Nei til islam: Vi skal nå lokkes til å tro at islam er kun en levemåte

Da den russisk-sovjetiske romfareren og kommunisten Gagarin så ned på atmosfæren med jorden under seg, sa han det berømte; «Men jeg så ingen gud der».

Og mange ateister trakk da et lettelesesukk, de tok det som et bevis på sin særegne tro, og religion. Men de tok feil. Det er imidlertid ikke sikkert at det Gagarin sa var ment som et bevis mot Gud, snare tvert imot; hvis vi transponerer det han sa opp noen hak, ser vi at en kristenroende kunne ha sagt akkurat det Gagarin sa. Det har aldri vært en oppfatning blant kristne at Gud ikke kan ses, dvs troen kan aldri gjøre Gud til et objekt, som om Gud kunne sammenlignes med en flygende tekanne rundt jordkloden eller ellers.

Det er velig mange som ikke får dette med seg. De befinner seg blant de mest naive og mest overtroiske mennesker som finnes.

Derfor denne posteringen som er et tillegge til to eller flere postering om religion og tro, se om Hanvolds tro og om Marlboro og religion og definisjoner her og her og her og her og Gud eller Nientzsche?

Men først innom Wittgenstein, som fortalte om en «protestant» som tok litt vin og brød med seg i laboratoriet etter at disse elementene var blitt konsekrert, i en katolsk Comunioin eller «nadverd».

Elementene skal i konsekrasjonen forvandle brød og vin til Jesu legeme og blod.

«Protestantene» analyserte elementene med alle moderne og tekniske hjelpemidler og kunne komme løpende og si: Se, brødet og vinen er akkurat de samme som før. De er avgjort ikke blod eller noen menneskelig legemlig.

Nå vil alle «store» tenkere i vår midte trekke nok et lettelsessukk og si, «endelig, se der, var det ikke det vi trodde!»

Nå kan også dette utsagnet transponeres opp et hakk: Ingen kristentroende vil noen gang kunne si at brødet og vinen, sett under mikroskopet, ikke fortsatt er brød og vin.

Det er med andre ord ateisten som tar feil og har gjort det hele tiden. Wittgenstein – den store filosofen - mente at det fyren som ikke fant noe legeme i brødet og vinen fór med tull og da med rette. «Et ords betydning er det bruk i språket», da Wittgenstein. Ordene får sin betydning bl a ut fra brukerne og brukernes intensjoner og livsformer (og dette ansporet særlig sosiologer og antropologer, jfr mine tanke om SAP-paradigmet). Fokuset rettes mot mening, referanse og sannhet. Wittgenstein går derfor ikke av veien for å forsøke å uteske hva og hvordan folk tenker.

Ordenes funksjon er ikke primært å avbilde. Språket er et verktøy og ordene ett ansikt blant mange.

Religiøst språk og billedbruk får sin mening ut fra den troendes og forsamlingens «form of life». Utenfor dette samfunnet har ordene og handlingene ingen mening. (Refererer gudsspråk da til noe reelt eksisterende utenfor språket og handlingene selv?). For Wittgenstein kan islam oppfattes som en viss livsform på samme måte som det er en livsform – eller levemåte - å være f eks irsk. Man kan da lett si at Allah som Gud er sann fordi en slik påstand kohererer med hva som står i Koranen.

See om korrespondanse, koherens og korrelasjoner:

https://neitilislam.blogspot.com/2021/06/den-nye-private-overguden-det-har.html

Ut fra dett er det ingen lang vei til å si at den samme påstanden kan være både sann og ikke-sann på en og samme tid innenfor de ulike livsformene eller levemåtene, (også etter påvirkning fra Hegel). Her bryter man med andre ord Aristoteles prinsipp om at en ting ikke kan være sann og ikke-sann på en og samme gang og på samme måte, (eller)?

https://neitilislam.blogspot.com/2015/05/shoaib-sultan-i-dag.html

https://neitilislam.blogspot.com/2012/10/thes-islamofobi.html

https://neitilislam.blogspot.com/2018/12/ytterligere-klargjring-av-hypermagi-og.html

http://neitilislam.blogspot.com/2019/07/4-syndene-og-synden-i-islam-og.html

https://neitilislam.blogspot.com/2015/11/islam-uten-essens-tolkere-uten-essens.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/07/anders-b-b-og-var-emosjonelle-dissonans.html

Og her kommer et viktig poeng: Muslimer er nå begynt å kalle sin religion for «levemåte».

Veldig få kristne vil si at deres religion bare er en livsstil eller levemåte, (for de har ingen religion, bare en levemåte) Se denne:

«Like etter at han – Muhammed - flyttet til Medina, sa han: «Det er ingen tvang i levemåten.» 2:256. Men litt senere sa han: «Hvis noen søker en annen levemåte enn islam, vil dette aldri bli godtatt av ham.», 3:85. En av de siste suraene sier at muslimer skal kjempe mot ‘vantro’ helt til de betaler beskyttelsesskatt – i ydmykhet! 9:29. Det er lite religionsfrihet igjen».

Hvorfor vil muslimer erstatte «religion» med levemåte? Jo, fordi levemåte langt fra er så «truende» for et vestlig gudløst publikum som «religion»; det er lettere å avfinne seg med, akseptere og tiljuble en levemåte enn en religion, som jo må inkludere Gud, ut fra premisset her. Jeg minner om dette fra islamske – autoritative - kilder: «Det gode er ikke hva fornuften anser som godt, og det dårlige er ikke hva fornuften anser dårlig. Målet på godt og ondt er den hellige loven, ikke fornuften.», kap a1.4.

Det foregår, kan man si, en tilsnikelse her og folk går fem på, ja, ikke bare folk, men hele vår lite oppgående spesielt akademiske «elite», pluss MSM. Det er letter å forholde seg til - og absolutt mer servilt betinget emosjonelt korrekt - til et koherens-paradigme enn til et korrespondens-paradigme, hvor i det siste Guds eksisens ligger utenfor universet, og utenfor tid og rom. Bare Gud er, eller oppfattes som immanent, kan mennesker i Vesten i dag så å si tåle eller tolerere Gud. En Gud som korresponder til en eksistens som ligger utenfor språkets og derfor levemåtens eksistens, er svært vanskelig for det moderne eller postmoderne sinn og personlighet å ta til seg og forstå og forholde seg til, (det viser statistikkene). Det blir mye letter å markedsføre islam som levemåte enn som en religion (med ledsagende «åpenbaring» og gudstro).

Det er som om dominikarnpresten Garreth Moore går i støvlene til Wittgenstein: “The question whether God exist is not a factual question of what we might find. It is a question whether to adopt the concept of God ( the Word and its use), into language, or to retain it. For me, the question of the existence of God is the question whether I can find a use of the word “God” in my talk … “.

Kommentar: Dette er prisen vi må betale for koherenslæren.

"Levemåte" er et forsøk på avdeifisering av både troen og Gud og en sekularisering eller politisering av gudstro overhodet. Og her ser vi at islam gjøres mer og mer til en politisk enhet eller et vektig og reelt politisk parti, (noe jeg har tatt opp gjentatte ganger før her).

Se denne hyperaktuell og meget informative artikkel av Dag T Elvin her:

https://www.rights.no/2023/05/statsadvokatene-fikk-innforing-i-islam-for-ankesaken-mot-imam-noor/ pluss disse:

https://neitilislam.blogspot.com/2020/11/fantastik-god-og-betimelig-artikkel-i.html

https://neitilislam.blogspot.com/2022/07/den-kristne-avisen-vart-land-et-sted.html

Og denne om religion – eller levemåte - og makt : https://www.rights.no/2023/05/religion-makt-og-demokrati/

Saken er den at dette punktet i utviklingen har vært i kjømd lenge.

Den meget innflytelsesrike Wiiliam James definerte religion slik, (og her ser vi tydelig det det mystiske islettet som er blitt så allment her i Vesten i dag):

« … the feelings, acts and experiences of individual men in their solitude, so far as they comprehend themselves to stand in relation to whatever they may consider the Divine”.

Hvordan bør man så forholde seg til disse erfaringene? James sier – noe som er blitt et must i dag – at «No authority emanates from them which should make it at duty for those who stand outside of these experiences to accept their revelations uncritically”. “Mystical states … have the right to be absolutely authoritative over the individuals to whom they come … they are so real tha they cannot be denied … “.

James kan tolkes slik at dogmer og trosbekjennelser står under i verdi enn de mystiske erfaringene.

Bakgrunnsstoff for den spesielt interesserte, som burde være alle og enhver, i dag:

https://neitilislam.blogspot.com/2010/11/selvmordsmorderne-nrmer-seg.html

http://neitilislam.blogspot.com/2021/09/psykologien-inn-i-religionen.html

http://neitilislam.blogspot.com/2022/09/religion-og-psykologi-definisjoner.html

http://neitilislam.blogspot.com/2022/05/farlig-farvann-presupposisjonell.html

http://neitilislam.blogspot.com/2020/03/rikets-tilstand-religion-over-magi.html

https://www.document.no/2023/05/19/drammen-skole-vil-hindre-skolebranner-med-gratis-lunsj/

William James beskriver en persons religiøse eller mystistke erfaring som ”… an inner capacaty for magnetic feeling; and, as if, though the various arousals of its magnetism by magnets coming and going … would be intensely aware through every fiber of its being”. Noenlunde slik kan også karismatikeren Jan Hanvold beskrive sine egne religiøse erfaringer, som dette å magnetifisere seg med Ordet, men se:

https://neitilislam.blogspot.com/2023/05/jan-hanvold-en-mektig-hvding.html

Noen klipp fra dagens diskurs:

"Om det handler om kultur og ære? Ja, sikkert det også, men ikke bare. Og det er i så fall et paradoks at barn som vokser opp i strengt patriarkalske kulturer kan ha så liten respekt for læreren", skriver politisk redaktør i Drammens Tidende, før hun mener det trengs "mer kunnskap, mer åpenhet, og mer skjerpings fra foreldrene". Kunnskapen finnes, men den eneste i kommentarfeltet som skrev at skolevolden kan handle om innvandret volds- og æreskultur fra islamske land, fikk kommentaren sin slettet. Julie Dahle Publisert: 22.05.2023 - 16:22

… Jeg tenkte dere kunne ha interesse av å se et konkret eksempel på hvilke ytringer som modereres vekk av Nettavisen.

Saken er at i går hadde Nettavisen en artikkel av Hege Breen Bakken, politisk redaktør i Drammens Tidende: Her kan dere se at en av kommentarene oppgis å være slettet av moderator.

Men hva er grunnlaget for å slette Hansens innlegg? Han kommer med helt legitime spørsmål, men straks islam indirekte nevnes, er det grunn til å anta at Nettavisens moderator tolker kommentaren som hatefull. Borte ble den i alle tilfelle.

Julie Dahle skriver: Bakken forteller i sin artikkel at «de få lærere som har turt å stå fram, forteller om angst, frykt og maktesløshet, men også skyld og skam. Konsekvensen for mange er at de ikke kan stå i jobben lenger.»

Som en ung eks-lærer forteller til Drammens Tidende: – Det er jo en grunn til at jeg valgte å slutte.

Vedkommende forteller om vold og trusler fra utagerende elever på daglig basis. Ifølge den tidligere læreren er oppfølgingen av ansatte som utsettes for vold, mangelfull eller ikke-eksisterende. En følelse av å ikke bli tatt på alvor av skoleledelsen og kommunen. Og at elever som oppfører seg pent, ikke blir sett i alt kaoset.

Når klasserommet er så politisert som det nå engang er, og når frykten for rasismestempel holder lærerne i et evig dilemma, hjelper det verken elevene som oppfører seg pent eller lærerne selv når Bakkens omtale av voldsutøverne er av det standardiserte, bagatelliserende slaget. Når mediene i tillegg til å unngå å nevne den berømmelige elefanten i rommet også sletter kommentarer som påpeker det samme, fortsetter forutsigbart problemet å vokse seg større og større.

https://www.rights.no/2023/05/arets-viktigste-psykolog-opprop-ikke-skrem-smabarn-om-vold-og-seksuelle-overgrep/

… I saken Etter skolen i dag skal Samira hjem til piskeslag, skrev vi som følger:

Mens omtrent 5 prosent av norske barn har opplevd grov vold hjemme, er det tilsvarende 19 prosent av ikke-vestlige innvandrerbarn som har opplevd det samme, ifølge rapporten Vold og overgrep mot barn og unge – Omfang og utviklingstrekk 2007–2015.

Aftenpostens gjennomgang av familievoldssaker fra Oslo Tingrett i perioden 2012-2015 viser enda mer hårreisende forholdstall. Blant de 89 som er dømt for vold mot barn, hadde 82 innvandrerbakgrunn. Nesten ni av ti dømte hadde bakgrunn fra Asia eller Afrika.

(…) Det er behov for flombelysning av miljøene der nær hver femte unge opplever grov vold, altså definert som knyttneveslag, pisking, spark etc.

Når barn i barneskolealder skal lære at hvert femte barn «ikke har det bra hjemme», er det direkte skadelig. Barn er for små til å kunne forstå hva den voksne mener med å «ikke ha det bra». De har ikke godt av å bli fortalt at det er vanlig at foreldre er slemme eller vil dem vondt dersom de hever stemmen. Tilsvarende er det problematisk å bruke begreper som «seksuelle ting». Hvordan skal en alminnelig 6-åring forstå hva som menes? I oppropet problematiserer også psykologene dette.

…

https://www.rights.no/2023/05/religion-makt-og-demokrati/

https://www.rights.no/2023/05/statsadvokatene-fikk-innforing-i-islam-for-ankesaken-mot-imam-noor/