onsdag 4. januar 2023

Religion - noen spennende definisjoner

Denne posteringen er supplert med følgende:

http://neitilislam.blogspot.com/2023/02/religion-flere-spennende-definisjoner.html

Denne, klargjørende, først:

Tro på Jesus Kristus er en kognitiv, lidenskapelig og moralsk hengivelse som tåler sinnets, hjernens og samvittighetens gransking. Det er ikke et eskapistisk inngrep som kommer til en unnsetning når livet er ute av kontroll. Det er å omarbeide enhver trussel og mulighet som livet presenterer til det Gud har ment. Det er grunnen til at Jesus utfordret oppfatningen om at flere beviser vil føre til mer tro. George Macdonald sa for mange år siden at å gi sannheten til en som ikke elsker sannheten, er bare å øke muligheten for mistolking. s71 i Ravi Zacharias Jesus blant andre guder, Hermon Forlag, 2003

Det var en gang at definisjoner skulle hjelpe oss til bedre å se og forstå virkeligheten. I dag blir definisjoner helt bevisst og uten skrupler gjort til maktinstrumenter som skal tjene visse interesser til å skaffe seg større anseelse, mer innflytelse og mer makt, alltid. Vi har – noe enkelt sagt - gått fra «truth makes right» til «right» definition makes «right» migth», (selv om det fins en rød tråd gjennom tidene her, det må innrømmes).

Vi skal se litt på hvorfor, hvordan og hvorfor, og litt om hvem, hva hvor. Det er på mange måter en sørgelig historie, som bare peker en vei: Fremover og ned.

Se denne morsomme om f eks ponens og «modus-logikk»:

https://neitilislam.blogspot.com/2020/06/hvit-taushet-er-vold.html

Vi skal først ta for oss de enkle – og dette er ikke mer enn ca 20-30 år siden - , og så går vi over til de nyere. Vi skal se hvordan de nyere tjener til å forkludre det meste. Vi skal se hvordan fagnarsissister forkludrer det hele og er nærmest helt uten kontakt hverken med «gølvet» eller «sitt indre, dypere selv», hvor nå hva og hvor nå det enn er.

Slike folk vil aldri makte å få tak på islam proper, islam per se, islam i seg selv. Jeg siterer Raymond Ibrahim: https://www.frontpagemag.com/christians-werent-always-welcome-mats-for-jihad/

… so long as the people of the West accept as a first premise that Islam was historically and for centuries an advanced, enlightened, and tolerant force—especially in comparison to Europe—so long must all the violent and terrible things currently being committed in its name be chalked up to other factors—territorial disputes, grievances, economics, education, politics—never Islam itself. 

(Se Rorty og Cantwell Smith om visse sider av religion:https://neitilislam.blogspot.com/2021/06/julie-dahle-vs-professor-katrine-fangen.html).

Vi tar de enkle, klargjørende og infomative først, vi minner om at de muligens hører en svunnen tid til, kanskje for all tid:  

Religion, (her fra Irving Hexham: Concise Dectionary og Religion, 1993): 

Peter Berger: «det menneskelige foretak som skal sikre at det etableres et hellig kosmos».

Emile Durkheim: «et sammenhengende system av trosforestillinger og ritualer relatert til det hellige».

James Frazer: «en forsoning mellom eller soning av krefter som står over mennesket og hvis hensikt tros å kontrollere naturens gang og menneskets liv».

Georg Hegel: «den kunnskap det avgrensede eller finitte selvet har, om det absolutte Selv».

William James: «troen på at det finnes en usett orden og at vårt største gode finnes i å harmonisere oss i forhold til dette».

Immanuel Kant: «erkjennelsen av at alle våre plikter er guddommelige bud».

Karl Marx: «selvbevisstheten og den selvfølelsen hos et menneske som enten ikke har funnet seg selv eller som har mistet seg selv igjen … den alminnelig antatte teori om verden …  i sin logiske og populære form … dens moralske begrunnelse, dens seriøse fullførelse, dens universelle grunnlag for forsoning og rettferdiggjørelse. Den er den fantastiske realisasjonen av den menneskelige essens».

Fredrich Schleiermacher: «en følelse av det infinitte» og «en følelse av absolutt avhengighet».

Rodney Stark: «ethvert sosialt organisert mønster av trosoppfatninger og ritualer som angå de ultimate spørsmål som forutsetter eksistensen av det overnaturlige».

Alfred North Whitehead: … «hva den enkelte gjør med sin egen ensomhet».

Max Weber: … «å si hva den er, er umulig … religionen som sådan opptar oss ikke; vårt anliggende er å studere forutsetningene av og effekten av et visst sosialt betinget adferdsmønster».

Ninian Smart: … «et sett av institusjonaliserte ritualer knyttet til en tradisjon som uttrykker eller vekker sakrale følelser som rettes mot et guddommelig eller et semiguddommelig fokus sett i kontekst av menneskets fenomenologiske omgivelser og som da i det minste delvis beskrives ved myter eller ved myter og doktriner». 

Religion er tro på en overmenneskelig, kontrollerende makt, spesielt i en personlig Gud eller guder som krever og/eller tilkjennes rett til å bli adlydt og tilbedt. Religion er således uttrykk for slik tro i gudsdyrkelsen som også er et særegent tros- og tilbedelsessystem og en den «tingen» man gir seg hen til.

Lawrence Richards: Religion er en tro på en Gud eller en livsfilosofi. Bibelsk tro blir best forstått som en personlig relasjon og dette adskiller kristentroen seg fra alle andre verdensreligioner.

Yuval Noah Harari, Sapiens, 2011: «Religion kan derfor defineres som et system av menneskelige normer og verdier som er basert på en tro på en overmenneskelig orden. … Mange i Vesten i dag tror på spøkelser, alver og reinkarnasjon, men disse troene er ingen kilde til moralske eller adferdsmessige standarder. Derfor kan de ikke regnes som religion.

Religion må slutte seg til en universell overmenneskelig orden som er like sann alltid og overalt. Den må så insistere på å spre denne troen til alle.

«Religioner hevder at det finnes en overmenneskelig orden som ikke er et produkt av menneskelige innfall eller avtaler. Basert på den overmenneskelige orden, etablerer religion normer og verdier som den anser for å være bindende».

Fra boken Politikk og religion: Øystein Sørensen, Bernt Hagtvet og Bjørn Arne Steine s 210

Gentile:

”Et system av trosforestillinger, myter og symboler som tolker og definerer den menneskelige eksistens mening og mål, som gjør individer og fellesskapets skjebne avhengig av underkastelsen  under en ytterste entitet”. («hva religion gjør» … )

s 68: Emile Durkheim:” … et mer eller mindre komplisert system av myter, dogmer, ritualer og seremonier og av fortellinger som uttrykker de hellige tings natur, de dyder og krefter som tilskrives dem, deres historie samt deres forhold til hverandre og det profane”. (Funksjonalistisk definisjon).

… disse er innført i den hensikt å periodisk bekrefte identiteten og de sammenhengende båndene i kollektivisert politikk … for å legitimere det organiserte samfunn eller politiske makt …(red)

Le Bon: ”Religion er et produkt av massens behov for tro”. Nabintu Herland s 170 ff: Durkheim: ”… religion er et sosialt fenomen og en del av samfunnets selvbevarende mekanisme”. Otto Krogseth: ”… både marxismen, nasjonalismen og fascismen kom med ideologier og verdier som har sterke religiøse preg”. Rudolf Arendt, Tenkning og tro: ”… det religiøse betegner en totalholdning overfor tilværelsen som er absolutt. Det absolutte kan dermed søkes i det transcendente, følgelig i religion i mer tradisjonell forstand, eller det kan søkes i det immanente, altså i den fysiske verden … mennesket er ubehjelpelig religiøst”.

En mer tradisjonell måte å se religion på er den substansielle forståelsesmodell:

Edward Taylor: Religion er tro på åndelige vesener … begynner med at mennesket blir oppmerksom på sin egen sjel … naturlig refleksjon over seg selv …

Marcia Eliade: Det hellige er uavhengig av historiens gang og mennesket må oppdage det på sin egen måte … kompleks og fundamental del av det å være menneske, noe som uunngåelig berører enhver levende sjel … bevisstheten av et merkbart nærvær av noe overnaturlig utover en selv … knytter an til samvittighetens lengsel etter renhet … lengselen etter en eksistensiell indre fred berører noe av kjernen ved religionenes vesen …

Antropologen Clifford Geerz i Netland, dissonant voices, 1991, s 156:

Et system av symboler som tjener til å etablere kraftfulle, overbevisende og langvarige stemninger og motiveringer i mennesket – ved å formulere forestillinger, (concenptions), om en allmenn ordning av eksistensen og å kle disse forestillingene med en slik aura av faktisitet, (factuality), at de får stemningene og motiveringene til å fremtre som unikt sannsynlige ...

Bernard av Clairveaux, rundt 1116 ff:

Kirkene sto tomme for folk, folket sto uten prester og de prester som fantes, sto uten den beskyttelse de hadde krav på. I praksis sto de kristne tilbake uten Kristus. Kirkene ble sammenlignet med synagogene og Guds helligdommer ble forsømt. Sakramentene ble ikke lenger holdt for å være hellige handlinger, men ble i stedet gjenstand for forakt. Helligdagene mistet sitt preg av høytid. Menn dør i sine synder og sjelene blir kastet sammen i en haug foran Guds domstol uten muligheten for å bli forsonet med ham ved å gjøre bot, og da helt uten den beskyttelse som communionen gir. Folk blir nektet dåpens nåde og kristne barn blir hindret fra det liv bare Kristus kan gi dem.  (s 119 i The War on Herecy av R I Moore, 2012).

Obs: Religion, fra latin: ligere, å binde eller knytte, betød ikke personlig tro, men det mest hellige bånd som bandt en gruppe sammen.

Der alles identitet, trygghet og fremtidsmuligheter knyttes utelukkende til familie, medførte dette å bryte med sin families religion ikke bare en traumatisk opplevelse, men en voldelig erfaring i tillegg, s 314.

I boken Constantine av Paul Stephenson, 2009 0g 20011:

Det religiøse livet i den romerske hæren kan kanskje best forstås i tre kategorier som alle omfatter begrepet religio, et begrep som ikke dekker vår term «religion i dag.

Den første kategorien er det offisielle religiøse livet i hæren som helhet og dette var så forskjellig fra den religion de enkelte soldater trodde på eller praktiserte. Staten forsøkte ved å påby de formene religionen skulle ha ved å forene ideen om folket sett i fredstid og ideen om folket sett i krig. Sett på sikt utviklet den seg så til å bli en garantist i forholdet mellom keiseren og hæren og til å danne grunnlaget for keiserkulten.

Den andre kategorien omfatter de ulike fastsatte og sanksjonerte religiøse praksisene i hver enkel soldatenhet. Hensikten var å underbygge soldatens moral og sikre samholdet. Det ble foretatt egne innvielsesseremonier for de ulike standarter ute i leirene.

Den tredje kategorien, den klart største av dem, omfattet den personlige gudsdyrkelse til de enkelte soldater og denne gudsdyrkelsen kunne også finne rom utenfor leirene. Soldatene tilba en rekke forskjellige guder og tilba på mange ulike måter, med alt fra personlige og private bønner til deltakelse i riter skapt for å avspeile den hierarkiske kulten som skulle gjelde hele hæren.

Mitrakulten, f eks, styrket det indre samholdet og ble aktivt støttet av staten. Til visse tider ble det dessuten påbudt å tilbe visse andre guder i seremonier man antok ville tjene til det beste for staten som helhet, f eks tilbedelsen av den syriske solguden.

Tusenvis av overlevende innskripsjoner viser at den individuelle gudsdyrkelsen sammen med personlige bekjennelser og troserklæringer var utbredt.

Romeren, oratoren og filosofen, den «like-før kristne» Cicero sa hundre år før Jesu Kristi fødsel at «romerne overgår andre folk når det kommer til religiøsitet og respekt for den visdom som har fått oss til å erkjenne at alt er avhengig av gudens styre for å holde folk på rett kurs».

Å utføre de ritualer som var foreskrevet av staten var vesentlig for å sikre trygghet og velstand for alle familier og kommuner. Instrukser om når og hvordan de religiøse ritualene skulle organiseres og iverksette gjennom året. Disse instruksene ble regulert fra høyeste hold med visse mellomrom. De ble sendt til alle magistratene i alle byene og til alle generalen i hæren. Hensikten var å hjemle den keiserlige suksesjon og apoteose underbygget av de underliggende ideologiske imperativer. s 14 ff.

Den romerske staten var generelt sett tolerant overfor religiøse troer så lenge disse ikke grep inn statens religio og så sant de ikke ble betraktet som barbariske, dekadente eller korrupte. Druidismen ble forbudt fordi den praktiserte menneskeofring, s 45

Der de hedenske sosiale nettverkene var oppsplittede og ødelagt av stor dødelighet, dukket det opp nye kristne nettverk og innenfor disse kunne de kristne tilby forklaringer for f eks epidemier etc. De kristne hevdet at epidemiene ikke skjedde vilkårlig, men at de tvert imot var Guds måte å skille de som tilba på riktig måte fra de som ikke gjorde det. Eller: de kristen som døde ville bli belønnet fordi de da ville møte sin Herre og senere bli gjenforent senere med de som hadde overlevd. Hedendommen tilbød ingen rettferdiggjøring, ingen løfter og ingen systematisk sykepleie, s 44.

Fra Ingvild Sælid Giljus og Lisbeth Mikaelson, Nytt blikk på religion, 2001:

En hermeneutisk forståelseshorisont dreier seg om fortolkning og år ut fra filosofen Wilhelm Dilthey, 1833 – 1911.  Her gå man ut fra at religiøse data har mening og at forskerens oppgave er å tolke og gjenskape denne meningen, Det dreier seg ikke om å gi årsaksforklaringer, men å komme med en fortolkning. Man går heller ikke ut fra at religion har en essens. Man forsøker å dreie studiet av religion fra en psykologisk til en kulturvitenskapelig kontekst og studiet kan også lede i en litteraturvitenskapelig inspirert retning.

Essensialistiske definisjoner er ikke gode nok når det gjelder å bestemme forskningsområdet. Man bør i stedet bestrebe seg på å utvikle programmatiske definisjoner innrettet mot bestemte formål.

Da er det forskeren som stipulerer eller fastlegger hva kategorien religion skal bety i en konkret sammenheng.

Man kan arbeide med forskjellige definisjoner avhengig av hva man er ute etter å belyse.

Edward Taylors minimumsdefinisjon, 1832.1917: Religion er «tro på åndelige vesener».

Armin Geerz, 1996, og Gavin Flood, 1999: Religion er et kulturelt system og en sosial mekanisme, eller institusjon, som styrer og fremmer idealfortolkningen av tilværelsen og idealpraksis ved henvisning til en eller flere transempiriske makter.

Gavin Flood: Religioner er verdiladete fortellinger og oppførsel som binder folk til sine formål (objectives), til hverandre, og til ikke-empiriske krav og vesener.

Clifford Geertz, 1973: Religion er et system av symboler som bidrar til å etablere sterke, gjennomgripende og varige stemninger og motivasjoner hos mennesker ved å formulere forestillinger som har med virkelighetsoppbygning å gjøre, og ved å ikle disse forestillingene en slik aura at faktisitet at disse stemninger og motivasjoner synes overmåte realistiske.

Vi ønsker å lage en forenklet og mindre omfattende definisjon ved å konstruere religion som et flytende felt, ikke som en avgrenset faktor. s 27

Religion som objekt for vitenskapelig forskning er ganske enkelt ikke noe som eksister sui generis.

Vi skal skjære feltet ut fra det kontinuum av menneskelige forestillinger og praksiser som fins. Religionen har å gjøre med og forholde seg til et forestillingsunivers. Mennesket forholder seg til disse verdenene og kan gå inn og ut av dem mer eller mindre permanent, la dem styre sine liv eller bare oppsøke dem av og til.

Vi foreslår følgende definisjon, skriver forfatterne:

Religion er menneskers forhold til forestillingsunivers som kjennetegnes av kommunikasjon om og med hypotetiske guder og makter.

Halvor Fosli skriver naivt om religion her:

Ordet religion kommer fra det latinske religio, og handlet om regler for den første kristne gudsdyrkelsen i Roma. Ordet for religion i islam, er det arabiske din, som ligger nær ordet for lov. For muslimer er ikke religionen bare gudsforestillinger og regulering av det religiøse samværet, nei, islam regulerer hele livet, inkludert sivilrett og strafferett, til og med konstitusjonell rett. Men islam mangler også noe, nemlig den fylde og bredde som kirken representerer i Vesten. Som selvstendig institusjon kar ikke kirken en ekvivalent i moskéen, skriver Lewis. s 136. Se om din eller deen og juridico-religico hep

https://neitilislam.blogspot.com/2020/07/mot-nasjonalt-samenbrudd-av-halvor.html

Videre, og her setter det forvirrende «forfallet» inn». Det vitner om manglende mot og manglende klarsyn, ideologisk bestemt, og servilt betinget emosjonelt korrekt: 

«We should accept that religion is a polychetic (sic,) category” skriver antropologen ; M Southwold, og lister opp noen karakteristikker:

A concern with godlike beings and men’s relation with them.

A dichotommization of elements of the world into sacred and profane, and a central concern with the sacred.

An orientation towards salvation from the ordinary condition of worldly existence.

Ritual practices.

Beliefs which are neither logically nor empirically demonstrable or highly probable, but must be held on the basis of faith …

An ethical code, supported by such beliefs.

Supernatural sanctions on infringements of that code.

A mythology.

A body of scriptures, or similarly exalted oral traditions.

A priesthood, or similar specialist religious elite.

Association with a moral community, a church (in Durkheim’s sense).

Association with an ethnic or similar group.

(Fra Approaches to the Study of Religions, edited by Peter Connolly, Ninian Smart, 1999, s 36).

Kommentar: Vi ser over hvor distansert forskeren forholder seg til tro og religion; det er noe som ikke lenger vedkommer ham, han står utenfor, han gjør «alt» til bilder, noe faktisk foreliggende og ikke stort mer. (Det kan selvsagt virke «frigjørende båe på ham og hans «elever», men tilnærmingen tilfredsstiller ingen dypere religiøse behov).

Han fremviser kontroll og intellektualitet. Han er faktisk ikke méd – på noe, annet enn seg selv og hans egen trygge posisjon, eller dype akademiske humanisme. Han lever på illusjoner, må man kunne si; han er den fullkomne tilskuer, aldri deltager og trives med det – det passer utmerket til  globalismens behov.  Kommer sannheten frem – annet som en formal akademisk øvelse, en øvelse hele liver skal og bør dreie seg om, som den fagnarsissist han er? Forfatteren trives best med sirkelvandring i tåka og vil ha følge med flest mulig som tror de blir finere eller mer betydningsfulle av å være «akademisk». Underveis skal man frem til samme utgangspunkt, for så begynne vandringen på nytt. Trygt, godt og kronisk potensielt kreativt hele veien, ja, men svært virkelighetsfjernt, hvis man vet hvordan det er å ferdes utenfor denne tåken, (jeg tenker på Platons Hulelignelse).

Dette gjelder selvsagt også den følgende – og her er tåkeleggingen enda mer avslørende og pinlig. Den klargjør tåka ved å gjøre den bare enda mer tåkete: 

Fra Christian Doctrine av Geoff Thompson, 2020, finner vi følgende utgreiing om og av George Lindbeck, 1923 – 2018, om religion, s 108. Lindbeck var lutheraner og underviste ved Yale. Her fra The Nature of Doctrine: Religion and Theology in a Postliberal Age fra 1984: 

… «the structure of modernity press individuals to meet God first in the depths og their souls and then, perhaps, if they find something personally congenial, to become part of tradition or join a church. In contrast, an understanding of religion unconditioned by modernity ha much more expansive and comprehensive understanding by modernity of itself as a public or a culture. Accordingly its communal nature is constitutive rather than derivative. Thus, in a passage that crystallizes any dimensions of his proposal, he argues that as a culture, linguistic phenomenon, a religion 

… is not primarily an array of beliefs about the true and the good (though it may involve these), or a symbolism expressive of basic attitudes, feelings or sentiments (though these will be generated). Rather, it is similar to an idiom that makes possible the description of realities, the formulation of beliefs, and the experiencing of inner attitudes, feelings and sentiments, Like a culture or language, it is a communal phenomenon that shapes the subjectivities es of individuals rather than being primarily a manifestation of those subjectivities. It comprises a vocabulary of discursive and nondiscursive symbols together with a distinctive logic or grammar in terms of which this vocabulary can be meaningfully deployed. Lastly, just as language … is correlated with a form of life, and just as culture have both cognitive and behavioural dimensions, so it is also in the case of religious tradition.  It doctrines, cosmic stories or myths and ethical directives are integrally related to the rituals it practices, the sentiments or experiences it evolves, the actions it recommends and the institutional forms I develops.

Ytterligere kommentar: “Over” denne teksten “lurker” den store Overgud, som plasseres over kristendommens, som sier: Ingen kommer til Faderen uten gjennom Meg (Jesus) … Jeg tror forfatteren forutsetter at folket – gjerne over hele verden – gladelig vil godta denne overguden, en gud som står over hinduismen, buddhismen, islam etc og – ateismen (sett som religion). Og hvis så, ja, da trumfer «modernismen» og «den store konsensus» som det ultimate sannhetskriterium. Dette innebærer en ny utgave av «postmodernismen», faktisk, (enda så rart dette måtte høres). Det er vitenskapen og logikken som triumferer, på postmodernismens premisser: Gud finnes i språket, i det som kohererer konsistent i seg selv, ikke i virkeligheten, dvs uten noen relasjon til noe absolutt annerledes, «noe» eller «noen» supranaturalt eller transendent. Men mot denne «absolutte» koherensen, kan det selvsagt innvendes at sannheten må finnes i det som korresponder med virkeligheten: Enten sto Jesus opp fra de døde, eller han gjorde ikke. De som er «avhengig» av koherens, vil med den største letthet kunne si at den samme påstand både kan være sann og falsk på en gang og på samme tid innenfor ulike «forms of life». Det logiske eller filosofiske kontradiksjonsprinsipp er her oppheve, (i hvert fall i teorien). Kartet blir viktigere enn terrenget, ja, det viktigste og enerådende. (Noe må man la seg trøste av).

Se mine egne her, (før jeg fortsetter, under følgende linker):

http://neitilislam.blogspot.com/2022/09/religion-og-psykologi-definisjoner.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/11/er-alle-troer-like-tolerante-eller-like.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/06/utvelgelse-og-predestinasjon-i-luthersk.html

https://neitilislam.blogspot.com/2022/12/nrk-har-mistet-kompasset-i-kompass.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/11/politisk-parti-vil-overta-makten-i.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/01/avradikalisere-radikaliserte-om-vestlig.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/12/14-synden-og-synden-i-kristendom-og.html

Er du sprø, kan du avtale Gud?

https://neitilislam.blogspot.com/2019/02/er-du-spr-kan-du-avtale-gud.html

Var Jesus sprø?

http://neitilislam.blogspot.com/2022/12/var-jesus-gal-eller-er-du-spr.html

Magi over religion?

https://neitilislam.blogspot.com/2020/03/rikets-tilstand-religion-over-magi.html

SAP – den store fare som ikke er over, snarere tvert imot:

https://neitilislam.blogspot.com/2018/09/tankeforutsetninger-og-det-juridico.html

og, om islams uvurderlige  «deen» eller «din»:

https://neitilislam.blogspot.com/2015/01/om-hvorfor-det-gar-sa-galt-om-islam-og.html

og

http://neitilislam.blogspot.com/2019/02/det-nye-viet-et-vi-av-tilskuere-og.html

og

https://neitilislam.blogspot.com/2015/04/tffe-tider-forut-det-nye-viet.html

og

https://neitilislam.blogspot.com/2011/03/den-fataleog-evige-forskjellen.html

 

Viktig, klar og tekstbasert: Halverson definerer islam vs kristentro:

https://neitilislam.blogspot.com/2011/02/biskop-allah-kan-vre-gud.html

Obs:

https://neitilislam.blogspot.com/2021/07/om-hvordan-vi-fler-og-mulig-tenker.html

Denne er «lurt enkel, men intelligent», slik jeg ser den: Ian Ramsey:

When "God" is predicated by active verbs, if the language were "ordinary language", the word "God" would refer to a causal agent. But, for Ramsey, the disclosure model "First Cause" does not mean that God is a causal agent. Rather, if one traces the empirical whatness of a "causal chain", the permanent mystery that such causation exists might dawn on a person, or in an image Ramsey used, "the penny drops".[15] Disclosure models are grounded on the empirical what, in this example, causation. This is the "empirical fit" Ramsey emphasised.[16] At the same time, disclosure models "point to mystery", in this example, the mystery that causation exists.[17] Thus, for Ramsey the religious language of theology names the permanent mystery "God" and by a disclosure model speaks of God as "First Cause". The qualifiers "First" and the capitalizations signify religious language.[18] https://en.wikipedia.org/wiki/Ian_Ramsey

Mer om definisjoner, ord, sannhet og virkelighet:

Se gjerne disse først:

https://neitilislam.blogspot.com/2021/05/skip-ohoi-sterk-emosjonell-storm-forut.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/01/den-kaldeste-av-alle-kalde-stemmer.html

http://neitilislam.blogspot.com/2022/09/iran-med-robotstemmen-direkte-fra-gud.html

https://neitilislam.blogspot.com/2022/04/robotstemmen-som-overstyrte-opprret-mot.html

Vesten er blitt en billedyrkende sivilisasjon, en avgudsdyrker, - hvorfor?

Ellul observes that «visionary reality of connected images cannot tolerate critical discourses, explanations, or “reflections” – all rational activities required for separating truth for error. Cognitive pursuits “presupposes” a certain distance and withdrawal from the action, whereas pictures require that I continually be involved in the action”. The images must keep the word in check, keep it humiliated, since “the word produces disenchantment with the image; the word strips it of the hypnotic and magical power”. Words can expose an image as false or misleading, as when we read in a magazine that a television program “re-created” an event that never occurred. Novelist Larry Woiwood further develops the implications:

The mechanics of the English language have been tortured to pieces by TV. Visual, moving images, which are the venue of television can’t be held in the net of careful language. They want to break out. They really have nothing to do with language. So language, grammar and rhetoric have become fractured.

When the image overwhelms and subjugates the word, the ability to think, write and communicate in a linear and logical fashion is undermined. Television’s images have their immediate effect on us, bur that effect is seldom to cause us to pursue their truth or falsity. Television’s images are usually shorn of their overall context and meaning, and are reduced to factoids (at best). Ideas located within a historical and logical setting are replaced by impressions, emotions and stimulation. While images communicate narrative stories and quantitative well (such as graphs and charts), words are required for more linear and logical communication. Propositions and beliefs can be true or false; images in themselves do not have truth value. The persuasiveness of the image on television led media theorist Tom Schwartz to claim that truth is now an outmoded concept, since it belongs to a time when print communication was dominant. 

Malcolm Muggeridge: “The one thing television can’t do is express ideas … the is a danger in translating life into an image, and that is what television is doing. In doing it, it is falsifying life. Far from the camera’s being an accurate recorder of what is going on, it is the exact opposite. it cannot convey reality nor does it even want to”.

Francis Schaffer: TV manipulates viewers by its normal way of operating. Many viewers seem to assume that when they have seen something on TV they have seen it with their own eyes … But this is not so, for one must never forget that every television minute has been edited. The viewer does not see the event. He sees … an edited symbol and edited image of that event. An aura and illusion of objectivity and truth is built up, which could not be totally the case even if people shooting the film were completely neutral. (s 284 f I Truth Decay av Douglas Groothuis).

Vi ser at bilder forsøker å skape virkelighet og sannet. Vi ser også at noen forsøker å bruke ord til å skape virkelighet og sannhet. Et eksempel på det siste kan være Lars Gule’s forsøk på å gjøre ord til instrumenter for å muliggjøre kategorisering av mennesker og holdninger han ut fra sine ideologiske fordommer er villig til å gjøre mye for å få ram på, ved f eks å utestenge folk fra debatter, etter til og med saklige ordvekslinger i utgangspunktet skulle være frie og utvungne, og/eller burde være – og er -  langt fra farlige.

Jeg har tidligere skrevet: Lars Gule befinner seg i en slags skjærsild, som for hans vedkommende vil vare evig, siden han ingen gudstro har og siden han under alle omstendigheter – ser det ut for – aldri kommer til å trekke sin vantro tilbake. Ikke så rart at han klynker så mye og ynker seg så sørgelig.

Islam har ekstreme oppfatninger av virkeligheten, går det frem av Gules selvdestruktive produksjon omkring alt dette. Det normativt ekstreme (element) i islam defineres som et sterkt avvik fra omforente og godt begrunnede moralske, etiske, juridiske og politiske normer. Men her er avviket en del av regelen og sharia kan prinsipielt ikke skilles fra islam som sådan.

Heller ikke kan Allah og profeten skilles fra islam som sådan. Heller ikke hadith og sunna kan skilles fra islam. Allah og profeten er én uadskillelig «ingrediens» – om vi så skal si – i islam, et organisk system der alle deler og «alt er formål og gjensidig middel», (Kant). En forandring eller utelatelse eller svekkelse av et lem på denne organismen, kan derfor ikke skje uten at islam faller fra hverandre.

Islam er som den mest dyrebare vase, knuses den, er alt tapt og vasen eksisterer ikke lenger. (Akkurat som en møy mister all verdi hvis hun mister møydommen før «tiden». Derfor må Allah og profeten befale at frafall fra islam må straffes med døden. Den berømte Qaradwi har da også sagt at islam hadde ikke vært noe, uten dødsstraff for frafall.

Islam handler derfor om en mer eller mindre systematisk uttenkte og vedvarende, altså teoretisk og/eller ideologisk-filosofisk forankrede, oppfatninger som avviker sterkt fra våre best begrunnede og godt omforente moralske, etiske, juridiske og politiske normer, sier faktisk Gule, skal han være ærlig og «forskningmessig» fordomsfri. (Vel han sier det ikke eksplisitt, han sier det implisitt, muligens uten å forstå det).

Indirekte, uten å si det, uten å høre det og uten å tenke det sier Lars Gule, som altså er glad i «gode» definisjoner:

Han sier indirekte, antakelig uten å være klar over det: Islam i seg selv hører ikke til de normene som utgjør vårt felles og globalt aksepterte sentrum, er menneskerettigheter og demokrati.

Han tilføyer: Islam er normativ ekstremistisk når – idet - islam framsetter ideer, meninger og har holdninger eller gjennomfører handlinger som innebærer at man krenker noens menneskeverd, innskrenker deres menneskerettigheter og/eller vil innskrenke demokratiet.

Og videre: Når islam vil bruke vold for å nå mål som innebærer at menneskeverd og menneskerettigheter krenkes og demokratiet trues, er islam voldelig ekstremistisk.

Kan så islam være noe annet en voldelig ekstremistisk og derfor en normativt ekstremistisk religion?

Se denne:

Gule definerer jødene som innflyttere og inntrengere i arabernes land og opprettelsen av staten Israel som imperialistisk kolonisering.

Slik legitimerer Gule de omkringliggende arabiske ststaenes tre forsøk på å utslette Israel ved krigføring. Han stiller seg fremdeles bak Den palestinske motstandsbevegelsens (PLOs) opprop om å utslette Israel: From the river to the sea! Palestine will be free!

https://www.ikaj.no/2021/08/05/lars-gule-stueren-ekstremist/?utm_source=rss&utm_medium=rss&utm_campaign=lars-gule-stueren-ekstremist

For «sikkerhet skyld» tar vi med hele teksten til Gule der han definerer både «bilde, lyd og logikk»:

På bakgrunn av den observerte uklarheten i bruken av ekstremismetermen, skiller den norske forskeren Lars Gule mellom to hovedformer for ekstremisme: deskriptiv og normativ. Han definerer disse formene på følgende måte:

«Deskriptivt ekstreme posisjoner handler om posisjoner som avviker sterkt fra vår beste kunnskap om den empirisk observerbare og analyserbare virkeligheten. Deskriptiv ekstremisme handler derfor om en mer eller mindre systematisk uttenkt og vedvarende, altså teoretisk og/eller ideologisk forankret, virkelighetsoppfatning som avviker sterkt fra vår beste kunnskap om virkeligheten.»[6]

«Normativt ekstreme posisjoner er posisjoner som avviker sterkt fra omforente og godt begrunnede etiske, moralske, juridiske og politiske normer. Normativ ekstremisme handler derfor om en mer eller mindre systematisk uttenkt og vedvarende, altså teoretisk og/eller ideologisk-filosofisk forankret, oppfatning som avviker sterkt fra våre best begrunnede og godt omforente etiske, moralske og politiske normer.»[7]

https://no.wikipedia.org/wiki/Ekstremisme

Roger Scruton definerer slik:

Den britiske politiske filosofen Roger Scruton definerer ekstremisme som en

«Vag term, som kan bety:

  1. Å ta en politisk ide til dens grenser, uavhengig av «uheldige» konsekvenser, upraktiske forhold, argumenter og følelser om det motsatte, og med intensjonen ikke bare å konfrontere, men også eliminere opposisjon.
  2. Intoleranse mot alle andre oppfatninger enn ens egen ...
  3. Bruk av midler for å nå politiske mål som setter til side aksepterte standarder for handling, særlig virkemidler som viser hensynsløshet overfor andres liv, frihet og menneskerettigheter.»[3]

 Se for øvrig disse:

https://neitilislam.blogspot.com/2019/07/gule-vi-aldri-ta-selvkritikk-i-sin.html

https://neitilislam.blogspot.com/2013/09/normal-0-21-false-false-false-no-bok-x_17.html

https://neitilislam.blogspot.com/2012/06/gule-oikofascist.html

http://neitilislam.blogspot.com/2019/07/gule-vi-aldri-ta-selvkritikk-i-sin.html

https://neitilislam.blogspot.com/2012/08/gules-ideelle-fordring.html

https://neitilislam.blogspot.com/2014/10/muhammed-off-hook.html

https://neitilislam.blogspot.com/2013/11/ekstrem-asyl-kapitalisme.html

https://neitilislam.blogspot.com/2013/09/normal-0-21-false-false-false-no-bok-x_17.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/12/definsjon-av-hypermagi-og-hypermagiker.html

Enda mer for de søkende:

Se denne: http://www.faithfreedom.org/an-imperialistic-cult/

The philosopher Immanuel Kant claimed that Judaism was not a religion, but a mere body of laws. Secular Jews would agree with him. Some secularized Muslims say the same about Islam, for example Ali Sina of www.faithfreedom.org. Sina writes: ‘Islam is not a religion. Considering Islam a religion is a mistake that could cost millions of lives. Islam is a political movement set to conquer the world. It is the Borg of the non-fictional world. Islam has one goal and one goal alone: to assimilate or to destroy".

He commented: “Kant was wrong, but wrong in a way that helps clarify the problem. Ali Sina and other Muslim secularizers are just as wrong. I shall argue that Islam is both a religion and a political ideology. Religion is what makes Islamic political ideology so dangerous.”

Paul Connelly, in an article titled “Definition of Religion and Related Terms” offers an “inclusive enough” definition of religion “to not leave out any of the beliefs and practices that seem religious to most intelligent people.” He writes:

“Religion originates in an attempt to represent and order beliefs, feelings, imaginings and actions that arise in response to direct experience of the sacred and the spiritual. As this attempt expands in its formulation and elaboration, it becomes a process that creates meaning for itself on a sustaining basis, in terms of both its originating experiences and its own continuing responses.  http://www.darc.org/connelly/religion1.html

Based on this broad and “inclusive enough” definition of religion is hardly any belief that tends to reshape some aspect of human behavior can be excluded.

Spengler writes:

“All religion, Franz Rosenzweig argued; respond to man’s anxiety in the face of death (against which philosophy is like a child stuffing his fingers in his ears and shouting, “I can’t hear you!”).”

People’s Temple, falls into this definition.

We have similar statements made by Muhammad, the founder of Islam. He wrote:

“Think not of those who are slain in Allah’s way as dead. Nay, they live, finding their sustenance from their Lord. They rejoice in the Bounty provided by Allah…the (Martyrs) glory in the fact that on them is no fear, nor have they (cause to) grieve. They rejoice in the Grace and the Bounty from Allah, and in the fact that Allah suffereth not the reward of the Faithful to be lost (in the least).” (Q.3:169)

(Innsmett: Religion is often used to justify cruelty and violence. Blaise Pascal (1623-1662), philosopher and mathematician wrote: “Men never do evil so completely and cheerfully as when they do it from religious conviction.”

Han sier også følgende i sine Pensees: For at en religion, som appellerer til emosjonene, skal være sann i henhold til dens doktriner, så må den den gå mot det naturlige, mot «common sense» og mot tilfredsstillelsen av lystene (pleasure). Og: … alle mennesker hater hverandre av natur … kjærlighet og veldedighet utgjør bare et vagt og falskt bilde, for på bunnen er disse bare uttrykk for hat … ).

Muhammad said:

” Not equal are those believers who sit (at home) and receive no hurt, and those who strive and fight in the cause of Allah with their goods and their persons. Allah hath granted a grade higher to those who strive and fight with their goods and persons than to those who sit (at home). Unto all (in Faith) Hath Allah promised good: But those who strive and fight Hath He distinguished above those who sit (at home) by a special reward,-(4:95)

What makes Islam dangerous is not because it is a religion but because it is not. Islam is a thief in police uniform. The agenda of Islam is entirely imperialistic and political but its modus operandi is religious. It is this disguise and duplicity that makes Islam unpredictable and dangerous.

Neither religion nor politics are dangerous. Both politics and religion have their place in our world. Each fulfils a specific role and satisfies a certain need. But when we have a political movement with seventh century mentality, that aims to conquer the world, presents itself in the garb of religion and demands religious status; we are dealing with an imposter and there lies the danger. The danger is that while Islam claims to be a religion, its followers do not shy away from political assassinations, subversive activities, terrorism, sabotage, espionage and other ballistic acts that have little to do with religion and spirituality and are purely political in nature.

Islam has one goal and that is to overthrow the present governments and establish the Khilafat. Let there be no mistake as to what Islam is about. Let us listen to the words coming out of the mouth of the horse. In this case the horse is Ibrahim Hooper, CAIR’s Spokesperson:

“I wouldn’t want to create the impression that I wouldn’t like the government of the United States to be Islamic sometime in the future…But I’m not going to do anything violent to promote that. I’m going to do it through education.”

Whether it is through education or through violence and Jihad, the aim is clearly stated. Islam is not created to make people enlightened, spiritual, loving, caring and decent people. Islam is not a religion of personal growth. Islam is a tool to mobilize the masses and to ultimately score political victories, subvert the governments and establish the Islamic domination.

Whether we want to call Islam a religion or not is a question of semantics. How we define religion is up to us. We can define it so inclusive that Islam also could be qualified as a religion. However, under no circumstances we should forget that Islam is first and foremost a political movement. Its aim is not spiritual but very temporal and political.

Once Islam is recognized as politics, then it would be up to the politicians to oppose it. Disguised as religion, it not only fools its followers, encouraging them to sacrifice their wealth and their lives for its political agenda, it also remains immune from being opposed by other political parties. It actually procures the assistance of the rival political parties while surreptitiously it advances its own political agenda undermining the stability of all other parties and the host government.

Judaism also cannot be separated from politics or in this case Zionism. The religion is created to preserve the integrity of the Judaic nation. This however, does not present any danger to anyone else. We all have our nations and we are all protective of them. For the Jews nationalism has a religion overtone. But nationalism per se is not dangerous. What is dangerous is imperialism. Imperialism is dangerous because it tries to extend the authority of one group or nation on others by establishing economic and political hegemony over other nations.

Spengler wrote:  “Ali Sina is wrong: Islamic expansionism arises from religious motives, that is, a holy rage against the encroachment of death upon traditional society. In the form of Islam, the West confronts a challenge quite different from communism.”

Judaism is purely nationalistic, but it is not imperialistic. Conversely Islam is purely imperialistic but not nationalistic. Unlike what Spengler says Islamic expansionism is not just “a holy rage against the encroachment of death upon traditional society.” Yes, he is right, to a certain degree. Muslims feel threatened by the western civilization, by science, by secularization, by democracy, by equal rights for women and by enlightenment. Probably to that fear you could attribute the Islamic revolt of the 1979 in Iran . But today’s Islamic terrorism is inspired by Islamic imperialistic fervor. What is it that Muslims want to protect in America or in Europe ? They are doing Jihad here, not to protect Islam but to expand it.

Our problem is that we fail to listen. All we have to do is to listen to what Muslims say. Let us listen this time to the words coming out of the mouth of another horse, Osama Bin Laden. In his letter addressed to America he wrote:

“As for… what are we calling you to, and what do we want from you?

The first thing that we are calling you to is Islam.”

http://observer.guardian.co.uk/worldview/story/0,11581,845725,00.html

 Til slutt:

Prof Thorleif Boman i Religiøse problemer, 1972: : Harald Høffding: Religion er troen på verdienes beståen. Schleiermacher: Religion er syn og sans for tilværelsens totalitet (universet, det uendelige).

Hvor mange paradokser ligger i Søren Kierkegaard paradoks: En hedning som med lidenskap ber til sin avgud, ber til den sanne Gud, og en kristen som ber tankeløst til den sanne Gud, ber til en avgud.

Werner Heisenberg sier i sin bok Helhet og Del at når man i den vestlige verden spør etter hva som er godt eller dårlig, etterstrebelsesverdig eller forkastelig, finner man stadig på ny den kristne målestokk, selv der hvor man har kvittet seg med kristendommens bilder og lignelser, dvs dens dogmer. Derfor frykter Heisenberg for at det vil skje fryktelige ting i verden, verre enn både konsentrasjonsleirer og atombomber, om den kraft som ligger i kristendommen skulle forsvinne helt , s 71 i Religiøse Problemer.

Det er en feil av troende mennesker å stille intellektuelle krav som betingelse for gudsforholdet. Men denne feil kan også gjøres av de intellektuelle selv. Det skjer når de sier: Vi vil forstå før vi tror. Et slikt vilkår blokkerer veien til Gud. Troen går forut for erkjennelsen på samme måte som hypotesen går forut for eksperimentet. En hypoteses riktighet kan ikke godtgjøres intellektuelt, men bare eksperimentelt. … Religiøs tror er ikke det samme som antakelse, formodning. Tro er den holdning som bestemmer våre handlinger. Troen bestemmer hele vår eksistens. Troen er et vågestykke. Det koster noe å ta det skrittet. Følgen er at det er de som har minst å tape som er de dristigste til å tro. Det var ikke de intellektuelle og kunnskapsrike som våget å tro på Kristus da han vandret her på jorden, heller ikke de religiøst og sosialt høytstående i samfunnet, men det var de umyndige, de som var små og ubetydelige i alle hensender, unntagen i sin tillit til Kristus. Den religiøse tro krever ikke skarp tenkning og store kunnskaper. Den er tilgjengelig også for barn og analfabeter. Det den religiøse tro krever, er hensynsløs personlig ærlighet, og mot til å følge sin overbevisning, koste hva det koste vil. s 81

 

H. L. Mencken: Treatise on the gods, s 130, 1930, s 110 i Kjetterbibelen:

Det ligger fire ideer under i all organisert religion, gamle eller moderne, utviklede eller primitive:

At universet beherskes av høyere makter og at menneskets skjebne er underlagt deres vilje:

At disse makter interesserer seg for mennesket og kan påvirkes til å begunstige det

At visse mennesker har større evne til å påvirke dem enn folk flest

At visse ord og handlinger behager dem mer, og derfor har større sjanser for å gjøre dem vennligsinnede enn andre ord og handlinger ...

Eric Fromm: «… any group-shared system of thought and action that offers the individual a frame of orientation and object of devotion. (The neede for a frame of orientation and devotion is, for him, a religious need, s 132 i Augustin to Freud, Kennet Boa, 2004).

http://www.faithfreedom.org/an-imperialistic-cult/

 The philosopher Immanuel Kant claimed that Judaism was not a religion, but a mere body of laws. Secular Jews would agree with him. Some secularized Muslims say the same about Islam, for example Ali Sina of www.faithfreedom.org. Sina writes: ‘Islam is not a religion. Considering Islam a religion is a mistake that could cost millions of lives. Islam is a political movement set to conquer the world. It is the Borg of the non-fictional world. Islam has one goal and one goal alone: to assimilate or to destroy.’”

He commented: “Kant was wrong, but wrong in a way that helps clarify the problem. Ali Sina and other Muslim secularizers are just as wrong. I shall argue that Islam is both a religion and a political ideology. Religion is what makes Islamic political ideology so dangerous.”


 

 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar