Oppdatering 070421: Paven og Faderen i Irak
Hvordan beskrives det nylige pave-besøket i Irak i norsk media? Hvordan lever man seg inn i komplekset. Vel. Beskrivelsene er preget av det jeg vil kalle syndrom ømhet og drømmer om fred, men viktigst: med en helt spesifikk emosjonelt korrekt betinget saklighet som er livredd for å nærme seg selve kjernen, og med den: Realitetene. I stedet for syndrom ømhet kunne jeg kanskje like godt ha snakket om symptom-fokusert ømhet, eller kanskje enda bedre: symptomorientert sløvhet som bare kan forverre og ikke forbedre.
Jeg skal forsøke å belyse. Jeg tra utgangspunkt i en nylig kronikk i Dagen, bak betalingsmur, for noen dager siden. Den omtaler besøket med klare forsøk på å legge føringer på leserne. Den er en for så vidt normativ i sin selvgode tone, men like vel ikke eksplisitt i det rent verbale. Her gjelder det å servere premissene primært subliminalt: Vi skal på en måte døses og tauses inn i de «korrekte emosjoner», og dette synes å være kronikkens hovedhensikt. Noen vil kalle dette et flaut forsøk på manipulering og «hjernevask», og med god grunn. Vi skal loses med forsiktighet over på kronikørens banehalvdel, eller hjernehalvdel, eller «holdningsdel» - for ikke å snakke om «bakdel», nærmest uten at vi skal merke det.
Det sier seg selv at det er noe «snikaktig» eller «snikmoralsk selvrettferdig» over dette, noe «metamoralsk» eller hypermagisk, som jeg kaller det. Kronikøren bruker andres nød, trengsel og f eks svakhet i form av forvirring som en «usynlig» kraft han stjeler fra sin «ofre» for slik å kunne opphøye sin egen «objektivt sett» «objektive egenverdi» - som samfunnsrefser; i praksis en som refser islamofobi og de «islamofobe».
Her snakker et menneske som vil bli oppfattet som en «kosmisk kosebamse» til andre «kosebasser», lydig snille og i utgangspunktet velmenende personer, som forfatteren ønsker å holde nede i sine vrangforestillinger og mangle på guts til frimodige ytringer.
Man skulle kanskje tro at denne vinkelen i seg selv – i forhold
til kronikørens antatte hensikt - skulle være fredsskapende i seg selv og da
med ham selv i sentrum både for oppmerksomheten og begivenhetene, både som
promotor for det gode og som uangripelig, med den begrunnelse at han selv er
god; den bygger på forestillinger om muligheten for og ønsket om å etablere en
slags universell tverrkirkelighet og på vage forestillinger om muligheten for
en felles, ny guddom som er mye mer tolerant enn den tradisjonelt kristne
guden. Samtidig som denne kronikøren selvsagt mest sannsynlig vil nekte for at
han faktisk arbeider til fremme for synkretisme, et fenomen som alltid har vært
de kristne og kirkenes felles fiende. Han ser ikke at han primært arbeider til
fremme av sharia og at han har gjort seg til et lydig verktøy for islam per se,
slik de mest «fromme» muslimer opplever islam selv.
Generelt om kronikken: Den er primært konstaterende og leksikalt rettet. For å få en bedre innsikt hvilken agenda kronikøren eller forfatteren har og hvilken tradisjon kronikøren står i, eller hvilke politiske preferanser han har, må man helst studere et større antall andre kronikker denne forfatteren har fått lire av seg, bla i Dagen, (jeg må her henvise til andre steder her på bloggen).
Man vil da kunne oppdage at bak og under alt forfatteren skriver så lurer det et moralistisk alvor som mange vil oppfatte som komisk og som middelmådig, slik han legger opp og faktisk presenterer sitt «forfatterskap». Det alvoret eller denne agge tonen og morskheten, ja, denne ofte irrasjonelle – og ofte komisk «little- big- man- aktige»- aggressiviteten, som ligger under, tjener kun en hensikt, og den er å bringe selvforherligelsen til stadig nye høyder. Det pussige er at dette applauderes av publikum, et publikum som heller ikke skjønner det reelle alvor hele komplekset omfatter og hvilke premisslevering dette i sin helhet i seg selv utgjør i dag og i stadig større grad vil utgjøre i fremtiden.
Det som umiddelbart slår meg i kronikken er forfatterens noe ubetinget eller nesegruse beundring for nåværende pave. Paven snakker som alle vet bare om fred og fredsfortrylling eller fredsforforføring; han kysser sjefsimamen ved Al Azhar-universitetet i Kairo, og inviterer religiøse overhoder inn i Vatikanets have for der å bli filmet i fellesbønn, (men mer om akkurat hvor himmelropende dumt dette er under, hvor jeg gjengir den islamske trosbekjennelse som ideelt skal fremsies 17 ganger om dagen).
Slike ting ser ut til å være hevet over all kritikk for forfatteren. Det fremgår ingen sunn skepsis, men tvert imot en hyllest: Her skal folket «feel-good» med forblommende og i og for seg helt intetsigende fraser og fromme ønsker og en liksom «ydmyk» og tiggende opptreden som liksom av seg selv skal etablere det fremtidige u-topia, frembragt med store anstrengelser og tilsynelatende mot alle odds av paven, med «a little help from little-big-man-himself». Se linkene under. (Se under om «fredsbrevet i egen link»).
Før jeg går videre må jeg bare linke til en snutt fra netter
som omhandler paven og hva «frigjøringsteologien» innebar bla i Sør-Amerika og hvor
det dokumenteres at kommunistene i sin tid hadde en strategi for å undergrave
kirken ved å få innsatt 10 000 jesuitter i den hensikt å dekonstruere på
innsiden, deep
state topman in the vatican. Se for øvrig Glazov
om den jihadistiske psykopat
Vi er faktisk glad for ha et abonnement på Dagen, fordi Dagen stimulerer sansen for og nødvendigheten av og behovet for kritikk, negativ kritikk, mistankens kritikk. Samfunnsgagnlig kritikk, forhåpentlig. Behovet for sann, sannferdig, pregnant, følsom, modig og selvbevisst, faktabasert, skånende, relevant og sentral folkeopplysning. Seriøs kritikk. Granskende kritikk. En kritikk som er ment å fungere positivt og oppbyggende. Selv om den fryktes av «de på toppen», som er livredde for at sannheten skal sette noen fri.
Å ha noe å kritisere, er som å leve, for uten saklig, lødig
og u-hetslig kritikk, intet liv, intet demokratisk liv, intet frihetsliv, ja,
intet friluftsliv, ingen spenning og ingen utvikling eller selvforbedring. Bare
ettergivende og unødvendig underkastelse og mørk, dyster, hevngjerrig, feig og
forlammende servilitet.
Likevel blir Dagen bare mer og mer preget av dårlig kritisk sans. Det serveres til stadighet små drypp som isolert sett handler om det banal håp om fred og fordragelighet – påstander det er uhyre lettvint å fremsette, fordi de bærer bud om fredsvilje, godvilje – og nødvendig naivisme, for ikke å si underkastelse og servilitet under … man bør nå ha peiling på hva det dreier seg om, men nei. Aviser som Dagen vil fortsette med å servere både politisk- og emosjonelt korrekte meninger.
Hvem tvinger dem til dette? Hvordan kan det – hvis mulig - være mulig å avlære seg fra dette? Kan man forstå at det fins behov i befolkning for mer dristige analyser, mer realistiske fakta enn det som serveres? Hvor langt inn skal vi gå med å trøste oss selv – og er det moralsk forsvarlig at vi avspiser oss selv med små drypp som forteller oss at nå er alt i orden, og at det er slik det skal være – inn i fremtiden på ubestemt tid? Inn i en fremtid som ser alt annet enn lys ut og en fremtid som bare vil jatte med oss på samme måte som vi i dag med små naive, sentimentale drypp av søt og bløt kristen humanisme? Vi er inne i en kulturpolitisk bulemisk periode: Vi sluker alt det som kommer fra visse imamer og kristne biskoper og redaktører og andre «kyrkjefolk» rått, mens vi spyr av kritiske stemmer som vet hva som står på spill og ikke lar seg skremme, - men som for sitt mot og sitt klarsyn nå klandres og faktisk hetses over en lav sko (for å si det litt høykirkelig).
Samtidig opplever vi en slags
kollektiv anorexi: Minst mulig tradisjonell eller klassisk
kristendom og forkynnelse av judeo-kristent livssyn. Man spyr før man «spiser»,
spyr heller enn å spise – kristen tro og moral. Vi er – dessuten – blitt et
folk av tekstløse – servilt betinget emosjonelt korrekte mennesker som tvangsmessig
må livnære oss på hypermagi og fortsatt SAP-dominans, litt
om reportasje og sannhet – eller bedre: Usannhet, og MÅ
de kristne i MØ lide mer og Substansielt
"tekstløse" og fullstendig avdramatiserte mennesker og Morken
og kjønssblindhet og Om
samvittigheten og de korrekte emosjoner Og: Det
tekstuavhengige mennesket - det følelsesmessig forflatede idealmennsket?
Bare for å
ta et eksempel: Woman Who Proclaimed Jesus During Islamic Prayer Service at
National Cathedral: I Love Muslims!
Christine Weick, the Christian woman who snuck into the invitation-only Islamic prayer service last Friday afternoon at the Washington National Cathedral, said that although she interrupted the service to proclaim the name of Jesus and tell worshippers inside to stay away from U.S. churches, she loves Muslims.
"God has a love for them. He does, 'God so loved the world.' That includes Muslims. I have a love for them. They are a beautiful people. Most of them are very kind," Weick, 50, told The Christian Post Sunday.
The service held inside the Episcopal church was meant to promote interfaith prayer and improve global relations between Muslims and Christians, according to church and Muslim group organizers.
However, Weick, who is not a stranger to controversy, having also protested at LGBT events, said that when it comes to freedom of religion in America, there is an uneven battlefield.
Se her noen «snutter» eller noen små utsnitt av den virkelighet som omgir oss i dag, og som former fremtiden for oss, mens vi står maktesløse, og uten å kunne foreta oss noe:
Regjeringspartiene og Frp har bestemt at forfulgte kristne skal prioriteres i uttaket av kvoteflyktninger. Dermed realiseres et forslag som først ble satt fram av Frp´s innvandringsutvalg i oktober i år. Utvalget ble ledet av Sylvi Listhaug som begrunnet forslaget med at Norge er et land med kristen tro og tradisjoner. Hun tilføyde: «Jeg har troen på at kvoteflyktninger som har en kristen tro kan finne seg lettere til rette i Norge».
Preses i bisperådet og biskop i Nidaros, Olav Fykse Tveit, sier til VG at en prioritering av kristne er i konflikt med det kristne menneskesynet. Et menneske i nød er et menneske i nød, uansett tro, uttaler han. Tidligere har Berit Hagen Agøy, internasjonal direktør i Kirkerådet, uttalt at Frp´s sammenblanding av egeninteresse og beskyttelse av flyktninger er i strid med kristen etikk og menneskerettighetene. Heller ikke KrF støttet forslaget fra Frp da det ble framsatt. VG
Lars Gule: Anklagene mot Islam Net for å gjøre ungdom til ekstreme jihadister har et ytterst spinkelt grunnlag i de faktiske forhold. Det er neppe mer holdbart enn påstander om at Frp gjorde Anders Behring Breivik til voldsekstremist og terrorist fordi han var partimedlem en kort periode.
Religionsfriheten gir foreldre frihet til å oppdra
sine barn slik de selv ønsker og i tråd med sin egen tro. Flertallet kan ikke
begrense et trossamfunns aktiviteter fordi de har «feil» tro eller fordi de vil
påvirke og oppdra unge mennesker i tråd med sin tro. https://www.dagbladet.no/meninger/diskriminering-forebygger-ikke-jihadisme/73527257?fbclid=IwAR2lIl55ruFhovUZe-DQ2dnxBM38mvj-QeATlRNO4t015F_UA7DIUkYVwm8
Og så litt nærmere «saken selv og selve fundamentet
for «komplekset»:
Lovet være Allah!
- all verdens Herre, Ham, den Barmhjertige,
den Nåderike, Ham,
Herren over Dommens Dag.
Deg tilber vi, Deg søker vi hjelp hos.
Led oss på den rette vei - deres vei, som Du har beredt,
ikke deres, som har vakt Din vrede,
eller deres, som har valgt den falske vei.
https://neitilislam.blogspot.com/2010/12/gud-eller-allah-thats-solution.html
Det var denn trosbekjennelsen som ble opplest og nærmest
vedtatt i pavens have:
Muhammed Morsi, som faktisk vant et domokratisk valg i Egypt under den islamske våren, ropte ut til folkemassene:
KORANEN ER VÅR GRUNNLOV
PROFETEN ER VÅR LEDER
JIHAD ER VÅR VEI
OG DØDEN VÅR ER VEIEN FREM …
https://neitilislam.blogspot.com/2012/05/allah-gud-og-utvik.html
Samtidig: Se her om engelsk prest som nektet, men som ble overkjørt, av Den anglikanske kirke og det britiske kongehuset:
http://neitilislam.blogspot.com/2018/11/asia-bibi-islamofobi-selvdestruksjon-og.html
Germany: Merkel’s party backs public broadcasts of Islamic prayer during Ramadan,May 5, 2020 12:00 pm By Robert Spencer
Here is some exciting news for those who are impatient for our glorious multicultural future to arrive. This is only supposed to be for Ramadan, but in Merkel’s Germany, it is extraordinarily unlikely that the broadcasting of the adhan, the Islamic call to prayer, will end once Ramadan is over. A cultural line has been crossed. And the implications of this, beyond the expected hosannas from the usual proponents of globalism and multiculturalism, are ominous.
When Germany allows public broadcasts the Islamic call to prayer, what exactly is it allowing? The adhan, prayed in Arabic, goes like this:
Allah is greater (Allahu akbar); intoned four times.
I testify that there is no God but Allah (Ashhadu anna la ila ill Allah); intoned twice.
I testify that Mohammed is Allah’s Prophet (Ashhadu anna Muhammadan rasul Allah); intoned twice.
Come to prayer (Hayya alas salah); intoned twice.
Come to security/salvation (Hayya alal falah); intoned twice.
Allah is greater (Allahu akbar); intoned twice.
There is no God but Allah (La ilah ill Allah); intoned once.
Dr. Gavin Ashenden, former chaplain to the British queen, who resigned his position in protest against a Qur’an reading in a Scottish church, observed that “the Muslim call to prayer is a dramatic piece of Islamic triumphalism. It proclaims Islam’s superiority over all other religions, and in so doing casts Jesus in the role of a charlatan and a liar. The Muslim god, Allah, is unknowable and has no son. Jesus was, therefore, a fraud in claiming He and the Father are one.”
Islamsk bønn i Kirken, se hvor forrykte «vi» er blitt:
https://www.document.no/2015/03/13/islamsk-bonn-i-kirken/
Mer ”forrykkelse”: Biskopen i Växjö "ser fram emot" muslimska böneutrop, Publicerad 13 februari 2018 kl 15.15
https://www.friatider.se/biskopen-i-v-xj-jag-ser-fram-emot-muslimska-b-neutrop
Den norske kirke, anført av samtlige biskoper, støtter hjertelig at det ropes inn til bønn fra minareter i Norge. Disse biskopen kan simpelthen ikke få nok islam i Norge, et valg som er en bevisst kalkulering: Mer islam gir mer kristendom, tror de i sin enfoldighet.
https://www.rights.no/2018/02/kirken-vil-ha-mer-islam-na-bonnerop-fra-minareter/
Bønnerop som støykilde: https://resett.no/2018/03/04/nar-bonnerop-bare-blir-en-stoykilde-rapport-fra-det-nye-sverige/
Men: En enslig svale, en kvinnelig politisk leder i Sverige vil ha nasjonalt forbud mot bønnerop fra moskeer. Hun begrunner motstanden sin svært modig - og riktig: "Bønnerop har som hensikt å proklamere en religions åndelige makt over et boligområde."
https://www.rights.no/2018/03/modig-politiker-vil-ha-nasjonalt-forbud-mot-bonnerop/
Svenske Växjo skal få bønnerop. Det til tross for at ropene om Allah og Muhammeds islamske makt endog bryter barrieren for hva som er tillat desibel (lydstyrke) for rockekonserter. Bønnerop 110 desibel fra minaret. For høyt, og bøtelegges, hvis det er musikkfestival.
Så kommer denne informasjonen: Den katolske kirken i samme by, Växjo, søkte for en del år siden om å få kalle inn til gudstjeneste på søndagene. Kirkeklokker på utsiden av kirken, ikke på innsiden, som knapt noen hører. Det ble avslag. Fordi det ville forstyrre nabolagets fredelige søndag.
https://www.rights.no/2018/05/islam-fosser-frem-ja-til-bonnerop-kirkeklokker-nei-takk/
Den svenske kirkens høyeste organ, Kirkemøtet, stemte med overveldende flertall mot et forslag om å være kritisk til å tillate islamske bønnerop fra moskeer. Kirkemøtet peker på det "fantastiske" ved at "flere får møte både Allahs og Guds kjærlighet".
https://www.rights.no/2018/12/kirkemotet-vil-ha-bonnerop-allahs-kjaerlighet-er-fantastisk/
– Vi startet med å samle hele gruppen i en ring, hvor vi da introduserte tematikken for barna. Vi hadde på bønneropet i bakgrunnen, samt dempet belysningen for å skape stemning. Barna ble deretter delt i to grupper hvor de skulle bli med oss til hver vår stasjon, også rullere etterpå, heter det i referatet.
I slutten av forrige uke fikk innbyggerne i den lille kommunen Pajala nord i Sverige en ny opplevelse: Fra den lokale kirken kunne man høre muslimsk bønnerop. Dette skjedde på et årlig kulturarrangement, European Festival of the Night. Ikke alle synes dette var greit, men presten Åke Nordlundh forsvarer valget med at bønneropet ikke skjedde under en vanlig gudstjeneste.
Storhaug kommenterer: … Dette mens vi venter på den første moskeen som lar kirkeklokker ringe fra sitt hellige hus.
https://www.rights.no/2019/12/kirke-tillot-muslimsk-bonnerop-et-onske-om-fred-sier-presten/
Innholdet i undervisningen ved en svensk barneskole ser nå
ut til å få politiske følger. Ved en skole i Emmaboda måtte alle elevene i
5-klasse på barnetrinnet legge seg flate i bønn mot Mekka. Guttene i første
rad, jentene bakerst. Enkelte av elevenes foreldre reagerer med sinne, og
godtar ikke at barna innordnes muslimske skikker. https://www.document.no/2019/12/20/svensk-skole-ikke-muslimske-elever-ma-ligge-flate-i-bonn-mot-mekka/
Preses Helga Haugland Byfuglien uttalte da følgende: Skulle dette bli aktuelt i Norge så ville det kirkelige perspektivet vært at religionsfrihet er en grunnleggende menneskerettighet. Vi lever i et livssynsåpent samfunn der vi må tåle å bli eksponert for ulik tros- og livssynsutøvelse.
Denne policyen fra kirkehold i Norge om å sidestille islam og kristendommen, ser man også i Sverige. Islam og kristendommen er visstnok tvillinger, med felles stamfar, Abraham, eller Ibrahim som han kalles i koranen.
https://www.rights.no/2020/05/forst-bonneutrop-na-megamoske-og-ny-jubel-fra-norske-biskoper/
Vi har selv kommentert det såkalte «Fredsbrevet» her: Fredsbrevet
Erling R Backe 11. juni 2014, 12:35: Imam leser fra Koranen for første gang i Vatikanet, med Paven tilstede. Al Arabiya unnlot å oversette, og Vatikanets radio benektet innholdet. Men igår bekreftet den egyptiske statsviteren Hamed Abdel-Samad at koranverset lød slik: «Du er vår Beskytter, gi oss seier over de vantro folkeslag.» (2. sure; 286. vers.) Vatikanets radio unnskyldte seg med de ikke kunne arabisk, og at tekstlesningen inneholdt mer forsonende partier. Filmopptaket med imamens utsagn er dessverre etterprøvbar.
https://www.document.no/2014/06/11/seier-over-de-vantro-i-vatikanets-hage/
https://www.document.no/2020/11/28/paven-tar-venstresidens-parti-ogsa-pa-covid-lockdown/
https://www.document.no/2014/10/02/regensburg-talen-paven-hadde-rett/
https://www.document.no/2019/02/05/paven-og-al-azhar-imam-undertegnet-brorskapslofte/
https://www.document.no/2019/02/17/paven-opptrer-splittende-i-migrasjonssporsmalet/
https://www.dagen.no/meninger/debatt/2019-02-14/Paven-i-Arabia-716998.html
https://www.frontpagemag.com/fpm/2019/04/sri-lanka-jihad-they-died-dialogue-joseph-hippolito/
https://www.document.no/2019/05/27/paven-rike-lands-syn-pa-migrasjon-er-tegn-pa-moralsk-forfall/
https://www.document.no/2014/12/10/pavens-balanseakt/
https://www.document.no/2020/10/22/paven-stotter-borgerlig-partnerskap-for-homofile/
https://www.dagen.no/Nyheter/2020-10-26/Det-paven-sa-%E2%80%93-og-det-folket-h%C3%B8rte-949213.html
Pave Frans til Midtausten, 8. juni 2014 kl. 20:14: Paven ledet felles bønn
Pave Frances ledet søndag en felles bønn for fred sammen med Israels president Shimon Peres og palestinernes leder Mahmoud Abbas i Vatikanet. Vatikanets tjenestemenn insisterer på at Francis ikke har noen politisk agenda ved å invitere de to lederne.
https://www.nrk.no/nyheter/paven-ledet-felles-bonn--1.11765739
I både i bøker og taler har Ratzinger holdt en avstand til islam som er helt i tråd med Europas historie. Det mest kjente eksemplet er Regensburg-forelesningen den 12. september 2006, der Ratzinger fremhevet kristendommen som en fornuftsreligion som trengte den greske tenkningen. Han benyttet da en historisk referanse til å vise at islam ikke appellerer til fornuften, samt at Muhammed ikke hadde brakt annet enn vold. Siden reagerte den islamske verden med en aggresjon som bekreftet den daværende pavens poeng.
Men Vesten ble skremt, og for å viske ut minnene om pave Benedikt XVIs avstand til islam har altså Vatikanet nå gått til sengs med islam i stedet. Og selv idet man minnes 9/11, er den antiamerikanske brodden lett synlig: «11. september ble valgt som tegn på viljen til å bygge brorskap og liv der hvor andre har sådd død og ødeleggelse», heter det i meddelelsen fra Vatikanet.
Noen av tegnene på denne åndelige sengekosen er mer foruroligende enn andre.
Under den årlige katolske megafestivalen i Rimini i august, som samler mange intellektuelle praktiserende katolikker med innflytelse på sine omgivelser, var et av de mest populære arrangementene et møte mellom den islaminteresserte franske statsviteren Olivier Roy og Muslim World Leagues generalsekretær Muhammad Bin Abdul Karim Al-Issa (italienskkyndige kan se det her).
Det mest bemerkelsesverdige i denne sammenheng var ikke Olivier Roys fantastiske påstander om at jihad og politisk islam er avgått ved døden, samt at det finnes en mer autentisk og fredelig islam forskjellig fra den politiske som nå er i ferd med å vinne frem. Det bemerkelsesverdige var snarere den hjertelige mottagelsen av Al-Issa, som fikk stadig mer applaus jo mer han talte.
Muslim World League er en saudi-finansiert bevegelse som sprer wahhabisme og salafisme i Vesten. Etterretningstjenestene i Tyskland har organisasjonen i kikkerten på grunn av organisasjonens finansiering av salafistskoler der til lands. Vi taler altså om en ulv i fåreklær. Så hva hadde han å si?
Etter å ha tatt avstand fra den islamske ekstremismen og gitt sitt samtykke til Roys islamforståelse, sa Al-Issa at «islam respekterer andres nærvær, kulturer og religioner» og at «ekstremistene er isolert» – en påstand som et lett å tilbakevise for Frankrikes vedkommende. Dialog og samarbeid er derfor veien å gå videre, mener han, samtidig som segregasjonen går sin gang.
Men en mørkere undertone var ikke så vanskelig å fornemme. Il Foglio siterer Al-Issa:
«Vi vil bekjempe de ekstremistiske ideene, men også hatet mot islam, islamofobien.»
Hvis det ikke fantes islamofobi, ville det bli mindre islamsk ekstremisme, sier Al-Issa
Strategien synes klar: Islam trenger ikke bruke vold for å vinne frem i Europa, for i det lange løp ser demografien ut til å ordne den saken, men islam, som er så svakt åndelig, trenger beskyttelse mot kritikk. Al-Issa vil altså bidra til å snike inn et blasfemiforbud. Han er langt fra alene i den kampen.
Mange vanlige, konservative og tradisjonalistiske
katolikker grøsser naturligvis ved dette, men Vatikanet ser ut til å ha fått
god drahjelp av de karismatiske katolske bevegelsene i Italia, som øver stor
innflytelse på landets praktiserende katolikker. Bevegelsene omfavner pave
Frans like reservasjonsløst som de tidligere omfavnet Benedikt XVI. Det er et
åpent spørsmål om de forstår hva de gjør. https://www.document.no/2019/09/13/vatikanet-gar-til-sengs-med-islam/
Nå til noe litt annet, men til en ende av tråden som viser litt mer av hele veven: Hva mener paven nå om vigsling og velsignelse av homofile?
Et dokument som Troskongregasjonen i Vatikanet publiserte
mandag, sier at LHBT-par ikke kan bli velsignet av en katolsk prest. Gud kan
ikke velsigne synd, Dagen fredag 19. mars 21.
– Ikke tillatt
Pave Frans har godkjent avgjørelsen selv om han tidligere er blitt oppfattet å uttrykke seg rundere om likekjønnet samliv enn sine forgjengere, melder Religion News Service.
«Siden velsignelse av personer er forbundet med sakramentene, kan velsignelser av homoseksuelle forhold ikke bli tillatt» heter det i dokumentet som er signert av kardinal Louis Ladria som leder Troskongregasjonen.
Kommentar: Hva vil de emosjonelt korrekte (eller tilnærmet fullstendig korrekt korka) i kirkene nå si, når de ikke lenger kan skyve selveste paven foran seg som råmodell og verdens lys? Vi tok opp problemstillingene her i Det tredje sakrament
På tide nå med unik innsikt fra Theodore Dalrymple: Tanker om Det politisk korrekte:
Political
correctness is communist propaganda writ small. In my study of communist
societies, I came to the conclusion that the purpose of communist propaganda
was not to persuade or convince, nor to inform, but to humiliate; and therefore,
the less it corresponded to reality the better. When people are forced to
remain silent when they are being told the most obvious lies, or even worse
when they are forced to repeat the lies themselves, they lose once and for all
their sense of probity. To assent to obvious lies is to co-operate with evil,
and in some small way to become evil oneself. One’s standing to resist anything
is thus eroded, and even destroyed. A society of emasculated liars is easy to
control. I think if you examine political correctness, it has the same effect
and is intended to.
Kommentar: Og for å si det selv, Dalrymple bør suppleres, og
det et det jeg forsøker på med å ha introdusert termen «den servilt betingede
emosjonell korrekthet» - inkludert hypermagi, SAP og savnet av «det juridico-religico
mennesket», som jeg har skrevet om nesten utallige ganger her på bloggen
tidligere.
Jeg legger nå i det følgende ut en viss forkortelse av den
ovennevnte kronikør eller forfatter, nærmest på husken. Kronikken fortjener
ingen gjengivelse i sin helhet. Sammendraget kan derfor oppfattes som litt
dreid og ufullstendig, men en slik innvending tar jeg med den fullstendige ro,
fordi sammendraget inkludert min egen innledningen over i seg selv sier mer enn
nok. «less is more», som vi vet. Lykke til med «innblikket»:
KRONIKK: Irak som eit kristent museum? …
Paven fikk plassert Iraks forfulgte og glemte kristne i internasjonale mediekanaler med en kraft ingen andre klarer. … det var en solidaritetsreise.
Irak har kirkelig historie fra apostlenes tid. Den kristne minoriteten har væt utsatt for mange prøvelser
gjennom hundreåra, men disse blir små i forhold til hva som skjedde etter den
amerikanske invasjonen i 2003, borgerkrigen og … IS-bestialiteten.
«Paven hadde gjort heimeleksa», sier kirkelderen Emanuel Youkhana. … paven inviterte … til et møte på tvers av religioner og inkluderte jesidiane som er vantro … Storbyen Mosul som IS okkuperte, er viktig også for kristne.
Det er berre 50 kristne familiar i dagens Mosul … IS dreiv titusenar på flukt i 2014.
… De arbeider i den selvstyrte kurdiske regionen der de
ikke har råd til å bo. De tar vare på eiendommene til kristne som har utvandret
….
… Paven møtte også ayatollah Sistani, den viktige
sjia-islamske leiaren som kallar til toleranse. «Paven ga støtte til
Sistani som ikke driver det skitne politiske spillet som ayatollah Khameni i
Iran drev», sier Emanuel Youkhana. …
Paven kritiserte regjeringen for ikke å invitere offentlige representanter til møtet med Sistani.
Ayatollah Sistani understreket at den kristne minoriteten må få like borgerretigheter. … Youkhana er redd for at dette bare er ord …
Paven krevde rettferdighet og borgerrettar for alle – og utfordret kristne til å tilgje IS.
«Men tilgjeving er meiningslaust og utan kraft dersom det ikkje vert rettferd og like borgarrettar», sier Youkhana. … Youkhana håpar og trur på meir humanitær hjelp til Iraks kristne.
--- Den kaldeiske kyrkja, pavens vertskap i Irak, er den klart største og samlar mellom 67 og 80 prosent av Iraks kristne.
Trond Bakkevig skreiv i Vårt Land (6.3.) at paven skulle møta ein patriark – som også er kardinal – som har brote med andre kristne. Mange andre kristne håpa at paven ville be kardinal Sako ta opp att samarbeidet med andre kyrkjer.
Kommentar: Her trenger kronikøren et navn han kan trekke en slags legitimitet ut fra og bruke som et instrument. Kan denne opplysningen ha noen annen funksjon? Ja, hva betyr dette innskuddet i kronikken? Det virker nokså panisk å trekke inn Bakkevig her.
Dei små evangeliske kyrkjene, som ikkje er så godt likte
av nokon, sende brev til Vatikanet for å be paven ta opp med Den kaldeiske
kyrkja at den må sikra meir fellesskap med andre kyrkjer, skriv Christianity
Today.
Også dei andre historiske kyrkjene er skuffa, ikkje over
paven, men over Den kaldeiske kyrkja. Til det tverreligiøse møtet i Ur vart tre
representantar for historiske kyrkjer, … Youkhana kallar det «ei audmjuking».
Han legg til: «Den kaldeiske kyrkja misbrukte pavebesøket til å auka gapet mot
andre kyrkjer i staden for å byggja bruer. Det var smertefullt. Men dette var
realiteten.»
Hans eiga kyrkje vaks fram etter at Nestorius vart
erklært som kjettar under kyrkjemøtet i Efesos tidleg på 400-talet – på grunn
av synet på Kristus som Gud og menneske. Kyrkja har dei siste åra hatt
framgangsrik dialog med Vatikanet om nettopp synet på Kristus.
Ifølgje Youkhana ville Vatikanet markera eit betra
forhold med ei fråsegn under besøket. Kyrkja bad difor patriarken sin koma heim
frå ei helsereise til USA. Men pave-vertskapet i Irak ville berre gje
patriarken inngangskort til messa i byen Erbil, ikkje eit kort møte med paven.
Kyrkjeleiinga tok opp saka med pavens folk og åtvara mot
tilbakeslag i dialogen med Vatikanet. Pavens folk plasserte difor patriarken
framme under messa. Paven ønskte han personleg velkommen i talen og helsa han
framfor alteret. «Paven prøvde å byggja bru der vertskapet ville grava
grøfter», seier Youkhana.
Men han tvilar på betre kyrkjeleg klima i Irak etter
pavebesøket. «Eg håpar, men eg trur det ikkje. Patriark Sako vil ha monopol.
Partnarskap betyr gjensidig respekt. Det har ikkje patriark Sako.»
Pave Frans gjorde det han kunne for å mobilisera politisk støtte for Iraks kristne og byggja bru mellom kristne i Irak. No er det andre som må gjera heimeleksa si.
Alt ovenstående nokså fritt, men ikke feilaktrig, etter: Johannes Morken, redaktør i Stefanusalliansen
Sluttkommentar: En helt annen vinkel, en helt annen innsikt, en helt annen realisme, et kunnskapsnivå og ja - et helt annet trosgrunnlag som setter Morken fullstendig i skyggen, se følgende:
The Pope has become embroiled in matters he knows nothing about. As I
explained below to Church Militant: Whatever can be said about the
pope’s naïveté (and worse), there is no doubt that he did not intend to
strengthen any alliance between the Church and Shiites against Sunnis
any more than he intended to strengthen an alliance of the Church and
Sunnis against Shi’ites when he met with Sunni Grand Imam Ahmed
al-Tayyeb. But Francis has once again run into the law of unintended
consequences: When one goes into a situation knowing little (at best)
about those with whom one is dealing and about the history of the
parties involved, one is inevitably going to fall into unforeseen
trouble. The pope is committed to the false claim that Islam is a
religion of peace. On that basis he has sought peace with Muslim leaders
and assumed his efforts will help bring that peace. But because Islam
isn’t a religion of peace, but teaches warfare against unbelievers and
the death penalty for apostates, his Iraq trip is being used by one
party of Muslims to justify ongoing hostility against another. If he had
not committed himself to acting upon falsehoods to begin with, but had
recognized the unpleasant truths he has tried to ignore and obscure,
this wouldn’t have happened. (Robert Spencer).her
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar