Den uutholdelige utholdenhet? Hvordan og hvorfor det er mulig eller umulig ...

https://neitilislam.blogspot.com/2011/02/ikke-for-fornrme-noen-men.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/07/om-hvordan-vi-fler-og-mulig-tenker.html

Om bla EQ:

https://neitilislam.blogspot.com/2021/05/kan-de-korrekte-vinne-en-krig.html

 Ville du likt å ha en Oliver Cromwell til nabo i den byen eller i den forstaden du bor akkurat nå? Vel, jeg forutsetter at du vet noe om hva Cromwell sto for, og hva han gjorde, og hvorfor, på bakgrunn av hva …

Jeg skal antyde noe: Cromwell var puritaner og vant de fleste blodige, militære slag han utkjempet, på vegne av et parlament i England. Han var brutal, og velig religiøs, kan vi si, uten å overdrive. Han fikk en svært ublid skjebne like etter sin død, om dette forteller dybdehistorien.

 Du bør kanskje lese denne for litt mer enn bare en overflatisk bakgrunn for denne posteringen.

https://neitilislam.blogspot.com/2020/06/om-borgerkrig-puritanere-og.html

 Men du bør så absolutt også lese disse to for det komplementæres skyld:

https://neitilislam.blogspot.com/2015/08/sosialkonomiske-teser-om-den-tragiske.html

https://neitilislam.blogspot.com/2018/11/sosialkonomiske-teser-om-godhet.html

Uten disse to, vil jeg ikke forstå noe av det jeg her forsøker å si og forklare, på mine premisser og mine begrensninger, og avgrensninger. For å si det kort: Folk forstår gjerne alt som har med IQ å gjøre, men mindre av hva Q» og kreativitet betyr og innebærer. Det er best vi lærer oss på dette, slik at vi ikke avlærer oss selv helt uaktsomt eller «willfully blind» alt det som ikke er relevant, også på et dypere, emosjonelt plan. Det er på tide å se at emosjoner faktisk utgjør selve fundamentet vi går og står og tenker med. De er selve livsnerven i vårt levevis og våre verdisyn. Men dette selvfølgelige, snakker vi altså ikke om, (fordi vi er hekta og nevrotiske på likhetstanken, fra topp til bunns i samfunnet)). Det er blitt doxologisk å ikke snakke om emosjoner, eller kanskje bedre: Det er blitt Tabu, antakelig fordi vi tror at emosjoner er likt fordelt over hele kloden og at emosjoner der er identiske med emosjoner her. Men dette er en sannhet med store modifikasjoner. Hadde Oliver Cromwell de samme emosjoner som oss? Nei, han hadde ikke det. Heller ikke har f eks somaliere identiske emosjoner med de vi har.  Tenk deg hvis du har tusenvis av Cromwell’er eller potensielle cromweller i nabolaget ditt, cromweller som sammensveiser seg og ber like inderlig som kollektivt om seier, nær sagt for enhver pris. Du ville bli nødt for å trøste deg med at alle disse «soldatene in spe» hadde akkurat de samme emosjoner som du har, og at fred derfor er den eneste mulighet, eller det eneste alternativ, fordi alle jo emoverer likt, her i verden.

Men slik er det ikke, og for en stor del er det dette «problemkomplekset» og denne muligheten jeg har tatt opp her på bloggen de siste årene. (Jeg gidder ikke å liste opp). At alt dette skulle ha noe med religion eller gudstro å gjøre, nei, det faller det ingen av betydning i dag  inn å snakke om.

Så se denne innledningen i lys av følgende 4 utdrag av artikler som er offentliggjort de siste nære årene. Spesielt vil jeg anbefale, ja, befale, at du leser om mine sosialøkonomiske teser om den tragiske godhet, som jeg linket til nyss, over. Du kan godt kalle det «den tragiske dumhet», i stedet, når du tror du er så klok. Jeg stiller spørsmålet: Ser du konturene? Har du kanskje ikke sett dem så lenge og er overbevist om hva du ikke ser mer enn hva du ser – forstår og føler?

Men først, ta ad notam, for dette er en meget følsom ting som har vært debattert mye i de siste årene, så her får du en konklusjon:

Svensk høyesterett frikjenner politiker: IQ-uttalelser er ikke hets

Tidligere regionspolitiker for Sverigedemokraterna (SD) Bertil Malmberg, ble dømt for hets mot folkegruppe i både svensk tingrett og lagmannsrett etter en uttalelse om at sørsudanesere har lavere iq enn svensker. Etter dommen i tingretten ble Malmberg ekskludert fra SD. Saken har versert i det svenske rettsapparatet i to år, og Høyesterett har denne uken avsagt endelig dom i saken. Bertil Malmberg frifinnes, og Høyesterett begrunner frifinnelsen med at iq-uttalelsen "ikke har gått utover det som må aksepteres innenfor rammen av en debatt i en politisk forsamling".

https://www.rights.no/2023/03/svensk-hoyesterett-frikjenner-politiker-iq-uttalelser-er-ikke-hets/

Litt generelt om emosjoner og «empater»: Do tror kanskje til vanlig at når noe bærer virkelig galt av sted, så er det fordi følelsene løper av med noen eller at bare en tanke litt for mye av emosjoner er det som forstyrrer eller forkludrer - fornuften. Du gir da fornuften overhøyhet og stoler på den mer enn på ditt eget indre Jeg, Selvet ditt, eller sjelen din, eller intuisjonen din, om du vil. Det motsatte er imidlertid tilfelle. Det er faktisk slik at også her overstyrer dine emosjoner eller følelser fornuften, i motsetning til hva de aller fleste mennesker i Vesten i dag vil innse og innrømme.

Det eksisterer derfor en dissonans mellom fornuft og følelser i Vesten i dag og denne er så implisitt og så mektig, at de fleste ikke ser den, ja, ikke våger å se og kjenne på den, på et dypere plan, kan vi si. Men der det foreligger et dypere misforhold mellom emosjoner og pneuma, dvs Ånd, der kan man være sikker på at tragedier før eller siden ikke bare vil inntreffe av seg selv, men at de faktisk tiltrekkes oss og vi tiltrekker oss dem. Sagt på en annen måte: Der de virkelige «ulykkene» inntreffer, er årsaken å finne i det man før kalte for hovmod. Årsaken til en dødbringende kollisjon, er med andre ord ikke for høy fart, men hovmodet. Man kan også si at en av de sterkt medvirkende årsakene ligger i selve fornuften – det gir arbeidsplasser å produsere mange biler. Men er dette ikke et spørsmål om «de korrekte emosjoner»?

Kanskje er skjuling eller fortrengning av autentiske følelser og emosjoner et universelt gode, selv om det flott kan antas at en slik skjuling faktisk er skadelig, både mentalt og fysisk, og sosiologisk, og for kjærlighetslivet sånn generelt? Er det helt naturlig at emosjoner uansett hvor du kan ane dem, er like betydningsløse enten de nå finnes «i deg» deg selv eller hos alle andre?

En måte «dydsmønstre» ofte bruker når de vil kritisere f eks innvandringspolitikken og vårt forhold til islam per se, er å kaste skyld på og krav om oppriktig skyldfølelse på folk. Ja, det fins f eks akademikere som faktisk mener at vi bør føle skyld, for Vestens historie, der det f eks er påvist slavehandel, kolonialisering og imperialisme. Dette bør folk i dag ha skyldfølelse for, sier disse dydsmønstrene, jeg nevner bar et tilfelle som jeg har skrevet om før på bloggen her, Mr Sindre Bangstad. Han ligner i så måte litt på selveste Allah, som går rundt i det Helvete han har sendt sine syndere til, for å beskue eller muligens nyte det han der ser. Allah tåler ikke syndere, men han åpner for synden, med andre ord. Allah og Bangstad er slik sett ikke «hellige», slik en gud som hater synden er -dette bare for å komme med en påstand, som jeg faktisk kan belegge, med vers fra Koranen.

Et tilsynelatende betydningsløst, men like vel skremmende empirisk faktum, når det kommer til eksistensiell skyld i denne forbindelse: Det gjelder «lille» Østerrike, som var ganske nazivennlig under WW2, finner man her, og her kan man spørre om dette ikke er uttrykk for irrasjonell skyldfølelse:

https://islamism.news/2023/03/23/austrias-mosques-work-against-muslim-integration/

Samtidig skjer det noe dypt alvorlig og bekymringsfull i Tyskland:

Tyske husholdninger sliter med økonomien: Millioner av tyskere må bruke over halvparten av inntekten på husleie, og i tillegg kommer regninger for elektrisitet, gass og vann.

1,5 millioner tyske husholdninger brukte i fjor over 50 prosent av nettoinntekten på boligkostnader, og ytterligere 1,6 millioner brukte mellom 40 og 50 prosent, viser statistikk fra Tysklands statistiske sentralbyrå.

Dette var langt mer enn landsgjennomsnittet der 27,8 prosent av nettoinntekten ble benyttet på husleie. (Dette melder NTB, riktig nok 1 april i år).

Nevnte vi Merkel?

Leste forresten en tankevekkende artikkel om empati og «empater» her, (ja, jeg liker å hoppe litt fra sak til sak, så lenge jeg ikke hopper over den røde tråden i tråden):

https://www.facebook.com/100044490727131/posts/pfbid02ocJ44LWiHzKAt3b59rkjrThuKsdMyhKXT1WnYC46Lap4LmQ6BrvoSZdzBbLJiFcHl/?sfnsn=mo

Den mørke siden av en empatisk person: 5 måter svært sensitive mennesker opplever verden annerledes på, Written by: Zally L. Published on: March 30, 2023:

Her et lite utdrag, (sammenlign med mine artikler om hypermagi bl a):

Empatiske mennesker er dypt sensitive mennesker som er ekstremt tilpasset andres følelser og energier. De er raske til å absorbere andres følelser som sine egne. Dette kan være et problem når de har porøse grenser og ender opp med å absorbere andres smerte og stress.

Ideen om å føle hva andre føler er heller ikke nødvendigvis uvitenskapelig. Forskningen tyder på at “emosjonell smitte”, tendensen til å “fange” andres følelser, er mer vanlig enn tidligere antatt.

Gjennom vårt speilnevronsystem kan vi også instinktivt “føle” hva en annen person kan føle når vi ser dem gjøre noe. Når vi ser en annen person gjøre noe, aktiveres de samme områdene i hjernen vår som ville vært involvert i å utføre denne aktiviteten.

Med andre ord, de lurer hjernen vår til å oppføre seg som om vi opplever det den andre personen opplever. Forbindelsen til empati virker ganske klar.

Enda mer alarmerende er at en svært liten del av befolkningen også har speil-berørings synestesi , et merkelig fenomen der visuelle og taktile sanser blir forvirret og folk bokstavelig talt kan “føle” at kroppen blir berørt når de ser andres kropp bli berørt.

Så de vi kaller for “empatiske mennesker” eksisterer på en måte, men du kan bli sjokkert over hvordan deres evner oppstår. Mens noen mennesker er født sensitive, tilegner mange empatiske personer sine intuisjonelle ferdigheter gjennom tidlige barndomserfaringer.

Helt ærlig, fullt empatiske personer er fantastiske emosjonelle ninjaer og mektige alkymister. Alt de trenger å gjøre er å lære å utnytte kraften deres og stole på deres indre veiledning for å få tilgang til magien som rettmessig er deres.

På en annen side, når emosjonelle vampyrer driver med sin patologiske misunnelse og uønskede ondskap, føler empatiske også den fulle “påvirkningen” av det – de føler at livskraften deres tappes ganske raskt.

Ondartede narsissister retter seg ofte mot empatiske fordi de vet at de vil finne massevis av energi, ressurser og støtte hos dem.

Så faktisk kan giftige mennesker bruke empatiske som en snarvei på vei til suksess og omgå sitt eget behov for helbredelse. De bruker deres medfølelse for å komme unna med sine giftige handlinger uten noen gang å bli holdt ansvarlige; de bruker sin vilje til å tilpasse seg og sin motstandskraft til å engasjere dem i en syklus av overgrep; de drar nytte av å omgås en snill, medfølende person ved å øke deres sosiale kapital og sosiale verdi.

De lever av generøsiteten til empati som om det var et daglig måltid uten å måtte gi mye tilbake (narsissister er tross alt mennesker som mangler empati).

I motsetning til noen som ikke er en empatisk person, kan selv de korteste sosiale interaksjonene, når de er følelsesladet fra den andre personens side, føre til rask utmattelse. Det må være en slags “rensing av psyken” som må skje etter bare én interaksjon, og vegger må vanligvis settes opp for å beskytte den empatiske.

En empatisk person trenger å øve på jordingsteknikker som meditasjon for å få kontakt med seg selv igjen og kvitte seg med all negativ, ødeleggende energi som kommer fra andre mennesker.

De kan rense kroppene sine for toksisitet med ulike typer sinn-kropp-helbredelse som yoga, massasje eller til og med Reiki. Det kan hjelpe dem å se for seg et fysisk skjold rundt dem, en slags barriere som vil bekjempe enhver destruktiv energi som kommer i veien.

For å omfavne sin makt, trives empatiske ofte når de søker selvbekreftelse og omgir seg med nærende empatiske personer som dem selv. De trives når de innser at de kan være både vitenskapelige og åndelige; hvis de kan gifte sin intuisjon med sitt intellekt; og når de jager drømmene best tilpasset deres sjel.

Her: https://stralende-tanker.com/livet/den-morke-siden-av-en-empatisk-person-5-mater-svaert-sensitive-mennesker-opplever-verden-annerledes-pa/

Jeg selv har skrevet en del om nettopp empati og hypermagi etc: Se disse:

http://neitilislam.blogspot.com/2021/10/kongsberg-full-empati-pott-for-islam.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/08/mellomkirkelig-rad-et-rad-besatt-av.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/11/fantastik-god-og-betimelig-artikkel-i.html

https://neitilislam.blogspot.com/2022/10/psykolog-jordan-peterson-mot.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/11/emosjoner-er-kanskje-mer-eller-mindre.html

http://neitilislam.blogspot.com/2015/01/den-nye-magikeren-hypermagikeren.html

Jeg spør: Har du hørt noen psykolog, sosionom, psykiater, politiker, kulturpersonlighet e l noen gang si at grunnen til at gjennomsnitts IQ har sunket her i Norden, skyldes den store innvandringen fra land og regioner som beviselig er notert med relativt lave IQ-koeffisienter?

Ikke jeg heller. Men jeg har hørt at slike personer «ikke kan noe for det». Og dette har kanskje også du hørt, gjentatte ganger. Gjentakelser gjør mester, som det heter …

Jeg tror man svarer på dette spørsmålet på denne måten fordi man er usikker på sine egne, «private» og derfor manglende genuine emosjoner og fordi man rett og slett ikke tillater seg selv å «føle» adekvat, altså slik forholdende på bakken realistisk skulle tilsi.

1

IQ-en vår faller stadig mer … Bård Amundsen JOURNALIST, torsdag 30. mars 2023

… Fenomenet fallende IQ hos folk, ble tidlig oppdaget i Norge.

Nå ser forskere det samme i mange land.

Forskerne vet ikke hvorfor. Forslagene spriker i mange retninger. Når vi spør psykologiprofessor Jon Martin Sundet (81), Norges kanskje fremste IQ-forsker gjennom mange år, svarer han rolig:

– Gjør det egentlig noe?

… I 2018 publiserte to andre norske forskere en studie der de slo fast at IQ-en hos unge norske menn inne til militærtjeneste har falt jevnt og trutt – fra og med årskullet som ble født i 1975. Det var samfunnsøkonomene Ole Røgeberg og Bernt Bratsberg ved Frischsenteret på Universitetet i Oslo som sto bak studien.

… Men de to forskerne oppdaget også noe annet hos de norske soldatene, som de selv syntes var enda viktigere:

– Vårt hovedfunn var at endringen med synkende IQ ikke har noe med genetikk å gjøre.

… Flynneffekten er et fenomen som lenge kunne observeres i ulik grad over hele verden.

Det handlet om at stadig nye generasjoner mennesker – i tiår etter tiår – skåret bedre på intelligenstester enn sine forgjengere.

… Testene er i stedet utviklet slik at gjennomsnittlig skår som alle deltagerne i samme årskull får på testene sine, skal ligge på 100 poeng.

Når folks IQ endret seg over tid, så ble IQ-testene kalibrert på nytt. …

… For USA sin del fant Flynn og kolleger ut at gjennomsnittsamerikaneren, utrolig nok, hadde økt IQ-en sin fra rundt 70 poeng i år 1900 – til 100 poeng i år 2000.

Om målingene ikke hadde blitt kalibrert.

Dette innebærer at en gjennomsnittsperson som levde i år 1900, på en IQ-test i år 2000 ville ha fått en skår helsepersonell kunne ha diagnostisert som mild mental retardasjon. Eller lettere psykisk utviklingshemming.

I løpet av de hundre årene fra år 1900 til år 2000 hadde altså økningen i gjennomsnittlig IQ hos folk vært på 30 poeng. Eller rundt 3 poeng per tiår.

… Det måtte framfor alt ha å gjøre med endringer i miljøet rundt oss, mente han.

… Hvert år med mer skole har økt folks IQ-skår med et sted mellom ett og fem poeng.

– Utdanningsnivået til dem som møtte opp på sesjon i det norske militæret, økte kraftig gjennom 1900-tallet.

… Ny studie på 400.000 amerikanere:

Så oppdaget altså forskere noen år tilbake at Flynneffekten hadde stanset opp.

Ja, ikke nok med det. Den hadde faktisk snudd – i stort sett hele den utviklede delen av verden.

Psykologiprofessor Jon Martin Sundet og to norske kolleger kan ha vært de første til å få øye på dette i en studie publisert i 2004, påpeker Ole Røgeberg.

Den aller siste store studien som finner nedgang i IQ, har sett på testresultater for nesten 400.000 amerikanske voksne i tidsrommet 2006 til 2018.

Størst nedgang i IQ finner de amerikanske forskerne hos de yngste deltagerne – av begge kjønn – i alderen 18 til 22 år.

…Evnene til oppgaveløsning er redusert både i matematikk og når det kommer til ordforråd.

… Kun deltagernes evne til visse former for resonnering har økt.

… – I vårt prosjekt fra 2018 som så på endringene hos norske soldater, så hadde vi kun tilgang til totalskår basert på disse tre testene, forteller Røgeberg.

– Men analyser fra Sundet som bygger på resultatene fra hver undertest, viser at evnen til logisk abstrakt tenkning har holdt seg på et høyt nivå hos unge norske menn.

Fast intelligens og flytende intelligen:

Ole Røgeberg er forsker ved Frischsenteret i Oslo. … Matematiske evner og ordforråd kalles gjerne fast intelligens. Dette er evner du ofte har måttet pugge deg fram til.

Abstrakt tenkning og evne til å analysere kalles gjerne flytende intelligens. Det handler blant annet om evnen til raskt å kunne se ting på nye måter.

… – Det at de mest abstrakte ferdighetene holder seg på et høyt nivå, er interessant, synes Røgeberg.

… Forskeren ved Frischsenteret vil samtidig ikke utelukke at noe har hendt med skolen. Eller kanskje med maten vi spiser.

Vi vet også at folk leser færre bøker. Og at de heller sitter og ser mye på TV eller på en mobilskjerm.

– Jeg er økonom, ikke psykolog.

– Men skal jeg tillate meg å spekulere litt mer, så tenker jeg at en annen hypotese kan være at vi i dag er opptatt av å utvikle andre sider ved barna våre enn det foreldre var tidligere, sier Røgeberg.

… Psykologiprofessor Jon Martin Sundet har altså 30 år med norsk IQ-forskning bak seg.

– I Norge ble innpå en million soldater IQ-testet i tidsrommet 1957 til 2002. …

Sundet og kolleger gransket for eksempel betydningen av at det før i tiden var så mye inngifte på avsidesliggende steder i Norge. Det vil si at ganske mange nordmenn med nært slektskap fikk barn sammen.

– Vi fant at dette fikk liten eller ingen påvirkning på folks IQ.

… Sundet peker på det samme som Røgeberg, når vi spør ham om en mulig forklaring:

– Husk at disse testene jo ofte ikke ble endret på alle de år. Og ord forandrer jo mening over tid.

– Så om unge i dag bommer på ord som var vanlige på 1950-tallet, er det kanskje ikke så rart.

… Omfattende regneferdigheter har unge heller ikke så mye bruk for lenger, mener Sundet.

Psykologiprofessoren peker dessuten på at vi lever i et samfunn der vi blir stadig mer spesialiserte.

– Når så mange av oss blir spesialister på noe, er kanskje ikke de generelle ferdighetskravene vi møter, like store lenger. Det er iallfall en mulig hypotese.

.., Psykologiprofessoren tror kke at synkende resultater på IQ-tester har noe å gjøre med at folk blir dummere.

… – Vi må huske på at IQ-tester ikke egentlig måler folks intelligens.

– De måler folks ferdigheter på visse områder. Det er noe annet enn intelligens.

Unge i dag er flinke til andre ting …

https://forskning.no/helse-hjernen-iq/iq-en-var-faller-stadig-mer/2175625?fbclid=IwAR1_HQUvyqNyLSrPL-bakI9IExqs5GrP7ka0flNDCKjZ72x3vSVNg_Puw80

2

«Befolknings­utskifting» – konspirasjons­teori eller faktum? avPer Steinar Runde   01.04.2023 09:03

 … Viss nokon påstår at styresmaktene med vitande og vilje prøver å erstatte innfødde nordmenn med utlendingar, må dei ha fått ein trollsplint i auget. Men derimot finst det mange statsstøtta interesse­organisasjonar og politiske parti som arbeider for ein mest mogleg liberal asyl- og innvandrings­politikk.

Tal frå Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at dei har lykkast svært godt. Ved siste årsskifte var talet på innvandrarar 877.200 og deira norskfødde barn 213.800; til saman 1.091.000. Berre siste ti åra har talet på desse to gruppene auka med 284.500, dvs. nær 30.000 per år. Andre­generasjons innvandrarar er ikkje rekna med, sjølv om fleirtalet av dei har vakse opp i innvandrar­gettoar i større norske byar, der sosial integrasjon fell vanskeleg eller ikkje er ønskt av foreldra.

Norske styresmakter prøver å støtte og oppmuntre ikkje-vestlege kvinner til skulegang og til å studere, og dels tvinge dei ved å avgrense overgangs- og all annan kontant­støtte ved fødslar. Sidan alle grupper må behandlast likt, har dette ført til stadig aukande alder på førstegongs­fødande og med det også til lågare fertilitet. Det samla fertilitets­talet har difor falle gradvis og sette i fjor ny botnrekord med 1,41 barn per kvinne i fertil alder. Dette er berre to tredelar av det som trengst for å halde befolkninga på stabilt nivå.

Avdelings­leiar ved kvinne­klinikken på Akershus universitets­sjukehus, Anne Eskild, har difor i mange år argumentert for at stønaden ved fødslar bør vere den same uavhengig av alderen og kor langt den fødande har kome i utdanninga si. Kvinner bør få sitt første barn seinast i 20-åra, når risikoen for komplikasjonar er minst.

Eskild har rett, men følgjer vi rådet hennar, må vi også stoppe innvandringa frå land der befolkninga veks ukontrollert. Dette gjeld m.a. Somalia, der befolkninga har auka frå 2,4 mill. til 17 mill. i perioden frå 1950 til 2021. I same periode har folketalet i Syria gått opp frå 3,5 mill. til 21 mill. (pluss 3 mill. krigs­flyktningar i nabolanda); i Irak frå 5 mill. til 42 mill., i Afghanistan frå 8 mill. til 37 mill., i Iran frå 16 mill. til 85 mill. og i Pakistan frå 40 mill. til 214 mill.

... Ikkje berre i Noreg, men i heile Vest-Europa vil den opphavlege befolkninga bli ein etnisk minoritet i sine respektive heimland før neste hundreårs­skifte. Det er ei logisk og nødvendig følgje av vedtaka om asyl­innvandring som europeiske nasjonal­forsamlingar har gjort. Alle som har eit minimum av kjennskap til demografiske fakta og meistrar enkel samfunns­rekning, kan finne ut dette sjølve.

... Sosiologi­professor Sigurd Skirbekk skriv i sitt hovudverk at kva som er tabu, seier mest om eit samfunn.

I Tyskland vart iallfall samfunns­økonomen og sosial­demokraten Thilo Sarrazin, som også sat i styret for Bundesbank, nærast over natta frosen ut då han i 2010 gav ut boka «Tyskland avskaffar seg sjølv»; noko som faktisk er sant. I 2016 las eg i Frankfurter Allgemeine Zeitung at sjølv før asylflaumen i 2015 hadde 60 % av barna i Frankfurt, Köln og München innvandrar­bakgrunn, og det same var tilfellet for 50 % av alle barna i delstatane Hessen og Baden-Württemberg. Berre ved total endring av innvandrings­politikken kan vi hindre at Vest-Europa blir slavebunde under islam.

I staden for å sverme for den splittande multi­kulturalismen, bør vi samle oss i Paris-erklæringa om «Eit Europa vi kan tru på», som ei rekkje konservative akademikarar og intellektuelle formulerte i 2017. Erklæringa handlar om samarbeid mellom sjølvstendige europeiske nasjonalstatar, som har (hatt) kristendommen felles.

… Aust-Europa har lært av historia og ønskjer ingen ny invasjon. I vest er vi som vanleg nokså naive, og ingen er meir truskuldige og lettlurte enn vi blåøygde skandinavane.

https://www.document.no/2023/04/01/befolkningsutskifting-konspirasjonsteori-eller-faktum/

 

3 – denne har direkte relevans til mine «sosialøkonomiske teser om den tragiske godhet», se over:

Hvem er egentlig «sårbar» i hardere tider?, Jelena Bonner   31.03.2023 20:40:

Skattebetalere i Norge, Sverige og resten av Norden har i flere tiår blitt lært opp til at de må vise tilbakeholdenhet for å hjelpe «utsatte grupper». Disse sårbare gruppene er alltid de samme: mennesker med innvandrerbakgrunn, … de blir sett på som svake og med konstant behov for hjelp, snarere enn som de driftige og sterke individene de er.

Men dét er ikke nok. Innvandrere anses også som ute av stand til å ta ansvar for egne handlinger. Alle handlinger, fra butikktyveri og religiøs ekstremisme til æresbasert undertrykkelse, vold og drap, blir sett på som begredelige, men naturlige konsekvenser av det som vanligvis beskrives som «sosio-økonomisk sårbarhet» i det nye hjemlandet.

Myndighetene arbeider etter prinsippet om at innvandrere alltid trenger hjelp. Etniske nordmenn eller svensker som har behov for støtte, anses samtidig for å være skyld i sin egen ulykke. For å sitere en svensk sosialsekretær som svarte en hjelpesøkende, etnisk svensk alenemor: «Som svensk har du hatt alle muligheter til å lykkes. Trenger du fortsatt hjelp, har du deg selv å takke.»

Over tid har en rollebesetning blitt sementert: Innvandreren er alltid den svake, det konstante offeret for de innfødtes alltid tilstedeværende rasisme. Som bot skal de som har bodd i landet i generasjoner, gi dem som nettopp har kommet hit, alt de sistnevnte trenger – og denne ordren skal det ikke stilles spørsmål ved. Den minste kritikk av dagens orden tolkes som bevis på rasisme, hat og ondskap.

Men den nåværende resesjonen endrer alt, og nå må vi begynne å stille oss selv spørsmålet: Hvem er – egentlig – mest utsatt i et samfunn preget av inflasjon, høye renter og urimelige matpriser?

La meg gi et eksempel: Alle som har kommet til Sverige som innvandrere de siste tiårene, har fått hjelp fra samfunnet med bolig, innredning (ned til minste panne og pute), klær, språkopplæring, utdanning, førerkort, tannpleie og fritidsutstyr – alt gratis eller finansiert med «lån» som ikke skal betales tilbake. Skattebetalerne betaler regningen.

Du trenger ikke jobbe, i stedet er det fullt mulig å leve av ulike former for tilskudd, og selv denne kostnaden belaster skattebetalerne, uansett hvor absurde forholdene er: Svenskene husker for eksempel den syriske mannen som i 2017 vakte oppmerksomhet fordi han, hans tre koner og 16 barn hadde fått tre borettslagsleiligheter kjøpt for 14 millioner svenske kroner av Nacka kommune.

Den syriske 16-barnsfaren er ikke unik. For bare noen dager siden skrev Göteborgs-Posten (GP) at en somalisk familie med ni barn er «i fare for hjemløshet» fordi de har bodd i midlertidige boliger betalt av kommunen i mange år. GP glemte imidlertid å fortelle at familien, som venter sitt tiende barn til sommeren, forsørger seg ved hjelp av barnetrygd. Journalisten Joakim Lamotte måtte fortelle om det i stedet.

Konkret betyr dette at disse, og tusenvis av andre innvandrerfamilier, får alle levekostnadene dekket av svenske skattebetalere. Til tross for dette kalles de «sårbare», og når barna deres rekrutteres av de kriminelle gjengene, er også dét svenskenes feil. Ifølge en tekst publisert i Expressen denne uken stilles det rett og slett for store krav til innvandrerforeldre i forstedene.

Så hva skjer nå, når rentene stiger, mat, strøm og gass blir stadig dyrere og inflasjonen skyter i været? Blir «de sårbare» og trygdeavhengige innvandrerne i forstedene rammet? Nei. De har ingen boliglån, ingen studielån og ingen lån til førerkort, sofaer eller senger. Vil kostnadene ved innkvartering og overnatting øke? Blir maten dyrere? Eller reiser til hjemlandet? Sosialtjenesten (= skattebetalerne) betaler.

Svenske skattebetalere får derimot ingen støtte (bortsett fra en symbolsk tilbakebetaling av strømavgiften). Svenske familier som ikke har fått gratis bolig, trues nå med utkastelse etter som rentekostnadene skyter i været. Samtidig skal studielånene, billånene, maten og reisene til jobben betales – fra allerede beskattede penger, penger som betaler for opphold for de trygdeavhengige i forstedene.

Media rapporterer om arbeidere som ikke har råd til å kjøpe mat til barna sine – og publiserer samtidig oppskrifter på passende festmat som skal serveres under «den hellige fastemåneden».

Når de stakkars sårbare individene i forstedene ikke ser noen annen utvei enn å bli kriminelle, er det de etniske svenskene som får hjemmene sine sprengt, døtrene voldtatt og sønnene ydmyket. Samtidig kommer det nye rapporter som bekrefter påstanden om at etniske svensker snart vil være en minoritet i eget land, …

Kostnadene til hundre tusen nye innbyggere per år fordeles på de stadig mer økonomisk stressede skattebetalerne, som i tillegg til å forsørge sin egen familie, også tvinges til å bidra med 270 milliarder per år for å forsørge de trygdeavhengige.

Så hvem er – egentlig – sårbar i dag?

I dag er rollene snudd om. Innvandrerne i forstedene som mottar sosialytelser, slipper å bekymre seg for økonomien og fremtiden, mens den svenske middelklassen ikke lenger har råd til å spise seg mett. Lavkonjunkturen har forvandlet skattebetalerne til de nye sårbare – og når den erkjennelsen når våre nasjoners innbyggere, venter en interessant fremtid.

https://www.document.no/2023/03/31/hvem-er-egentlig-sarbar-i-hardere-tider/

4

Julie Dahle: 131221: UDI-toppsjef: Bistand til Somalia er totalt bortkastet …

Tidligere bistandstopp Jens Mjaugedal sier at alle milliardene Norge har brukt på bistandsprosjekter i Somalia er fullstendig bortkastet. – Hva har vi fått til? Ingenting, sier bistandstoppen. Bistandsorganisasjonene lager et drømmebilde, mens folk i realiteten vil ha sharia, mener han.

Jens Mjaugedal:  … – Det er et akseptert narrespill. Jeg har ikke møtt noen – verken lokale, sentrale eller internasjonale bistandsarbeidere – som har tro på dette.

– Hva har vi fått tilbake? Vi har mange godt betalte jobber i bistandsbransjen. Men det har ikke gitt utvikling, vi har ikke stoppet flyktningstrømmen og vi har ikke fått slutt på terror. Det har ikke bedret vilkårene for det somaliske folket. Hele prosjektet er vanskelig å forsvare, sier Mjaugedal til NRK.

… Det underlige er at bistandsprosjekter i hundremillionersklassen, totalt 4,4 milliarder til Somalia i løpet av de siste ti årene, verken har gitt resultater eller endret den norske folkeviljen. For nordmenn flest vil ha bistand.

I Norge er vi blant de rikeste i verden. …

Viljen handler om å ville vise solidaritet og omtanke, men det er åpenbart at positive nordmenn setter seg lite inn i hva skattekronene egentlig brukes til. Verre er det at det heller ikke fra politisk hold finnes noe flertall for å få oversikt over hvorvidt milliardene resulterer i bedre levekår i mottakerlandet Somalia. For bistanden opprettholdes, til tross for at ingen bistandsorganisasjoner kan vise til resultater i det hele tatt.

… Stig Jarle Hansen, som er professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og ekspert på Somalia … fastslår at terrororganisasjonen Al Shabaab har en uforandret militære posisjon i Somalia etter tiår med bistandsarbeid, mens organisasjonen har styrket sin økonomiske posisjon i det samme tidsrommet.

Hansen mener at norske bistandsmidler blant annet er kastet bort på å etablere et dysfunksjonelt politi.

… I det Mjaugedal omtaler som «bistandssirkuset» er det mange oppblåste selvbilder. Ikke minst er bistandsaktørene selv både fysisk plassert langt unna somalisk hverdagsliv, der de jobber enten fra Oslo eller Mogadishu, men ifølge Mjaugedal er de også preget av «intellektuell dovenskap og mangel på kunnskap i politisk ledelse», noe som «fører til at pengene blir brukt i hytt og vær, uten at det gir langsiktig effekt.»

… Hva han reelt sett ler av er muligens påstanden om somaliere er smartest i verden. Man kan vanskelig se for seg at det klanbaserte landet med shariastyre huser klodens skarpeste, gitt landets håpløse situasjon.

Allerede i 2010 skrev professor Helmuth Nyborg et innlegg i Jyllandsposten der han påpekte at landene sør for Sahara ikke er klare for demokrati.

Immigranter fra Afrika syd for Sahara har et IQ-gennemsnit på omkring 70. Vi ser, at de betragtet som gruppe løber ind i alvorlige problemer med at få en kvalificerende uddannelse i alle de lande, de hidtil er udvandret til, og at de, ganske som svenskere med samme lave IQ, løber stor risiko for at ende på permanent overførselsindkomst.

(…) Det burde forurolige både nuværende og kommende statsledere, at demokrati ikke er uforenelig med et gjennemsnitligt nationalt IQ på under 90.

 

… Mjaugedal forklarer til NRK at mye av problemet med å pøse penger over landet handler om islam og sharia.

Islam er i praksis eneste religion i landet. Og befolkningen lever under et strengt islamsk regime. Det eneste som kan minne om kristendom i Somalia i dag, er ruinene etter en katedral i Mogadishu.

… Mjaugedal mener at det blir helt håpløst når Norge går inn med sitt utviklingsprogram for å forvandle Somalia fra et tradisjonelt klansamfunn til et land med vestlige idealer som likhet, frihet og brorskap, skriver NRK.

… Tidligere statsminister og nåværende arbeidende styreleder ved Oslosenteret, Kjell Magne Bondevik (KrF), har vært blant pådriverne bak bistandsarbeid i Somalia. …

Til tross for at millionene ikke har ført til noe som likner på demokrati overhodet, vil Bondevik fortsette bistandsarbeid i Somalia. … han mener at man må erkjenne at Al Shabaab er en maktfaktor som internasjonale styrker ikke har klart å knekke. …

– Skulle man begi seg inn i forhandlinger med Al Shabaab, så må jo det være for å komme fram til et stabilt Somalia, som gir sikkerhet for folket. Og organisasjonen må være med på en gradvis oppbygging av demokrati, menneskerettigheter, utdanning og helse, sier Bondevik til NRK.

https://www.rights.no/2021/12/udi-toppsjef-bistand-til-somalia-er-totalt-bortkastet/