Tre eksplosivt gode, fornuftige, kreative, innsiktsrike og sannferdige artikler i dag:
Et overveiende flertall av medieaktører og politikere tar avstand, ofte sterk avstand, fra koranbrenninger, og det argumenteres for at de som brenner koranen må holdes ansvarlige for utfallet. Men reelt sett fjerner de med dette troen på mottakernes mulighet til å tolke budskapet og ta ansvar for egne reaksjoner. Utleder man at ytringer direkte fører til handlinger, behandler man i realiteten de krenkede som barn.
https://www.rights.no/2023/08/voksne-som-slass-for-retten-til-a-behandles-som-barn/
Høyre ønsker å styrke kampen mot negativ sosial kontroll, altså den kampen som HRS har ført i over 20 år. De gjør de det enkelt for seg selv - om enn dønn uredelig: De kaster HRS ut av statsbudsjettet og fremmer så sakene HRS har kjempet for i alle år. Men til tross for at Høyre har innsett at spesielt kvinners ufrihet og manglende likestilling igjen har inntatt Norge, så kommer de seg ikke forbi symptomstadiet.
https://www.rights.no/2023/08/forst-kastet-hoyre-hrs-ut-av-statsbudsjettet-sa-rapper-de-sakene-vare/
Et stort antall svenske moskeer vil ha et forbud ikke bare mot koranbrenning, men mot alle handlinger som skjender, provoserer og fornærmer islams symboler og "helligheter". Dette beviser igjen at dersom man gir etter for ett krav, som nei til koranbrenning, ja, så kommer det en rekke nye krav om å innskrenke ytringsfriheten. Det er denne lærdommen våre politiske ledere i Skandinavia må ta innover seg. Gir man etter for aggressoren, stimuleres aggressorens appetitt. Og den appetitten er bunnløs inntil hele samfunnet er tvunget på knærne for islams dogmer.
https://www.rights.no/2023/08/et-kraftig-varsku-fra-moskeene-vil-forby-all-kritikk-av-religion/
Vi behandlet temaet i ovenstående på vår egen indirekte måte,
for å få frem mer absurditet, harseleringspotensial, ironi og det tafatte i etablissementets
tilnærming her:
https://neitilislam.blogspot.com/2023/07/fakenews-nordisk-lov-mot-hat-og-ubehag.html
Ang. «brenningen og reaksjonene på den»: Siden denne posteringen
er en oppsamling eller suppleringer, anbefaler jeg foregående posteringer, i
håp om å gi et mer utfyllende bilde, samlet:
- Hvorfor har vi ikke sletta, når Ekebersletta? Med ...
- Kan muslimer bli ofre for islam og "kirkens" misjo...
· FakeNews: Nordisk lov mot hat og ubehag
· Når Koranen kommer og tar dem og Skandinavia brenn ...
Kjell Skartveit: Statens oppgave er å beskytte vår frihet, ikke islams lov … Det som gjelder for oss som enkeltpersoner, gjelder ikke nødvendigvis for staten. Staten er til for å beskytte våre liv, vår frihet og vår eiendom, og det er statens oppgave å vurdere hvem som er våre fiender og hvordan den skal forholde seg til disse.
Staten må først vurdere om den virkelighetsforståelsen
vi finner i islam kan fungere hos oss, og deretter må staten vurdere om det
muslimske samfunnet vil si seg fornøyd dersom staten innfører et forbud mot å
brenne Koranen. … Vi må gjerne finne brenningen smakløs, men våre følelser
knyttet til handlingen er irrelevant. Ytringsfriheten forutsetter ikke dannede
former. her
Se om den kristne Simen Bondevik her: https://neitilislam.blogspot.com/2023/07/mer-om-brenning-og-f-eks-simen-bondevik.html
Innledning: Historien består av elementer, faktorer, perspektiver, og livet består både i å abstrahere disse elementene og forholde oss til de mønstre alle relevante elementer danner, enten det dreier seg om politikk eller kultur, filosofi eller religion. Det er opp til oss «to connect the dots». Egeninteresse kan i dette perspektivet være en god egenskap, men også en dårlig, ja, også en lite attraktiv egenskap. Det kan være god plass for en collage.
Jeg tror at jo bredere og dypere perspektiv vi kan tilegne oss, jo bedre, og detter perspektivet må bygge på mest mulig lødig kunnskap. Objektivt? Jo, jeg brenner for det. Men også det subjektive perspektiv.
Men hvem serverer den beste kunnskap? Her kommer ideologier og politikere inn med sterke kort. Nå gjelder det å lytte, ikke minst til en selv. For når alt kommer til alt, er det opp til den enkelte, så langt det er opp til enkelte. Med en symfoni av det kollektive i bakgrunnen; den enkelte kan holdes ansvarlig for så mye, men han hen kan ikke være skyldig i alt.
I et diktatur vil den enkelte ha begrensede ressurser å holde seg til. Jeg begynner med et pustehull, med et flaneri om «hete», om dette å brenne, og om varme, om det som varmes kan, og det som ikke kan, om at det kan gå hett for seg, og at vi er helt avhengige av å holde oss varme, selv om det er altfor varmt, i øyeblikket, for noen går det en kule varmt rundt ethvert hjørne. Men det går hverken å være nøytral, kald eller likegyldig til enhver tid, overalt og i alle forhold. At så mange gladelig legger seg inn under likegyldighetens trygge kosefavn, er for meg en gåte, som bare kan løses ved engasjement, hvor man viser hva man er god for og god til, ikke hvor man viser hvor «god» man er, for da er man allerede servilt betinget emosjonelt korrekt. Den samlede «tyngden» av slike, er i dag påfallende. Sammen med den servile «godheten» er likegyldigheten et sikkert tegn og symptom på kommende katastrofe. Flaneri:
Jeg føler meg utbrent; har ikke lenger noe å brenne for; jeg var innom kaffebrenneriet i dag, men jeg følte at det var best å brenne alle broer, brent barn, du vet … jeg frykter brann og elsker brannmenn og brannkvinner, og Brann er et utmerket fotballag; jeg har hørt om koranbrenning, men aldri deltatt i, eh autodafeer; jeg liker fakkelbærere, men de som drukner statuer i elver og sjøer, i dag, ta jeg avstand fra, jeg liker ikke det det brenner for og den måten den brenner på, for det de brenner for; har du hørt om katedralbranner? at det på steder nedover i Europa brennes kirker, uten at noen blir stilt til ansvar? Jeg liker ikke brennevin og jeg brenner aldri selv, det er i grunnen svært få som brenner i dag; vi oppflammer oss på mer edle varer, og har råd til det; jeg har aldri truffet en ekte pyroman, jeg har kanskje vært heldig med mine gener, eller mine lærere, eller mine foreldre, hvem vet. Jeg brenner ikke mitt lys fra begge sider; jeg liker å brenne et lys for en nylig dødd venn; jeg beundrer fakkelbærere, flammekastere, flammende talere, brannvarslere, men jeg vil ikke gå opp i fyr og flamme for tilfeldig bekjente, sånn uten videre: Jeg liker folk som forsøker å kaste lys over tingene, varslere. Jeg like fyrtårn, trafikklys, fyrstikker, lightere, tennvæske, bensin, diezel.
De fleste i dag brenner lett av noen dollar ute på byen, dvs før i tiden. Nå sitter jeg helst hjemme og forsøker å ikke brenne inne med for mye. Jeg har en brennende interesser for sannheten og hvordan man skal forstå den, hvis den overhodet finnes. Jeg har hørt om ilddåp, og om apostler som ble døpt i Den hellige Ånd og ild.
Bibelen bruker mange bilder og opp-ildninger. Ild skal rense, heter det; det gjelder om å bli ren, eller bli gjort ren, dvs flammende takknemlig i troen, av pur nåde. Lutret – ild? Jeg har visst litt kort lunte, men ikke hele tiden, det kommer an på hvem som fyrer opp og hvordan. Og hvilken begrunnelse. Emosjoner har en tendens til å slukne. Fugl Fønix steg opp fra asken og noen går fra aksen til ilden. Det skal brenne hett i helvete og alle frykter. Tenningen på en bil kan svikte før vi aner det.
Så hvem går av med Phyrross-seieren? (navnet har etymologisk med flammende og rød å gjøre, jfr adam, menneskets farge er rød, fordi hen ble pustet til liv av rød jord eller leire, pluss et hvit ribben). Adam, dam adama – see?
Det okkulte har noe med luft, ild, jord og vann å gjøre – gudhjelpemeg. Befri meg fra helvetes ild og helvetesild.
Jeg går for det brannfaste, fremfor det sleipe og isbelagte. Jeg trenger imidlertid ingen brannmur, på kammerset. Jeg innbiller meg at jeg er brennende åpen – for saken og for menneskene.
Nei, nå får du fan brenne meg gi deg … tenker jeg, av og til. Du kunne bli misforstått, her, og få brannskader, uforskyldt. Ser du de glødende engler her? Har du temperament, så skal du vite at tempen også kommer fra «pyr», - ild. Men nå trenger jeg visste en ny glødelampe her. Litt lys er en god ting, spesielt i lys av ytringsfriheten. Man blir tent på den, men vi kan også tenne på den.
Vi skal merke oss at en bok av Salman Rushdie ble tent på,
dvs brent, i mange muslimske land. De har visst i etterkant utvidet retten til
fritt å kunne ytre seg, på OICS og Kairoerklærings vilkår og med de spesifikt
islamske menneskerettighetene, som nettopp begrenser menneskerettene.
Noen liker visst å gå rundt med mørke tennhetter som skjuler både ansikt og intensjon, fordi de kanskje er store branner, metafysisk eller fysisk sett, fortrinnsvis, eller av mangel på metafysikk. De tar ofte brunten av det som intet er for intet å regne. De tror på brunsten, den universelle brunst, og på brunsten sin. Branner brenner sin brunst, kan være et visdomsord, selv om det ikke låter slik. Det har med bryst å gjøre, også. Tenk det. Branne, brunst, breast, brynje, brunt, temper, imperativ (?) – alt har med ild å gjøre, tett eller litt mer fjernt, i hvert fall etymologisk. Jeg føler nå at jeg brennemerker noen og at jeg skal brennerkes for det. Jeg har hørt at det er lex taliones ute og går nå.
Jeg sier ikke mer i denne forbindelser. Men: Se denne oversikten:
https://www.americanthinker.com/articles/2023/08/conceding_to_jihad_.html
Og så var det tilbake til «connecting the dots»: Hva sier islam om brenning som straff:
Didn’t the Prophet (blessings and peace of Allah be upon him) say: “No one punishes with fire except Allah”? Therefore isn’t burning haraam according to Islamic teachings? But in fatwa no. 38622 you stated that ‘Ali, Abu Bakr and Khaalid ibn al-Waleed burned those who committed the sin of homosexuality; were they not sinning by doing that? Even if we assume that someone is killed in a retaliatory punishment (qisaas), isn’t qisaas by burning haraam?
Hva med litt Willy Brandt?
“We want a
society which offers more freedom and requires more shared responsibility.”
Willy
Brandt in his first government policy statement in the German Bundestag in
Bonn, 28 October 1969
“We want to
be and to become a nation of good neighbours, both domestically and abroad.”
Willy
Brandt in his first government policy statement in the German Bundestag in
Bonn, 28 October 1969
“Respect
for the politically mature citizen demands that he not be sheltered from
difficulties.”
Willy
Brandt in his Report on the State of the Nation in the German Bundestag in
Bonn, 14 January 1970
https://www.willy-brandt-biography.com/historical-sources/quotes/quotes/
Mit brennender Sorge, om hva Kirken har hatt å si:
https://en.wikipedia.org/wiki/Mit_brennender_Sorge#
Her få vi
virkelig noen konkrete lærepenge(r) som alle bør få med seg, selv om det er for
sent, for her det både penger og poenger, og de må derfor simpelt
hen leses, ifølge min anbefaling:
https://www.rights.no/2023/08/oic-tillegges-for-mye-makt/
https://gatesofvienna.net/2023/08/islams-sensitivity-scam/#more-56012
https://www.israelnationalnews.com/news/375156
Hva kan vi lære av de store filosofene? Jo, ikke så lite, men selvsagt alltid utilstrekkelig: Aristoteles kan muligens lære våre politikere og vår begredelige elite noe om politikk, som egentlig er en kronisk tragedie:
What is pathos?
The word pathos is derived from the Greek word páthos, which means “experience,” “suffering,” or “emotion.” The Greek philosopher Aristotle introduced the concept of pathos in his written work Rhetoric, in which he also introduced the three other modes of persuasion: ethos, logos, and kairos.
Although appealing to an audience’s emotions can be a powerful technique in persuasive writing, relying solely on this mode has its risks: you might end up making a weak argument that’s not supported by logic (logos) or credibility (ethos).
https://www.grammarly.com/blog/pathos/#
Facebook, glimrende jurist Anine Kierulf:
Fosli:
Kierulf, forts, har noe treffende å si:
Men jeg vil legge til: Den islamsk-styrte verden synes ikke å være interessert i å gi folk rett til å skrive bøker og fritt få dem utgitt. Jfr Salman Rushdie’s bok Sataniske Vers, som ble brent offentlig av islamister. Det har også noe med å ha en rett til å bli kritisert sønder og sammen, når man får gitt ut en bok.
Moral, vi kan ikke si: Hvorfor kan ikke vi svia, når Finnmarksvidda?
Litt om Mette Fredriksen i Danmark her:
Brenning av Koranen er ingen verbal ytring, men en
handling. Fordi handlingen er av symbolsk karakter, regner vi den for å være en
ytring. Men den omfattes ikke av det klassiske forsvaret for ytringsfriheten.
Den inneholder ingen argumentasjon.
Kommentar: Dette må være noe av det dummeste …. Hva er en ytring annet enn en handling og hva er en handling uten en ytring?
Hva i all verden er det ministeren forsøker å få frem? Han
kan ikke beskyldes for å være den første til ikke å se lyset.
Kristin Clemet mener at retten til å brenne bøker offentlig ikke er en vesentlig del av ytringsfriheten (noe jeg er enig i), men at det er for seint å forby det – det vil være å gi etter for press fra autoritære islamske stater.
"Norge, Sverige og Danmark hadde neppe vært mindreverdige demokratier med for liten ytringsfrihet, dersom man ikke kunne få tillatelse til å demonstrere ved å brenne bøker på offentlig sted.
Problemet er at det er for sent.
Hadde et forbud mot bokbrenning blitt vedtatt (eller, mer presist, blitt akseptert som en begrunnelse for ikke å innvilge tillatelse til en demonstrasjon) uten at det forelå en situasjon, hadde det hatt liten betydning for både demokratiet, ytringsfriheten, den globale verdikampen og landets sikkerhet.
Men nå har vi en situasjon, og da vil en endring av loven få en helt annen og farligere betydning.
Danmark og Sverige vurderer nå å iverksette tiltak, fordi landets og innbyggernes sikkerhet og posisjon er truet av de islamske statene. Det er å gi etter for press på et område som nå de facto blir betraktet som viktig for ytringsfriheten."
I og med at vestlige demokratier har ulike regler rundt det å brenne bøker som koranen offentlig så mener jeg vel at man ikke kan si noe sikkert om hva som vil skje om skandinaviske land følger en mer restriktiv linje, basert på et ro og orden-argument. Også innad i EU er det ulik praksis og lovhjemler.
Det gir ikke meg noen mening at dette er å vise svakhet som så blir utnyttet videre, i en logikk álá "gir du de fingeren, tar de hele hånda":
"Hva blir da det neste? Hva vil Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC) kreve neste gang? Forbud mot Pride-flagg?" spør Clemet retorisk.
Om noe slikt krav skulle komme, er det jo bare å si nei.
Det er sivilisatoriske forskjeller når det gjelder ytringsfrihetens vilkår her i verden (et nikk til Samuel Huntington). Disse forskjellene vil bestå, og vi i Vesten har justert våre lover og forskrifter rundt ytringer i årevis. Jeg syns vi kan vurdere dette på egen kjøl, og ikke tro at det vi mener er fornuftige kompromiss lett kan utnyttes av andre stater.
En grunn til å få bort bokbrenning er at jeg ikke har sett at dette skaper gode debatter om krisen i den islamske verden. Det skaper bare støy. Vi får en situasjon der noen få aktivister setter dagsorden, lager overskriftene, dominerer nyhetsbildet og legger premissene for islamdebatten.
Satt på spissen: Mediene skyr seriøs islamkritikk, men elsker å dekke Paludan.
Så må vi være ærlige på at vold og trusler virker. Det så vi
da mange Pride-tog ifjor ble annulert, til og med på små steder.
Karikaturstriden har medført selvsensur og lagt føringer på redaktørers valg. Mye
av dette er relatert til islam, og denne relasjonen fortjener grundig, ærlig og
saklig behandling.
Fosli: … denne kommentarer om koranbrenning av Bjørgulv Braanen kan vi lese at Finland har beholdt blasfemiparagrafen, og finsk politi har slått fast at det ikke gis tillatelser til koranbrenning.
Betyr det at Finland ikke har ytringsfrihet? At landet har lagt seg flat for islamske staters syn på hva som er hellig og hevet over kritikk?
Nei, jeg syns dette viser hvor marginal retten til å brenne bøker offentlig er i et ytringsfrihetsperspektiv. (Det nevnes i kommentaren også at Rushdies "Sataniske vers" ble offentlig brent i UK, India og Pakistan og det peker på hva bokbrenning stort sett har handlet om: å kneble ytringer, å true den som har ytret seg.)
Og jeg anser meg egentlig som det noen kaller en ytringsfrihetsfundamentalist, som blant annet er kritisk til paragraf 185, som brukes f eks til å dømme gamle damer for å bruke et sleivete eller bare gammeldags språk.
Braanen minner også om at Mette Frederiksen og partiet var imot å innføre dagens rettstilstand i landet:
"Mette Frederiksens engasjement mot brenning av hellige skrifter er ikke av ny dato. I 2015, da diskusjonene gikk om opphevelse av blasfemiparagrafen, skrev det danske Straffelovrådet at det ville kunne føre til offentlige brenninger av Bibelen eller Koranen, som kunne skape sterke reaksjoner, inkludert voldelige reaksjoner, både i Danmark og i utlandet. Da uttalte Frederiksen, som da var justisminister:
«Straffelovrådets gjennomgang viser at blasfemibestemmelsen ikke er til hinder for kritikk av religioner. Slik er det – og slik skal det være i et fritt samfunn. Men samtidig peker Straffelovrådet på, at hvis man avskaffer bestemmelsen, vil det kunne forekomme offentlig brenning av hellige bøker som Bibelen eller Koranen, som myndighetene ikke vil kunne gripe inn overfor. Jeg har vanskelig for å se hvordan vi får et sterkere samfunn, eller hvordan det vil kunne berike den offentlige debatt, hvis man gjør det lovlig å brenne hellige bøker», sa hun. Da blasfemiparagrafen ble opphevet to år seinere, i 2017, stemte Socialdemokratiet, som eneste parti, imot."
Flere lovendringer siste årene er etter mitt syn naive og skadelige, ikke minst den famøse skoleparagrafen som gir elevers subjektive følelse av krenkelse status som fasit.
Braanen konkluderer ikke entydig i kommentaren, men bidrar til å breie ut debatten og gjøre den mindre svart-hvit.
Det trengs. Utrolig mange ser ut til å mene at selve ytringsfriheten står på spill i denne saken.
Jeg skriver dette mens jeg er inne i en podkast der Jordan Peterson snakker med kvinneaktivisten Posie Parker (Kellie-Jay Keen), som ble fjernet fra mange ytringsplattformer og som reiser verden rundt for å forsvare biologiske kvinners rettigheter … under massive trusler fra transaktivister.
Ytringsfriheten presses fra så mange kanter, og må forsvares hver dag, men står og faller ikke med én sak.
Fosli: Filosof Gunnar Magnus skriver i dette innlegget om koranbrenning på måter som jeg kjenner meg igjen i. Han trekker opp et historisk bakteppe på hvorfor ytringsfrihet er en viktig samfunnsverdi:
"Den type ytringer som i utgangspunktet ble beskyttet av den norske grunnloven, var verbale ytringer – skriftlige eller muntlige.
Verbale ytringer kan ta en rekke former. De kan oppfordre til hatefulle eller kriminelle handlinger. Men de kan også bestå av argumentasjon for det ene eller det andre standpunkt. Det er denne type ytringer som særlig blir trukket frem i det klassiske forsvaret for ytringsfriheten. Muligheten for fri argumentasjon hindrer at samfunnet stivner, den åpner opp for nye tanker. Det er denne type ytringer vi må være mest opptatt av å beskytte.
Brenning av Koranen er ingen verbal ytring, men en handling. Fordi handlingen er av symbolsk karakter, regner vi den for å være en ytring. Men den omfattes ikke av det klassiske forsvaret for ytringsfriheten. Den inneholder ingen argumentasjon.
Det er vanskelig å forsvare en absolutt ytringsfrihet når vi snakker om symbolske handlinger."
Staten har også plikt til å gjøre sitt for å sikre liv og helse for sine borgere:
"I andre sammenhenger er nordmenn svært opptatt av innbyggernes sikkerhet. Burde vi ikke også være det når vi stilles overfor denne type provokasjoner? Burde vi ikke kunne gripe inn overfor handlinger som vil ramme nordmenn, norske eiendommer og bedrifter i andre land?
Danmark jobber nå for å innføre slike muligheter. Burde ikke også Norge gjøre det? Burde man ikke forebygge, snarere enn å vente på at noe skal skje?"
Det gir voldsmannen veto, vil mange si, men om ikke viktige prinsipper står på spill, så er det å unngå vold mer prisverdig enn å inkludere alt mulig i et begrep om ytringsfrihet. Det er ikke noe verneverdig ved utsagnet "Mora di er ei hore!" (selv om det skulle være sant).
Magnus bruker et eksempel fra fotballen: Hooligans ble stoppet på vei til kamper før de fikk "ytre" seg på diverse tribuner.
Han slutter med et klassisk forsvar for at ytringers form er viktig:
"Argumentasjon er bedre enn steinkasting – eller koranbrenning. Det siste kan vi fint greie oss uten."
At Ayaan Hirsi Ali og andre islamkritikere får utgitt bøker
og blir beskyttet, dét er kjernen av vestlig ytringsfrihet. Her kan Vesten
gjøre mer, faktisk. I Norge kan Ex-Muslims of Norway få statsstøtte som en
begynnelse.
sndotrpoeS53galc2hcth3g679f40532il1u5g4m7ffmtcmc8f49i28 165h ·
Har sagt det før og sier det igjen: De som nå tar til orde for et forbud mot koranbrenning plikter å opplyse hva annet de er villige til å forby i husfredens og de sårede følelsers navn. Og hvilke andre voldelige grupper de er villige til spille på lag med i fremtiden.
For får dere det som dere vil nå, har dere gitt voldsmannen hans etterlengtede veto og bevist for alle og enhver at dersom det finnes personer eller grupper som er store nok eller voldelige nok, må de ikke provoseres. Flere vil garantert følge for å skaffe seg samme særstatus.
– Det er riktig at PST de siste månedene har vært bekymret for konsekvensene en koranbrenning kan ha. Vi ser på det som en triggerhendelse til voldelige aksjoner, og har gitt en beskrivelse av situasjonen til politiet, sa seniorrådgiver Martin Bernsen i PST i 2019.
I klartekst betyr dette at det voldsmennene holder hellig,
må også du holde hellig. For særlig islams voldsmenn blir nemlig provosert og
trigget av litt av hvert. Derfor er listen over kunstverk eller andre ting som
har måttet fjernes allerede blitt skammelig lang (se lenke i kommentarfeltet).
Jeg blir ikke lei denne:
John Stuart Mill – 1805-73 - advarer mot en intellektuell elite som ikke oppfordrer folk til å stille spørsmål, men som tvert imot aktivt – eller «passivt» - forsøker å undertrykke kritikk fra folk med et åpent og naturlig spørrende sinn og hvor slike mennesker da frykter for å gå inn i og delta i debatter med frimodighet og dristig begrunnede beskrivelser, og påstander og synspunkter omkring de mest vesentlige spørsmålene.
(Innskudd: Kjenner vi oss igjen i dagens diskurs? Hypotetisk tenkt i dag: Mill retter sin innsikt mot islam og de som vil ha mer islam med den begrunnelse at alle religioner er like gode eller like sanne. Kan Mill mene eller forutsette dette – slik de fleste «liberale» i dag mener og går ut fra han gjør? Skjønner vår elite at dette spørsmålet virkelig kan stilles i dag).
Mill fortsetter: Der dette skjer, går det på bekostning av mental helse og modenhet og er i seg selv et angrep på fornuften. I et slikt klima blir ikke «sannheten» trygt og godt rotfestet. I et slik klima stivner enhver sann overbevisning om sannhetsgehalt og virker i seg selv som en snever fordom, en forestilling og som et «bevis» eller angrep på selve ordskiftet – det sier seg selv at dette ikke er veien å forholde seg til «sannhet» på for et presumtivt rasjonelt menneske … Betrakter man «sannhet» på den måten, blir den kun en overtro som klamrer seg til rene påstander om en eller annen virkelighet.
(Innskudd: Hvem eller hva er det Mill snakker om? Kommunismen i tidl. Sovjet eller under Mao? Eller rammer kritikken islam? Veldig få liberale mennesker i dag skjønner at der er islam Mills innsikt primært retter seg mot, selv om han var helt uvitende om oslam. I hvert fall kan jeg her og nå bruke Mill på denne måten, til tross for mange liberales frenetiske kritikk).
Overbevisninger vi har, kan alltid ha et snev av sannhet i seg og dette gjør dem fortjent til å bli hørt og lyttet til. Hvis overbevisningene eller oppfatningene viser seg å være feil, kan de like vel inneholde nødvendige delsannheter og berikende nye perspektiver. Selv om eliten skulle sitte inne med hele «sannheten», vil argumentasjon mot dens oppfatninger skjerpe elitens plikt til bredere og dypere erkjennelse og føre alle nærmere sannheten. Sannheten kan gå tapt hvor den herskende oppfatning ikke kan utsettes for sterk og uredd motstand.
(Innskudd: Mill skildrer her ikke bare forholdene i samfunn under islam, men også våre samfunn i dag like før vi eventuelt blir underlagt islam eller samtidig som vi underlegger oss bare mer og mer under islam).
”Den eneste legitime begrunnelse for å bruke makt mot personer i et sivilisert fellesskap, mot deres vilje, er å hindre skade på andre.”
En person med et minstemål av fornuft og erfaring velger sin egen måte å leve på, sin egen «way of life», og dette er da per definisjon det beste livsvis, fordi det er personens eget levevis. Vi lærer ut fra erfaringer hva som er vårt formål her i livet, ved livseksperimenter, slik at vi forhåpentlig finner en form og mening og funksjon som passer for den enkelte. Begrensingen ligger i «skadeprinsippet». Det vi kan gjøre privat eller som (ansvarlig) enkeltperson, har vi også rett til å gjøre sammen med andre, ut fra informert samtykke.
(Innskudd: Innen islam er det ikke et førsteprinsipp å hindre skade på andre, dvs på kuffar eller de vantro. I islam gjelder det en guddommelig forordnet dualisme, umulig å reformere islam?
Det viktigste prinsippet er i tro å utøve Allah og profetens vilje slik den er nedfelt i de islamske skriftene. Innholdet i disse kan det ikke stilles spørsmålstegn ved. De må lystres blindt, selv om ikke alle muslimer gjør det.
Det tragiske er at liberale i dag villig ser på og hilser velkommen politiske strategier som tilrettelegger for stadig sterkere islamsk innflytelse i samfunnet og i kulturelle og politiske spørsmål og med stor letthet bortser fra at denne innflytelsen fremover vil øke i stedet for å bli redusert. De liberale ser ut for å hyse et for dem ubevisst ønske om å slippe å leve med det uutholdelig i den mer eller mindre totale liberale frihet Vesten i dag tilbyr til fordel for tryggheten i den totalitære underkastelse. Den negative frihet blir for tung å bære fordi moralismen under den blir gitt vanskelige kår mens moralismen under den positive frihet – i og med islam - tros å være moralsk befriende for alle parter og interessegrupper).
Mange liberalister eller liberalere i dag vet nok ikke at Mill skrev følgende:
John Stuart Mill: " ... frie institusjoner er nærmest en umulighet i et land som består av ulike nasjonaliteter. I et folk hvor det ikke fins fellesskapsfølelse og spesielt hvis man leser og snakker ulike språk, vil det være umulig for den samlende folkemening å etablere et virksomt representativt styresett". (Sitatet er fritt oversatt av meg). JSM: Considerations on Rep. Govm.: Everyman 1993, p 33.
Se hele:
https://neitilislam.blogspot.com/2021/02/liberalisme-og-hypermagi.html
Se mer:
https://neitilislam.blogspot.com/2010/12/islam-betyr-ikke-hva-muslimer-flest.html
https://neitilislam.blogspot.com/2012/03/bibelbrenning-hvorfor-ikke.html
http://neitilislam.blogspot.com/2020/07/kirker-og-katedraler-i-brann.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/11/heksebrenniing-og-koran-brenning.html
http://neitilislam.blogspot.com/2022/05/hat-ytringsfrihet-brenning-og.html
http://neitilislam.blogspot.com/2022/04/noe-brenne-for.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/06/paris-i-flammer-stre-om-brenning-biden.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/03/emosjelle-dramtikere-uten-sans-for.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/01/gud-eller-nietzsche-hvem-skulle-vel-ha.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/10/hva-er-tro-hva-er-frihet-det-store.html
Avslutning:
Jeg har alltid lurt på, og da selvsagt alltid i etterpåklokskap: Hvorfor underla så mange mennesker seg nazismen og kommunismen i den historiske situasjon da det skjedde? Til og med evangeliske kristne gjorde det …
Noe entydig svar, får jeg aldri. Jeg bare konstaterer: Noen bryr seg ikke om tekstene- ideologiene – det man bryr seg om, er håpet om en bedre fremtid og behovet for å tilhøre noe – nærmest uansett hva det er, (bare det føles godt og trygt, bare man stoler på noen eller noe, bare man innefor kretsen kan bevare sitt selvbilde og sin identitet).
Uansett hvilken ideologi, uansett hvilken tro. Menigheten, fellesskapet, kameratskapet, slektskapet er i mange tilfeller nok. Man setter sin ære i å hegne om og tilrettelegge for «det nærmeste». Man vil ha et felles trosfellesskap, og denne troen i seg selv er viktigere enn troens fundamenter eller dogmer. Ateisme paret med ideologi kan fort vise seg å være av «det verste», men like vel føles som «det beste» man kan være og «det beste» man kan føle seg. Og da betaler man gjerne prisen i form av servilitet og øyentjeneri, for også dette kan bi en «fordelaktig» vane, en «feel-good-holdning» som føles ett å bære. Øyentjeneri og opportunisme trenger jo ikke gjennomsyre hele ens hverdag og privatliv. Den kan betraktes som en «tiende» man har råd til å betale. Samtidig som man tilfører seg selv en gevist eller et overskudd, et slags magisk pluss, ved å jenke seg underdanig, spesilet ved å fremstå i ord og gjerning som «god».
Man holder seg til det kjente, og vil ha mer av det kjente. Derfor konstruere man også fiendebilder; de andre. I islam er dette eksplisitt, på guddommelig ordre. Men de fleste i Vesten idag tror ikke at dette er tilfelle. De tror at menneskene er tekstløse, spesielt tekstløse overfor seriøse tekster, tekster som i det daglige liv kan bety et spørsmål om liv og død, tekster som selv gjør krav på hele ens liv. Politikere og vår begredelig elite synes å være spesielt interessert i at «undersåttene» - eller borgerne – i dette å tro at folk flest ha best av å være uvitende. Bare folk forholder seg rolig til sine dårlige eller lite edle vaner, holder man folk i sjakk og får bedre styring på planlegging og økonomi. Politikere stoler på at folk ikke er kreative; at folk følger parolene og får en viss tilfredsstillelse av å være skadefro.
Så hvorfor blir så mange mennesker like vel skremt, tiltrukket og avhengig av tekstene, dvs ideologiene, f eks nazismen og kommunismen, og islam, i dag?
Jeg svare i det negative: Fordi verdisyn, som fag, neppe var særlig utviklet i f eks Mellomkrigstiden. Verdisynsfaget fikk først lenge etter WWII sin seiersgang i akademia og her fikk man smak for slike begreper som virkelighetsoppfatning, menneskesyn, gudsoppfatning og verdisyn (om hvordan verdier kan veies opp mot hverandre). Etter krigen så vi har til lands ikke mange nazister og kommunister av den meste radikale sorten. Hadde man studert verdisyn som et prioritert fag i Mellomkrigstiden, ville folk fleste kanskje ha vært i stand til å gjennomskue eller avsløre det uhyrlige i ideologier som nazisme og kommunisme.
Verdisyn kan også f eks kalles Verdensanskuelse, verdensbilde, Livssyn etc, jeg nevner Livssyn av Per M Aadnanes, 1982 og 1992, Det kristne verdenbildet, av Skartveit og Tveter, og en liten bok som absolutt burde ha vært oversatt og distribert på norsk: What’s your Worldview? av Jamess N Andersson, 2014.
https://neitilislam.blogspot.com/2019/12/vet-du-at-de-hater-deg-vet-du-at-du-br.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/07/det-kristne-verdensbildet-av-dr-med.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/05/pico-della-mirandola-menneskeverdet.html
Se denne og bli litt klokere, ved behov:
https://neitilislam.blogspot.com/2022/05/farlig-farvann-presupposisjonell.html
Se disse – og det er bare noen få - og få mer behov for visdom:
https://neitilislam.blogspot.com/2012/05/akademisk-knefall-som-profesjon.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/04/kristen-forvirring-eller-bare.html
Livssynsuavhengig?
https://neitilislam.blogspot.com/2020/01/stefanus-stiftelsen-dagen.html
https://neitilislam.blogspot.com/2013/02/vil-du-ha-amnesty.html
https://neitilislam.blogspot.com/2015/09/hjelperen-den-rasjonelle-den-flsomme-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/09/psykologien-inn-i-religionen.html
(Jeg har ikke plass her til noen grundigere vurdering av disse bøkene, og posteringene, men jeg tror de kan være informative og av svært stor verdi for mange, og derfor svært anbefalelsesverdige).
Men hva med i dag? Mange ikkemuslimer konverterer til islam, eller støtter og promoterer med åpne øyne, fordi man ironisk finner både menneskesynet, virkelighetsoppfatningen og verdioppfatningen mer forståelig og mer attraktiv enn f eks i kristendommen og liberalismen. Man ser at islam virker, at islam gir makt både på individualplanet og på gruppenivået. Dessuten har jo Vesten utnyttet de islamske landene, via kolonialisme og kapitalisme. I seg selv er dette en «grausame» motivasjon.
Folk som assisterer islam og samtidig kritiserer «sitt eget», synes å være tiltrukket nettopp av slike grunnfaktorer. Man skulle trodd at livssynsfaget – og dets virkning det må antas å ha hatt på samfunnet de siste 70 årene ville kunne være til hjelp for å avsløre eller kritisere islam, men dette skjer ikke. Man vil ikke tro at f eks islam kan ha mye til felles med nazisme og kommunisme. Lærde muslimer, som for alltid vil forbli muslimer, ser imidlertid dette, men uten at dette later til å affisere deres Allah og profet-tro. Våre medier og politikere henger seg på og ser ikke ut til å ønske at folk virkelig skal forstå og kunne forholde seg demokratisk adekvat til islam. Vi har tidligere skrevet om islams’s deen eller din her:
https://neitilislam.blogspot.com/2015/01/om-hvorfor-det-gar-sa-galt-om-islam-og.html
En svært innflytelsesrik islamsk lærd, Maududi, sier det slik i 1960, I The Islamic Law & Constitution, “no one can regard any field of his affairs as personal and private.” The totalitarianism of God’s sovereignty, Maududi wrote, would “[bear] a resemblance to the Fascist and Communist states.”
srootedSnpm1c47g7t2cl6tg21acia40250ahca71g1fc 109thhm07f3336 ·
Det å skylle fiaskointegreringen av ikke-vestlige innvandrere fra islambeltet på trangboddhet, få fritidsklubber, diskriminerende politi og rotnorsk institualisert rasisme er groteskt. Like groteskt er det at vi har statlige finansierte antirasister som jobber på spreng hver dag for å lete etter rasisme i befolkningen. Først slipper politikere inn flere hundretusen ikke-vestlige innvandrere som har forårsaket enorme utfordringer for Norge, siden ansetter de antirasister for å slå ned på opprørte nordmenn som opponerer mot utviklingen, samtidig som journalister ukritisk publiserer påstander om rasisme i den innfødte befolkningen i riksavisene - som har skapt en fryktkultur for å åpne kjeften å si din mening i redsel for å bli stemplet som rasist. På toppen av kransekaka sitter akademikere som fremmer et budskapet om strukturell rasisme. Selvhatende elitisme kaller jeg det.
Vi har en elitistisk gruppe mennesker som har internalisert
negative stereotyper om sin egen gruppe og føler skam eller skyld over deres
tilhørighet til den. Nei, problemet i Norge er ikke strukturell rasisme ovenfor
innvandrere men strukturell mobbing av sin egen innfødte befolkning. Det er så
groteskt. Nesten ikke til å tro. Sånn har de holdt på i 30 år.
Weekendavisen minner om at det var under Lars Løkke Rasmussen at Danmark avviklet blasfemiparagrafen. Nå er han utenriksminister og føler kanskje et særlig ansvar for hva koranbrenning fører til:
"Når regeringen med udenrigsministeren som primus motor har sat sig for at finde et juridisk værktøj for at stoppe koranafbrændingerne, forsøger Lars Løkke Rasmussen i realiteten at reparere en skade, han selv bærer et stort ansvar for.
Han var statsminister og Venstre-formand, da Folketinget tilbage i 2017 afskaffede blasfemiparagraffen, hvorved det pludselig blev lovligt at futte religiøse skrifter af.
Dette frirum, som en lille skare af stærkt islamkritiske aktivister ved talrige lejligheder i den senere tid har udnyttet til at sætte ild på koraner, har som bekendt fået betragtelige konsekvenser. Relationerne til den muslimske del af verden er kølnet i et omfang, der vækker mindelser om Muhammedkrisen i 2005-06."
Det er altså bare seks år man legalt har kunnet tenne på koranen i Danmark. Og Lars Løkke møer seg selv i døra.
Det handler om økte terrortrusler, men ikke minst om handel:
"Skulle det komme til en omfattende boykot af danske varer, vil det koste penge og arbejdspladser. Eksporten til OIC-landene er stigende og udgør ifølge Børsen i dag 117 milliarder kroner med Forenede Arabiske Emirater og Tyrkiet som de største aftagere af danske varer."
Politisk har regjeringen en verbal opposisjon, med kjente argumenter også fra norsk debatt:
"Ganske vist viser De Radikale og Alternativet en vis forståelse for ønsket om at skride juridisk ind over for ildspåsættelserne af muslimernes hellige bog, men ellers er alle andre partier på begge sider af SVM stærkt imod den varslede regulering: Det er en indskrænkning af ytringsfriheden, et knæfald for regimer, for hvem menneskerettigheder og religionsfrihed ofte ligger fjernt, og giver man efter i denne sag, vil der bare komme flere nye krav."
Tradisjonelle regjeringspartier som De Konservatives bruker nå muligheten til å stå bak en konsekvent ytringsfrihet, der de normalt ville inngått kompromiss om de selv satt med makten, kan vi lese.
Interessante detaljer om forløpet – Enhedslisten (tilsvarer Rødt i Norge) og Paludan:
"Den dilemmafyldte suppedas, Danmark er havnet i, har rødder i afskaffelsen af blasfemiparagraffen juni 2017. Marts samme år havde Enhedslisten stillet forslag om at skrotte den daværende bestemmelse i straffeloven, der kriminaliserede den, »der offentligt driver spot med eller forhåner noget her i landet lovligt bestående religionssamfunds troslærdomme eller gudsdyrkelse«. Af princip mente partiet, »at lovgivning skal beskytte mennesker – ikke guder«.
Forslaget tog dog også afsæt i en verserende straffesag. Måneden inden havde anklagemyndigheden – for blot fjerde gang i paragraffens levetid – rejst tiltale mod en 42-årig mand fra Nordjylland, der havde brændt en udgave af Koranen af hjemme i sin baghave og offentliggjort en video af hændelsen på Facebook. Mandens forsvarsadvokat var den på det tidspunkt ukendte Rasmus Paludan, der tilsyneladende lod sig inspirere af sin klient, da Paludan senere selv, nu helt lovligt, begyndte at antænde koraner."
En juridisk justering i korankrisa noen mener er sannsynlig, er "muligheden for at udvide reglen om flagskænding, en støvet størrelse, der forbyder offentlig forhånelse af »en fremmed nation, en fremmed stat eller dens flag«. Avisen sier: »En tilføjelse ville kunne lyde på også at gøre det forbudt at skænde anerkendte trossamfunds hellige skrifter.«
En professor er intervjuet:
"Også Jørn Vestergaard, professor emeritus i strafferet ved Københavns Universitet, ser for sig, at regeringen sandsynligvis vil ty til flagskændingsreglen.
»Var jeg embedsmand og havde fået besked på at finde en plads i straffeloven, ville mit bud være at forbyde offentlig nedværdigelse – som kræver mere end bare forhånelse – af et 'anerkendt trossamfunds særligt betydningsfulde religiøse genstande',« siger Vestergaard. (...)
Ifølge Vestergaard vil en regel som skitseret svare til en moderniseret udgave af den gamle blasfemiparagraf.
»Dens ordlyd var bredere, men i praksis dækkede den kun urinering og afbrænding af religiøse skrifter. Jeg tror dermed, det er ret sandsynligt, at regeringen reelt vil indføre det, de afskaffede.«"
Finland og Italia har eksplisitt gjort det straffbart å sette fyr på religiøse gjenstander, mens andre land har overlatt vurderingen av eventuelt hvor og når koranener kan brennes til politiet.
Finland har et decideret forbud, og det også i Italien er strafbart at gøre skade på en trosretnings religiøse genstande, har en række lande i stedet overladt det til politiet at vurdere, hvor og hvornår en koran ikke må antændes.
Norge nevnes også i artikkelen, som er i praksis pragmatisk land som også nekter ytringer:
"Heller ikke i Norge, som regeringen ellers har fremhævet som et land med styr på situationen, gælder et generelt forbud. Når Norge blandt andet i februar og marts har afvist at tillade demonstrationer med koranafbrændinger, er det sket med henvisning til, at politiet ikke kunne garantere sikkerheden for arrangører og tilskuere."
Det er også et alternativ for Danmark, men det overlater jo
mye av vurderingen av ytringsfrihetens grenser til politiets skjønn.
Hanni Afsar:
Hva skjer hvis myndighetene skulle finne på å forby
koranbrenning? Antall koranbrenninger vil eksplodere i løpet av noen år, hvorpå
sosiale medier vil bli pepret med videosnutter hvor Koranen brenner på alle
tenkelige steder både på privaten og offentlig rom. Når først ballen begynner å
rulle og folk virkelig blir pissed off vil koranbrenningen komme helt ut av
kontroll. Urolighetene vi er vitne til idag vil fortone seg som uskyldig. Vi
kan fordømme handlingen uten at det forandrer på utfallet. En virkelig alvorlig
konfrontasjon mellom Vesten og islam vil komme uansett. Det er bare spørsmål om
tid. Det er min spådom. Det er bedre å ta konfrontasjonen nå og bli ferdig med
det mens tid er.
nrtedposoS14af10fggmg8188h7t84f3ch09cc27himcc 34496ft3t00ci1 ·
Det later til at Ytringsfrihet, men-brigaden har funnet seg et nytt argument: koranbrenning er ikke en ytring, men en handling og som således ikke beskyttes av ytringsfriheten og derfor kan/bør forbys. Eller i hvert fall ikke bør forsvares under ytringsfriheten fordi handlingen er symbolsk og grov og ikke fint argumenterende slik f.eks. filosof Gunnar Magnus foretrekker:
«Brenning av Koranen er ingen verbal ytring, men en handling. Fordi handlingen er av symbolsk karakter, regner vi den for å være en ytring. Men den omfattes ikke av det klassiske forsvaret for ytringsfriheten. Den inneholder ingen argumentasjon.»
Vel, den symbolske handlingen i dette tilfellet er jo faktisk et argument i seg selv, om enn grovkornet og ikke-akademisk. For det kan ikke herske tvil om hva pyroteknikerne mener å ytre om verket/symbolet de setter fyr på; sant å si må denne «symbolske handlingen» være blant de tydeligste ytringene her på kloden; mottatt og forstått på alle verdens språk; av alle fra det den utdannede, late lukususakademiker i det kalde nord til den uutdannede, hardtarbeidende analfabet i det varme sør.
Så bokbrenning er - uansett hvor mye man måtte mislike konseptet - og forblir en utvetydig ytring. Som til tross for sin mildt sagt brokete fortid også er ansett som en farlig, men virkningsfull ytring mot diverse ondartede regimer her i verden.
Men så vet vi i alle fall at iranske kvinner og deres mannlige støtter ikke skal regne med herr filosofaens støtte i fremtidige opprør hvor de på udannet vis brenner f.eks. symbolet hjiab.
I Iran er det straffbart – med fengsel og pisking – for kvinner å gå uten hijab, og de siste årene har mange iranske kvinner, som har deltatt i en kvinnerettskampanje som nettopp tar sikte på hijab-påbudet, blitt arrestert for å vise seg offentlig uten hijab. En av dem er 24 år gamle Yasaman Aryani, som i 2019 ble dømt til 16 – seksten der, altså – år for å vist seg offentlig uten hijab. Samme år ble menneskerettighetsadvokaten Nasrin Sotoudeh dømt til 38 års fengsel og 148 piskeslag for å ha forsvart kvinners rett til å gå uten hijab. Tallrike andre har blitt mishandlet eller drept for å ha støttet hijab-opprøret mot det iranske presteregimet, som nettopp begrunner sin grove undertrykkelse (og overgrep) med koranen/islam.
Og i gatene satte altså modige iranske kvinner og menn fyr på et av de fremste symbolene for undertrykkelsen: den forhatte hijaben. Dusinvis ble arrestert.
Det fortjente de gufne ytringshandlingsbøllene sikkert, for i følge den frie filosofaen Gunnar Magnus i det trygge demokratiet Norge er jo ikke brenning noen legitim, forsvarbar eller verdifull akademisk ytring.
Ja, han burde virkelig ta en alvorsprat med de provoserende,
iranske bråkmakerne!
doenposSrtuh4i2m2tu2c1uimfh60f10iuaag3h5f fh4952872uc3fm09gl ·
Dagens Fb-sitat:
"De som inntil det siste har forsvart status quo og dårlige praksiser, slipper veldig billig unna også når det har blitt avdekket at de har tatt feil (eller forenklet/forkludret vanskelige temaer). De kan komme med stemplinger om reaksjonære holdninger, koble folk til autoritære og ekstremistiske grupperinger, og være skråsikre på hva som "forskningen" tilsier. Men når det så blir oppklart at tidligere standpunkter har vært misvisende eller direkte gale, forblir mange av dem som forsvarte standpunktene helt uberørte - mens de som pekte på feilaktigheter har måttet betale en høy pris, uten å få en beklagelse i ettertid. Det bør endres."
Ove
A. Vanebo på en tråd hos Espen
Goffeng.
Viktige:
https://www.rights.no/2023/08/oic-tillegges-for-mye-makt/
https://gatesofvienna.net/2023/08/islams-sensitivity-scam/#more-56012
https://www.israelnationalnews.com/news/375156
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar