Janteloven er ingen skrevet, kodifisert og juridisk bindende
Grunnlov Norge. Den er ikke gang vedtatt som positiv lov og den gjelder ikke
som forskrift eller ad hoc lov; den er purt menneskeskapt, mennesket kjenner
seg lett igjen i den; og man nikker: slik er det, slik er vi mennesker. Best å
innrette seg etter forholdene: det gjelder om ikke å bli semmer, eller semrere -
enn naboen. Man har et uutslukkelig behov for å være bedre enn, og dette vet
Allah og profeten. Så la deg gjerne lure, hvis du vil. Men det går an å ikke la
seg lure. Bare tro det hvis du kan. (Ha selvsagt Sandemose i tankene).
Det de fleste av «oss» i dag vil la seg forskrekke av at Janteloven faktisk er «skrevet på våre hjerter».
Av Allah selv, - vi kommer tilbake til det, om litt.
Nå snakker jeg imidlertid foreløpig om «den naturlig loven».
For det er den som er skrevet på hjerter og vi finner det i Bibelen, ikke i
Koranen, se f eks Rom 2. 15 og i Jeremia 31.
De fleste av i dag er heller ikke klar over dette. I naturvitenskapen finner man da heller ingen naturlov skrevet på vår hjerter og man slutter derfor – i vitenskapens navn – at denne loven ikke eksisterer. Den kan jo heller ikke detekteres i den maskinelle passkontroll på flyplassene. På urkomisk vis viser dette fenomenet seg nå i det avmaktsmektige byråkrati, ved f eks at man tillater bønnerop fra visse moskeer fordi lyden jo ikke overstiger den hyperemagiske og forbudte dezibel-høyde. Om avmaktseliten og her om maktmytologisering, Trump og de avmaktsmektige
Man vet ikke hvor feil man kan ta. Og man skjønner ikke at «utviklingen»
bare går en vei: Mot at Janteloven erstatter «loven skrevet på hjertene». Og
mot at Janteloven i praksis til en viss grad nå blir en del av landets skrevne
og kodifiserte lovgivning.
Den naturlige lovens funksjon og virkningshistorie har
imidlertid satt seg på våre sinn og gjennomsyrer utrolig mange forhold
på alle livsområder. Den er vitterlig blitt en del av oss, en agensiell og
virksom struktur i vår identitet. Vi tar den som en selvfølge og ser den derfor
ikke. Den kan med full rett synes å være villet av Gud, eller av naturen, eller
begge deler, i et slags samvirke, som i et slags samvirkelag, som i
treeningheten, om
treeenigheten og Vestens forstand
Slik kan den til nøden i hvert fall oppfattes av enkelte sosiologer og psykologer, og de teologer som fortsatt tror. Og de er neppe mange. Ja, de blir stadig færre.
Derfor finner man kanskje så mange selvhjelpsbøker på
markedet. Noen vil føle behov for å bli mer ærlig overfor seg selv og andre.
Det heter jo at man ikke skal lyve og ikke bedra seg selv, for da går det en
ille. Og sant nok, det viser seg å være sant, - en sunn leveregel man gjør best
å holde seg til og å følge. Så skal det nok bra. Alle tjener på det. WinWinn. For
en – enkel – erkjennelse. Den koster ikke mye å tilegne seg. Bare en liten
Bibel, for den saks skyld.
Ærligheten og selvransakelsen kan gi en større selvtrygghet,
mer «feel-good» og mindre stress og ubehag ved stadig å måtte gå rundt i frykt
for å bli tatt eller lurt. Det blir da til og med edelt å følge loven og lovens
bokstav. Man går med liv og lyst inn for å streve for å bli bedre, med andre
ord. På arabisk snakker man om «jihad», om «den store og lille jihad». «Den
største jihad» er den som går på selvforedling, dette å bli et bedre menneske,
ifølge Muhammed!
Når det kommer til Janteloven, så den har selvsagt denne noen
fellestrekk med naturloven, men forutsetter ingen samvittighet. I vår
tidliger kristne kultur gikk man ut fra at denne loven gjaldt alle, i kraft av
det man den gang kalte den alminnelige åpenbaring. I dag stilles alle likt og
man forutsetter som et aksiom eller et teorem at ingen kan skyte seg inn under
guds alminnelige åpenbaring.
Noen er mye flinkere til å følge Jantelovens bokstav bedre og tydeligere enn andre, og med mer bevisst forsett, og disse ser ut til å klare og mestre livet på en bedre måte enn de som ikke følger loven.
Slike mennesket har ofte et alvorspreg over seg som de fleste mer avslappede og kanskje litt mer hengslete og uformelle mennesker ikke har. De ler sjeldnere, de tåler som regel ikke vågal eller frivol humor; de blir ofte fornærmet for noe – «vi» vet, ennå, ikke helt hva - og de bruker så «loven» og lovens voktere til å hevne seg, ofte på en brutal måte, en måte som deres «presteskap» ofte velsigner; ja, disse «prestene» oppfordrer gjerne folk til å være mer lovlydige overfor Jante enn det de faktisk er. Det er resultatet som teller, sier disse «prestene»: Loven skal følges fordi det skaper et sunnere, tryggere og mer moralsk samfunn. Ja, loven er faktisk gitt av gud selv, og hvem har rett til å sette seg opp over gud?
Å sette seg opp over gud er faktisk blasfemi, sier dette «presteskapet» og hva står det så i loven? Jo, at den som drive med gudsbespottelse eller blasfemi bør bøte med livet – ellers bryter samfunnlegemet ned, samfinnslimet forsvinner og samfunnet går i oppløsning.
Jeg må her bare peke på at dette ikke står i selve Janteloven.
Det må presiseres at «prestenes» bok inneholder meget mer enn Janteloven. Janteloven
truer ikke med helvetes dom og evig død for den som ikke adlyder den. Det skal
Janteloven og Sandemose ha. Stor takk, derfor, til Sandemose som oppdaget og
formulerte Janteloven. Han beskrev bare tingenes tilstand, så å si. Han skulle
bare visst at den judeokristne tradisjon alltid har vært klar over at
Janteloven fantes og hadde sitt eget virkelige anvendelsesområde. I denne
tradisjonen har man bekjempet Janteloven i snart 4000 år nå; dette var
Sandemose kanskje ikke klar over. Og hjeller ikke de som utropte ham til geni
kan ha vært klar over dette. De trodde han kom med noe nytt, men den gang ei,
altså.
At man fraviker Janteloven, vil guden i disse «prestenes» bok ikke finne seg i. Det gjelder da å forlange død over forbryterne og lovens strengeste straff, hvis man skulle fravike eller stille seg tvilende til gyldigheten av Janteloven sett som en integrert lov i «bokens» lov, den som inneholder alle lover mennesker er forpliktet på, i henhold til denne spesifikke guden.
De fleste naturlovlydige ikkemuslimer av i dag, vil ikke få
seg til å tro at det jeg nettopp har sagt, faktisk dreier seg om Janteloven,
satt i guddommelig system, at Janteloven faktisk er bestemt av gud, dvs av Allah
og hans profet. At vi skal elske og ære denne loven, og profeten, ja, at den og
han skal være vårt ideal! Heller ikke
krikene vil helt forstå hva det her dreier seg om og at dette faktisk angpr dem
– jeg holdt på å si «på det dypeste».
Men har man sett: For mange vanlige eller normale folk – for
slike fins i virkeligheten - vil nå si at det faktisk er et must og et
universelt imperativ å bryte denne loven eller eratte den med noe bedre.
Den strider mot guds og allmennhetens intensjoner og vilje, og ånd, (for den
som mener man har en). Men strider den mot Koranen? Se linker under. Og: Allah
er større enn - virkelig? Og en
evig og hellig forskjell og Allah
- skapt av Muhammed?
Janteloven er en lov av sosial mer enn av juridisk karakter, vil de fleste normal mennesker si, mennesker som er vant til å snakke om den naturlige loven, en lov som ikke trenger lovregulering, fordi å følge den naturlige loven jo er naturlig, og fordi, som nevnt over, den jo er skrevet på menneskenes hjerter. Noen vil si at denne loven er skrevet i menneksene hjerter.
Naturloven trenger ingen guddommelig hjemmel, fordi Gud jo
har skapt naturen og naturen er gudevillet og god.
Positive lover, lover som forsøker å begrense eller utvide naturen, må vedtas av folk, for at tingene ikke skal komme ut av kontroll slik at det skapes kaos og krig. Positive lover forsøker å bøte på urettferdigheter av ulike slag og grunnen er at den naturlige loven ikke er tilstrekkelig: Mennesket egoisme og generelle sneversyn og avhengighet av materien og overdrevne behov for å nyte og kontrollere «det skapte», og seg selv, kan lett at overhånd.
Mennesker må derfor pålegge andre mennesker begrensinger,
slik at andre mennesker kan yte og nyte godt av mer frihet og velstand, i hvert
fall muligheten til å tilegne slike ting egen fri vilje og etter behov. At det
skulle finnes en annen lov, en usynlig lov, som dikterer sine målsettinger og
virkemiddel i det stille og da som en helt uformulert og heller aldri vedtatt lov
som er helt usynlig, er en fremmed tanke for de fleste. Politiet kommer ikke på
døren med en arrestordre på deg som sier at du har brutt Janteloven, ja, og at
du i så måte har forbrutt deg mot gud og Staten selv. Spesielt ikke dette.
Ingen borger av Norge vil få oppleve noe slikt i dette
livet. Tanken er for absurd.
Men vi skal ikke reise langt for å finne at Janteloven
faktisk gjelder konkret i det daglige og at politiet – vokterrådets
representanter – rent faktisk kan påberope seg at arrestordren er utferdighet
fordi Allah og profeten vil ha det slik. Fordi det står i «boken», den
uforanderlige, uforbederlige og fullkomne og evige boken.
Noen vil si at det jeg her skriver er absurd, spekulativt,
ondsinnet og urealistisk og bare et påfunn for å finne en eller annen feil med
noen, kun for å finne feil, og at dette er blitt selve hensikten som trumfer
alle andre hensikter, og at jeg derfor undervurder folk, tenker vondt om folk
uten grunn, og at jeg driver med samfunnsskadelige konspirasjonsteorier og
derfor bygger på illusjoner. Men den gang ei. Dette dreier seg om virkeligheten
i et større perspektiv, og ikke minst i troens perspektiv. Og de som ikke tror:
Vel, dem om det, - de fins kanskje ikke, he, he.
Kan Janteloven gi deg dårlig samvittighet? Neppe, hvis du
ikke da til ovemåte stor grad sympatiserer med, frykter og underlegger deg
«vokterrådene». Da vil du langt på vei få dårlig samvittighet av å ikke følge
Janteloven. Og du kan faktisk angre inderlig på at du ikke ila den strengeste
straff for blasfemi, slik den er formulert i «boken», som vi nevnte. Se
om samvittigheten og de korrekte emosjoner her (Leirvik m fl) og Hva
kan muslimer ha å se frem til i Norge? Og Har
muslimer samvittighet ... ?
For de fleste personer er alt som har med «lov» å gjøre en
dårlig klang. Man forutsetter med den største letthet at loven ikke gjelder meg,
mine og mitt. Man forutsetter at man er naturlig, autentisk – og uskyldig - av
naturen, og ikke trenger noen lov. (Humanismen derimot, synes å være en så
sikker og velfundert lov at man underlegger seg den frivillig og med stor lyst
– og helt uten oppfordring). Og hvis andre bindende lover fins, er dette bare
noe ubehagelig som rammer andre. Lovens lange arm gjelder dessuten bare
lovbrytere. Og «vi» er selvsagt ingen lovbrytere. Slike folk er imidlertid mer
bundet av den usynlige loven enn de selv vil få seg til å tro. Man skulle tro
de har den skrevet på deres hjerter og at den som har skrevet dem er – Allah,
som er en gud vi foreløpig ikke tilber i Norge, men som like fullt er i
virksomhet her, selv om han er like usynlig nå, som Janteloven er det.
Slike personer er naive og umodne. De vil ikke ha noe med den loven som er skrevet i eller på våre hjerter. De kjenner kanskje hverken sitt eget hjerte eller loven. De skjønner ikke at denne loven ikke bare dreier seg om et skriftord, men også om hjertet, altså, det innerste vi har, og selv om «hjertet» jo «bare» er en metafor. Heller ikke de som tror at de er født på nytt eller ovenfra og med to hjerter, kan få seg til å tro at det fins en lov skrevet på våre hjerter, og at samvittigheten flyter av denne realiteten.
De tror ikke engang på muligheten for at denne loven skulle være skrevet på ett av de hjertene de tror de har, - fordi de jo er så hjertegode i ett og alt.
Se her om homo oeconomicus og loven skrevet på våre hjerter . Ateister og sosialister kan i særlig være «imot» denne loven, fordi den jo er skrevet i Bibelen og – logisk, tenker de - ingenting i Bibelen kan ha noe vektig å si oss i dag. Bibelen er både usann og uaktuell, ja, den er skadelig … Se om relativisme, Roe vs Wade m m og Treenigheten og Vestens forstand og Relativisme og toleranse - et farlig budskap og Om bl a Gairdner og hvorfor Trump vant ... (mm absolutter) og Om menneskeretter, mennskerettigheter og naturlov (bl a om Tvedt) og om Postmoderne juss, Trump og McCullum
Ingen i Vesten i dag vil være så usannsynlig dumme å finne
på å innføre Janteloven som formell juridisk lovgiving og grunnen er at de
fleste vil betrakte den som stygg, heslig, brutal, dum og uintelligent i all
sin fremtoning og negative kreativitet – man tror man er lurere enn de fleste
andre, ikke sant - og derfor forkastelig
på grunn av sin iboende destruksjonskraft og derfor, ja, nettopp derfor vil
ingen vil vedkjenne seg at de følger janteoven, selv om Norge kommer på 14 plass
i verdensmålestokk, nettopp fordi så mange her i landet legger liv og helse i
nettopp å følge den – slavisk, til punkt og prikke og i nesten enhver
situasjon, i hvert fall hvis man ikke risikerer å bli tatt på fersken.
Noen drar ofte til utlandet både i skinn og sinn for å
slippe den og for å kunne bli enda mer prektig og moralsk – som f eks ved å bli
ekstra god i å tilegne seg og praktisere «de servilt betingede korrekte
emosjoner». De fleste synes imidlertid ikke at Janteloven er en byrde som
man bør forsøke å unnfly, men en mulighet for å styrke selvbildet, selv om det
er aldri så lite flekket fra før …
Det store poeng: Man skulle tro at budet om å elske sin
neste som seg selv var opphevet her i landet. Eller at det ble oppfattet
slik at det er blitt et kategorisk imperativ å elske seg selv mindre, faktisk,
slik at man også da – helt logisk igjen - kan elske nesten litt mindre. (For de
fleste ligger denne loven i det skjulte; desto mer bestemmer den våre
handlinger og holdninger).
Men uten forbehold: Når vi så, etter en tur i utlandet – mer eller mindre metaforisk ment - endelig befinner oss tilbake til hjemtraktene, utroper vi oss selv - selvforedlet og nybadet - av oppholdet, til «alle arbeidere, utstøtte og lidende i alle lands» frelsere; til selve prototypen på Den gode Samaritan.
Kommunismen var som nå alle vet og forstår en mester i dette
spillet om hjertene og samvittighetene. Men mer om dette i en senere postering.
Som slike samaritanere er vi fremdeles underlagt Janteloven, selvvillet og selvvalgt, men i ørska og knapt bevisst, selvsagt – og ut fra et uimotståelig og kronisk behov for selvbedrag. Vi eksemplifiserer «den noble ville», som Rousseau snakker så servilt betinget emosjonelt korrekt og følelsesdyrkende om – fordi vi er rike nok til det og har råd til å koste på oss «det beste» - inkludert dette å tro og være «bedre enn».
Vi ser ikke jantelovens «velsignelse», - et paradoks: Den
rammer alle som bruker den mot andre med den begrunnelse at de følger
janteloven og ikke livets lover, etter Gud, slik en gjerne vil tro man selv
gjør. Den som vil gjøre seg til et unntak for janteloven, gjør seg selv
avhengig av den. Han tror han er «bedre enn». Er det derfor Allah er «større
enn» eller «bedre enn»? Se her
om gud, Utvik og "ikke slik i islam" og Det
er et spørsmål om Gud eller Allah og se denne
om Mombei og om det er Gud eller Allah som vil det
Sann mine ord: Janteloven vil før eller senere bli oppfattet som en helt naturlig regime å underlegge seg, jo mer kraft islam får over sinnene. Både på det kollektive underbeviste og underbevisste planet. Vi ser ikke fremtiden som kommer seg listende inn under dørstokken.
En dag om ikke lenge vil Janteloven settes opp som likebyrdig med selveste Grunnloven, men uten at noen vil våge å si det høyt. Folk vil ta Sandemoses formulering av Jantelovern som et kuriosum og som morsomme vitamininnsprøytninger i dagliglivet. Men da vet man ikke at Janteloven faktisk er operativ innenfor «boken».
De skal da ha det til at vi som nasjon ikke lenger bare
bygger på kristen og humanistisk tradisjon, nei, vi skal nå være underlagt også
Allah’s lov – og den bekrefter jo nettopp Janteloven, se linken: Les
denne hvis du vil forstå hva jeg mener - Allah's lov i virksomhet
Få i dag skjønner at islam – faktisk både eksplisitt og implisitt - velsigner Janteloven på grunnleggende punkter. I forhold til det jeg nettopp sa, gjør dette islam til en religion som ikke bare velsigner Janteloven og gjør den obligatorisk og imperativ for de troende, men også islams gud til en som velsigner seg selv idet han gjør janteloven hellig ikke bare for vantro kuffar, men også for alle Allah-troende. Allah gjør seg dermed ikke bedre enn de ikkemuslimer som følger Janteloven konsekvent og uten å mukke: De skal ikke tro de er noe …. ! Derfor skal du, som Allah, tro, at du faktisk og i realiteten er «bedre eller større enn», det du faktisk trodde du var bare for kort tid siden.
Det står i muslimenes hellig skrift at «muslimene er de
beste folka». Tydeligere kan det ikke sies. Det kan rett og slett ikke
betviles.
Så til dagens hovedsak:
Halvor Fosli refererer til Sahbana Rehman på face for et
par dager siden: Hun referer til en interessant bok i dag, en bok som
kritiserer norsk kultur og mentalitet som repressiv og hard mot avvik. Janteloven skaper depresjon og gjør livet i Norge ensformig
og fryktsomt, skriver Shabana. Slik Fosli
formulerer seg, kunne man kanskje tro at Shabana har vært kristen hele tiden,
men jeg tror ikke dette har vært hans mening å få frem.
Fosli go Shabana skriver "… forskning fra 2011 plasserer
Norge på 6. plass i verden når det gjelder konformitet. Først kommer Pakistan,
så Malaysia, India, Singapore, Sør-Korea og Norge.
I verdens beste land, hvor alle materielle behov blir
dekket, bommer vi på kunsten å være et fritt menneske. Det er sterk kost, og
levner lite respekt overfor måten nordmenn bygger felleskap på.
Fra tid til annen er vi vant til å høre folk som sier at
de kan ikke vente med å stikke av fra den norske stammen. Kulturelt reduseres
Norge til et land hvor man kun skal spise og jobbe, men livet, det leves ikke her.
Det leves i utlandet.
Identitetspolitikken og overvåkningen og konformiteten
pågår i fullt dagslys i dette landet, ikke bare i mørke kroker, og rammer
mennesker i alle aldre.
Forfatteren til boken er kristen, skriver Shabana … Hun
reflekterer modig rundt at det er en større belastning å være personlig kristen
enn det er å være muslim. «Muslimer er i det minste offentlig anerkjent som
diskriminerte." Miriam Ekelund: «Du skal lide for fellesskapet».
Kommentar: Jeg har p t ikke lest Shabanas innlegg. Slik
Fosli fremstiller det ville kanskje noen oppfattet det slik at Shabana er
kristen selv. Se linkene under. Jeg har møtt henne et par ganger, men hun ga da
aldri uttrykk for noe annet enn at hun var muslim. Hun sa det ikke
uttrykkelige, bare for å presisere. Jeg forsto det slik at hun ikke hadde lest
Koranen, i hvert fall ikke hele …
Fosli kommer- nær
sagt selvsagt - ikke inn på de islamske skriftene. Pga plassmangel og regelen
om «en ting om gangen» selvsagt. For så vidt er han – sammen med det meste av
«eliten» - et tekstuavhengig menneske: en
fortsettelse på det glade vanvidd og eller
den gladeste forvirring?
Og
her vår kommentar "på" Shabana, Kadra,"guden som sviket",
den nye guden og Kirkekgaard
Se
her om janteloven og profetens lov i virksomhet i Norge
Se
også denne fornøyelige av Basel Kadem
Enjoy
this: Om de ti bud og vår hypermagi og hypermoral
Fra "Budzi" og Koukl og om relativisme
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar