Professor Alfsvågs vranglære og misforståelser
https://www.dagen.no/meninger/professor-alfsvags-vranglaere-og-misforstaelser/
Tidligere NRK-kjendis – med litteratur som spesialfelt - Tore Renberg, fra stavangerkanten, og professor i teologi, emeritus, Jostein Ådna, diskuterte Stavangers nåværende bispedømmes praksis om å spørre kandidater til prestestillinger om deres forhold bl a til homofil praksis. Vi kunne nærmest dele ut «premien» - suksessen i folket - før programmet begynte: Selvsagt ville Renberg vinne og Ådna bli satt på sidelinjen, inn i evigheten, på en måte, og så å si, i dette «skuespillet» i regi av NRK.
Renberg er en kjekkas som er overbevist om egen fortreffelighet. (Han kritiserte veldig selvseriøst, og da desto mer komisk, prinsesse Martha Loise, for å ha nevnt en «lysfontene» i noen selvproduserte tekster, for noen år siden, som om hun hadde begått en litterær dødssynd eller litterært høyforræderi).
Men hvorfor taper professoren og hvorfor vinner kjendisen i denne ordvekslingen på tv? Jo fordi kjendisen vet så mye bedre å dra nytte av og å spille (kynisk) på tendensen og behovet i tiden til å appellere til de servilt betingede emosjonelt korrekte emosjoner.
(Jeg gjør oppmerksom på at jeg her ikke tar standpunkt i den indre striden som nå foregår innad i Den norske kirke om synet på homofil praksis og den aktuelle velsignelse av synden, og motstanden mot dette, noe som faktisk er tillatt av kirken selv, noe som igjen begrunner professor emeritus Jostein Ådna sitt standpunkt). ).
Emeritusen henviser til «vårt normgrunnlag i Skriften». Han sa aldri «mitt normgrunnlag» i Skriften. Han sa vårt grunnlag (eller bare grunnlaget) i Skriften, som om saken egentlig ikke gjaldt ham selv, bare, i høyden, det han og noen andre nå engang var kommet frem til ved f eks å ha studert skriften i 50 år uten å ha kommet videre, (slik en liberaler ville ha sagt det).
Med en slik innfallsvinkel til diskusjonen, kunne emeritusen derfor de-personliggjøre, av-emosjonalisere, av-karismatisere og «avkristne» både seg selv og Skriften, som en konsekvens, og la litteraturkjendis Renberg emosjonalisere seg inntil det megalomant sentimentale – og dermed ugyldiggjøre - både seg selv og Skriften, inn i evigheten, så å si.
Emosjonalisten Renberg mener antakelig at menn som ligger med menn skal arve himmelriket uten forbehold og begrensinger. Det må også gjelde kvinner, generelt. Men han kan ikke bevise dette ut fra Skriften, bare ut fra ham selv og hans subjektivisme. Kan han så bevise at det overhodet finnes noen uheldige konsekvenser for land og folk at homofile nå f eks kan vies til prester i kirken? Kan han bevise at Bibelen tar feil? Skjønner han at det synet han selv forfekter kan føre til forvirring og faktisk til oppløsning av selve kirken som institusjon og reell trøst og eneste for troende? Er forresten han primære mål å avkristne hele landet og stille ut alle «gammelkristne» til spott og spe en gang for alltid? (I så fall har han statistikken på sin side). Se:
https://neitilislam.blogspot.com/2023/02/forsvinner-sivilisasjonen-nar.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/01/serviliteten-og-vestens-selvpafrte.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/04/den-norske-kirke-og-de-sakalte.html
Hvor har emosjonalistene sin tilsynelatende autoritet fra, hvor henter de sine hjemler fra?
Emosjonalisten spør Ådna et direkte spørsmål: Mener du at det er synd at to kvinner kysser hverandre? Han må tenke på det ubehag eller velbehag noen kan få ved å se denne akten i praksis, rett foran våre øyne, så å si.
Ådna makter ikke å svare på spørsmålet – direkte og personlig - men viser til «vårt normgrunnlag» som finnes i Skriften/Bibelen.
Det er da klart, vil vi tro, og
slik vi vurderer publikums manglende innsikter, at Ådna mister den lille
autoritet han måtte ha fra før, (også helt uberettiget), i forhold til de som lyttere
på programmet. Han skjønner tydelig vis ikke at vi faktisk lever i Emokratiet,
hvor emosjonene «rule supreme» og bestemmer hva folk skal tenke, føle,
holdne og gjøre – kort sagt emovere. Hva fornuften og sindigheten, vil
jeg si, skulle tilsi, er en saga blott.
Det er i grunnen typisk i dag at ingen formelle kirkelige autoriteter snakker med autoritet. De virker livredde og tafatte, og helt uforberedte på det «emosjonenes tyranni» som vi har latt utvikle seg på alle samfunnsområder i dag, og de legger seg derfor flatt for overmakten i denne utviklingen, eller avviklingen, alt etter som. Slik svikter de ikke bare syndekatalogen og menneskene, og de troende spesielt, men bidrar dermed også til å gjøre oss til et tilnærmet totalt syndefritt folk, alle som en, bortsett fra dem som fortsatt vil tro at Gud mener at homofil praksis er synd.
De som i denne konteksten mener seg å arbeide for friheten og kjærligheten, i og med den homofile praksis, blir dermed spesielt syndefri, til den grad at de som tenker annerledes og går mot denne praksisen og dette synet, blir ansett for å være spesielt syndige – bl a mot kjærligheten.
De kategoriseres i klasse for seg
og anses for å være spesielt farlige og undergravende på Emokratiet, som synes
å være det eneste salige Demokrati disse personene ser for seg og ønsker å leve
i, med opphevelse av det som står i Bibelen, full fledged. Poenget for mange av dem som nå protesterer
mot det store flertallet, er at mister vi fornuften og «det naturlige», så mister
vi også forstanden, sett som et større fellesskap.
Det synes helt umulig for kirkens folk i dag å innse at de har innført et tredje sakrament, et sakrament i tillegg til de 2 hos oss protestanter, som Jesus selv innstiftet og befalte.
Dermed har de satt seg opp over
Gud samtidig som de har tiltatt seg retten til å skjelne mellom de kristne som
begår synd etter tekstens ordlyd og de som ikke bryr seg om teksten, men som
kirken nå velsigner. Homofile fritas for alle synd i denne forbindelse. Å synde
er nå blitt frelse spesielt for disse få, utvalgte, uten grunnlag i Skriften,
selvsagt, og de har Kirkens evige tillatelse. Så hvor blir tilgivelsen av? Jo,
den plasseres hos emosjonalistene, carte blanche, mennesker som
jo må mene at det jo ikke finnes tilgivelse for noe som i seg selv ikke er synd.
1.Kor.6,9-10: Verken de som driver hor, de som dyrker avguder eller de som bryter ekteskapet, verken menn som ligger med menn eller som lar seg ligge med, 10 verken tyver, grådige, drukkenbolter, spottere eller ransmenn skal arve Guds rike. 11 Slik var noen av dere før. Men nå er dere vasket rene, dere er gjort hellige, dere er gjort rettferdige i Herren Jesu Kristi navn og ved vår Guds Ånd.
Emosjonalisten Renberg trekker så frem tre eksempler på særlig store kristelige forbrytelser gjennom tidene: Tidligere Bjørn Bue i Stavanger som for noen korte år siden han mener la skylden for aids-epidemien på de homofile, kong Kr. den 5 for å ha vedtatt lover som påbød brenning av homofile og Martin Luther som for 500 år siden mente at det her dreide seg om den verste form for perversjon.
Bjørn Bue levnes ingen mulighet for å presentere nyansenene i hans syn på homofili. Mannen dømmes på grunnlag av denne tilsnikelsen nord og ned av emosjonalistene. Her fins intet rom for pardong og produsenten, NRK, synes å være helt tilfreds med dette.
Selv mener emosjonalisten Renberg at han representerer sannheten via appell til menneskerettene eller menneskerettighetene og kjærlighetsbudet. Han er med andre ord a priori på den riktige siden. Det er nesten flaut hovmodig. Han spør Ådna rett ut om han tåler å se to kvinner kysse hverandre. Han tror antakelig at Ådna mener at dette betyr det samme som «å ligge med», eller noe enda verre, men det er det selvsagt ikke. Hvis Ådna skulle mene at et uskyldig kyss kan medføre helvete, så skal lytterne vite at Ådna er en brutal heksejeger fra Skolastikken og emosjonalisten en håndplukket spesialutsending fra den treenige Gud selv.
Renberg tror om seg selv – nærmest kverulantisk søvngjengeraktig - at han er svært karismatisk og at denne karismaen skal gi de korrekte svar på spørsmålet av seg selv, til diskreditt for Ådna, altså, som ikke akkurat fremtrer som noen karismatiker eller lysende «folkeforførende» retorisk begavelse. Karisma her – som han tar for gitt at han har - likestilles med de servilt betinget korrekte emosjoner, overfor allmennviljen og allmuen, en størrelse som Renberg appellerer til der ute i folket nå, slik han forutsetter; han vil jo gjerne ha folket på sin side og vet tilsynelatende hvordan folk føler og derfor mener. Han vet at fornuft og seriøs teksttolkning og teologi er ute av bildet og at folk gir en god dag i kristne som tyr til fornuft og distanse til det meste, klok av skade, på historiens vegne. Renberg forfekter en slags naturreligion som skal utgjøre det felles grunnlag for enhver etikk, universelt. Han har selvsagt ingen teft for den kristne spesielle åpenbaring.
Poenget er at Renberg ikke makter nyanseringens kunst og nyanseringenes nødvendighet; at
han er ensidig inntil fanatisme og altfor høy på seg selv. Skråsikkerheten skinner
som en «lysfontene» han selv ikke får øye på. Ådna kan argumentere for at hans syn både er praktisk og nyttig for kirken og at det kan spare kirken for mye irrasjonelt brydri og unødvendig merarbeide fremover.
Både han og NRK tror de har vunnet. De forutsetter at mennesket er godt uansett og at kvinner som kysser kvinner lever i et paradis som ikke må touhes eller kritiseres på noen måte, alt kritisk blir regnet som en krenkelse pr definisjon og summarisk. De bortser fra den mulighet at det bak kyssingen kan skjule seg motiver og strategier som undergraver aktørene selv, at partene bruker sin sexualitet i øyeblikket som et instrument for å krenke eller skade andre, rett og slett. De bortser fra muligheten for at de bidrar til å forflate synet på sex generelt og familieliv i troskap mellom to ulikekjønnede, spesifikt, faktisk kan bety et stort pluss for samfunnet, og dermed for alle, i hvert fall i det lange løp. Emosjonalister er en slags moderne åndspopulister og relativist-fundamentalister som tabloidiserer ikke bare sexen og det erotiske, men selve menneskeverdet og ærefrykten for livet, slektenes gang og mennesket selv. De setter sin lit mer til kaos enn til kosmos og virker såre fornøyd med det. Men dette er selvsagt forbudt å si i dag. Ingenting skal verdsettes mer enn den sekulære og gjerne fullstendig gudløse full-emosjonaliserte karismatikk.
https://tv.nrk.no/serie/dagsnytt-atten-tv/202302/NNFA56021723/avspiller
I samme gate som over, finner vi i et program på NRK dette: Tek til orde for nattverd for ikkje-kristne …
SAKRAMENT: – Me må frigjera oss frå tanken om at nattverdsmåltidet fyrst og fremst er eit uttrykk for tru, meiner biskop emeritus Atle Sommerfeldt, som er open for at også andre religiøse kan ta imot nattverd.
Nattverdsmåltidet er ikkje fyrst og fremst er eit uttrykk for tru, men for Jesu nåde og nærvær. For dei som ynskjer å kople seg på det så er nattverdsbordet ope, meiner Biskop emeritus Atle Sommerfeldt.
Professor i teologi, Knut Alfsvåg, er han uenig eller enig i Sommerfeldts utspill?
Det ble en platt ordveksling mellom Alfsvåg og Sommerfeldt. Var det noen som forsto hva Alfsvåg forsøkte å si? Nei, jeg tror ikke det, i hvert fall forsto ikke Sommerfeldt det og han sa det rett ut.
Alfsvåg snakket om at det ikke kreves religiøs kompetanse og religiøse følelser for å kunne nyte og nyte godt av Nadverden. Sommerfeldt appellerte og begrunnet seg med Kristi gratis nåde.
Når kirken kan bli så lite forståelig, så lite presis og så lite forklarlig for vanlig folk, sier det seg selv at Kirken på dette høye planet har utspilt sin rolle som en velsignelse for folk og fedreland.
https://radio.nrk.no/serie/dagsnytt-atten/sesong/202211/NMAG03022622
https://radio.nrk.no/serie/dagsnytt-atten/sesong/202211/NMAG03022622
https://www.vl.no/religion/dnk/2022/11/07/tek-til-orde-for-nattverd-for-ikkje-kristne/
Og så dette, som kanskje kan fortelle noe om «biologisk forskjeller» mellom mann og kvinne i storpolitisk perspektiv:
Programmet Norsken, svensken og dansken tok for noen dager siden opp Erdogan og hans nei til svensk medlemskap i NATO. Så vidt jeg kunne høre var det dansken – den eneste mannen i programmet – som ga høylytt uttrykk for mishag over Erdogan. Kvinnene var ikke umiddelbart fordømmende av Erdogan. Kan det ha noe med – genetiske - forskjell på kvinner og menn når det kommer til storpolitisk maktspill? Ligger det mer for kvinner å takle familiære og mellomkvinnelige affærer enn maktspill på et annet og faktisk høyere plan enn mannen?
WIKI: Programmet er lagt opp som et aktualitetsprogram, med saker fra nyhetsbildet og avisene i de tre landene. Sendetid per program har ligget rundt en time. Programlederne har produsert fire episoder per måned i snitt.
Norsken, svensken og dansken produseres for NRK av produksjonsbyrået Både og AS,[3] med Hilde Sandvik som programleder og Hassan Preisler og Åsa Linderborg som medverter. Programmet kan oppleves på Danmarks Radio, Sveriges Radio og på NRK.[4]
https://radio.nrk.no/serie/dagsnytt-atten/sesong/202211/NMAG03022622
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar