meninger/leder/2021-04-15/B%C3%B8nn-for-verdens-muslimer-1011928.html
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar