Karl Marx var litt av en Sinnatagg. Men det tok ikke mange decennier etter hans død før hans «sinne» og positur for øvrig ble et ideal for slike mennesker som Lenin, Stalin og blant mange andre: Mao.
Disse Sinnataggene hadde et credo som støttet seg på Marx påstander om at verden til nå var blitt styrt av filosofer som hadde fortolket verden litt forskjellig; nå gjaldt det i stedet om å være klar, ikkeforvirrende, smertefri og ikke vanskelig, - om å forandre verden, som eneste universalmiddel mot fattigdom, urettferdighet, skjev fordeling av produksjonsmidler etc og generelt: Undertrykking og grov manipulering. Det gjaldt derfor å krisemarxsimere.
I dag føyer fremdeles er de fleste partier i Vesten seg etter Marx innsikter, riktig nok i svært moderert form, og med en litt annen universalparole: Nå gjelder det ikke lenger å bruke fornuften, men å bygge på det mest sikre fundament av alle (utover virkeligheten og fornuften), nemlig emosjonene.
Så mange som mulig skal underlegge seg det nye credo at det er emosjonene som skal forandre og styre verden.
https://neitilislam.blogspot.com/2021/06/de-emosjonelt-korrektes-credo-i-praksis.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/06/det-nye-store-emosjonelt-korrekte-credo.html
I kjølvannet av et slikt credo vil det følge enorme lidelser, med nødvendighet.
Men visse stemmer har sett det tåpelige i å gjøre Sinnataggen til ideal og prima rollemodell for verdens befolkning, særlig kvinnebefolkningen og kvinnenes levevilkår i praksis, som våre dagers Sinnatagger synes å ignorere, fordi disse sinnataggene, båe kvinner og menn, setter dette å emovere så servilt og emosjonelt korrekt som mulig i høysætet idet de kreve blind lydighet fra sinnataggenes sentralkomite, som sitter i partiledelsen og i nemder og utvalg rundt omkring, (helt ufortjent). Herfra sender de ut sine trusler, slik virkelig umulige sinnatagger gjør: En tåre og en liten gråt fra meg og verden må bare se til å føye seg, underlegge seg, servilserer seg – fordi de korrekte emosjoner må gå foran alt, skal verden reddes. Dyrk meg, jeg har rett i alle ting og forhold, fordi jeg føler at det er slik det er. Og hvis du ikke føler deg som meg, er du ond og slem; du er en vandrende krenkelse mot meg, mot mine følelser, mot mine interesser, fordi alt alt i virkeligheten dreier seg nettopp om meg og de som gråter mest og mest korrekt akkurat for meg og Min sak, jeg som gråter for kvinner som ikke får lov å ta av seg hijaben i Iran, under nåværende forhold.
Poenget er at ingen egentlig vil underlegge seg Sinnataggen sine, fordi man forstår det irrasjonelle i det. Desto mer og høyere begynner Sinnataggene å rope og skrike og forlange: Den som ikke underlegger seg, mangler empati og er onde. «Barnet» begynner da å hate disse bare mer og mer jo mindre de får trumfet sin vilje og sitt trass igjennom i alle relasjoner. Sinnataggene føler seg krenket av å bli krenket, ikke nødvendig vis fordi de virkelig er krenket, nei, men fordi bevisbyrden for at man ikke krenker dem ligger på dem sinnataggene til enhver tid selv påstår og utpeker som den som krenker dem som de skyldige, dvs de da inkorrekt servilt betinget emosjonelt ukorrekte.
Det sier seg selv at en slik grunnholdning jo avføder både tyranni og totalitarianisme, og en særlig farlig sådan, når denne utviklingen forankres i gudommelige og evig faste formuleringer og absolutterende forestillinger.
