1):
Hva perverse emosjoner er, skal jeg ikke ha sagt noe om. Men jeg har skrevet mye om emosjoner her på bloggen, jeg finner ikke alle igjen på en femøring her og nå. Derfor denne nye tilnærmingen.
Men noe ytterligere bør sies, stadig vekk, for så vidt. En forsker som ble verdensberømt for sin forskning på ansiktsuttrykk verden over, er Paul Ekman. Forutsetningen eller utfallet av hans empiri og teori, munner ut i en slags universalisme. Ekman hadde nok ikke «servilt betinget emosjonell korrekthet» i tankene. Men jeg har, altså.
Her følger ført et privat møte med Ekman. Tolk ansiktsuttrykkene og følelsene hans, og intervjuerens, som du vil, vel vitende at følelser ikke bare er universelle, men også lokale, og dessuten fundert på menneskets universelle evne til å tro at det er nødvendig å forstille seg, spille, servilsere seg – for å oppnå et eller annet uhederlig opportunistisk eller pragmatisk mål, til og med. Man dyr seg ikke for å bruke andre mennesker og miljøer instrumentalt.
Vi dyr oss ikke … (uten at «dyr» her betyr dyr, jfr animale sociale, som Aristoteles snakker om.
Jeg minner først om E Kant:
En handling er moralsk sann, sier Kant, bare hvis man ikke har noen lyst eller noe begjær til å utføre den, men utfører den ut fra plikt uten å trekke noen fordel av den, hverken moralsk eller åndelig. En (personlig) fordel ved å utføre handlingen oppløser den moralske verdien av en handling.
http://neitilislam.blogspot.com/2023/03/ayn-rand-kant-og-det-ondeste-menneske.html
Og: Det er noen ganger vitterlig tilfelle at vi etter den skarpeste selveksaminasjon ikke kan finne noe annet enn det moralske grunnlag for plikt som kan være sterk nok til å bevege oss til den eller hin gode handling eller dette eller hint store offer. Men det kan ikke med sikkerhet sluttes ut fra dette at det ikke skulle finnes noen form for hemmelig impuls for selvkjærlighet som kunne opptre som en forestilling om plikt, men som da ikke var bestemmende for handlingen. Vi liker å smiske oss selv med at vi styres av edle motiver; i virkeligheten kan vi ikke engang med den strengeste selveksaminasjon dykke fullstendig ned til dybdene i de hemmeligste drivkrefter bak våre handlinger
Se for all del også denne, fra Rod Dreher, i relasjon til hans bok: Live not by Lies … :
https://neitilislam.blogspot.com/2021/06/de-emosjonelt-korrektes-credo-i-praksis.html
Så til en forfatters møte med den berømte forsker, vi
snakker med Malcolm Gladwell i boken Blink av 200, s 176.
… Jeg forsøkte å forstå bevegelsene hans og han så på meg: Du har en meget fin femmer, sa han selvbekreftende. Jo dypere øynene sitter, jo vanskeligere er det å se femmeren. Her kommer syveren.
Han myste. «Tolveren». Han lo en rask latter og aktiverte zygomatisk major.
Det indre partiet av hans øyenbryn hevet seg. «Det var A. U en» - smerte, angst. Han brukte sin frontalis pars liberalis og hevet den ytre halvdelen av øyenbrynene. «Det var A. U, to». Den er også veldig vanskelig å få til, men minen betyr ingen ting. Den brukes ikke i noen sammenheng annet enn i Kabuki-teatret. 23’en er en av mine favoritter. Den fremkommer nå den den røde konturen på leppene strammer seg. Den er et meget pålitelig tegn på at personen er sint. Den er klart vanskelig å få til bevisst.
Han strammet nå leppene. Å vifte på ett øre om gangen er fortsatt en av de vanskeligste tingene man kan gjøre. Da måtte jeg virkelig konsentrere meg. Det krever helhjertet innsats. Han lo. Min datter ville alltid at jeg skulle gjøre det til hennes kompiser. Slik, se. Han viftet nå først med det venstre øret, så med det høyre.
Ekman synes for meg ikke å ha noe spesielt uttrykksfullt ansikt. Hans tilnærming er psykoanalytikernes, vaktsomt og nøytralt, og hans evne til snart å skifte ansiktsuttrykk var forbløffende. Det fins ett jeg ikke kan gjøre, fortsatte han: »Det er A. U. trettini. Heldig vil kan en av mine postdoktorander gjøre den. I A. U. trettiåtte utvider man neseborene. I den trettiniende gjør man omvendt. Det er muskelen som drar dem ned».
Han ristet på hodet og så på meg igjen. «Åhh! Du har en fantastisk trettini. En av de beste jeg har sett. Det er medfødt. Du har sikkert andra slektninger med dette til nå ukjente talentet. Selv er du i hvert fall dyktig til å utføre den, det må jeg bare si. Han lo nå litt igjen. «Ingen dårlig egenskap å ha i selskapslivet! Du kan jo teste den ut i en eller annen bar for single».
Deretter gikk Ekman gjennom det ene bevegelsesmomentet
etter det andre og lot dem flyte inn i hverandre for å få til de mer
kompliserte minene som vi vanlig vis forbinder med følelser … s 176 ff i Blink
av Malcolm Gladwell, 2005.
https://neitilislam.blogspot.com/2021/06/emo-markedet-og-den-maniske-hypermagi.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/01/mantra-andemaning-og-hypermagi.html
Innsmett: “How Emotions are Made (av Barrett) did what
all great books do. It took a subject I thought I understood and turned my
understanding upside down.”
— Malcolm Gladwell
Føler du at følelser bare skjer? At de bare er noe du ikke kan kontrollere? Og at de er spesielt dine irredusible følelser og emosjoner? Må du tro om igjen.
Eller forstiller du deg og tror kanskje, at følelser er noe
alle har, og at alle mennesker derfor – ved deduksjon - er like verdige
etc? At vi er mye mer like enn ulike? Og at du derfor må innta en generell
holdning om at f eks alle verdens flyktninger, og til og med «ulovlige
asylanter» har er rett til å bosette seg hvor de finner det for godt, fordi
alle jo har nøyaktig de samme følelsene, og derfor også potensielt den
samme empati, mot oss, som vi har mot dem? Til enhver tid?
Kanskje, men verden vil bedras. Derfor ta godt vare på dem, plei dem, styrkt dem, bli dem mer bevisst, for det kan faktisk redde ikke bare livet ditt, men hele samfunnets, og kulturen vår, og troen vår og ellers alt om følger med, eller burde følge med, eller ikke burde følge med.
For dette er alvor. Å tro at følelser er naturnødvendige, i
snever forstand, er å tro at du er naturlig guddommelig på en måte. Og det er
naturlig snevert, ja, uetisk. Og da tror du på et avgudsbilde. Og da må det gå
galt, selv om det kunne ha blitt forhindret, hvis vi bare hadde vært litt
klokere, både av skade, og den skade som muligens kan skje i virkeligheten og hardt
følbart, og skade oss.
Jo, selvsagt, men bare delvis, kan du kanskje svare. Begge deler er tilfelle. Blir du da drevet, eller er det du som driver?
Emosjoner har en kollektivt enorm påvirkning på politikk, idéologi, kultur, tro og religion – og sammenstøter mellom disse. Uten et visst regime over ens emosjoner følger katastrofe, kanskje anarki, kanskje rent og purt kaos. Og alle vil lide mer, og helt unødvendig. Det er med andre ord vår feil, vår svakhet. Vårt fundamentale synde fall, i begynnelsen da det hele begynte, - vår arvesynd?
Eller «originalsynd» som noen foretrekker å kalle den?
Kan vi gjøre noe, da? Legg merke til at denne bloggen heter
«Nei til islam»).
Ny forskning viser at emosjoner faktisk konstrueres av deg (selv), i hvert fall delvis, dvs mer enn de fleste liker å tro, eller tror på. (Du kan derfor spille på følelser og bruke dem i et kynisk spill i ren egeninteresse, selv om du presentere deg med «den snilleste ideologi» eller tro, noe de fleste tradisjonalister har vanskelig for å tro, fordi de antar at «gudsbildet» er statisk og essensielt.
For følelser er jo så ekte, liksom, vil du kanskje innvende, i et fulleste alvor. Hvem kan styre dem, kan de trylles frem på kommando, av oss, små individer, som vi tross alt er, sett i den større sammenhengen. Trening, repetisjon? Skuespill og forstillelse?
Emosjoner er noe vi kanskje burde frykte mest av alt, for tenk om de er uregjerlige?
Hva med å undersøke hva du tror på, hvem du tror på? Hvilke dogmer eller trossetninger, helst om og i det metafysiske, du har, selv om du ikke er klar over det.
Hva med å ta et valg her, f eks dette å tro at du er
utvalgt, fra eksistensens begynnelse av?
De fleste holder følelsene sine hellige. Ingen kan røre dem, eller bør kritisere dem; de går på ditt og alles innerste vesen. Den angår deg på den mest intime måte. Like vel later vi som om vi ikke bryr oss, at de utgjør en essens i oss som vi ikke kan gjøre noe med, og at alle mennesker, universelt, er akkurat likedan som oss. De er som overbevisninger, våre dypeste verdier? Alle må bare respektere dem, la dem få utløp, de forteller egentlig bare sannheten, i hvert om en selv. Det du føler, det er du. Og det er noe du ikke kan styre, ikke sant?
Så vidt jeg kan se, dreier det seg faktisk om liv og død, og
kvaliteten på våre liv, universelt. Hvis vi ikke har et bevisst – men ikke
altfor bevisst – forhold til våre emosjoner, kan vi ende opp som nihilistiske
hypermagikere, og dem er det ikke bare få av. De kan få et altfor stekt overtak
på oss. De sitter faktisk og bestemmer mye av alt hva vi skal spise og drikke,
til hvordan vi skal føle og forholde oss, også til de mest påtrengende spørsmål
vi kan tenke oss, eller «føle» eller «emovere» oss.
Forskere har lenge trodd at følelsene ble laget av spesialiserte hjernekretser, en for lykke, en for frykt etc. Disse kretsene trigger så bestemte mønstre i f eks ansiktuttrykk eller andre kroppslige tilstander eller reaksjoner.
Forskere trodde at en viss følelse var resultatet av en kjedereaksjon av koordinerte impulser, i hjernen, altså, ut fra visse «sentra» og i visse spesifiserbare baner. Men dette stemmer ikke, viser den nye forskningen. Følelsene angår hele hjernen på en og samme tid og «informasjonen» samordnes med hele kroppen i en dialektisk prosess, nærmest, i en stadig utveksling av impulser, kan vi si. Følelser kan derfor konstrueres; hjernen, så å si, kan omgjøre en høy «lykkepuls» til en tretthetsfølelse, (i kontekst, selvsagt). Forklaringer hjernen lager hjelper den med å planlegge kroppens neste handling – for å holde deg i livet og frisk, skriver Lisa Feldman Barrett.
Det hersker imidlertid ikke lite forvirring om dette i vitenskapskretser på dette området.
Forskere har lenge gått ut fra en mekanistisk tenkemåte i sine tilnærminger og studier. Gjør vi noen sinte, ved f eks å vise dem et filmklipp som krenker deres høyt verdsatte verdier, vil en mekanistisk tenkemåte forvente at de rynker pannen og fremviser en slags aggressivitet.
Gammelt sant: Hvis eksperimentet ikke produserer de same observasjonene igjen og igjen er det opprinnelige eksperimentet falskt.
Barrett: Psykologiske resultater kommer ikke fra få, enkle sterke faktorer. Barrett kaller dette for en realistisk antakelse. Alle isolerte variabler i systemet vil ha svak effekt. Vi kan ikke styre en variabel og tro at de andre forblir uanfektet. I forskningen blir det ofte brukt mekanistiske forestillinger og ord, i hvert fall skjer dette i media. F eks: «Y-genet gjør deg deprimert».
Psykologiske fenomener oppstår fra kompleksitet, ikke fra enkle, mekanistiske årsak-virkning-effekter, skriver Barrett. Hun forteller at hun blir oppfattet som svært ekstrem, av visse. Variasjon – fra «normen» om hjernesentraene og den essensialistiske tilnærmingen - blir sett på som støy, skriver hun. Støyen kan nemlig være svært meningsfylt …
Kommentar: Jeg tenker «islmofobi» nå. Dette
essensielle ny-ordet, dette ny-begrepet, forsøker selvsagt å ikke bare å påvirke,
men også å forandre og konstruere våre emosjoner, (og samfunnsstrukturene), nyskape
alle som kan mistenkes for på en eller annen måte å ha fleksibel skepsis
overfor de krefter som forsøker å undergrave Vesten, - ved bl a å ville
erstatte eller supplere befolkningene i de ulike nasjonene med «krefter» fra spesielt utvalgte kulturer og
med en spesiell religiøs gudstro. Om følelser og emosjoner holde utenfor dette
bildet, er vi inne i en tvangstrøye, vi ligger i uforløsende kvikksand, nærmest
frivillig. Vi bader oss selv i gjørme. Når det kan sies av vi konstruerer
følelser selv, kan vi si at andre også kan gjøre det, og da sett på en helt
annen og nye måte enn under det tidligere mekanistiske eller essensielle tankemønstre
i forskerkretser, se under. Vi kan fort da bli utsatt for noe vi ikke har satt
ord på ennå, og jeg foreslår at vi nå kollektivt utsettes for vidtgående forsøk
på hjernevask av emosjonene, -emovasking,
etablert «ovenfra, fra eliten - ikke
bare vasking – rengjøring - av vår ofte bare så altfor ofte dyrebare narsissisme
og individualistiske selvoppfatning i snever betydning, av vårt livssyn og
virkelighetsoppfatning etc. Emosjoner kan nå studeres som selve grunnlaget for
utviklingen av våre både falske og umiddelbart ekte eller autentiske grunnholdninger
og verdier, som altså ikke bare styres og formuleres av fornuften og den
utenfratyrte hjernevasken, men av «elitens» rengjøringsbyråer, bl a sterkt markert
i msm).
Det er et begrep eller en term som inngår i en større sammenheng, en ideologi, som allerede i utgangspunktet er skapt av frykt, eller f eks hat, for det egne, oikofobi, det vestlige systemet, våre vestlige samfunn i dag, skapt av vår egen fortid. Men også skapt av våre grunnverdier og den judeokristne tradisjon vi står i (-ingen Kristus uten jødedommen-). Islamofobi som kodeord forsøker å bringe noe positivt, mens det egentlig springer ut av nihilisme, ondskap satt i system og hat, ja, til og med rasisme, en rasisme som kan være veldig vanskelig å isolere eller oppdage, fordi den er så akademisk flink til å skjule sitt eget objektive budskap).
Forestillingene om «islamofobien» har fått mange ellers fornuftige mennesker til å gå over støvleskaftene for å kunne fremstille seg selv som overdådig tolerante, ja, så tolerante at de blir klart intolerante og nådeløse mot alle som ikke deler deres frykt for det egne, - ikke for islam. Særlig illevarslende blir det når fromme kristne og humanister går sammen om å skamme saklige islamkritikere, - også når disse heller ikke får støtte fra visse muslimer selv.
https://neitilislam.blogspot.com/2019/07/hatprat-personangrep-horn-morken-og.html
Om Barrett:
https://en.wikipedia.org/wiki/Theory_of_constructed_emotion
https://lisafeldmanbarrett.com/books/how-emotions-are-made/
Se om Barretts forskning på emosjoner bl a, her:
https://neitilislam.blogspot.com/2020/11/emosjoner-er-kanskje-mer-eller-mindre.html
Se denne først, om bl a scamming:
https://www.youtube.com/watch?v=VWDoaEBFCKw
2):
Jeg får i feeden min på Face ofte opp noen ubegjærte «meldinger» fra «Sinnets fornyelse», «Utforsk sinnet» eller lignende. De utgjør ofte en nydelig bukett av velduftende, uskyldig dyd, eller omsorgsvilje, selv om temaene er av stor og seriøs verdi for mange som sliter litt, og ikke vet hverken ut eller inn, i perioder, vil jeg tro. Og her er markedet stort og stadig økende. Vel.
Én slik postering fanget min interesse, for her dukket det
opp noe jeg kunne kjenne meg igjen med. Her er var jeg fikk ut av det, bygget
på en parafrase av meg, (så ikke bli redd for annet enn den kollektive,
selvpåførte blindhet, forvirring og generelle angst, eller frykt, alt etter
som):
Servilt betinget emosjonelt korrekte mennesker kan gjøre deg fortvilt, motløs og utslitt over tid, selv om du ikke har nærkontakt med slike personer, men like vel er blitt utsatt for sterkt urettferdig og svært kald behandling fra dem ved et engangshøve.
Disse emosjonelt korrekte menneskene er "tomme" mennesker som tapper ikke bare seg selv, men også de rundt seg.
De sier at verden er full av mennesker som truer dem med argumenter de selv hater eller ikke ser noen mening i, (gjerne for egen vinnings skyld og fordi de rett og slett mangler intelligens eller empati til å forstå, lytte og føle med. Slike mennesker mangler som oftest naturlig samvittighet).
De er kropper med hule sjeler som trenger å snylte på andres følelser for å føle seg nyttige og viktige i ensomheten for å kunne føle seg levende.
En type ensomhet, den er både ødeleggende og farlig, er den du føler når du deler din tid og ditt liv med mennesker, som, selv om de er viktige for deg, er tomme.
De er viktige for deg fordi du har trodd at de f eks har viktige samfunnsoppdrag og er til å stole på. Du kan til og med ha projisert dine emosjoner og til og med intense følelser på dem. Imidlertid innser du litt og litt at de faktisk gjør deg skade.
Derfor, hva bør du gjøre i møte med slike emosjonelle svakheter og mangel på empati og gjensidighet for deg selv og din integritet?
Platon sa at “tomme tønner ramler mest”. Denne symbolske setningen understreker det faktum at servilt betingede emosjonelt korrekte mennesker har en tendens til å være ekstremt ufølsomme i gitte, selekterte, situasjoner.
Men hvorfor definerer vi disse menneskene som servilt betinget emosjonelt korrekte? Videre, hva ligger bak deres oppførsel?
Mangel på emosjonell gjensidighet, (de er neppe gode demokrater og hater ofte patrioter eller nasjonalister):
Det vi mener med uttrykket, er imidlertid “ikke-eksistensen” av en rekke grunnleggende dimensjoner hos denne typen mennesker. For eksempel:
- De er ikke i stand til å projisere seg selv på andre for å forstå, å empatisere med og forstå det personlige perspektivet til personen foran dem.
- Deres oppførsel er basert på et sett med ubevisste regler. Disse «sier – dvs viser, hvis du ser - at de og deres egne behov alltid kommer først.
- Reglene deres er ubevisste, fordi disse menneskene alltid handler automatisk, uten å evaluere resultatene. Videre er det ikke rom for misforståelser i deres liv. Å ta feil er en svakhet som de rett og slett ikke har råd til, (ikke evner å korrigere eller avlære, eller lære seg kognitivt).
Servilt betinget emosjonelt korrekte mennesker er ikke flinke til å lytte eller åpne seg for andre. Faktisk, hvis de noen gang gjør det, vil det bare være til deres egen fordel.
Behovet for å underkaste seg og “knytte” seg til noen som er mer emosjonelle enn dem … :
De servilt betinget emosjonelt korrekte mennesker er vanligvis preget av noe helt grunnleggende: Mangel på lykke.
I deres verden søker de bare å trekke i trådene slik at andre fyller deres ufattelige tomrom. I tillegg dekker de manglene ved å manipulere andres følelser. Imidlertid er de aldri sjenerøse eller altruistiske. (De kan imidlertid godt opptre som systematiske eller nevrotiske og tvangspregede dydsposører, uten at de skjønner dette selv). De har heller ikke kjærlighet til livet. Det er fordi det aldri er noen mellomting eller balanse med dem.
Faktisk har de en tendens til å svinge mellom ytterpunktene. Det er alt eller ingenting. For eksempel kan de elske overdrevent for å dekke behovet sitt. Men når behovet deres er dekket, vil de utvise absolutt likegyldighet. …
Hvordan håndtere livet med servilt betinget emosjonelt korrekte mennesker?
Det første du tenker på er å komme deg vekk fra dem. … Men du kan også utfordre dem, forsøke å komme til ordet, gå ut med fakta om hvordan de reagerer f eks offentlig og på sosiale medier. (Dette hjelper imidlertid sjelden).
Noen servilt betinget emosjonelt korrekte mennesker kan du komme bedre overens med enn andre.
De selv opplever seg som uangripelige både faglig og moralsk. De ser ikke noe galt i bevisst godhetsposering.
Hvis diss tomme personen ikke jobber med å reflektere over seg selv og ikke formidler noen positive følelser, er det sannsynligvis på tide å ignorere dem.
Noen ganger passer en personlighetstype godt sammen med en annen. En ting er imidlertid sikkert. Det er det faktum at folk ikke endrer seg fra den ene dagen til den andre, uansett hvor mye du måtte ønske at de skulle gjøre det. Med dette i bakhodet må du alltid beskytte din egen emosjonelle balanse og integritet.
Hva du kan gjøre?:
- … prøv å deaktivere betydningen de har i ditt daglige liv så mye som mulig. Fjern deres betydning og autoritet fra livet ditt.
- Ikke gjør feilen ved å oppføre deg som dem. Vis alltid integritet. Konfronter situasjoner ved å gjøre det klart hvem du er, og hva som definerer deg.
- … Hvis du vet at partneren din er en ekstremt tom person, fortell dem hvordan du føler deg, hva du kan godta og hva du ikke kan godta.
Kommentar: De fleste mennesker er ikke et tomme vesener, slik mange servilt betinget emosjonelt korrekte mennesker og mange politikere eller media-aktører tror, fordi et slik fakta ville sikre dem bedre kontroll og makt over personer og partier. Du har følelser og emosjonelle behov som må gjengjeldes. Hvis dette ikke skjer, vil ingenting endres, med unntak av i det større perspektivet der demokratiet til slutt vil kvitte seg med de servilt betinget emosjonelt korrekte aktørene.
Det er ingen verre ensomhet enn den typen du føler fra tom hengivenhet.
Jeg har følgende kommentar:
https://neitilislam.blogspot.com/2022/01/vitne-til-vanvidd-vitne-til-skrudde-sinn.html
Se om scamming og de emosjonelt korrektes manglende skamfølelse paret med mangel på argumenter, innsikt og forstand, også linket til over:
https://www.youtube.com/watch?v=VWDoaEBFCKw
Sosiale medier er i ferd med å endre fellesskapet. Flere kan ta ordet, men allikevel truer en understrøm av konformitet, lydighet og selvsensur. Særegne holdninger og individualitet erstattes av gruppetilhørighet, med den følge at frihet slår over i ufrihet og toleranse i intoleranse. Sosiale medier kan gi næring til et fellesskap som i økende grad handler om kontroll, og en økende risiko for en politikk som i stedet for å kjempe for frihet, ønsker å innskrenke den.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar