Gud er større enn Allah ... ! (?)

Hvilken Gud er størst? Ligger grunnen til Vestens overlegne stilling overfor den muslimske verden å finne i kristendommen? Kan det islamske verdens- og menneskesyn og  islams grufulle etiske fundamenter forklare den muslimske verdens misære?


Alt dette er det ikke godt å si noe absolutt sikkert om, vil de fleste mene i dag. Det får holde med å forsøke å forstå, forsøke å forklare, mens man bruker sine fordommer og sitt livssyn så kreativt som mulig i denne prosessen. Mange leter etter objektive kriterier, både filosofiske og teologiske, både psykologiske og logiske. Noen leter sosiologisk i historien og ut fra den, og en av dem er Rodney Stark. Han har skrevet "God's Batallions" som omhandler både opptakten til korstogene og disse "togene" på selve slagmarken, og dessuten forholdene for de som ble hjemme og som gjorde sitt - eller de som lettvint unnlot å gjøre noe i det hele tatt.

Vi kan her antyde noen linjer bygget fritt på Rodney Starks undersøkelser, analyser og innsikter:

Ingen av de greske gudene vare egnet til å danne forestillinger om et univers styrt av lovmessigheter. Platons gud blekner i sammenligning med en allmektig Gud som skapte himmel og jord ut av ingenting. Det er i grunnen bemerkelsesverdig at grekerne søkte kunnskap slik de gjorde i og med at de hadde avvist forestillingen om fremgang på bekostning av forestillinger om det evig tilbakevendene i livssyklusene. Aristotoles fordømte tanken på at universet skulle ha blitt til på et bestemt tidspunkt mens Platon foreslo at det faktisk kunne ha blitt skapt, men de fleste grekerne antok at universet var uskapt og evig.

Hva med Allah – er denne guden bedre skikket til å gi forståelse for utvikling av vitenskap? Nei, overhodet ikke. Allah presenters ikke som en lovgivende skaper, men heller som en ekstremt geskjeftig gud som griper inn der og når han ønsker og dette har hindret islam å utvikle og ”formulere” naturlover fordi dette jo fornekter Allahs rett til å handle vilkårlig sett fra menneskets side. De arabiske vitenskapsmenn lyktes derfor bare på områder hvor det ikke krevde noen generell teoretisk basis.

Det var heller ikke fra grekerne europeerne lærte å tenke vitenskapelig. Da grekerne nådde europeerne, hadde de allerede utviklet en egne evne til å stille spørsmål angående grekerne.

Dette betyr ikke at de ikke sto i gjeld til grekerne, noe som bekreftes av berømtheter alle fra Augustin og Aquinas til Decartes og Newton. Disse bekreftet alle tro på en skapergud hvis arbeide inkorporerte natulover som ventet på å bli oppdaget.

Dette spiller også over på det moralske området og hvordan mennesket oppfattes. Platon var ikke interessert i byens borgere individuelt, men byen som gruppe. Utenfor det kristne kulturområdet voks det frem et fokus på individet og dets frihet og bundethet, ikke til seg selv som gruppeavhengig og derfor skjebneknyttet til denne, men til de egne, personlige valg. Individet betraktet som person var ikke i fokus for grekerne,  dette var noe som voks frem under kristendommens innflytelse, hvor realtieten av synd og syndere knyttes til individet som personlig ansvarlig, ikke primært gruppen. Ulikt asiatiske språk har latin og gresk begrep for frihet, da i motsetning til slaveri. Slaver ble betraktet som  naturskapt til slaveri.

Nå vil marxister lett hevde at kristendommen ikke hadde noe med opphevelsen av slaveri i Vesten å gjøre, men dette er feil, hevder Stark og grunnen er at Kirken tilbød sine sakramenter til alle uavhengig av status som slave eller fri. Slaveri ble tidlig ansett som synd i Kirken, hvilket er helt unikt for kristendommen, med unntak av i noen jødiske sekter, i og med at kristendommen tillot eller oppmuntret til ikke bare viderføring, men også utvikling av sine dogmer og fortåelsen av dem. Ordet FRIHET forekommer f eks ikke i hebraisk. I islam ble slaveriet aldri grunnleggende betvilt eller fordømt moralsk. Hvis Jesus hadde hatt slaver, ville det imidlertid ha vært mye vanskeligere for kristendommen å kvitte seg med slaveriet. Når vi vet at Muhammed holdt slaver, er det ikke vanskelig å tenke seg at dette ville ha blitt et større problem innen islam enn det ble innen kristendommen.

Slaveri betinger en viss latskap i tankegangen, man har andre til å gjøre jobben. Hvorfor finner man langs Seinen nær Paris på kristne eindommer vannmøller på 900-tallet? Og hvofor kan William Erobreren rapportere at det fantes over 5 tusen slike møller i England, dvs. en for hver femtiende famlie? Og hvorfor kan et selskap allerede på 1200-tallet  i Touluse legge ut på tilbud salgbare andeler i vannmøller? Og hvorfor ble teknikken med å bruke hender og føtter som araberene overtok fra kineserne til å lage papir avløst av mekaniske hjelpemidler i Europa? Og hvorfor var det europeerne som først begynte å gjøre seg nytte av vindmøller? Og hvorfor var det i Europa man var føst ute med å utvikle seletøy som hang om halsen på hesten i stedet for rundt hodet slik at man kunne bruke hester i stedet for okser til å pløye med – med derav følgende enorm produktivitesøkning? For så i fortsetningen å utvikle en mye bedre plog? Med det til følge at europeerne i Middelalderen kunne spise mye mer og rikere mat enn romerne noen gang hadde kunnet? Og hva betød ikke oppfinnelsen av brillene i 1284? Og de mekaniske klokkene, som Kirken, i motsetning til under islam, godtok og stimulerte til bruk av uten problemer? Vi kan også legge merke til at det var i Frankrike på tidlige 700-tall at man utviklet tungt kavalier med bruk av en ny type saler som holdt ridderne bedre på plass på hesteryggen. Det var også i Europa at man på 1100-tallet var først ute med å bruke ett ror bak på skip til erstaning fra to pinner, en på hver side av båten. Og kompasset?

Det ble oppfunnet i Kina helt uavhengig av Europa, men kineserne var mye senere ute med å ta det i praktisk bruk.

Rodney Clark mener nå at alle disse nyvinningene kan knyttes til den virkelighetsoppfatning at det er en gudegitt plikt for mennesket å skape eller bidra til fremgang. Og dette viser seg ikke minst i dannelsen av universitetene i Middelaldren fra 1100- tallet og det faktum at man ved disse lærestedene ikke først og fremst var interessert i å videreføre allerede kjent kunnskap og viten, men viderutvikle alt dette ikke gjennom repitisjon, slik andre steder i verden, men via å stille spørmål og korrigere eldre mistak.

Kapitalisme ble ikke oppfunnet i de venizaanske varehus eller i en protestantisk bank i Hollan, men i klostrene, sier Stark. Det er bemerkelsesverdig, sier han, at munkene var villig til å revurdere fundamentale trosdoktriner for å sikre sine klostre overlevelsesmuligheter. Munkene så tydeligvis ikke tingene på samme måte som Aristoteles som hadde ment at all kommersialitet som unaturlig og inkonsistent med dygd.

Kapitalisme må bygge på trygg eiendomsrett, fritt marked og fri arbeidskraft og dessuten hadde jo kirkefaderen Augustin allerede på 400-tallet sagt at det ikke lå noe synd i handel som sådan og på Kirken som sådan lå det da heller ingen hindring for å søke profitt for sine egne formål. Kirken ble derfor en pådriver i utviklingen av kapialismen. Som en følge av mer effektiv produksjon kunne man nå bygge seg opp overskudd som man så kunne låne ut mot fikse standarder, gull eller penger. Til og med biskoper kunne engasjere seg i utlån av penger for renter. Arbeid sett som en dyd var dessuten ikke noe Martin Luther ”fant opp”. St. Benedict hadde jo allered på 600-tallet sagt at latskap eller uvirksomhet er sjelens fiende.

På 1400-tallet var det en vanlig oppfattelse at kroppslig disiplin fostret åndelig fremgang.

Thomas Aquinas hadde på 1100-tallet fastslått at å ha og ta fortjeneste var moralsk berettiget.

Hvis f eks en kjøpmann tar med seg korn til et område som lider av sult, er det ikke umoralsk – eller en synd - av ham å ta den markedspris som gjelder i øyeblikket selv om han kanskje burde gjøre befolkningen oppmerksom på at flere kjøpmenn snart ville inta marked med mye mer korn slik at prisen snart ville gå ned. Poenget turde være at verdslig fortjenste ikke ble sett på som et hinder for hisidig fortjenste. Penger og tro ble holdt adskilt. Aquinas så privat eiedom som forenlig med naturretten, men ikke som ordinert av Gud. I 1332 fordømte Pave Johannes XXII det fransiskanske kravet om at all eiendom skulle være felles.

Forskjellen mellom utviklingen innen islam og kristendommen kom tydelig til uttrykk etter sjøslaget ved Lepanto i 1571 som de kristne vant. Da de etter slaget undersøkte de muslimske skipene fant de ufattelig store mengeder av gull om bord på skipet til kommandøren av den muslimske flåten.

Dette viser at muslimene ikke hadde noe egentlig banksystem, at kommandøren hadde vært redd for å få sin formue konfiskert av Sultanen og at han fryktet skatteoppkrevere. Rikdommen var bare trygg så lenge han selv bokstavelig talt ”satt” på den.