Heldig vis ser det ut til at noe er på bedringens vei, i befolkningens forsvar mot Sinnataggene. Ja, denne bedringens vei har bidratt lenge nå, men uten at folk har våget helt å innse det. Jeg tenker på
hva tidligere NRK journalist Ander Magnus skriver, et menneske Hege Storhaug for litt siden skrev følgende artikkel om:
https://www.rights.no/2023/03/en-journalist-kliner-til-mot-svs-sakalte-feminisme/
https://www.rights.no/2023/03/8-mars-en-dag-tomt-for-mening/
https://www.rights.no/2022/11/der-islam-har-tatt-over-alle-skolene/
https://www.rights.no/2023/03/kommune-frikjent-pa-alle-punkter-for-mobbing-og-rasisme/
Det kan tegnes en skisse over at det er «der» vi befinner oss i dag:
Om Lily Bandehy: Sammia Naz Zaeem skriver i Oslo avisa (10 feb):
"Kjære deg, Lily Bandehy. Du undertrykker meg og flere
millioner muslimske kvinner som velger å bruke hijab!" (...) "Det er
frekt å påstå at hijab betyr undertrykking." (...)"Denne
moralpoliti-oppførselen din burde du ha forlatt i Iran. Spar oss nordmenn for
dette."
https://neitilislam.blogspot.com/2022/05/hat-ytringsfrihet-brenning-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/02/svarstad-haugland-vs-selbekk-nar-det.html
Lily Bandehy, en modig kvinne fra et islamsk land, skirver:
"… muslimer ville vært lykkeligere uten islam: vold mot
kvinner, homofobi, Sharia, humørløs kontrollmani, terrorisme og fiendtlig
holdning til forskning og utdannelse". Hun siterer Richard Dawkins.
«Islam uten politikk er ingenting»: Imam Khomeini.
«Islam er politikk, og politikk er Islam»: Imam Khomeini
https://www.nettavisen.no/meninger/lilybandehy/anti-islam/s/12-95-3423447162
Ungdommer bruker woke-kultur for å kvele kritikk av islam:
Bandehy skriver også: Det er på tide at organisasjoner som støtter konservative religiøse ideologier mister statsstøtte. Hvis ikke kommer snart al-Qaradawi til Norge for å holde foredrag og overbevise norske politikere om at islam og demokrati er ett, og at islam står for individualisme.
8. mars: Sosialister kansellerer Lily Bandehy, feminister fremmer hijab, av Bente Haarstad 08.03.2023 10:21, For ekstrem for Sosialistisk Ungdom:
«Hei Lily. Vi har dessverre fått en avlysning fra Hallingdal SU på onsdag 8. mars». «Vi har promotert med at Lily skal holde foredrag for oss på våre sider, og har fått litt ulike tilbakemeldinger. Vi har fått høre at hun har hatt litt ekstreme meninger rundt islam osv. Som Sosialistisk Ungdom er det ikke noe vi vil forholde oss til.» …
Muslimske kvinner er tema for opptil flere 8. mars-program rundt omkring i Norge. Sannsynligvis mest som kulturelt innslag. Det er neppe det til dels dødbringende patriarkatet i islam som det skal protesteres mot eller snakkes om, men på en måte heller tvert imot. For kvinner i hijab pryder 8. mars-reklamen både i Tromsø og Oslo, for å nevne to. Selv om hijab er symbolet som sier alt om hva det patriarkatet står for. …
Dette er ikke sosialisme, skriver Lily Bandehy med adresse Hallingdal:
De sosialistiske ungdommene, feministene og antirasistene som vil presse min stemme og de andre som tenker som meg, ut av debatten, har de tenkt på at de dreper ytringsfriheten?
Har de tenkt på at deres kansellering driver samfunnet bort fra demokratiet, til selvsensur og et diktatorsamfunn, der alle skal tenke likt, skrive likt og ha samme meninger?
Dette er ikke sosialisme. Jeg var sosialist selv i min
ungdomstid og jeg vet hva sosialismen er. Det som de driver med ligner mye på
en kombinasjon av maoisme og islamisme….
Vi skal komme tilbake til uttalelsene fra den muslimske kvinnen som liksom «refser» Bandehy om litt, men først:
Et intervju på NRK av Bent Hagtvet og Hallvor Tjønn senest i dag, ga et godt bilde av hva terror innebærer, og hvordan den kan utøves av «sanne troende», sanne ideologer. Mens Stalin plukket ut tilfeldige ofre i hopetall, gikk Hitler mer systematisk til verks. Mange sovjetere pakket sine kofferter om dagen for de visste at terroristene kunne komme og hente dem neste dag – med destinasjon Gulag eller i en kald massegrav, til toner av maskingevær.
Stalin drepte ca 15 000 mer eller mindre høyt utdannede polakker, spesielt utplukkede, dette helt i begynnelsen av krigen, ikke bare fordi de utgjorde en trussel mot kommunismen, men også fordi Stalin hadde inngått en hemmelig pakt med Hitler om at de begge skulle gjøre det samme, så snart okkupasjonen av Polen var et faktum, eller før.
Hvem holdt avtalen? Jo, Stalin. De tyske nazistene gjorde det ikke. Først la man selvsagt skylden på nazistene for man kunne ikke tenke seg noe mer brutalt enn nazismen og nazistene. Men da det etter krigen viste seg at det var Stalin, og ikke Hitler, var det mange so ikke kunne få seg til å tro det, selv om det ble bevist vitenskapelig og uten tvil.
Kan det ha sammenheng med at nazistene tross alt visste at dette ville stride mot underliggende forutsetninger i kristentroen, en tro som hadde ryddet veien for respekten for individet, også på det statsrettslige området og hvoretter mennesket hadde grunnleggende rettigheter, som individ sett, som beskyttelse mot «flertallet»? Eller var det rent opportunistiske og krigsstrategiske grunner som lå til grunn? Hvem vet.
Hagtvet minnet oss på Madison, en av grunnlovsfedrene sammen
med Jefferson, i USA. Der ble prinsippet om at makt krever motmakt stadfestet;
men denne forstillingen var ikke noe for Stalin som da turet frem som han
ville, dvs slik han trodde kommunipartiet i absolutt forstand ville. Kan det
være at denne forestillingen så å si opererte i nazistenes underbevisste, så å
si? Det kan ikke helt utelukkes. I Sovjet og for Stalin var kristendommens Gud
død og skulle holdes begravet, for enhver pris. Maktfordelingsprinsippet er for
så vidt i tråd med det som kalles den judeokristne tro og tradisjon. Når islam
har forsøkt å tilegne seg disse grunnleggende forestillingen, kan islam altså
takke denne tradisjonen og denne troen – i den grad det har lykkes med større
eller mindre suksess i de muslimske landene, (se sitatene fra Khomeini over).
Hvem ligner Khomeini mest på – Stalin eller Hitler? Svar: Selvsagt begge … (ta med Hitler).
Og det er der kvinnen som refser Bandy befinner seg, helt
uten å vite det, helt uten å forstå. Kan det komme av manglende historiske
kunnskaper, manglende opplæring i frihetsverdiene, frivillig påførte manglende
kritiske evner, eller er det islam som trykker på i det underbevisste til denne
kvinnen? Hvorfor løper hun Khomeinis ærende? Ut av frykt»? Frykt for islam,
underbevisst diktert frykt for å bli «kvestet»? Hvorfor flykter hun fra
friheten? ville psykologen Eric Fromm ha spurt. Og vi må bare fortsette å
stille spørsmålet. Hvor frykter de friheten mer enn islam? Hvorfor flykter de
til islam, og ikke andre veien?
Mye kan komme av uvitenhet, ren trass og behov for oppmerksomhet og anerkjennelse fra en eller annen gruppe, en eller annen slag klan. Sosialistene ser nå ut til å utgjøre en klan for disse muslimske kvinnene som ikke skjønner hva Bandehy snakker om og forsøker å frem ved å vise hva er gjennom skrift og tale.
Også islam har sin konstitusjon, sine normer og regler,
befalinger, forbud og forordninger, noe som for så vidt skulle borge for
forutsiglighet og trygghet. Men islam forordner ingen «makt med motmakt», intet
tydelig og etterlevelig maktfordelingsprinsipp. Man kan si at islam er
regelstyrt til det ekstreme – det skulle gi medlemmene forutsigbarhet og en
sags frihet fra det rene tyranni og det totalt vilkårlige, slik som under
Stalin. Islam er imidlertid dualistisk, Allah er ikke hellig, men «han» er en
monolitt, noe i likhet med hvordan Stalin tenkte, kan vi si, og på linje med hans
vilkårlige utrenskninger.
(Det gjøres oppmerksom at visse kalvinister sier: “God does not effectuate sin and unbelief in the same way he effectuates good deeds and faith” – hvilket må bety at synden “faktisk» har sin kilde i Gud selv, ikke helt ulikt det islam per se sier mer eller mindre implisitt:
https://neitilislam.blogspot.com/2012/04/allah-er-ikke-hellig.html).
Kommentar: Det en kalvinist kan si om Gud og synden
minner litt om det Stalin antakelig mente om seg selv og kommunismen: Det gode
vil vise seg i ondskap … og jo mer desto bedre …
http://neitilislam.blogspot.com/2018/05/naden-i-islam-og-i-kristendommen-en.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/06/utvelgelse-og-predestinasjon-i-luthersk.html
http://neitilislam.blogspot.com/2019/08/6-synden-og-syndene-i-islam-og.html).
https://neitilislam.blogspot.com/2019/07/synden-og-syndene.html (forsker Glazer m fl).
https://neitilislam.blogspot.com/2012/04/abb-og-vare-spekulasjoner-i-det-onde.html
https://neitilislam.blogspot.com/2014/06/oljefondet-er-et-muslimsk-ideal.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/12/om-keiser-trajan-oljefondet-vart-og.html
Man får lyst til å sitere karismatiske og lystige predikant Jan Hanvold i dette dystre perspektivet:
Kom deg opp av godstolen, kjære venn, så blir det gjort til
tronstolen, her, halleluja, her er vi ikke manisk depressive, eller ned i
kjelleren, her er vi oppstemte, skjønner du, halleluja, he he, for det at vi
har bestemt oss for det, at motløshet må gå i Jesu navn, så strekk deg nå, mot
himmelen, og si: Takk Herre, for alle Guds løfter, som jeg har fått del i, og
jeg drar dem ned nå, i tro på deg Herre, halleluja, hos Deg er det ikke noe
skiftende skygge, nei, det er bare klar himmel, takk Herre at du tar meg ut av
tåka nå, aaamen, he he, legg hånda på hodet ditt og Din Ånd og si, Herre, jeg blir forvandla i dag, ved at sinnet mitt blir fornyet, så
jeg kan vite hva som er din vilje, det gode, velbehagelige og fullkomne.
Herre, hellige meg i sannheten, Ditt ord er sannhet, takk Herre for vannbadet i
Ordet, det forvandler meg, så jeg blir forandret, takk Herre at jeg er hva ditt
ord sier at jeg er, jeg har hva ditt ord sier at jeg er, hva det sier jeg har,
og jeg kan gjøre hva ditt ord sier hva jeg kan gjøre, amen, takk og lov, priset
være herrens navn …
(Vi gjøre oppmerksom på at Hanvold liker denne oversettelsen fra 1930 av 1 Joh 5.15:
… og dersom vi vet at han hører oss, hvad vi så beder om, da vet vi at vi har de ting vi har bedt ham om …
… bedre enn denne, fra Nettbibelen av
i dag: Og dette er vår frimodige tillit til
ham: at han hører oss når vi ber om noe som er etter hans vilje. 15 Og når
vi vet at han hører oss hva vi enn ber om, så vet vi at vi allerede har det vi
har bedt ham om).
Videre: Hvorfor sier Sammia
Naz Zaeem det hun sier om Lily Bandehy (se ingressen over)? Er det
fornuften hun bruker, teologien, ideologien, vitenskapen? Nei, hun er det jeg
kaller servilt betinget emosjonelt korrekt. (Ideolgier etc kan brukes av
maktmennesker til å undertrykke og skremme, ved å love gull og grønne skoger,
og slik få mennesker til å serviliserer seg under dem, altså de som manipulerer
ut fra en tro eller ideologi. Det er skrivet en masse bøker om dette, så jeg
bare nevner dette; det jeg prøver er å belyse emosjonene til folk, oppi alt
dette. Jeg tror emosjoner er et veldig viktig område som er oversett, et område
det går an å gjøre noe med, hvis vi bare forstår mekanismene og oss selv bedre,
på et litt dypere nivå enn det vanlig, et område som lar emosjonene leve sitt
eget universelle liv og helt uten at man våger å se emosjonene som kanskje det
viktigste elementet i den store sammenhengen, en sammenheng som altså ikke
sees, - fordi så mange er servile uten å vite noe om det, som om emosjoner med
nødvendighet må leve i sine «hellige» vacuum, isolert og beskyttet som de blir
betraktet, relatert til og behandlet som. Vi ser ikke tabuene omkring dette og
de reelle frustrasjoner som oppstår i deres kjølvann, på godt og ondt og ikke
bare på godt og edelt, og det er det jeg forsøker å belyse.
Hvor har hun emosjonene fra? Fra omgivelsene, her i landet fra visse sosialister, og disse med henne i en slags emosjonell dogmatikk, med sans for privat oppmerksomhetsdramatikk, en slags fremmed og tiltrekkende eksotisk sentimentalitet, (en ofte fremdyrket emosjon som går på det kollektive og som anses for en både legitim og vakker strategi i seg selv, et instrument – gjennom tårer – så autentiske som mulig - skal hjerter og sinn omformes slik at revolusjonen vinnes, om så med vold), - alt ut fra en emosjonelt betinget struktur, skapt i samrøre mellom sosialisme og islam, ja, man kan snakke om en slags ny romantisisme. Muslimer er per definisjon i dette bildet, disse forestillingene, fattige og islam er en berettiget trøst for og det eneste fremtidshåp for muslimer, overalt, muslimer som da vil heve de røde fanene i stedet for eller i tillegg den grønne fanen, med halvmånen sigden.
I seg selv er et slikt utgangspunkt svært nedlatende overfor
både islam og muslimer, som antas ikke å kunne lære seg å tenke selv – saper
laude og som heller ikke våger å se og velge friheten; det er et puerilt
utgangspunkt som neppe vil føre til noen fruktbar dialog. Det er et uttrykk for
å krisemaksimere sett fra sosialistenes side, for å kunne oppnå noe kvalitativt
bedre, eller for i det hele tatt å kunne realisere det gode, det gode som bare
kan fremelskes ved det onde og via ideologien, enten den er gudløs eller ikke.
Se denne gripende fra den alltid autentiske og empatiske Hege Storhaug:
Som Julie Dahle sa det i en intern utveksling i dag morges angående hovedparolen: «Undertrykkelse er noe som er eksotisk når det foregår langt borte, men som på magisk vis forsvinner når muslimske kvinner er her.» Mer treffsikkert kan det ikke sies.
https://www.rights.no/2023/03/8-mars-en-dag-tomt-for-mening/
Se disse:
Halvor Fosli har en meget god formulering på face i dag, med sympati for Alf Magnus betraktninger om vindmøller og reindrift:
Han skriver bl a at: Norske journalister jager i flokk og sympatiserer i flokk.
Kommentar: Slik jeg selv ville ha sagt det, litt tyngre, men like fullt: Norske og vestlige journalister generelt emoverer systematisk og lar seg servilt betinge – ideologisk/ emosjonelt/ lønnsbetinget – de sympatisere i flokk, emosjonelt servilt betinget emosjonelt korrekte som de er og har gjort seg til, ut fra he, he islamofobi …
--
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar