De tør ikke si det: Religionskrig.
De tenker: Deus es volt – aldri mer, og da har de korsfaringen in mente. Aldri mer. Aldri mer motstand mot islam og Allah, spesielt ikke motstand med legitim bruk av vold?
Vi tenker nesten aldri nå: Korsfaringen var et svar
på islamske angrep – på kristenheten, eller den kristne tro. Troen på Jesus som
Gud. Vi våger ikke å se at de islamske angrepene på oss, samlet, var kollosalt mang flere og råere enn våre korstog mot dem.
I dag er vår elite og våre media styrt av det kategoriske
imperativ at vi skal elske de svake fremfor alt og helst også fremfor alt foran
oss selv. Imperativet er blitt våre «åndelige hegemoners ufravikelige credo, et
credo som er emotivistisk motivert, og fundert, et motiv som legitimerer at
våre sinn skal forandres, eh, til det «bedre», for å unnslippe en arvesynd,
(som like vel ikke eksisterer) På yrkesdemagogene og snobbe-hegemonenes
premisser, i ett og alt.
Ser du det totalitære, massive forsøket, i dette? Ser du hvem dette imperativet tjener, på sikt? Vi legges åpne for mer islam, ikke mindre. Vi skal ikke lenger bevisstgjøres, nei, vi skal ubevisst-gjøres, samtidig som vi skal gjøres mer emosjonelt korrekte, og denne strategien fremmes best subliminalt, altså i en form som kan minne om «snikislamisering», men som i virkeligheten er helt åpen islamisering, ikke bare demografisk, men også psykisk, og stolt og freidig tilsynelatende ikke-religiøst
se denne for kontekst og og denne avskrekkende og nifse å tenke på
I dag er «medias grunnlov og urokkelige paradigme» - doxisk - at man alltid skal ta de svakes parti. Logikken er: Hamas er svak, fordi islam i dag er svak, derfor må vi støtte Hamas, som allerede i utgangspunktet tilskrives å inneha - en helt unik posisjon som forvarer av «de svake»!
Derfor er vi blitt frivillig påført anemiske, og lammet, men forstår det ikke.
https://neitilislam.blogspot.com/2017/11/terrorangrep-pa-muslimer-av-muslimer-i.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/07/hatprat-personangrep-horn-morken-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/10/islamske-angrep-pa-vesten-fra-632-til.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/11/islam-angrep-pa-dar-al-harb-krigens-hus.html
Når den preskriptive norm er, at vi skal støtte de svake
prinsipielt og først, så bli spørsmålet: Hvem er egentlig svak? Og hvem skal
bestemme hvem som er svak, eller hvem som er de virkelig svake?
Her lurker det totalitære i kulissene. Vårt samfunn lever i
dag på den illusjon at det er mulig å støtte de svake overalt hvor de finnes og
i enhver kontekst. Når terrororganisasjoner blir opphøyet til å bli betraktet
som «de er egentlig de svake» i en konflikt, da er vi ille ute. Her kan
man snakke om falsk skyldfølelse i godhetstyrannisets grep. Bare dette at man
er en organisasjon, impliserer at man er svakere enn en stat, jfr Hamas - Israel.
I seg selv betinger dette nå at vår Stat sympatiserer med Hamas heller enn med Israel,
for slik er menneskets sinn nå, at det er selve konceptet om svak kontra sterk den
psykiske og hypnotiske kraft og mekanisme som dikterer vårt kollektive
emosjonsliv.
I seg selv en meget dyster, somnambul og suicidal strategi. Og defor skal vi tåle at de lyver oss midt opp i trynet, for vi skal lissom ta det som en velsignelse.
Men ingen lar seg rokke i denne selvsensureringens, godhetsposeringens og cancelleringens og de sterkt ladede emosjonelt korrektes og hypermagikernes tid. Vi lider av en sykdom, kollektivt, - for underforstått ligger det en premiss her: Vi er egentlig de sterke, vi som kan definere hvem som er svak eller ikke. Den svake selv, defineres som så svak og ynkelig at hen ikke skjønner selv at han er svak. Hen må ha vår hjelp til å bli definert.
Vi er mer hybride og lider mer av hybris en noen gang før. Vi har rett og slett ikke klart å mestere å bli og være oljerike. Vi tror samtidig at vi ikke er rike, for vi skjuler rikdommen i et stort, digert og anonymt fond, som de sier tilhører oss, men som vi egentlig forutsetter tilhører de svake, hvor de nå enn befinner seg. Slik er vår psykologiske – ja, vår teologiske - tilstand i dag.
Vi lurer oss selv til å tro at vi er bedre enn andre fordi
alle de dirigerende parolene våre sier det, kategorisk og nådeløst; «du skal
hjelpe den svake», - og alle nikker, som om vi befant oss permanent på en partikongress
i Nord-Korea, uten å mukke.
Bare tanken på å overføre midlene i Fondet gradvis over på de enkelte familier i landet, f eks, vil bli ansett som en dødssynd. Overføring i stor stil til såkalte ideelle organisasjoner, vil på samme måte bli møtt med fortvilelse og ramaskrik – fordi vi jo som samfunn sett må betraktes som sterk, i motsetning til de som er svakere og som befinner seg under andre himmelstrøk. Det bygges selvsagt ingen høyreiste katedraler, lenger. Vi støtter helle terrororganisasjoner enn stater. Israel trenger oss ikke. Hamas gjør. Vi hører sjelden om alle de milliarder Vesten har overført til Hamas, eller islam, i Midtøsten de siste 20 årene. Vi orker ikke, ser ikke på disse midlene som beskyttelsespenger, og at vi utsettes for utpressing både materielt og emosjonelt fra mafialignende krefter i Allah’s navn nær sagt ww. Hamas som mektig terroraktør, hadde ikke vært mulig uten at Vesten så seg tvunget til å betrakte ikke bare Hamas, men selve islam, som den svake part på verdensscenen. Vi ser ikke at vi bidrar til å holde både Hamas og islam nede, ved at vi forsterker, bevarer og pleier frem deres fortsatte svakhet, og dermed også deres egen begrunnelse for å å fortsette sin virksomhet.
Vi ser det tydelig, at Israel selv, i forkant av terrorangrepene 7. oktober, har falt for den fristelsen det er å betrakte Hamas som representant for den svake part, en part som trenger hjelp og som bør spares for kritikk, (e under).
Fremfor alt bør all islamkritikk, dvs religions- eller dogmekritikk,
(og ikke bare ideologikritikk), henvises til «mørket utenfor». At terroren skulle
ha noe med gudsforestillling eller gudrelasjon og gudstro å gjøre, særlig på
det dypt personlige planet, nei, det bli for uhåndterlig, for skremmende og «ufint»
eller slemt og u-empatisk, eller emosjonelt og uutholdelig ukorrekt.
Skartveit: Hva de tror på …, (se under).
Uttalelsene som ingen trodde på, og ingen tok alvorlig, antakelig fordi vår elite med vitende og vilje har «sovet i SAP» og fremdeles lider av mentale begrensninger og fundamentale eksistensielle illusjoner:
Mahmoud Abbas … PA publiserer historier om mødre som fortelle barna sine: Min sønn, vi ble ikke skapt for lykke. I mine øyne er du ment for martyrium … Jerusalem er vårt, vårt våpen er islam, og vår ammunisjon er våre barn. Og du min sønn, er ment for martyrdøden.
PA innrømmer åpent at barneterroristene ikke handler i et
vacuum, men snarere anser de dem for å være Pa's soldater som PA har sendt ut for
å utføre et oppdrag. (s 83, 2, 23).
Tankevekkende fra Martin Sherman og Bassam Tawil : Den langvarige defekten i Israels strategi har vært grunnlagt på en feilaktig oppfatning om at de palestinske araberne bør behandles som potensielle fredspartenere snarere enn som hensynsløse fiender. Dette førte til den neste antakelsen om at den palestinske offentligheten er et uheldig offer for sitt krigerske lederskap, snarere enn selve kilden til dette lederskapet.
Akkurat hvor håpløst ute av kontakt med virkeligheten israelske ledere er, ble understreket av Hamas-lederen Mahmoud Zahars avvisning av tilbudet fra den daværende forsvarsminister Avigdor Libermann i 2017 om å skape Gaza om til et «Midtøstens Singapor». Liberman foreslo å bygge en havn og en flyplass, så vel som å organisere en industrisone som kunne skape 40 000 arbeidsplasser på Gazastripen. Alt dette ville bli gjort dersom Hamas sa seg enige i å demilitarisere Gazastripen og rive tunellene og rakettsystemene de hadde bygd.
Svaret fra Hamas kom raskt: Zahar avviste Libermans tilbud idet han tilføyde: Dersom vi hadde ønsket å forvandle Gaza til Singapor, ville vi ha gjort det selv. Vi har ikke behov for tjenester fra noen.
Dette syrlige svaret avstedkom følgende kommentar fra
journalisten Bassam Tawil: Hvorfor avviste Hamas tilbudet … ? Fordi
Hamas ikke ser konflikten med Israel som et økonomisk spørsmål. Hva angår Hamas
dreier konflikten seg ikke om å forbedre livsvilkårene til palestinerne. Den
dreier seg i stedet om selve Israels eksistens. … Hamas fortjener ros for en
ting: Oppriktigheten når det gjelder deres hensikt om å ødelegge Israel og
drepe så mange jøder som mulig. Hamas vil ikke ha 40 000 arbeidpslasser
til hjelp for de fattige arbeidsløse palestinerne på Gazastripen. De vil heller
at disse arbeidsløse palestinerne skal slutte seg til Hamas og bli soldater i
kampen for å erstatte Israel med et islamske imperium. S 91, nr 3, 22, SMA INFO.
Religionskrigens
harde, men guddommelige begrunnelse, fra “Religion of Peace”:
… Most of what you have been told about the Palestine-Israel conflict is at best misleading, and much of the rest has no basis in fact. One common false claim involves the cause of the conflict. The underlying source of the conflict is not territory, human rights, or political autonomy; it is religion. The hundred-year Arab-Jewish war is a religious war. …
Hamas, the
Islamic Resistance Movement (Ḥarakat al-Muqāwamah al-ʾIslāmiyyah), an offshoot
of the absolutist Muslim Brotherhood in Egypt, committed to destroy Israel and
kill all Jews around the world, as it promised in its founding Charter, not on
a whim nor on regional conditions in the Levant. Rather, Hamas’
exterminationist terrorism is firmly based on Islamic religion and Islamic
history, as it understands it.
Palestinian
leaders explain the Palestinian-Israel conflict to Americans, Europeans, and
others in terms that Westerners will understand and accept: the regaining of
lost territory, the need for political autonomy, and the establishment of civil
and human rights. But when they speak in Arabic about the conflict, it is
phrased in terms of religion: Muslims vs. Jews. This is indicated by the very
names chosen by the Palestinian resistance/terrorist groups, such as the
Islamic Resistance Movement (Hamas) and Palestinian Islamic Jihad (Palestinian
Islamic Holy War).
… The Oslo Accords were formal acceptance by the Palestinians of Israel’s right to exist and Israel’s acceptance of the establishment of the Palestinian Authority government in a large part of Judea and Samaria. The hope was that this would lead to peace between two states for two peoples.
But Yasser Arafat, the long-time Palestinian leader and terrorist, and his successor, Mahmoud Abbas (in the fourteenth year of his four-year term), responded to offers of peace with the subsequent intifada, rebellion, which featured, as always throughout the 100-year Palestinian war against the Jews, attacks and murders of Jewish civilians. To this day, Abbas promotes his “pay for slay” program, in which Palestinian murderers of Jews are rewarded by large pensions to their families, pensions that have been funded by the Obama and Biden Administrations, and by the European Union.
Denne må leses for fredens skyld, sett i lys av krigen:
Videre, viktige, med detaljert photage og detaljert oversikt over bl a legers løgner på Gaza:
https://david-collier.com/doctors-shifa-hospital/
https://www.jihadwatch.org/2023/11/pope-francis-silence-on-hamas
https://www.jihadwatch.org/2023/11/hamas-tunnels-under-shifa-hospital-revealed
https://www.jihadwatch.org/2023/11/erdogan-israel-is-a-terrorist-state-hamas-is-a-political-party
Kjell Skartveit i utdrag: Det handler ikke om religion, påstår forsvarerne av palestinerne på Gaza, og peker på Israels okkupasjon av landet. At Gaza ikke har vært okkupert siden 2005, og at området kunne vært en perle ved Middelhavet dersom lederne hadde valgt fred med Israel, er det ingen som våger å si høyt.
For Vestens sekulære har mistet sitt religiøse språk og står
igjen med sosioøkonomiske forklaringer. Det er som de ikke orker tanken på at
troen betyr noe, at vår virkelighetsforståelse gjør noe med oss, men kanskje
enda viktigere: at det finnes noe mer enn materien. Men med tanke på hva som
skjer i Midtøsten, er det avgjørende for oss at vi forstår de religiøse
motivene til palestinerne.
… Hva vi først må slå fast, er at Jesus ikke er en profet og
muslim, slik muslimer selv hevder. Jesus mente han hadde makt til å tilgi
synder som ikke var begått mot ham selv, og presenterte seg som Messias, Guds
sønn. Spørsmålet vi derimot bør stille, er hva det har å si for muslimers
virkelighetsforståelse at deres gud har latt seg bli representert med et
menneske, og avviser ideen om treenighet (her må det presiseres at kristne og
jøder har samme Gud).
Vesten sliter med en politisk ledelse og et akademia som
ikke vil innse hva det vil si å være drevet av troen på noe større enn deg
selv. I Vesten finnes det ikke noe større en selvet og realiseringen av egen
identitet. Men for de som tror er dagens dyrking av selvet en moderne form for
avgudsdyrkelse, uansett religion.
… Gud som ble menneske for å tilgi og frelse oss, tar oss på alvor som selvstendige mennesker og vil ta et oppgjør med ondskapen. Våre handlinger og ondskapen er et problem for Gud, han tåler ikke synd. Samtidig er synden et resultat av en god ting, nemlig menneskets frie vilje, en fri vilje mennesket misbrukte og som ledet til syndefallet.
Alt dette er fremmed for en muslim. Men vi våger ikke å snakke om det.
For en muslim er kristendommens Gud svak på grunn av sin kjærlighet, og påstanden om at vi alle, både jøder, kristne og muslimer, er Abrahams barn med felles gud, er meningsløs.
… 94 prosent av palestinerne på Gaza sier de tror på skjebnen (inshallah), og hvis vi ikke klarer å forstå hva dette innebærer, vil vi heller aldri forstå de kyniske kalkylene som Hamas la til grunn da de angrep Israel 7. oktober. Det blir nemlig tydeligere for hver dag som går at Hamas var villige til å la så mange som nødvendig av Gazas innbyggere lide martyrdøden for å vekke Vestens dårlige samvittighet.
Denne samvittigheten bygger på en ren sekulær
virkelighetsforståelse, nemlig at antall døde forteller oss hvem som er
overgriperen, men også at antall døde den 7.oktober forteller oss hvor
undertrykt palestinerne er. Det sekulær-moralske regnestykket går aldri helt
opp, men uansett kommer jødene alltid dårligst ut.
Målet for Hamas var å skape ny oppmerksomhet om deres kamp.
De mislikte den økende normaliseringen mellom Israel og de arabiske statene, og
da ble et angrep så stort at Israel måtte reagere kraftig, et akseptabelt
virkemiddel. Deres egne tap betyr lite. For palestinerne er martyrdøden en
billett til paradis, og livet her og nå et resultat av Allahs vilje, også
angrepet på Israel.
I en slik «virkelighet» spiller også sannheten liten rolle, som da den kjente muslimske lederen Basim Ghozlan nektet for at Hamas med hensikt hadde drept sivile den 7. oktober. Han hevder at «Hamas har ikke bevisst siktet mot sivile. …
Vi må ikke bli forundret over at menneskeliv får liten verdi og nestekjærligheten dårlige kår, når troen på en allmektig gud opphever deres frie vilje, ondskapens problem og vårt behov for å bli tilgitt. Når dette folket i tillegg mener at dagens Israel er et utålelig problem, eller som Ghazi Hamad, medlem av Hamas-ledelsen sa det: «Israel er et land vi ikke har plass til. Vi må fjerne det landet fordi det utgjør en militær usikkerhet og en politisk katastrofe for den arabiske og islamske nasjonen», blir kampen deretter.
Det er i dette perspektivet palestinernes kamp gir mening, ikke i det sosioøkonomiske perspektivet til Vestens sekulære lederskap.
Kristendommens svar blir da også et helt annet enn både muslimer og sekulæres. … Palestinernes virkelige fengsel og tragedie er nemlig deres tro, ikke i det å ha jødene som naboer.
https://www.document.no/2023/11/19/palestinernes-virkelige-fengsel-og-tragedie-er-troen-deres/
Hamas detainee admits jihadis used hospitals as bases for launching attacks while disguised in civilian clothing
Hamas’ 2019 vows to ‘cut off heads,’ ‘slit throats,’ and ‘slaughter every Jew on the planet’ were ignored
Lørdag kveld var statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på plass på Gardermoen for å ta imot norske statsborgere som var evakuert fra Gaza. - Det er sterkt, sa Støre, flankert av et mottaksteam bestående av blant annet helsepersonell og NAV-ansatte. De norske borgerne gråter for velvillige norske medier og ønsker fred på jorden, men på samme tid oppfordrer de til bestialske massedrap på jøder i sosiale medier og hyller martyrdøden. Det er grunn til å spørre både om hva de gjør i Norge og hvorfor de har reist tilbake til Gaza.
https://www.rights.no/2023/11/hva-slags-spill-for-galleriet-er-dette-store/
Et nasjonalt prosjekt i Sverige har som mål å bygge en ny salafistisk moské hver måned. Tanken er at hver eneste by i Sverige skal minst ha én moské, liten som stor by. Bak prosjektet står helstøpte salafister. Verken i Riksdagen eller i mediene er det opprør over denne farlige ideologiske utviklingen. Disse kreftene har tvert om fritt handlingsrom, inkludert hvor de henter pengene fra.
https://www.rights.no/2023/11/en-flodbolge-av-ekstremisme-under-oppseiling/
Nå som krigen raser mellom Hamas og Israel, med Hizbollah i kulissene i Libanon klare til å fyre av raketter mot Israel, dukker et relevant spørsmål opp: I Vest-Europa har vi tillatt at et stort antall tilhengere av eksempelvis Hizbollah har fått etablere seg. Hvorfor tillot vi det? Og hvilke konsekvenser har dette i dag?
https://www.rights.no/2023/11/vi-har-latt-tilhengere-av-terrorister-etablere-seg-her/
Yama Wolasmal, NRKs mann på bakken i Beirut, intervjuet torsdag Hamas-lederen Osama Hamdan. Intervjuet levner ingen tvil om hvor Hamas står. Et hvert forsøk på fredsmekling og vyer om en tostatsløsning vil være bortkastet energi, slik det alltid har vært. Osama Hamdan er klokkeklar på dette ene: Israel finnes ikke, det finnes bare Palestina, akkurat slik det står i terrororganisasjonens charter. Om han ser for seg at jøder kan bo i et framtidig Palestina der Israel er visket fra kartet? Ja visst, de skal bare underkaste seg sharia-styre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar