Først: Se våre to forrige posteringer og gjerne flere:
https://neitilislam.blogspot.com/2022/05/hadde-sahlin-sagt-hva-da.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/05/om-dhimmipsykologi-islamofobi-og-bl.html
Det store spørsmålet må bli: Hvem er mest beskyttet av ytringsfriheten og trosfriheten her i landet?
Take your time.
Vi har vært gjennom noen hektiske uker med angrep på ytringsfriheten både her i landet og utenfor. Det pågår en slags utmattelseskrig hvor den ene siden vil ha mer og den andre mindre, mens det også fines noe i midten, som vil at alt skal bli som før, hele tiden og fra nå til evigheten.
Det drives en utstrakt og nådeløs – for ikke å si: sensless - sensur her i landet, en sensur som går under radaren og som oftest rammer saklige folk hvis meninger private aktører som f eks media, fagforeninger, privatpersoner (i posisjon) og skoler og universiteter oppfattes som så truende at de bør ignoreres eller aktivt undertrykkes, til og med ved bruk av ublu midler og verktøy. Man vil ikke slippe dem til, rett og slett. Og denne uvilje ser ut til å være organisert, om enn ikke formelt, så i praksis. Det begynner å bli svært mange godhets-posører rundt omkring som blåser i sine hundefløyter, uten at noen hører det, annet enn de som ikke tåler ytringsfriheten, og som har stilt seg inn på rett frekvens, slik den for lovgivernes – og aktuelle Norges Lovers - side var ment å skulle være.
Det fins et samfunnssjikt både i og utenfor partiene og
organisasjonene som går i takt, fordi de tror på og lar seg trigge av en
underforstått konsensus, en konsensus som man tar til seg nærmest ene og alene
fordi man har behov for å utøve en magi som får dem selv til å fremstå som
spesielt verneverdige, dvs gode, og dette så blir formidlet subliminalt, til de
rette reseptorer, dvs til personer som ser seg moralsk overlegen nok til å
innbille seg at de er spesielt skikket og hjemlet til å praktisere en
forståelse av ytringsfriheten som er langt snevre enn hva loven forutsetter, og
hva hvermansen egentlig mener dypt i sitt hjerte.
Slike mennesker tror med andre ord at de står over loven
og illustrerer hvilke forsetter de har: De vil ha en stat som kan uansvarliggjøre
dem selv ved å kreve at staten blir like streng, snever og nådeløs som de selv
er, slik at de – til slutt - kan unngå
ubehagelige krav om fruktbare begrunnelser . De arbeider da rent faktisk – uten
at de «formelt» tør å vedgå det selv - for å etablere et lovverk og et regime
som fort kan bli mer totalitært enn mange andre totalitære stater og kulturer
er, og land vi ikke liker å sammenligne oss med.
På slutten av fjoråret ville ordføreren i Porsgrunn, Robin Kåss, at Sian skulle betale for diverse ekstartugifter politi og andre måtte ha hatt i forbindelse med en demonstrasjon organisert av SIAN. Vi skre om dett her:
https://neitilislam.blogspot.com/2021/10/nar-en-ordfer-gar-helt-sap-blir.html
Vi har bare er lit spørsmål: Ville Kåss nå ha krevd erstatning for alle ødeleggelser visse islamistiske kretser påførte politiet og mange andre i Sverige under de siste opptøyene ifb med Paludans brenning av Koranen?
Har du sett noen stille dette spørsmålet i media nå? Nei,
du har ikke det. Fon ingen med den korrekte hundefløyte våger – og de vet at de
andre, alle vi andre som står utenfor, ikke opererer med hundefløyter på samme
måte som de moralsk overlegne gjør, de som ikke skjønner og forstår, men
«føler» desto mer, de med utilstrekkelig innsikt og voksen modenhet. Vi har nemlig andre antenner, antenner
som er knyttet mer til fornuften – og realismen - enn til de feige og servilt
betingende korrekte emosjoner og den hypermagi slike personer forsøker å
fortrylle oss andre med, fordi de tror vi er dumme og står logrende klar til å
la oss utnytte til fordel for disses egen underdanige og totalitære «virtue-signalling»,
og deres forfengelige, ubegripelige uangriplighet og rene toskeskap, satt i
system.
Vi befinner oss i denne artikkelen på «mikroplanet», eller på lokalplanet, om du vil. Jeg snakker ikke om big-tech her, men hva som skjer konkret rundt oss, og i det vi så ås i kan se på, ta på og føle på. Angrepene på ytringsfriheten er utallige og angriperne arbeider sakte med sikkert for å få full kontroll og for å avskaffe den friheten de selv er avhengig av, skal de lykkes. De undergraver i sin intolerante og nådeløse arroganse dermed ikke bare seg selv, men også alle andre demokratisk innstilte individer.
Vi befinner oss med andre ord på mikroplanet her, men det er faktisk her at vi først ser tegnene til at noe mye større og mer gjennomgripende er på gang, en utvikling som vil ramme alle optimister og frimodige demokrater. Se f eks denne, som varsler ille, hvis trenden setter seg enda mer enn den har gjort:
https://neitilislam.blogspot.com/2020/01/johannes-morken-og-morten-horn-revisited.html
Jeg samlet over en periode på ca to år alt jeg kunne
finne av artikler både innenlands og i utlandet som omhandlet angrep på
ytringsfriheten. Da jeg sluttet å samle, dvs kopiere og legge på fil, satt jeg
igjen med nærmere tusen sider A4-sider, med ca fire casus på hver side.
Jeg tviler på om det hjelper noen å legge filen ut, utviklingen er kommet for
langt til at noen – overhodet – kan ha håp om redde ytringsfriheten slik vi
tradisjonelt har forstått og anvendt den i Vesten til nå. Jeg har liten tro på
at folk virkelig kan få seg til å forstå at frihet og ytringsfrihet faktisk er
identiske størrelser og at hvis en faller, faller også den andre.
https://neitilislam.blogspot.com/2019/02/trigger-warning-et-dig-i.html
Ville f eks Simen Bondevik ha maktet å ta den imamen på alvor som nå mener at muslimer bør spørre seg selv om hvorfor ikkemuslimer brenner Koranen?
Ville Simen Bondevik har turt følgende påstand:
«Tendensen til økt muslimsk intoleranse for kritikk og blasfemi begått av ikke-muslimer, skyldes den underutviklede mentaliteten blant muslimer og deres religiøse ledere, hevder en kontroversiell imam». Nei, jeg tror ikke det. Han sier:
Men han (Paludan) kan likevel ikke fraskrives alt ansvaret for det kaoset og polariseringen han nå skaper.
I denne påstanden øyner jeg en autoritær tenkemåte, en
totalitær sjel og visse konstrualer som bare en tyrann kunne ønske seg. Forstår
han dybdene i de historiske fakta som rådde grunnen for at vi har ytringsfrihet
i det hele tatt?
Vet slike som Bondevik noe som helst om historien om hvorfor vi i vesten i det hele tatt fikk ytringsfrihet og hvor mye det kostet av liv og lidelse? Vet de noe om og forstår de noe av, og har de empati nok til å innse hva freden i Westfalen innebar?
https://no.wikipedia.org/wiki/Freden_i_Westfalen
Jeg er stygt redd for at de vil tilbake til det gamle
eneveldet der det ikke fantes trosfrihet, men hvor alle skulle føye seg etter Fyrstens
vilje. De ønsker ikke at statens oppgave nå skal være å sikre ytringsfriheten, -
den krever en viss generøsitet i bunnen og et liberalt syn på menneskets iboende
evner til nettopp å handle som ansvarlige individer – de vil nå at deres egen
høye emosjonsbetingede lov skal gjelde alle og den loven sier at du skal bare
ha lov til å tro og ytre deg på de absolutte premisser «Vi gode», vi som føler
riktig, nå setter.
De vil ikke at politiet skal beskytte alle trosinteresser
og alle krav på ytringsfrihet. De vil ha ytringsfrihet kun på egne vilkår, en
frihet som da selvsagt ikke lenger kan eksistere og gjelde, slik den
praktiseres i dag og har blitt praktisert inntil nå. Slike som Bondevik vil ta
kål på ytringsfriheten. Han ser ikke da at han selv blir stående som en ny
slags fyrste – med absolutt autoritet – og som ikke tåler avvik. Han presser da
statsmakten til å bli totalitær og ute av stand til og uten hjemmel for å
beskytte ulke troer og ideologier.
Religionskrigene endte med prinsippet om at fyrstens
religion skulle være folkets religion (cuius
regio, eius religio) . Etter hvert innvilget fyrstene også
undersåtter rett til sin egen religion så lenge den ble utøvet diskret. Siden
ble denne toleransen som privilegium – som fyrsten kunne tilbakekalle – en
stadig sterkere rettighet. Slik er toleranse, religionsfrihet og
menneskerettighetstenkningen historisk tett sammenknyttet.
In 1689, after much debate, Parliament passed the
Toleration Act "to unite their Majesties Protestant subjects in interest
and affection". It allowed most dissenters – though not all – the freedom to worship
publicly, provided they took a simplified version of the oath of allegiance.
Vi så USA vokse frem og opp nettopp fordi man tillot
trosfrihet, og dermed ytringsfrihet, - en frihet utvandrerne ble nektet i sine opprinnelige
hjemland. De som i dag vil begrense ytringsfriheten for å beskytte visse
gruppers krenkede følelser, går med en tyrannisk monark i magen. Hvis
situasjonen skulle by seg, vil de opphøye seg selv til overdommere og tvinge
gjennom underkastelse i toleransens og godhetens navn. Og «de gode», vel, de
vil aldri få nok av «godhet». De må stadig skaffe seg bevis på at de blir
oppfattet som gode, og for å kunne bevare dette selvbildet, gjør de seg
avhengig av magi og blir dermed overtroiske, midt i vitenskapens og empiriens
tidsalder. Dee gjør seg høye og breiale på det de selv definerer som godhet til
enhver tid og i enhver anledning. Hadde Marx levd i dag, ville han sagt at «hypermagien
er det egentlige opium for folket». Han ville ha forstått bedre enn de fleste
at «de servilt betingede korrekte emosjoner» er farligere enn gift, og mye
farligere enn en tro eller en religion basert på sunn juss og sunn gudstro, og
ikke på en religion som må bekrefte seg selv på krenkede følelser, eller på en
religion som aldri finner nok av «dårlig oppførsel» som påskudd for å vise seg
frem som like «unnskyldende» som «gode».
Bondevik og hans like forstår ikke den fare innsnevringer av ytringsfriheten kan innebære.
De
forstår kort og godt ikke dette: Toleration Act, (May 24, 1689), act of
Parliament granting freedom of worship to Nonconformists (i.e., dissenting
Protestants such as Baptists and Congregationalists). It was one of a series of
measures that firmly established the Glorious Revolution (1688–89) in England.
Bondevik synes ensidig å være opptatt av å styrke islams
rettigheter, og verne muslimenes ofte altfor sarte og infantiliserende
følelser, på bekostning av den kristne tro, eller det judeo-kristne
frihetsfundamentet. Han ser ikke at ytringsfriheten skal beskytte både islam
og kristentro eller ateisme/humanisme likt, og med samme maktmidler
eller samme i utgangspunktet ikkevillede maktmidler. De som fordømmer
koranbrenningene og de som står bak, og som vil isolere dem, forby dem å utøve
sin måte å protestere på, en fullt ut lovlig måte, kan ikke virkelig mene at de
tjener demokratiet.
Tendensen i hans tankeverden synes å gå mot middelalderske tilstander, Bondevik er kanskje en liten Gregor 7 eller Bonifacius?
https://neitilislam.blogspot.com/2020/10/hadia-tajik-knuser-morken-og-horn.html
I de følgende sitater fra debatten den aller siste tiden, vil vi se en utfoldelse av ulike verdier og meninger som stanger mot hverandre, så man kunne tro at en ny 30 års krig var i anmarsj.
https://neitilislam.blogspot.com/2020/06/om-borgerkrig-puritanere-og.html
Motstandere står steilt på sitt og synes å være blinde for andre innfallsvinkler. I tillegg til den noenlunde myke billedstorming vi allerede har sett i Vesten i det det siste, kommer vi til å se en oppgradering, om enn ikke identisk en billedstorming eller ikonoklasme vi ikke har sett i Europa på svært lang tid.
Ord, (avguds)bilder, handlinger og meninger reifiseres
eller objektiveres og blandes sammen eller identifiseres med personer. Motstandere
- som ikke føler akkurat som dem selv -, blir gjort til statuer som må rives og
dras bort og friste en eksistens i fullstendig glemsel. Man setter seg opp til
dommer over all historie som ikke tjener «vår» sak akkurat her og nå. Når de korrekte
emosjoner vil fjerne statuer av Churchill og Holberg, vet vi at det ikke nytter
å diskutere. Da har øyeblikkenes følelser blitt nykker enhver tyrann kunne
misunne dem, slik at de kan fortsette å styre ut fra konsekvent vilkårlighet og
fryktbasert maktutøvelse, i ett eneste kontinuum. Der statuer vrakes, vrakes raskt
mennesker. Der man objektiver mennesker objektiverer man også seg selv. Det blir
like lett å ta liv av en person som å ta livet av en «dukke» eller en statue
eller et menneske i egen person. Vi snakker om den subtile dehumanisering som
er på gang. I ønsket om å begrense ytringsfriheten ligger kimen til et behov og
trangen for å eliminere motstandere, - for å kunne tjene nye herrer og en ny ideologi
mest mulig lidenskapelig.
Man blander mening og personlighet. Man tillegger andre meninger de ikke har og ser alle andre som en trussel, bare ikke en selv. Alle er på sin måte endimensjonale, intet større rammeverk ser ut for å gjelde som et trygt og godt lim eller homogent paradigme og noe alle kan enes om eller klare innse og rette seg etter, fullt bevisst og uten å ty til hypermagi.
I stedet tyr man nettopp til hypermagi og satser heller
på å fremstå som villet, servilt betinget, emosjonelt korrekt, idet man tror at
dette er en dygd og en berettiget ekstremistisk deskriptiv normering. Vi ser at
følelser trumfer enhver fornuft og realisme. Debattene mangler sindighet og
sunn distanse til problematiske temaer aktørene tror de har en enerett til å
forstå og forholde seg til. Vi lever i en mental krigstilstand, en fullstendig
unødvendig tilstand. Vi ligger i forvirringens lenker og er livredde for ikke å
emovere korrekt nok. Vi har glemt å tenke det jeg kaller for juridico-religico.
Derfor tror mange i elitekorpset at det er fritt frem for å stjele kraft fra
ofre de selv produserer, alt i ett øyemed: Få innbilt folk at mer gode og mer
moralsk overlegne enn folk som tenker i realisme, på lang sikt og med både
mave, hjerte og hodet i dett, - ikke bare med emosjonene, i håp om illusjonene
kan redde dem, i folks øyne.
Julie Dahle peker på noe viktig: … og spesielt overraskende er denne misforståtte ansvarsfraskrivelsen på muslimers vegne ikke.
Fykse Tveit på sin side kommer gjerne med det som med rette kalles «stedfortredende unnskyldninger» og ser ingen fare med det.
Ifølge preses bør kirken be om unnskyldning for hva «kirken har gjort for å gjøre livssituasjonen til personer med LHBT-identitet vanskelig gjennom våre holdninger og måten vi har opptrådt på»
Statsminister Støre på sin side opptrer på lignede vis på vegne av hele folket, som har syndet mot en viss upriviligert gruppe.
http://neitilislam.blogspot.com/2018/07/mer-om-hypermagi-emosjoner-flelser-spor.html
Dette er en form av det jeg kaller å drive med hypermagi
og hvor personer med behov for mer – uberettiget – godhet, bruker egen bistand
til ofre som man gjerne forsterker i offerrollen, for slik å kunne tilføre
«hjelperen» en ekstra verdi, en magisk makt. Det håpløse er at ingen ser på
dette som ren magi. fordi magi ikke holder og ikke står seg i dagens
gjennompsykologiserende paradigme. De servilt betinget emosjonelt korrekt har
derfor nærmest fritt spillerom uten at folk lar seg affisere.
Helena Edlund: … Identitetspolitikk lærer oss at hvert enkelt individ først og fremst bør bedømmes etter ytre markører som hudfarge, etnisitet og seksualitet, og å utnevne statsråder som avviker fra «normen» vil derfor være en pålitelig måte for en regjering i et identitetspolitisk samfunn å bevise sine (gode) verdier.
Men minoritetsministrene har også en annen og mindre
bemerket funksjon – de umuliggjør de facto kritikk av de politiske spørsmålene
de har ansvar for …
Noen slår på stortromma i den tro at deres hypermagi transcenderer deres egen ellers immanente måte å tenke på, hvilket gjør dem selv transcendente, dvs guddommelige:
Den sentrale påtalemyndigheten må etterforske SIAN og deres hatretorikk, mener Lars Gule, Mohsan Raja, Javeed Shah, Khadija Rafaqat og Nor Aylin Obeid.
– SIAN er en islam-fiendtlig og rasistisk gruppe som i de siste årene har holdt flere markeringer flere steder i landet, skriver de i Utrop, og fortsetter:
– Vi mener uttalelsene som framkommer i talene fra SIANs aktivister, er diskriminerende og hatefulle. De truer og forhåner muslimer fordi de er muslimer og er egnet til å fremme hat, forfølgelse og ringeakt overfor innvandrere generelt og muslimer spesielt på grunn av deres religion, jf. straffeloven § 185.
Kommentar: Ja visst er språkbruken hard, men å forlange at staten skal inn å styre verbal krig, kan fort resultere i noe verre: Den totalitære stat som ikke tåler avvik, ikke engang verbale avvik – fra den nye hypermagiske trosbekjennelse. Glemt synes tidligere formann i Nork Presseforbund Kokkvold som så treffende og nødvendig kom med denne verbale kraftsalve: Religiøse skal krenkes, ja, de skal gjennomkrenkes …
En meget tankevekkende artikkel om hvordan vår «elite» sakte men sikkert har moderert seg overfor muslimer, for like sakte men sikkert å ha underkastet seg, (for alle praktisk formål):
https://www.rights.no/2022/05/vi-tapte-og-islamistene-vant-enn-sa-lenge/
https://www.rights.no/2022/05/store-i-apent-samror-med-totalitaere-krefter/
Se denne fantastiske «historien» om feighet og ettergivenhet, som om dette skulle være selve fanen for ytringsfriheten:
https://www.rights.no/2022/04/skriften-pa-veggen-ytringsfriheten-under-nytt-angrep/
Så hva er det Gule egentlig arbeider for? Jo, for at hans korrekte emosjoner skal nedfelles i en traktak alle «gode» kan henge opp i butikkene sine, i klasserommene sine, på alle arbeidsplasser, som viser at man hører til «de gode», de med de mest korrekte og mest servile emosjoner. Jeg
tenker på Havel, som beskrev forholdene i de
kommunistiske statene under Sovjettiden:
https://neitilislam.blogspot.com/2014/02/en-havel-i-kristiansand-en-paria-i-oslo.html
Se om «grønnsakshandleren» til Havel her:
https://neitilislam.blogspot.com/2013/12/uthulingen-av-ytringsfriheten-og.html
Se hvordan «idiotene» beter seg, tenker og fremtoner seg, i bl a Bonhoeffers ord:
https://neitilislam.blogspot.com/2013/01/eichmenn-og-eichkvinner-i-var-midte-i.html
Hvordan reagere så noen jurister i dag? Man skulle tro at de brukte forstanden mer enn de krenkede følelser, på vegne av egen eller andres religion, Men nei, da: Se hva Hadi Strømmen Lile, rettsvitenskapelig forsker, skiver, (se under). Bl a dette: Høyesterett tegnet opp et skarpt skille mellom såkalt religionskritikk og hatytringer mot trossamfunnet som gruppe.
I dette utsagnet ligger det mye emosjon, men ikke nødvendig
vis «fruktbare» emosjon. Denne dame er i sine fordommer allerede bundet til å
følge islam, ikke – så mye? - Norsk Lov? Hun sortere seg under «Gules
regimente», kan man si, litt ironisk, - eller det Guds regimente – Allah’s
regimente? Det kan kanskje komme ut på ett.
Hege Storhaug er klarere enn dagslys:
Den siste tiden har vist oss i all gru at ytringsfriheten
vår er under angrep grunnet den islamske ideologien som eliten og mange med dem
vil beskytte fra et granskende blikk. La oss ta et lite tilbakeblikk, for
skriften var på veggen allerede for flere år siden. Volden i islam fikk
sentrale politikere til å bøye av lenge før koranbrenning ble et virkemiddel
for å avkle islams udemokratiske tilhengere og deres politiske klakkører. (se
under).
Ebba Bush misbrukes av ”ytringsfriheten»:
"Ebba anklagar polisen för att de inte dödade många muslimer", 5 maj 2022.
Inrikes.
Statliga Sveriges Radio hävdar att det "blev fel" när man i en nyhet
på somaliska hävdade att KD-ledaren Ebba Bush krävde att polisen skulle döda en
massa muslimer.
– Vi är oerhört upprörda, de sprider ju rena lögner, säger KD:s
partisekreterare Peter Kullgren.
Fria Tider rapporterade på onsdagen om Sveriges Radio på arabiska skrivit att Ebba Busch sagt: "Varför har vi inte 100 skadade muslimer?"
Det rör sig om en felöversättning. Det KD-ledaren sade på svenska efter korankravallerna var: "Varför har vi inte 100 skadade islamister?"
Nu rapporterar Doku att även SR:s nyheter på somaliska beskrivit Ebba Buschs uttalande felaktigt, så att det ser ut som om hon ville döda vanliga muslimer.
"KD:s partiledare Ebba anklagar polisen för att de inte dödade många muslimer", skriver SR:s somaliska redaktion i en bildtext.
KD:s partisekreterare Peter Kullgren kommenterar citatet så här för Doku:
– Vi är oerhört upprörda, de sprider ju rena lögner. Och de gör det i de kanaler där det är svårast att upptäcka.
Att samma sak skett "i både de arabiska och somaliska sändningarna talar för att det är satt i system", fortsätter han.
– Vi kräver en förklaring och ett möte med ledningen för Sveriges Radio. De har nu att förklara hur de sköter sitt utgivarskap. Det är fyra månader till valet och vi accepterar inte desinformation från någon.
Efter att Doku kontaktat Ekochefen Klas Wolf-Watz har den somaliska bildtexten nu ändrats.
"Det är väldigt tråkigt att det har blivit fel, och därför bra att det påpekas så att vi också kan rätta felen och att detta också når ut – vi är nu tydliga att rättelser gjorts i de aktuella publiceringar där vi ändrar. Vi säkrar också att det inte finns något liknande i andra publiceringar kring detta. Vi vill ingenting annat än att rapporteringen ska vara korrekt och riktig", skriver redaktionschef Gaby Katz til Doku.
https://www.friatider.se/sr-pa-somaliska-ebba-anklagar-polisen-att-de-inte-dodade-manga-muslimer
Fra Gjenstridig, alltid med friske, informative
artikler og alltid «godt sett og godt følt»:
Får Høyre-representantene
Ine Eriksen Søreide, Hårek Elvenes, Ingjerd Schou, Charlotte Spurkeland, Tage
Pettersen, Erlend Larsen og Sveinung Stensland går i bresjen for å påføre
oss en statlig etat som skal bekjempe desinformasjon, mistillit til
myndighetene og «demokratiske institusjoner» og å skille sannhet og løgn for
oss som et annet slags Sannhetsministeri, er de i godt selskap. Eller aller
helst et dårlig et. Men de har store muligheter for å få gjennomslag, for både
nasjonale myndigheter og EU er tydeligvis fryktelig bekymret for en
ukontrollert informasjonsflyt. Det siste der er for øvrig ikke noe kompliment
til såkalte redaktørstyrte medier – som kan pumpe og i årevis har pumpet ut
akkurat det som passer dem uten at politikere, «forskningsmiljøer» eller
EU-byråkrater, for ikke å nevne andre redaktørstyrte medier, føler for å
kommentere virksomheten – for det antyder jo at myndigheter og andre mektige
interesserer har en viss grad av kontroll med dem.
I alle fall sitter statsstøttede, redaktørstyrte medier bemerkelsesverdig
stille når politikere og EU legger det ene ytrings- og demokratifiendtlige
forslaget etter det andre på bordet. Hvis de da ikke uttrykker enighet på
lederplass, som f.eks. Aftenposten
har gjort i forbindelse med EUs kontroversielle og svært vidtgående forslagspakke
Digital Service Act (DSA). Blir den vedtatt vil den gjelde i Norge også via
EØS-avtalen. I følge denne kan et lands rettsapparat eller myndighetsoppnevnt
utvalg i et land forlange fjerning av innhold som er lovlig i landet det ble
lagt ut, men ulovlig i landet som forlanger fjerningen. Samtlige digitale
platformer vil være forpliktet til å overvåke og eventuelt fjerne innhold av
deilige – for Europas herskerklasse, vel og merke – vage årsaker som at
innholdet kan ha negativ effekt på den enkelte eller «demokratiske verdier»,
«medias frihet», «valgprosesser» og «offentlig sikkerhet». Det er ikke mye
innhold som ikke kan passe inn i en av disse kategoriene hvis et kontrollregime
virkelig vil. En angivelig kvalifiserende faktor i enhver bedømmelse må være at
den negative effekten skjer med hensikt, men siden vi enda ikke har noen
idiotsikre fysiske tester som kan avsløre motiver eller drivkrefter som finnes
i folks innerste tanker og følelser, vil en slik bedømmelse selvsagt baseres på
kontrollørenes skjønn. Det åpner for en udemokratisk vilkårlighet av enorme
proposjoner. Fordi det samme segmentet ikke sjelden ivrer for flere
straffelover mot nettbasert hat, vi har selv straffelovens paragraf 185, åpner
det også for rettsovergrep i stor skala. …
https://www.gjenstridig.no/ytringsfriheten-ma-beskyttes-fra-ytringsfrihetens-beskyttere/
Socialdemokraterna mister stemmer til islamistpartiet: «En trussel mot det åpne samfunn»
Av: Helena Edlund 5. mai 2022, 12:00
Hvor bekymret er Morgan Johansson for partiet Nyans?
Islamistpartiet Nyans har som mål å komme inn i Sveriges riksdag ved valget i september. Partiet har gjort seg kjent for blant annet å kreve at Sverige innfører islamistisk blasfemilovgivning, anerkjenner muslimer som en nasjonal minoritet og hindrer sosialtjenesten i å gripe inn i muslimske familier der barn kommer til skade. I et stort intervju med avisen Expressen advarer justisminister Morgan Johansson om at det nystiftede partiet kan tiltrekke seg muslimske velgere i de sosialt vanskeligstilte områdene.
– Det är extremt farligt, sier Johansson.
Utsagnet er bemerkelsesverdig, på mange måter. I et halvt århundre har Socialdemokraterna (S) tatt til orde for et flerkulturelt Sverige og nærmest fri innvandring. Bare i løpet av de siste 20 årene er det gitt mer enn to millioner oppholdstillatelser, hver femte svenske statsborger er født i utlandet, og i flere byer, blant annet Malmö, er andelen etniske svensker i mindretall. Morgan Johansson og Socialdemokraterna har konsekvent motarbeidet alle krav om assimilering og integrering, samtidig som parallellsamfunn preget av vold og kriminalitet har fått vokse frem.
Årsaken er enkel: Alt ettersom den klassiske arbeiderklassen har fått en stadig bedre levestandard, har arbeiderne forlatt S for i stedet å søke mer konservative politiske alternativer. I meningsmålinger fra de siste årene har det for eksempel vist seg at Sverigedemokraterna har overtatt rollen som det største partiet blant LO-medlemmene. …
… Han har vært en av pådriverne bak den internasjonale
hatkampanjen mot Sveriges sosialtjenester, han omtaler Sverige som et
«islamofobisk samfunn» og har blant annet krevd at alle politimestre som var
med på å gi Rasmus Paludan demonstrasjonstillatelser for å brenne Koranen, skal
sparkes.
… Partiet Nyans regner med å komme inn i Riksdagen gjennom en stor suksess i spesielt Malmö, noe som godt kan være mulig, spesielt hvis Barakat gir dem sin støtte. …
Alt dette er selvsagt kjent for justisminister Johansson, som i Expressen beskriver partiet Nyans som en trussel mot det åpne samfunn.
– Det verkar
vara ett parti som vill splittra och slå in en kil mellan muslimer och övriga
samhället, och det tror jag är extremt farligt. Vi har totalt motsatt
uppfattning. Vi måste ha en politik som håller samman oavsett vilken religion du
tror på, sier han. …
… Én ting kan
vi nemlig være helt sikre på: Socialdemokraterna kan godt anse partiet Nyans
som ekstremt farlig for Sverige i dag – men de mener at det er ekstremt mye
farligere for dem selv å miste kontrollen over Sverige i morgen.
Minoritetsministrene er politikkens menneskelige skjold, Av: Helena Edlund 4. mai 2022, 19:37
… Regjeringer som vil slippe unna kritikk bør utnevne én – gjerne flere! – statsråder fra en minoritet. En minoritetsminister, rett og slett. At det er slik kan vi takke den rådende identitetspolitikken for, politikken som, til tross for at den hevder å stå for antirasisme og toleranse, trolig får Martin Luther King jr. til å spinne som en vindturbin i graven sin.
Men minoritetsministrene har også en annen og mindre bemerket funksjon – de umuliggjør de facto kritikk av de politiske spørsmålene de har ansvar for. I praksis betyr dette at et politisk vedtak formidlet av en minoritetsminister vil være nærmest umulig å kritisere, uansett hvor feil vedtaket er. Dette fordi kritikk vanligvis tolkes som «trusler og hat» når den rettes mot en person fra en minoritet, og kritikeren da vil kunne anklages for rasisme eller homofobi.
..
Er du kritisk – eller rasist?
Kritikk av åpenbart ulogiske politiske beslutninger er fraværende. Hvorfor? Jeg tror det ikke bare skyldes uinteresse. Spørsmål oppstår umiddelbart når sterk kritikk (ofte kalt «trusler og hat») er rettet mot en minister som har mørk hudfarge, snakker med aksent eller tydelig bryter kjønnsmønstrene: Er det virkelig politikken som blir kritisert – eller statsrådenes innvandrerbakgrunn eller seksuelle identitet?
… Rett og slett fordi ingen tør å protestere.
https://www.document.no/2022/05/04/minoritetsministrene-er-politikkens-menneskelige-skjold/
Støre beklager overfor homogbevegelsen:
Statsministerens tale med unnskyldning til skeive,Av: Statsminister Jonas Gahr Støre
… Det jeg skal si nå, det er ikke dagligdags. Det er fordi vi i morgen markerer at det er 50 år siden Stortinget avskaffet Straffelovens paragraf 213 som kriminaliserte seksuell omgang mellom menn. Det var en historisk merkedag i Norge, og nå 50 år etter er det en historisk merkedag. Mellom 1902 og 1950 ble 119 menn i Norge dømt for å ha hatt seksuell omgang med en annen mann.
119 mennesker som fikk kjærlighetslivet sitt kriminalisert og straffet.
De måtte gjennom rettsaker, domfellelse og soning.
De møtte offentlig skam og fordømmelse. Og i forlengelsen av offentlig skam og fordømmelse er det også privat skam, stigma og lidelse.
At norske myndigheter straffeforfulgte og dømte disse menneskene for deres seksualitet og kjærlighetsliv, det er dypt alvorlig.
… Paragrafen bidro til at homoseksualitet ble oppfattet som en ordensforstyrrelse, en sykdom. Og la oss si det på den måten: en synd, og hva det medførte.
Derfor vil jeg i dag på vegne av den norske regjeringen si unnskyld. … Jeg sier unnskyld på vegne av det norske fellesskapet.
… Så har jeg lyst til å si at i dag kan vi se på dette vedtaket for 50 år siden som et politisk, administrativt vedtak som rydder og åpner for en ny tid. …
Og jeg sa da at det skal helt usedvanlig mot og styrke til i den tiden å stå opp mot slik urett. Og kjenne på ensomheten som ofte måtte ha fulgt i den kampen.
Vi er samlet i Kim Frieles ånd i dag. Det er et trygt samlingssted.
… På mange måter begynte det da en ny etappe i kampen.
For retten til ikke å bli diagnostisert. For retten til å bli vernet mot
diskriminering. For retten til å leve med og gifte seg med den man elsker. Det
var kamper noen av vår generasjon var med på å ta, og vi gjorde det på
skuldrene til dem som kjempet den store kampen fram til 1972.
Vi vet det har vært mange tøffe slag. Mot fordommer. Mot frykt. Og mot
politiske partier og retninger som kjempet imot. Det er det mange vitnesbyrd
om.
Og når vi i løpet av disse årene har blitt et varmere, rikere og mer mangfoldig samfunn – så har dere som er her i dag, i alle aldre og med alle mulige bakgrunner, mye av æren for det.
I dag beklager vi et kapittel i historien.
… Dette er alvorlige brudd på våre viktigste verdier, likeverd, rettferdighet og frihet.
Det er rett og slett feil. Og når feilen er begått, må den unnskyldes.
119 mennesker ble dømt for sin kjærlighet, og enda flere møtte fordømmelse i tiår etter tiår.
Det skulle aldri ha skjedd, og for det vil jeg si unnskyld.
Årets markering er viktig, ikke bare for å belyse den uretten som er begått, men også for alle de kampene som fortsatt gjenstår.
Vi vet at skeive fortsatt har dårligere livskvalitet enn resten av befolkningen, og det skal kultur- og likestillingsministeren snakke mer om. Hun er stadig aktiv i regjeringen, og med regjeringen, for at det arbeidet skal tas videre. …
Statsministerens kontor Pressemelding | 20.04.2022
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/statsministerens-tale-med-unnskyldning-til-skeive/id2908954/
Lily Bandhy, tror visst at «ateisme» er løsningen på alle
problemer, men hvem har drept flest mennesker: Ateismen eller «religionene»?
(Joda, jeg kjenner til at noen mener at islam har ansvaret på godt over 200
millioner eller mer, opp gjennom islams historie):
Jeg ber om at ingen religion skal få makt over politikken. Amen
Det er ikke religiøsiteten i seg selv som er problemet. Problemene skapes av religion. 03.05.22.
… Da jeg leste om Nasim Khaliq, hennes rolle som en god mor, en ansvarlig nordmann og hennes handlinger - og da jeg så bilde av henne med snille øyne, et godt smil uten verken hijab eller burka, forsto jeg at hun bare var en god, religiøs, muslimsk kvinne.
Jeg oppfattet henne som pakistansk-norsk og religiøs. Men det virker ikke som at hun hadde noe behov for å bære noe uniform som markerte hennes religion.
Og da jeg googlet henne og leste om hennes aktivitet i ulike organisasjoner, forstod jeg at hun var en samfunnsengasjert kvinne og religiøs - akkurat som min far var.
Jeg er religiøs, men jeg har
ingen Gud
… Min far var religiøs, men dette var noe mellom han og hans Gud. Han holdt seg til bare én kone, og han tvang aldri sine døtre til å bære hijab eller dekke seg til. Som jentebarn spilte jeg fotball med gutta, og jeg gikk i kort skjørt.
Min far så meg og smilte, mens han satt ved bassenget og forberedte seg til å be.
Nasim er religiøs, min far er religiøs og begge to er muslimer. Jeg er også religiøs, men jeg er verken muslim eller kristen. Jeg har ingen profet, jeg har ingen tro på helvete eller paradiset. Og jeg ber verken til Gud eller Allah.
Jeg er religiøs fordi jeg ikke forstår alt som kan kalles «mellom himmel og jord». …
I dag har mennesker forstått mye av det som skjer i naturen, men vi forstår oss fortsatt ikke på livet og døden. Når døden nærmer seg og vi holder på å miste våre kjære, tror vi ofte på et mirakel. Eller vi klarer ikke å godta at etter døden blir vi tilintetgjort. Vi er redde for å ikke være lenger og derfor tror vi på livet etter døden i en eller annen form - på jorda eller i himmelen.
Religiøsitet er ikke farlig: Man kan tro på Gud, Allah, satan, Buddha, stein, tre, Ku, sjimpanser eller andre ting.
… Med religion kommer begrensning, kollektive begrensninger om hva som er en synd og hva som ikke er en synd. Religion setter en forskjell mellom «vi det utvalgte folk» og alle andre. Alle religioner kaller seg utvalgte folk på en eller andre måte.
Religion deler folk inn i ulike grupper og splitter samfunnet mellom de som tror og ikke tror. Religion deler også befolkningen etter kjønn (mann og kvinne), og gir kjønnene bestemte roller. I mange religioner er kvinner i annen rang og skal tie i samlinger.
Religion skaper hierarkier og maktpyramider i form av et enevelde, hvor Gud eller andre er på toppen. Neste i pyramiden er profetene. Så kommer deres maktbaser (kirke, moskeer, synagoger, templer med de ulike leder) og til slutt mennesket, som ofte er menn - og helt nederst under menn kommer kvinner.
… Religion skaper konflikt uansett hvilken religion vi snakker om, fordi alle sammen bygger på makthierarkier i kombinasjon med misjonering av sine normer og preker i form av moral.
Vi har sett at når religion får politisk makt eller
generell makt over et samfunn kan det bli til den verste type diktatur.
Religion skaper konflikt:
Religion begrenser individets frihet. Det verste er at religion krenker mennesket ved å begrense vår frihet og våre valg, ved å skremme med paradiset, det som skjer i det neste livet, eller etter døden.
Religion får mennesker til å godta urettferdighet, og aksepterer eller utøver vold som en del av religionen. Det betyr at religionen skaper konflikt i mennesket selv, og rundt mennesket. Fordi mennesket blir usikker på «synd» og «ikke-synd», som i psykologien kalles konflikt mellom «jeg» og «over jeg».
Og religion skaper konflikt med andre gjennom å overbevise at «vi er utvalgte folk». Dette markeres med ulike profeter, «hellige» bøker, eller symboler som kors, hijab, burka, kalosje, oransje farger og så videre. Og ofte går lojaliteten til religionen over i lojaliteten til landet som man bor i. Vi ser dette i moderne land også. For eksempel tillater mange land abortloven, men mange sekter motsetter seg loven.
… Hvis alle var religiøs som min far og Nasim, hadde det vært mye lettere å leve sammen. Men når vi prøver å markere vår religion og overbevise hvilken religion som har første i ordet i samfunnet, i familie eller i politikken blir det ikke lett å bo sammen.
Jeg som en kvinne har full respekt for alle religiøse,
men ikke for alle religioner. Og jeg ber om at ingen religion skal få makt over
politikken. Amen.
Koranbrenning er ikke ytringsfrihet – det er sjikane. Av Simen Bondevik, 03.05.2022
… Den rasismedømte og høyreekstreme, danske politikeren
Rasmus Paludan har den siste tiden reist rundt i Sverige og brent koraner midt
under ramadan. Motreaksjonene har vært sterke og Paludan har blant annet
provosert frem voldelige opptøyer som har fått mye oppmerksomhet i media.
Vil bekjempe de fremmede: Flere samfunnsdebattanter,
redaktører, politikere og andre har tatt til orde for at disse motreaksjonene
viser hvor truet ytringsfriheten er. Men etter min mening er ikke brenning
av koranen innenfor ytringsfriheten sine rammer. Det er derimot ren sjikane.
… Disse turneene har kun en hensikt: provosere frem en sterk motreaksjon for oppmerksomhet og dermed oppnå politisk vinning.
Paludans danske parti Stram Kurs ønsker nemlig blant
annet et totalforbud mot islam, og de ønsker å kaste «enhver ikke-vestlig person
som tidligere har fått innvilget asyl» ut av landet. I tillegg vil de øke
politistyrkene til 30 000 personer for å «bekæmpe de fremmede fjender» som
ifølge partiet er «udlændinge i Danmark, der hader Danmark og danskerne». Dette
er helt åpenbart høyreekstreme holdninger.
Vi trenger en ytringsansvarskommisjon:
Gjennom reaksjonene Paludan nå skaper får han både en
oppmerksomhet og støtte han ikke har vært i nærheten av tidligere. Vold er
aldri måten å besvare en ytring på. Det ideelle ville vært om Paludan fikk null
oppmerksomhet og ikke møtte denne type fysiske motreaksjoner. Men han kan likevel ikke
fraskrives alt ansvaret for det kaoset og polariseringen han nå skaper.
… Ytringsfrihet er viktig for samfunnet vårt. Samtidig må vi også ha et ansvar for hvordan vi ytrer oss og hva det vi ytrer gjør med både folk og samfunnet rundt oss.
Jeg mener vi for eksempel har et ansvar for å tenke gjennom hvordan vi kan ytre oss for å begrense faren for uro, terror og ekstremisme. Ytringsansvar er noe vi alle har og bør ta, … Hatkriminalitet og sjikane kan ikke gjemme seg bak ytringsfriheten.
Hatkriminalitet og sjikane kan ikke gjemme seg bak ytringsfriheten:
I Norge har vi allerede en ytringsfrihetskommisjon som
gjør et viktig arbeid. Kanskje tiden også er inne for å opprette en
ytringsansvarskommisjon? En slik kommisjon kan blant annet få i oppdrag å
drøfte ytringsfrihetens grenser mot terror, radikalisering og ekstremisme. Slik
som vi nå ser med koranbrenning rundt omkring i Sverige.
Provokasjon er hensikten
Viaplay-serien Omgitt av fiender gir et innblikk i høyreekstremisme og nazisme i norden. Der blir vi også bedre kjent med Rasmus Paludan og hans ekstreme holdninger og metoder. Vi kan blant annet se han surre inn koranen i bacon og brenne den i innvandrertette områder og ta til orde for å hive alle muslimer ut av Danmark. Holdningene, ytringene og metodene som partiet Stram Kurs og Paludan fremmer og bruker hører ikke hjemme i et liberalt demokrati.
… Begrenser muslimers frihet:
Det er for øvrig ironisk at de som
hevder de er så opptatt av frihet forsvarer og støtter Paludan, all den
tid hans parti, Stram Kurs, ønsker å forby islam. Er ikke religionsfrihet
viktig? Det burde vært like stort rom i samfunnet vårt for å praktisere
religionen sin uansett hvilke religion man følger. Men sånn er det ikke. Det er for eksempel vanskeligere å være åpen muslim enn
kristen fordi islamofobi stadig blir et større problem.
At muslimer praktiserer sin egen religion legger ikke
begrensninger på Paludans liv. Men at han diskriminerer, trakasserer og
sjikanerer muslimer begrenser deres mulighet til å leve fritt og trygt. Aktiviteten som Paludan og
partiet hans bedriver må stoppes. Den skaper uro, et mer splittet samfunn og er
ren sjikane mot muslimer. Koranbrenning burde ikke vært beskyttet av
ytringsfriheten i 2022.
https://www.utrop.no/plenum/ytringer/304833/
Jonas Gahr Støres appell ved markeringen av Id-festivalen: 2. mai 2022 | 15:27
… As-salamu aleikum! ... Det er en stor ære for meg å få ta del i feiringen av id sammen med dere.
Id er en viktig høytid for mange. Årets ramadan er nå tilbakelagt. Muslimer over hele verden har brukt tiden til å faste og reflektere.
For mange handler denne tiden om å bli en bedre
versjon av seg selv, og om hvordan man kan bidra til å gjøre andres hverdag
bedre. Dette er en tid for felleskap, solidaritet og takknemlighet.
… Årets ramadan har også vært preget av at det foregår en krig ikke langt fra Norges grenser.
I tider som disse, er det viktig at vi ikke glemmer at det foregår krig og brudd på menneskerettigheter flere steder i verden ….
… Vi skal ikke ha et samfunn hvor sympatien, engasjementet og medfølelsen er avhengig av hudfarge eller religion.
I Norge har det etniske og kulturelle mangfoldet vokst
med årene. Vi befinner oss i en by hvor mennesker av ulike bakgrunn, levemåter
og trosoppfatninger lever side om side. Dette rike mangfoldet er vi stolte av
og dette mangfoldet skal vi ta vare på.
Jeg ser med bekymring på det økende omfanget av rasistiske og ytterliggående ideer. Derfor har regjeringen besluttet å nedsette en ekstremismekommisjon som skal se på hvordan og hvorfor ekstremisme oppstår.
… Vi skal utarbeide en ny handlingsplan mot rasisme, ekstremisme og radikalisering, og vi skal arbeide målrettet for å øke mangfoldet i arbeidslivet.
… «Det er ingen oss og dem… det er bare oss».
Jeg mener at det er viktig å fremheve det vi mennesker har til felles, og det som binder oss sammen.
Noen nordmenn ser frem til jul, andre nordmenn ser frem til id – gleden binder oss sammen. …
Id er som høytider flest en tid for glede, og i dag deler jeg denne gleden med store og små som har sett frem til å feire, og dele gode festmåltider sammen med nære og kjære, og med sine flotteste festantrekk på.
Jeg vil med dette ønske alle en riktig god feiring med
familie, kjente og venner, og jeg ønsker alle: Id
mubarak!
https://resett.no/2022/05/02/jonas-gahr-stores-appell-ved-markeringen-av-id-festivalen-full-tekst/
Om Nyans, det nye islamske partiet i Sverige, av Julie Dahle, 290422 HRS:
De voldelige opptøyene i svenske byer i påsken kan gi det
muslimske partiet Nyans vind i seilene. Partiet går til valg på å styrke muslimer
og afrosvenskers rettigheter. De protesterer mot koranbrenning og mener at den
gode behandlingen av ukrainske flyktninger er et uttrykk for rasisme. Nå vil
partiet kapre innvandrerstemmene, både fra den store andelen som stemmer
Socialdemokratene, og den like store andelen som ikke pleier å stemme. Svensk
statsviter mener de kan lykkes.
Slik presenterer partiet Nyans seg på Facebook.
«Ikke som andre partier», er slagordet de har valgt seg, og det stemmer
selvsagt også. Selv i Sverige står ytringsfriheten høyt i den svenske
partifloraen, mens Nyans ønsker ytringsfrihet kun som en frihet til å si noe om
hva som er rasistisk, og de ønsker å endre svenske lover. Partileder Mikail
Yüksel omtales i svenske medier som å ha «hellig vrede».
Forbindelser til De grå ulven:e
Partiet Nyans ble dannet etter at nevnte partileder Mikail Yüksel ble kastet ut av det svenske Centerpartiet. I 2019 forsvant Yüksel derfor fra politikken, anklaget for samrøre med den islamistiske bevegelsen De grå ulvene. Han var likevel ikke lenge borte fra politikken. Han fikk med seg en rekke aktører og dannet det muslimske partiet Nyans.
Partiet er aktivistisk og kjører en hard «dem og oss»-linje. … høylytte krav om at koranbrenning må bli forbudt fordi det er rasistisk og indignerte påstander om svensk institusjonalisert rasisme.
… kan det kort opplyses at De grå ulvene anses som en ultranasjonal, voldelig bevegelse innen det nasjonalistiske partiet MHP som støtter Tyrkias president Erdogan.
I Norge opererer også De grå ulvene … Denne paramilitære ungdomsorganisasjonen til det høyreekstreme partiet MHP, Det nasjonale aksjonspartiet, anklages for å stå bak nærmere 700 politiske mord i perioden 1974 – 1980. Denne rasistiske gruppen er også sterkt antisemittisk. Alparslan Türkes er grunnleggeren av MHP, og hans foto er å finne på veggen i klubbhuset til Fjell SK. Türkes skal ha vært inspirert av nazistene og tituleres som «høvding» av tilhengerne. Ambisjonene er et etnisk rent tyrkisk storrike.
Til avisen Mitt i Stockholm sier partilederen selv at hans
forbindelser til De grå ulvene er helt uproblematisk, fordi han er ferdig med å
ha forbindelser til dem.
Islamofobi og afrofobi:
I partiprogrammet til Nyans finner vi under fanen «Våre viktigste spørsmål», en rekke punkter partiet vil arbeide med. Vi kan nevne noen eksempler:
- Partiet Nyans vil at den svenske staten skal anerkjenne afrofobi som et samfunnsproblem. De relevante myndighetene skal arbeide for å løfte afrofobi som et spesifikt arbeidsområde.
- Partiet Nyans ønsker at afrosvensker skal anerkjennes som en nasjonal minoritetsgruppe i grunnloven.
- Partiet Nyans ønsker at Diskrimineringsombudet innfører en ny statistikkkategori «Diskrimineringssaker med afrofobiske motiver».
- Partiet Nyans ønsker å følge anbefalingene fra FNs komité for rasediskriminering (CERD) og EU-kommisjonen mot rasisme og intoleranse (ECRI) og innføre en likestillingsdatabase for å produsere statistikk basert på etnisk gruppetilhørighet. Dette for å kunne undersøke årsaker og omfang og virkninger av rasediskriminering.
- Partiet Nyans ønsker å tillate positiv forskjellsbehandling med hensyn til rase eller etnisitet i samme grad som det i dag er kjønnskvotering i arbeidsliv og utdanning.
- Partiet
Nyans ønsker å forbedre etnisk mangfold innen politistyrken og
Sikkerhetspolitiet. Vi ønsker derfor at politiet og Säpo aktivt jobber for
at etniske minoriteter er proporsjonalt representert i hver organisasjon.
… Svenskene er et folkeferd med omfattende fobier forstår vi av partiprogrammet, og «representasjon» av minoriteter er et overordnet krav. Her skal hudfarge telle langt mer enn kvalifikasjoner, og det hele begrunnes selvsagt i samfunnets påståtte «institusjonaliserte rasisme».
Videre er det et uttalt krav fra partiet å få bukt med
«feil og problemer i barnevernloven». Partiet hevder at den svenske LVU-loven
brukes til å diskriminere og skremme muslimske og andre minoritetsforeldre når
de blir fratatt omsorg for barna sine.
Potensialet
… at partiet vil få enorm oppslutning i innvandrertette bydeler.
40–50 prosent i disse områdene stemmer ikke i det hele
tatt. Nå opplever de at vi sitter med løsningene på problemene deres, sier
Ifrah-Degmo Mohamed.
Hun forteller avisen at måten barnevernet behandler innvandrere på er et eksempel på hvordan Nyans kan rekruttere innvandrerstemmer, fordi innvandrere opplever at de andre partiene ikke lytter til dem. …
70–80 prosent i Järva har alltid stemt på S og V, fordi det ikke var noe alternativ. Og 40-50 prosent i disse områdene stemmer ikke i det hele tatt fordi de ikke tror på de rødgrønne, sier Ifrah-Degmo Mohamed til avisen.
Dersom partiet evner å mobilisere i den grad de selv antar, vil de få stor representasjon i bystyret.
… Det synes overflødig å kommentere, men likevel: All
samfunnseffekt av innvandring handler om hvem som innvandrer og hvor mange
de er. Er det stor innvandring fra muslimske land er den uunngåelige
samfunnseffekten mer islam. Også i politikken.
https://www.rights.no/2022/04/det-muslimske-partiet-nyans-vil-mobilisere-velgere-i-utsatte-omrader/
Hege
Storhaug, HRS, Publisert:
29.04.2022 - 19:52:
Det siste angrepet på ytringsfriheten så vi 28. april, da svensk politi nedla forbud for Rasmus Paludan som 1. mai ønsker å brenne koranen foran Socialdemokraternas 1. mai-tog i den svenske hovedstaden. Med henvisning til trussel- og risikovurdering besluttet politiet at de ikke tør å innvilge søknaden.
… Signalet fra svensk politi var ikke til å misforstå: Vold lønner seg. Vold fører til at vi viker. Vi gir opp statens voldsmonopol.
Den andre nedslående hendelsen er å finne i norsk statistikk: Halvparten
av befolkningen mener det ikke bør være lov å brenne religiøse symboler. Bare
30 prosent mener det bør være lov. Tallene i seg selv er nedslående, men verst
står det til i AP-leiren. Blant Arbeiderpartiets velgere oppgir hele 60
prosent at de ikke ønsker at det skal være lov å brenne religiøse symboler,
mens bare 22 prosent er for at det skal være lovlig.
Den tredje som er verdt å nevne er NRK Supernytt. Kanalen skulle forklare den svenske voldspåsken
etter Rasmus Paludans demonstrasjoner i Sverige. Paludan satte fyr på koranen
«på grunn av ytringsfriheten». Nei, han satte fyr på koranen for å protestere
mot idéene i islam. At han har lov til å begå denne handlingen handler om at
Sverige i teorien – akkurat som Norge – har lov til å gjøre det nettopp på
grunn av ytringsfriheten. Dette er to vidt forskjellige ting. Supernytt får
ytringsfriheten til å fremstå som synderen. Slik gikk norsk barnefjernsyn til et
skammelig bakholdsangrep på den grunnlovsfestede ytringsfriheten.
Et bakteppe med tydelige signaler om hva som var på vei:
La oss først skryte av Norge. Vi var antakelig det landet i verden som stod tydeligst opp for ytringsfriheten for 30 år siden da ayatollah Khomeini utstedte den første fatwaen som skulle gjelde for hele kloden: forbud mot angivelig krenkelse av islam. Dette skjedde som kjent etter Salman Rushdies bok, Sataniske vers.
I underkant av to uker etter fatwaen hjemkalte den Arbeiderpartistyrte regjeringen ambassadøren vår til Teheran i protest mot dødsdommen. Samme dag, 21. februar 1989, protesterte også Den norske P.E.N.-klubben overfor iranske myndigheter. Samtidig gikk lokale muslimske Ap-politikere ut i mediene med støtte til Khomeini, noe som førte til at statsminister Gro Harlem Brundtland så det tvingende nødvendig å gå tydelig ut mot partifellene sine.
Som kjent måtte Rushdie loses ut av Storbritannia i sikkerhet i disse årene. På femårsdagen for fatwaen demonstrerte rundt 1.000 personer i Oslo, mange ledende intellektuelle, mot at fatwaen fremdeles hang over hodet til Rushdie og Nygaard (og alle andre involverte i utgivelsen). Daværende kulturminister Åse Kleveland var en frontfigur på denne merkedagen, og ved demonstrasjonens avslutning på Universitetsplassen holdt hun en flammende appell med støtte til Rushdie og ytringsfriheten.
Kleveland forklarte holdningen sin slik til NRK like etter appellen: «Det er vår plikt å forsvare ytringsfriheten, og når ytringsfriheten er så på det groveste krenket som den er med Khomeinis fatwa, så er det vår plikt å gå ut. Den norske regjering og Norges folk har vært ledende i disse protestene hele tiden, og det har vi tenkt å være videre også.»
At Norge var én ledende kraft i protestene mot ayatollaene i Teheran, var langt fra noen overdrivelse fra statsråd Klevelands side den gang. Vestlige ledere var generelt usikre på hvordan man skulle håndtere den betente saken, og ingen vestlige regjeringer ville derfor ha en direkte kontakt med Rushdie. Statsminister Brundtland våget således ikke å møte Rushdie, men det våget to statsråder sommeren 1992, altså året før attentatet mot Nygaard og to år før demonstrasjonen i Oslo anført av intellektuelle nordmenn.
Først ut var Kleveland i et lukket møte i Oslo. Dernest skjedde det som ble en verdenssensasjon: Samme år, i 1992, smuglet forlagssjef Nygaard Rushdie inn på den årlige hagefesten til Aschehoug, og utdanningsminister Gudmund Hernes lot seg avfotografere sammen med Rushdie i en intens og jovial passiar. For første gang viste en europeisk statsråd offentlig støtte til Rushdie. Derfor fikk fotoet av Hernes og Rushdie føtter å gå på ut i den store verden.
Fatwaen ble slik plassert der den hørte hjemme i offentligheten, ikke som en ren volds- og drapsoppfordring, men som en storpolitisk sak. I en kronikk i VG i 2012 så Kleveland tilbake på krisen på 90-tallet – med litt andre øyne, kan man si. Hun forteller om et møte hun hadde som kulturminister med fem representanter for Iran under en UNESCO-konferanse. Møtet fant sted to uker etter attentatet mot Nygaard. De unge iranske mennene forklarte henne hvorfor «den som gjør narr av Profeten Muhammed fortjener å dø». Kleveland skriver videre dette: «Det var ikke rom for dialog eller kompromiss. Aldri har jeg følt sterkere at i valget mellom fundamentalistisk religion eller liberale ideer, er alle forpliktet til å ta stilling.»
Kleveland formidler altså at hun den gang som statsråd ikke var villig til å inngå et eneste kompromiss. Noe ser ut til å ha endret seg i Klevelands tankeverden. For i samme kronikk i 2012, er Kleveland i drakten som styreleder av Human-Etisk Forbund, og hun sier også dette: «Ytringsfriheten er ikke bare en rettighet, men også et krav om toleranse, om å ha respekt for mennesket og om å ta ansvar for sine ytringer» (min utheving).
Ukeavisen Dag og Tid grep fatt i denne endringen i Klevelands oppfatning av ytringsfrihetens grenser (5. oktober 2012). Avisen spurte henne om det er mulig for en statsråd i dag å forsvare ytringsfriheten på samme måte som i 1992.
«Den gangen var det mye enklere. Den gangen var det en forfatter mot ett land. … Så mye har skjedd de siste tjue årene. … Det religiøse har blitt sammenvevd med det politiske.»
Avisen fulgte opp med dette spørsmålet: «Men om du ser det fra et prinsipielt ståsted, handler det ikke om det samme?» Kleveland svarte slik: «Det er et større og viktigere spørsmål som krever mer plass enn det jeg har tid til nå.»
Det var altså alt Kleveland hadde å si – 30 år senere.
Synger ikke drikkevise i gravferd
Gudmund Hernes ble intervjuet i samme artikkel i Dag og Tid. Hva hadde han å berette? Jo, at hans valg om å stille opp sammen med Rushdie på hagefesten i 1992 var en «prinsipiell» reaksjon. Hernes ville «markere at når en sentral demokratisk verdi blir truet, må vi slå ring om den». Hernes fikk samme spørsmål som Kleveland, om enn ikke likelydende: Kan en statsråd i dag «vise støtte til ytringsfriheten på samme vis» som under Rushdiesaken tidlig 90-tallet? Hernes svarer at ytringsfriheten «ikke innebærer at en bør si alt i alle sammenhenger». Og som han føyde til, antakelig i et forsøk på å få oss til å løsne på snippen:
«Du kan svinge ølglasset og synge en drikkevise i en gravferd, men det er verken dannet eller omtenksomt.»
Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik er et annet kapittel i samme tragiske kategori. Bondevik var et fremtredende medlem av Rushdiekomiteen på 90-tallet som kjempet Rushdies sak. I 1998 var Bondevik også den første statslederen i verden som sa seg villig til å møte den drapsdømte Rushdie. Etter at Bondevik gikk av som statsminister i 2005, opprettet han Oslosenteret for fred og menneskerettigheter, som ikke minst nå er beryktet for sitt tette samarbeid med terrorstaten Saudi-Arabia. Samme år som Kleveland og Hernes avdekket et endret forhold til ytringsfriheten, i 2012, gjorde også Bondevik det. I et intervju med NRK P2, Søndagsavisa, pekte han på «krenkelser av folks tro». «Ytringsfriheten er viktig, men en skal ikke bruke den for å komme med ytringer som provoserer andre,» sa Bondevik.
Med andre ord har også Bondevik i løpet av årene snudd ryggen til Rushdie og hans like.
Jeg synes det er verdt å vise hvilken vilje det var til å stå opp for ytringsfriheten på begynnelsen at 90-tallet, ved å trekke frem dette eksemplet: Da britiske Penguin forlag ga ut Sataniske Vers, vel vitende hva man kunne risikere av vold og terror, tok de ansatte i forlaget på seg skuddsikre vester. Man var altså villig til å gi ut boken om det så kunne koste brutalt angrep på ansatte og tapte liv.
Vi skal kjempe mot en åndelig kapitulasjon
Avdøde Kurt Westergaard, tegneren og kunstneren, sa følgende om ytringsfrihet i 2008: «(Selv) Sensur gjør bare sannheten mer overbevisende.»
Vår intellektuelle og politiske autoriteter har langt på vei latt islams maktelite ha monopol på kjernen i islam, inkludert Muhammeds liv. Det til tross for at Europa frigjorde seg fra religiøst tyranni ved opplysningstidens fremvekst av ytringsfrihet, vitenskap og sunn fornuft. Vi fraristet kirken kontrollen over dogmene, over sannheten. Slik vokste det frie Europa frem, det Europa vi har fått gleden av å nyte i full åndsfrihet.
Man må spørre seg: Ønsker ikke vår verdslige maktelite at muslimene skal kunne nyte samme åndsfrihet som dem selv?
Ingenting annet er ukrenkelig og «hellig» enn det levende livet. Det er dette faktumet som er grunnlaget for Europas sjel. Det er ved denne stasjonen vi nå står: Våger vi å ta et oppgjør med grunnelementet i den islamske troen, eller rygger vi i redselen for vold, eller i redselen for vår egen anseelse og vårt eget ettermæle?
De tre overvente politiske skikkelsene har åpenbart valgt kapitulasjon. De har valgt å sitte fastspent i de feiges salonger.
Vi andre skal stå opp – hver eneste dag for den friheten vi har hatt så uendelig glede av etter andre verdenskrig. De mørke skyene som henger over oss skal ikke ta motet fra oss. Tvert om, vi skal kvesse pennen ytterligere. Tross vold nekter vi å la oss føre inn i en åndelig kapitulasjon, et sivilisatorisk nederlag. Til det elsker vi Europa alt for høyt.
https://www.rights.no/2022/04/skriften-pa-veggen-ytringsfriheten-under-nytt-angrep/
Den sentrale påtalemyndigheten må etterforske SIAN og
deres hatretorikk, mener Lars Gule, Mohsan Raja, Javeed Shah, Khadija Rafaqat
og Nor Aylin Obeid.
– SIAN er en islam-fiendtlig og rasistisk gruppe som i de siste årene har holdt flere markeringer flere steder i landet, skriver de i Utrop, og fortsetter:
– Vi mener uttalelsene som framkommer i talene fra SIANs aktivister, er diskriminerende og hatefulle. De truer og forhåner muslimer fordi de er muslimer og er egnet til å fremme hat, forfølgelse og ringeakt overfor innvandrere generelt og muslimer spesielt på grunn av deres religion, jf. straffeloven § 185.
De sier at SIANs markeringer kjennetegnes av virkemidler som forsterker det hatefulle og rasistiske budskapet som systematisk spres. Virkemidlene omfatter blant annet høyttaleranlegg, løpesedler og brenning av Koranen.
– Hensikten er utvilsomt å nå mange med budskapet, både muslimer og ikke-muslimer. Også SIANs turné-virksomhet, med opptredener mange steder i landet, understreker at hensikten er å nå langt ut med det hatefulle budskapet, skriver de, og legger til:
– Vi mener erfaringene med omfattende uro i forbindelse med SIANs markeringer, tilsier at riksadvokaten må ta grep.
Les også: Norske medier er ansvarlige for den voldelige aggresjonen mot Sian – les hvordan (+)
De sier videre at i talene har muslimer blitt kalt for tomskaller, voldsaper, psykopater, terrorister, usiviliserte barbarer som ikke er egnet til å gå i norske gater, og kaller opprinnelseslandene til norske muslimer for drittland.
– SIANs leder opptrer i militæruniform, ankommer i et kjøretøy malt i militære kamuflasjefarger; stemmebruken er høylytt og skrikende, ofte brennes Koranen; SIAN har en forhistorie med koblinger til kjente rasister og ved noen anledninger har også nynazister deltatt i markeringene.
https://resett.no/2022/05/05/lars-gule-krever-riksadvokaten-pa-banen-i-kampen-mot-sian/
Brendan O'Neill mener at det han kaller "Europe’s
woke establishments" nå er tause om alle problemene innvandringen til
Sverige har ført med seg; Sverige var jo selve fyrtårnet for de som drømte om
det fargerike fellesskapet.
Han roser statsminister Magdalena Andersson for å si det som det er:
"Last week the Swedish prime minister, Magdalena Andersson, gave us a clue. Bravely – given the culture of cancellation that tends to surround issues to do with immigration – Ms Andersson said integration is failing in Sweden. Sweden has not successfully incorporated into its social and moral fabric some of the vast number of immigrants it brought in during the great migrant crisis of 2015, she said, and as a result we now have ‘parallel societies’. In the aftermath of last month’s riots, when largely Muslim mobs expressed their violent fury about the denigration of a Koran, Andersson honestly addressed the Swedish people. ‘Integration has been too poor at the same time as we have had large [amounts of] immigration’, she said. (...)
Andersson should be praised for her frankness."
O'Neill løfter fram to aspekt ved denne mislykkede integreringen som ofte blir oversett: Krav om integrering - for ikke å snakke om assimilering - har blir brennmerket som farlig tankegods.
For det andre: I stedet har det blitt fremmet forestillinger om at vestlige land preges av strukturell rasisme, at befolkningene er fordomsfulle og hykleriske og at Vestens historie koker ned til rasisme, slavehandel og utbytting. Hvem vil integreres i et moralsk konkursbo? I en nasjon som hater seg selv?
Ansvaret for disse forestillingene hviler tungt på anti-rasister, venstreintellektuelle akademikere, og en rekke andre i den utvidede kultureliten.
"The
crisis of integration is real. Too many European societies bristle at the very
idea of integrating immigrants, considering it far too judgemental and maybe
even racist a thing to do. As for ‘assimilation’ – that is looked upon as a
borderline fascistic idea.
European societies now actively send the signal that they are not worth integrating into.
We are horrible, racist, Islamophobic nations with checkered histories and problematic popualtions – that’s the cry of significant sections of Europe’s intellectual classes.
‘Stay on the outside, in your own communities, you’ll be safer and happier there’ – this is the divisive, destructive message unwittingly sent to immigrant communities courtesy of this national self-loathing that’s now rife among the great and the good.
To
accept huge numbers of immigrants while signalling to these immigrants that the
countries they’re coming to are horrible places full of bigots and gammon is a
recipe for exactly the kind of instability we have seen in Sweden and elsewhere
in recent years."
Mona Sahlin (S) er jo berømt for sitt svar på "hva er svensk kultur" da hun var integreringsminister:
"Jag har
ofta fått den frågan men jag kan inte komma på vad svensk kultur är. Jag tror
att det är lite det som gör många svenskar så avundsjuka på invandrargrupper.
Ni har en kultur, en identitet, en historia, någonting som binder ihop er. Och
vad har vi? Vi har midsommarafton och sådana ’töntiga’ saker." (Lagt inn
etter sitater fra Halvor Fosli)-
Dagens mediekritikk:
En av Aftenpostens nye spaltister Sarah Zahid skriver om den angivelige dobbeltmoralen i Norges forskjellsbehandling av ukrainske flyktninger versus flyktninger og migranter fra Midt-Østen.
For det første har hun feil tall; det har ikke kommet 70.000 flyktninger fra Syria etter 2015. Tallet gjelder alle flyktninger, og fra perioden 2011–2020.
Hun mener bruken av det ukrainske flagget på ulike steder i Oslo er et tegn på dobbeltmoral.
Men hvilket flagg skulle Oslo har lyst opp på Rådhuset under borgerkrigen i Syria? Eller i Somalia? Umulig å velge, sikkert også for spaltisten. Ukraina derimot er et selvstendig land som er invadert av Russland. De kjemper en forsvarskrig. Muslimske migranter og flyktninger kommer fra land i kaos og interne konflikter, stammekriger og sekteriske religiøse konflikter.
Det er heller ikke riktig at Norge ikke mener de fleste ukrainere bør hjelpes i nærområdene. Det gjøres også. Og til forskjell fra flyktninger fra Midtøsten, som i hovedsak har endt opp med statsborgerskap, så har mange land sagt at ukrainere bare får midlertidig beskyttelse. Hvor er dobbeltmoralen?
I mange tiår nå har Norge og verden ellers vært opptatt av å lindre og løse flyktningkriser i islamske land (med to store unntak, der Vestens vilje til "humanitær intervensjon" eller å spre demokrati har gjort vondt verre; Irak og Libya), men slik oppsummerer Zahid det:
"Andre land med mange flyktninger er Palestina, Afghanistan, Jemen og Somalia. Men disse krisene er nesten ikke nevnt i mediene. I stedet er hovedfokuset på å ta inn og integrere ukrainske flyktninger så raskt som mulig. (...)
Foreløpig virker det som om solidariteten med flyktninger kun gjelder hvite ukrainskfødte flyktninger. (...)
For det er paradoksalt å hjelpe flyktninger når de er europeere og kristne, men ikke når de kommer fra Midtøsten og er muslimer. Dobbeltmoralen er til å ta og føle på.
Vi bør beskytte folk fra krig og konflikt, uavhengig av hvilket land de kommer fra."
Denne teksten er basert på feil tall, rare sammenligninger, offermentalitet, abstrakt tenkning og ingen refleksjon over at dype kulturforskjeller selvsagt må ha en vekt når man skal vurdere migrasjonsstrømmer som ender opp i permanente demografiske forandringer.
Og dette skrives rett etter påskeopptøyene i Sverige, etter ny oppmerksomhet på at drapsforsøket på Salman Rushdies forlegger i Norge fremdeles er uløst, og etter at norske IS-kvinner igjen er i mediene og minner oss på det faktum at muslimsk innvandring til land som Norge siste femti år til og med rekrutterer til folkemorderisk islamisme i land som Syria og Irak, som igjen produserer flyktninger.
(Tatt fra innlegg på face av Halvor Fosli).
En kronikk i Dagbladet: Hva skiller mellom hat og kritikk?
Å brenne hellige skrifter som en offentlig ytring er en svært aggressiv måte å kritisere en tro.
KRITISK: SIAN har i flere sammenhenger ytret seg svært kritisk til muslimer som gruppe. På deres nettside står det blant annet at de vil «deportere de shariatilbøyelige […] De bærer på en voldskultur som de ikke kan slippe så lenge de er uintegrerbare og shariatilbøyelige», skriver kronikkforfatteren.
Her bruker politiet tåregass mot flere personer som gikk løs
på gjerdene under en SIAN-markering i Sandefjord for noen uker siden. …
Hadi Strømmen Lile, rettsvitenskapelig forsker og førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold
Sist oppdatert onsdag 04. mai 2022 - 13:59:
… det har det oppstått en debatt om koranbrenning er lov, eller om det er en straffbar hatytring.
… Ifølge straffeloven § 185 er det straffbart å framsette offentlig en diskriminerende eller hatefull ytring. Det presiseres at det er snakk om en ytring som truer, forhåner, fremmer hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av, blant annet, deres religion. På bakgrunn av dette har Høyesterett tegnet opp et skarpt skille mellom såkalt religionskritikk og hatytringer mot trossamfunnet som gruppe.
… I en dom fra 2020, om uttalelser rettet mot den prisbelønte forfatteren Sumaya Jirde Ali, skrev for eksempel domstolen «I rettspraksis er det […] trukket et skille mellom kritiske ytringer om et emne, enten dette er av politisk, kulturell, religiøs eller annen art, og ytringer som angriper en eller flere personer».
… Derfor sier de fleste jurister, inkludert
Abid Raja, og rettsvitenskapelige forskere at det er lov å brenne Koranen –
fordi det er en form for religionskritikk, altså en ytring som er myntet på
selve religionen, ikke de religiøse som mennesker. Og der står vi i dag. Det er
loven, fordi Høyesterett dømmer i siste instans.
Det å brenne hellige skrifter som en offentlig ytring er en
svært aggressiv måte å kritisere en tro. Er det riktig å omtale det som
«religionskritikk»? Når man brenner noe vil man at det skal utslettes.
Det er vanskeligere å se for seg en mer aggressiv form for
ytring enn å brenne motpartens skrifter.
Jeg tror det er mer presist å snakke om to former for hat. Religionshat er lov, mens hatytringer overfor de religiøse ikke er lov. I praksis tror jeg likevel ikke dette skillet mellom hat mot troen og de troende er så skarpt som Høyesterett vil ha det til.
Hvis en gruppe rasende nazister står utenfor en synagoge og
brenner Toraen vil det oppleves nokså truende og hatefullt overfor jøder. …
… Så hva ønsker de egentlig å oppnå? Er det noen som tror de vil ha en saklig debatt om teologi og religion?
Det å brenne hellige skrifter, som en offentlig ytring, vil oppleves som en hatefull og truende handling.
Man kan uansett ikke fortsette å insistere på at alle ytringer om en religion,
så lenge det «bare» er selve trosgrunnlaget, skal omtales som «kritikk», mens
«hat» bare er forbeholdt menneskene. Man kan da fint hate en religion.
Det er flere saker som handler om balansen mellom ytringsfrihet og hatytringer. I saken mot Vigrid-leder Tore Tvedt anførte forsvareren at «Straff i denne saken vil stride mot ytringsfrihetens idé, nemlig at meninger skal møtes med argumenter og offentlig debatt».
Men hvordan skal man imøtegå hatytringer mot sin tro? Er det mulig å møte brenning av hellige skrifter med motargumenter? Skal man svare med samme mynt? Jeg er redd en slik logikk vil sette en hel verden i brann.
https://www.dagbladet.no/meninger/hva-skiller-mellom-hat-og-kritikk/75986924
Julie Dahle, HRS: Støres unnskyldning :
– Min opplevelse er at mye skjer i affekt på slike markeringer. Folk planlegger ikke slåssing, det skjer etter provokasjon og det er også SIANs mål. Det har vi sett både i Norge og andre steder. Vi vil rett og slett unngå å sette ungdommene i en slik situasjon, sier Halvorsen til Fædrelandsvennen.
Joda, vi har hørt det før, og spesielt overraskende er denne misforståtte ansvarsfraskrivelsen på muslimers vegne ikke. Når Halvorsen lokker med kinobilletter fredag, er det med forankring i KUPs verdier, som vi finner på prosjektets nettside:
Alle mennesker har samme verdi og er verdt å elske. Vi tror på kjærlighetens kraft som sprenger fordommer, smelter hat, driver ut frykt, tåler det vanskelige, leger sår og som gir av sitt eget for å hjelpe andre. Hjertevarme mennesker gjør en forskjell.
“Kjærligheten krenker ikke og søker ikke sitt eget. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.”
– Sitat, Bibelen
I en hjertevarm framtid får kanskje hver eneste potensielle «frustrert» muslim sin egen dialogvert, som skånsomt leder vedkommende unna samfunnets provokasjoner og «smelter hatet».
Jeg foreslår et annet bibelsitat: «Salige er de enfoldige, for de skal arve jorden.»
Men vel så viktig: Hva hvis dialogvertprosjektet ikke virker? Er det da de 50 dialogvertene og alle andre bidragsytere i dette prosjektet som ikke elsket sterkt nok, eller kan det tenkes at det finnes en annen forklaring?
https://www.rights.no/2022/05/hva-om-vi-ga-hver-voldsparat-muslim-sin-egen-dialogvert/
Fra Dagen 050522: Norsk kirke vil si «unnskyld» til skeive – dansk folkekirke nøler
UENIGHET: – Stedfortredende
unnskyldninger har en risiko for å fastholde maktforholdet snarere enn å fjerne
det, mener teolog. Jarle Kallestad jarle@dagen.no
Preses Olav Fykse Tveit tok nylig til orde for at Den norske kirke kommer med en offentlig unnskyldning til LHBT-personer.
– Vi bør ha en grundig prosess på det, slik at vi har et godt grunnlag for å gi en ordentlig unnskyldning. Det må vi ha fokus på nå, sier han til Vårt Land.
Fykse Tveit er tidligere generalsekretær i Kirkenes Verdensråd, og utspillet vekker også en viss internasjonal oppsikt.
Bakgrunnen er at det i år er 50 år siden homofili ble avkriminalisert i Norge.
Hvem skal gjøre det?
Bør andre kirker følge etter? Kristeligt Dagblad reiser spørsmålet til danske eksperter.
Svend Andersen, professor emeritus i teologi ved Aarhus universitet, spør hvem som i så fall skal be om unnskyldning.
– Hvem har myndighet til å tale på folkekirkens vegne? spør professoren og svarer selv:
– Det pleier å være en læresetning at det er det ingen som kan.
Han legger til:
– For det andre er det fortsatt uenighet i synet på homofile i folkekirken. Det er noen som holder fast ved et tradisjonelt syn, som bygger på en bestemt lesning av Bibelen som var grunnlaget for at man tidligere tok avstand fra homoseksualitet, sier han.
Han mener det må «være tilstrekkelig å erkjenne» at på mange punkter har kirken, prester og biskoper hatt en kristendomsforståelse som «vi nå mener er forfeilet og tar avstand fra.»
– Men det er mange grunner til at jeg ville være tilbakeholden med å si unnskyld, sier professor Andersen.
– Ordet tømmes for kraft
Han får støtte av Hans Krab Koed, kristendomslektor ved Sydyllands Professionshøjskole.
– Det gir ikke mening å si unnskyld for fortiden og dermed rette blikket bakover, mener han.
Koed mener unnskyldningen mister sin kraft dersom man «løper rundt og sier unnskyld».
– Ordet tømmes for kraft hvis man gjør det hele tiden. Jeg vil heller se fremover enn konsentrere meg om hvordan synet på homofile var en gang, sier han.
Biskopene i Den norske kirke kom tidligere i år med en uttalelse der de erkjenner «smerte Kirken har påført homofile.»
Fykse Tveit vil gå lenger og ber Kirkemøtet bære fram en offentlig unnskyldning på vegne av Den norske kirke.
– Fastholder maktforholdet
Ingrid Ank, leder for Grundtvig-Akademiet synes det er et stort problem å si unnskyld på vegne av andre.
– Stedfortredende unnskyldninger har en risiko for å fastholde maktforholdet snarere enn å fjerne det. En unnskyldning skal gjøre at man kommer videre, men noen ganger har den motsatt effekt. Man risikerer å bekrefte et ovenfra- og ned-forhold som vi nåtidsmennesker ikke lenger står i, sier teologen Ank.
Niels Jørgen Cappelørn, professor emeritus og tidligere direktør for Søren Kierkegaard Centeret ved Københavns Universitet, er av en annen oppfatning.
– Kan si unnskyld
Han har liten forståelse for debatter om hvorvidt man skal si unnskyld.
– Jeg mener at man kan påta seg stedfortredende skyld og si unnskyld til nålevende personer på vegne av andre. Men man skal gjøre det med stor forsiktighet og omhu, sier Cappelørn.
Israelsmisjonen gir norske jøder en beklagelse, 050522:
… Den Norske Israelsmisjon beklager nå måten egne ledere i mellomkrigstiden bidro til antisemittiske holdninger i Norg,. av Håvard Lied.
«Den norske israelsmisjon ber det jødiske folk om tilgivelse».
Beklagelsen står skrevet i Israelsmisjonens nyeste utgave av medlemsbladet Først.
Her skriver Israelsmisjonen at de i mellomkrigstiden har bidratt til å fremstille jøder og jødedom som en «farlig antikristelig makt» og vært med på å spre antisemittiske konspirasjoner.
Tidligere lederes utsagn
Det er spesielt holdningene som Israelsmisjonen ga uttrykk for frem til 1940 det nå beklages for.
– Hvorfor kommer denne beklagelsen nå?
– Den kunne absolutt kommet før, men nå har temaet blitt tatt opp i organisasjonen på ulike måter, og det var naturlig for oss å komme med en beklagelse og ta avstand for det som har vært uttrykt av sentrale ledere i Israelsmisjonen, spesielt i mellomkrigstiden, sier generalsekretær i Israelsmisjonen, Vegard Soltveit, til Dagen.
– Beklager dere utsagnene til navngitte personer?
– Ja, det dreier seg om noen sentrale ledere i organisasjonen i mellomkrigstiden, blant annet uttalelser fra Christian Ihlen.
Christian Ihlen var formann i Den Norske Israelsmisjon mellom 1918 og 1948.
Vier egen Først-utgave til tematikken
– Dere skriver at dere kommer tilbake til dette i en senere utgave av Først. Hva kommer da?
– Da går vi dypere inn i tematikken og belyser den. Nå kommer en beklagelse som vi siden skal tematisere, sier Soltveit og legger til:
– Det er viktig å understreke at disse holdningene ikke var representative for grasroten av organisasjonen. Samtidig må og vil vi beklage og ta avstand fra det enkelte ledere sa.
Beklager direkte til norske jøder
«Selv når jøder i vårt eget land i særlig grad trengte beskyttelse, var vi for unnfallende», står det i beklagelsen.
– Er dette en måte å si at dere burde gitt mer støtte til norske jøder under Holocaust?
– Ja, vi kunne gjort mer. Det er en erkjennelse av at man ikke så hva man nøret opp under med nazismen og det forferdelige som etter hvert skjedde.
– Vil dere beklage direkte til det jødiske samfunnet i Norge?
– Ja, vi har sendt en beklagelse til Det Mosaiske Trossamfund.
– Sent og godt
Ervin Kohn er forstander i Det Mosaiske Trossamfund i Oslo. Han er glad for at Den Norske Israelsmisjon nå beklager for sine uttalelser i mellomkrigstiden.
– Dette kom sent og godt. Jeg setter pris på unnskyldningen. Det er aldri for sent å gjøre noe riktig, skriver Kohn i en epost til Dagen.
Dette er beklagelsen
I medlemsbladet Først skriver organisasjonen:
«Enkelte ledere i Den Norske Israelsmisjon, først og fremst i mellomkrigstiden, har bidratt til å formidle anti-jødiske konspirasjoner og forsvare en teologi som har skapt falske stereotyper av det jødiske folk og den mosaiske tro. Jøder og jødedom er blitt fremstilt som en «farlig antikristelig makt», samtidig som det er hevdet at jødene i stor grad har seg selv å takke for antisemittiske holdninger og uttrykk.
Den norske Israelsmisjon vil med dette be om tilgivelse for den urett vi på denne måten har begått mot jødene, og det falske vitnesbyrd vi har formidlet. Vi beklager sterkt den triumfalistiske holdningen og de falske anklager som har vært rettet mot jøder og jødedom gjennom vår historie, og som har bidratt til antisemittiske holdninger og antijudaistisk forkynnelse. Selv når jøder i vårt eget land i særlig grad trengte beskyttelse, var vi for unnfallende».
Støre beklager overfor homogbevegelsen:
Statsministerens tale med unnskyldning til skeive, Tale/innlegg | Dato: 20.04.2022
Av: Statsminister
Jonas Gahr Støre
Kjære alle fremmøtte – velkommen hjem til meg. Jeg bor
nemlig her, og synes det er en ekstra følelse av høytid å ta imot folk her.
Statsminister Jonas Gahr Støre uttrykker regjeringens beklagelse til skeive, 50 år etter at paragrafen som kriminaliserte homoseksualitet ble opphevet (foto: Kaja Schill Godager, SMK).
Det jeg skal si nå, det er ikke dagligdags. Det er fordi vi i morgen markerer at det er 50 år siden Stortinget avskaffet Straffelovens paragraf 213 som kriminaliserte seksuell omgang mellom menn. Det var en historisk merkedag i Norge, og nå 50 år etter er det en historisk merkedag. Mellom 1902 og 1950 ble 119 menn i Norge dømt for å ha hatt seksuell omgang med en annen mann.
119 mennesker som fikk kjærlighetslivet sitt kriminalisert og straffet.
De måtte gjennom rettsaker, domfellelse og soning.
De møtte offentlig skam og fordømmelse. Og i forlengelsen av offentlig skam og fordømmelse er det også privat skam, stigma og lidelse.
At norske myndigheter straffeforfulgte og dømte disse menneskene for deres seksualitet og kjærlighetsliv, det er dypt alvorlig.
Det samme er skylden og skammen straffelovens paragraf 213 påførte skeive i hele det norske samfunnet.
Med paragrafen slo norske myndigheter fast at homoseksualitet var kriminelt og straffbart.
Den hadde tung symbolverdi og medførte at skeive ble utsatt for bred fordømmelse og omfattende diskriminering. Og vi kan legge til: bakvaskelser, utpressing og annen form for påført lidelse.
Paragrafen bidro til at homoseksualitet ble oppfattet som en ordensforstyrrelse, en sykdom. Og la oss si det på den måten: en synd, og hva det medførte.
Derfor vil jeg i dag på vegne av den norske regjeringen si unnskyld. For at skeive personer ble kriminalisert og straffeforfulgt av norske myndigheter.
Jeg sier unnskyld på vegne av det norske fellesskapet.
Jeg beklager at norske myndigheter gjennom lovgivning, men også gjennom et nettverk av sanksjoner, gav uttrykk for at man ikke aksepterte skeiv kjærlighet. Menneskers kjærlighetsliv.
Det er ikke ofte vi gjør det i Norge, uttrykker en historisk beklagelse. I dag 50 år etter er det grunn til å gjøre det på dette området.
Så har jeg lyst til å si at i dag kan vi se på dette vedtaket for 50 år siden som et politisk, administrativt vedtak som rydder og åpner for en ny tid. Men jeg vil også anerkjenne i dag at det å fjerne paragrafen var resultat av en tung kamp som krevde mye mot. Det er lett at det blir glemt når man markerer noe som var slutten på en epoke og starten på en annen.
Heldigvis har Norge fostret flere av de aller modigste.
Jeg hadde glede i mitt liv, mitt personlige liv og mitt private liv, å møte Kim Friele. Og jeg hadde æren av å tale i hennes begravelse og si at Kim Friele satte ord på urettferdigheten; at frie mennesker ikke kunne elske den de ville. Og hun kjempet det helt fram.
Og jeg sa da at det skal helt usedvanlig mot og styrke til i den tiden å stå opp mot slik urett. Og kjenne på ensomheten som ofte måtte ha fulgt i den kampen.
Vi er samlet i Kim Frieles ånd i dag. Det er et trygt samlingssted.
Én annen av disse modige var deg, Vigdis Bunkholdt.
Du kjempet med Kim Friele. Alt på 1950- og tidlig 1960-tallet var du med i homokampen som styremedlem i Det norske forbundet av 1948.
Sammen med blant andre Gerd Brantenberg, Trond Indahl, Kim Friele og flere andre arbeidet du for homofile og lesbiskes rettigheter og mot paragraf 213. Det er mange viktige, fine anerkjennelser å gi i dag.
I sannhet en svært utfordrende jobb i en tid med trange kjønnsroller og et fordømmende og moralistisk syn på seksualitet generelt og homoseksualitet spesielt.
Da Kim Friele ble leder i Det norske forbundet av 1948 midt på 1960-tallet, tok hun homokampen ut i offentligheten. Det var sterkt å høre hennes fortellinger om det. Hun fortalte dem villig, både med en humor og en varme i det dramaet som gjorde det mer intenst å lytte til henne.
Hun ville at skeive skulle synes og høres. Hun ble sett og hørt. Først i gater og på torg, etter hvert i aviser, radio og på TV. Og inn i den politiske sfæren.
Sammen med Kim Friele stod flere og flere andre modige mennesker fram, og etter hvert ble det en kraftfull bevegelse som endret Norge for alltid. Jeg vil anerkjenne i alle partier og alle organisasjoner de som fant sin vei og ble pådrivere i denne kampen.
I morgen er det altså 50 år siden vi fjernet Straffelovens paragraf 213. Det å si «vi» er kanskje å ta litt hardt i, men den ble fjernet av modige mennesker på det tidspunktet. En første viktig seier for en bevegelse som skulle kjempe videre.
For det er det viktig å si: Den kampen var ikke avsluttet
med det vedtaket. På mange måter begynte det da en ny etappe i kampen. For
retten til ikke å bli diagnostisert. For retten til å bli vernet mot
diskriminering. For retten til å leve med og gifte seg med den man elsker. Det
var kamper noen av vår generasjon var med på å ta, og vi gjorde det på
skuldrene til dem som kjempet den store kampen fram til 1972.
Vi vet det har vært mange tøffe slag. Mot fordommer. Mot frykt. Og mot
politiske partier og retninger som kjempet imot. Det er det mange vitnesbyrd
om.
Og når vi i løpet av disse årene har blitt et varmere, rikere og mer mangfoldig samfunn – så har dere som er her i dag, i alle aldre og med alle mulige bakgrunner, mye av æren for det.
I dag beklager vi et kapittel i historien.
Å kriminalisere og straffeforfølge folk for deres kjærlighetsliv.
Å diagnostisere og behandle friske mennesker.
Å frata folk karrieremuligheter og arbeid.
Dette er alvorlige brudd på våre viktigste verdier, likeverd, rettferdighet og frihet.
Det er rett og slett feil. Og når feilen er begått, må den unnskyldes.
119 mennesker ble dømt for sin kjærlighet, og enda flere møtte fordømmelse i tiår etter tiår.
Det skulle aldri ha skjedd, og for det vil jeg si unnskyld.
Årets markering er viktig, ikke bare for å belyse den uretten som er begått, men også for alle de kampene som fortsatt gjenstår.
Vi vet at skeive fortsatt har dårligere livskvalitet enn resten av befolkningen, og det skal kultur- og likestillingsministeren snakke mer om. Hun er stadig aktiv i regjeringen, og med regjeringen, for at det arbeidet skal tas videre.
I dag er dagen for å markere, dagen for å beklage og dagen for å takke.
Beklage for uretten som er begått.
Så vil jeg til slutt takke alle som stod opp og sa klart ifra.
Om hvor riv ruskende galt det var for et moderne, liberalt demokrati, som priste seg for det i mange sammenhenger, å holde seg med en lovparagraf og sanksjoner som kriminaliserte og sykeliggjorde menneskers seksualitet.
Dere hadde helt rett. Her tok samfunnet en stor feil. Og det beklager vi.
Og med det vil jeg gi ordet til kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen.
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/statsministerens-tale-med-unnskyldning-til-skeive/id2908954/
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar