Hvordan skal man forholde seg demonstrasjoner som munner ut i vold – eller opptøyer?
Det fins mange mulige og helstøpt rasjonelle tilnærminger, men er nen mer rasjonelle og fornuftige enn andre?
Det fins også tilnærminger som kun rotfestes i frykt og
følelser, i det jeg kaller servilt betinget emosjonell korrekthet.Slike folk skjønner ikke at islam har eksistensielt bindende skrifter, skrifter man er forpliktet til å forsvare med liv og eiedommer. Og hva dette innebærer, på alvor, og ikke bare som litterære eller tabloide tekster.
Hvem er provokatør og hvem provoserer?
En annen vinkel er den moralske, som ikke trenger å være moraliserende. Den er ofte svært enkel i formen, lettforståelig og benytter seg av normal rettsoppfatning: Det fins universelle normer og regler for oppførsel. Og dette er den tilnærming som koster minst, for samfunnet, og som står seg lengst for alle – hadde bare alle hatt samme «base» eller fundament, men det fins ikke lenger. Derfor tyr da noen til emosjonene som begrunnelse og eneste rettskilde: En slik tilnærming vil koste oss dyrt. Den krever i seg selv at emosjonene holdes ved like og pleies – til slutt vil fornuften fordunste og bli borte for alltid, dvs i stadig mer bråk, stadig mer uforstand og stadig flere og «bedre» og mer «korrekte» emosjoner. Samfunnet baserer seg ifølge denne taktikken og dette tenke-og føleparadigme på «might means right» - makt betyr rett og rett betyr makt. Den som føler mest, får rett, - det viktigste av alt blir da å kunne fremme og fremvise hvem som en snill eller mest tolerant – dvs mest lik det man egentlig ikke tåle - og hvem som er mest avskyelig, truende og slem.
Vi står da i en stadig kamp som stadig vil ha mer «fundings»
eller bevilgninger og støttetiltak fra offentlighetens side, og fra flere sympatisører,
frivillige og likesinnede. En slik strategi koster både tid og penger, og
stadig vedlikehold av de hypermagiske korrekte tanker, holdninger og følelser
(for de emosjonelt betinget korrekte er utstyrt på akkurat samme vis som de som
ikke er det, men som heller bruker tanken og fornuften, enn følelsene).
«Slagene» vil da ikke tå om hvem og hva som er rett, men hvem som er flinkest til å markedsføre seg som de som er mest empatiske, de som er flinkere til å synes synd på. I en slik kontekst vil det ikke finnes noe kategorisk imperativ, annet enn i form av billige maximer som forteller aktørene at alle bør føle det samme som meg, men helst bedre, hele tiden, på mine vegne, til og med, og jo lengre tiden går, jo sterkere blir dette kravet lagt på den snille – til denne til slutt utånder i utmattelse, for å si det sånn, men stadig i den tro at han er mer servilt betinget emosjonell korrekt enn alle de som befinner seg på den gale siden, den siden han selv selvsagt ikke befinner seg på. (Serviliteten blir da betraktet som en dyd).
Det hele dreier seg da om en utmattelseskrig, «a war
of emotional attricion», som jeg vil kalle den: Det gjelder om å de-emosjonalisere
motstandere, redusere til noe lavere enn en selv, de fremstiller dem direkte
eller indirekte som stadig mindre empatisk og mer de-emosjonalisert – forhold til
dem selv.
Denne prosessen appelerer til mindre selvkontroll, ikke mer. Dens mål er mer kontroll over andre, over andres følelsesliv, egentlig drives her en ganske snever og brutaliserende human engineering og her er janteloven lys levende: Du skal ikke tro at du er bedre enn oss, du skal tro at vi er bedre enn deg … du skal tro at vi føler mer og bedre, at vi er mer (servilt betinget) mer emosjonelt korrekte. Og fremfor alt: du skal tro at vår gruppe er bedre enn din. Her forsøker man med gruppepress både innad idet man også appellerer til frykten for å risikere å måtte stå alene, frykten for skyldfølelse. Skyldfølelse – spesielt på falsk grunnlag - er alltid lettere å påføre andre hvis anklage kommer fra en gruppe enn fra enkelte.
Julie Dahle appellerer til fornuften, i håp at den skal gi mer ansvarsfølelse og kunne sette klarere grenser for (moralsk) oppførsel. Dahle setter grenser for den enkelte, de andre – se servilt snille – vil sette grenser for alle andre enn dem selv. Disse vet selvsagt ikke hvor grensen går, bare at den bestemmes av ditt følelsesliv og din empati. Hvor skal grensene settes når konkuransen om å være mest emosjonelt korrekt er det ene sanne kriterium for sannhet?
Spørsmålet blir: Hva vil du ha – mer emotivisme eller mer
personlig ansvar? Mer selvkontroll eller et liv regjert av gjeldende emosjoner
til enhver tid?
Ordføreren i Drammen velger et sosiologisk perspektiv på
det hele: Her gjelder det å forstå gruppedynamikk og betinget læring – her læringen
skje ved belønning uten straff. Religiøse tekster blir helt irrelevante. At en
steinkastende muslim begrunner seg med at han jo bare «ville forsvare sin
hellige bok», blir ansett som en kuriositet, noe bagatellaktig, noe man kan
bortse fra. Fyren vil ta til fornuft og få de korrekte følelser når han blir
tilstrekkelig godt nok integrert, later man til å tro. Det vil gå seg til, med
andre ord. Ordfører og andre viser med dette at de ikke skjønner hva religion
kan være, dette å tro, og forskjellen på dette å tro på Gud og dette å tro på
Allah eller Koranen, fordi det ikke angår dem; de har da gjort seg til gudløse som
frykter mennesker mer enn gud; de avskjermer seg da fra dypere kunnskap om
livet og en mer fruktbar forstand på menneskene – hvordan kan de se og forstå forskjellen
på avgudstro og Gudstro?:
https://neitilislam.blogspot.com/2012/03/bibelbrenning-hvorfor-ikke.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/04/islam-sett-i-det-stetoskopiske.html
http://neitilislam.blogspot.com/2022/05/hat-ytringsfrihet-brenning-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/11/heksebrenniing-og-koran-brenning.html
Dahle ser det hele i et mer tradisjonelt vestlig perspektiv; hun er antakelig fullt klar over at hun står i en judeokristen tradisjon her: Person og ansvar kommer først. Sett både økonomisk og moralsk. (SAP-paradigme kommer etter, dvs der hvor alt sosiologiseres, antropologiserers og psykologisreres).
Når så visse servile ordførere forlanger at SIAN eller Paludan skal betale for det skadeverk andre har forvoldt, er det nærmest herostratisk dumt og perverst.
Emosjoner – spesielt dårlige emosjoner – kommer i andre
rekke. Fordelen både for individ og samfunn er klar. Dahles perspektiv er
rimelig og billig for samfunnet, og en lett byrde å bære; ordførerens perspektiv
gjør seg på den andre siden helt avhengig av evige dugnader, offentlige
bevilgninger og støtte fra ulikt hold.
Se under hva Dagsavisen skriver og hvordan den vinkler det hele: Her viser avisen frem en gruppe frivillige, flest muslimer, som går imellom og skaper fred, og er svært så glade for at de har roet gemyttene før det har begynt og at de har maktet å avlede all destruktiv energi til andre gjøremål enn å konfrontere SIAN, en konfrontasjon alle kanskje kunne ha mer å lære av … Men la det være klart: Å betale beskyttelsespenger i form av fromme emosjoner, kan bare være av høyst midlertidig karakter. Det som skjer er selvsagt at man fortsette å servilisere seg, helt til dette i seg selv litt etter litt blir oppfattet som eksemplarisk, og nåde dem som da ikke følger opp …
Det er vanskelig å se dette annet som en sublim form for
selvmanipulasjon, i den hensikt å manipulere andre og antakelig for å stagge egen
frykt, et forsøk å kle den i en sømmelighet som står seg for en «edel» og
selvpålagt dhimmi.
http://neitilislam.blogspot.com/2022/05/om-dhimmipsykologi-islamofobi-og-bl.html
Det ordføreren og hennes geliker gjør er, i praktisk politikk, å betale beskyttelsespenger, de underlegger seg for press, et press som bare vil tilta, ikke avta. Det må ytes stadig større og flere prestasjoner, og da falsk ydmykhet. At de ikke skjønner dette, er nesten uforståelig, nei, ufattelig, hadde man bare ikke forstått at det her gjelder om å ha og få mest av, og la seg dominere av de servilt betingede beste emosjoner – i øyeblikket, man kan lure på hvor mye mer sadomasochistisk man er villig til å bli – (en overføringsintendert masochisme). Er ikke dette et forsøk på å etablere et slags kollektivt selvplageri, som et løfte om ikke å kritisere islam – i så fall er det ren magi som er ute og går, det jeg kaller hypermagi, til og med?
Når så noen av de korrekte peser på med at de ikke vil ha
rasister i våre gater, ja, da kan man bare spørre Lars Gule, som betegner visse
islamske retninger som fascistoide, og
som til og med – helt irrasjonelt - betegner rasjonell frykt for disse som
islamofobi, altså irrasjonell frykt eller fobi … bør det være plass til disse i «våre gater?»
Utdrag fra artikler i media:
SIAN skal til Arendal 5. mai. I den anledning dokumenterer sjefredaktør Katrine Lia (i
Agderposten) at hun er full av illusjoner og tom for kunnskap.¨, (skriver Lars Thorsen I SIAN 300422).
«Snart blir det bråk i Arendal» slår redaktøren fast.
Hvorfor blir det bråk i Arendal? Hvem forventer hun at vil bråke? spør Thorsen.
Hvorfor er hun ikke tydelig i språkbruken? Alle vet at
SIAN ikke bråker. Formidling av teologiske og empiriske fakta er ikke bråk. Det
er folkeopplysning. Demokratiutøvelse, skriver Thorsen.
«Et bedre bilde på integrering enn dette finner du neppe» slår hun stolt fast i overskriften. Bildet hun henviser til dokumenterer at SIAN må voktes av sikkerhetsvakter for å unngå å bli slått i hjel av hitreiste barbarer som herjer i byens gater, …
Carl Schiötz Wibye skriver i Terrorens Rike: «En vellykket integrering forutsetter at en innvandrer godtar det nye samfunnets sentrale verdier, og da spesielt verdier knyttet til etikk og menneskesyn».
Koranen og sharia sier at islams etikk er motsatt av den norske. En muslim som aksepterer norske verdier på disse områdene, er derfor ikke lenger en muslim etter Allah og Muhammed sine definisjoner, skriver Thorsen. … Det er derfor muslimene er så glade i dialog med sosialistene
… Agderposten påpeker at SIAN sin religionskritikk må beskyttes av shariapoliti. Uten at dette får redaktøren til å stille spørsmålet «hvorfor». … Hvorfor er det nødvendig at helt ordinær politisk virksomhet må beskyttes mot vold fra meningsmotstandere? …
https://www.sian.no/artikkel/agderposten-gar-full-sharia
Så: Kommunen gjorde alt for at ingen skulle høre på SIAN, skriver Helge Lurås, 14. mai 2022 | 15:42
Og det lyktes langt på vei, skriver han. - Svært få motdemonstranter med muslimsk bakgrunn møtte opp.
For et år siden ble det opptøyer i Drammen da SIAN var på Strømsø torg. …
… I år var opptakten opptøyer i Sverige etter påske, samt også i Sandefjord i slutten av april.
… I norske aviser er det stadige
meningsinnlegg fra og intervjuer med folk som mener SIANs aktiviteter
er straffbart hatprat og at politiet må tiltale Lars Thorsen og nekte dem å ha
sine markeringer. Men enn
så lenge forsvarer politiet deres ytringsfrihet, noe som får støtte
fra juridiske eksperter.
… I flere år har enkelte motstandere av SIAN forsøkt å oppfordre folk til å ikke møte opp som motdemonstranter …
I Drammen kommune tok de
forsøkene på å skjerme folk fra SIANs budskap et hakk lenger i år. Det ble satt
opp to arrangementer som proaktivt skulle tiltrekke ungdom og dermed holde dem unna
Strømsø torg fra klokken 13 til 15 på lørdag.
Ordfører Monica Myrvold Berg (Ap) ba folk om å gjøre «alt mulig annet enn å møte opp på Strømsø torg på tidspunktet for Sians besøk lørdag», skrev lokalavisen Drammens Tidende tidligere i uken.
– Det er mye annet og mer konstruktivt å bruke tida på enn å lytte til hatefulle ytringer. Gå på konsert, bruk vårt rike kulturliv, ta en matbit eller noe godt å drikke på et av våre mange utmerkede spisesteder. Gå en tur i skauen, kos dere. Det er hundre bedre ting å finne på enn å være på Strømsø torg under akkurat denne demonstrasjonen, skrev Berg på ordførerens offisielle Facebook-side.
… For å forsøke å trekke drammenserne bort fra Strømsø torg på lørdag, ble det blant annet arrangert gratiskonsert i byen. I tillegg åpnet Drammen Street Food på lørdag, og det er tivoli ved Drammenshallen, skrev lokalvisen dagene før lørdag.
… Torget ble sperret av, og alle som ville helt inn for å høre på ble visiterert i sluser på stedet.
… Mens Resett var på stedet var det helt rolig og kontrollerte former. … Motdemonstrantene var stort sett etnisk norske, trolig det man vil kalle venstreradikale. De ropte slagord som «Ingen nazister i Drammen by», «Ingen rasister i våre gater» og liknende. Kontrasten til bråket i april 2021 var merkbar.
https://resett.no/2022/05/14/kommunen-gjorde-alt-for-at-ingen-skulle-hore-pa-sian/
Julie Dahle i HRS spør, 130522:
Drammens ordfører ber folk finne på «alt annet» når Sian kommer. Hva med å be folk oppføre seg i stedet? … Det er vanskelig å se oppfordringen som noe annet enn de lave forventningers rasisme. Hvorfor ber ikke ordføreren folk oppføre seg når de møter opp i stedet?
… Når man leser lokalavisen Drammens Tidende er det liten tvil om at ordføreren ikke forventer at motdemonstranter klarer å oppføre seg særlig godt dersom de blir vitne til demonstrasjonen. Hun oppfordrer ikke folk til å oppføre seg …
– Sian har et mål, og det er å provosere. De vil gjøre
hva de kan for å oppnå dette, men vi kan velge om vi vil være der eller ikke. Deres
største nederlag er om ingen bryr seg, sier ordføreren.
Joda, at Sian vil provosere er det ingen tvil om, men hva så? Er det ikke lenger en demokratisk øvelse å håndtere egne følelser i møte med provokasjoner? Er det virkelig slik at provokatørene skal bære ansvaret for de provosertes reaksjoner? Eier ikke de provoserte ansvaret selv? Kan de virkelig ikke forventes å håndtere følelsene sine?
… Men man kan ikke legge skylden på Sian, uansett hvor uenig en må være i deres budskap og aksjonsform. Sian opererer innenfor lovlige rammer, det gjør ikke mobben eller det som gjerne blir kalt for motdemonstranter. De som ene og alene har skylden er de agressive …
… I norsk skole lærer barn at de skal være veldig forsiktig med hva de sier, fordi andre kan bli lei seg. Det høres tilforlatelig ut og burde ikke være kimen til konflikt vil du kanskje hevde, men jeg ønsket ikke at mine barn skulle syltes i den sausen.
Sausen er følelsesmanipulasjon av verste sort, og til mine barns tidvise fortvilelse måtte de forholde seg til et helt annet sett logikk på hjemmebane.
… Poenget er å lære å håndtere egne følelser på en rasjonell og fornuftig måte. Drammens ordfører gjør det motsatte når hun oppfordrer folk til å finne på «alt mulig annet» enn å eksponere seg for dem som «misbruker ytringsfriheten», slik hun selv ordlegger seg på ordførerens offisielle Facebook-side.
… Nylig var det Sian-arrangement i Arendal. … Det gikk stille og rolig for seg, fordi folk fant heller noe annet og mer fornuftig å ta seg til. Oppfordringen kom fra unge i Arendal. …
… Ytringsfrihet kan være vanskelig noen ganger. Vi må tillate ytringer, også hatefulle ytringer. …
Ordføreren: Og husk dere som blir provosert eller lei dere når noen misbruker ytringsfriheten: Jeg står sammen med dere! I Drammen står vi skulder ved skulder. Drammen er en varm, inkluderende kommune som bryr oss, som står for religionsfrihet og de verdier som gjør oss til en varm kommune. …
Ungdommene hun lenker til er ungdommer fra Arendal, som
har akkurat det samme tipset som ordfører Myrvold Berg: Ikke møt opp.
Dahle: Men tipset er ikke godt nok. «Møt opp og behersk deg» er riktig tips. …
Men poenget er at man må forvente at folk skal klare å oppføre seg – også når de eksponeres for noe de ikke liker.
… Drammens ordfører hadde ingen ord om «den varme,
inkluderende byen som står for religionsfrihet» i fjor. Det hun derimot hadde
var en kronikk der hun stilte spørsmålet: Men
hvorfor skjedde det, og hva skal til for å unngå at noe slikt skjer igjen?
Vi kommenterte det hun skrev på denne måten: Problemet til ordføreren er at hun ikke engang prøver å svare skikkelig på det som er et viktig spørsmål. Tvert om prøver hun å bortforklare det.
I løpet av 50 år er Drammen blitt helt
forvandlet. Det flerkulturelle samfunnet har vokst fram, og jeg har ennå til
gode å møte noe som mener at Drammen år 1971 var å foretrekke framfor Drammen
2021. I løpet av disse årene har vi alle vært med på å bygge et flerkulturelt
samfunn, der vi er ulike, men likevel sitter i samme båt.
… Da blir følgende for lettvint fra Myrvold Berg:
Når det blusser opp til en konflikt som den vi
var vitne til på lørdag, så skjer det av to årsaker. Noen er dessverre ute
etter å lage bråk og å spre frykt. Vi ser nok dessverre også konsekvenser av pandemien
som ingen av oss liker: Mangel på møteplasser, fellesskap og dialog bidrar
sannsynligvis til å økt uro og konflikter, særlig blant unge. …
Dahle: Det hadde vært interessant å høre fra ordføreren hvorfor hun mener dette ikke var noe mer enn «en trist episode». Hvis nye provokasjoner dukker opp, typisk med anti-islamsk innhold, mener hun da at byens borgere «har lært» at lovlige ytringer ikke kan stoppes med vold eller trusler? …
Ordførerens utspill ett år senere, i forkant av morgendagens demonstrasjon, vitner om en ordfører som fortsatt bedriver ønsketenkning, men som ikke evner å stille krav til hva byens egne innbyggere må tåle i ytringsfrihetens navn. Allverdens kulturtilbud, konserter og andre mentale polstringsmekanismer fra kommunens side kan ikke bøte for at ordføreren ikke evner å gi den oppfordringen hun skulle gitt:
Møt opp. Behersk deg. Bruk egen ytringsfrihet. Respekter politiets voldsmonopol.
Dagsavisen («venstrevridd»), 140522: Drammen overdøvet Sian: – Denne støtten har vi etterspurt lenge …
Nesten ingen hørte på Sian i Drammen, og flertallet av de
som møtte opp var ikke muslimer. – Denne støtten har vi muslimer etterspurt,
sier nestleder i Drammen og omegn tro- og livsynsforum (DOTL).
Flere motdemonstranter hadde møtt opp og viste sin motstand under Sian demonstrasjon i Drammen. (Av Hina Aslam).
– Det er veldig vakkert å se
at nesten ingen muslimske ungdommer er her i dag, og samtidig se at de som har
møtt opp og tar avstand er ikke muslimske ungdommer. Denne støtten har vi
muslimer hele tiden etterspurt. De
er her på våre vegne, sier Nasim Rizvi, nestleder for Drammen og omegn tro-
og livssynsforum (DOTL).
Det var lite oppmøte under Sian-demonstrasjonen i Drammen, og alt gikk fredelig for seg. …
– Det vi så sist – i for - er ikke typisk for oss drammensere og muslimer. Det var noe ekstraordinært som skjedde. Vi ønsker ikke å ha dette stemplet hengende på oss, og nå ser vi endelig at hele Drammen har mobilisert seg. Jeg er glad for at vi drammensere klarte å overdøve Sian, sier hun.
… Martin Vestøl, Hilal Kømurcu, Bijan Gharahkhani og Nasim Rizvi fungerte som vektere under Sian demonstrasjon.
Frivillige fungerte som vakter: Et par personer lot seg provosere av Sian, … men gule vester raskt på plass for å roe dem ned.
Leder for Buskerud innvandrerråd, Bijan Gharahkhani, stilte opp med roser, og sier at meningen med vestene er å fungere som vakter for å bevare freden.
– Jeg synes politiet har gjort en veldig god jobb her, og
hele samfunnet viser ansvar. Alle har dratt lasset sammen, sier Gharahkhani.
… Magny Nilsen, leder i Rødt, hadde tidligere arrangert en motdemonstrasjon på samme tidspunkt som Sian-demonstrasjonen. Men denne valgte de å avlyse og støttet heller om opp DOTL og Buskerud innvandrerråd.
- Flere moskeer og ikke minst kommunen har oppfordret folk til å ikke å møte opp, dere oppfordrer til det motsatte, hvorfor det?
– Rasister er ikke velkomne i Drammen, derfor er det
viktig å vise motstand på en fredelig måte, sier hun.
Politistasjonssjefen er takknemlig; … Han sier at det har vært flere som har dratt lasset sammen, blant kommunen, frivillige organisasjoner og det religiøse miljøet.
… Leder for Stopp islamiseringen av Norge (Sian) er på plass i Drammen. De hadde tidligere lovet å ikke brenne Koranen og det gjorde de ikke. (Hina Aslam )
Hina Aslam:
Fra en artikkel i svenske Expressen:
– Jeg forsvarte bare min hellige bok … :
… En 34 år gammel mann fra Tadsjikistan som er tiltalt for å ha kastet stein mot svensk politi under Rasmus Paludans markering i Rinkeby i Stockholm den 15. april, har i avhør forsvart seg med at han bare forsvarte sin hellige bok.
34-åringen, som politiet har identifisert og pågrepet ved hjelp av bilder fra opptøyene i Rinkeby langfredag, er den første som tiltales etter påskens voldelige protester mot Paludan, skriver Skaug (i document) med henvisning til Expressen.
… han erkjenner han å ha kastet stein, men han synes ikke at han har gjort noe galt, og bebreider politiet for å ha beskyttet Paludan.
Rasmus Paludan
… håller på med att elda Koranen och han provocerar muslimerna. Det var poliser
där, bara de som bevakade. Alltså de gjorde ingenting, de skyddade honom.
Tadsjikeren hevder at det var Paludan og ikke politiet som var målet, men at politiet kom i veien … Bevismaterialet forteller imidlertid en annen historie: Polisens film visar dock hur 34-åringen kastar sten mot poliser och sparkar på polisfordon.
34-åringen bortforklarer saken med at det nok var en glipp i kampens hete:
– Det är möjligt att jag i ett aggressivt läge råkade göra någonting. Men jag hade inte avsikt att angripa några poliser. … Jag hade ingen tanke eller avsikt att attackera polis, sa 34-åringen i förhör och tillägger:
Til syvende og sist handlet det bare om forsvar av Koranen, hevder han:
– Jag har bara försvarat min heliga bok.
https://www.document.no/2022/05/14/jeg-forsvarte-bare-min-hellige-bok/
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar