søndag 12. desember 2010

Islams rasjonalitet ... ?

document.no har i dag en artikkel om islamismens "indre rasjonalitet" som forundrer oss. 


Artikkelen trenger en kommentar, bl a fordi den oppfattes av oss som ulovlig naiv. Den bygger på et smalspektret syn på menneskets iboende "faenskap" såvel som menneskets iboende evighetsinstinkt. 

Artikkelen bør derfor suppleres med et mer bredspektret perspektiv:


1. Nazistene sa at en rase var overlegen alle andre raser og dermed utvalgt av skjebnen til å herske over hele verden.  

Muslimene sier at de har en guddommelig rett fra Allah (og Koranen og hadith) til å dominere alle ikke-muslimer.

Kommunistene mener at en klasse er de andre klasser overlegne og at denne klassen – arbeiderklassen – har både mulighet og plikt sett i lys av ”vitenskaper” til å herske over hele verden.

Humanister/ateister har som regel ingen klar politisk agenda eller målsetting, men hevder å bygge på universelle moralske prinsipper som ikke kan utledes fra andre grunnlag enn evolusjonsteoriens lære om naturlig utvalg i naturen. 

Det hele bunner i en naturalisme som radikalt sett og i prinsippet ikke har noe annet grunnlag for moral enn relativisme og subjektivisme, - smak og behag og nykker til enhver tid. 

Humanister og ateister kan i siste instans ikke forsvare andre menneskesyn, annet verdisyn, en annen virkelighetsoppfatning eller livsanskuelse enn den som uttrykkes i slagordet ”Den sterkestes rett”. De tror selv at deres verdensanskuelse er alle andre menneskesyn og verdensanskuelser overlegent og mener at de kan utlede  sine absolutte dogmer ut fra  "vitenskapelig" forskning.

Humansismen og ateismen bærer derfor i seg potensiale for å ta i bruk like drastiske virkemiddel for å fremme sine ”egne” interesser som både nazismen, kommunismen og islam. 

Noen vil si at humanismen og ateismen oppfordrer til vilkårlighet og feighet. Vilkårlighet fordi de moralske valg man står overfor kan endre seg over tid i ulike miljøer og at dette igjen vil legge veien åpen for en forvirring og et kaos som uavendelig vil medføre tragedier av hittil ukjent omfang. Feighet fordi humanistene og ateistene kan ligge lavt i det store livsdrama – uten at de avkrever seg selv og andre absolutte verdinormer - så lenge det oppfattes som opportunt for dem. 

De bidrar da indirekte til  normoppløsning og forsterking av destruksjonskrefter. Dette fordi man altså savner objektive grunnlag for moral i korrepsondanse med mennesker utenfor mennesket selv.  Ja, man savner mål og mening – og tilstrekkelig forklaring - overhodet. 

 Mennesket er fratatt sin finale årsak.
   
2. Nazistene sa at  den nazistiske stat hadde rett til å kontrollere alle sider av borgernes liv og at individet måtte rette seg etter statens tarv, ikke at staten skulle være til for borgerne.

Muslimene sier at islam og sharialovene skal regulere alle sider av borgernes liv og at individet må tjene umma's (de troendes) tarv, ikke omvendt eller utfyllende.  

Spørsmål: 

Vil ateister/humanetikere kjenne seg igjen i disse programerklæringene som en nødvendig forutsetning også i deres i eget ideologiske system? Og hva skulle hindre en ateist eller humanetiker fra å hevde akkurat de samme erklæringene hvis man  her bytter ut ateismen/humanetikken  med kommunismen eller nazismen eller islam? 

Med andre ord: Vil ikke ateisten eller humanetikeren i bunn og grunn ”regulere” alle sider av borgernes liv de også? 

Er det ikke nettopp det det sosialdemokratiske paradigmet - mer eller mindre snevert - som rir samfunnet vårt nå i disse dager faktisk gjør?

3. Nazistene hevdet at de hadde en skjebnebestemt rett til å underlegge seg landområder og befolkninger i disse hvis nazistene (som den overlegne rase) hadde behov for det. Alle midler for å oppnå målet ble betraktet som legitime. 

Muslimene sier at de har en guddommelig plikt til å føre ekspansiv krig i Allah's navn og alle muslimers plikt er å underlegge seg verden med alle tenkelige midler. Dar el Islam skal dominere over Dar el Harb slik det er forordnet av Allah i egen "person" via engelen Gabirel (hvem nå enn dette måtte være) og "profeten" Muhammed.

Spørsmål: 

Vil ateister og humanetikere prinsipielt ta avstand fra alle forsøk på å ekspandere sitt budsakp i den forstand at de ikke ønsker at flest mulig landområder og mennesker skal bli hamanifisert eller ateistifisert av humanetikere og ateisister?? 

4. Nazistene ville at kvinners var i hjemmet først og fremst og at de først og fremst skulle konsentrere seg om å få barn og om barneoppdragelse.

Muslimske menn anses som kvinner overlegne fordi Allah sier det og at deres oppgave er å  tjene familieforøkningen i hjemmet.

Spørsmål: 

Kan ateister og humanetikere vise til noe absolutt etisk fundament for å hevde at det ikke er moralsk riktig å betrakte menn som overlegne kvinner på vesentlige livsområder? 

Kan de finne noe absolutt og universelt grunnlag for å påstå at det er moralsk uforsvarlig at kvinner ikke bør ha sin plass i hjemmet først og fremst og for at kvinner ikke bør konsentrere seg om å få barn og om barneoppdragelse?

5.  Nazistene gikk inn for dødsstraff for homofili.
Muslimene henviser til lover gitt av Allah som gir dødsstraff for homofile.

Spørsmål: 

Hvor kan ateister og humanetikere finne grunnlag for at det er moralsk helt universelt uforsvarlig og uriktig å praktisere dødsstraff for vedvarende praktiserende homofili hvis det f eks kan fremlegges vitenskapelige bevis for at homofili undergraver samfunnet på en grunnleggende måte på lengre sikt, (ved at at samfunnets liberale holdninger til homofili i seg selv stimulerer og bidrar til det blir færre barnefødsler og at dette reelt sett truer selve populasjonens eksistens)?

6. Nazistene mente de hadde rett til å tilegne seg andres ressurser og eiendom fordi nazismen rett og slett var overlegen og derfor hadde (en naturlig ) rett til det.

Muslimene mener de har en guddommelig (og naturlig) rett fra Allah til å diskriminere og undertrykke vantro og gjøre disse avhengige av dem. En vantros liv er ikke like mye verdt som en troende muslims liv.

Spørsmål: 

Hvorfor skulle ikke ateister og humanetikere ha rett til å dominere over andre og tilegne seg deres ressureser hvis de mener (gjerne i ett eller annet plenumsforum med maktmidler til disposisjon) at det er den beste løsningen? 

7. Nazistene la skylden på jødene for samfunnets feil og mangler.
Muslimene legger ofte skylden på jødene for alle feil og mangler som rammer dem selv.

Spørsmål: 

Kan ateister og humanetikere garantere at de ikke er underlagt den samme menneskelige tilbøyelighet for å finne syndebukker som muslimene er og nazistene var, f eks kristne?

Eller er det slik fatt med oss, med andre ord, som professor i biologi ved Universitetet i Oslo, Dag O. Hessen, sier, at ”gode gjerninger behøver ikke å hente sin begrunnelse i humanistiske idealer, politisk korrekthet, Immanuel Kant – eller de 10 bud for den del. De er en del av vår evolusjonære moral”?. (Morgenbladet 29. oktober – 4. november 2010).

Eller er det slik som Levi Fragell sier: ”Ved å knytte syndsbegrepet til hormoner og uavendelige biologiske funksjoner, har man etter min mening religionen ført til smerte, nederlag, knust selvfølelse og frykt i utallige generasjoner. Et av de viktigste kulturelle fremskritt som har funnet sted i vår del av verden er at denne situasjone nå er i dramatsik endring, illustrert både av Einar Gelius og NRKs opplysningsserie ”Trekant”. ”

Eller er det mer slik:  

”What Hitler did not believe and what Stalin din not believe and what Mao din not believe and what the SS di not believe and what the Gestapo din not believe and what the NKVD din not believe and what the commisars, functionaries, swaggering exevutioners, Nazi doctors, Communist Prty Theoreticans, intelectuals, Brown Shirts, Black Shirts, gauleiters and a tousand party hacks din not believe was that God was whatching what they were doeing”. ? (David Berlinski i The atheism and its Devil’s scientific pretensions Delusion).

Vi for vår del tror at mennesket blir skrøpeligere jo mer - og mer ensidig - man forklarer det ut fra vitenskaper som sosiologi, psykologi, antropologi og kjemi, fysikk og biologi.

Det som gjør mennesket kreativt, fleksibelt, forsøksvist harmonisk og sunt er for alt det er verdt gudsforholdet, - mennesket i autentisk tro.

Alt annet reduserer mennesket og fratar det dets indre lys, dets delaktighet i hellig ånd og gudsbildet.

1 kommentar:

  1. Hvorfor må humanister og ateister tro på evolusjonsteorien? Envidere, hvorfor må humanister og ateister benytte evolusjonsteorien som grunnlag for etikk?

    Og et siste spørsmål, hvordan kan en teori som beskrive artenes mangfold brukes til å utlede læresetninger som angår etiske problemstillinger?

    - Balthamel

    SvarSlett