Dette er en oppfordring: Man skal gi seg tid og krefter til å
lytte til muslimer, spesielt muslimer som «har peil», muslimer som har satt seg
inn i islams historie og da spesielt muslimer som har satt seg inn i islamsk
juss, dvs sharia, og – sharias «utvikling» i historien. Og da helst muslimer
som har vokst opp i Vesten og som ivrer etter å stille spørsmål, spørsmål som
på en eller annen måte berører oss alle.
Vi anmelder derfor boken Heaven on Earth av Sadakat Kadri,
utgitt på Vintage i 2013.
Vi presenterer boken i egen oversettelse og som en summering
av uttalelser, påstander og analyser av Kadri selv, i det han gå inn i den
historiske materien. Anmeldelsen kan ses som forelesningsnotater, tråden i dem
fremkommer ved sideanvisninger. Man får ut av det det man kan, for å si det
sånn.
Kadri vil kanskje bli oppfattet som svært moderat muslim,
ja, man kan stille spørsmål, etter alle utlegningene han kommer med, kan være
muslim overhodet, men svaret er at det er han, i hvert fall skal man tro hva
han selv forteller i boken. (Han kan ha endret mening siden utgivelsen,
selvsagt, men mer om dette har vi ikke noe grunnlag for å uttale oss).
Det som slår oss med boken er at forfatteren er så «nådeløst
ærlig» og uredd. Han går ikke av veien for å nærme seg svært ubehagelige
temaer, og da også ubehageligheter som kan knyttes til islam per se, som «essens»,
den dag i dag. Øyner vi et håp for fremtiden?
Sharia: Islamsk
juss i henhold til Sadakat Kadri:
s 9 Kalif Umar 2:
Allah sendte Muhammed for å kalle folk til islam, ikke for å bli omskåret av
islam.
s 10 Kallet til bønn ble økt først fra 2 til 3 og deretter
til 5
s 11 Steining ikke nevnt i Koranen som straff for
utroskap og ingen tortur er påbudt, til forskjell fra hva som gjaldt i det
bysantiske riket. Anger var ofte nok
for å unngå hadd-straffene, (hudud).
Pisking «anbefalt» i stedet for steining. Antall piskeslag halvert for en
slave. Prosedyrene var nye i den grad det ble vanskeligere å iverksette
straffene. Muhammed
svarer ja på et spørsmål om en mann må ha med seg 4 vitner for å avgjøre om
kona er utro. En mann ved navn, Ma’iz, kommer til M. og tilstår utroskap: M.
spør: Hva vil du med tilståelsen? Svar: At du renser meg. Da beordret M. å
steine mannen. Straffet M. mannen bare fordi han hadde vært indiskret? Mange lo
av mannen som hadde vært så dum at han frivillig hadde tilstått aktivt og uten
oppfordring. (Meg: M. forsøker ikke å hindre en kvinne som er blitt
med barn i en slik tilsvarende tilståelse).
s 14 Da Aisha ble
mistenkt for ryktespredning for utukt, fikk ryktesprederne etter åpenbaring til
M. skylden!
s 19 Aisha sier
at Allah pleide å gjøre det lett for M. hvis profeten hadde behov for å
legitimere seg.
s 22 Araberne trodde at all visdom som er verdt noe ikke er
verdt å lære utenat
s 23 Kalif Umar
befaler å brenne versjoner av Koranen i 651. Tidlige islamske kilder kan
fortelle at det fantes guddommelige åpenbaringer som ikke er kommet med i den
nårværende ortodokse Koranen. Aisha
nevnte en sure om incest og Umar
hevdet i en tale at det sto i «Allah’s» bok at straffen for utroskap er
steining, hvilket ikke nevnes i Koranen. Kadri
mener at mye tyder på at uenighet om autensiteten til den nåværende teksten
dreide seg om mye mer enn bare uenighet om tegnsetting.
s 24 Han bestemmer at alle (slags) muslimer skal få del i
krigsbytte i 638
s 31/32 Abbasiden Abu
al Abbas tar navnet «Slakteren» i 749. Umayaden abd al Rahman klarte å flykte til Kordoba i 750
s 37 «Bare» dødsstraff for 4 overtredelser. 200 befalinger
skilte mellom forbudt og tillatt. Aldri et piskeslag for åger selv om
straffen i Koranen er å bli brent i helvete
s 39 Revolusjonen i 750: Al Mansur etablerer presedens for at ulama ikke var forpliktet til å søke råd i juridisk/religiøse
spørsmål hos myndighetene (den verdslige), slik man var forpliktet til under umayadene. De kunne vende seg til lærde,
muftiene, for å utferdige fatwaer og
dette innebar en juryordning før den engelske varianten. Men jurister fortsatte
like vel i flere hundre år fremover med å forsøke å unngå utnevnelse til
dommere. Alle som ble rekruttert til å være qadi gråt åpenlyst.
Klager på dommere skulle imidlertid avgjøres av kalifen selv.
Umar utviser en mannlig skjønnhet fra Medina: Du har ikke
begått noen synd, men jeg ville ha syndet hvis jeg ikke bortviste deg!
s 41 Frykten er så stor at man sverger troskap til en død
kalif og en kalif må ha med seg sharia-lærde på jakt (abd – Madhi 775-85). Hanafi-skole
i Bagdad understreker Allahs rasjonalitet! Analogitolkning godkjent som en rett
til å avvike fra tidligere tolkninger av sharia
når dette var rettferdig. s 40 siyasa:
myndighetsprinsipp som tillater overprøving
s 43 hila/hiyal er smutthull i loven iflg
hanifa-skolen – filantroper kan unngå
arvebestemmelsene i Koranen ved å opprette stiftelser for å unngå skatt.
Tillater pengeøkonomi, sjekker i omløp (500 år før Europa gjør det). Muslimer
kunne drikke så mye de ville inntil de ikke lenger kunne skjelne mellom en
slavejente og en gutt uten skjegg. Abu Hanifa
sies å ha vært så gudfryktig at han ikke kunne tjenestegjøre som dommer
s 44 Malik ibn Anas (718-96): Viser til skikker mm i Medina
som normative. Forbud mot å oppbevare vinsekker. Hanafi svarer: Hvorfor ikke skjære av seg lemet?
s 45 Muhadithun mener at det er de gode eksempler som skal følges, ikke lovregler
Hanfittene kalles «menings-folk», ahl al-ray. En mann fra Kufa blir henrettet i 772 for å ha tilstått
å lyve og finne opp 4000 løgner om profeten. Hanbal instruerer sine elever om å holde seg borte fra hadither som motsier Koranen
s 46 Juridisk stridsspørsmål: M hadde befalt å vaske en
tallerken 7 ganger hvis den var blitt slikket av en hund. Malik hevder at hundens spytt var rent og at hadither som eventuelt motsa dette kunne oversees.
s 47 Shafi’i (767-80),
Alle ledende muslimers meninger var relevante. Tillater å slutte fra kjente
regler til generelle prinsipper. Viser til Koranen som påbyr 100 piskeslag for
utroskap, men pålitelige hadither
forteller at M noen ganger befalte steining og dette medfører at steining anses
for mer autentisk enn Koranen selv. 71 surer av i alt 114 ble nå ansett for
å være abrogert
s 49 Kalif Hurun
al-Rashid, d 809, drikker hele natten og tar 100 knebøyninger i bønn om
dagen
s 52 Vigilante-grupper appellerer til en formulering som
gjentas 8 ganger i Koranen: Befal det
gode og forby ondt: amar fil-maruf
wa – nahy al-munkar. Dette understreker den enkelte muslims plikt til å
realisere Allah’s regler i praksis
s 55 Visdommens hus
blir grunnlagt etter en drøm hvor al Ma’mun møter Aristoteles som blir spurt:
Definer det gode! Svar: Intellektuell klarhet pluss rettferdighet pluss
velferd. Hva mer? Aristoteles: Det er ikke noe mer, hvorpå kalifen innser at
hedningene hadde reflektert over hva som er rett og galt!
s 56 Mutazilitene
hevder at Allah må ha eksistert før sin tale, logisk eller rasjonelt sett. Hvis
Allah hadde skapt Koranen, ville den ha vært bundet til tid og sted. Hanafi-jurist opponerer mot dette synet
i 832; antitradisjonalisme; Ma’amun
blir beskyldt for ateisme.
s 58 Bare ibn Hanbal,
(780-855), fastholder at Koranen er evig og uskapt. Viser til hadither som sier at Allah’s ord verken
har begynnelse eller ende. Mam’un må
nå stole på sine leiesoldater.
s 63 M. al-Buhkhari, 810-70, reduserer spredte hadith han selv hadde samlet fra
600 000 til 2762 sahih og til «et
stort moralsk puslespill». Aisha, M’s
kone og barnebrud, nevnes 128 ganger her. Hanafittene var først meget skeptiske til hadithene, men fant senere å kunne bruke dem som
legitimitetsgrunnlag. De konstruerte falske hadither,
som f eks at M. hadde profetert at det skulle komme en mann som het Abu Hanifa som skulle fremstå som M’s ummas lys!
Malik ibn Anas på
første halvdel av 1700-tallet hadde attribuert rundt 1700 uttalelser og
handlinger til M. Ibn Hanbal, 785-855, påstås å ha husket rundt 1 million
slike.
s 66 Hanafi finnes
overalt, maliki’i i Hijaz, Afrika og
Andalusia, shafi’i i Egypt og Irak.
Juridiske tolkningsprinsipper
fastslått fra nå av: Forbudt, tvilsomt, tillatt, anbefalelsesverdig, på budt
s 67 al-Jahiz:
«noen fromme føler avsky for ord som kuk, fitte og knulle … disse ordene ble skapt
for å brukes av alle arabisktalende mennesker … hvis de ikke brukes, betyr det
at man gjør narr av selve deres skapelse».
Abu Tawr, d 854,
mener at kvinner kan lede bønnen. Al-Tabari,
d 923, mente at de også kunne være dommere. På 1000-tallet underkjennes disse
meningene som misforståelser. Uakseptabelt at f eks Aisha og Umar skulle ha
overført informasjon man kunne stole på! Hundrevis av hadither.
s 68 13 vizirer
faller inne under al-Muqtadirs
styre, 908-32, «bilah kaifa»
overkjøres av hanbalittene. Å kjenne Allah’s attributer blir et spørsmål om liv
eller død, frelse eller fortapelse, men det tok 200 år før hanbali’ skulle
feste seg. Sunna blir bindende for
alle muslimer og hadithene går fra å
være «lekser» eller eksempler til å bli regler.
s 71 Abil Dunya,
d 984, oppramser hva som er en rekke synder, bl a sjakkspill, trommeslagning og
syngende piker. Backgammonspillere var sunket så dypt at Allah ikke kan
akseptere deres bønner. Angriper jurister som viser til konsensus om at
enkeltindivider ikke skulle ta religiøs juss i egne hender.
s 72 I 869 oppfordrer en predikant med slektslinje tilbake
til Ali til opprør mot kalifatet.
s 74 Egypt falle til fatimidestyrker.
Hvor shia’ene ble dominerende, blomstret filosofi. 935 – 1020 Ferdousi uttrykker forakt for
kamelmelkende muslimer som hadde våget å invadere det gamle zoroasterriket.
s 76 M. al-Kulayni,
864-94, publiserte 16000 uttalelser fra M pluss shiaimamer pluss skrifter fra
Ali som ble publisert på begynnelsen av 1000-tallet. Ja’fari-skolen avvek fra sunni lover, bl a mutah, mindre enn for kvinner De anerkjenner at det rasjonelle
intellekt, aql, i seg selv var en
kilde til sharia. Sharia kunne
forandre seg med tiden slik mutazilitene hadde
hevdet. «Ingen var sikker, bortsett fra Allah selv, på hvem som hadde den
endelige autoriteten». Tolver-jurister: Veiledning bekrefter av deres egen
rasjonalitet fremfor konsensus. De snakker på vegene av sin 6. imam.
s 81 Abu Hamid
al-Gazhali, d 1111: «Alle som underlegger seg en leder som påstår å ha
hemmelig kunnskap om sharia er en
frafallen». Muslimer plikter å underkaste seg et regime som de mener er syndig
fordi tyranni er bedre enn anarki.
s 85 Shafi’i
prinsipp: En muslimsk hersker har plikt til å føre militær jihad en gang i
året.
s 86 Sunnilærde
begynner å betrakte insidad al-itjihad
som et historisk faktum
s 92 Hulegu, som
er vantro, inntar Bagdad i februar 1258. al-Mustasim. Hulegu tilbys en
gulltallerken som gave. Hulagu påbyr kalifen å spise den. «Man spiser ikke
gull», svarte Mustasim. «Hvorfor ga du den ikke til dine soldater?» «Slik var
Allah’s vilje» var svaret. «Og hva skal så skje med deg? Det er også Allah’s
vilje» sa Hulegu.
s 94 Mamlukkene
slår tilbake i 1260 ved Ain Jalut. Hulegu hadde tidligere spurt muslimske lærde
om hva som er å foretrekke av en rettferdig ikkemuslimsk hersker og en
ikkerettferdig muslimsk hersker. Razi
ul-Din Ali ibn Tawus, en shiamuslim, sier at en rettferdig ikkemuslim er
bedre enn en urettferdig muslimsk hersker.
s 97 Usama ibn
Munqidh, 1095-1188, beskriver frankerne som dyr som riktig nok er
modige i kamp, men ingenting annet. De foreskriver kastrering for voldtekt og
brenning på pålen for homofili. Kristne kvinner fikk nesen skåret av for å være
utro med en ikkekristen. Malakitene
og shafiiene mente at mannlige
homofile skule steines, men det foreligger ingen hadithsamling eller senere
tekster som kan vise at denne straffemetoden faktisk ble benyttet.
s 100 Ibn Rushed
Averroes, 1126-98, kritiserer al-Gahzahlis påstand om at Allah forårsaker
bomull til å brenne når den kom i kontakt med ild. Det var mer fornuftig å si
at ilden forårsaket brenningen. De kristne begynner på dette grunnlag å utvikle
teorien om Den naturlige loven som
til og med Gud var avhengig av. Sannsynligheten for at sunnimuslimer skulle
begynne å diskutere ut fra førsteprinsipper var «slim», som Kadri skriver. De
kunne ikke sverge lojalitet til abstrakte juridiske prinsipper heller.
s 102 Abbassidene
hadde institusjonalisert visse kontroll og balansemekanisme som dommere, ministre,
politioffiserer og moralpoliti kalt «mustasib»
som aldri måtte sidestille mistanke med bevis. Et dekret i Sevilla på
begynnelsen av 1100-tallet bekreftet fangers rett til å motta besøkende og
forbød uautorisert brutalitet. Det sa: «Ingen statsfullmektig kan fengsle en
person uten fullmakt fra en dommer eller guvernør».
s 103 muslimer kan anvende «action for debths» og «equitable
trusts»
s 104 Ibn Rushd
påviser hundrevis av forskjeller mellom de ulike lovskolene rundt 1260.
s 105 Byabars
utnevner sjefsdommere fra hver av de 4 sunnilovskolene i 1265. Disse hadde makt
til å anvende formildende omstendigheter for enhver synd som ikke var en klar haddad eller hudud-straff.
s 109 Sufien Ibn Arabi, 1165-1240, flytter til
Damaskus rundt 1220 – fornuften er ikke tilstrekkelig for å fatte
virkeligheten. Tilbyr en kosmisk visjon klart forskjellig fra den konservative
muslimer kunne oppdrive. Brydde seg ikke om spekulasjoner om årsak og virkning,
men om sammenhengen mellom dem, nemlig Allah. Han trodde at Allah eksisterte
innenfor sin skapning så vel som utenfor. Mennesket er opplyst av en
guddommelig gnist endatil slik at til og med Farao var en deltaker i Allah’s
storhet. Rumi, 1207-73, delte denne
oppfatningen. «Når vi er døde gå da ikke til våre graver, men finn den i deres
hjerter».
s 110 Allah! Oh, Abu
Hasan! Vil du at jeg forteller folk hva jeg vet om dine synder, slik at de
kan steine deg til døde? Han hvisket tilbake: Vil du at jeg skal fortelle dem
om din miskunn, slik at ingen lenger vil føle seg forpliktet til å bøye kne for
deg? Allah: Hold på hemmeligheten din, så skal jeg holde på min!
Ahmad ibn Taymiyya,
1263-1328: Kjente Aristoteles, Torah og Bibelen. Knapt 30 år gammel ledet han
en protest mot myndighetene for ikke å ha straffet en kristen for fornærmelser
mot profeten. Dødsstraff ville ha vært uunngåelig selv for en muslim! Henviser
til de 3 første generasjoner disipler, salafiene,
og etablerer denne vendingen som en juridisk teori. Stenger kirker for 1 år,
men dette var uten presedens, men T. sier at de kunne ha stengt dem, men valgte
å ikke gjøre det. Hashis anses
nå som analogt til vin med en straff på 80 piskeslag. Ser bort fra den
tradisjonen som sa at muslimer ikke stiller spørsmål ved hverandres tro.
1305: Han beskylder ibn Arabi, som
påsto at Allah finnes overalt, for vranglære ved å ha blendet ham til de grader
at han hadde sett Allah i en hund, en gris, i urin og bæsj. Å be til helgener
ved gravsteder var ukjent for salafiene,
hevdet han, og denne skikken var u-hellig eller syndig.
s 116/17 Alt man kan vite om Allah er, at han har gitt
mennesket en ufeilbarlig lov som det har å følge. Timur Leng var sufikriger. (1396-1405, og en sufislektning erobret
Dehli 25 år senere. Sufier erobret
Persia i 1501.mm
s 119 Sultan Mehmet 2
vedtar en lov som åpner for sharia, en beslutning uten presedens. Et forslag om
å sammefatte Allah’s lover til en forfatning hadde vært god nok grunn til å
drepe kalif al-Mansurs rådgiver. yasa=lovkodeks
arvet fra Djengis Kahn= imposition of the death penalty for umarried
adulterers. Siyasa eksisterte
allerede på Umars tid hvoretter man kan overprøve og oppheve individuelle
interesser til fordel for det større gode. Jurister hadde vært uenige i
århundrer om siyas skulle
kategoriseres som guddommelig lov. Tammayyia anså siyasa som guddommelig forankret lov og som en integrert del av
sharia. Forsvarer da’awi al-tuham
som tillater militærtribunaler uten vitner og bevis.
s 121 Tamayyia godkjenner
pisking av landeveisrøvere som nekter å oppgi hvor de hadde gjemt byttet sitt
og fengsling på ubestemt tid. At et styre er undertrykkende i seg selv gir
ingen grunn til å begrense dets makt; mer viktig at undertrykkelsen er
rettferdig. En av hans elever mente at det var rett å straffe en mann med
lavere status som beskyldte en mann med høyere status for usømmelig fremferd.
Betydningen av øyenvitner blir redusert.
s 122 Hanafi-jurster
hadde foreslått at en dommer som brukte tvang for å fremtvinge tilståelser
skulle straffes med døden og flertallet av jurister hadde ment at den tiltalte kunne
nekte å forklare seg. Iben Qyyim var
av en annen mening fordi de riktig rettledede selv ville ha gjort det!
Malakite-juristene gjorde tortur lovlig i det 9. århundre. Det be dannet en
rettsoppfatning hvor det ble ansett som umulig å forholde seg til sannheten
uten ved hjelp av tvang. Ottomanene anså ikke siyasa som en del av den guddommelige loven, men brukte like fullt
tortur. Men samtidig åpnet de for bruk av silketøy, tobakksrøyking og pilgrimer
i hajj trengte ikke tilgivelse for synder vellyst og bønn ved gravsteder. Al-Wahab, 1703-1792, derimot, dømte en
kvinne til å bli steinet for utroskap. Ottomanene beordret denne straffen
bare 1 gang i løpt av 500 år.
s 126 Ghazan,
sønnesønn til Hulagu, omvender seg til islam i 1295, 24 år gammel – til det
klareste av lys som resultat av påvirkning fra sufiene. Koranen ga ham autoritet, s S 4.59, 3.159 og 43.38. Truet
med å gå tilbake til buddhismen hvis han ikke fikk gifte seg med sin fars enke!
Selv om vi forbyr alkohol, vil den ikke forsvinne! Fylliker skulle likevel
straffes. Tamayyia protesterer mot Ghazahs troppers oppførsel og be om
mamelukkens hjelp fra Egypt. Han gjør det lovlig å motstå G. Djengis Kahn hadde sagt at han var en
guds sønn på likefot med profeten M, men dette er en løgn, sier Tamayyia! Det
er riktig å drepe soldater i G’s som er muslimer, fordi disse da blir martyrer.
s 131 På 900-tallet finer en «teolog» 124 vers i Koranen som
er inkonsistente med Sverdverset i sure
9.5. På 1100-tallet finne det 140 vers.
s 132 Kharajitene
drepte kalifen Ali pga hans synder. Jurister mener at det ikke påhviler den
enkelte muslim å kjempe med sverdet, (fard
ayn), men en kollektiv plikt, (fard
al-kifa) og som skulle iverksettes på Allah’s måte, (fi sabil Allah). Passet godt for abbasidene, ingen korresponderende plikt for «staten». Tamayyia
inspirerte saudierne i Hijaz til opprør på 1700-tallet. Voldelig revolusjon ble
ansett som from jihad. Han oppfordrer muslimene til å bli værende under
mongolsk styre hvis de bare kunne tilbe Allah fritt.
s 139 Kalifatet oppløst i 1924. Ali Abd al-Razi mener oppløsningen var uten videre betydning fordi
profetens rolle hadde vært å åpenbare sannheten heller enn å tilregne makt. 24
lærde ved Al-Azhar, universitetet i Kairo, erklærer ham frafallen. Hassan al-Banna, 1906-1945: En plikt
for alle muslimer – ubetinget – å gjøre seg klar til kamp. Dette er første gang
i historien Al-Azhar erklærer verdensomspennende jihad i forsvar av arabiske Palestina.
s 143 1948: Qutb:
Ideen om at mennesket burde tvinges til å være frie, stammet ikke fra profeten,
men fra Rosseau!
s 141 Bare 3 dager etter avstemning ang Israel i FN erklærer
Al-Azhar en verdenvis jihad til
forsvar for Arab Palestine. Argument: Jødene får over 55% av territoriet men
består bare av 33% jøder!
s 144 Takfir hadde
vært tabu siden kharijitene hadde myrdet Ali fordi han var en synder
s 145 Abd al-Salam
Faraj – synd å betale tributt til en emir
som var muslim, til en mongol (?)
Tilintetgjøring av en slik muslim en plikt for enhver
muslim. Enhver muslim er forpliktet til å fremme det gode og forby det onde.
s 152 Mandouh Salim
i Khartoum: Lovlig å drepe uskyldige muslimer. For hvis han er god, kommer han
til Paradis
s 153 Faraj og Salim går betraktelig lenger enn ibn
Tamayyia=ikkestridende ikke-muslimer skal spares! Bare de stridende som har
gått inn i hæren og slåss for en fiendtlig hær.
s 154 Ayman
al-Zawahiri er den første sunnimuslim som rettferdiggjorde
selvmordsbombing. De begår ikke
selvmord. 1998: også sammen med Osama bin Laden, individuell plikt til å drepe
amerikanere. USA’s ambassade i Dar es Slam i Nairobi ble angrepet kl. 10.30
fredag da gode mennesker i ambassaden var ute for å be.
s 157 Yusuf
l-Qaradawi: Usømmelig for en kvinnelig selvmordbomber å gå til sitt
dødssted uten anstand! Kadris syn på
freelans-jihadister – opp til en regjering eller government, styresmakter.
s 159 Abu Musav
al-Zarkawi forklarer at det er nødvendig for sunnimuslimer å drepe shia’er
i Irak allerede i 2004. Hans beundrere lærer sine tenåringer at det er
hellig å drepe dem til og med når de er i moskeen og ber.
s 167/168 – om muslimers forhold til sekundærårsakene og om
åpenbaring er nødvendig? Khaldun
s 169 yoga forbys som en hedensk aktivitet eller praksis
s 170 al-Gahzali
s 172 dødssynd å se på TV, men OK å bruke internett for å
spre fatwaer, se note s 172
s 175 det er fare for at jeg kan komme til å se ting som vil
lede meg inn i synd …
s 178 om å omstille klokken for å få mer dagslys i helsemessig
sammenheng er en uhellig ny oppfinnelse
s 179 … å fornuftiggjøre sharia er synd. Tolvershiaene har i
1000 år bare sverget betinget troskap til jordiske herskere, men dette endres
med Pahlavi og Khomeini
s 184 Muhammed
Shabestari og Abdolkarim Shourosh
– act of reading contributes to it’s meaning, interpretations change over time,
wisdom could arise from nonislamic sources
s 186 Montazerei,
1988: Sterk kritikk av regimet i Iran
s 188 ikhtilaf – honest disagreement, maslah
– felles beste
s 194 Mufti Munsib
ur-Rehman: Forbudt med væpna opprør mot et regime, (haram). Ingen jurist av kaliber vil forsvare en skyldig person. Utroskap,
zina, medfører at steining til døden
er obligatorisk. Det er en synd å ha medynk med noen som har begått en huddud-forbrytelse.
s 196 Om Ma’iz som
insisterer på sin synd 4 ganger, men som Muhammed helst vil spare ved å tvile
på hans syndsbekjennelse. Tilsvarende fortelling som med den kvinnen som
erkjente at hun var blitt gravid på ulovlig eller syndig måte. Kadri ser det slik at det er generøst
av profeten å la henne leve så lenge før hun blir steinet at hun kunne die
barnet til det var avvent. Kadri:
Viktigere at en straffebestemmelse eksisterer enn at den kommer til anvendelse.
Tvil alltid en grunn for å unngå eksekvering av straffer nedfelt i Koranen, shubha.
Huddudstraffene bare lovlig i 12 av
50 islamdominerte stater. Steining ble bare anbefalt 1 gang i det Ottomanske
rikets legale historie og enda sjeldnere i Syria (?). Men se fra Iran 3. juli
1980: Størrelsen på steinene som kan brukes diskuteres og man konstruerer en
mini-guilliotine og tyver får beholde deler av hånden slik at den kan berøre
øreflippen under bønn. I 1979 begynner islamiseringen i Pakistan med Zia ul- Haqq. I Saudi i 1981 ble
korsfesting tatt i bruk ved siden av amputasjoner for alle seksuelle
forbrytelser (synder), for landeveisrøvere og narkotikaforbrytelser. Tyver
fikk bedøvelse ved amputasjoner. Pakistanske jurister åpner for kuler
som erstatning for steiner.
s 202 siyasa-instituttet åpner for at dommeren kan vektlegge en tiltalts
tvilsomme rykte eller en tilbaketrukket tilståelse og sin egen private kunnskap
om saken for øvrig, og dessuten retten til å dømme til tross for at det
foreligge (rimelig og fornuftig?) tvil.
tazir-straffer – juridisk del av siyasa-instituttet og
innebærer at private synder (private sins) ligger utenfor rekkevidden til de
sivilrettslige eller verdslige dommeres rettsforføyninger.
Straffen for lesber er pisking i f eks Iran, sure 4. 15,
= 100 piskeslag.
s 201 6 islamske stater krever dødsstraff for homoseksuell
praksis: Iran, Saudi, N. Nigeria, Yemen, sure 4. 16
s 204 I Swat-dalen i Pakistan blir man tvunget til å
overvære pisking, skyting og halshugging. Men Zia ul-Haqqs straffer blir ikke populære. Bare 10 000 til
stede i Lahore ved en offentlig hengning. Første gang i 1977 pisking i friluft,
kunne dra opp til 100 000 tilskuere. Mikrofoner ble festet til selve
pisken for å understreke alvoret og befeste gruen. Disse offentlige
forestillingene opphørte etter hvert som følge av lav oppslutning fra publikum.
I 30 år siden 1980 har det ikke forekommet noen faktisk steining eller
amputasjon (i hvert fall ikke i statlig regi, men hva med på landsbygda?)
s 206 Sept. 1982 – Jehan
Mina beskylder mannlig slektninger for voldtekt. De blir frifunnet og Mina
blir dømt idet hun er blitt gravid og ikke var gift, noe som iflg ta’zir-retten som muliggjør å betrakte
hennes tilfelle som en huddud-forbrytelse.
I Sudan blir huddud-straffen qazf – for falsk anklage – «premiert»
med 80 piskeslag.
s 212 se forsøk fra muslimske jurister og skoler på å unngå
at graviditet utenfor ekteskapet gir grunnlag for dødsstraff ved steining.
s 295: al-Bukhari,
8. 73. 95, forteller at profeten sa at enhver synder kan tilgis bortsett fra
dem som begår synder åpenlyst og slik viser frem sine synder til folket. 8. 81.
775: hevder at uoppdagede hadd-forbrytelse
(synder) nødvendigvis skjules av Allah og at det er opp til Allah om han vil
tilgi eller straffe overtrederen (synderen).
s 195: Mufti Munib
ur-Rehman, forteller Kadri at hadd-straffene
er ordinært av Allah og er en plikt å
utføre slik at det er en plikt å steine til døde for utroskap. Det er til og
med en synd å synes synd på de som har begått utroskap (og som blir steinet).
s 222: Problemet med
de hemmelige zindiqs ga opphavet til
noe fatale rettstolkninger. De som førte krig mot Allah og hans apostel og
spredte uorden i landet, kunne risikere å bli straffet på 3 måter ifølge
Koranen: Hvis en dommer valgte ikke å sende dem ut av landet, kunne han påby
dobbelamputasjon, halshugging og korsfesting. Denne strafferettslige triaden
tilsvarte den europeiske med hengning, drukning og kvesting. Under islam ble
triaden forbeholdt landveisrøveri i åpent landskap. Hanafitene tvilte ikke på at illojale muslimer fortjente visse
«discretionary» straffer. De holdt stort sett til i og rundt Kufa, og rundt
andre halvdelen av det 8. århundre var de tilstrekkelig involvert i den
persiske kulturen til å være usikre på hvor grenselinjen gikk mellom tillatelig
magi og trolldomskunster. Som shafitene,
som ankom Bagdad noen årtier senere, tillot de anger i alle tilfeller.
Men Malik ibn Anas tok en annen og
strengere retning. Han registrerte at lærde i hans by vanligvis betraktet
apostasi som så alvorlig at halshugging var obligatorisk. Han hevdet at slik
straff også skulle idømmes selv om de tiltalte skulle komme til å angre. «Zindiqs»
ble dømt til halshugging uten at de på forhånd blir bedt om å angre, fordi man
anså slik anger for falsk uansett. Samtidig mente malikitene at all menneskelig mening måtte holdes utenfor sharia, og dette reflekterte dramatiske
hendelser som pågikk i samfunnet. Da abbasidedynastiet ble etablert i Bagdad i
762, fremmet de gjerne forsøk på å fordrive eller undertrykke zandaqa og kalifen al-Mahdi oppnevnte en egen inkvisitor etter at han fikk makten i
775, bl a for å oppdage og straffe krypto-manikeere i både Irak og Persia… Malikitiske jurister perfeksjonerte
kalifens syn og dette ble også synet hos hanbali-juristene:
Overtredelsen betinget avretting av alle apostater som man ikke anså pålitelige
nok til å ta opp igjen den muslimske tro. Det var denne jussen som tillot en malakit-jurist å dømme al-Hajj til døden i 922. Jussen hadde
da mistet relasjonen til de fiender som den den tidligere var tiltenkt for. Malikite-jurister gikk fra da
av alltid foran i undertrykkingen av apostater. De var også de første juristene
som vurderte tortur. De formulerte ideer på 900-tallet som senere ble fanget
opp av hanbali-jurister og brukt av ibn Taymiyya og ibn Qayyim. I løpet av
1400-tallet ble det registrert 26 tilfeller av anklager for apostasi i Egypt og
Syria selv om disse landene ble dominert av shafii-jurister.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar