10 farlige spørsmål til kultminister Hadia Tajik

Hadde vi sittet på Stortinget nå, ville vi ha fremmet en del spørsmål i Spørretimen til vår nye muslimske kulturminister.

Bakgrunn

Vi har en nydelig og sikkert dyktig kulturminister her i landet og hun er muslim, sosialist og sikkert dermed også en slags solidarisk innstilt feminist og burde derfor trippe etter på en eller annen måte å få bevist overfor seg selv, overfor sine regjeringskolleger og sine muslimske medsøstere, samt hele den norske befolkning, og verden for øvrig, og få vært solidarisk med sine medsøstere i de muslimske områdene verden over.

I disse områdene befinner det seg nemlig kanskje over en halv milliard kvinner som verken kan lese eller skrive. 

Samtidig finne man i de muslimske områdene verden over kanskje opptil 50-60 tusen såkalte madrassaer hvor det går gutter hvis utdannelse først og fremst består i å først pugge Koranen utenatt for så deretter å få studere dens innhold videre på et mer viderekomment nivå, i den grad de da får lært seg arabisk,(utenfor de områder hvor arabisk ikke brukes generelt).

(Apropos: Vi stiller gjerne de samme sprøsmålene til sjefene i kvinnegruppen OTTAR, hvis noen skulle være i tvil om dette.)

Spørsmål:

1 Vil ministeren gå inn for at det bevilges midler og settes inn relativt massive hjelpetiltak som på sikt virkelig kan monne i arbeidet for å bøte på denne begredelige situasjonen?

Og hvor store bevilgninger kan ministeren tenke seg å bidra med (gjerne gjennom internasjonalt samarbeid)?

2 Vi ministeren bidra med å spre informasjon i de nevnte miljøene om at det strider mot de universelle menneskerettigheter å nekte kvinner å gifte seg med menn tilhørende en annen religion enn hun selv tilhører? (sure 4. 3)

3 Vil ministeren bidra med å informere de muslimske miljøene om at det strider mot menneskerettighetene at det kun er menn som har rett til kreve skilsmisse og ikke kvinner? (sure 2. 229)

Vil ministeren sette i gang planlegging for et slikt tiltak og foreta undersøkelser med sikte på å kostnadsberegne og iverksette disse?

4 Vil ministeren gå inn for å informere så mange kvinner som mulig i de her omtalte områdene om at det ikke er naturgitt – eller forbudt etter internasjonal rettsforståelse - at kvinner bare kan arve halvparten av hva mannen kan? (sure 4. 11)

5 Vil ministeren arbeide for å opplyse muslimske kvinner om at det er urimelig og svært kvinnediskriminerende det som står i Koranen om at kvinner skal holde seg i hjemmet og at hvis hun skal ut, så må hun ha løyve fra enten hennes far eller ektefeller? (sure 33. 33)

6 Vil ministeren arbeide for å rette inn en større informasjonskampanje mot myndigheter – og undersåtter, både menn og kvinner - i muslimske land som har vedtatt (menneskeskapte og ikke Allah-forordnede) lover som gjør det til en plikt for muslimske kvinner å ligge med sine menn, selv om de ikke vil, og at mannen, hvis hun ikke vil, kan avstraffe henne kroppslig og straffefritt og dessuten uten dårlig samvittighet, og alt dette med landets muslimskt legitime loven i ryggen?
(sure 4. 34)

For vår del håper vi at ministeren ved å engasjere seg og helst prioritere disse tiltakene for slik å gjøre ære ikke bare på på Arbeiderpariet, som hun tilhører og underkaster seg, men også på Norge som en vestlig og frihetselskende nasjon og dessuten  på befolkningen i sin helhet og dens grunnleggende verdier forankret i Menneskerettighetene (som bare delvis er akseptert i de muslimske områdene, hvor lover, normer og regler praktiseres stikk i strid med disse). 

 Appendix:

At noen modige og rettferdighetssøkende mennesker nå jobber med kvinnenes forhold under islam på verdensbasis,  er til stor trøst og forhåpning for oss her på bloggen og det er en stor glede at bl a Rafto-stiftelsen nå innbyr til et bredt anlagt seminar i Oslo, med 4 prominente muslimske kvinner som deltakere.

Det som forundrer oss er at Koranen og surene som er kvinneundertrykkende i den, ikke nevnes med et ord i presentasjonen på Rafto-stiftelsens nettside. 

Dette er skuffende og lover - for tiden - ikke bra og vi spør hvorfor? Av feighet eller fordi situasjonene krever det, er det mao av velvalgt velvilje for ikke krenke islam?

 Vi tror ikke at kvinnenes elendighet i muslimske land og kulturer vil kunne avhjelpes uten at man går dirkekte til kilden for undertrykkelsen og alt det horrible som skjer overfor kvinner i den muslimske verden. Før dette skjer med kraft og i dybden, og på et bredt anlagt grunnlag, både nasjonalt og internasjonalt, vil intet skje og vil vi bare oppleve "på stedet hvil" - eller "lit de parad", for mange, altfor mange kvinner og kanskje for all overskuelig fremtid:

Friday, 11 January 2013, 12:26

The four prominent human rights activists Shirin Ebadi, Rebyia Kadeer, Malahat Nasibova and Souhayr Belhassen gather in Oslo in January at the Nobel Peace Center in Oslo. …

The purpose of this high level meeting in Norway is to discuss how women in Muslim countries can be secured more rights and increased participation in decision-making bodies.

Systematic suppression
- The four initiatiors share a deep concern and desperation for the systematic suppression and violations of women’s rights in a number of countries worldwide. These prominent women, all with a Muslim background, wish to unite forces. The struggle for women’s integrity, dignity and codetermination is one of the principal human rights causes of our time, says Therese Jebsen, Executive Director of the Rafto Foundation.

…

- Women’s rights and having their viewpoints heard is a pivotal condition for democracy and societal development. It is therefore crucial that women are included in political processes. We know their priorities are different from men’s. They put greater emphasis is placed on health and education. In great admiration for these four strong women, we would like to, as we celebrate our centenary for Norwegian women’s right to vote, contribute to highlight the issue of increased rights to the Muslim women, says Bente Erichsen, Executive Director of the Nobel Peace Center.

The event is a result of a colaboration between International Federation forHuman Rights (FIDH), the Nobel Peace Center and the Rafto Foundation. The seminar is supported by the Fritt Ord Foundation.

Some of the topics to be discussed at the seminar are:

• How are women’s basic human rights undermined under different versions of family laws? What should be the role of the state and religious authorities when it comes to safeguarding women’s rights?

• When political changes occur, how do debates and constitutional reform processes affect women’s legal rights and their freedom of expression? Is the situation of women even an issue?

• How can we prevent post «Arab spring» regimes to reproduce gender inequalities that reinforce traditional patriarchal societal patterns?

http://www.rafto.no/article/553/High_level_meeting_of_Nobel_and_Rafto_laureates_in_Oslo_Prominent_Muslim_woman_leaders_gather/tags:News

Tillegg lagt inn i dag 2. 02. 2013

Tajik blir intervjuet av Dagasavisen (Ap's avis) en uke eller to etter vi skrev det ovenstående. Hun sier:

- Før, når jeg ble eksponert for ekstreme synspunkter, tok jeg det ikke helt seriøst. «Dette blir for dumt», tenkte jeg. Etter 22. juli tar jeg det seriøst. Men det som er litt, skal jeg si, «interessant», er at det som virker provoserende, ikke nødvendigvis er meningene mine eller det politiske arbeidet jeg utfører. Det som virker provoserende, er at jeg fins. Det er min blotte eksistens! Og det er provoserende begge veier. Det å se en alminnelig, moderne muslimsk kvinne for dem som mener at jeg heller bør opptre mer konservativt, og de som mener at folk med min bakgrunn og religion ikke burde ha framtredende tillitsverv i Norge. Det er på en måte lettere å distansere seg fra det når det i så liten grad er knyttet til mitt faktiske, politiske arbeid, sier Tajik, som en gang uttalte at selv om hun syntes Muhammed-karikaturene var «ufine», trodde hun at profeten Muhammed likevel «tåler en trøkk».

- Det virker som om du mener at også Norge «tåler en trøkk»?

- Ja, jeg mener i alle fall at det er uttrykk for en grunnleggende mistillit til hva Norge, nordmenn og norske kultur tåler hvis man tror at bare man puster på den norske kulturen, så går den i stykker. Det gjør den ikke! Da har man veldig liten tillit til verdiene man forsøker å hegne om.

http://www.dagsavisen.no/nye-inntrykk/mer-enn-minister/

Kommentar: 

Tajik gjør her en smart manøver som fjerner henne fra enhver konnotasjon med islam som en bindende konstitusjon for all fremtid for alle muslimer overalt. "Ta meg, ikke ballen", sier hun minimaliserende. Det vil si: Det er meg det dreier seg om her. Meg og min dyktighet eller popularitet. 

Ikke islam. 

At jeg er muslima er intet hinder, snarere en fordel for embetsutøvelse i dette landet, skal vi lokkes til å tro, en utøvelse som tydelig nok betraktes helt adskilt fra hennes tro og verdigrunnlag, hennes fundament, (hvis hun vil bli tatt på alvor som muslim).

Ikke bare er dette smart i seg selv, nei, det hun i tillegg forkynner er, at hun ikke blir fornærmet for at noen - i tilfelle - kristiserer dette fundamentet, denne troen. Troen skal verken vedkomme henne selv eller kritikere.

Og dette er et smart trekk fordi hun her forskyver fokuset fra kritikken av det store multikulturelle prosjekt - som sosialistene har gått inn for og hjulpet frem - til et besnærende forsvar nettopp for henne selv og hennes rett til å bli betraktet og behandlet som et helt suverent og selvstendig individ - og ikke som muslima - og derfor et enkeltmenneske som nærmest er skåret ut av det ideal som har festet seg nettopp i Vesten, og som innlysende nok ikke bygger på Allah og profetens forordninger -  om at det er individet og den enkelte som skal danne grunnvollen for alle verdier og idealer og ikke selve fundamentet, nemlig det kristne.

Det hun makter å gjøre, og som journalisten og de fleste andre faller for, for den saks skyld, er altså å fokusere på seg selv samtidig som hun fjerner ethvert kritisk blikk for det fundament hun selv springer ut av og er forpliktet på, nemlig islam proper, som er det fundament hun vil falle tilbake på, må vi anta, og som i siste konsekvens er det fundament som vil måtte få hennes lojalitet fremfor det norske kristne fundamentet, og det som er vårt demokratis grunnvoll, som hun altså nå forvalter i kraft av sin ministerpost.

DEN FELLEN TAJIK IKKE GÅR I ER, Å TRO AT KRTIKK AV HENNES FUNDAMENT EGENTLIG ER EN KRTIKK AV HENNES SELV SOM INDIVID OG ENKELTMENNESKE. HUN FRATAR DERMED ELEGANT OG GENERØST EVENTUELLE SKEPTIKERE FOR BESKYLDNINGER OM RASISME PÅ GRUNN AV RELIGIONSKRITIKK, MEN SAMTIDIG BESKYLDER HUN DEM FOR Å VILLE HA HENNE UT AV SYNE FORDI HUN ER HUN, ALTSÅ ET UKRENKELIG MENNESKE! (ET KONSEPT SOM FORRESTEN IKKE FINNES I ISLAM, MEN SOM HUN BESKYTTES AV - NETTOPP SOM KVINNE - HER i det kristne VESTEN!)

DET ER SOM HUN SIER TIL EVENTUELLE KRITIKERE: DET ER MEG SOM MENNESKE DU VIL HA UT OG BORT ELLER USKADELIGGJORT.

OG DETTE ER IKKE LANGT FRA Å SI AT DET DU EGNETLIG VIL ER Å UTRDYDDE MEG FOR AT JEG ER DEN JEG ER, AKKURAT SOM NAZISTENE VILLE MED JØDENE, BARE FORDI DE VAR JØDER, DVS DEN DE NÅ ENGANG BARE VAR.

Skal vi velge å se Tajiks uttalelse som en "fordømmelse" av islam til fordel for "det norske" paradigme?

Kan hun risikere å bli tatt for en frafallen av visse muslimer?

Tikl det siste spørsmålet kan svaret lett bli: JA.

Og det er skummelt nok, vil vi mene. Uten at vi trenger å utdype dette mer her og nå.