Putin og kvalmen i avisen Dagen

(Denne posteringen er oppdatert 20422, her:

http://neitilislam.blogspot.com/2022/04/er-russerne-er-kollektivt-ansvarlige.html

og erstatter følgende fordi det her blir for mye kvalme og kanskje for mange utilsiktede stråmenn). 

Det er naturlig å la seg opprøre av bestialitet, urettmessig bruk av vold, urettferdig og ulovlig krig. Alle har rett til å reager i moralsk harme.

Alle mennesker mener og føler at det er rett å bli opprørt her. Og det er rett og riktig å føle seg berettiget til, eller å mene at det etisk og moralsk sant og riktig, å kjempe mot all ondskap og urett. Hvor man nå enn finner den, og man i rimelighetens navn kan gjøre noe med den, eller bøte på tingene – uten å gå fra konseptene og søke selvrettferdighet fremfor rettferdighet.

Å forsøke å gjøre seg høy på vegne av volden og brutaliteten, og å vise til sin kvalme, det er å søke selvrettferdighet, ikke retterferdighet. Dette forhindrer ikke lederen i Dagen nettopp å forsøke å gjøre seg selvrettferdig, ved – tilsynelatende - å la Dagens egen kvalme overstyre den saklige vurdering av krigens gru i Ukraina.  

Men hvem kan ta mål av seg til å regulere det som er naturlig? Å pålegge noen ved lov eller markedsføring å oppføre seg, føle seg opprørt? Å på noen måte tvinge eller lure noen til å bekjenne offentlig at det er helt moralsk og kvalmende galt å ikke ta avstand fra eller motarbeide og fordømme Den russisk ortodokse kirke å sprinkle vann på atomraketter?

Hva hvis atomrakettene kunne spare millioner av liv, på begge sider av konflikten? Hva med det faktum at rakettene i seg selv, som gjenstander, (riktig nok med en viss agens), virker avskrekkende?

Hva hvis rakettene i praksis og i det rent konkrete kan bidra til å hindre mer kvalme?

Visste Kirill at rakettene skulle brukes mot brødrefolket i Ukraina? Hva med Nagasaki og Hiroshima?

Det er lett å føle kvalme av all den lidelse og nød vi ser og tar inn over oss, men selve ubehaget, emosjonene og kvalmen i seg selv kan ikke brukes som argument. Man kan ikke dømme noen i en rettsak og i en rettsal på grunnlag av hvilken grad eller type av kvalme man måtte erfare.

Det er her selvsagt ikke bare snakk om å få folk til å føle kvalme via lovgivning, nei, her er det snakk om normer, om å danne eller skape normer, om opinionsdanning, om å gjøre det politisk og teologisk normativt for kristne og andre her i landet å hate russere, hvis de ikke kvitter seg med Kirill og Putin.

Dagen gjør seg dermed til et preskriptivt eller normativt ekstremistisk organ, til en lakei for alle «servilt betinget emosjonelt korrekte» her i landet, i den tro at avisen skal fremstå som mer og mer hellig jo mer den kan gi uttrykk for å emovere rett, føle og holdne mer korrekt og bedre, sannere og mer autentisk, intenst og ekte enn alle andre aktører i diskursen.

Vi må ikke glemme det sunne, klare, kontrollerte og fornuftsstyrte, hverdagslige og universelle juridiske bondevett. Vi kan ikke la oss styre av gode – og gjerne styrte - impulser og intensjoner. Vi må ikke bare tillate, men oppfordre til, å la oss styre av et moralsk sant indre kompass. Vi må ikke oppfordre til å la oss styre av et feigt og servilt – og derfor skadet eller selvskadet  - indre kompass, (fordi dette har vist seg å bli oppfattet som mest emosjonelt korrekt). Vi må lære oss å tenke naturrettslig igjen, under Guds perspektiv. Nåden (troen) opphever ikke naturen, sier Thomas Aquinas, - den forbedrer den. Feeel-good er ikke nødvendig vis et tegn på kjærlighet, ånd eller åndelighet. Heller ikke er kvalme det.  

Dagen oppfordrer til opprør. Det er best for russerne å kvitte seg med sine ledere. Dagen har latt komme på trykk en artikkel der Putin kalles fascist. (Jeg spør ikke om han virkelig er det, men Dagen synes å vite bedre. Jeg synes å huske at Tyskland med stor iver inntil for nylig gjorde seg avhengig av russisk gass. Vil nå Dagen fordømme eller beklage at Angela Merkel gjorde bisniss med en fascist?).

https://neitilislam.blogspot.com/2022/03/nar-dagen-tar-fascisten-putin-i-bruk.html

Dagen bidrar med slikt til å skape fiendebilder, via dette å legitimere kvalme, nærmest som et legitimt grunnlag for moralske verdivalg. Dagen har selvsagt rett til det, Dagen har nok også rett i at krigen Putin har startet er en urettferdig og ulovlig krig. Men Dagen bør passe seg for billig og impulsiv avstandsmoralisering. Det kan komme til å slå tilbake på avisen selv. Lesere kan begynne å tvile på Dagens vurderingsevne og dømmekraft.

Men, dessuten: Dagen kan nå si at det ikke forholder seg slik jeg utlegger det. Til det sier jeg bare: Velkommen etter. Dagen blir ikke mer moralsk av å la seg kvalme.

Dagens gode eller dårlige eller ubehagelige emosjoner danner hverken sannhetskriterium eller fundament for hverken politiske, teologiske eller juridiske betraktninger eller beslutninger, og alt dette selv om Dagen skulle har rett på alle punkter, i det yre, og «formelt», når man fordømmer ikke bare krigen, men Putin selv, som person. Hvis karakterdrap er målet, helliger det neppe midlet. Med å fundamentere sin moral på emosjoner, gjør avisen den fatale feil å undervurdere sine lesere, nettopp fordi de mener at leserne ikke fortjener noe annet en emosjoner. Folk forutsettes å ikke kunne tenke og resonnere. Lesere forutsettes ikke å ha noe annet grunnlag enn sine emosjoner eller de emosjoner avisen selv mener de skal ha. For en patronisering! For en nedlatenhet! For en undervurdering! For en moralsk overlegenhet – eller?

Avisen Dagen tar i dag 060422 mål av seg til å fordømme aspergering av slike raketter. Tar Dagen avstand fra slik sprinkling og bruk av hellig vann på noe annet enn bare atomraketter? Tar Dagen avstand fra å sprinkle kanoner, MIG-jagere, tanks, droner – alt militært utstyr som kan komme til å volde skade – på grunn av ulovlig bruk? (Se forøvrig mine posteringer om krigen tidliger her på bloggen). 

Man skulle nesten tro at Dagen nå vil oppheve kirkens rett og plikt til å sprinkle vann også på babyer som døpes. Fordi barna, fordi de er sprinklet, kan komme til å forvolde uberettiget skade, ja, fordi barna kan komme til å trå feil, gjøre noe klanderverdig, handle urettferdig, delta i urettferdig og ulovlig krig, etterat Dagen nå har bestemt hvem som driver urettferdig krig, med demoniske våpen eller ikke.

Bare rettferdige kriger, og krigere, vil Dagen nå døpe og velsigne, skal vi tro hva lederen i Dagen skriver i dag. Lederen fundamenterer sin krigsretorikk på emosjoner, og kaller det som nå skjer i Ukraina for «kvalmende», ensidig fra russisk side. Slik mener Dagen at avisen har seiret over og Putin og de onde og det onde. Selvfølgelig rammes nå alle russere av Dagens bulle. Lederen er kanskje bare ment å ramme Kirill, kirkens overhodet, og Putin, han som sitter på den verdslige makten. Men det Dagen skriver, vil også ramme samtlige russere, eller samtlige russisk-ortodokse kristne. Sagt på en annen måte: Hvis russere flest nå ikke angriper sin egen kirke og sitt eget kirkelig overhode, så vil de være ansvarlige, hvis de ikke har gjort nok for å styrte begge orverhodene.

Det sier seg vel selv at dette er nokså arrogant og bedrevitende. Det avslører en herrementalitet russerne ikke har sett maken til siden russerne ble invadert av nazistene i WWII.

Dagen har for bare kort tid siden velsignet en artikkel på sine sider hvor Putin kalles fascist. Fordømmelsen av Den russiske kirke, som støtter Putin, har dermed vært under oppseiling lenge.

Avisen ser ut til å sluke rått alt som kan tjene til å fordømme og dehumanisere – for ikke å si avkristne - både kirken og Putin, uten mange særlige forbehold. Dagen ser ut til å mene at det å føle kvalme er identisk med dette å si sannheten. Emosjoner blir dermed gjort til det ultimate kriterium på hva som er sant, skjønt, rett og galt.

Det Dagen gjør er å gå til frontalangrep på den russisk ortodokse kirke – i sin helhet. Bare i teorien, bare i teologien, bare i tradisjonen, bare i prinsippet?

Nei, Dagen går her meget praktisk til verks. Det Dagen skriver tjener bare til å blame og shame russere. (Vi burde kanskje shunne dem, så lenge det passer oss, eller?).

Dagen er nær sagt hysterisk opptatt av atomraketter som skal være velsignet med hellig vann, ved sprinkling, av Kirill med flere. Avisen ser ikke at en slik rakett i seg selv ikke med nødvendighet må være av det onde, selv om Dagen later til å mene dette, at atomrakker i seg selv er av det onde, eller av Den onde. En i og for seg nøytral gjenstand, altså, et i seg selv dødt objekt, blir stemplet som ondt i seg selv, og som en grov synd å ta i bruk. Hvorfor inkluderer ikke Dagen jagerfly, fregatter, - ja, troppene selv – i sin fordømmelse?

Jeg sier ikke noe på det om mange russere vil føle seg krenket av Dagens leder. Det forekommer meg ganske lett å oppfatte den som hatefulle ytringer mot folkegruppe, for å ta litt hardt i. Eller: Hvor dumme eller moralsk svekkede skal russerne gjøre seg, som kan tillate slik?

Dagen knytter altså visse gjenstandene til visse emosjoner, til avsky og frykt. For hvordan skal man kunne skille mellom andre gjenstander som også kan bruke i krigen, og atomraketter? Dette understreker bare ytterligere at Dagen her bevisst spiller på følelser mer enn på fornuft. Dagen tror at den servilt betingede korrekte emosjoner skal vinne krigen, ved å nazifisere eller fascistifisere ikke bare Putin og Kirill, men russere i sin alminnelighet, hvis russerne nå ikke føler til den høyeste moral på samme måte som Dagen og så vær så god å gjør så kort prosess mot sine ledere som mulig.

Det Dagen gjør er å frata de russerne som er autentiske i sin kristne tro og som handler i god tro enhver anstendighet, enhver rett til å søke sin salighet, både på slagmarken og utenfor, enhver soldat fratas sin intensjon om å handle rett og kunne blir frelst av Gud selv.

Dagen gjør godhets- og dydsposering til etisk norm og egen kvalme til et nytt dogme. Hva med sprinklingstradisjonen og hellig vann i Den norske kirke?

Hva betyr det å hellige en atomrakett (med sakramentalier) – jo, et ønske om at den ikke skal brukes, og hvis den brukes, så må det være klart at den sparer flere liv og trygger mer verdifull eiendom og lov og rett ellers enn hva ville ha vært tilfelle uten bruk av denne raketten. Slik kan man tolke det, men det skal implisitt være urett å forestille seg, ifølge Dagen. Ikke engang nazistene hadde vel hjerte til å frata tyske soldaters bønn på sine beltespenner: Gott mit Uns.  Gud være med oss» – hver enkelt av oss, hver etter sin tro og hver etter sitt håp. Ja, slik kan man tolke det. Det sto ikke: Gud være med oss nazister! Vi har større kvalme enn dere … Det skulle forundre meg mye om ikke tyske soldater flest ikke var klar over at de sto under Guds dom, at de var forpliktet på sannheten, ikke bare på den kvalme de måtte føle stilt overfor verdens elendighet, og da ikke andres elendighet, men også deres egen.

Å fordømme grusomhet, eller terrorisme, på rent generelt eller emosjonelt grunnlag, hjelper ikke stort. En krig mot terrorisme kan være et slag i luften, for hvem er mot? For å kjenne sin fiende, og hans begrunnelse, må man vite hva han tror på, og da må man kunne reflektere og resonnere på et mer distansert grunnlag enn kun bare emosjonene. Kvalmen må vente. Kvalmen er subjektiv, vilkårlig, og kan derfor ta feil og bringe større ulykke. Den kan skape fordommer, djevelske fordommer. Den kan skade helt uskyldige mennesker, den kan essensialisere eller kategorisere mennesker, «pålegge» dårlige vaner, sette grupper opp mot hverandre, anspore til kriminell diskriminering. Den kan sette seg over lov og dom. Den kan bidra til å spre løgn og bedrag, alt i den tro at den er uangripelig. Kvalmen beviser ingenting hverken om Dagen eller fienden. I dag virker det som om hva man tror på, ikke egentlig har noen betydning, som om hvilken gud man tror på egentlig er irrelevant.

Skulle grusomheten i seg selv, paret med kvalmen, være høyeste kriterium og enerådende moralsk og juridisk rettskilde, ville verden ha sett ganske annerledes ut enn den faktisk gjør i dag. Men kloke folk har sette farene i dette, faren ved sentimentaliteten som overordnet norm, kan vi si.  

Se her om «dagens» etikk og våre emosjoner bl a her, (skremmende):

https://neitilislam.blogspot.com/2021/03/emosjelle-dramtikere-uten-sans-for.html

Hvis kvalmen og grusomheten i seg selv skulle ha vært eneste rettskilde, ville f eks Israel aldri ha sett dagens lys, hvis man kun så grusomheten fra den ene siden i Israels selvstendighetskamp. Israelernes angrep på arabiske stillinger og kampfly, var et preemptivt angrep. Det medførte stor ødeleggelse og mange drepte. Skulle kvalme over dette ha underkjent Israels rett til å eksistere som suveren stat?  

Eksempelet er en analogi og ikke identisk med det vi nå se i Ukraina. Poenget er at man kan velge å se prinsipielt på krigen, det er ikke nødvendig å fortape seg i egen kvalme, i brutaliteten i seg selv, for å kunne begrunne sin motstand mot den og anse Russland som den angripende part og denne krigen spesifikt som en ulovlig krig, en krig som derfor må fordømmes på det skarpeste og med angripes med alle lovlige midler ifølge internasjonal lov.

Etter å ha leste Dagens leder i dag, sitter jeg igjen med spørsmålet: Hvilken trosbekjennelse er det Dagen nå lar seg lede av. Lyder den slik?:

Lovet være Gud!

- all verdens Herre, Ham, den Barmhjertige,

den Nåderike, Ham,

Herren over Dommens Dag.

Deg tilber vi, Deg søker vi hjelp hos.

Led oss på den rette vei - deres vei, som Du har beredt,

ikke deres, som har vakt Din vrede,

eller deres, som har valgt den falske vei.

 

https://neitilislam.blogspot.com/2010/12/gud-eller-allah-thats-solution.html

http://neitilislam.blogspot.com/2019/06/hat-og-hatprat-hets-skikane-fobi.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/05/bannon-og-redaktr-gilje-i-dagen.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/05/redaktr-giske-krysser-sine-spor.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/05/med-dagen-fra-demring-til-skumring.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/07/may-god-make-real-faith-great-again.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/01/avisen-dagen-fr-lyset-gar.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/02/normal-0-21-false-false-false-no-bok-x.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/05/nar-gud-i-dagen-blir-din-sekundant.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/03/redaktr-giljes-forvirring-og-utydelige.html

http://neitilislam.blogspot.com/2020/02/avisen-dagen-nar-livstolkning-trumfer.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/08/dagen-gilje-og-knutby-hva-kan-gjres-mot.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/11/dagen-og-gilje-redd-beleilig.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/01/mimir-kristjansson-redaktr-gilje-og-de.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/01/om-en-kronikk-en-kritikk-en-dramatikk.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/02/bare-plass-for-de-politisk-og.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/05/morken-for-vpnet-forsvar-eller-angrep.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/02/det-liberale-det-iliberale-og-det-mulig.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/01/xfaktoren-trosfriheten-og-redaktr-gilje.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/08/feel-good-kameratene-gilje-og-morken.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/09/tarjai-gilje-barmhjertig-eller-bare.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/06/redaktr-gilje-som-den-forbilledlige.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/05/redaktr-tarjei-gilje-dobbelt-korrekt.html

Tillegg:

Tradisjonen med hellig vann i alle kikrer, også å den norske:

https://en.wikipedia.org/wiki/Holy_water

The use of holy water as a sacramental for protection against evil is common among Lutherans, Anglicans, Roman Catholics,^[1][2] and Eastern Christians.

n Catholicism, Lutheranism, Anglicanism, Eastern Orthodoxy, Oriental Orthodoxy and some other churches, holy water is water that has been sanctified by a priest for the purpose of baptism, the blessing of persons, places, and objects, or as a means of repelling evil.^[3][4]

History

The Apostolic Constitutions, which goes back to about the year 400 AD, attribute the precept of using holy water to the Apostle Matthew. It is plausible that in earliest Christian times water was used for expiatory and purificatory purposes in a way analogous to its employment in Jewish Law ("And he shall take holy water in an earthen vessel, and he shall cast a little earth of the pavement of the tabernacle into it", Numbers 5:17)

A blessing is, as a prayer,^[16] a sacramental.^[17] By blessing water, Catholic priests praise God and ask him for his grace.^[16]

There are three other formulae found in the Book of Blessings for blessing the water which a priest may choose from to use. They are to be accompanied by the priest blessing the water with the sign of the cross. They are as follows:^[22]

V. Blessed are you, Lord, all-powerful God, who in Christ, the living water of salvation, blessed and transformed us. Grant that when we are sprinkled with this water or make use of it, we will be refreshed inwardly by the power of the Holy Spirit and continue to walk in the new life we received at Baptism. We ask this though Christ our Lord. R. Amen.

V. Lord, holy Father, look with kindness on your children redeemed by your Son and born to a new life by water and the Holy Spirit. Grant that those who are sprinkled with this water may be renewed in body and spirit and may make a pure offering of their service to you. We ask this through Christ our Lord. R. Amen.

V. O God, the Creator of all things, by water and the Holy Spirit you have given the universe its beauty and fashioned us in your own image. R. Bless and purify your Church. V. O Christ the Lord, from your pierced side you gave us your sacraments as fountains of salvation. R. Bless and purify your Church. V. Priest: O Holy Spirit, giver of life, from the baptismal font of the Church you have formed us into a new creation in the waters of rebirth. R. Bless and purify your Church.

 In the Book of Occasional Services of the Episcopal Church (United States), in the rite for Restoring of Things Profaned, the bishop or priest while processing around the church or chapel recite Psalm 118 with the antiphon Vidi aquam:

I saw water proceeding out of the temple; from the right side it flowed, alleluia; and all those to whom that water came shall be saved, and shall say, alleluia, alleluia.

A rubric directs that as each profaned object is addressed, "it may be symbolically cleansed by the use of signs of purification, such as water or incense."

Among the Eastern Orthodox and the Byzantine Rite Catholics holy water is used frequently in rites of blessing and exorcism, and the water for baptism is always sanctified with a special blessing.

There are two rites for blessing holy water: the "Great Blessing of Waters" which is held on the Feast of Theophany and at baptisms, and the "Lesser Blessing of Waters" which is conducted according to need and local custom during the rest of the year, certain feast days calling for the Lesser Blessing of Waters as part of their liturgical observance. Both forms are based upon the Rite of Baptism. After the blessing of holy water the faithful are sprinkled with it and each drinks some of it.

Catholic saints have written about the power of holy water as a force that repels evil. Saint Teresa of Avila, a Doctor of the Church who reported visions of Jesus and Mary, was a strong believer in the power of holy water and wrote that she used it with success to repel evil and temptations.^[24] She wrote:

I know by frequent experience that there is nothing which puts the devils to flight like Holy water.

Utdrag fra lederen i Dagen:

Kirke og stat i uhellig allianse for krig

… Kan atomvåpen være velsignet av Gud? I Russland påstår man i hvert fall det.

… Ifølge Den russisk-ortodokse kirke går St. Serafim i forbønn hos Gud slik at landets atomvåpenstyrker kan oppleve en spesiell beskyttelse. …

… Her i Vesten er det rett og slett vanskelig å fatte hvor tett sammenvevd båndene har blitt mellom verdslig og kirkelig makt i dagens Russland. I det homo-kritiske landet har president Vladimir Putin og Den russisk-ortodokse kirkes overhode patriark Kirill inngått noe som ligner et slags samfunnsmessig fornuftsekteskap, et forhold mellom kirke og stat som gagner begge parters grandiose ambisjoner.

For det er liten tvil om at Putin og Kirill gjensidig bruker hverandre for å nå sine mål. Presidenten har forstått den enorme kraften som Den russisk-ortodokse kirke har som samlende nasjonalt symbol. Ved å gi denne kirken en opphøyd særstilling, bidrar han i virkeligheten til å styrke sitt eget maktgrunnlag. Han tar i manges øyne Gud med på laget.

Sett fra kirkens side følger det også en fordeler med å være så tett på den verdslige makten. Støtten til staten – inkludert dens kriger – fungerer i praksis som en form for vern om den egne identiteten, den russiske nasjonen, de ortodokse verdiene - og dypest sett den nasjonale russisk-ortodokse kirken.

 … bygget en flunkende ny militærgrønn katedral i den såkalte «Patrioparken» like utenfor Moskva. Dette russisk-ortodokse gudshuset er innviet til Russlands «hellige kriger».

Både Putin og Kirill benytter seg rått av den religiøst-mytiske forståelsen av Russlands utvalgte posisjon i verden. Denne forestillingen om det «Det hellige Russland» har eksistert i det russiske folkedypet i generasjoner …

… Kirill bruker disse talene til å gi krigen guddommelig legitimitet. Når patriarken taler, er det selvsagt ikke snakk om en krig, bare en «militær spesialoperasjon» i tråd med den språkbruken som er aseptert av Putin-regimet.

Kirill har i tillegg helt egne kirkelige grunner til å ønske en russisk maktovertagelse i Ukraina. …

Mens den ene av de to krigsherrene i Moskva har territorielle mål med Ukraina-invasjonen, har den andre kirkepolitisk ambisjoner, dårlig skjult i et åndelig språk. Kirkelig logring for staten er sjelden noe vakkert syn. I tilfellet Kirill/Putin er det direkte kvalmende.

onsdag 6 april 22