5 Synden og syndene i islam og kristendom

Kasuistikk:

Å forsøke å vinne tilgivelse ved å kaste sin egen synd på en annen (f eks Jesus), er en flagrant synd (sure 4. 11)

De som unngår store synder får tilgivelse eller nåde, (sure 4. 31), men de skal ikke tilskrive seg selv renhet (sure 53. 32) og dermed kommer småsyndere til det allahianske Paradis …

(Jakob 2. 10 – om at hvis man bryter ett bud, så er det jevnlikt med å ha brutt alle: Dette er en umulig tanke innen islam).

Adam utfører en ”ugjerning” (misdeed) eller en overtredelse da han åt av treet (som skulle gi evig liv og evig makt), men Allah korrigerte ham, idet han mistok ondt for godt, en etisk feilbedømmelse, og dette er det første mistaket i menneskehetens historie, men det ble gjort med de bese intensjoner og med entusiasme for det gode.

Adams ”ugjerning” representerer ikke et ”fall”, i kristen mening, men en oppdagelse av at det gode faktisk kan forveksles med det onde og dette representere så et fremskritt …  men hva Allah tillater, kan aldri være synd, på det tidspunkt han tillater den, selv om det ville være synd før eller etterpå … mange muslimer tror at de kommer til Paradis etter å ha lidt en stund i helvete … å si frem trosbekjennelsen: Det fins bare en Allah og det er Allah og Muhammed er hans profet, gjør en til en sant troende .. .  i islam gjør mennesket seg akseptabel for Allah, i den kristne tro gjør Gud den troende rettferdig og akseptabel ved Jesus stedfortredende soning (atonement) … det er vanskelig for en muslim å oppfatte synd som en krenkelse av Guds hellighet … Allah betraktes som det helt andre … men hvis du ikke vet hver hellig Gud er, så kan man heller ikke forstå hvor syndig mennesket er … manikeerne trodde det eksisterte to makter i universet, en som skapte det gode og en andre som skapte det onde, og disse to kreftene er kombinert i Allah, slik at islam er en forent (unified) dualism … den som har en intensjon om å gjøre hva som rett er, men som likevel ikke gjør det, blir regnet som om han hadde gjort det gode … (i McDowell og Zaka s 124 ff (gjengitt i Goldmann s 47)).

Det må imidlertid her skytes inn at den teologien og antropologien i kristendommen som forutsetter et fall i radikal forstand og i den forstand at mennesket tragisk sett etter fallet sitter fast i en arvelig overførbar arvesynd eller original synd, er og har vært omstridt.  En «teo-antropolitisk» retning forutsetter at mennesket før Adam og Evas fall ikke ble skapt syndefrie eller perfekte og at menneskelivet forutsetter en streben i samvirke med Gud mot fullkommenhetsrelasjon til Skaperen, (spesielt Arminius og Ireneus). Denne retningen legger vinn på menneskets mulighet etter fallet for å kunne bidra til sin egen frelse, idet gudsbildet ikke er totalt utradert etter fallet.

En annen mer teofilosofisk retning ser mennesket skapt som fullkomment i utgangspunktet, men da som fullstendig uten mulighet for å bidra til egen frelse etter fallet, idet gudsbildet da er blitt totalt formørket eller ”uvirksomt”, (spesielt Augustin, Luther og Kalvin). Katolisismen går derimot ut fra at mennesket ikke har mistet gudsbilde og likhet, men at det delvis er intakt og at fornuften kan finne veier til Gud indirekte, om enn ikke radikalt og brukt ensidig frelsesbringende sett fra menneskets side.

Forskjellen ligger i den ulike vektlegging man legger på det guddommelige og menneskelig perspektiv på forholdet mellom Gud og mennesket. I kalvinismen sees dette å gi Gud alle ære som det primære, mennesket er derfor helt avhengig av Guds utvelgelse for frelse idet det betraktes teologisk som totalt fordervet og helt uten gudsgnist eller kontaktpunkt med Gud. I lutheranismen likedan: Gudsbildet er tapt en gang for alle uten at det forsynes eller tilbys en radikal guddommelig initiert frelsesakt, via Jesus Kristus, et ensidig gitt initiativ fra Guds side som dessuten er besluttet med utgangspunkt i Guds evige råd før all skapning.

Hva så med gudsbildet og menneskets likhet med Gud i islam?

Vitnemål fra en ikkemuslim mot en muslim er ikke gyldige: Sahi al Bukhari vol. 3. 525-26

Muslimer kan ikke avrettes for å myrde vantro: vol 4. 283; vol 9. 50

Muslimer skal drepe andre som forlater islam: vol 4. 160; vol 5. 630; i Zaka and Coleman s 131

«De fleste mennesker vil være enig i at de er syndere, men få vil være enige med at det er hjelpeløse syndere», sier Yehia Sa’s i All that the prophets have spoken, (ibid over s 135)

Sannheten er at Muhammed overhodet ikke kjente til den kristne nåde (grace). Allah er ingen nådig gud og sitter ikke på en trone av nåde. Allah øser ikke nåde over mennesket slik at det kan hjelpes i sin streben. Mennesket må strebe alene, bare påminnet om hva hadithene kan tilby av håp for å komme i en tilstand av begunstigelse. Frelsende nåde, derimot, er en frigjøringsprosess henimot dette å kunne tenke klart, studere flittig og delta aktivt i det jordiske menneskelivet til ære for Gud. Guds nåde stimulerer mennesker til å søke mer kunnskap om Guds skapelse for å kunne utvikle sann visdom om alle ting.

Dere må ikke gjøre noe som kan såre profeten, og aldri gifte dere med hans enker, for det vil Allah se på som en forferdelig synd, (33. 53/54)

Du kan ta inn til deg hvem du vil av disse kvinnene og la de andre vente … du rammes ikke av skyld (33. 51/52)

Kaba-steinen er svart fordi den har tatt opp i seg syndene fra de som har kysset dem (Shorrosh s 156)

Allah tilgir syndene til dem som følger Muhammed (3. 31 Allah will love them). I sure 48. 10 sverger de som sverger til Muhammed samtidig til Allah og her inngås en pakt hvor Allah lover en stor lønn. I sure 48. 1 går M. tilgivelse for fremtidige synder, (men hadith viser at han tvilte). 47. 4 – den som hjelper Allah, vil Allah hjelpe. Sure 46. 31 – Allah vil tilgi noen av syndene deres hvis de reagerer positivt … 33. 37 – ikke synd lenger angående adopterte sønner å gifte seg med deres koner … 14. 27 – ”de som gjør feil”, synder … 2. 286 – Allah må ikke pålegge muslimene større byrder enn de kan tåle å bære ..

Mateen Elass s 75/76/121/115:

Å lese Sure 36 – al yasin – en gang, tilsvarer å lese Koranen 10 ganger!

Iflg al Bukhari befalte M. sine følgere å si Amin etter å ha fremsagt Fathia, sure 1. Hvis deres amen sammenfaller med englenes, vil alle deres fortidige synder bli tilgitt.

David blir overbevist om at gud anklager ham for synd (med Bathsheba) når han dømmer i favør av den svakeste i en konflikt hvor de to parter kommer til ham og søker råd. David går da på kne i anger.

Jobs kone anbefaler ham i Bibelen å forbanne Gud og dø. Dette står ikke i Koranen, men der står det at han ble sint på kona og ga en ed på at han skulle piske henne hunder ganger, men at han nå skal ta et knippe tynt gress og stryke henne med det, for å holde eden han har fremsagt. Allah begrenser altså straffen!

Anis Shorrosh i Islam Unveiled s 58-66: « … Satan løper sin vei bort fra et hus i hvilket Koranens 2. sure blir lest».

Warraq s 93/90/280/359: Fellesbønn er 25 ganger mer verdt enn bønn alene. Ved å vaske ansiktet under ritualet, blir hver synd vasket bort, og når føttene er vasket med den siste vanndråpen, er man helt renset for synd … Ulydighet mot herskeren er synd … troen består i å unngå store synder …

(Carson s 110/101 – det regnes for overtro for muslimer å tro at Jesus Kristus tar bort alle verdens synder … begrepet synd finnes ikke i det japanske språket).

P. Parshall s 30/31: «Apostelen Muhammed» sa: Intet barn er født som ikke har den islamske tro; men foreldrene forandrer det til å bli kristen eller jøde … og Allah tilgir mine følgere de onde tanker som dukker opp i bevisstheten, så sant slike tanker ikke blir realisert eller ytret, se Abu Huraira: 8. 389-90; 77. 2.597 og 7. 147; 63. 11. 194

s 31: Al Harith bin Suwaid: en troende ser sine synder som om han satt under et fjell som han tror vil falle ned over ham mens en dårlig person ser på sine synder som fluer som flyr over hans nese hvorpå han ganske enkelt  feier dem vekk, 8. 124; 75. 4. 320.

s 89: Abu Huraira: Profeten sa: Den som gjennomfører hajj til Allah’s tilfredsstillelse og som ikke har seks med sin kone, og som ikke synder eller gjør vondt, den vil dra tilbake fri fra alle synder som om han var et nyfødt barn; 2. 347-48; 26. 4. 596, s(e Richter s 23).

Muhammed presiserer i Koranen at det ikke synd å gå rundt kaba’en, !, s 2. 158, 6. 21, 60. 2/23; men menstruerende kvinner skal ikke gjøre det (Aisha: 2. 416; 26. 80. 172, s 89 i P).

Mark A. Gabriel i M og JK: s 110: Profeten: Vit at bønnene til en som sitter er verdt halvparten til den som står og ber. Sagt til en gruppe tilhengere som var syke og i delir. Disse reiser seg nå med stor møye og søker velsignelse.

Muhammed ber ikke om helbredelse da en av hans to sønner dør. Det er mulig at M. aldri ba om helbredelser. Sure 10. 107: Hvis Allah rører deg med skade, er det ingen som kan fjerne den uten ham selv og det er heller ingen som kan fjerne den gunst Allah skjenker ham. (Dette må bety at sykdom kommer fra Allah og at ingen andre enn Allah selv kan gjøre noe med slike ting).

s 116: Muhammed forteller en kvinne som kommer til ham og påstår at hun er plaget av en demon at hun frykter at denne vil rive av henne påkledningen og at hun derfor kan komme til å synde, hver gang må gå til kaba’en og drapere seg i det klede som henger foran den. Så ba M. for henne! – hvilket motsier sure 7. 20 som påbyr de som blir utsatt ond hvisking fra Satan å søke tilflukt hos Allah.

s 86: Profeten ber sin onkel og beskytter på dødsleiet om å omvende seg til islam, men han nekter, hvorpå Allah sender sure 9. 80: … hvis du spør om at jeg skal tilgi dem (ham) 70 ganger, så vil Vi ikke gi dem den, fordi de ikke har trodd på Allah og profeten. Allah rettleder ikke de vantro. Muhammed klarer imidlertid å få straffen i helvete for onkelen redusert, men Allah nekter ham på forespørsel å tilgi sin egen mor. Han får imidlertid lov til å besøke hennes grav, fortelle Hurairi.

s 87: Små synder kan oppveies ved gode gjerninger som å be ekstra bønner, gi mer i almisser, faste ekstra. Små synder: Skulke bønner en dag, å lyve, å spise under Ramadan eller å hjelpe en nabo i nød.

Infidels Guide, Spencer, s 200: Sure 9 begynner ikke som alle andre suraer med ”bismillah ar Rahman ar Rahim», i Allah den medfølende og nådiges navn, noe som også betegnes som ”sikkerhet”.  Suren blir som regel kalt ”omvendelse” eller ”anger”. I realiteten er sure 9 ”the Sura of Punishment”, sier Spencer.  Ali sa at verset ble sendt ned med et sverd. Suren ble lovprist av bin Laden som hjemmel. Ibn Juzayy mener at sure 9. 5 abrogerer alle fredsavtaler i Koranen og spesielt 47. 4 om å sette fri eller frikjøpe tilfangetatte vantro.

Slick i carm.org: Vers som av muslimer tolkes som ”gratis nåde”: 5. 9 – lovet tilgivelse; 42. 26 – de som gjør gode gjerninger blir gitt mer av hans nåde; 8. 29 – hvis man gjør plikten overfor Allah … vil han tilintetgjøre (do away with) det av ond dere har gjort og tilgi dere … han er mektig ved sin nåde: 2. 105 – Allah vil velge for sin spesielle nåde (grenseløs); 33. 70-71 – han vil tilgi dere deres feil; 49. 14 – han vil ikke forsmå deres gjerninger.

Kontrast til den kristne tro: John 6. 47 og 1 Joh 5. 13 – gir frelsesvisshet og frelsen er gratis: Rom4. 3 og Ef 2. 8-9. 1. Peter 2. 24 – ikke noe i oss selv kan være basis for tilgivelsen for ingen godhet bor i oss: Rom 7. 18. Tro på JK er tilstrekkelig for frelse: Rom 5. 1. JK døde for våre synder og sto opp: 1 Kor 15. 1-4. JK oppfylte loven: Rom 8. 3- 4; Han mottok straff pga våre synder: 2 Kor 5. 21; Gud kan ikke se på synd: Hab 1. 13; Frelsen er guds verk, ikke vår: Gal 2. 21; 1. Joh 5. 13sier at vi skal vite at vi har evig liv …

Sproul/Saleeb: s 51 ff: Ikke visdom å sammenligne seg selv med andre: 2 Kor 10. 12; 1 Peter 1. 16: - vi skal være hellige/perfekte som Gud; Luk 5. 8 og Joh 6. 69 – de så sin syndighet, (hvis ikke, ikke behov for radikal frelse/forløsning; Salme 51. 5: - i synd ble jeg født av min mor; s 63: 2. Peter 1. 10: - vi er befalt å gjøre vår frelse og utvelgelse viss («sure»).

W. E. Phipps s 127: Jesus: Hvis ditt høyre øye frister deg til å synde, rive det ut! Muhammed: Vår lov tillater ikke å rive ut øyet …, vi lærer i stedet at man skal be Allah om tilgivelse og deretter legge vinn på å unngå å synde.

Ron Rhodes s 251: I islam fins ikke noe konsept om forsoning og derfor fins det heller intet objektivt grunnlag for Allah for å bestemme å tilgi noen. Gleason Archer: To suppose that God can righteously forgive without requering atonement is to impute immorality to God and make him a protector of sin rather its condemner.

s 238: 1 Joh 1. 8: Sier vi at vi er uten synd, så lurer vi oss selv …

Catherwood s 88: Sin is completely absent as a concept in islam; no sense of relationship with God …

H. Coward s 65, sure 3. 14: Utfrielsen er å unnslippe straff for synd, ikke fra ”the bondage of sin”, og slik fører ikke ”frelsen” til noen forandring i vår natur, men til å se frem til den lønn det er å komme til Paradis og kunne nyte tilfredsstillelsene der.

At Koranen kunne ha fått et annet innhold enn den har i dag, kommer indirekte frem i sure 3. 64: - hvor Allah og Muhammed oppfordrer kristne og jøder til å lage en felles plattform slik at ”vi” ikke tjener andre enn ”Gud”.

Rom 14. 23 : - alt som ikke er av tro, er synd …, 3. 11 (= Arminius, se Reconstructing theology  s 25 ff)

Om erkjennelse av synd, om forståelse av hva den – og dette -  dreier seg om, eller om syndens ”stilling” i dagen åndelige eller uåndelige klima i Vesten i dag har mange uttalt seg, bl a:Veith: s 196: De som stiller spørsmål ved det postmoderne dogma at det ikke finnes noen absolutter, blir ekskludert fra tolerensens kanon. Den enste gale ideen er å tro på sannheten og den eneste synd er å tro på synden. s 205: Teknopolis’s prester kaller synd for ”sosialt avvik”, som er et statistisk konsept, og de kaller ondskap for ”psykopatologi”, som er et medisinsk begrep. Synd og ondskap forsvinner fordi de ikke kan måles eller objektiveres, og derfor kan de heller ikke behandles av ekspertene.

(M. Horton: s 43: I en terapeutisk verdensanskuelse fins det ikke noen synd og skyld som skal tilgis av Gud, bare byrder og skyldfølelser for ikke å være i stand til å leve opp til egne og andres forventinger og krav. For den kristne tro fins objektiv skyld og rettferdiggjørelse; i moralistisk terapi forekommer bare subjektiv skyldfølelse og katharsisk renselse ved å fortelle om plagene eller følelsene til andre).

Sure 66.1 ff: Allah gir profeten tillatelse til utroskap – dvs synd - mot sine koner:

1 Du profet, hvorfor forbyr du det Allah har tillatt deg idet du søker å tekkes dine hustruer? Allah er tilgivende, nåderik. 2 Allah har foreskrevet dere løsningsmåten fra deres eder. Allah har omsorg for dere. Han er den Allvitende, den Vise. 3 Da profeten betrodde en av sine hustruer en sak, og hun fortalte det videre og dette avslørte Allah for ham, så hadde han fortalt noe av det og holdt noe tilbake. Når han så forela dette for henne, sa hun: «Hvem har fortalt deg dette?» Og han svarte: «Den Vise, den Innsiktsfulle har fortalt meg.» 4 Om dere to vender dere botferdige til Gud! For deres hjerter var på avveie. Men om dere hjelper hverandre mot Ham, så tar Allah seg av hans sak, og Gabriel, og den rettskafne blant de troende, og hertil yter englene hjelp! 5 Kanskje vil Herren, om han skiller seg fra dere, gi ham i bytte hustruer som er bedre enn dere, Allah-hengivne, troende, ydmyke, botferdige, fromme, asketiske, som har vært gifte før, eller jomfruer. 6 Dere som tror, pass dere selv og deres familier for Ilden, hvis brensel er mennesker og steiner! Strenge og harde engler forestår dem som ikke er ulydige mot Allah i det Han befaler dem, og gjør det de er pålagt. 7 «Dere vantro! Kom ikke med unnskyldninger denne dag! Dere belønnes bare for det dere har gjort.» 8 Dere som tror, vend dere mot Allah i oppriktig bot! Kanskje Herren vil stryke ut deres misgjerninger, og føre dere inn i paradisets haver, hvor bekker sildrer. På den dag vil Allah ikke gjøre skam på profeten og dem som tror sammen med ham. Deres lys strømmer foran dem og på deres høyre side, og de sier: «Herre, la vårt lys fullbyrdes for oss, og tilgi oss! Du evner alt.» 9 Du profet, strid mot de vantro og hyklerne, og vær hard mot dem! Deres herberge blir helvete. En sørgelig skjebne! (Bergs oversettelse med Gud, som han benytter som betegnelse på Allah, byttet ut med Allah).

H. Tjønn s 167: Etter mordet på Kab ibn al- Ashraf, etter slaget ved Badr i 624, sender M. ut folk for å drepe motstandere. En av disse, M. ibn Maslama, får anfektelser, og spør om det er OK at han fremseter løgner, hvorpå profeten bekrefter dette.

Muhayyisah ibn Masuds bror, Huwayyisah, hadde på dette tidspunkt ikke gått over til islam … reagerte med harme på drapet på familiens jødiske venn og angrep sin bror, som hadde drept jøden Ibn Sunaynah, fysisk. Han anklaget bl a broren for å være en gudsfiende. Broren svarte at hvis den som hadde befalt ham å drepe jøden hadde befalt ham å drepe sin egen bror, så ville han gladelig ha kuttet over halsen på ham. Broren svarte: En tro som kan få en mann til å gjøre slikt, må i sannhet være et underverk (eller viduderlig). Og så ble han muslim.

Halshugging ser i det hele tatt til å ha vært et svært godt egnet middel til å omvende vantro, som faktisk fremstilles som eksemplariske når de omvender seg etter et slikt ”inngrep”. Et eksempel fra slutten av 600 tallet der det gjelder å omvende allerede troende muslimer til den rette muslimske tro:

Kalifen Abd al Malik kaller inn til diskusjonsmøte - under falsk påskudd – en rival av seg som har mange tilhengere og som derfor representerer en trussel: Amr ibn Si’id.

Etter en lengre ”diskusjon” og før vi vet ordet av det, kaster nå Malik seg over Amr bakfra, griper ham i håret, tvinger ham i kne idet han trekker en stor dolk av sliren og så skjærer han strupen over på Amr før han får tid til å sukke. Deretter tar han det blodige hodet i hendene og kaster det inn blant Amrs tilhengere. De tror ikke sine egne øyne, men skrekken blant dem er til å ta og føle på. Her er det krefter i gang de ikke har regnet med og kanskje til og med argumenter hentet fra Koranen som de ikke har tatt seriøst nok på. Dette får de nå bekreftet idet Malik roper mot dem: - Kommandanten over de troende har nå drept deres leder, slik det er blitt forutbestemt i uforanderlig dekret …

Amr’s tilhengere bøyer seg deretter i støvet for Malik og følger ham i fortsetningen.

Et annet eksempel som medførte vellykket misjon og omvendelse til islam er skjebnen til den satiriske kvinnelige poeten Asma bint Marwan som hadde kalt profeten en tosk og hans kumpaner for hanreier. En tilhenger av Muhammed som tilhørte hennes klan, Umayr ibn Adi, erklærer høyt i moskeen at han egenhendig skal drepe henne og gjør dette så prompte i Asmas soverom hvor hun ligger sammen med sine barn. ”Er det noe jeg bør bekymre meg over”, spurte Umayr dagen etter.”Ikke i det hele tatt”, svarte Muhammed, hvorpå han roser udåden foran hele forsamlingen.

Hele Asmas familie omvender seg så til islam, (antakelig fordi blodhevn var umulig å tenke seg, skriver Ibn Warraq s 158).

"Slaveri og voldtekt er ifølge Koranen og Muhammeds praksis tillatt, så Muhammed svarer ut fra et rent praktisk, men inhumant perspektiv at avbrutt samleie ikke har noen betydning. Allah avgjør hvem som skal bli født: Sahih Bukhari, Volume 7, Book 62, Number 137

Narrated Abu Said Al-Khudri: We got female captives in the war booty and we used to do coitus interruptus with them. So we asked Allah’s Apostle about it and he said, “Do you really do that?” repeating the question thrice, “There is no soul that is destined to exist but will come into existence, till the Day of Resurrection.”"

S 24. 33 Berg: … Tving ikke deres slavepiker til prostitusjon, om de vil leve i ærbarhet, i begjær etter denne verdens gods. Men om noen tvinger dem, så er Gud etter tvangen tilgivende, nådig. En annen oversettelse: God will be forgiving and merciful to them! Hvem siktes det til her? Slavinnene som blir tvunget til det?

Bukhari V4B52N50: ”Hvilken handling gir høyere lønn enn jihad?” Muhammed:  ”En slik handling fins ikke. Enhver kamphandling, (jihad), i Allah’s navn er bedre enn hele verden og alt som fins i den”

(Mao: Den lille jihad, angrepskrig, er bedre enn Den store jihad, "selvforedling" i underkastelse).

Ibn Timiyya emphasizes forcefully in Volume 14:

"Nothing in the law of Muhammad states that the blood of the disbeliever is equal to the blood of the Muslim because faith is necessary for equality. The people of the Covenant (Jews or Christians) do not believe in Muhammad and Islam, thus their blood and the Muslim’s blood cannot be equal. These are distinctive texts which indicate that a Muslim is not to be put to death for (murdering) one of the people of the covenant or an unbeliever, but a free Muslim must be killed for a free Muslim, regardless of the race" (Vol. 14, p. 85).

The imam al-Shafiii i "Ahkam al-Qur’an" ("The Ordinances of the Qur’an", page 275), says: "A Muslim is not to be killed for an unbeliever". Then he says (page 284),"If a believer murders an unbeliever, he has to pay blood feud to the Jew or Christian which is one-third of the blood feud of the believer, though Malik says it must be one half."Ibn Timiyya inclines towards Malik’s opinion and indicates (Vol. 20, p. 385) that:"The blood feud should be one half because this is what was transmitted by tradition about the prophet Muhammad and as the Sunnis said also." Whether the blood feud is one third or one half is not important. What really matters is that a Muslim is not to be put to death for a non-Muslim. Despite the disagreement among the Muslim scholars about the actual amount of the blood feud to be paid, the important thing is that the blood feud of the unbeliever is less than the blood feud of the believer, and that a Muslim is not to be put to death for a non-Muslim.

Ibn Hazm in part 12 of Vol. 8 (page 39) asserts:"If one of the people of the covenant murdered another one of the people of the covenant, and then the murderer was converted to Islam, he would not be subject to punishment based on the prophet Muhammad’s saying, "A Muslim is not to be sentenced to death for an unbeliever." But if the injured was converted to Islam, and died as a Muslim, the murderer must be sentenced to death because believers’ blood is alike. If a Muslim injures a non-Muslim intentionally, he is not to be punished because the injured is a non-Muslim, based on the Qur’anic verse. But if the injured confessed Islam and then died, the Muslim must be punished."It is obvious here that Ibn Hazm relies on Muhammad’s sayings and does not present his own personal opinion. He explains how a murderer can spare himself punishment, even if he is not a Muslim. He offers him an easy way to escape by embracing Islam after he murders his non-Muslim friend! In other words, Islam tells a murderer frankly, "Confess: ‘There is no God, but God and Muhammad is the apostle of God’ and you spare yourself the sentence of death because you became a Muslim, and in this case you will only pay a fine.’’

Ahmad Ibn Timiyya i Vol. 28, p. 648:."Question: A Christian priest lives in a house next to a site on which there is a ruined church without a roof. The priest bought the site and renovated it and made the church part of the building in which he gathered people (to pray). Is he allowed to do so? "Answer: He does not have the right to do so even if there were the ruins of an old church because Muslims had conquered these places by force and possessed the churches, and it is permissible for them to destroy them according to Muslim scholars. Therefore, all those who helped him must be punished, and the Christian priest’s blood must be shed and his properties must be confiscated according to some legists because he violated the terms imposed on them by Muslims. "

All the scholars agree on the permissibility of Muslims destroying churches in countries which they conquer by war. Pertaining to the death sentence inflicted upon anyone who builds a church, this verdict is voiced by Umar Ibn al-Khattab after he imposed his terms on the Christians. Umar told them,"Anyone who violates such terms will be unprotected. And it will be permissible for the Muslims to treat them as rebels or dissenters namely, it is permissible to kill them" (Ibn Timiyya Vol. 28:652).

Ibn Timiyya: "Praise be to Allah: The allegation of Christians that Muslims were unjust to them by closing their churches is contrary to the consensus of Muslims because Muslim Scholars who belong to the four schools of Abu Hanifa, Malik Al-Shafii and Ahmaad as well as others of the Imam, such as Sufyan al-Thawri, al-Uzai, al-Laith Ibn sad and others, and before them some of the companions (of the prophet) and their successors, have consented that the Muslim Imam, even if he destroyed every church in the conquered land by war (such as Egypt, Iraq, and Syria) that would not be regarded as injustice done by him, but rather he must be obeyed in that. If Christians refuse to accept the verdict of the governor, they would be violating the covenant, and their blood and their properties become lawful (to the Muslims).

Umar Ibn al-Khattab made it a condition that Christians are not to build a church even in a land that was conquered through a peace treaty. If they had a church and the Muslims erected a city, the Muslims have the right to confiscate the church. Even if there were churches on the lands of Cairo before it was built, the Muslims would have the right to seize them after the erection of the city, because the city which is inhabited by Muslims who own mosques in it should be free of tokens of ungodliness, churches or anything similar.

Malik Ibn Ons In Vol. 5, Section 13, p. 156: "Non-Muslims’ testimony is not permissible at all, even against each other! Of course, their testimony is not allowable against Muslims but Muslim testimony against them is acceptable."

Sahi Bukhari, Part 3, p.237: "Polytheists are not to be asked for a testimony or anything else. The testimony of the people of other religions against each other is not allowable, based on the Qur’anic saying: ‘We caused enmity among them,’ and because the prophet Muhammad said: ‘Do not believe the people of the Book."’

Muhammed:"Løgn er en av de store syndene og Allah vil holde deg ansvarlig for disse, uten i de tre følgende tilfellene: Med dine kvinner, i spionasje under hellig krig der muslimer er en minoritet og for å opprettholde freden.’

Løgner er ikke syndige, "hvor de udtales til en muslims bedste eller for at redde ham fra en katastrofe" ("The 4. Conference of the Academy of Islamic Reseach", Kairo 1970). Al Ghazali (1056-1111) sa: "Av og til er det din plikt å lyve ... vi må lyve, hvis sannheten fører til dårlige resultater, men si sannheten, hvis den fører til gode resultater". 

Allah lærte mennesket å lyve, så vi kan redde oss i svære stunder og villede vore fiender. Skulle vi tale sant og udsette troen for fare eller nederlag? Nei. Folk sier: `Slå ikke ihjel`. Men den Allmektige lærte oss, hvordan man slår ihjel. Hvorfor ikke slå ihjel, hvis det kan sikre troens seier? Bedrageri, svindel, å rotte seg sammen, snyting, tyveri og mord er kun midler. I seg selv er det hverken godt eller dårlig uten de hensikter som ligger bak. Se på en kjøkkenkniv. Er den god eller dårlig? En husmor kan skjære kjøtt med den. Og en av islams soldater kan gjennembore hjertet på et skadedyr” (Teologen M. Navah-Safavi i Amir Taheris bok ”Holy Terror”). 

Sunnimuslimer i Vesten fornegter eksistensen af taqija. Dette er en del av selve taqija og har medført, at enkelte leksika om islam feilaktig anfører at taqija kun brukes af shiamuslimer. Kairos Al Azar Universitet må anses som normgivende for sunnimuslimer. Her anbefales taqija som en god metode på ”The 4. Conference of Islamic Research” 1970.

In Vol. 28, pp. 643, 644 Ibn Timiyya narrates the following significant events: "Khalid Ibn Al-Walid wrote to Umar Ibn Al-Khattab saying: ‘In Syria there is a Christian secretary who is in full charge of accounting the taxes.’ Umar wrote to him: ‘Do not use him.’ Khalid answered: ‘He is indispensable and if we do not put him in charge of it, the treasury will be lost.’ Umar responded again: ‘Do not use him."’  It was quoted in Sahih Al-Bukhari that Muhammad said, "‘I will not ask the assistance of a polytheist.’ Based on Ibn Timiyya’s volumes, it is well known that Umar Ibn al-Khattab used to command the Muslims and their governors saying, "Humiliate the Christians." This is the second Caliph who succeeded Abu Bakr. He refused to let Khalid appoint a Christian to take care of the taxes in spite of Khalid’s evaluation that no one knew better than he. When he also discovered that Abu Musa had employed a Christian to oversee the accounts of Iraq, he scourged him with a whip. Then Ibn Timiyya adds in the same volume (p. 646), "Some who were less qualified than the Christians were appointed; that would be more useful to Muslims for their religion and earthly welfare. A little of what is lawful will be abundantly blessed, and abundance of what is unlawful will be wasted."

Mawdudi of Pakistan and contemporary scolar at Al-Azhar Dr. Abdul Moumin says,"All Muslims Jurists agree that a judge should be a Muslim and it is forbidden for a non-Muslim to be a judge according to the Qur’anic verse, ‘There is no authority of the infidels over the Muslims.’ Judgment is considered authority and judgment requires that the judge be a mature and wise Muslim. In addition, a non-Muslim should be humiliated as an infidel, whereas the position of judge requires respect, and he is ineligible even to be a witness." From the "Journal of the Administration of Governmental Judicial Cases" (1979 July-September) concerning the general rules prohibiting non-Muslims from being judges in court according to Qur’anic verses and Islamic teachings. This article was written by Dr. Badr El Deen Abdel Moumin, teacher at the international university of Al-Azhar. The Journal is published by the Egyptian Government. This Islamic law is not applied now in Egypt, but it is an Islamic law according to the Qur’an and Muhammad’s teaching.

Mawdudi, in his book, "Rights of Non Muslims in Islamic State", says, "They cannot become members of the Council and they do not have the right to participate in electing members to these positions" (Arabic version, p.31). Also, in his book, "Islam and Encountering the Challenges", the Mawdudi also says, "Non-Muslim sects must not be made equal to Muslims in political rights; even the right of election is prohibited for non- Muslims" (p. 268). On the same page, the Mawdudi asserts that non-Muslims do not have the right to propagate their religion in Muslim lands. It is apparent to everyone, therefore, that the position of a judge is prohibited for a non-Muslim or a woman because Muhammad said plainly, "May Allah curse the people who appoint a woman to govern them" (Bukhari, Volume 6, p. 10, and Volume 9, p. 70).

In Vol. 6, part 9, p. 425, Ibn Hazm reiterates these auspicious words, "The Jew and the Christian and the Magian are to be judged by the laws of the people of Islam in everything, whether they like it or not, whether they come to us or not. It is unlawful to refer them to the law of their faith. There is a verse in the Qur’an which says to Muhammad, ‘If they come to you, pass arbitrary judgment among them or turn away from them.’ Another verse was inspired which abrogated this verse. It says, ‘Pass your judgment on them according to what Allah revealed to you.’ This is what Ibn Abbas has said."

Ibn Hazm’s book (Vol. 8, part 11, p. 274).: "It is mandatory to kill anyone of the people of the Covenant who curses a Muslim, whether he is a Jew or a Christian because Allah says, ‘Pay the tribute readily, being brought low [humiliated]’" (9:29). "That is humiliation. If anyone violates this principle by cursing a Muslim, he must be killed or taken into captivity. His properties become lawful for Muslims nor does it matter whether the person who did it was a man or a woman. If any one of them cursed a Muslim, he would have no choice but either to embrace Islam or be killed" (p. 274). Ibn Hazm (page 275) added, "Of course, if a Muslim curses another Muslim like him, he would only be whipped."Ibn Timiyya states that in general, any Christian who curses a Muslim must be killed immediately (Vol. 28:668).

1. If a Christian father executed or arranged a marriage for his Muslim daughter that marriage is not permissible and is void because the father is a Christian and she is a Muslim - even if the daughter approved of it (Malik Ibn Anas, Vol. 2, part 4, p. 176). That is, the father cannot be the legal guardian of his Muslim daughter even if she herself wants it! A Muslim who is a stranger to her will become her legal guardian!

2. Muhammad said, "Do not meet Jews or Christians with greetings. If you ever meet them in the street, force them to the narrowest part of it" (refer to Sahih of Muslim, "Interpretation of Nawawi", Vol. 5, p. 7; also Ibn Qayyim al-Jawziyya: Zad al-Ma’ad, Part 2, pp. 424, 425). This is a well-known statement of Muhammad.

3. Contemporary muslim scholar, Dr.Ahmad ’Umar Hashim,  says, "Islam does not prohibit [Muslims] from conducting business with non-Muslims, but Islam prohibits hearty friendships because hearty friendship should only be between a Muslim and his brother Muslim" (Al-Liwa al-lslami, issue no. 153 - Al Azhar). Amru Ibn al-’As, when he invaded Egypt, said to Maquqas who was the ruler at that time, "If you accept Islam you will become our brothers, enjoying the same rights as we do and subject to the same duties to which we are subject" ("al-Khulafa al-Rashidun" by Dr. Abu Zayd Shalabi, p. 145). "Biography of the Prophet" ("Al-Road Al Anf", Ibn Hisham and Al-Sohaly, part 4, p. 216),: "From the Apostle of God: I received what you have sent and I became aware of your acceptance of Islam …. You have to practice praying, pay the alms and give one-fifth of the bounty to Allah and to His apostle. Any one of the Jews or Christians who accepts Islam will enjoy the same rights we enjoy and will be subject to the same duties to which we are subject. But anyone who holds fast to his faith must pay the head tax."

Ingen har uttrykt Mohammeds forhold til Allah (eller Allahs forhold til Mohammed) klarere enn Mohammeds barnebrud, Aisha: Narrated Aisha: I used to look down upon those ladies who had given themselves to Allah's Apostle and I used to say, "Can a lady give herself (to a man)?" But when Allah revealed: "You (O Muhammad) can postpone (the turn of) whom you will of them (your wives), and you may receive any of them whom you will; and there is no blame on you if you invite one whose turn you have set aside (temporarily).' (33.51) I said (to the Prophet), "I feel that your Lord hastens in fulfilling your wishes and desires." Sahih Bukhari 6:60:311

Litt om skapelsen, ånden, dyrene og nevnsetting i jødedom og kristendom mm:

•          The God of the Bible breathes into the man "the breath of life". Allah creates Adam by saying "Be" but in hadith it is stated that God creates Adam and then breathes the spirit into him.

•          In the Bible, God tells the man to name the animals (Genesis 2:19). In the Qur'an, Allah teaches Adam the names "of all things" and Adam repeats them (Ta-ha|20.120). But in the shia belief, Allah teaches Adam the name of the Twelve Imams.

•          In the Bible, the woman is created from the man. In the Qur'an, although Eve is not mentioned by name (although Islamic tradition gives her the name Hawwaa), it is only said that the woman was made "of like nature".

•          In the Bible the forbidden tree is the Tree of the Knowledge of Good and Evil (Gen. 2:9). In the Qur'an the forbidden tree is just a tree . (Ta-ha|20.120)

•          In the Qur'an, the tempter is Satan Iblis (Al-Baqara|2.34). The tempter is a serpent in the Bible (Genesis 3:1-4) whom Christians identify as Satan (Revelation 12:9, 20:2) but some Jews do not.

•          In the Qur'an, Allah tells the angels to prostrate before Adam (as a sign of respect), but Satan refuses (Al-Araf|7.10); in the Bible, God creates man in His own image (Genesis 1:27)

http://en.wikipedia.org/wiki/Biblical_narratives_and_the_Qur'an

NB: I 1. Mos. 3. 21, fortelles det at Gud laget klær av skinn til Adam og Eva. Et liv, et blod, et dyr måtte altså ofres, stedfortredende?

Kampvers i Koranen:

3. 5      Den som ikke tror på Allah vil tape

3. 17    Islam er den sanne religion for Allah

3. 106  Allah's umma (parti/forsamling) er perfekt/ufeilbarlig

8. 40    Jihad, - "hellig krig" -  for Allah er en plikt for alle muslimer

9. 33    Islam står over alle andre religioner

34. 27  Allah og islam skal vinne herredømme over alle folk og religioner

35. 37  Muslimene er utvalgt av Allah til å lede alle folk og religioner

48. 28  Koranen er sendt ned av Allah og islam skal seire for Allah overalt

61. 9    Seieren er ”allerede sikret" av Allah

15 av i alt 114 surer i Koranen handler om kamp til døden mot vantro – dvs 10%:

Sure 2: I alt 9 vers: 178/179/190/191/193/216/217/218/244

Sure 3: I alt 13 vers: 122/123/124/125/140/155/166/167/169/173/195

Sure 4: I alt 15 vers: 71/72/74/75/76/77/84/89/91/94/95/100/102/104

Sure 5: I alt 3 vers: 33/35/38

Sure 8: I alt 18 vers: 5/7/9/12/15/16/17/39/42/45/59/65/67/69/71/72/74/75

Sure 9: I alt 27 vers: 5/12/13/14/16/17/39/41/44/52/73/81/83/86/88/92/111/120/122/123

Sure 16: I alt 1 vers: 110

Sure 22: I alt 2 vers: 39/78

Sure 29: I alt 2 vers: 6/69

Sure 33: I alt 5 vers: 7/18/20/25/26

Sure 47: I alt 1 vers: 20

Sure 48: I alt 3 vers: 16/22

Sure 59: I alt 6 vers: 2/5/6/7/8/14

Sure 60: I alt 1 vers: 9

Sure 61: I alt 1 vers: 61. 4

Mer enn 100 vers fremmer krig, halshugging, slaveri og seksuell utnyttelse av kvinnelige slaver. Muhammed understreker flere dusin ganger at Koranen bekrefter de jødiske og kristne skriftene og ikke en gang at den (feilaktig) korrigerer dem. At antallet på jomfruer i Paradis er 72 bekreftes 5 ganger i Koranen og hadith. (?)

Hvis hver fortelling som er repetert i Koranen ble gitt bare 1 gang, ville Koranen skrumpe inn til 40% av hva den er i dag. Noen av de bibelske fortellingene pluss legendene om Abraham i Koranen gjentas 24 ganger i de første 87 suraene i Koranen.

Fortellingen om Moses og Farao gjentas hele 27 ganger. Dvs. 1 gjenfortelling for hver 3.3 sure.  Jødenes påske – exodus - er utelatt i alle de 27 fortellingene. Å tvile på Koranen medfører dødsstraff i dette livet og evig pine i det neste: Sure 2. 39, 2. 85 og 3. 106.

I sure 2 repeteres dette i versene 7/10/23/39/48/79/81/90/96 og vers 98: I alt 10 ganger. Truslene repeteres mao. ca 1 gang for hvert 9, 5 av de 286 versene i denne suraen.

I sure 3 gjentas truslene 1 gang i hvert 7, 4 av de 200 versene. I sure 5 gjentas så disse truslene igjen 1 gang for hvert 7. 2 vers.

Koranen har til sammen 6151 vers (Rothwell) fordelt på 114 Surer. I alt 783 ganger trues det med helvetes ild, Allah's vrede, evig fordømmelse og fortapelse.

Det trues med helvete 1 gang for hvert 7. 9 vers i Koranen. Helvete er nevnt 31 ganger i Det gamle testamente, 1 gang for hvert 774 vers. I Det nye testamente nevnes lignende ting 1 gang for hvert 120 vers av i alt 7992 vers. 

Alle muslimer som nekter å dra i kamp eller rømmer eller trekker seg tilbake fra slagmarken dømmes til helvete, se Sure 8. 6 og 9. 49. 

Det advares mot avgudsdyrking 117 ganger.

Det advares 7 ganger mot å fornærme profeten i sure 33, (etter at han tok Zainab til kone, dvs. hans nevøs kone.)

I sure 4. 3 går det frem at det er mangel på selvkontroll som begrunner polygami, ikke et overskudd av enker etter slagene. 

Muhammed siterer Allah (ikke engelen eller skapningen Gabriel) ca 100 ganger der Allah bekrefter at Koranen er sendt ned fra Ham, se Sure 16. 46 og 21. 10 f eks.

Jesus er ren, dvs. uten synd: Sure 19.19

Jesus er "et ord fra Allah" : Sure 3. 39

Jesus er en ånd fra ham, dvs. Allah: Sure 4. 171 Muhammed er syndig: Sure 40. 55:(i Don Richardson, s 96 ff).

Markus Aurelius i: Bleeding for Allah:

Koranen dreier seg om for nesten 30% vedkommende om andres tro og hvilke fryktelige konsekvenser det vil få ikke å bli muslim og tro på Allah og profeten.

Begrepet kjærlighet forekommer 675% mer i Det nye testamente enn i Koranen, (Dnt), (henholdsvis ca 270 mot 40). Ord som brukes om alle ikkemuslimer forekommer mer enn 1500% i forhold til i Dnt, (ca 700 mot 44). Ord som helvete, straff, tortur, vrede, gjengjeldelse, frykt, taper, lidelse forekommer ca 640% flere ganger enn tilsvarende ord i Det nye testmente, (1000 mot 157). Ord som terror, krig, kamp, angrep og bakhold og deres derivater brukes 600% mer i Koranen enn i Dnt, (120/18).

Ord som helbrede, redde/frelse, glede og håp forekommer mer enn 500% mer i Dnt enn i Koranen, (300/60).

Interessant nok brukes ord som nåde, tilgi, velsigne mer enn 200% oftere enn disse forekommer i Dnt, (500/200). Ordene myntes imidlertid bare på muslimer.

Islam: Evil in the name of God (fra Bill Warner’s Center for Political Islam):

Bare 17% av de slamske skriftene omhandler ord fra Allah, resten er uttalelser fra Muhammed.

Ordet helvete brukes 6% med tanke på moralske feilgrep, mens det brukes 94% med relasjon til uenighet med Muhammed.

Ordet jihad brukes i 97% av nevnte ganger om krig, bare 3% om selvforedling eller ”indre jihad”. 67% av Koranen handler om å straffe vantro for å være uenig med Muhammed. Over 50% av suraene fra Medina om hyklere og jihad mot vantro. Nesten 75% av surane handler om jihad. 20% av hadithsamlingene av Bukhari handler om jihad.

I 4% av suraene fremstilles kvinner som overlegne mannen, i 91% er kvinner underlegne og i bare 5% var mann og kvinne likestilte.

10, 6% av Medina-surane handler om jødehat. (6.8% av Hitlers Mein Kampf handler om det samme).

Det fins over 200 direkte umoralske utsagn i Koranen. Det fins 320 000 ”derogatory statements and commandments” i de muslimske skriftene om å drepe, ydmyke, torturere, terrorisere, underlegge eller ikke å snakke med ikkemuslimer.

Spørreundersøkelser har vist at 20% av verdens muslimer støtter selvmordsbombere – dette betyr 300 millioner verden over.

Markus Aurelius: Hvis vi sier at 99% av alle verdens muslimer ikke tror bokstavelig på Koranen og la oss si at 99% av 1% av alle de muslimer som virkelig tror bokstavelig på den ikke vil begå voldelige handlinger på grunn av sin tro, vil det bety at bare 1% av 1% av alle muslimer vil ty til vold på grunn av sin tro.

Dette betyr at det fins 120 000 potensielle terrorister i den muslimske verden i dag.

Marwin Yakos s 84 f: Zeyd var en svoren tilhenger av Muhammed. Han ble antastet under ”evangelisering”, som det heter, og slo da til en mann som begynte å blø. M. henviste da til flere surer som var kommet ned til ham i favør av bruk av vold. Da noen av muslimene hadde angrepet en karavane og drept dens leder Abu Jahl og kastet hans hode ned foran føttene til, M., sa M. at var mer fornøyd med dette enn han ville ha vært om noen hadde gitt ham en bra kamel, se f eks sure 5. 33.

Den første som ble drept i Medina var en kvinne som hadde latterliggjort M. og hans ledsagere. En blind mann, Umair, sa da at han ville drepe henne og gjorde det ved å kjøre sverdet gjennom hennes brystkasse.

Da M. fikk høre om dette, sa han: ”Se, her er en mann som har hjulpet (assisted) ”Herren” og Hans profet. Kall ham ikke blind, kall ham hell Umair, den seende”.

”Drep alle jøder dere får i deres makt” oppfordret M. i Medina. Muhayyisa Masud tok befalingen for pålydende og drepte en jødisk handelsmann som han hadde gjort gode forretninger med. Hans eldre bror, Huwayyisa, som ikke var blitt muslim ennå, sa: ”Du fiende av gud, hvorfor drepte du han når du kunne takke ham for at fettet rundt midjen din kom fra hans rikdom?” Broren svarte: ”Hadde den som beordret meg til å gjøre dette kommandert meg til å drepe deg, så ville jeg ha kappet hode av deg”.

Den andre som ble myrdet var Abu Afak. M. spurte: ”Hvem vil ta seg av denne kjeltringen?” Afak var da nærmere 100 år gammel. Salem Omayr drepte så mannen og det var dette som provoserte Asma Marwan til å skrive dikt som kritiserte ”apostelen”. Også hun ble drept.

 

Richter :

s 93 f: En gang vi satt rundt Allah’s apostel i moskeen kom det inn noen av hans medsvorne, bl a Abu Bakr og Umar, og en del andre som diskuterte visse logisk motsigelser med høye stemme. M. spurte: Hva er det dere diskuterer som får dere til å diskutere så høylydt?”. ”Det er om ”forordningen” (predesitansjoen)”, svarte de. ”Abu Bakr mener at Allah forordner det gode, men ikke det vonde, men Umar sier at Han forordner begge deler”.

M. svarte:”Forordningen bestemmer med nødvendighet alt som er godt og alt som er søtt og alt som er bittert, og det er min avgjørelse (decision between you”. Så klappet han Abu Bakr på skulderen og sa: ”Åh, Abu Bakr, hvis Allah, den mest høye (the most high), hadde villet at det ikke skulle finnes ulydighet, så ville han ikke ha skapt Djevelen”. Abu Bakr svarte: ”Jeg søker tilgivelse fra Allah. Jeg gled og falt, Åh, Allah’s apostel, men jeg skal aldri mer henfalle til feil når det gjelder dette spørsmålet”.

Al Ghazali: ”Allah vil – eller forårsaker? - også den vantros vantro og at dette at syndere er uten religion, for uten slik vilje, ville det ikke ha vært verken vantro eller hedenskap (irreligion). Alt vi gjør, gjør vi fordi det er Hans vilje: Hva Han ikke vil, vil ikke skje”.

s 98: I 1. Mos 3. 15 viser Gud sin barmhjertighet (mercy) ved å love mennesket en Frelser: Slangen vil hugge i hælen, men ikke klare å ta livet av ham (Jesus). I sure 2. 37 tilgir Allah mennesket, men lover ingen Frelser. I 1. Mos 3. 21 kler Gud Adam og Eva i dyreskinn – det første offer foretatt som gjøres for å dekke menneskets synd.

Gud beskytter dem mot Livets tre slik at de ikke for all tid skal bli i sin syndige tilstand. Hvor er dere? spør Gud. I Koranen ”faller” ikke mennsket i synd: Det er Djevelen som leder på avvei og får dem til å synde.

s 143: I sure 27. 12 nevnes 9 tegn som blir rettet mot Farao mens 2. Mos 7-11 regner opp 10 og at den førstefødte sønn skal drepes av ”the angel of death”. Denne utelatelsen i Koranen er viktig fordi den da mangler forvarslet om Kristus som påskelammet som en gang skal ofres.

s 158 Caner og Caner: Islamske høytidsdager (helligdager) er svært forskjellige fra kristne minnedager. For det første så minnes kristne Guds inngripen, mens den islamske feiringen baserer seg på hva mennesket selv har oppnådd. I kristendommen feirer vi Påske fordi Jesus sto opp fa de døde og fordi han fullførte offeret for våre synder. I islam Eid-ul-Adha feirer muslimene Abrahams vilje til å ofre sin sønn Ismael, ikke Allah’s erstatning i form av en bukk. I kristendommen feires Frelserens fødselsdag fordi Han tilbyr (og ER frelse: meg) frelse (redemption). Islam feirer Mawlid-al-Nabi, profetens fødselsdag, …, muslimer markerer sitt eget personlige offer i Eid-il-Adha. ”The complete inversion of the purpose og holy days cannot be overstated”.

Om den frie eller predistinerte vilje: Maulana Muhammed Ali (1899-1951) som er Ahmadiyya: ”Gud anerkjennes i islam som den første og endelige årsak til alle ting; men dette betyr ikke at han skaper menneskets handlinger. Mennesket er fritt (free agent) og derfor ansvarlig for hva han gjør”. (Men se 13. 27, 14. 4, 16. 39 og 17. 31)

Al-Maturidi (d 945) hevdet, som asharitene gjorde, at alle handlinger er villet av Gud, men at vonde handlinger ikke begås med Guds gode samtykke (good pleasure).

Fazlur Rahman: ”Shia’ene har anlagt en mer rasjonalistisk holdning til er arvet fra mutazilitene, som benektet den tradisjonelle sunniske predestinasjonslære, og tror at mennesket har en fri vilje. De lot også døren stå åpen for ijthihad … ”

Antall jomfruer i Paradis er ikke oppgitt i Koranen, men 70 nevnes av ibn-Kathir og 72 fra en hadith nedtegnet av Abu Sa’id al-Khudhri, fortalt i Sunnan al-Tirmidhi.

Paradis oppnås ikke som en nådegave, men som en lønn, sure 48. 29 og 47. 12. I kristendommen er det synden som beskrives som ”lønn”: For syndens lønn er døden, Rom 6. 23 (i Wisløff, andakt, s 226).

Et mulig kristent perspektiv å ta med her: ”Å være født syndig, betyr ikke at måten mennesket blir skapt på er syndig. Guds skapning er god. Synden ble ikke skap i mennesket, men ble tilført utenfra, fra Satan, det ondes kilde. Satan ble heller ikke skapt av Gud som baktaler og motstander. Han var en god engel som ledet et opprør mot Gud av fri vilje. (1 Joh 3. 8, 2 Pet 2. 4 og Jude 6). 

Arvesynden (original sin) er heller ikke naturen selv, det er helle slik at mennesket er blitt så infisert av synden og så korumpert at han eller henne er ”full” av synd, eller syndefull, med en naturlig tilbøyelighet til å synde. Slik sett gjennomstrømmer synden en persons eksistens, og som Jesus sa: Ut fra hjertet kommer onde tanker. Hvis mennesket var synd i seg selv, ville det ha vært utenfor muligheten for frelse. Et menneske som er sykt av kreft, er ikke kreften selv. Han er infisert av den. Hvis han var kreften, ville det ikke være noe håp om helbredelse. Mennesket er syndefullt, men ikke synd i seg selv. Mennesket blir frelst i Kristus”.(F. Bente and W.H.T.Dau, eds. Concordia Triglotta, 1921, 877) i Richter s 95.

En ung mann spurte en gang Muhammed hva han ville få hvis han døde i jihad, som martyr. M. svarte: ”Paradis”, men da den unge mannen reiste seg for å gå, la profeten til: ”Hvis du ikke har noe skyld å betale. Gabriel har nettopp nå informert meg om dette”, Richter s 120, ”Death: The Hereafter: The Abode of Souls: Barzakh, The World of Islam; Resources for Understanding.  

Richter: ”Even in jihad the assurance of Paradise is uncertain; there still may be ”debts to pay”. Dette stemmer helt perfekt med det som fremgår av lederen for selvmordbombingen av tvillingtårnene den 9.11.71’s etterlatte papirer: ” Dere vil entre Paradis hvis dere ikke har noe større problem” Richter s 118.

Dr. A. M. Naqawi i det tyske islamiske blad "Morgendämmerung", nr. 7/8 s.49:

"Sande muslimer forstår sig selv som erobrere. De forlader deres hjemlande for at vinde Europa for Islam. Målet er et islamisk land. Midlet er Jihad, den hellige krig. For at nå målet følges en bestemt strategi: "skridt for skridt". Udvandring er et fundamentalt princip i Islam. Udvandring er lig med Jihad, at anstrenge sig på Allahs veje. I Islam forlader man hjemlandet for troens skyld, og således er udvandringen ikke kun en pligt, men at være imod udvandringen for troens sag er et forræderi mod det islamiske samfund. "Er Allahs jord ikke vid nok for jer, at I kan udvandre?" (Sura 4.97). De, som tror og udvandrer og med deres gods og med blod kæmper for Allahs sag, indtager den højeste rang hos Allah, og de er det, som vil sejre" (Sura 9.20).

Som sagt, vi graver vår egen grav ved å tro noe annet om disse trojanske hestene. Og jeg snakker her om de troende muslimene. Ikke apostatene. Men gudene vet - kanskje apostatene er ulver i fåreklær? Det finnes flere eksempler på dette. Det gis tilgivelse for disse, dersom deres taqiyya og kitman er redskaper for islams fremvekst i Dar al-Harb.

Muhammed viste stor respekt og omsorg for kvinner og anså dem for å være likeverdige med mennene foran Gud. Han forsvarte ofte kvinners rettigheter og var en kjærlig, ansvarsfull og hjelpsom ektemann. Profeten sa at: "Den beste av de troende er de som er best i moralsk fremferd, og de beste av dem er de som er best mot sine kvinner." (Tirmidhi).

Han sa: Velsignet være Ansar-kvinnene, de lot aldri sjenerthet stå i veien for å søke kunnskap om islam."

Da han hadde trukket seg tilbake i moskeen i slutten av ramadan for å konsentrere seg om bønn og tilbedelse, lente han hodet sitt mot sin kone, Aisha, og hun børstet og vasket håret hans. (Bukhari, Muslim). Allahs profet var heller ikke flau for å leke og ha det morsomt sammen med familien sin. Han sa: "All moro man har er bortkastet tid bortsett fra tre ting: Bueskyting, å ride inn en hest, og å leke med sin kone. Disse tre tingene er ikke noe annet enn sann (tillatt) moro. (Ahmad). Muhammeds kone, Aisha, sa at: "Allahs budbringer og jeg vasket oss av det samme karet med vann. Vi plasserte det mellom oss, (og kappet om å nå vannet først). Han klarte alltid å ta vannet først, helt til jeg sa: "La meg få litt! La meg få litt!" (Bukhari og Muslim).

Hun forteller igjen at: "Da jeg var ung, før jeg la på meg så mye, var jeg og Allahs budbringer på en reise. Han ba følgesvennene sine dra i forveien, og ropte på meg og sa at vi kunne løpe om kapp. Jeg slo ham. Etter det gikk det en god stund før han spurte om vi skulle løpe om kapp igjen. Senere gikk jeg opp i vekt og glemte alt om at jeg hadde slått ham i kappløpet. På en annen reise da jeg var med ba han igjen følgesvennene om å dra i forveien og spurte om vi ikke skulle løpe om kapp. Jeg hadde som sagt glemt alt om den første gangen og sa: Hvordan skal jeg kunne løpe om kapp med deg så tung som jeg er?" Men han sa at vi måtte gjøre det, så vi kappløp, og denne gangen vant han. Han begynte å le hjertelig og sa at det var en seier til ham og en seier til meg." (Ahmad, Abu Dawud og Nasa'i).

Muhammed var slik at han ofte gjorde små, men betydningsfulle, ting i hverdagen som tegn på kjærlighet. Aisha, forteller at: "Samtidig som jeg hadde menstruasjonen drakk jeg av en kopp, og deretter tok Allahs budbringer koppen, og plasserte leppene sine akkurat der hvor mine hadde vært på den, og drakk. Det hendte også at jeg tok et stykke kjøtt på bein, tok en bit og la det ned. Så tok Allahs budbringer det samme stykket og spiste fra det mens han satt leppene sine på samme plass som mine." (Muslim).

Han rådet til å la kyss og vakre ord være forspill før ekteskapelig samkvem, og sa at: "Hvis en mann har samleie med sin kone må han være ærlig med henne. Hvis han blir tilfredsstilt før henne bør han vente til hun også får sin tilfredsstillelse": (Abu Ya'la). (olls68 Søn, 13/01/2013 - 19:40).

Sahih al-Bukhari, volume 7, book 62, number 17: Narrated jabir bin 'abdullah:

When I got married, Allah's apostle said to me, "what type of lady have you married?" I replied, "I have married a matron." he said, "why, don't you have a liking for the virgins and for fondling them?" Jabir also said: Allah's apostle said, "why didn't you marry a young girl so that you might play with her and she with you?" Som det heter: Muhammad would bath with and fondle young Aisha, Bukhari (6:298)

Synden i islam, aktuelle eksempler:

Følgende er refert av Jorun Jasmin Oksvold i en kronikk i Klassekampen 22. 01. 13: Chapter 29 (Sura 29):

1Alif Lam Mim

2Tror menneskene at de blir latt i fred ved at de sier: «Vi tror,» og at de ikke vil bli satt på prøve?

3Vi satte på prøve dem som levde før. Gud vil visselig vite om de sannferdige og de løgnaktige.

4Eller tror de som gjør onde gjerninger at de kan løpe fra Oss? Dårlig er deres dømmekraft!

5Den som håper å møte Gud, se, Guds tid kommer, og Han er den Hørende, den Allvitende.

6Den som strever, strever for seg selv. For Gud er uavhengig av denne verden.

”Profeten (fvmh) har sagt: Det er ingenting som jeg frykter med for min umma (nasjon eller folk) enn handlingene fra Lots folk. (Berettelse av al-Tirmidhi, 1457; Ibn Maaja, 2563. Klassifisert som autentiske (saheeh) av Sahykh al –Albani i Sahee al-Jaami, no. 1552

”Profeten har sagt … forbannelse over den som har seksuell omgang med et dyr, forbannelse over den som utfører handlinger til Lots folk”, (Berettet av Ahmed, 1878, Klassifisert som autentisk av Shaykh al-Albani i Sahee al-Jaami, no 5891)

Oksvold viser til sure 25. 68-70 som i Bergs oversettelse lyder slik:

63 Den Barmhjertiges tjenere er de som vandrer ydmykt på jorden, som når de uvitende tiltaler dem, svarer: «Fred!»

64 Som tilbringer natten idet de faller ned eller står for Herrens åsyn.

65 Som sier: «Herre, avvend helvetes straff fra oss! Straffen der er forferdelig,

66 et sørgelig sted å være og bo.»

67 Som verken sløser eller er gjerrige når de gir, men holder fast ved en mellomting.

68 Som ikke påkaller en gud ved Guds side, ikke dreper det liv Gud har erklært ukrenkelig, unntatt når det er berettiget, og ikke driver hor. Den som gjør det, får syndens lønn.

69 Fordoblet blir straffen for ham på oppstandelsens dag, og han skal være og bli i den i fornedrelse.

Oksvold bruker en oversettelse som sier ”ikke utfører forbudt seksuell handling” for ”ikke driver hor”.

”Det vil gå bra for hele min Ummah unntatt for dem som utfører synd i åpenhet. En del av å gjøre synd i åpenhet er når en mann gjør noe om natta og Allah skjuler dette, men om morgenen sier han: ”I går kveld gjorde jeg slik og slik. Allah har skjult personenes synd hele natta, men om morgenen så fjernet han dekslet fra Allah”. Berettet av al-Bukhaari, 5721; Muslim, 2990.

Fra et intervju med Basim Gozhlan i Klassekampen 26. 1. 13:

”Allah Achbar. Høyttaleren varsler at det snart er fellesbønn. Den siste for dagen.

- Må du be nå?

- Jeg vil gå ned å be, men det er ennå 20 minutter til. Å be i fellesskap er som å be 27 ganger alene.

- Får man poeng, som man fører i en bok?

- Nei, det er mer som en hjelp til å ta riktige avgjørelser. For eksempel: Skal jeg gå til felles bønn, eller skal jeg hjelpe moren min som ligger hjemme og er syk. Å hjelpe moren din, teller som å ha bedt til Gud i 70 år. Det er mye viktigere enn å gå til fellesbønn. Hvis jeg tror at dere blir forstyrret av at jeg går til bønn, så setter jeg hensynt til dere foran bønnen. Da er det en god handling fra min side.

- Hvor man poeng får du for å gi intervju med Klassekampen?

- He, he. Det kommer an på intensjonen min. Hvis intensjonen er å vise meg frem, da får jeg mass minuspoeng. Å hevde seg selv, må man alltid passe på å ikke gjøre. Men hvis jeg stiller opp nå, fordi jeg tror det er en god sak, er det noe annet. Hvis jeg har de hensiktene, så teller det som en god handling”.

Et eksempel på hvor fokusert islam er på enkeltsynder, kom frem i et programinnslag på CNN den 12.03.13:

Den shiamuslimske presidenten i Iran, Ahmadinejan, som har truet med å utslette Israel fra kartet, har vært i Venezuela for å hedre den nå nylig avdøde Hugo Chavez.

I denne forbindelse drister han seg til å gi Chavez mor en klem i all offentlighet for fotografer. Dette reagere så iranske imamer på, fordi det er synd for en mann å berøre en kvinne unntatt for det tilfelle at hun skal være i ferd med å drukne eller når hun trenger behandling av lege.