Hatet mot Vesten - og spesielt de kristne.

Ville noen fortjene betegnelsen rasist hvis han hadde sagt og ment følgende:

Vesten/kristendommen har en djevelsk kjerne som alle avskygninger av Vesten og kristendommen dypest sett er uttrykk for. 

Det er klare likhetstegn mellom denne kjernen og personer som bekjenner seg til Vesten og Vestens religion, kristendommen. 

Vestlige/kristne mennesker ikke bare er de andre, men de andre i kraft av at de er essensielt annerledes enn oss selv. 

Det har utviklet seg et berettighet og intenst hat, ikke bare mot Vesten og kristendommen som religion, men mot de fleste vestlige eller kristne mennesker i sin alminnelighet.

Jeg tror mange vil være enig at et slikt syn på Vesten, det vestlige og vestlige mennesker lett ville falle innenfor betegnelsen rasisme. 

Når imidlertid vestlige mennesker (ikke muslimer) sier det samme om vestlige mennesker eller troende kristne i Vesten, ville de vel knapt ha blitt kalt rasister, i dagens "åndelige" klima. Vestlige mennesker som sier dette om andre vestlige (og kristne) mennesker er altfor mange til at noen ville kunne få seg til å kalle disse rasister. Det foreligger nå enslags usynlig konvensjon mellom slike mennesker. Det er nærmest blitt en plikt å hate det egne. Og dette ikke bare tolereres, det stimuleres. Det er blitt et must, noe tvangsnevroritisk lignende. Og ja, det er blitt tabu i visse ”mektige” kretser å unnlate å gjøre det. Og dette ser ut til å ha blitt et paradigme det kan bli svært vanskelig å få slått hull på fremover. Akademia og MSM har bestemt seg for sannheten. Og denne er som kjent ufravikelig. Iallfall inntil videre.

Men bygger ikke dette selvrettede hatet på en illusjon?

Jovisst, - etter vår mening. Det er en illusjon å tro at man ikke er – vestlig - rasist hvis man kan skrive under på og mene, tenke og si de påstander som ble referert i innledningen her.

Det sier seg selv. 

Men nei, det er ikke disse som er rasister. Hevdes det nå. Med ”styrke” og overbevisning om at man besitter sannheten og at man helst bør ha forvalterrett, eiereskap og enerett til den. Det er islamkritikere som er rasister, ifølge Hogne Øian, (han er visst universitetesansatt), den 22. januar, i Nye meninger:

Måten det på argumenteres på (i nettdebatter som Aftenposten AD) bidrar likevel til at den mest islamofobe kritikken av islam som ytres på internett får mange problematiske sider ved seg. For det første er det en sterk tendens til at islam essensialiseres. Det kan virke som det i økende grad utvikler seg en oppfatning om at islam som en religion i seg selv har klare destruktive hensikter.  

I denne forestillingsverdenen har islam en djevelsk kjerne som alle avskygninger av religionen dypest sett er uttrykk for.

For det andre settes det langt på vei et likhetstegn mellom denne imaginære kjernen og personer som bekjenner seg til religionen.

For det tredje utvikler det seg en forestilling om at muslimer ikke bare er de andre, men de andre i kraft av at de er essensielt er annerledes enn oss selv.

For det fjerde får jeg inntrykk av at det blant mange har utviklet seg et intenst hat, ikke bare mot islam som religion, men mot muslimer i sin alminnelighet.  

Det hele munner dermed ut i at islamofobien – i det minste slik den kommer til uttrykk på internett - er i ferd med å utvikle seg til en ganske eksplisitt rasisme. Denne rasismen skiller seg på et viktig punkt fra den tradisjonelle rasismen vi kjenner fra kolonialismens storhetsdager. Afrikanere og asiatere ble ikke sett på som onde, de ble tilskrevet en status som usiviliserte og dumme, og dermed ufarlige så lenge de kunne utbyttes og på den måten domineres. Den rasistiske varianten av islamofobien ser derimot ikke på muslimer som usiviliserte undermennesker. Tvert om framstilles muslimer heller som  personer med iboende destruktive hensikter, og som i kraft av dette utgjør en trussel mot det som oppfattes som en særegen europeisk (og/eller norsk) sivilisasjon.

Har man hørt på maken? Hva er det denne mannen ikke har forstått?

Han har i hvert fall ikke forstått islam. Og han har heller ikke forstått hva essensialisering betyr. Han konstruerer og lever derfor på en farlig illusjon, som han i sin blåøydhet forsøker å spre så godt – på intetanende - han kan, godt hjulpet av sitt ”organ”. Man kan godt tolke hele greia som et dårlig forsøk på retorikk, demagogi og folkemanipulering.

For det første: Han har ikke forstått at islam nettopp lever av og lever på nettopp essensialisering. Hele det islamske fundamentet  bygger på det. Hele islam bygger på å essensialisere annerledestroende og alle som ikke er muslimer og som ikke har underkastet seg ”profeten” og Allah.   

Det er bare for Øien å lese Koranen og de andre muslimske grunnskriftene. Og dessuten følge med på hva muslimer sier om oss vestlige og de få av oss som fortsatt er kristne her i Vesten.

For det andre: Essensialisering i seg selv er ikke illegitim ”virksomhet”, det er tvert imot en nødvendig ”virksomhet” vi alle bedriver, hver dag, år ut og år inn. Men nå vil altså denne ”professoren” også frata oss vestlige denne evnen, i tillegg til at han vil kalle islamkritikere rasister, hvilket er en bedrift som skyter ham selv i hodet, nettopp fordi han selv bedriver en form for essensialisering som ikke ligger langt unna en form for rasisme, som han altså beskylder andre for å besitte, men - absolutt og ikke relativt -  bare ikke ham selv. Åh, nei ...

”Professoren” er med andre ord ”djevelsk” inkonsistent og gjør ikke noe annet - og bidrar ikke med noe annet - enn å styrke Vestens selvhat, frykt og servilitet, samtidig som han ikke gjør noe annet enn å løpe islamistenes, islam og muslimenes ærende. Han ser det neppe selv.

Dette er forstemmende i seg selv og forteller kanskje noe om våre høyere læreanstalter. Det forteller at noe er råttent ved dem. At noe bør gjøres for å rydde opp i visse hoder, og her holder det ikke med noen ekstra lyspærer i forelesningssalene. 

Det må kraftigere lut til, uten at vi vil forelså noe konkret. 

Forå gjenta hva Øian forplikter seg å si (i noe omskrevet form):

Islamkritikere har en djevelsk kjerne som alle avskygninger av Vesten og kristendommen dypest sett er uttrykk for.

Det er klare likhetstegn mellom denne kjernen og personer som bekjenner seg til Vesten og Vestens religion, kristendommen.

Islamkritikere ikke bare er de andre, men de andre i kraft av at de essensielt er annerledes enn oss (islamapologeter) selv.

Det har utviklet seg et berettighet og intenst hat, ikke bare mot islam som religion, men mot de fleste muslimske mennesker i sin alminnelighet.  

Er ikke dette rasisme ifølge Øian selv? Er ikke dette essensialisering, som nettopp skal være så rasistisk og farlig? Og er det ikke nettopp essensialisering av islam Øian bedriver (når han på død og liv synes nettopp å ville avessensialisere eller eksistensialisere islam)?

For hva setter han i stedet for islams egen essensialisering av seg selv? Er ikke islam i seg selv ”essens”? Og hvorfor vil han av-essensialisere islam? Er det kanskje fordi han ikke evner å se "kjernen" i islam proper? Tror han at han kan bidra til at islam EKSISTENSIALISERER seg?

Er det kanskje ikke fordi Øian faktisk besitter ikke så lite av rasisme i sin egen ”tenkning” om islam og Vesten og vestens mennesker selv?

Vi bare spør.

 Hvorfor er det så essensielt viktig for en som tror og vil fremstille seg selv som anti-essensialist å fortelle flest mulig mennsker - og spesielt kristne, kanskje - i dette landet at islam ikke har noen kjerne eller essens?

Det er klar at mannen har en politisk agenda. 

Øians innlegg kan leses her. 

Om forsøk fra muslimers side på å essensialisere Vesten og de kristne, her