Ateisme - et beinrangelspråk

Ateismen er tålmodig, den er velvillig, den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.

Ateismen krenker ikke, søker ikke sitt eget, er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.

Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten.

Ateismen utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

Ateismen tar aldri slutt.

Døden og intet er tålmodige, de er velvillige, de misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.

Døden og intet krenker ikke, søker ikke sitt eget, er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.

De gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten.

De utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

Døden og intet tar aldri slutt.

Mennesket er alltid tålmodig, det er velvillig, det misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.

Mennesket, døden og intet krenker ikke, søker ikke sitt eget, er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.

De gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten.

De utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

Mennesket, døden og intet tar aldri slutt. 

...

Hva med en viss alternativ synsmåte, et visst alternativt perspektiv:

Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.

Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget, er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.

Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten.

Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

Kjærligheten tar aldri slutt.

 ...

Og slik er Gud. Ikke ateismen. Ikke mennesket.

Ikke menneskeheten. 

Ateismen er et beinrangelspråk. Det mangler fylde, vidsyn og all rikdom, de viktigste nyanser. Det mangler alle dybder og dygder.

Det mangler fremfor alt tro, håp og kjærlighet. Det mangler den ene sanne Gud.

Pussig da at noen vil nøye seg med et slikt hodeskallespråk og misjonere for at det skal bli det eneste språket mennesker med fornuft skal kunne "tillates" eller overhodet unnes å snakke, føle og tenke i.