lørdag 2. april 2022

Kristen forvirring eller bare forvitring? Agøy om rasisme i Dagen

Vi skal nå se på hva en høyt profilert kristenpolitiker skriver i avisen Dagen fredag 1. april d a. Hun bærer sin tittel, eller sine titler med stolthet, vil vi tro: Internasjonal direktør, Kirkerådet/Mellomkirkelig råd. Hennes navn er Berit Hagen Agøy. Vi «behandler» henne først, før vi legger inn nok et oppklarende utdrag fra en helt separat artikkel av katolikken Bert T Oftestad like under.

Men først noen oppstivere, enten det er kveld eller morning:

https://rairfoundation.com/ground-breaking-germanys-legal-system-prohibits-criticism-of-islam-violators-face-jail-time-video/

https://www.israelnationalnews.com/news/325000

https://robertspencer.org/2022/04/uk-museum-cancels-steam-trains-because-theyre-rooted-in-colonialism-and-racism

Vi tar et utvalg formuleringer fra hennes artikkel og legger inn kommentarer etter hvert, for så å komme med en slags konklusjon eller moral på slutten:

Agøy: Er vi alle rasister? Vi har nylig markert FNs dag mot rasisme 21. mars, og det fikk meg til å undres over hvem som er rasister.

Vi påstår at alle har likt menneskeverd, og i kirken begrunnes det med at alle er skapt i Guds bilde. … (Gal 3,28). Gud gjør ikke forskjell på folk.

… Jeg kjenner ikke til noe samfunn som ikke har gitt mennesker ulik verdi, status og rettigheter ut ifra hvilken gruppe de tilhører. Vi skiller – bevisst eller ubevisst – mellom «oss» og «de andre». … Slik har det vært fra tidenes morgen. I USA kalles rasismen «the original sin». Rasismens opprinnelse er skillet mellom «oss» og «de andre».

Kommentar: Ikke noe «samfunn», skriver Agøy. Her likestiller eller sammenholder hun (bevisst eller ubevist) islam med et samfunn på like linje med alle andre samfunn. Et samfunn som – ut fra hennes forestillinger - kan forandres eller forandre seg – ja, utviklingen tilsier at de må forandre seg - og de fleste samfunn forandrer seg, både med hensyn til sin grunnleggende metafysiske eller religiøse konstitusjon, må Agøy her mene,  – bortsett fra islam, som er sin egen fortolker, og derfor ikke kan forandres, slik islam selv sier om seg selv, (med visse forbehold for lovlig midlertidighet). 

Agøy manøvrer her bevisst og listig eller manipulerende eller suggestivt rundt dette fundamentale faktum i islam selv, og det hun gjør – uten at leseren skal ane ugler i mosen - er å spare islam, som sådan. Hun vil ikke at folk skal gjøre noe annet enn å spare islam og muslimer for fundamental, vesentlig og saklig islamkritikk, akkurat som f eks Johannes Morken har gjort, se

http://neitilislam.blogspot.com/2020/01/johannes-morken-og-morten-horn-revisited.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/07/hatprat-personangrep-horn-morken-og.html

Agøy stiller ledende spørsmål i håp om at det skal oppfattes som kun nøytrale eller objektive påstander om fakta. Det er et blatant forsøk på å overstyre leserne, pådytte dem hennes verdensbilde, hennes preferanser, hennes vinkel, hennes – vantro, eller mangel på kristen tro, vil jeg si, og en ikke så liten forakt for den judeokristne tro og tradisjon. Hun benytter seg uten blygsel av høyst subtile manipuleringsmekanismer for de som ikke har lært seg å gjennomskue slike hersketeknikker – og Dagen sluker dette rått.

Se hva Aftenposten kalt rasisme – «klodens ild»:

http://neitilislam.blogspot.com/2021/08/alarmisme-rasisme.html

http://neitilislam.blogspot.com/2010/08/rasisme-i-aftenposten.html

Er jihadister psykopater? Har Agøy noe til felles?

https://neitilislam.blogspot.com/2019/01/jihadist-psychopath-arets-bok.html

Agøy synes bevisst å ville berolige – ikke forurolige - sine lesere av Dagen – kristne, presumtivt – med at islam er som alle andre samfunn, aborgine eller ikke, like foranderlige, like dynamiske og fleksible og tilpasningsdyktige, like bevisst demokratiske – potensielt - og derfor like egentlig villet bevisst – potensielt - , antirasistiske. (For en slu deduksjon eller sirkelslutning).

Er hun redd for å fornærme noen her? Eller er hun ute for advare? Svaret må være: Ikke bare advare.  Hun vil skremme ikkemuslimer til å være mer milde og mer tolerante overfor islam, dvs overfor alle muslimer. Hun vil selv – som servilt betinget emosjonell aktør - gå foran som et godt og glimrende eksempel (akkurat som Muhammed ble utvalgt av Allah til å være alle menneskers reelle rollemodell, og jeg understreker: reelle rå rollemodell, ikke bare ideelle rollemodell).

Agøy skriver videre: … Positivt begrunnet diskriminering er ikke rasisme. Rasisme handler om urett, maktmisbruk og undertrykkelse. Rasisme er forskjellsbehandling som noen tjener på, mens andre taper.

Kommentar: Med denne «salven» eller «selvsalvelsen» innbiller Agøy seg at det er et ubetinget gode å positivt diskriminere islam ved å frata islam og alle muslimer alt ubehag og alle utfordringer, både ideologiske og teologiske -  ubehag ved islamkritikk og islamkritikere. Og en sånn person skal altså være "utvagt" til å representere den gode kristendom, den uangripelige kristendom?

Agøy: … det er et tankekors hvordan Europa har tatt imot, eller rettere sagt ikke villet ta imot, de som flyktet fra Midtøsten og Nord-Afrika. …

Spørsmål: Hvem er «vi», hvite kristne europeere? Er «de andre» mørkere muslimer? … Men er forskjellsbehandlingen av flyktningene rasisme eller legitim diskriminering?

Kommentar: Her likestiller Agøy islamkritikk med hudfargekritikk, dvs rasisme. Det er nesten ikke til å tro. Agøy sitter og leker med sine fletter og sitt sandslott i en sandkasse som må holdes ren for alt «blendahvitt». Sandkassen er utvilsomt her hele Vesten. Hvordan skal vel dette gå?

Videre, skriver Agøy:

Rasisme er forestillinger, fordommer og oppførsel som gir uttrykk for at mine nærmeste eller «mitt folk» er mer verdifullt og bedre enn andre. Rasisme er oppfatningen om at menneskeliv i realiteten ikke er like mye verd. Rasisme er diskriminering på grunn av etnisk og nasjonal opprinnelse og hudfarge, men også forskjellsbehandling begrunnet i religion og livssyn, kjønn og seksuell orientering og funksjonsevne.

Kommentar: Hva med islam? Her frikjenner hun islam for å hyse nettopp det hun kritiserer alle andre religioner for, nemlig et livssyn eller en gudstro som faktisk direkte og uten tvil nettopp diskriminerer på grunn av livssyn, kjønn og seksuell orientering og – funksjonsevne!. (Tygg på ordet: FUNKSJONSEVNE).

Agøy fortsetter: Jeg må erkjenne at også jeg er rasist fordi jeg iblant (ofte ubevisst) faktisk gjør forskjell på folk ut fra de nevnte forhold. Rasisme kan være alt fra en flyktig tanke, til overbevisning og rettferdiggjøring av forskjellsbehandling til diskriminering, og i verste fall vold og utryddelse av «de andre».

Kommentar: Trenger Agøy dermed behandling? Behandling for tankekriminalitet?

Se hva Mathias Gardell skriver, man kan her lett forestille seg at Agøy og Gardell er «brothers in arms».

http://neitilislam.blogspot.com/2011/05/br-de-islamofile-tavngsbehandles.html

http://neitilislam.blogspot.com/2011/04/in-spe-islamofilt-fascistoide.html

http://neitilislam.blogspot.com/2021/11/om-hvorfor-vi-apner-for-mer-og-mer-makt.html

Ødelegger kirken kjærligheten?

http://neitilislam.blogspot.com/2010/11/delegger-kjrligheten-kirken.html

https://neitilislam.blogspot.com/2010/11/islamiseringen-av-kirken.html

Agøy avslutter: Rasister er ikke noe andre er, men noe vi alle er. Det er dette som gjør rasismen til menneskets opprinnelige synd. Det er når vi erkjenner dette, at vi kan bekjempe rasismen, både våre egne holdninger og samfunnets forskjellsbehandling. Vi må avsløre motivene for å gjøre forskjell på folk. Rasisme bekjempes med kjennskap, vennskap og kunnskap. (Fredag 1 april 22 i Dagen, av Berit Hagen Agøy, Internasjonal dikretør, Kirkerådet/Mellomkrikelig råd).

Kommentar:

Agøy skrev: I USA kalles rasismen «the original sin». Hun siterer her noe noen andre har sagt, samtidig som hun gir inntrykk av at hun er enig med påstanden. Hun må da mene at «rasisme» er den virkelige arvesynd, den synd Bibelen snakker om, eller hva?

Nei, her snakker Agøy om noe helt annet enn den arvesynd Bibelen taler om, dvs hva kirkefedrene snakket om, på bakgrunn av hva Bibelen selv sier.

For Agøy er denne bibelske arvesynd opphevet. Men dermed opphever hun også sin kristne tilknytning, sin opprinnelige kristne konstitusjon. Og dette gir henne så et slags forsprang på alle som måtte kritisere henne. Hun sier det ikke eksplisitt, selvsagt, men implisitt og ut fra hva hun selv sier, kan vi faktisk ikke bare lese ut hva hun tror på, men også hva hun tenker, hvilket metafysiske fundament hun selv innordner seg, i noe som kanskje kan kalles "den uangripelige tolerane", (jeg kaller slikt for servilt betinget emosjonell korrekthet, eller feighet, om man vil, i synergi eller komplementaritet, se ellers her på bloggen).

Å kutte arvesynden setter henne «willfully blind» i den posisjon at hun kan si at vi alle er rasister, ja, hun innrømmer selv at hun kan være «ubevisst» rasistisk! Det er visst den hovedsynd hun kan vise til at hun har.

Det er ikke vanskelig å forstå at Agøy her er ute etter å bli godt likt, etter å kunne gli godt inn, - ute etter å bli oppfattet som korrekt, både politisk, kulturelt og religiøst eller teologisk. Hvem vet hva … helst akseptert av alle, ja til og med kanskje forgudet, i en eller annen grad, av alle, mer eller mindre, og særlig da av muslimer, kanskje.

Poenget mitt ligger i spørsmålet: Hvem kan tilgi Agøy hennes originale synd, sin arvesynd? Hvem kan gi henne Guds frie nåde?

Hun må svare: Meg selv, og alle mine beundrere eller forgudere, de som tenker akkurat likt som henne selv, (det kan bli mange småguder å forgude her). Ja, til og med muslimene vil kunne tilgi Agøy henns arvesynd (som vi alle har eller kues av, før vi blir endelig frelst av Guds nåde, Kristi nåde og «favour»). 

Men er rasisme en synd i islam? (Politisk kan det være veldig beleilig for visse muslimer å «erklære» at rasisme er synd, når de lar seg krenke og føler seg utsatt for diskriminering, der de i realiteten ikke blir krenket eller diskriminert). Men ett er sikkert, kan vi spekulere, at ifølge Agøy er muslimer flest like lite eller like mye rasister som oss nordmenn er det, sånn til dagen. 

Hva, foresten, med miljøsynder? - både individuelle, systemiske og strukturelle - er de også en del av den opprinnelige synd, altså arvesynden, hvis den eksisterer i det hele tatt i Agøyes indre verden?

Vi nærmer oss kanskje det vesentlige punkt: Hvis rasisme (ofte) er ubevisst, vil Gud da holde oss ansvarlig for den? Vil han da kunne tilgi oss denne synden? Eller: Hvorfor skulle det være nødvendig å tilgi oss for ubevisst rasisme?

Det virker som om Agøy ikke vil ha noe å gjøre med vår tradisjonelle arvesynd. Den passer likesom ikke inn lenger. Heller ikke islam opererer med noen arvesynd. Men islam forteller om mange enkeltsynder som angår forholdet til ikkemuslimer, et forhold hvor Allah gang på gang advarer muslimer mot å inngå i.

Agøy ønsker seg en synd hun selv kan "administrere": Rasisme - er f eks usaklig islamkritikk? Når blir ubevisst rasisme en større synd enn bare rasisme? Men kan noen overhodet oppfordres til, inntil margen av sin sjel, å påta seg skyld for en synd han ikke har begått? Går det i Agøys system i det hele tatt an å bli syndsforlatt?

Se om menneskeverdet i islam:

https://neitilislam.blogspot.com/2015/01/dillemma-og-menneskeverd-islam-og-resten.html

https://neitilislam.blogspot.com/2018/08/sindre-bangstad-rise-of-islamophobia.html

Men det Agøy gjør, er å opphøye seg til «gud» - eller til "den nye gudens" høye moralske standard - og dertil til en «gud» som forlanger at vi skal fri oss selv fra rasisme, fri oss selv fra arvesynden, altså, en synd bare Gud selv kan frelse oss fra, via Guds egen nåde, og ikke i kraft av «vår» snillhet, vår emosjonelle feel-good-korrekthet eller VÅR nåde alene.

I seg selv innebærer dette at hun kan tillate seg selv å fordømme all synd, dvs all rasisme, - ingen synd er større, ingen synd er mer fatal, ingen synd er mer dramatisk selvuhelbredelig og ødeleggende for alle mennesker, ja, for menneskeheten som helhet - over en lav sko. Det hun sier er: Alle som er som meg (eller de som er som henne, som underlegger seg hennes forestillinger), er Kjærlighet. De som ikke er som meg, er det ikke. (De er bundet av arvesynden, som er rasismen). Hun sier ikke at det er bare Gud som er kjærlighet.

Et annet viktig poeng: Synden og syndene for Agøy trenger visst ikke hverken å bekjennes eller erkjennes, sett ut fra Bibelens beskrivelse og oppfatning av hva synd er for noe. Det fins visst ingen annen synd – grunnleggende og helt avgjørende synd for frelse - enn rasismen, (den er til og med selve arvesynden), og denne kan så oppheves ved at man erkjenner det som Agøy vil at vi skal erkjenne, ut fra det hun selv kaller forestillinger.

Hvis vi nå i dag går til presten og bekjenner våre synder og ber om forlatelse, vil presten i dag, i Kirken, ifølge Agøy, kanskje si at alle andre synder enn rasisme er fullstendig irrelevant i dag. Hvis du ikke bekjenner og erkjenner at du er rasist, så vil jeg ikke tilgi deg. Og heller ikke Gud.

(I seg selv innebærer jo hele dette scenarioet, og dette litt i seg selv «rettlig» komiske, at det faktisk ikke er mulig i dag å begå andre synder, som man vil og kan be om tilgivelse og nåde for).

Her fins med andre ord hverken reell syndserkjennelse eller autentisk syndsbekjennelse i Agøys verden, hvis man ikke bekjenner at man først og fremt og viktigst av alt er rasist, både ubevisst og bevisst.

Agøy gjør dermed synden helt spesifikk, og her gjelder altså rasisme som arvesynden selv, intet mindre. Rasismen har avlyst arvesynden. Rasismen har inntatt premien på øverste pall. Vi er faktisk, som mennesker etter Adam og Eva, nå alle rasister og det er dette de kristen nå skal forstå er arvesynden.

Hvor blir da frelsen av? Hvem skal sone for denne spesifikke synden, som nå gjøres til den viktigste synden og som det gjelder å frelses fra? Hvilken dåp skal gjelde? Alle skal nå komme til skriftestolen og erkjenne sin synd, som er rasismen, og så bekjenne sin skyld, rasismen. Og hvor skal muslimer gå, for å få absolusjon for sin rasisme? Til Agøy selv?

Vi minner om at Gud er Hellig og ikke tåler synd. Se for øvrig vår serie artikler under: Synden og syndene i islam og kristendom. Se også:

https://neitilislam.blogspot.com/2012/11/forvirring-om-den-sanne-gud-i-koranen.html

https://neitilislam.blogspot.com/2012/04/allah-er-ikke-hellig.html

Men hva hvis rasismen – som grunnleggende er den at vi skiller mellom oss og dem - så å si ligger i våre gener? At den følger oss som mennesker, like naturlig som sykdommer og hamartia’en selv?  

Hvordan skal denne synden nå kureres, hvis den er naturlig? Kan vi f eks ved lovregulering forby noe som mer eller mindre er helt naturlig? Er det nødvendig? Er det ikke dumt?

I en av linkene under vises det til forskning som går veldig langt med å konstatere at dette at vi skiller mellom oss og dem faktisk er noe vi er skapt med, og dermed villet av Gud, men altså ikke av Agøy – hvilket jo legger perspektiver på dette …

(PS: Jeg sier ikke at rasisme er moralsk forsvarlig eller at man skal ta lett på den – snarere tvert imot og det er kanskje alvoret i dette jeg savner hos Agøy og hennes mange «likes». Jeg mener selvsagt heller ikke at Agøy vil nekte noen å gå til presten for å få tilgivelse for sine «hverdagssynder e l- scoopet her er videre enn som så).

http://neitilislam.blogspot.com/2012/07/er-vi-klar-for-rasisme.html

http://neitilislam.blogspot.com/2019/02/nyformulering-av-rasismepragrafen-et.html

Hva ville Hitler ha gjort?

https://neitilislam.blogspot.com/2010/10/rasismens-mange-forvirrende-ansikter.html

https://neitilislam.blogspot.com/2012/08/gules-ideelle-fordring.html

http://neitilislam.blogspot.com/2020/06/dagens-dominerende-form-for-moralsk.html

Den mulitikulturelle feilslutningen:

https://neitilislam.blogspot.com/2012/08/multikulturalisme-og-sannhet.html

http://neitilislam.blogspot.com/2016/02/danske-domstolsdmt-for-fordmmende-eller.html

https://neitilislam.blogspot.com/2015/09/martin-schulz-eu-og-rasismepragrafen.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/02/nrk-aftenposten-rasisme-og-israel-og.html

http://neitilislam.blogspot.com/2021/05/ingen-rasister-i-vare-gater.html

Tribes?:

https://neitilislam.blogspot.com/2021/06/den-nye-private-overguden-det-har.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/04/ekstremistiske-handlinger-erna-solberg.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/01/om-en-kronikk-en-kritikk-en-dramatikk.html

https://neitilislam.blogspot.com/2012/05/akademisk-knefall-som-profesjon.html

Om bl a Haidt og Sapolsky:

https://neitilislam.blogspot.com/2021/05/kan-de-korrekte-vinne-en-krig.html

Se denne:

Fra forskningens verden kan vi lese, (allerede nevnt over):

To be sure, there is substantial evidence that our brains are biologically predisposed to distinguish “Us” from “Them”—and this applies, for example, to our perception of race. Stanford University biology professor Robert Sapolsky. https://neitilislam.blogspot.com/2019/04/treenigheten-nkkelen-til-vestens.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/05/kan-de-korrekte-vinne-en-krig.html

Om Lakoff spesielt:

https://neitilislam.blogspot.com/2019/04/treenigheten-nkkelen-til-vestens.html

Om bl a Jushua Green og Moral Tribes:

https://neitilislam.blogspot.com/2021/06/den-nye-private-overguden-det-har.html

Så til artikkelen av Oftestad; enjoy:

Problemer med menneskeverdet, Bernt T. Oftestad, professor emeritus, MF:

Ved flere anledninger har jeg etterlyst et sterkere kristelig engasjement i abortsaken. …

At det finnes noen ganske få personer som tross sitt syn på virkeligheten (positivistisk og/eller ateistisk) stiller seg avvisende til noen av den moderne liberalismes kjerneverdier som «fri abort» og aktiv dødshjelp (eutanasi), er positivt.

Generalsekretær i Menneskeverd, Morten Dahle Stærk, tar utgangspunkt i det forhold når han drøfter rasjonalitet og virkelighetsunderlag for ideen om menneskeverd (Dagen 30.03).

(Han) skriver: «Menneskeverdet er en påstand eller en fortelling som vi har nytte av eller i hvert fall velger å slutte oss til uten at vi kan bevise det.»

Det er ifølge Stærk i «samme kategori» som påstander om hva som er vakkert (estetiske påstander) etc. Vi har våre «verdier» og vårt «syn på verden». Ikke noe «av dette kan bevises, men vi forholder oss til det som sant likevel».

… Men alle – inklusive kristne – må likevel innrømme at de baserer sitt menneskesyn på en idé som ikke lar seg bevise, «en påstand og ikke et iboende faktum.»

Det kan virke som Stærk slutter seg til en moderne sekularistisk filosofi … men uten å kreve (at religionen/gudstroen) skal inneha monopol på erkjennelse av det «sanne» og «rette».

Jeg er sterkt i tvil om vi kristne vil kunne føre en kamp for det ufødte liv ut fra et virkelighetssyn som gjør etikk og kristentro til subjektive ideer og forstillinger, som er irrasjonelle og uten annen virkelighetsforankring enn i vår egen verdibevissthet. Kanskje man har gjort det altfor lenge.

… abortlovens forutsetning, er et utopisk framtidssyn. … Historiens framtidsmål blir da et gjennomrasjonelt samfunn som sikrer mennesker individuell frihet og myndighet til selvrealisering, noe som er menneskenes «lykke».

Dette skal kunne gjennomføres ved hjelp av alle de muligheter moderne vitenskap vil kunne gi oss, ikke minst genteknologi. …

Om man vil møte denne ideologien med et menneske- og virkelighetssyn som man i utgangspunktet anser som irrasjonelt, subjektivt sant for meg, uten annen virkelighetsforankring enn egen bevissthet, da har man tapt på forhånd. Om det hindrer realisering av den antropologiske og sosiale utopi, har det mistet sin etiske legitimitet.

Om man vil imøtegå denne utopien, må man legge til grunn at vår tro har fornuften på sin side. Samtidig er den over vår menneskelige fornuft ved åpenbaringen. Den gir dessuten dyp innsikt i virkeligheten som andre virkelighetssyn mangler. I det ligger erkjennelse av en Gud som skaper, opprettholder og opphav til rett og orden i vår verden, noe som den ytre verden stadig bekrefter.

… Thomas Aquinas holdt De ti bud som det rette positive uttrykk for naturretten. Det samme gjorde Luther. De bygde her på den bibelske tradisjon.

Den liberale protestantisme som gjør seg gjeldende i ulike varianter, bør ikke få smuldre opp grunnlaget for organisasjonen Menneskeverd.

Kommentar og spørsmål, siden jeg ikke har sett noe fra Oftestad om islam:

Hvordan stiller Oftestad seg til islam – per se – er han for bundet av «Lumen … «?

https://neitilislam.blogspot.com/2016/03/favntak-og-anfindsens-forsk-pa.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/04/pasken-er-over-oppstandelsen-ikke.html

Se våre egne her:

https://neitilislam.blogspot.com/2021/10/nrmere-oss-enn-halspulsaren.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/07/vesten-i-opplsning-og-endring-til-det.html

https://neitilislam.blogspot.com/2018/10/hareide-krf-dnk-en-kommentar-til.html

Menneskeverdet kan ikke bevises, kan humanismen bevises? :

https://neitilislam.blogspot.com/2020/07/menneskeverd-og-natur-rett-pa.html


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar