Denne posteringen er et «nødvendig» supplement til denne:
http://neitilislam.blogspot.com/2023/01/religion-noen-spennende-definisjoner.html
Kjente amerikanske frimurerledere hevder at frimurerlosjen ikke er noen religion av følgende grunner:
Den oppfyller ikke kriteriene til en definisjon av begrepet religion.
Den inneholder ingen lære om frelse.
Den har ikke noen egen tro, noen egen trosbekjennelse, noe eget teologisk oppbygget system eller noe eget tilbedelsesrituale.
Ordenen anvender ikke
religiøse symboler i likhet med f eks kirkene eller synagogene. s 114 i
Håndboken om religioner og kulter, Hermon forlag, 1. oppl 1994.
Bill Mankin sier: Det
eneste vi hevder er at medlemmene – dersom de da aksepterer og og «tilpasser»
seg losjens fundamentale , åndelige prinsipper – kan utvikle sin åndelige
personlighet og i kraft av dette bli bedre mennesker. Ikke nødvendig bis kommer
til Himmelen.
William Barclay, Din daglige studiebibel, 1984, Hebreerbrevet, s 121:
Religion er adgang til Gud. Dens oppgave er å bringe et menneske frem i Guds nærhet.
Dette er en verden som består av bleke skygger og ufullkomne kopier. Bortenfor denne verden finnes den virkelige. Hensikten med all gudsdyrkelse er å bringe mennesket i kontakt med de evige sannheter. Det var det som var hensikten med tjenesten i Tabernakelet. Men det jordiske Tabernakel og tjenesten der er bare som en blek kopi av det himmelske Tabernakel og tjenesten der. Og det er bare det sanne Tabernakel og sann tjeneste som åpner veien til sannheten.
Det fins ingen religion uten ofringer. Renhet er noe dyrebart. Og adgangen til Gud krever renhet. På en eller annen måte må menneskets synd bli sonet og hans urenhet fjernet. Med disse ideene i sine tanker er det så at forfatteren av Hebreerbrevet fortsetter med å peke på at Jesus er den eneste offerprest/øversteprest som kan bringe et offer som åpner veien til Gud, og dette offer er Jesus selv. s 121.
Jeg vel ikke om følgende gjelder for vitnene i dag, så det er vel best å betrakte følgende som et historisk dokument, kun:
Det går tydelig fram at Jehovas vitner betrakter de kristne og den kristne tro som en av sine mektigste og mest forhatte fiender. Betyr det at de har medynk med de kristne og ønsker å føre dem bort fra deres kollisjonskurs med Guds dom? Tar de Jesus på alvor og elsker sine fiender? Matt 5. 44. Langt ifra! De får høre:
De som hater Gud og Hans folk … skal hates … Vi må hate i ordets mest egentlige forstand, det vil si å se på dem med ekstrem og aktiv motvilje, å betrakte dem som motbydelige, frastøtende, urene, avskyelige. Sikkert er det t ingen som hater Gud, er skikket til å leve på denne vakre jord … Vi må ha det rette perspektivet på disse fiendene … vi kan ikke elske disse hatefulle fiendene, for de er ikke skikket for annet enn ødeleggelse … Vi kan be inderlig … og bønnfalle om at han – Jehova – sonne må bli manifistert … Å Jehova, Hærskarenes Gud .. vis ingen nåde mot de onde overtrederne … fortær dem i vrede, fortær dem slik at de ikke skal være mer … (Sitat fra Håndboken om kulturer og religioner, Hermon forlag, 1994, s 75).
-
«In the Bible, faith, or believing, (noun: pistis; verb, pisteuo), involves both credence and commitment. Its objekt is variously described av Gid, Rom 4. 24, 1 Peter 1. 21, Kristus, Rom 3. 22, 26, God’s promise, Rom 4. 20, Jesus’ Messiahship and Saviorhood, 1 John 5. 1, the reality of the resurrection, Rom 10. 9, the gospel, Mark 1. 15, the apostolic witness, 2 Thess 1. 10.
It’s nature, however, is always the same. It is a responsive apprehension of God and His saving truth; recognition in the facts put forwar of God’s anwere to one’s own otherwise hoopless need; a realization that tyhe word of the gospel is God’s personal invitation, to oneself, the hearer;a reliant outgoeing of the soul in trust and confidence towards the living God and His living Son. This is made clear by the commonest New Testament construction with the verb pisteuo – eis, og – occationally, epi, with the accusative, meaning «to believe into or upon». This construction scarly appears in the Greek Old testament and is not found at all in classical greek; it is a new linguistic idiom, developed in the Ne Testament to express the idea of a movement of trust going out to, and laying hold of, and resting upon, the object of its confidence.
Such is the
Christian concept of faith. The reformers made his point by insisting that
faith is not just fides (credence) but, rather, fiducia (confident trust).
Bishop J C Ryle: Saving faith is the hand of the soul. The sinner is like a drowning man at the point of sinking. He sees the Lord Jesus Christ holding out help to him. He grasps it and are saved. This i faith, Heb. 6. 18.
Saving faith is the eye of the soul. The sinner is like the Israelite bitten by the fiery serpent in the wilderness, and at the point of death. The Lord Jesus is offered to him as the brazen serpent, set up for his cure. He looks and is healed. This is faith, John 3. 1 f.
Saving faith is the mouth of the soul. The sinner is starving for want of fooe, and sick of a sore diseas. The Lord Jesus is set before him as the bread of life, and the universal medicine. He receives it, and is made well and strong. This is faith, John 6 .35.
Saving faith is the foot of the soul. Teh sinner is pursued by a deadly enemy, and is in fear of being overtaken. The Lord Jesus Christ is put before him as a strong tower, a hiding place, and a refuge. He runs into it and I am safe. This i faith, Prov 8. 10. (Old oaths, pp 228). Fra «18 words», 1973, 1981, av J I Packer, s 127.
Marx om religion:
Religion er et hjertesukk fra de undertrykte, hjertet i en
hjerteløs verden, og sjelen i en ellers sjelløs verden. Den er opium for
folket. Avskaffelsen av religion sett som illusorisk lykke er et krav fra
folket om å få del i virkelig lykke. Kravet til folk om å oppgi deres
illusjoner om deres tilstand er et krav om å oppgi de forholdene som skaper
denne illusjonen. Religionskritikk er derfor i sin embryo en kritikk av de
materielle betingelsene som nå omgir seg med sin religiøse halo.
Xenofanes: Mennesket skaper gudene i deres eget bilde . Plotin: Religion er de ensommes flukt til ensomheten
Aurelius Augustinus: Du har skapt oss til deg selv og vårt hjerte eer rastløst
til det atter er hos deg
Fredrich Schleiermacher:Religionens vesen er hverken tenkning eller handling, men
anskuelse og følelse. Det den vil anskue er universet.
Sigmund Freud:
Religiøse forestillinger som utgir seg for å være
læresetninger eller doktriner, er ikke produkter av erfaring eller
sluttprodukter av tenkning: de er illusjoner som tilfredsstiller menneskets
eldste, sterkeste og mest påtrengende ønsker; hemmeligheten i deres styrke er
disse påtrengende ønskers styrke; vi vet nå at den fryktpregede, barnslige
hjelpeløshet vakte behovet for beskyttelse – beskyttelse gjennom kjærlighet –
et behov som farsrollen tilfredsstilte – og at erkjennelsen av denne
hjelpeløsheten, som vedvarer gjennom hele livet, så gir rom for forestillingen
om en nå mektigere farsfigur (Faderen).
Emile Durkheim:
Omtrent alle samfunnets institusjoner ble skapt innenfor
religionens ramme … Hvis religion har frembragt alt av større betydning i
samfunnet, så er det fordi samfunnet er religionens sjel … Det er kun ved å
betrakte religion ut fra denne synsvinkelen at det er mulig å se dens virkelige
betydning.
Vilhelm Grørbech;
Hvis religion hverken gir seg uttrykk i kultus, etos og
dogmer eller samfunn, får vi kun religiøsitet, og religion er da å bestemme som
en religiøsitet som har funnet sin form. (Tatt fra og oversatt fra Lademanns Religionsleksikon, 1986).
Alister McGrath: The Great Mystery, 2017:
Hvordan skal vi forholde oss til store fortellinger som marxismen og kristendommen:
In both cases, the answer lies in our understanding of the narrative being supplemented by our participation within the narrative. Marx, for example, developed a narrative which affirmed the historical inevitability of socialism. He then invited his followers to become part of this narrative and thus shorten the birthpangs of this process … Marx believed that what was historically inevitable could thus happen more quickly … and thus accelerated the pace of this narrative.
In the case of the Christian narrative, faith can be understood as a decision to become involved within this story. It is seen not simply as a means of making sense of the world, bur as a way of becoming involved in the world. Faith involves putting to death the old self … become new individuals, s 71
… religion is one of the most common and powerful sources of meaning, s 59
The simplest answer lies in rejecting what we can call “essentialist” theories of religion, such as the simplest cognitive approach found in the New Atheism, which sees religion as a set of unproven beliefs. On this view, there is a global reality called “religion”, and every individual religion is a specific instance of or example of this universal, possessing the same essential property or properties. Yet despite their obvious differences and divergences, we can nevertheless discern some features that seem to be common across religious traditions. One of thes core themes is the development of a “big picture”, which provides a framework for the discernment of truth, beauty and goodness. Keith Yandell says: “A religion is a conceptual system that provides an interpretation of the world and the place of human beings in it, bases an account of how life should be lived given that interpretation, and expresses this interpretation and lifestyle in a set of rituals, institutions and practices”.
Now it could easily be objected that such systems of meaning are found beyond the category of religion – for example – in Marxism, or the metaphysically inflated “universal Darwinism” of Richard Dawkins. As the philosopher Mary Midgley pointed out, this helps us understand why Marxism and Darwinism – the two great secular faits of our day – display so many “religious looking features”.
Nevertheless,
while this feature may not be distinguishing feature of religion,
setting it apart from everything else, it can certainly be argued to be characteristic
of it. Religion is a placeholder for the deeper human quest for meaning, made
auspiciously vibrant through the delight of a dawning realization that there is
indeed an object of our yearning – something beyond us which somehow
corresponds to our deepest intuitions and feelings”, s 13
McGrath, Twilight of Atheism:
Blaise Pascal pointed out “reasons of the heart” play for a greater role in shaping attitudes to God than we realize, s 180
Thomas Aquinas asks where human values such as truth, goodness and nobility come from. What causes them? It must be something which is in itself true, good and noble.
If “faith” is defined as “belief lying beyond proof” then both Christianity and atheism are faiths.
Freud: Religion represents the perpetuation of a piece of infantile behaviou in adult life. Religion is an immature response to the awareness of helplessness, involving regression to childhood experience of paternal care: My Faith will protect me, he is in control”, s 74
Marx declares that religion is so thoroughly determined by economic factors that it is pointless to consider any of its doctrines or beliefs on their own terms, s 64
For Feuerbach, Hegel’s philosophy opened up a new possibility demonstrating – not merely asserting – that humanity invented the idea that God as a consolation and distraction from the sorrows of the world. God was a human creation, over which humanity had authority and control. Where traditional religion held that the entire religious system orbited around God, Feuerbach believed that its orbit centered upon humanity – and that he could prove it. Humanity was suppressed by its own invention and could now in return destroy it. God was a dream in the human soul. The idea is that we project human emotions, feeling and longings. We put forward “objectivations”. Yet religious people are blissfully unaware of this. S 56 ff.
St Augustin: … on the basis of creation, it is to be expected that humanity will long for the presence of God, … if we have been created to relate to God, there is some intrinsic in human nature that will long for the presence and that will cause us to yearn for God. “You have made us for yourself, and our heart is restless until it finds its rest in you”. The longing for God that Feuerbach regarded, on the basis of atheist premises, as a dysfunctional dysfunction, is seen by Augustin as the natural outcome of a humanity that mirrors the contours of the mind of God.
Thomas Nagel:
It isn’t just that I don’t believe in God, and, naturally, hope that I’m right in my belief. It’s that I hope there is no God. I don’t want there to be a God, I don’t want the universe to be like that.
-
A relationship of devotion or fear of God or gods. 1. The cognate terms translated “religious” and “religion” (Acts 17:22 ; Acts 25:19 ) can indicate positive reverence for the gods or else negative fear of the gods. The pejorative translations “superstitious” (KJV) and “superstition” (KJV, RSV) is unfortunate. Paul hardly alienated the Athenians at the outset of his speech. He rather pointed to their outward expressions of piety (Acts 17:22 ). Though a monotheist (believer in one God) would not use “fear of the gods” to describe Judaism, the expression is natural on pagan Roman lips (Acts 25:19 ). 2 . The cognate terms translated “religion” and “religious” in Acts 26:5 and James 1:26-27 point to the “fear of God” as evidenced in religious conduct, particularly ritual practice. In Acts 26:5 Paul referred to Judaism as “our” way of evidencing reverence for God. According to James 1:26-27 , one who thinks himself religiously observant but who cannot control the tongue will find religious observance worthless. James continued that the religious observance God cares about is not a cultic matter but an ethical matter, care of the helpless of society. 3. Several terms derived from sebomai (to fear) are translated religious or religion. The term in Acts 13:43 is rendered “religious” (KJV), “devout” (NRSV), and “God-fearing” (NAS). The term RSV translated “religion” in 1 Timothy 2:10 is literally “God-fearing,” here in the sense of obedient to God's commands (compare John 9:31 ). The NIV translation “who profess to worship God” highlights the connection between fear and reverence. The KJV and NAS translation “godliness” accentuates the linkage of fear with an obedient life. The term RSV translated as “religion” (1 Timothy 3:16 ; 2 Timothy 3:5 ) and “religious duty” in 1 Timothy 5:4 is generally translated “godliness” or “piety.” The emphasis is again on conduct. 4. The meaning of the term the NAS translated as “self-made religion” is uncertain ( Colossians 2:23 ). The Greek roots suggest freely chosen worship (KJV, “will worship”; NIV, “self-imposed worship”; RSV, “promoting rigor of devotion”). Similar constructions with thelo suggest the meaning, “alleged worship.” 5. KJV translated Ioudaismo (Judaism) as the “Jews' religion” ( Galatians 1:13-14 ). 6 . NIV frequently inserts the adjective religious into its paraphrase to clarify the nature of feasts (Amos 5:21 ; Amos 8:10 ; Colossians 2:16 ) or service (Hebrews 10:11 ) when there is no corresponding term in the Greek or Hebrew text.
Chris Church
https://www.studylight.org/dictionaries/hbd/r/religion.html
Spør en forsker: Hvorfor trenger mennesker religion?
Fordi vi er maktesløse, uvitende og må kompensere for at vi ikke har oppnådd noe, er noen av svarene.
Frederik Guy Hoff Sonne, journalist, videnskab.dk, Publisert
søndag 18. februar 2018 - 05:00
På tvers av tid og sted har mennesker dyrket, bedt til og
ofret til guder eller mytologiske vesener.
I jeger/sanker-kulturen har religion kommet til uttrykk i
form av planter, dyr og steiner med sjel.
I verdens fjerneste avkroker har folk fått kontakt med ånder
gjennom sjamaner og andre åndemanere.
Men hvorfor trenger mennesker religion?
Det har en av våre lesere stusset over: – Før den kristne troen trodde vikingene på guder i Valhall. Romerne trodde på Mars, Venus og så videre. Og så er det buddhisme, hinduisme, islam og andre religioner. Og egypterne trodde på solguden Ra. Hva er det som gjør at vi trenger religion?
Religion og tro er forskjellige ting
Først må vi ta for oss hva religion egentlig er.
En utbredt misforståelse er for eksempel at religion og tro er én og samme ting, forteller Caroline Schaffalitzky de Muckadell, som er religionsforsker ved Syddansk Universitet.
Kan en fanklubb være en religion? Det har Caroline Schaffalitzky de Muckadell skrevet om i en artikkel på videnskab.dk. (Foto: Starikov Pavel / Shutterstock / NTB scanpix)
Kan en fanklubb være en religion? Det har Caroline
Schaffalitzky de Muckadell skrevet om i en artikkel på videnskab.dk. (Foto:
Starikov Pavel / Shutterstock / NTB scanpix)
Religion er nemlig mer enn tro. Tro er bare en del av de tankene og handlingene som, sammen
med verdier, ritualer og gjenstander utgjør religion, forklarer de Muckadell.
– Å tro på julenissen og skrive brev til ham er ikke
religion, fordi det ikke innebærer en idé om en større betydning, forteller
hun.
På bakgrunn av sin egen forskning har de Muckadell kommet
frem til at religion er et system av tanker og praksiser kjennetegnet av:
Å ha med noe overnaturlig å gjøre.
Å ha et visst rotfeste hos folk.
Å ha betydning for
de involvertes liv, handlinger og forståelse av verden.
Finnes ingen fasit
Vitenskapen har ikke noe helt klart svar på hvorfor
mennesker trenger religion, men det finnes mange spennende teorier.
Et problem er at teoriene ofte er bundet til tid og sted,
forteller Peter Birkelund Andersen, førsteamanuensis ved Institut for Tværkulturelle
og Regionale Studier ved Københavns Universitet.
På begynnelsen av 1900-tallet mente mange forskere at
religion var basert på en tro på at drømmer var virkelige opplevelser, og at
man derfor måtte ha en sjel som levde videre etter at man selv var død,
forteller Andersen.
Dette trodde forskerne samtidig som Sigmund Freuds psykoanalyse og drømmetydning slo gjennom.
Tidlig på 1900-tallet, da psykoanalysens regjerte, trodde
forskere at behovet for religion lå i drømmene våre.
Siden 1980-tallet har amerikanske religionssosiologer
utviklet en teori om at religion bygger på en slags kompensasjon for alt det
man ikke har oppnådd i livet.
– Forskerne peker på at mange religioner, ikke minst
kristendommen, lover et liv etter døden, påpeker Andersen.
En annen teori tar utgangspunkt i behovet for å forstå hvordan verden henger sammen i et system – både oss selv og fenomener som drømmer, død og sjel.
Religion passer til hjernemønstrene våre. Vi har jo vitenskapen til slike ting.
Men det ser ikke ut til å være nok for oss mennesker –
særlig fordi vitenskapelige fakta ikke nødvendigvis gir mening.
Det har forskere vist ved å se nærmere på hvordan hjerner og
tankemønstre fungerer.
Caroline Schaffalitzky de Muckadell forteller at hjerneforskere mener religion har oppstått og overlever fordi det passer med måten hjernen vår fungerer på. Religion brukes til å kontrollere det ukontrollerbare
Vi mennesker ser ut til å ha et dyptliggende behov for å
personifisere ting vi ikke forstår og ikke kan styre, som sykdommer og
naturkrefter.
For eksempel ved å finne opp solguder, men også i
ikke-religiøse sammenhenger, når vi for eksempel navngir orkaner.
Igjen handler det om å prøve å påvirke og forklare ting ved
å sette dem i system og dermed gi mening til dem, forklarer de Muckadell.
Peter Birkelund Andersens eksempler tar for seg det indre og
personlige; Caroline Schaffalitzky de Muckadells eksempler peker på de ytre
rammene.
Begge deler er i tråd med forklaringen den skotske opplysningsfilosofen David Hume ga allerede på 1700-tallet: At religion er resultatet av uvitenhet og maktesløshet.
Religion er evolusjonært nyttig. Men alt dette forklarer ikke hvordan religiøse institusjoner
har tatt form, og hvorfor vi har behov for å dele religion med andre.
Armin W. Geertz, professor i religionsvitenskap ved Aarhus
Universitet, mener religionen har hatt nyttige evolusjonære funksjoner.
– For det første leverer religion svar på mysterier som liv, død, ondskap og fremtiden. Men den leverer også ritualer som er med på å gjøre folk mer sosiale og solidariske, og ritualene markerer viktige begivenheter i livsforløp og gir trygghet, forteller Geertz.
Religion er avgjørende for samfunnet. Religion er ifølge moderne kognisjonsvitenskap en helt
naturlig del av tankeprosessen vår.
Samtidig kan religion og religiøse opplevelser hjelpe oss
mennesker med å finne en identitet innenfor samfunnets normer og idealer – og
dermed finne en plass i gruppen, noe som er viktig for sosiale dyr som oss.
Derfor er religion en naturlig oppfinnelse, forklarer
Geertz:
– Religion er naturlig i den forstand at den har tilpasset
seg grunnleggende menneskelige mekanismer og egenskaper – egenskaper og
mekanismer som vi etter hvert deler med andre dyr, særlig menneskeapene.
Altså har religion vært avgjørende for at vi kan utvikle oss
og overleve i sosiale grupper.
Jesper Sørensen, førsteamanuensis i religionsvitenskap ved
Aarhus Universitet, legger til:
– Samfunn oppstår når en gruppe mennesker blir enige om at noen ting er hellige, peker ut bestemte personer som sjamaner, prester og profeter, bygger templer og dermed skaper stabile sosiale institusjoner. Religion er avgjørende for at samfunn i det hele tatt kan oppstå.
Religion utfordres jevnlig. Selv om religion er en naturlig del av den menneskelige
kulturen og hjernen, er det også et fenomen som jevnlig utfordres. I 1882 erklærte den tyske eksistensfilosofen Friedrich
Nietzsche at «Gud er død». En provoserende måte å fortelle oss mennesker at vi
trenger en religionserstatning.
Og i de siste årene har ateister angrepet religionen med ulike kampanjer.
Det overnaturlige går viralt. Men det religiøse lever og dyrkes likevel – selv om det er
svekket i moderne, sekulariserte samfunn. En av grunnene kan være at religion spres lettere enn andre
ideer – at religion går viralt. Det forteller Jesper Sørensen, som peker på at nyere
kognitive forskning har vist at religion spres lettere enn andre ideer.
Mennesket har en rekke intuitive forestillinger om hvordan verden henger sammen, forklarer han.
Religiøse historier og handlinger er – med et moderne ord – gått viralt, og det kan forklare hvorfor religion har spredt seg og fortsatt finnes i dag.
– Vi forestiller oss intuitivt at ting faller til bakken når
man slipper dem, at dyr beveger seg ut fra ønsker og begjær, og at mennesker
har forestillinger om hva andre mennesker tenker, forklarer Sørensen.
Men religiøse forestillinger bryter med enkelte av de
intuitive forestillingene våre.
Steiner som kan fly, trær som hører hva vi sier, personer
som er døde, men likevel er til stede, eller mennesker som vet hva som skjer i
fremtiden. Alt dette er religiøse forestillinger, forteller Sørensen.
Forskningen tyder på at slike forestillinger er lettere å
huske, og at vi er mer tilbøyelige til å fortelle dem videre.
– De overlever bedre i den kulturelle overføringen. De er med et moderne uttrykk virale, forteller Sørensen.
Mennesket har ikke nødvendigvis behov for religion
Det opprinnelige spørsmålet vi fikk, var hvorfor vi trenger
religion.
En ateist vil kanskje si at vi ikke har det.
Peter Birkelund Andersen mener religion som én av mange måter mennesker forklarer tilværelsen på.
– Mennesker har ikke noe iboende behov for en religion, men
vi ser oss selv og handlingene vår i større sammenhenger. Hvorfor noen
mennesker tyr til klart religiøse forklaringer, og hvorfor andre ikke gjør det,
må vi forstå ut fra konkrete betraktninger, forteller Andersen.
Geertz sier det samme. At det vi evolusjonært har brukt
religion til, ikke må komme til uttrykk i dag:
– Vi kan leve uten religion, for mening, samhørighet, moral, verdier og normer er ikke i seg selv religiøse.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
New York Times Sees ‘Disturbing Trend’ of Treating Islam as ‘Not a Religion’
By Robert Spencer October 3, 2018
An Acehnese
man was whipped for violating Sharia law in Lhokseumawe on July 5, 2018, Aceh,
Indonesia. According to reports, six Acehnese was sentenced to 25 to 40
whipping strokes, due to online prostitution.
It’s a “disturbing trend,” says Asma T. Uddin, a Muslim attorney, in the New York Times: “In recent years, state lawmakers, lawyers and influential social commentators have been making the case that Muslims are not protected by the First Amendment. Why? Because, they argue, Islam is not a religion.”
What it
is, say Uddin’s targets, is a political system: “John Bennett, a Republican state legislator
in Oklahoma, said in 2014, ‘Islam is not even a religion; it is a political
system that uses a deity to advance its agenda of global conquest.’ In
2015, a former assistant United States attorney, Andrew C. McCarthy, wrote in
National Review that Islam ‘should be understood as conveying a belief system
that is not merely, or even primarily, religious.’ In 2016, Michael Flynn, who
the next year was briefly President Trump’s national security adviser, told an
ACT for America conference in Dallas that ‘Islam is a political ideology’ that
‘hides behind the notion of it being a religion.’ In a January 2018 news
release, Neal Tapio of South Dakota, a Republican state senator who was
planning to run for the United States House of Representatives, questioned
whether the First Amendment applies to Muslims.”
Merriam Webster defines “religion” as “a personal
set or institutionalized system of religious attitudes, beliefs, and
practices.” Islam certainly qualifies as a religion by that definition.
Religions profess to connect human beings to the divine. Islam professes to do
that. At the same time, however, it is also a political system that is
authoritarian, supremacist, discriminatory, expansionist, violent, and
aggressive.
Asma T.
Uddin must be aware of that fact but ignores it entirely, instead giving the
impression that Sharia is simply religious law, and opposition to Sharia is
simply motivated by religious bigotry and “Islamophobia.”
In reality, Islamic law’s political aspects contradict Constitutional principles and American freedoms in numerous particulars, including: its denial of the freedom of speech; the institutionalized discrimination against women, non-Muslims, and other groups; its death penalty for apostasy from Islam and for
At a
certain point there must be a national discussion about whether religious
freedom grants Muslims the right to break other laws, or whether the aspects of
Sharia that contradict American law are unwelcome in the United States.
Asma T.
Uddin and the New York Times are trying to foreclose upon that discussion by
muddling the issue.
“The laws’
backers," Uddin claims, “seem to see them as necessary stopgaps to protect
against their imagined Muslim takeover of America. When an Idaho state
representative, Eric Redman, a Republican, introduced his anti-Shariah bill in
January, he said it was needed so that ‘foreign law’ would not ‘defile our
constitutional laws’ and to ‘protect our state and our country.’ That’s a
similar sentiment to the one expressed by the conservative political activist
Pamela Geller, who argued in a 2016 commentary published by Breitbart that
Muslim women seeking accommodations to wear a head scarf in the workplace are
part of a ‘Muslim effort to impose Islam on the secular marketplace.’”
Islam has
always been political. Its political aspect has always been considered
intrinsic to its nature. On this, the historical record is clear. My new book
The History of Jihad From Muhammad to ISIS shows definitively, from primary
source material, that everywhere Islam has gone, it has gone as a political
entity, and waged war against other political entities.
Asma T.
Uddin and the New York Times are relying upon your ignorance of Islamic law and
Islamic history to manipulate you into thinking that Sharia is benign and
compatible with the United States’ character as a free society, even though
every society where Sharia has ever been implemented has not been free.
Wherever
Sharia has been the law of the land, throughout Islamic history and in Saudi
Arabia, Iran, and other areas of the Islamic world today, it has had largely
the same character. That character has never resembled liberal democracy by any
stretch of the imagination. Sharia polities throughout history and today have
denied the freedom of speech and the freedom of conscience, and they have
mandated discrimination against women and non-Muslims.
Many
non-Muslims mistakenly believe that relatively free and Westernized
majority-Muslim states -- principally Turkey, at least until recently --
demonstrate the compatibility of Sharia with understandings of human rights
that are otherwise universally accepted. This is, however, a fundamental
misapprehension: Turkey and other relatively Westernized Muslim countries have
not been governed by Sharia at all, but instead by legal codes imported from
the West.
In fact, Mustafa Kemal Ataturk established the modern-day Turkish republic as a defiant rejection of sharia and an explicit determination to establish a Western-style state, free from the strictures of Islamic law. Such states don’t have a different, more expansive version of Sharia -- they don’t have Sharia at all.
This is the focus of anti-Sharia laws: to prevent this authoritarian and oppressive political and social system from eroding the freedoms we enjoy as Americans. It is plainly disingenuous to claim that anti-Sharia laws would infringe upon Muslims’ First Amendment rights to practice their religion. As Thomas Jefferson said, “it does me no injury for my neighbour to say there are twenty gods, or no god. It neither picks my pocket nor breaks my leg.” Only when your neighbor believes his god commands him to pick your pocket or break your leg do his beliefs become a matter of concern for those who do not share them.
No one
wants to restrict individual Muslim religious practice, or even cares about it.
The purpose of anti-Sharia laws is not to stop Muslims from getting married in
Islamic religious ceremonies and the like, but to stop the political and
supremacist aspects of Islam that infringe upon the rights and freedoms of
non-Muslims.
The Islamic
state, as delineated by sharia, encroaches on the basic rights of non-Muslims.
It would be a sad irony for non-Muslims to oppose anti-Sharia and thereby abet
their own subjugation. The New York Times is actively abetting that
subjugation.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar