torsdag 31. mars 2022

Når muslimer skal velge parti, hva velger de da, - etter "anbefaling" eller på befaling?

 Vi fant en informativ og god artikkel i dag, av Dag T Elgvin. Vi har tidligere sitert fra ham, se:

https://neitilislam.blogspot.com/2020/11/fantastik-god-og-betimelig-artikkel-i.html

 Artikkelen ansporer til å gjøre seg visse refleksjoner omkring Islam sett og gitt som «politisk parti», en idé som er totalt fraværende i diskursen, antakelig pga av irrasjonell frykt, bortsett fra her på bloggen, se linkene under.

Min kommentar til eller innfallsvinkel til Elgvin, se utdrag av hans artikkel under:

Beskrivelse 1:

Når et menneske eller en gruppe av mennesker sier:  «Det er viktig at vi kristne  kommer sammen for å fremme våre felles interesser! La oss alltid stå sammen i felleskap i alle sakene som har med oss kristne å gjøre.»

Når mennesker med dette felles grunnsyn og felles (noenlunde omtrentlig angitte) arbeidsoppgaver og formål sier og mener hva de sier og mener, må man gå ut fra at disse menneskene danner et parti, om ikke de facto, men så de soscio: De er kanskje ikke mange nok til å dannet formelt godkjent politisk parti, men i det sosiale liv danner de like vel reelt sett et politisk parti, eller en bevegelse som tar sikte på å øve en innflytelse som faktisk overgår andre partier i sitt forsøk på å vinne innflytelse og makt i selve politikken, innenfor de rammeverk de formelt godkjente partiene operer innenfor.

I praksis er f eks både Kristelig Folkeparti og Partiet de kristne godkjente partier. Men før de ble «godkjente partier» var de like vel partier i den forstand at medlemmene arbeidet politisk for å nå frem med visse målsettinger og for å etablere nye lover, nye holdninger, nye perspektiver på gjeldende lovgivning, flere og større bevilgninger for formålet og som ellers kan støtte og fremme deres sak, interesse, tro etc på litt lengre sikt. (Intet medlem vil derimot sette opp denne bevegelsens eller dette partiets vedtekter i den hensikt at de skal vare evig og at de ikke kan bli gjenstand for kompromisser eller endringer, underveis, eller påstå at vedtektene er uttrykk for selve sannheten, uten hensyn til livets alle omskiftelser og under alle forhold. Ingen vil at vedtektene skal være absolutt gyldige og uforanderlige til enhver tid, - bortsett da fra selve trossannhetenes fundament, som f eks denne at Gud eksisterer og at Gud har gitt bud som er universelt gyldige til enhver tid og for alle, f eks at det er moralsk forkastelig å fjerne et leende foster i mammas mave).  

Påstand og kommentar 1: Få, om noen i dette land vil ha sterke innvendinger mot ovenstående beskrivelse, for den beskriver et faktum og forteller hvordan demokratiet fungerer og hvordan folk mener det bør fungere. De aller, aller fleste vi si at det faktum beskrivelsen tegner inngår som et fundament i selve demokratiet, i selve trosforutsetningene for demokratiet. De aller fleste vil mene at det er slik det skal være i et demokrati og at dette at det er slik, nettopp fremmer demokratiets hensikt og må, og at demokratiet i seg selv er et absolutt gode for menneskene, absolutt alle mennesker, overalt og helst til enhver tid, spesielt hvor dette er mulig å få til og bevare og videreutvikle.

Beskrivelse 2: «Det er viktig at vi muslimer kommer sammen for å fremme våre felles interesser! La oss alltid stå sammen i felleskap i alle sakene som har med oss muslimer å gjøre.»

Påstand og kommentar 2:

Hvem kan i sin villeste fantasi påstå at ovenstående – under Beskrivelse 2, altså - ikke beskriver et ønske fra et medlem av en gruppe, en  bevegelse eller «parti» om å fungere eller få fungere som et politisk parti, med det samme siktemål (om politisk makt og innflytelse, altså) som i Beskrivelse 1 over?

Jeg vil påstå at bare dårer kan få seg til å si, holdne og mene at beskrivelsen i Beskrivelse 2 over ikke beskriver et politisk parti, det som er typisk for hva et politisk parti gjøre eller er ment å gjøre, og faktisk gjør, enten som en bevegelser eller som et etablert parti de facto. De socio (se under) beskriver beskrivelsen et politisk parti de facto. Beskrivelsen dekker ikke bevegelsen eller partiet som et gyldig, registrert og formelt ”rettskraftig parti”, slik partiene på Stortinget er det; de partiene er både de jure, de facto og de socio partier både i formell og reell forstand.

I »Beskrivelse 2» har vi like vel med et fungerende og reelt parti å gjøre, et parti i faktuell forstand, et faktisk foreliggende og høyst virksomt fenomen, med fiks ferdige vedtekter som medlemmene har å rett seg etter, på heltid, og i alle livets sammenhenger, til forskjell fra alle andre partier, både de som ikke er på Stortinget og de som er det. Et parti man til og med anses for født inn i, for bestandig.

Det er mildt sagt utrolig at ingen ser at vi her har å gjøre med ett parti, et parti som er en funksjon av islam per se, islams vesen og agens.

Når folke innbiller seg at dette partiet ikke er et parti og begrunner det med at dette partiet jo kun er religion. Man tenker kanskje at det er en religion fordi det ikke går an fritt å melde seg ut av dette partiet, når man måtte ønske det og f eks fordi man ikke lenger er enig med det metafysiske fundament under partiet. Mange ikke-muslimer i Norge vil da si at partiet ikke kan være et parti, - fordi man ikke kan melde seg ut, slik man kan fra et hvilket som helt annet parti (som gjør seg gjeldende i samfunnet).

PARTIET ISLAM gir rettigheter, løfter og optimisme og livsmening for sine guds-troende medlemmer, akkurat som ethvert annet «normalt parti», eller en hvilken som helst organisasjon, forening, stiftelse, institusjon klubb etc.

Islam som parti gir metafysisk fundament og tro (til forskjell fra partier som «bare» vet).

Islam gir fremtidshåp for sine medlemmer (troende), bl a fordi medlemmene eller partiet vet at partiet og medlemsmassen automatisk vil øke i omfang og betydning fremover; man er medlem i et parti man vet vil få stadig større og mer makt fremover. Det gir en «fremskrittsoptimisme» ingen andre partier i Norge i dag kan gi sine medlemmer. Denne optimismen vil så implisitt gi alle medlemmene av partiet en viss autoritet i tillegg til ev viss opplevd trygghet og selvsikkerhet og en identitet som skille partiet fra andre partier: Det legges både opp til et «legitimt» og et legalt skille mellom oss og dem og dette er ufrakommelig …

Trenger da islam – sett med muslimske øyne – å etablere seg som et formelt etablert eller vedtekts-formelt dannet de jure politisk parti?

Svar: Nei! Fordi partiprogrammet inkludert formålsparagraf og midler, instrumenter og metoder for å nå målet – full misjon – jo allerede er formulert, som et legalt religiøst dokument – både sett fra vår side og deres side – et program som må vernes og opprettholdes ut fra våre lover, dvs våre ufravikelige regler, normer og lover om trosfrihet, en frihet som dermed til og med er Grunnlovsfestet, (for å sikre demokratiet).

Og dessuten fordi dette programmet (Koranen etc) tar høyde for en fremtidig fleksibilitet som de andre eksisterende partiene ikke har.

Ja da, vanlige partier kan selvsagt forandre sine vedtekter, for om mulig å holde tritt med tidsånden, og for å møte ulike skiftende behov, men ikke sin identitet og «fundamentale identitet, verdisyn og berettigelse». Men med islam som parti er det annerledes: Her kan ikke «vedtektene» og selve konstitusjon (Koranen etc) endres og vedtektene justeres til enhver tid ut fra gjeldende behov (for enhver) til enhver tid, bortsett fra det faktum at islam faktisk tillater at medlemmene, muslimene, uten frykt kan velge å følge landets lover, i hvert fall inntil videre. I så måte kan vi si at islam både er et fleksibelt og tolerant parti, og mer beregnelig parti, og mindre «vilkårlig» eller uforutsigbart parti, både rent læremessig og rent faktisk. Islam som parti kan derfor sies å ligge fast. Og mange både muslimer og ikke-muslimer kan derfor føle seg trygge, fordi alle vet hva man har å forholde seg til. Alle burde derfor være glade og fornøyde, ikke sant? Ingen grunn til «islamofobi»? Islam tillater faktisk at muslimer bryter med sine «vedtekter» uten at det får konsekvenser for den troende, samtidig som det er til fordel for «oss». Noen bedre? Nei, kanskje ikke, hadde det ikke vært for at slike avvik fra vedtektene jo bare kan gjelde midlertidig. Ingen kan si noe om når denne midlertidigheten skal opphøre, selv om noen gjør sine «tapre» forsøk».

Faktum er jo at “vedtektene” eller Konstitusjon skal gjelde uforandret til enhver tid, overalt, fordi Allah har sagt det og fordi dette da ikke kan forhandles om, fordi det står fast, fordi Allah sier det (forstå tegningen»).

Se denne: An International call for Moratorium on corporal punishment, stoning and the death penalty in the Islamic World

https://tariqramadan.com/an-international-call-for-moratorium-on-corporal-punishment-stoning-and-the-death-penalty-in-the-islamic-world/

Før jeg går videre: Hva mener jeg med de soscio? Vel, jeg myntet det for anledningen; det innebærer at det fins et faktum eller et fenomen i det sosiale livet, innenfor den sosiale ramme (som rammer de fleste), som et sosialt menneske er nødt for å forholde seg til, både analytisk og syntetisk, - og politisk, faktisk, og ikke bare kulturelt - et fenomen eller et faktum man med nødvendighet ikke kan forholde seg nøytralt til.

Og det er her det strander, for mange, og det er her mange gir opp, og dette gjelder de fleste «normale» mennesker i dag, over hele Vesten, de velger faktisk ikke å forholde seg til islam som et de soscio faktum og fenomen, med agens. De får ikke med seg at dette de soscio-faktumet i seg selv utløser juss, en juss som – dog ikke til å begynne med affiserer oss – faktisk binder og vil binde oss stadig mer og hele vår «way of living», til de vedtekter og den konstitusjon det her er snakk om, nemlig islam sett som et politisk parti, hvilket islam i seg selv er.

Det er mot denne bakgrunnen vi har skrevet om det juridico-religico menneske og nødvendigheten av å tenke juridico-religico – slik muslimene gjør - her på bloggen, et menneske som glimrer med sitt fravær i vårt samfunn av i dag, «at our own peril».

For å oppsummere: Ta alle kjente variabler og alle kjente definisjoner av «parti», legg så på med islam, og du har et parti, (med mange fraksjoner, sjikt og hierarkier), hverken mer eller mindre.

Det er dette folk og politikere, fagforeningsledere, banksjefer, høye offiserer, biskoper, partiledere og lærere eller kunstnere på videregående skol i dag ikke forstår noen som helst av.

Her en nok en beskrivelse, til ettertanke:

«Islam er i sitt fundamentale prinsipp forpliktet på å føre en aggressiv og militant islam. Islam «regjering» kan ikke være tilfreds med bare å kutte forbindelsen mellom Kirken og Staten, men vil aktivt, både direkte og indirekte, arbeide for å undergrave alt kirkelig liv og utrydde all kristen-religiøs overtro, (kristentroen)».

«Islam kan ikke stille seg nøytral overfor religion» sier de aktuelle lederne for muslimene, som er samlet rundt en felles konstitusjon. «Islam fører en antireligiøs strid mot alle kristenreligiøse fordommer».

Konstitusjonen for islam tillater «religionsfrihet og anti-kristenreligiøs – dvs islamsk – propaganda,  (artikkel 13 og videre «frihet fra kristen religiøs tro og retten til anti-kristen propaganda»).

For noen år siden het det, imidlertid og kanskje midlertidig: «Islam tillater … frihet for religiøs tilbedelse og frihet til anti-kristenreligiøs propaganda».

En historiker sa det sli: Kirken kan med andre ord ha frihet til gudsdyrkelse, men ikke frihet til å propagandere». «For kirken er en union mellom troende etablert kun for det formål å tilbe (Gud)».

Kommentar: Beskrivelsen over har bare liten, men likevel en vesentlig rot, i virkeligheten. Men her følger en beskrivelse – virkelig - fra virkeligheten, fra 1917 og fremover, i Sovjetunionen; likheten er slående:

«Kommunistpartiet er i sitt fundamentale prinsipp forpliktet på å føre en aggressiv og militant ateisme. Partiets regjering kan ikke være tilfreds med bare å kutte forbindelsen mellom Kirke og Stat, men vil aktivt, både direkte og indirekte, arbeide for å undergrave alt kirkelig liv og utrydde all religiøs tro».

«Partiet kan ikke stille seg nøytral overfor religion» sier Stalin. «Det fører en antireligiøs strid mot alle religiøse fordommer».

Konstitusjonen for landet i 1918 tillot «religionsfrihet og anti-religiøs propaganda» (Artikkel 13 i 1918. I 1929 ble denne paragrafen endret til «frihet fra religiøs og retten til anti-religiøs propaganda». For noen år siden het det: «… frihet for religiøs tilbedelse og frihet til anti-religiøs propaganda». Kirken kunne med andre ord ha frihet til gudsdyrkelse, men ikke frihet til å propagandere». «For kirken er en union mellom troende etablert kun for det formål å tilbe (Gud)». (s 152 i The Orthodox Church av Timothy Ware).

Generelt: Vi bør lære oss å tenke mindre SAP, også noe jeg har skrevet om tidligere, se linkene som linker til dette «fenomenet» og se under linkene fortsettelsen på denne posteringen og dagens artikkel fra Dag T Elgvin:

https://neitilislam.blogspot.com/2018/12/ytterligere-klargjring-av-hypermagi-og.html

http://neitilislam.blogspot.com/2018/09/tankeforutsetninger-og-det-juridico.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/08/islam-er-virkelig-et-politisk-parti-og.html

http://neitilislam.blogspot.com/2016/11/hodne-saken-er-islam-et-politisk-parti.html

http://neitilislam.blogspot.com/2021/11/mot-en-hardere-hverdag-i-weekendavisen.html

https://neitilislam.blogspot.com/2016/12/she-is-in-danger-she-is-not-dangerous.html

http://neitilislam.blogspot.com/2020/05/merete-hodne-vare-domtstoler-vare.html

http://neitilislam.blogspot.com/2019/04/sitatene-som-avslrer-vestens-diabolske.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/04/ekstremistiske-handlinger-erna-solberg.html

http://neitilislam.blogspot.com/2018/01/obama-cares-nar-din-fiende-blir-din-venn.html

http://neitilislam.blogspot.com/2019/02/det-nye-viet-et-vi-av-tilskuere-og.html

https://neitilislam.blogspot.com/2015/04/tffe-tider-forut-det-nye-viet.html

http://neitilislam.blogspot.com/2018/07/mer-om-hypermagi-emosjoner-flelser-spor.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/06/hat-og-hatprat-hets-skikane-fobi.html

https://neitilislam.blogspot.com/2018/11/m-michelet-og-merkel-to-hypermagikere.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/07/nar-de-gode-ma-produsere-seg-sin-ofre.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/06/emo-markedet-og-den-maniske-hypermagi.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/11/emosjoner-er-kanskje-mer-eller-mindre.html

https://neitilislam.blogspot.com/2013/12/under-isfjellet.html

http://neitilislam.blogspot.com/2021/08/vil-hadia-tajik-stjele-fra-hrs.html

En «annen Elgvin» behandles her:

https://neitilislam.blogspot.com/2019/04/forsker-elgvin-den-ene-eller-den-ene-av.html

Muslimenes politiske program for å islamisere Norge: Av: Dag T. Elgvin, 30. mars 2022.

Islam er ikke bare en religion, men også en politisk ideologi. Før valget i 2021 laget 10 islamske organisasjoner og 11 muslimske aktivister en «velger-guide»; en oversikt over 45 politiske saker som var viktige for muslimer…. Oversikten kan sees som muslimenes politiske ønsker for islamisering av Norge.  Kilde:   https://www.muslimerstemmer.no/taetbevisstvalg   Lest 22. august 2021.

Gruppen presenterte formålet slik: «MuslimerStemmer jobber med å skape bevissthet om norsk politikk som rammer muslimer.» De har altså en oppfatning om at «norsk politikk rammer muslimer»; dvs. at muslimene står utenfor politikken – enda det er muslimer både i kommunestyrer og på Stortinget, og politikken «rammer» dem; et ord som har en negativ betoning.

Solidariteten er begrenset til ummaen: Imamene som var med på arbeidet, sa litt om hvorfor denne kartleggingen var viktig. Her avslørte de hvor langt (eller kort) solidariteten strekker seg: Én sa: «Det er veldig viktig for oss muslimer å stemme på det partiet som best ivaretar muslimenes interesser.» En annen: «Dette er et fremragende og særdeles viktig prosjekt som vil gjøre det mulig å systematisk jobbe for muslimenes interesser.» Den tredje: «Med denne nettsiden er det mye enklere for oss muslimer å stemme på det partiet som best ivaretar våre interesser.» Den fjerde: «Det er viktig at vi muslimer kommer sammen for å fremme våre felles interesser! La oss alltid stå sammen i felleskap i alle sakene som har med oss muslimer å gjøre.» …

… Myndighetene har i årevis satset millioner av kroner på at muslimene skal lære seg norsk og få seg arbeid, og da mener myndighetene at de er integrert. …

Et land trenger noe som knytter folk sammen; nasjonalt samhold. … Uttalelsene fra de fire imamene viser at muslimenes samhold er med andre muslimer, ikke med mennesker av andre religioner. … Koranen: «Muhammad er Allahs sendebud, og de som er med ham, er hårde mot de vantro og gode mot hverandre», 48:29 – en av de siste surene. Tilsvarende i 5:54.

Muslimene som har laget denne oversikten, ønsker tydeligvis ikke å bli påvirket av Vestens frihetsverdier. … Gruppen presenterte seg slik:

«Vi er en sammensatt gruppe med kompetanse innen politikk, islamsk tolkningstradisjon, islamofobi og menneskerettigheter. Vi ønsker å hjelpe muslimer til å stemme frem partier som ivaretar deres interesser med særlig fokus på trosfriheten stipulert i FNs menneskerettighetserklæring.»

Dette med trosfrihet var ikke med blant de 45 sakene, men trossamfunnenes frihet var med.

 Gruppen argumenterte slik for at muslimer bør stemme ved valget:

«Å stemme er viktig for å være med på å påvirke den politiske diskursen. Islamofobien og muslimhatet øker i samfunnet. Muslimers trosfrihet er under særskilt press i det politiske landskapet i Vesten, … Ved å stemme bevisst kan man ta del i å hindre islamofobiens fremvekst. Ens stemme bør gis med full visshet om hva de ulike partiene mener om saker som er relatert til muslimer. … Vi mener at kun dersom samfunnet mobiliserer for å bekjempe islamofobi og muslimhat så vil man kunne lykkes.»

Metoden for undersøkelsen er beskrevet slik:

«Vi har kartlagt hvilke saker som har vært relatert til muslimers rettigheter og interesser opp gjennom årene. Vi har systematisk gått gjennom uttalelser i medier, debatter på Stortinget og lest de ulike lovforslag som er fremmet av de ulike partiene. Vårt utgangspunkt har vært å best ivareta muslimenes kollektive interesser med utgangspunkt i FNs menneskerettigheter. Ethvert forsøk på å innskrenke disse rettighetene, direkte eller indirekte, har vi kategorisert som negativt. Hver sak kan gi et parti tre ulike klassifiseringer: Positiv (merket grønn), ingen posisjon (sort), eller negativ (rød).

… Ut fra gruppens vurdering av om et parti har en positiv, nøytral eller negativ holdning i hver sak, er det lett å forstå hva gruppen mener er best for muslimer; og dermed hvilke regler de ønsker i samfunnet. I gjengivelsen under har jeg oftest brukt ‘bør’-formuleringer, mens ‘må’ er like riktig.

Ritualer: Det bør være egne bønnerom på skolene og mulighet til å bruke klasserom til bønn. Det bør være tillatt å innkalle til bønn med bønnerop. Fengslene bør tilby halal-slaktet mat. Det bør bli tillatt å importere halal-kjøtt slaktet uten bedøvelse. etc etc se linken.

Videre: Statsstøtten til det de kaller «muslimfiendtlige HRS» bør/må kuttes, handlingsplanen mot muslimhat støttes, det bør bli forbud mot at «islamofobe grupper skal kunne skjende Koranen», det bør bli forbud mot «å produsere islamofobe Muhammad-karikaturer». Så kommer en oversikt over hvilke partier som kan tenke seg å gå i regjering sammen med FrP, et parti som de hevder vil «innskrenke muslimers religionsfrihet».

Organisasjonsliv: Gruppen går imot kartlegging og tilsyn med religiøs undervisning. Moskéer som driver kjønnsdelt koranskole eller annen undervisning bør fortsatt få statsstøtte, … Trossamfunn bør få statsstøtte selv om de ikke har minst 40 % kvinner i styret. Det må være lov å bygge «utpregede moskéer med bl.a. minareter», det må også være lov å få besøk av «såkalte muslimske hatpredikanter»,  trossamfunn skal ikke miste statsstøtten selv om de mottar finansiering fra muslimske stater. En særegen samfunnskontrakt for å «fremme integrering trenges ikke, og det bør være greit å bygge et muslimsk samfunnshus og aktivitetssenter i Groruddalen.

Flyktninger og utenriks.  Kristne, ahmadiyya- og jesidiske flyktninger bør ikke prioriteres foran muslimer. Antall kvote-flyktninger bør økes. Norge bør støtte Palestina mot «ulovlig okkuperte bosetninger». Norge bør støtte Kashmirs befolknings rett til løsrivelse fra India. Norge bør støtte uigurene i Kina mot forfølgelse.

Dag T Elvin fortsetter: Konklusjon:

To ting er påfallende, det gjelder ytringsfrihet og trosfrihet. Gruppen skriver i innledningen:

«Vårt utgangspunkt har vært å best ivareta muslimenes kollektive interesser med utgangspunkt i FNs menneskerettigheter. Ethvert forsøk på å innskrenke disse rettighetene, direkte eller indirekte, har vi kategorisert som negativt.»

Artikkel 18 begynner slik: «Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro.» Likevel er ikke trosfriheten med blant temaene.

Vel; kanskje ikke så rart, Koranen er tydelig: «Hvis noen ønsker noe annet enn islam som religion, vil dette ikke godtas. 3:85. Mange hadither forteller at Muhammed bestemte at apostater skulle drepes, f.eks. Bukhari 4:52:260, 9:83:37, 9:84:57 og 58,  og 9:89:271.  Også sharia-reglene sier det er dødsstraff å gå bort fra islam (apostasi), og en muslim som dreper en apostat, slipper straff: Reliance of the Traveller o8.1 og o8.4.

Artikkel 19 sier: «Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding.» Punkt 29 i undersøkelsen heter «Støtter retten til å produsere islamofobe Muhammad-karikaturer».

De partiene som støtter dette, er merket med rødt, dvs negativt for muslimer. Det gjelder SV, AP, KrF, V, H og FrP. De to siste partiene, SP og MDG, er oppført med «Ingen klar posisjon». Gruppen motsier seg selv. Å produsere Muhammad-karikaturer er lov i henhold til art 19, gruppen hevder de bygger på FNs menneskerettighetserklæring, men definerer likevel Muhammad-karikaturer som negativt.

… Koranens bud: «De som fornærmer Allah og Sendebudet hans, dem forbanner Allah i denne verden og i det hinsidige.» 33:57.  

… Koranen utgitt av Minhaj-ul-Quran har med en forklaring: De som skal drepes, er de som «som sprer falske rykter, anstifter ufred, er en stadig trussel for samfunnets fred og sikkerhet», og hensikten er «for å eliminere trusselen mot fred».

… Alt i alt er dette et program som vil ta mer hensyn til muslimenes ønsker og interesser. Mange av sakene kolliderer med kristne og humanistiske verdier. Det er ikke vanskelig å se at kulturkonflikten i Norge kommer til å bli hårdere i årene som kommer.

Koranen hindrer integrering og forbyr apostasi …  Koranen forbyr dem å gjøre seg til venns med ikke-muslimer. … 53:29.  «Støtt dere ikke på dem som handler urett.» 11:113. «Vend deg bort fra flergudsdyrkerne (kristne)» 15:94, Tilsvarende i 37:174 og 178, 43:89, 51:54 og 32:30.

… «Dere som tror må ikke danne vennskap med de vantro istedenfor med muslimer» 3:28. «Dere troende: Slutt dere ikke til Mine og deres fiender idet dere tilbyr dem sympati….» 60:1, og vers 4: «Vi tar avstand fra dere, mellom dere og oss har det oppstått fiendskap og hat for alltid, inntil dere tror på Allah alene.» «Slutt dere ikke til de vantro uten at de vender seg til Allah.» 4:89. Sura 58 har først en advarsel til muslimene: «De vantro er på Satans parti. Ta dere i akt!» vers 19, og vers 22 har beskjed til de vantro: «Dere vil ikke finne noen som tror på Allah og dommens dag som har venneforhold med dem som motsetter seg Allah og Sendebudet hans.»

… «Søk ikke venner utenfor deres egen krets, for disse vil aldri la en sjanse gå fra seg for å anstifte ufred blant dere.» 3:118.  «Dann ikke vennskap med jøder eller kristne, de er samlet som venner mot dere.» 5:51. «Overse dem (de vantro), de er urene, og helvete vil bli deres tilholdssted.» 9:95. Til sammen er det rundt 50 vers med slikt innhold, så dette må ha vært viktig for profeten.

Muslimene er egentlig fanget i sin egen ideologi. …

For det annet: Koranen tillater ikke at muslimer skal gå bort fra troen; 3:82, 3:85. En rekke hadither bekrefter at Muhammad gav beskjed om at en muslim som går vekk fra islam, skulle drepes. …

… IMDi har ansvaret for integreringsarbeidet i Norge. Spørsmålet er om IMDi er klar over at Koranen uttrykker en negativ holdning overfor oss som ikke er muslimer og forbyr muslimer å bli venn med oss, og tillater andre muslimer å drepe en som går vekk fra islam. Det store spørsmålet er: Gjør IMDi

noe for at muslimer skal bli verdimessig integrert i Norge? Hva blir gjort?

https://www.document.no/2022/03/30/muslimenes-politiske-program-for-a-islamisere-norge/

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar