Hatefulle ytringer?

Hva er hatefull ytring? Jeg tenker, noe overflatisk, slik de fleste av oss til tider gjør:  Hvis Hitler kunne tenke seg å ha uttalt noe vedrørende jøder generelt, ville ytringene ha vært hatefulle og rasistiske og dermed også straffbare.

Jeg tenker på noe som kunne ha lignet følgende ytring:

«Forvent for all del ikke at jødene forsøker å forstå noen fra et annet ståsted. … en jøde er overbevist om at han ”eier” sannheten. … de er mestre i å søke teorier som støtter opp om deres overbevisning (Selective Exposure Theory).

Vær forberedt på personangrep. Er du ikke enig med dem er du en del av ”den store konspirasjonen”. De tror på at muslimene bare venter på å innta Europa og resten av verden. En fredelig muslim finnes ikke … alle muslimer har et hemmelig ønske om å leve under Sharia, som selvfølgelig skal gjelde for alle. Jødene tror at når muslimene ikke akkurat jobber med å overta verdensherredømmet er de opptatte med å gifte bort pikebarna sine, skrive drapstrusler, bygge bomber, drepe vantro, osv. Glem å forsøke å argumentere mot dette  …

Jøder mener at muslimer er skyld i absolutt alt! For lite boliger, parkplasser, jobber, for mye pepper og salt i maten. Det var MUSLIMENE! Helt sikkert! For ikke å snakke at de vil bytte ut korset i flagget med halvmåne, forby jula, julenissen, julegriser og forby at vi går med korssmykkene våre. Vi kan fortsette lista i det uendelige. … de er farlige. De er  religiøse fundamentalister i deres dogmatiske verdensbilde.

Alle, absolutt ALLE, som mener noe annet enn JØDENE er en del av den store konspirasjonen. Muslimene prøver sammen med sosialister, sosialdemokrater og annet skrot å ta over herredømmet av Norge, Europa og verden …

… de er ofte veldige aktive og flittige i sin iver etter å utbrede et bilde av asylanter, innvandrere, muslimer, osv., som passer overend med deres verdensbilde. Dette skaper angst og fordommer, noe som heller hindrer fredelig sameksistens, fordi den stadige flyten av hatpropaganda påvirker oss alle».

Hvis man bytter ut jøde i den ovenstående ytring med f eks sianist eller en tydelig islamkritisk aktør i nettdebattene omkring innvandring og islam, ville da ytringen ha vært en straffbar og rasistisk ytring? 

F eks noe slikt:

«Forvent for all del ikke at de forsøker å forstå noen fra et annet ståsted. … et SIAN-medlem eller en SIAN sympatisør – dvs en tydelig islamkritiker eller sianist - er overbevist om at han ”eier” sannheten. … de er mestre i å søke teorier som støtter opp om deres overbevisning.

Vær forberedt på personangrep fra sianistene. Er du ikke enig med dem er du en del av ”den store konspirasjonen”. Sianistene eller islamkritikerne bare venter på å overta verdensherredømme. En fredelig sianist eller islamkritiker finnes ikke … alle sianister har et hemmelig ønske om å leve fritt fra islam, noe som selvfølgelig da skal gjelde for alle. Når sianistene ikke akkurat jobber med å frata islam makten over muslimene, er de opptatte med å gifte bort barna sine, skrive om drapstrusler fra muslimene og deres bombebygging, og om at muslimer vil drepe vantro, osv. Glem å forsøke å argumentere mot dette  …

Muslimene er skyld i absolutt alt, ifølge sianistene! For lite boliger, parkplasser, jobber, for mye pepper og salt i maten. Det var MUSLIMENE! Helt sikkert! For ikke å snakke at de vil bytte ut korset i flagget med halvmåne, forby jula, julenissen, julegriser og forby at vi går med korssmykkene våre. Vi kan fortsette lista i det uendelige. …SIANISTENE er farlige. De er fundamentalister..

Alle, absolutt ALLE, som mener noe annet enn SIANISTENE er en del av den store konspirasjonen. Muslimene  prøver sammen med unike politiske og grupperinger å ta over herredømmet av Norge, Europa og verden … sianistene er ikke i tvil og ikke til å rokke.

… de er ofte veldige aktive og flittige i sin iver etter å spre et bilde av asylanter, innvandrere, muslimer, osv., som passer overens med deres verdensbilde. Dette skaper angst og fordommer, noe som heller hindrer fredelig sameksistens, fordi den stadige flyten av hatpropaganda påvirker oss alle.

Noen (få) sluker det sianistene sier rått. … jeg grøsser med tanken på at datter mi må møte folk som tenker på henne som skrot, bare fordi hun har er MUSLIMSK ETTERNAVN I PASSET sitt og at hun derfor ikke passer inn i deres verdensbilde».

Den første mulige hatefulle ytringen i ingressen over er aldri blitt formulert på nettfora, men den siste er blitt ytret, her gjengitt lettere omskrevet og forkortet, uten at innholdet i det vesentlige er endret. Ytringen ble lagt ut på facebook-siden til SIAN rundt 13. juni d.a. og er skrevet av en kvinne i 30 årene som har et barn med en tyrkisk muslim.

Slik klimaet rundt nettdebatter omkring dette temaet er blitt, vil jeg tro at de aller fleste nordmenn i dag ville ha vært enig om at den første ytringen klart ville ha vært straffbar, men neppe den siste, selv om ytringen i det andre tilfellet i prinsippet er like stigmatiserende av «gruppe» osv og dermed like, presumtivt, hatefull følt fra forfatterens side.

Hvorfor er det slik?

Jødene er fortsatt i den kollektive bevissthet en folkegruppe som bør spesielt vernes for hatytringer pga Holocaust, men samtidig er mange sterkt kritiske til Israel som stat og det som skjer i Midtøsten er en kruttønne som man bør behandle og nærme seg både stille og varsom. Av rent praktiske grunner vil derfor mange tenke seg om mer enn en gang hvis man vil mene noe offentlig om jødene som kan oppfattes negativt, fiendtlig eller rett ut hatsk.

Jødene forventes imidlertid å måtte tåle kritikk av staten Israel og noen går så langt som til å si at man elsker jødene, samtidig som man ønsker å oppløse staten deres. Å si og mene noe sånt, tvetydig som det er, kan godt oppfattes som krenkende for den enkelte jøde og en ytring av hatlignende karakter. Men dette ser ikke ut til bry israelkritikerne, de ser rett og slett ikke den nedbrytende ironien i egne holdninger, jfr Jostein Gaarder og hans nå så berømte og beryktede kronikk hvor han kritiserte de siste israelske forsvarskrigene. Han ser ut til være stuck i det venstreorienterte paradigme hva angår Israel. Hele venstresiden tar nærmest unisont parti mot Israel i konfliktene med islam og muslimene i regionen. Muslimene er ofre, israelerne skurkene hver gang.

SIAN som organisasjon derimot, trenger ikke noe spesielt vern og heller ingen «vær-varsom-plakat» hvor organisasjonen tildeles en spesielt verneverdig posisjon. Sianister er ingen ofre for tidligere forfølgelse. De er fritatt fra at noen skulle synes synd på dem eller mene at de trenger noe ekstra sympati eller vern. Det er nå tvert imot dem som er «forfølgerne», ifølge deres bitreste kritikere, siden de kritiserer islam og muslimene, omtrent slik Hitler og nazismen forfulgte jødene.

Dette er sprøyt fra ende til annen, men det er et faktum at denne forestillingen eller illusjonen er ganske så utbredt i visse lag av og kretser i befolkningen, fortrinnsvis blant yngre mennesker fra tenårene og oppover mot de rundt 30 og de med en viss akademisk bakgrunn. (Gud vet hvem som manipulerer dem nå på universiteter og høyskoler). Å være kritisk mot SIAN oppfattes som et must og en ufravikelig forutsetning for å kunne tilhøre sin gruppe. Å kritisere siansister er blitt en inngangsbillett for akseptasjon på rent emosjonelt grunnlag; det er blitt en speach code, en sjibbolet.

Medlemmene i SIAN er dessuten norske og vestlige og kanskje for det meste kristne eller sekulært kristne, selv om flertallet nok kan være ateister eller humanetikere.. Dette i seg selv representere en rød klut for mange. Mange ser på vestlige menneske som underlagt en kollektiv skyld for alt som er gått galt i verden siden kolonialismens tid. Kristendommen som sådan anses også i seg selv som å være en intolerant, imperialistisk og undertrykkende religion, må vite. Og dette er en like vel innarbeidet og som vanskelig utryddbar fordom, uten at altfor mange av dem er klar over det.

Sianistene er få, - kanskje et kriterium på at de er dumme og ikke helt med i tiden? – og deres holdninger oppfattes overflatisk som mer høyreorienterte enn venstreorientert og for mange er dette nok til å være mistenksom overfor dem, i ett og alt, allerede i utgangspunktet, sett med sosialistiske briller, og dette gjelder innenfor de aller fleste partier, til og med innen Fremskrittspartiet.  

Det som turde være et faktum er at høyresiden pr definisjon eller aksiomatisk heller mot det fascistiske eller mer eller mindre rasistiske i manges øyne, og lederen i Demokratene, som er en sianist, er sogar blitt stemplet som rasist i en organisasjon som Nei til EU. At mannen ikke kan betegnes som rasist, vil imidlertid de fleste med et åpent sinn godta på flekken, med litt kunnskaper om sike ting i baggasjen.

For ikke mange år siden ble også Fremskrittspartiet assosiert av mange med fascistiske tendenser. Mange fra venstresiden vil heller ikke nøle med å stigmatisere nå nylig avgåtte leder i SIAN som rasist. En høyreordfører har karakterisert ham som et menneske med  grusomme holdinger overfor islam og muslimer. Og hvem er ikke grusomme andre enn fascister og rasister?

Hvorfor klarer ikke sianistene å opparbeide seg bredere støtte i befolkningen og større sympati og forståelse for hva saken dreier seg om? Ligger feilen i måten sianistene formidler sitt budskap på, i markedsføringen, med andre ord, og mangel på fokus på de større perspektivene, vs de ideologiske og/eller religiøse og verdisynsmessige spørsmål?

SIAN ser ut til å ha valgt en linje hvor man kanskje har engasjert seg for tydelig i ad hoc saker i nærmiljøer og i saker hvor personstrider mellom Sian og dens kritikere ser ut for å betinge hvordan Sinan representere seg i det offentlige rom.

Denne linjen ser ut til å tatt dominans over temaer som tas opp i lederne på Sians nettside, til fortrengsel for de lange og store linjer og på bekostning av behovet for publikum for å bringes dypere analyser sett i et mer filosofisk og religiøst perspektiv.

Islam behandles derfor ikke med den respekt den fortjener og dens iboende faenskap og farlighet kommer dermed heller ikke til sin «fulle rett». Islam reduserer til noe ubehagelig og skremmende uten at man makter å presenterer publikum for adekvat eksistensielle og dypere intellektuelle begrunnelser og innfallsvinkler som kunne gi en bredere forståelse for hva som skjer og hvorfor, og dermed også for en dypere erkjennelse av hva Vesten og alle ikkemuslimer må innstille seg på og forberede seg på – og for - for fremtiden. Man har vært mer opptatt av hva islam betyr i mylderet av konkrete hendelser eller gnisninger enn av hva vi som kultur og sivilisasjon nå må forberede oss på å gjøre på et mer generelt og langsiktig grunnlag i møtet med islam og muslimene og de utfordringer dette betinger.

Det man savner oppi det hele, er en kombinasjon av flere perspektiver ut fra flere behov for å kunne skjønne og skjelne på islam. Dette gjelder både layoutmessig og innholdsmessig. Sians nettside åpner for kommentarer og her mangler det ikke på sitater fra Koranen, og annet interessant og konkret stoff, og dette i seg selv er nyttig informasjon, men flere kommentarer – og gjerne med egne faktaruter som setter det hele inn i en større historisk og ideologisk eller religionskritisk kontekst-  mangler, og dette er en stor svakhet, slik vi ser det. Man burde kanskje få oversatt artikler, kronikker og kommentarer i utenlandske media og dessuten anlegge islamkritikken slik at den også  kan settes inn i et større norske eller vestlig samfunnskritisk perspektiv med fokus på «hvorfor tenker og handler vi slik vi gjør».

Sian burde kanskje stått seg på å kjøpe inn artikler og essays av internasjonalt anerkjente kjennere av islam, men siden organisasjonen er ung og liten, kan man vel ikke forvente at det foreligger store nok økonomiske ressurser til dette. Slik sett, må man bare beundre hvor mye info og saklig kritikk Sians egen redaksjon har klart å tilveiebringe av nyttig innsikt og konkret info i det offentlige rom.