1
Kommunist "K" kan si og tenke at han er uenig med Sentralkomiteen.
En voldelig jhadist kan ikke si og tenke at han er uenig med Allah.
Begge disse mennesker kan faktisk, med «god» eller «korrekt»
samvittighet, eller "korrekte emosjoner", slik de selv ser det, drepe folk som er «definerte» eller «lovlige»
fiender i deres respektive «hellig tekster».
Hvem er verst eller farligst av dem, (gitt situasjonen eller
konteksten, selvsagt)?
Forstår folk forskjellen. Svar, dessverre: Nei,
Oppfordring: Tenk over det, finn svaret … ! Jeg kommenterer
under.
2
Se følgende og hvis du blir rystet, har du god grunn til å
bli det. Rystet over hvor dumme folk blir når «anledningen» byr seg og de
egentlig ikke bryr seg, men er fullstendig likegyldig til spørsmål om moral og
konsistent tenkning:
(Overskrift på en nettartikkel:, se linke under):
“Jeg klarte ikke å forklare for YouTube at setninger som «Gud
forbanner jødene» er en form for hateful tale.
Khaled
Hassan repeatedly warned his employers about videos glorifying terror.
… As an Egyptian-born Arabic speaker, his job was to identify hateful content in his native language and flag it to the video sharing giant to be removed. …
… colleagues
insisted that if he wished to “flag” a video about the Middle East conflict, he
should seek approval from a Palestinian colleague, … I had “no alternative but
to resign”.
… “I
flagged some videos with the hate guys. They literally said ‘God curse the
Jews’ and other brazenly antisemitic stuff,” Mr Hassan said.
YouTube’s publicly-stated policy is that all “hate speech” that promotes “violence or hatred against individuals or groups” based on race or religion “is not allowed” and will be “removed”.
But Mr Hassan was told that this did not apply to the videos he wanted to get YouTube to take down. His … colleague wrote: “Unfortunately this stuff is not as clear cut as you think — particularly with hate speech.”
This struck
Mr Hassan as ironic: “I was flagging a lot of content from radical, right-wing
Jewish organisations. And for this, I received a lot of praise.”
… he
complained about the failure to flag a video that featured a speaker praising
Al Qassem [the Hamas armed wing] because it “terrorises Jews.” He was told by a
colleague that this was “not violative” of YouTube’s policy. This was on the
bizarre grounds that the word “Jews” is mentioned in the Quran, so the speaker
was merely expressing religious views.
Mr Hassan’s
concerns continued to mount. In August, YouTube failed to act on a report he
wrote urging it to take down the channel of the Egyptian jihadist preacher
Wagdy Ghoneim. As well as displaying flagrant antisemitism, Ghoneim said that
those who had “collaborated” with NATO forces in Afghanistan deserved to be
“punished” by the Taliban. The video was posted at a time when many who had
helped the West were being shot.
In October
came further cause for worry. When one of Mr Hassan’s Crisp colleagues flagged
the Jew-hatred on the channel of the late Urdu preacher Israr Ahmed, YouTube
took no action.
Things
worsened on 21 November, with the murder in Jerusalem of tour guide Eli Kay by
a Hamas gunman. It was followed by a slew of videos by Hamas activists praising
the attack. Mr Hassan himself reported these, but YouTube again failed to
act.
A week later… Mr Hassan voiced his concerns in two online meetings with colleagues …
Mr Hassan
is heard asking one YouTube staffer why they had not removed a video he had
flagged glorifying Baha Abu al-Ata, a Palestinian Islamic Jihad leader killed
in 2019, who launched hundreds of missile attacks on Israel.
This, the
YouTube official admitted, was a “grey area”; on the one hand, Islamic Jihad
was a proscribed organisation, but on the other, al-Ata was not on YouTube’s
list of 29 individual terrorists who were banned. There was therefore “no
violation”, he said.
… Mr Hassan asked YouTube why the jihadist Wagdy Ghoneim’s videos were still online, despite the fact that in 2017, the firm had to apologise for letting him “monetise” his hate-filled content by running adverts. Again, Khaled was told: “He is not a listed individual.”
The YouTube
official conceded that Ghoneim “does talk about jihad”. However, he added:
“[He] doesn’t say attack this place at this time or this person, so it doesn’t
violate our policy overall”. Therefore, the videos were something “we will keep
up”.
… Mr Hassan
pointed out that Ghoneim was wanted on terror charges in America and banned
from entering Britain. The YouTube official shrugged. “Yeah, it’s really tricky
with this guy,” he said. (As the JC went to press, Ghoneim’s channel, with
549,000 subscribers, was finally removed, though he appears elsewhere on the
platform.)
… Mr Hassan
asked about the failure to take down videos that called the murder of Eli Kay a
“heroic operation carried out by a martyr”. A YouTube official said that one
video had been removed, but only because it included footage of dead
bodies.
The others
remained because they were “trying to document, to talk about what’s
happening”, he added, pointing out that the videos did not feature people on
the GDTI list. Moreover, they did not include the logos of recognised terrorist
groups. This would have breached YouTube’s policies.
… placed Mr Hassan on what his boss called an “informal action plan” to scrutinise his work —
… He was told to ask a Palestinian from another part of the company to vet any recommendation he made about videos on the conflict with Israel.
The
colleague said: “Anything on Palestine, please, I kiss your hand, ask [the
Palestinian colleague], ‘is this violative or not?’… for the love of God, don’t
make any submissions.” A week later, Mr Hassan was transferred to a lower-grade
job, ...
David Rose:
3
Vi går rett i en artikkel her: … Ifølge samme Mukhtar, var det i fjor «ungdommer som ikke hadde kontroll på følelsene sine», derfor håper han flere voksne vil være tilstede i år for å hindre at ungdom kommer nær Sians folk. Det forteller oss at Mukhtar og hans folk i moskeen ikke har fått med seg hvordan situasjonen eskalerte i fjor, en eskalering som han mener Sian har en del av ansvaret for:
– Selvfølgelig har de et ansvar. De demonstrerer for å provosere og bruker ytringsfriheten som et våpen. De som tyr til vold må så klart ta ansvar for egne handlinger, men at det ligger en provokasjon der er det ingen tvil om.
https://www.rights.no/2022/04/skal-prove-a-unnga-at-drammen-blir-en-krigssone-igjen/
Spørsmål: Hvem er det som bruker ytringsfriheten som et våpen her? Er det SIAN eller de protesterende muslimene som ikke hadde kontroll på følelsene sine?
Kommentar til 2:
Arbeidsplassen /you-tube kanalen reagerer her nifst nok som folk flest ville reagere i dagens klima. Kanalen har de samme retningslinjer og høyreiste mål som vi finner i de fleste land i den vestlige verden når det gjelder å beskytte ytringsfriheten, samtidig som lovene forbyr diskriminering og hatefulle tale angående diverse grupper.
Men OK: Arbeidsplassen befinner seg i et reelt dilemma. (Mne synes ikke å være klar over det). Og den
gjør sikkert så godt den kan. Men det den forutsetter, er at folk flest nå er
fullstendig likegyldige til grunnlagsproblematikken. Men i og med denne
forutsetningen, kan det med full rett påstås at kanalen også går inn for å styrke
denne likegyldighetens betydning fremover, ved å forsøke å gjøre folk enda mer
likegyldige. Slik skaper kanalen et klima blant de som ikke er likegyldige hvor
disse vil føle og oppleve en stadig større frustrasjon. Dette fenomenet kan så
forsterke samfunnsmotsetninger og til sist slå ut i meget farlige konflikter, situasjoner
og tilstander, situasjoner og konflikter vi som samfunn gjør det beste nettopp
for å unngå. Det legges opp til en dyr tragedie – i gammelgresk forstand.
Følgende vil vise at vi «forfordeler» disse ideelle og i og
for seg gode lovene i og med at «vi» - som samfunn – gjør mer for å beskytte
muslimens bok enn våre egne og andres bøker på dette området, jfr f eks Rushdie-saken).
Den stiller seg uforstående til selve spørsmålet, det grunnleggende spørsmålet som til syvende og sist angår gud, dvs hvilken gud man tilber og hvilken gud eller gudsbilde man tror på, og hvordan mennesket plasserer seg eller plasseres i teologisks-praktisk perspektiv, (et avgjørende perspektiv). Borgere forutsettes å ha glemt Gud og at dette er et «velsignet» faktum i seg selv, og derfor ikke noe å bry seg om. Ja, man kan si at jo mer politikere og ande tror at folk har glemt Gud, jo bedre, for dem, som altså her indirekte forsøker å avskaffe Gud bare mer og mer, ettersom tiden går.
Når selve ordet Gud blir irrelevant, blir alle andre ord
også irrelevante, samtidig som menneskene selv blir irrelevante, det er min
påstand, en påstand altså veldig få i dag vil kunne skrive under på.
Ser man dette i forhold til dagens politikere, kulturpersonligheter, fagforeningsledere, kapitalister, akademikere og til og med kristne redaktører etc, reagerer disse omtrent som kanalen over reagerer, dvs med likegyldighet overfor spørsmålet om Gud og Allah. De forutsetter alle at dette spørsmålet ikke er relevant, selv om de vedtar lover som gjør det forbudt å fremsette hatefulle ytringer. De vil ikke se at hatefulle ytringer faktisk finnes – systematisk – og ekstremt normativt - i en viss bok. De tror at problemet skal gå over av seg selv og dermed stiller de seg i praksis både likegyldig til seg selv og alle andre, inkludert muslimer av alle «utgaver» og på alle tider og steder.
De tror videre at de sitter på sannheten, den nøytrale
sannhet, hvilket på våre premisser er umulig. Den nøytrale sannhet på sin side
fortrenger fornuften til fordel for emosjonene, som grunnleggende rettesnorer
for vår moralske og politiske eksistens. Vi ser et enormt trykk ovenfra og
nedover. Alt skal politiseres, til og med våre emosjoner, vårt dypere følelsesliv,
der noen forhåpentlig før eller senere vil finne et møte med Gud, den
personlige Gud, den Gud som kommer ovenfra eller utenfra, den gud vi hverken
finner i oss selv eller in noen bok, strikt sagt, og som vi faktisk er helt
avhengig av skal vi kunne erfare den store nåden.
I stedet gjør vi oss avhengig av det jeg kaller hypermagi,
hvor vi bruker våre egne servilt betingede korrekte emosjoner til å søke en uangripelig,
tilsynelatende moralsk anerkjennelse og dominans, under påskudd at vi handler
nobelt og moralsk mer høyverdig enn andre, uten engang å forsøke å se
alternativer og bedre løsninger å servere oss og implisere oss alle i.
Vi har gjort oss til fanger i vårt eget SAP, som jeg kaller
dette paradigme, og har glemt at våre grunnleggende livsbetingelse, skal
vi beholde og oppdage gudsbildet i oss og samtidig hos andre, finnes i det jeg
kaller det juridico-religico perspektivet; et perspektiv vi er helt
avhengig av skal vi kunne se menneskene og samfunnet på en realistisk, men
samtid mye mer fleksibel og forstandig måte. (Se andre steder på bloggen her).
Kommentar til 3: se «spørsmål» over.
Denne blir bare mer og mer relevant, selv om bare færre og færre ser relevansen i dag, must read:
https://neitilislam.blogspot.com/2013/11/games-scandinavians-play.html
Likedan med denne:
http://neitilislam.blogspot.com/2010/12/islam-betyr-ikke-hva-muslimer-flest.html
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar