Og så skal vi samles rundt Valen

Snorre Valen, stortingsrepresentant for SV, mener at det er rasistisk og bør være forbudt å gjøre, si og mene følgende:

 

Innvandrere fører med seg mer kriminalitet.

Vi vil ikke ha innvandrere som kommer fra andre steder enn den vestlige kulturkrets.

En rapport hevder at Norge taper milliarder i året på nordmenns psykosomatiske plager ved å måtte omgås innvandrere.

Innvandrerungdom er etnisk disponert for å være mer aggressive enn nordmenn.

Sett opp en buss, send dem ut.

Arbeiderpartiet river landet vårt i filler med sin naive multikultidrøm.

(Vi bør) omfavne tekster av nederlandske høyreekstreme politikere som mener at islam er en totalitær ideologi.

Jeg frykter behovet for et nytt korstog.

Vi graver vår egen etniske og kulturelle arv med innvandringen.

Det går an å snakke om flommen av kriminelle innvandrere som pusher dop og voldtar jenter uten grunn.

Regjeringa er landsforrædere.

Islam og alle muslimer må fjernes fysisk og permanent fra Europa.

Det må gå an å gi (offentlig) pengestøtte til mannen som sier det ovenfor siterte, slik at han kan skrive bok om dette (og andre ting).

Det må gå an å trykke tegninger som spiller på etniske stereotypier etter modell fra 30-tallets naziaviser.

Antirasistene, - de er de farlige. De vil ta fra oss ytringsfriheten.

At Snorre Valen mener alvor, går frem av hans lett ironisk og retorisk formede kommentar i Klassekampen av 9. 12. 13.

Ovennevnte utsagn er en destillert oppstilling av meningene han målbærer i kommentaren. Etter hver påstand repeterer Valen følgende: «Rasisme sier du? Jeg vil ha meg frabedt å bli kalt slikt!». (Han forutsetter at islamkritikere in toto er dumme!)

Valen mener at de som uttaler, mener eller står for noen av påstandene, er rasister, enten de vet det eller ikke. Det er Valen som skal bestemme hvem som er rasist.

Hvilke grunnholdning er det som avspeiler seg i Valens oppsummering? Er den liberal, demokratisk, tolerant, antirasistisk?

Eller er den snever, intolerant, autoritær og med tendenser til å være eller ønske å være totalitær?

Er den sannhetssøkende? Bygger den på selektiv tankegang og behov for å stigmatisere en større gruppe av islamkritikere (og andre) som vil bruke sunn fornuft, gode kunnskaper, stor innsikt, analytisk tilnærming og nødvendig følelsesmessig distanse til problematikken?

Valen forsøker å vinne «hearts and minds» ved å være forførisk, ledene og demagogisk. For meg virker det som om han er bevisst villedende. Han er ute etter å legge føringer. Det kan også kalles manipulasjon med vitende og vilje.

Lykkes han?

Vel, det kommer an på publikum. Han henvender seg her ikke til noen særlig opplyst allmue. Snarere tvert imot. Han henvender seg til og håper på å få støtte og varme fra likesinnede oiko-paranoide som han selv, mennesker som har fått oiko-noia, dvs folk som har pådratt seg en islamofobi som er så  stor og sterkt at virkeligheten må fortrenges, og en så dyptstikkende frykt for «det egne» at det går på integriteten, gangsynet og den mentale helse løs.

Det virker som om Valen foretrekker å forholde seg til stråmenn mer enn til virkeligheten, for det Valen gjør er å generalisere ekstremt utillatelig og ufint. Det degraderer ham ikke bare som debattant, men også som stortingsrepresentant og – ja, menneske. Han fordømmer en stor gruppe islamkritikere på hva en mikroskopisk liten gruppe av enkeltindivider måtte ha sagt og skrevet.

Det forholder seg i virkeligheten nemlig sånn at det er svært få islamkritikere, ja, et forsvinnende lite antall, som tenker og formulerer seg slik Valen refererer. Og dette må Valen vite, men like vel blåser han det hele opp til å bli selve kjernen i enhver islamkritikers holdning og personlighet. Valen har tydelig mentalt sett bruk for fiender og fiendebilder og de finner han ved å oppkonstruere fiender på et så spinkelt grunnlag at det blir mer komisk enn tragisk. Og nesten sykelig.

Det er derfor objektivt synd på Valen. Han vet nesten ikke hva han gjør, ser det ut for, men i virkeligheten vet han det godt. Ha vet at han er nødt for å fable opp en motstander som egentlig ikke eksisterer, men som tilfredsstiller velgernes behov for syndebukker og mørkemakter, som de trenger for å opprettholde sin forakt for Vesten og sin psykiske disharmoni, som de ønsker å bevare for alt i verden, selv om det skulle gå ut over uskyldige, ja, en stor gruppe mennesker i dette landet, som er både islamskeptiske og islamkritiske.

Valen appellerer ikke til gode, rasjonelle krefter med sin kommentar i avisen.  

For det kan han ikke. Han har ikke behov for å se og ta inn over seg at det finnes kontekstuelt saklige og rasjonelle. At slike finnes, oppfatter Valen som en trussel og disse må da bekjempes om så med illusjonsskapende metoder. Og dette vil bare være begynnelsen. Har man sagt A, må man gjøre B. Metodene kan fort begynne å løpe løpsk og komme til å ende i forferdelse.

Og han er ikke alene om disse manøvrene og denne ufyselige strategien. Det begynner å bli mange «der ute» som Anders B. B. har gjort det lett for og som faller for fristelsen til å klebe skyld til islamkritikere generelt via assosiasjoner til massemorderen. De skal identifiseres med Anders B. B så langt strikken holder. De skal ha sv-sverdene hengende over seg, disse, selv om de er aldri så mye uskyldige og overhodet ikke kan forbindes med morderens egentlige synspunkter og ugjerninger.

Valen må antas å vite hva han er med på, og det han tydelig ønsker er at som stemte på ham til stortingsvalget skal vite at de har en representant i ham selv som ikke går av veien for å fordreie virkeligheten til det ukjennelige, bare de ved neste korsvei oppnå målet, nemlig å få trumfet gjennom SV’s nye totalitære gladmarxisme og politikk.

Valen forutsetter at hans velgere er moralsk i stand til og villig til å følge Machiavelli og jesuittenes i sin tid så enkle strategi: Målet helliger midlet.

Saklig og rasjonell islamkritikk skal knebles over hele fjøla. Alle islamkritikere skal i Prokrustes seng. SV’ere skal gjøres til løpergutter for profeten og Allah. For det er dette som skal sømme seg nå, for gladmarxister.

Det lover ikke bra for SV’s fremtid.  Svertende psykologisering kan fort bli SV’s nye karakteristikum. Det er å håpe at Valen og hans like ikke driver det for langt.

Valen bør derfor slutte med sine retoriske u-knep, for disse er en ugjerning i seg selv, selv om Valen foregir å kjempe det rene og godes sak, slik jeg tolker ham. 
Valen har latt seg forføre av islam og derfor er det så om å gjøre for ham så åpenlyst å legge demagogiske føringer på potensielle kamerater.
Han bør kanskje også lære seg litt om hva metaforer er, og folkelig ironi.