I "Tidløs visdom" finner vi en oversettelser
av det noen vil kalle Den gyldne regel i islam.
Regelen sies å ha samme betydning og betydningsinnhold i
islam som Den gyldne regel i Matteus 22. 39 i Det nye testamentet:
« Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.’ 38 Dette er det største og første budet. 39 Men det andre er like stort: ‘ Du skal elske din neste som deg selv.’ 40 På disse to budene hviler hele loven og profetene.»
« Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.’ 38 Dette er det største og første budet. 39 Men det andre er like stort: ‘ Du skal elske din neste som deg selv.’ 40 På disse to budene hviler hele loven og profetene.»
Men muhammeds definisjon av regelen stemmer ikke helt overens med den som finnes i DnT ...
Muhammed sa:
"Ønsk for menneskeheten det som er ønskelig for deg selv, slik at du kan bli en sann troende. Behandle dine nærmeste som om de var en god nabo, slik at du kan bli en god muslim.
De mest rettskafne er de som kan glede seg over at andre kan få det de selv ønsker, og misliker at andre må oppleve det de selv ikke ville ha ønsket å oppleve."
"Ønsk for menneskeheten det som er ønskelig for deg selv, slik at du kan bli en sann troende. Behandle dine nærmeste som om de var en god nabo, slik at du kan bli en god muslim.
De mest rettskafne er de som kan glede seg over at andre kan få det de selv ønsker, og misliker at andre må oppleve det de selv ikke ville ha ønsket å oppleve."
Du kan altså bli en sann troende – dvs en muslim – bare hvis
du ønsker og misliker... Man
må altså ønske for å tro og misliker på Allah og profeten i sann mening.
Dessuten: Man kan bare bli en god og ekte muslim hvis man
behandler sine nærmeste som om de var naboer...
En god muslim må altså behandle sine nærmeste akkurat slik som han behandler eller forholder seg til naboene.
En god muslim må altså behandle sine nærmeste akkurat slik som han behandler eller forholder seg til naboene.
Det kreves med andre ord at man skal behandle sine
nærmeste som ikke noe mer eller mindre enn naboene, dvs helst med en viss distanse,
nærmest som om de ikke var ens nærmeste, men altså kun naboer, som i prinsippet
kan være hvem som helst som kommer innom eller stryker forbi.
Naive, kunnskapløse, men veldig velmenende vestlige
mennesker av i dag vil lese uttalelsen eller formuleringen av Den gyldne regel
gjengitt ovenfor som en bekreftelse på at islam og kristendom lærer det samme
og dessuten at de to religioner i sitt vesen fører frem til frelse og Gud, slik
at alle ”troer” er like gode, eller like onde, slik det moderne og sekulære
paradigme i Vesten vil ha det til i dag. Spesielt ateister liker å tro at alle
trosretninger er like onde, bortsett fra deres egen overtro.
Men er ikke dette et ganske unaturlig bud, en unaturlig mistenkelig
regel? Det er som om Muhammed frykter at
noen skal komme for nær sine nærmeste. Kan det være fordi et menneske som
kommer nærmere sine nærmeste enn sine naboer også kan stå i fare for ikke å
akte Muhammed i tilstrekkelig grad? Det er som om Muhammed frykter at mennesker
skal komme for nær hverandre og at det er bedre for dem å forholde seg med
distanse til naboer og sine nærmeste, nettopp for å kunne gi bredere plass i
sinn og hjerte for Muhammed selv og til Allah. Bare disse fortjener og har et virkelig
”nært forhold”, og da et mye inderlig og nærere forhold til den troende muslim
enn til sine nærmeste. Allah er jo nærmere den enkelte muslim enn han selv er
til sin pulsåre, et uløselig paradoks med tanke på at Allah er ”det totalt
andre” som ikke kan assosieres med noen eller noe.
Jeg synes det smaker av mild paranoia her, koblet med
megalomania, om enn i mild form (alt etter tidspunkt og kontekst, som jeg ikke
kjenner). Det er som om vi er i Sovjet da det kommunistiske trospolitiet
oppforet familiemedlemmer til å spionere på hverandre og angi dem. Partiet i
sin hovmodige sjalusi tålte ingen over, ingen ved siden. De nærmeste må ikke få
komme for nær hverandre. De kunne komme til å betro seg til hverandre. De kunne
komme til å tenke annerledes enn kollektivet, enn ummaen. Og det er farlig for
Allah og Muhammed.
De som gleder seg over at andre får det de selv ønsker seg, er de mest rettskafne, står det.
De som gleder seg over at andre får det de selv ønsker seg, er de mest rettskafne, står det.
Vakkert, ikke sant? Men her
holder det altså med å glede seg, ikke gjøre noe for at ønskene skal
realiseres.
De som misliker at andre må oppleve det de selv ikke ville ha ønsket å oppleve ,
de er de mest rettskafne ...
Her gjelder det å holde avstand til de som opplever noe de ikke liker å oppleve. Det holder med å mislike det andre misliker å oppleve, man trenger ikke gjøre noe for at andre skal unngå å oppleve hva de ville mislike. Man trenger heller ikke gjøre noe annet for de andre som misliker det de opplever enn at man misliker det den andre opplever og som han misliker (her snakkes ikke om hvilke lidelser det kan gjelde!). Muslimer oppfordres herved til å tro at de er på trygg grunn bare ved å føle noe for ”sin neste”. Her ligger ingen oppfordring til å foreta seg noe, gripe inn og avhjelpe situasjonen, ikke engang indirekte, og da selvfølgelig heller ikke direkte, og da uten forbehold og radikalt. Det må være en ganske avkjølt kjærlighet til nesten det her tenkes på, et distansert forhold som minner om Allah forhold til sine skapninger. ”Regelen” oppfordrer regelrett til føleri og sentimentalitet.
Den troende muslim kan i Allah's øyne regnes som blant de mest rettskafne ved ganske enkelt å ønske .... Men hva hvis du ikke skulle klare å ønske dette på en naturlig og uanstrengt måte? At du skulle komme til å tvile på din motivasjon? Jo, da kan du trøste deg med at intensjoner er et viktig kriterium innen islam for å vurdere om du er skyldig eller ikke. Konsekvensene er mindre viktige. Unnlatelessynder blir da heller ikke tatt så alvorlig. Den islamske utformingen av regelen er i hovedsak negativ, i motsetning til den judeokristne formuleringen som angir et aktivt: Du skal.
De som misliker at andre må oppleve det de selv ikke ville ha ønsket å oppleve ,
de er de mest rettskafne ...
Her gjelder det å holde avstand til de som opplever noe de ikke liker å oppleve. Det holder med å mislike det andre misliker å oppleve, man trenger ikke gjøre noe for at andre skal unngå å oppleve hva de ville mislike. Man trenger heller ikke gjøre noe annet for de andre som misliker det de opplever enn at man misliker det den andre opplever og som han misliker (her snakkes ikke om hvilke lidelser det kan gjelde!). Muslimer oppfordres herved til å tro at de er på trygg grunn bare ved å føle noe for ”sin neste”. Her ligger ingen oppfordring til å foreta seg noe, gripe inn og avhjelpe situasjonen, ikke engang indirekte, og da selvfølgelig heller ikke direkte, og da uten forbehold og radikalt. Det må være en ganske avkjølt kjærlighet til nesten det her tenkes på, et distansert forhold som minner om Allah forhold til sine skapninger. ”Regelen” oppfordrer regelrett til føleri og sentimentalitet.
Den troende muslim kan i Allah's øyne regnes som blant de mest rettskafne ved ganske enkelt å ønske .... Men hva hvis du ikke skulle klare å ønske dette på en naturlig og uanstrengt måte? At du skulle komme til å tvile på din motivasjon? Jo, da kan du trøste deg med at intensjoner er et viktig kriterium innen islam for å vurdere om du er skyldig eller ikke. Konsekvensene er mindre viktige. Unnlatelessynder blir da heller ikke tatt så alvorlig. Den islamske utformingen av regelen er i hovedsak negativ, i motsetning til den judeokristne formuleringen som angir et aktivt: Du skal.
Allah og Muhammed krever imidlertid at du ønsker sant, som
en sann troende..., for hvis ikke er du ikke rettskaffen og da heller ikke
muslim.
Litt humor, kanskje: Den som oppriktig troende gleder seg over at Muhammed kunne ta 11 koner, mens han selv bare fikk ta inntil 4 å være gift med samtidig, er altså blant de rettskafne ifølge denne logikken.
Litt humor, kanskje: Den som oppriktig troende gleder seg over at Muhammed kunne ta 11 koner, mens han selv bare fikk ta inntil 4 å være gift med samtidig, er altså blant de rettskafne ifølge denne logikken.
For en logikk, sier jeg og jeg spør: Er det sannsynlig at
Muhammed kjente til den judeokristne formuleringen?
For min del er jeg ikke i tvil – og jeg tror Muhammed
kunne lese - jeg tror profeten hadde
studert de jødisk ortodokse skriftene svært nøye. Alle utelatelser, avvik og
supplement tyder på at vi har å gjøre med en meget selektiv mann, et menneske
og en leder som skapte, silte ut og tilføyde dogmer etter behov og alltid til
sin egen fordel.
Antakelig forsto han at Den gyldne regel var mye bedre
enn en han selv noen gang ville klare å formulere. Han kan ha vært misunnelige
på både jødene og de kristne og innsett det fortrinn, den samlingskraft og den styrke regelen ga dem.
Muhammed fant imidlertid sin egen strategi for å samle
troppene, nemlig ved å skape en ny arabisk identitet og en helt ny
gudsforestilling og en helt ny gudsfrykt, dvs et helt nytt gudsbegrep og derfor
en helt ny Gud.
Det det naive og godtroende mennesker i Vesten i dag overser
og ikke stiller spørsmål ved er:
Hvilke naboer – eller neste - er det her det er snakk om?
Gjelder det alle mennesker, uansett kjønn og tro?
Gjelder det f eks kvinner som ”din høyre hånd besitter”,
altså slavekvinner som du kan ligg med når du vil og uten hennes samtykke? (se
sure 4. 36).
Står det ikke i Koranen at muslimer skal være harde mot
ikke-muslimer, men nådige blant dem selv? (sure 48.29).
Poenget turde være at den muslismke ”gyldne” regel kun
gjelder muslimer, selv om man på ingen måte skal undervurdere eller forakte all
den gjestfrihet og velvillighet man som ikke-muslim måtte støte på i den muslimske
verden i dag, en selvoppofrende nestekjærlighet man til og med ikke sjelden uvfrivillig
kan gå glipp av eller forskusle i Vesten blant sine egne.
Det står likevel fast: Koran mangler oppfordring til å
anerkjenne at alle mennesker innehar ukrenkelige og umistelige rettigheter som
individer i relasjon til Gud og uansett tro og kjønn. Det forutsettes ikke som en
objektiv sannhet eller som et aksiom i islam at
alle mennesker skal være like for Den gyldne regelen og
dermed overfor Guds evige lov, som ikke er Allahs evige regel og lov innen
islam og for muslimer og de som faller utenfor.
Bakgrunsstoff og linker:
You shall love your neighbor as yourself.
1. Judaism and
Christianity. Bible, Leviticus 19.18
Whatever you wish that men would do to you, do so to them.
2. Christianity. Bible,
Matthew 7.12
Not one of you is a believer until he loves for his brother what he loves for himself.
3. Islam. Forty Hadith
of an-Nawawi 13
…
Islam
See also: Islam
The
Golden Rule is implicitly expressed in some verses of Qur'an, but is
explicitly declared in the sayings of Muhammad.
From
the Qur'an: the first verse recommends the positive form of the rule, and the
subsequent verses condemn not abiding the negative form of the Golden Rule:
“...and you should forgive And overlook: Do you not like God
to forgive you? And Allah is The Merciful Forgiving.”
“Woe to those... who, when they have to receive by measure
from men, they demand exact full measure, but when they have to give by measure
or weight to men, give less than due”
“...orphans and the needy, give them something and speak
kindly to them. And those who are concerned about the welfare of their own
children after their death, should have fear of God [Treat other people's
Orphans justly] and guide them properly.”
“O you who believe! Spend [benevolently] of the good things
that you have earned... and do not even think of spending [in alms] worthless
things that you yourselves would be reluctant to accept.”
“They assign daughters to Allah, Who is above having a child
[whether male or female] and to themselves they assign what they desire [which
is a male child]; And when the news of the birth of a female child is brought
to one of them His face darkens and he hides his inward Grief and anger... They
attribute to Allah what they dislike [For themselves] and their tongues assert the
lie that the best reward will be theirs! Undoubtedly, the Hell fire shall be
their lot and they will be foremost [in entering it].”
From
the hadith, the
collected oral and written accounts of Muhammad and his teachings during his
lifetime:
A Bedouin came to the prophet, grabbed the stirrup of his
camel and said: O the messenger of God! Teach me something to go to heaven with
it. Prophet said: “As you would have people do to you, do to them; and what you
dislike to be done to you, don't do to them. Now let the stirrup go! [This
maxim is enough for you; go and act in accordance with it!]”
—Kitab al-Kafi, vol. 2, p. 146
“None of you [truly] believes until he wishes for his
brother what he wishes for himself.”
—An-Nawawi's Forty Hadith 13 (p. 56)[52]
“Seek for mankind that of which you are desirous for
yourself, that you may be a believer.”
—Sukhanan-i-Muhammad (Teheran, 1938)[53]
“That which you want for yourself, seek for mankind.”[53]
“The most righteous person is the one who consents for other
people what he consents for himself, and who dislikes for them what he dislikes
for himself.”[53]
“O' my child, make yourself the measure (for dealings)
between you and others. Thus, you should desire for others what you desire for
yourself and hate for others what you hate for yourself. Do not oppress as you
do not like to be oppressed. Do good to others as you would like good to be
done to you. Regard bad for yourself whatever you regard bad for others. Accept
that (treatment) from others which you would like others to accept from you...
Do not say to others what you do not like to be said to you.”
—Nahjul Balaghah, Letter 31 [54]
…
Islam is the only religion that does not adhere to the
Golden Rule (and I am glad that you admit
that). The closest that Islam comes to this principle is a hadith that says
"None of you
[truly] believes until he wishes for his brother what he wishes for
himself." Number 13 of Imam "Al-Nawawi's Forty Hadiths."
This
brotherhood however does not extend to everyone. Quran (9:23) states that the
believers should not take for friends and protectors (awlia) their fathers and
brothers if they love Infidelity above Islam. In fact there are many verses
that tell the Muslims to kill the unbelievers and be harsh with them. A clear
example that Islam is not based on the Golden Rule is the verse (48:29) It
says: "Muhammad is the messenger of Allah; and
those who are with him are strong against Unbelievers, (but) compassionate
amongst each other.”
This
is the perfect definition of fascism. There are many other verses that show the
brotherhood in Islam is not universal. The rest of mankind have no rights and
should not be treated in the same way that Muslims are to be treated. The
entire Quran is the breach of the Golden Rule. Quran tells Muslims to slay the
unbelievers wherever they find them (2:191), do
not befriend them (3:28), fight
them and show them harshness (9:123), and
smite their heads (47:4).
…
THE GOLDEN RULE
Jesus taught:
So in everything, do to others what you would have them
do to you,
for this sums up the Law and the Prophets. (Matthew 7:12)
for this sums up the Law and the Prophets. (Matthew 7:12)
This guiding principle for living in society is called the Golden Rule. It
also exists in the negative form:
Don't do to others what you do not want others do to you.
This teaching is found in many if not most religions, and even in secular
world view systems. According to Jesus, this rule sums up the commands that God
has given for living in relationship with others. Even many atheist and
humanist thinkers make it the basis of their systems of ethics. It appeals to
them with its lack of reference to divine authority.
The value of this rule is self-evident:
... it is not possible to conceive of a rational person, be he Jew or Gentile,
saint or savage, bond or free, contesting the Golden Rule as a standard by
which to judge the conduct of his fellow creatures, however careless he may be
about living up to that standard himself. (John Bigelow; source)
Although this rule is found in most religions, Islam is a glaring exception.
What is worse, not only does Islam not teach the Golden Rule, it is actively
violating it in many respects.
The following link shows a long but very revealing debate about this issue
between ex-Muslim Ali Sina and Yamin Zakaria, a Muslim who went so far to even
question the legitimacy of the Golden Rule:
Ali Sina then followed this up with a general article on the topic: The
Golden Rule and Islam
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar