Dette essayet eller denne collagen skal omhandle noe i og for seg historisk, noe som riktig nok, dessverre, har gått folk hus forbi, i sin glimrende alminnelighet. Det skal handle om Hadia Tajiks «verbale perle», som visse mediatyranner falt for, og fremdeles faller for, idet de utviser en servil pleietrang overfor Allah som bare forsterker inntrykket av tvangspreget servilisering, en kronisk tilstand de ikke evner å se, navnsette og gjennomskue selv. Det handler om at avisen Vårt Land gjør seg til en Djevelens advokat for Allah, ikke for «saliggjøringen av kristentroen» her i landet. De vil ikke gjøre kristentroen i seg selv helgenforklart; de pleier og behager, og logrer for Allah, i stedet.
Og dette er et symptom, et symptom som aldi kan lege noe eller noen som helst, fordi man ikke våger å gå på årsaksforholdene – som i og for seg jo ligger åpne i dagen – hadde de bare våget.
De velger i stedet å ernære seg på frykten, og mistanken, om at noen «frykter islam» på en ublu, uforskammet, nedrig, uakseptabel, straffbart intolerant og ondsinnet måte – uansett kritikkens saklighet og gode vile, og nødvendighet, i en tid som denne.
Innledende fristelser, for helhetens skyld:
Støres tale 1. mai om ytringsfriheten og vårt dilemma, (finnes på nettet).
Fra Screwtype letter, av Lewis:
First published in February 1942,[2] the story takes the form of a series of letters from a senior devil, Screwtape, to his nephew, Wormwood, a junior tempter. The uncle’s mentorship pertains to the nephew’s responsibility in securing the damnation of a British man known only as «the Patient». …
After the first letter, the Patient converts to Christianity, and Wormwood is chastised for allowing this. A striking contrast is formed between Wormwood and Screwtape during the rest of the book, wherein Wormwood is depicted through Screwtape’s letters as anxious to tempt his patient into extravagantly wicked and deplorable sins, often recklessly, while Screwtape takes a more subtle stance, as in Letter XII, wherein he remarks: «... the safest road to hell is the gradual one – the gentle slope, soft underfoot, without sudden turnings, without milestones, without signposts.» …
https://en.wikipedia.org/wiki/The_Screwtape_Letters
Støres 1. mai-tale avbrutt av demonstranter: – Lenge leve ytringsfriheten ...
NTB 02.05.2025 08:40:
… – Dere må vise respekt for den siste taleren også. Vær så snill, på vegne av arrangørene som er på deres lag, sa Gjerstad bestemt før hun lot Støre fortsette.
Viste til norsk innlegg i Haag
Da fortsatte Støre og henvendte seg til demonstrantene direkte:
· Dere, la meg si en ting. Mens jeg står her nå, så står Norge på talerstolen i Den internasjonale domstolen, der Norge har fått fram en sak for å avgjøre om Israels okkupasjon er brudd på folkeretten, for å bruke alle de mulighetene vi har.
· Det er dét politikk handler om. Og her står en representant for den regjeringen som har anerkjent Palestina som stat, fortsatte han.
· Og her står en representant for den regjeringen som bruker alle mulighetene vi har politisk, for at folk kan leve sine liv side om side og i fred, for at det skal komme inn humanitær hjelp, for at okkupasjonen skal stoppe, og for at Palestina skal få sin egen stat.
Han avsluttet talen på Youngstorget med å si: Lenge leve ytringsfriheten, som et budskap til demonstrantene.
Så nærmer vi oss kjernen i det dette dreier seg om:
«Drivkraften bak både Hauers og Schelderups religionsfilosofiske prosjekter – den gang - var å redde en religiøs sannhetskjerne fra historisering og relativisering. (Se mine posteringer:
https://neitilislam.blogspot.com/2019/04/den-norske-kirke-og-de-sakalte.html
http://neitilislam.blogspot.com/2022/11/litt-om-teologi-om-dette-vre-liberal.html ).
Dermed måtte deres hovedpostulat være at det bak mangfoldet skjuler seg noe felles, evig og universelt. Noe som er forbundet med det guddommelige selv og blir formidlet til menneskene gjennom den religiøse opplevelse. Denne typen forestillinger betegnes gjerne … som perennialisme – er også typisk for dagens nyåndelighet. Nært forbundet med denne, er forståelsen av det religiøse som noe organisk, som utfolder seg ut fra seg selv og antar nye former, men like vel er identisk med sin kjerne og sitt opphav. … religionens «vekst» insisterer på at dens essens forblir den samme. … hovedoppgaven blir ikke å kartlegge ulikhetene, men snarere å gripe selve «ur-religionen», skjult bak det religiøse livets mangfoldige ytre former … en nedtoning av de enkelte religioners læresystemer og tradisjonens betydning. Alt har rot i den samme mystiske opplevelse av den guddommelige impuls og utgjør dermed dypest sett en enhet. … mystikken regnes som den mest uforfalskede formidler av den ur-religiøse erfaringen. … forutsetter en særlig begavelse som de færreste besitter. … en radikal nedbygging av dogmatikken vil dermed ikke rokke ved troens innerste sannhet. … skal systematisk arbeide for for en tilpassing av religionens ytre former til den rådende kunnskap og virkelighetsforståelse.
… Terje Emberland kommenterer: det er vanskelig å se hvordan dette kan oppfylle det som til alle tider synes å være religionens hovedformål: å gi identitet og mening …. Schelderup gir intet klart svar på dette dilemmaet, (han mener at det kan løses ved at religionen vender bort fra det hinsidige). Hauer – (som ble nazist) - mener at religioner blir bestemt av noe som overskrider det historiske: rasens naturgitte egenskaper. … åndens rot er i blodet …
Karl Popper: … den avgjørende likheten mellom alle disse intellektuelt ubeskjedne oppfatninger er at de ikke vurderer en tanke på grunn av dens meritter … (Emberland: fokus rettes ikke mot meningens kvaliteter som sådan, men mot personen som ytrer dem … forbundet med irrasjonalismens autoritetstro er tilbøyeligheten til et dualistisk syn på menneskeheten og til elitisme … ).
Irrasjonalismen er nemlig i stand til å inngå allianse med hvilken forestilling som helst.
Harald Oftestad: «Har man først nedvurdert og latterliggjort – alle forsøk på å sondre mellom vitenskapelig kontrollerbar og vitenskapelig ukontrollerbare påstander, så er stengslene falt, fantasien er fri til å boltre seg i de mest absurde eller «perverse» teorier, og man kan uhemmet konstruere og akseptere – alt etter personlig behov eller forventet nytte».
Kommentar: Og ja, det er der vi er kommet, og det
er i dette perspektivet jeg selv har myntet termer som hypermagi, de servilt
betinget korrekte emosjoner, det juridico-religico paradigme, emovering og
«holdne» - den verbale siden av «holdninger» og «det nye emosjelle credo» - se
https://neitilislam.blogspot.com/2021/06/det-nye-store-emosjonelt-korrekte-credo.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/06/de-emosjonelt-korrektes-credo-i-praksis.html
http://neitilislam.blogspot.com/2020/11/emosjoner-er-kanskje-mer-eller-mindre.html
Emberlands observasjoner og mine egne termer kan belyse den saken vi i det følgende skal behandler, nemlig saken om "Tajiks Julekronikk" i den såkalt kristne avisen Vårt Land, og denne avisens lillebror: Dagen, som foregir å være litt frommere enn Vårt Land, men som i virkeligheten utviser de samme svakhetene, og den samme autoritære tendens, hvis ikke verre, som Vårt Land selv.
Vi tar utgangspunkt i en nylig artikkel av Kjell Skartveit, som nok må sies å være den mest klarttenkende og derfor mest befriende «teolog» vi finner her i landet i dag.
(Sitatene er hentet fra "Intellektuelle og Det totalitære, pervertert idealisme?, av Øystein Sørensen, Bernt Hagtvet og Nik. Brandal (red), 2014.
Bakgrunn:
http://neitilislam.blogspot.com/2019/06/hat-og-hatprat-hets-skikane-fobi.html
Tajiks kronikk og kritikken av den (og hvor forfatteren ubetinget og uten nåde ble utestengt fra Vårt Land – ved red. Johannes Morken - på livstid, dvs for alltid):
https://neitilislam.blogspot.com/2019/07/hatprat-personangrep-horn-morken-og.html
http://neitilislam.blogspot.com/2020/01/johannes-morken-og-morten-horn-revisited.html
Smaker ikke «forumsnekt» og utestengelse fra «forumet» i dagens fromme, kristne offentlighet en form for fascisme?
https://neitilislam.blogspot.com/2022/01/vitne-til-vanvidd-vitne-til-skrudde-sinn.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/09/har-johannes-morken-fatt-mer-enn-nok-av.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/12/vet-du-at-de-hater-deg-vet-du-at-du-br.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/09/hanvold-og-morken-en-nifs-samlet.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/11/morken-samlet-til-na.html
Skartveits artikkel:
https://www.document.no/2025/04/27/kristi-kjaerlighet-er-blasfemi-for-islam/
Tajik skrev:
«Det muslimer ikke tror på, er at Jesus var Guds sønn eller at han ble korsfestet. Innenfor islam finnes det heller ingen arvesynd å bli korsfestet for. Islamsk monoteisme tillater dessuten ikke en treenighet.»
Kommentar: Er ikke dette en vakker perle av en trosbekjennelse, i vår sekulariserte verden av i dag? Jo, dette er ikke bare lov å si, det er i tillegg så vakkert formulert, og uttalelsen er sogar så helt i tråd med trosfriheten og religionsfriheten her i dette tolerante landet, at vi bare har å istemme – for ellers er vi farlige og bør forbys.
Tajiks formuleringer er så til de grader noe vi bør akseptere og gjøre til vårt eget hjerteanliggende, at vi bare må legge oss på kne og be om frelse, herfra og til himmelen. Tajiks bekjennelse er et strålende eksempel på hvor tolerante vi er blitt, og ingen nevner hvor virkelig gode vi er blitt, ja, så gode at vi ikke-muslimer burde skamme oss og mer, for at vi ikke bare tillater eller godkjenner, men unnlater å gjøre Tajiks ord til vår egen trosbekjennelse til ledestjerne i vårt liv og i vår død?
Vel, kritikk av Tajiks ord ble premiert med evig utestengelse fra Vårt Land, tett etterfulgt av Dagen.
Vi skal sette mer lys og fokus på alt dette i det kommende.
A propos, fra den mer mytiske eller eventyrske sfære i dagens offentlighet:
«Når jeg bruker et ord, betyr det akkurat det som jeg vil at det skal bety!», sa Trulle Rulle hovmodig (…) «Det det er spørsmål om (…) det er hvem som skal bestemme her – du eller jeg», Lewis Carrol: gjennom speilet. Glucksmann, s 73.
Robert Lifton: Uten helt å innse det, har vi utviklet et slags Selv som er tilpasset rastløsheten og flyten i vår tid … Det foranderlige selv springer ut fra forvirring, fra den utbredte følelsen at vi er i ferd med å miste vår psykologiske forankring» … «en slags funksjonell dissosiativ tilstand som opprettholdes av psykisk nummnehet». fra The Protean Self, 1993, gjengitt i Hagtvet’s Høyreekstremisme, 2012, s 113 ff … erfaringsmessig er det fragmenterte, anomiske, konvensjonelle selvet ofte blitt stående som en fasade eller for å gi et skinn av normalitet, mens psyken bak masken har gjennomgått en heroisk fordoblingsprosess de de eksistensielle problemene som forkrøplet vedkommendes evne til å føle seg levende og betydningsfull, løses, slik at han eller hun føler seg gjenfødt som en «ny mann» eller «ny kvinne». … som understreker den sentrale betydningen «splitting og fordobling» har i terroristenes radikaliseringsprosess … den palingenesen som nødvendigvis må ligge til grunn for den … et individ som er klinkende klar over sin egen svakhet til en som er den heroiske og potensielle destruktive formidler av et ideologisk eller religiøst budskap, er dramatisk. Terroristgruppen legger til rette for denne forvandlingen, den tilveiebringer et nytt trossystem … som definerer terrorhandlingen som moralsk akseptabel … som å stå i et større godes tjeneste … « s 114.
Kommentar: Her ser ikke «Hagtvet» - og altfor mange akademikeres fundamentale naivitet - islam proper: Allah påbyr (både religiøst og juridisk) osv … altså den juridico-religico sammenhengen og det juridico-religico fundament. «Hagtvet» ser bare den psykososiale dimensjonen, hvilket i seg selv reduserer boken hans til noe sentimentalt fjas, til et intellektuelt skipbrudd, til hypermagi. «Hagtvets» vinkel tjener bare så altfor enkelt til å gjøre terror i Allah’s navn til noe lett bortforklarlig. Han har med andre ord hverken skjønt poenget eller tatt alvoret.
«Hagtvet» sper på med denne: Det er symptomatisk for perversjonen av sunn individualisering at radikalisering innenfor en narrativ terroroverbygning vanlig vis ledsages av en akutt forvrengning av forholdet mellom og ytre virkelighet der de «nye selvets» indre psykiske verden får langt større betydning enn virkeligheten utenfor. Dette kan betraktes som et uttrykk for forhold som innen psykiatrien betegnes som Alice (i eventyrland) syndromet … hvor Alice først krymper og blir stor igjen etter å ha inntatt ulike deler av en (hallusinogen?) sopp. … Ved å ødelegge symboler på «det onde», tror enkelte særskilt villfarne titaniserte sjeler at de gjennom noe tilsvarende skjult magi, vil være i stand til å forårsake sammenbruddet eller ødeleggelsen av hele den «vonde» verden disse representerer (skriver Roger Griffin, eller Hagtvet) …
Kommentar: Det forundrer meg storlig at «Hagtvedt» her nevner «hallusinogen», når han lettere kunne ha nevnt visse former for islam, i stedet for et kjemisk stoff, som en større fare enn bare en sopp, i dette eventyret, som er et veldig realistisk og pregnant bilde på det som skjer ...
Karl Popper (for å repetere, litt selektivt): Oppgir man den rasjonalistiske posisjon til fordel for vektlegging av det man oppfatter som dypere lag i menneskenaturen, vil dette lede til en oppfatning av den rasjonelle tanke som en overflatisk manifestasjon av det som skjuler seg i «det irrasjonelle dyp». Og fordi den dypeste sannhet ikke kan gripes av fornuften, forkastes den rasjonelle dialog og kritiske etterprøving som ytterste appellinstans for påstanders sannhetsgehalt:
Den må skape en tro på at vi «tenker med blodet» eller vår nasjonale arv eller med «vår klasse». Denne oppfatningen kan være presentert på en materialistisk eller spiritualistisk måte. Ideen om at «vi tenker med vår rase» kan kanskje bli erstattet av ideen om utvalgte eller inspirerte sjeler som tenker «med Guds hjelp». Jeg nekter på moralsk grunnlag å være imponert over disse forskjellene. For den avgjørende likheten mellom alle disse intellektuelle ubeskjedne oppfatningene er at de ikke vurderer en tanke på grunnlag av dens egne meritter».
Og: «Jeg overser ikke det faktum at det er irrasjonalister som elsker menneskeheten, eller at ikke alle former for irrasjonalisme skaper kriminalitet. Men jeg hevder at den som lærer at ikke fornuften, men kjærligheten skal herske, åpner veien for dem som hersker ved hatet» (Hagtvet: Intellektuelle og det totalitære, 2014, s 119.
Fra vårt eget «kornkammer»:
https://neitilislam.blogspot.com/2017/06/allahs-kjrlighet-allahs-nade-grace.html
https://neitilislam.blogspot.com/2010/11/delegger-kjrligheten-kirken.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/01/kjrligheten-godheten-og-livets-tre.html
https://neitilislam.blogspot.com/2018/08/kjrlighet-er-gud-om-bl-bekkevoll.html
https://neitilislam.blogspot.com/2011/03/ateisme-et-beinrangelsprak.html
https://neitilislam.blogspot.com/2012/04/abb-og-vare-spekulasjoner-i-det-onde.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/07/5-synden-og-syndene-i-islam-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/10/nar-kjrligheten-blir-despoti.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/06/paris-i-flammer-stre-om-brenning-biden.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/01/noen-som-har-det-rett-med-kjrligheten.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/05/stefanus-og-staten-kristen-eller.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/07/kjrligheten-er-ikke-strst-av-alt-pa-tv.html
Videre: Filosofen Karl Popper sa:
«Vi bør kreve retten til å undertrykke de intolerante om nødvendig, selv med makt, for det kan godt hende de ikke har tenkt å møte oss med rasjonelle argumenter, men tvert om forkaste all argumentasjon. De kan komme til å forby deres tilhengere å høre på rasjonell argumentasjon og i stedet instruere dem til å møte argumenter med knyttnevene eller med pistoler. Vi bør derfor i toleransens navn kreve retten til å ikke tolerere de intolerante.»
http://neitilislam.blogspot.com/2022/08/antifa-etter-crash.html
Terje Emberland kommenterer slik, (i en artikkel som bl a tar for seg den liberalteologiske presten og forskeren Schjelderup):
Irrasjsonalismen fører altså til at fokus ikke rettes mot meningenes kvaliteter som sådan, men mot personen som ytrer dem (meg: Jfr Tajik her). Dette leder lett til en inndeling av mennesker i de som har og de som ikke har del i den dypere og usigelige sannhet. Sannheten er altså forbeholdt en utvalgt gruppe, anført av åndelig klarsynte profeter. Nært forbundet med irrasjonalismens autoritetstro er altså tilbøyeligheten til et dualistisk syn på menneskeheten og til elitisme.
Emberland nevner Hauers nazistiske ny-hedenskap (hvor irrasjonalismens totalitære potensiale slår ut i full blomstring).
… Schelderups religionsoppfatning innebærer ingen tvingende grunner til å avvise Hauers tyske tro. Tvert imot er den fullt ut forenelig med hans egen religionsfilosofiske posisjon. Når han etter et par år tar et oppgjør med nyhedenskapen, er det ikke på grunnlag av hans syn på religionens vesen, men ut fra hens egne etiske holdninger – hans universalistiske kjærlighet til menneskeheten. Popper er påpasselig med å påpeke at irrasjonalismen også kan få slike mer menneskevennlige konsekvenser, men presiserer:
«Jeg overser ikke det faktum at det er irrrasjonalister som elsker menneskeheten, eller at ikke alle former for irrasjonalisme skaper kriminalitet. Men jeg hevder at den som lærer at ikke fornuften, men kjærligheten skal herske, åpner veien for dem som hersker ved hatet».
Schelderup forble altså, med Poppers formulering, en irrasjonalist som elsket menneskeheten.
(Fra Øystein Sørensen, Bernt Hagtvet og Nils Brandal (red.): Intellektuelle og det totalitære, pervertert idealisme?, Dreyer 2014, s 177 ff.).
Kommentar: De kristne som ikke tålte kritikk av Tajik, som nevnt, kan mistenkes for å løpe en slags ærend for fascisme, - godhetsfascisme, fordi de forsøker å lage en helt ny tro og religion her i landet, ved å ta opp Tajiks islamske trosbekjennelse i vår opprinnelig kristne bekjennelse. Disse mennskene forsøker å få oss til å gå inn i nyhedenskapen med det aller letteste hjerte, fordi de ikke skjønner noe annet enn at det gjelder om å fremstå som overmåte god og tolerant, og fordi de har stålsatt seg med en intoleranse de selv forguder som toleranse.
Robert Fisk: Han hadde intervjuet bin Laden flere ganger på 1990-tallet. Han fordømte terrorangrepet 9. 11, … i møte med steinkastende afghanske flyktninger … barn og ungdom som slo ham til blods og knuste brillene hans, konkluderte han høsten 2002 med at brutaliteten han ble utsatt for var «helt og fullstendig noen annens skyld, vår skyld … jeg vil ha angrepet Robert Fisk og alle andre vestlige som jeg kunne få tak i … (forf. kommentar: Det var altså alle vestlige, uansett hva de hadde gjort eller ikke gjort, som var legitime mål for de undertryktes kamp … ).
Individuelt ansvar hos de angrepne eller individuell dømmekraft hos angriperne, eksisterte ikke … (Fra Intellektuelle og det totalitære, Pervertert Idealisme? s 274, hvor vi også finner denne innsikten fra Hanna Arendt, s 352: Hvis vi da spør, hvem er så den ideelle undersått for et totalitært regime? Svaret er ikke den overbeviste nazist eller kommunist, men mennesker som ikke lenger klarer å skille mellom virkelighet og fiksjon og mellom sannhet og løgn (the standards of thought).
Arendt advarte forøvrig mot «logicality» og så ensomhet som en slags forklaringsmodell til den totalitære væremåte. Karl Jaspers – som forsvarte kristendom, mot Nietzsche, som egentlig var helt avhengig av kristendommen for sine tanker - var for henne en tenker som aldri mistet sin forbindelse med virkeligheten. Han var i så måte med få unntak i vestlig idehistorie. (Se for øvrig hans bok om Nietzsche og kristendommen!).
Litt om nazismen:
Som nasjonalsosialismen generelt, gir SS-ideologien uttrykk for en dyp mistro til fornuften. Opplysningstidens universalistiske sannhetsbegrep skal erstattes med en instinktiv og «organisk» tilnærming til virkeligheten. Sant er det som tjente kampen for rasen og folkefellesskapet. Den viktigste kunnskapskilde er ikke den kritiske fornuft, men de inspirerende myter. Dette får konsekvenser for hvordan ideologien blir formidlet. Som … påpeker, blir ideologien ikke så mye presentert tekstlig som helhetlig tankebygning, men som oftest i form av en rekke myter og forestillinger … som skal appellere mer til følelsene enn til forstanden. S 200 Terje Emberland, pluss side 210: Det er Himmlers eksplisitte intensjon å skape en ny religion som i ett og alt skal erstatte kristendommen … gi grunnlag for en ny livsform gjennom en ikke-kristelig artsegen verdensanskuelse … SS trengte ingen «formidler mellom seg og Gud, (Nb: akkurat som i islam, og helt i tråd med Tajik, som det ble forbudt å kritisere).
Hvem var Robert Fisk?: Norsk «utgave» av Fisk:
… eksemplifisert i tilfellet Karsten Nordal Hauken fra Norge, en venstre-aktivist. Han ble voldtatt analt av en somalisk «migrant refugee» som i 2006 ble returnert eller deportert tilbake til hjemlandet. Hauken beskrev seg selv på en kommentar som «feminist» og «anti-rasist». Hauken ble «consumed by an overwelming sense of guilt after the rape», skriver Glazov. «He was deeply saddended to see his rapist forced out of the country, he emphazised that the violator was not responsible for his actions … because he was a product of an unjust world and an upbringing marked by war and deprivation». s 124.
https://neitilislam.blogspot.com/2019/01/jihadist-psychopath-arets-bok.html
Har Goethe fremdeles noe viktig å fortelle oss i dag: :
http://neitilislam.blogspot.com/2025/04/har-jan-hanvold-og-karismatikken.html
Mjaaland og topoi:
http://neitilislam.blogspot.com/2024/12/ma-du-ha-iq-for-kunne-tro.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/12/frykter-du-deportasjon-av-muslimer-i.html
Om Anfindsen :
https://neitilislam.blogspot.com/2024/12/anfindsen-nok-en-salto-mortale.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/12/hvorfor-publiserer-inyheter-document-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/12/du-skal-na-svpe-dine-nyfdte-i-krybben-i.html
Om bla Hølderlin:
lørdag 28. desember 2024:
Islamkritikk er muslimhat - noen vil ha det slik, fordi ...
https://neitilislam.blogspot.com/2024/12/islamkritikk-er-muslimhat-noen-vil-ha.html
Det kan kanskje være nyttig å minne Johannes Morken, som den gang var redaktør for Verdidebatt i avisen Vårt land, (han jobber nå som redaktør i Stefanusalliansen, (med hovedvekt på «trusfridomen», en frihet han neppe kan ha forstått i særlig dybde).
Jeg gjør her, som Gunnar Skirbekk, oppmerksom på dette enkle faktum: Religionsfriheten innebærer frihet til å kritisere religion, ikke bare frihet til å praktisere en religion. … Når en tar religionen på ordet, teologisk sett, oppdager en at faren er stor for at fromme personer havner i ufrivillig blasfemi dersom de søker å begrunne bestemte klesplagg og matformer med referanser til Gud og de hellige skrifter …
Kommentar: Skirbekk ser poenget, uten å se det helt. Han snakker som om Gud og Allah skulle være identiske og han forkludrer dermed sitt eget «budskap» (og det er rart at dette stykket av Skirbekk fikk plass i Hagtvedts m fl’s bøker). Hovedpoenget står imildertid klart: Kritikk av religion er en rettighet på like fot med at det er en rettighet å tro fritt … (Fra Sørensen, Hagtvedt og Steine, Politikk og religion, en farlig kombinasjon – 2012.
Skirbekk minner oss på Middelalderen: For Kant dreier kritikk seg om lutrende utprøving, ikke en avvisning av den praktiske fornuft, jfr rollen til Djevelens Advokat i forbindelse med prosessene for helgengjøring i Middelalderen: Motargumenter som må fram og som må prøves før vedtak blir fattet; advokaten var den sanne forsvarer av troen. S 161 i boken Politikk og religion, en farlig kombinasjon?
Kommentar: Det Vårt Land - og dens representanter i denne saken -, presterer, i denne saken, hvis ikke mange fler, over hele linjen. er å gjøre seg til Djevelens Advokat for islam.
Skirbekk kommer med noe som burde ses på som en selvfølge, men som av flere motarbeides, både teoretisk og i praksis:
«Like som det er viktig å sjå religionan i eit politisk perspektiv, t.d med tanke på totalitære tendensar, er det også nyttig å ta dei på alvor teologisk sett».
Kommentar: Så ufattelig tafatt. Og hva skjønner dagens liberalteologer – og Den norske kirke? S 143.
Hagtvet bygger på Talmon: Med ryggdekking i uavviselig vitenskapelig innsikt, nærmest en betongaktig scientisme og en selvsikker forestilling om historisk uavvendelighet gikk Lenin i gang med det store eksperimentet i et primitivt bondeland. «Der Robespierre var tvunget til - og ved hjelp av terror, å forberede sitt dydens rike … kunne Lenin bli rettledet av ufeilbarlige analyser av en objektiv realitet samt historiske og økonomiske lover», s 128
Kommentar burde
være unødvendig, men se på hva islam kan gjøre med mennesker og makter? Islam
er DIN – tilnærmet naturen eller gud selv – som fundament for sin tro. Men bare
så altfor få vil skjønne dette viktige aspektet i helhetsbildene man forsøker å
danne seg, i all feighet, og i frykt for å «støte noen». De ikkemuslimer som
kan håpe på konkret støtte og hjelp fra samfunnet, kirken, fagforeningene,
skolen, bankene og (de som gjemmer seg i hauger av) storkapital mot å bli
støtt, er få, om noen.
Hagtvedt om Hanna Arendt: «Logiskhet» - logicality - er et utslag av ubarmhjertig logisk konsistens: den betongsikre deduksjon fra førsteprinsipper til konkrete handlingforskrifter totalt avsondret til fra empirisk kunnskap – og dette skyldes frykt for å motsi oss selv …
… Når islam blir bestemt å være selve antitesen til europeisk kultur, følger det logisk å deportere muslimer, eller drepe dem. Alle. … da inntrer demoniseringen … s 334, i Høyreekstermisme, 2012.
Kommentar om siste
ovenstående setning: Jeg tror
Hagtvedt er litt for villig til å trekke konklusjoner ut fra Hanna Arendt her.
Han gå i logiskhetens felle, hennes felle, og den felle både hun og Hagtvedt
selsagt nettopp ikke vil gå i.
https://neitilislam.blogspot.com/2024/07/frsteprinsippene.html
https://neitilislam.blogspot.com/2018/03/terje-tvedt-det-internasjonale.html
https://neitilislam.blogspot.com/2012/06/gule-oikofascist.html
Meg: … Korrespondens foreligger når vi føler at det er sant som stemmer med hva sansene og fornuften (i skjønn forening) forteller oss foreligger. Koherenstenkning oppfattes som sant det som er logisk og konsistent og med «indre nødvendighet » i et system, skal det henge sammen. Et politisk system eller en politisk ideologi kan både være korrespondansorientert og koherensorinterte, for ikke å si «koherensdominerte etc». Det samme gjelder gudstro og religion. Like vel gjelder det allment at vi ikke kan avtale at sannheten og virkeligheten ikke hører sammen, og ingen logikk eller innsikt kan overleve med et absolutt principium som forteller at «hjerter og hjerner» helt kan koble ut den sansbare eller målbare virkeligheten på bekostning av det logiske systemet som får alt til å henge sammen kun via koherensprinsippet. Høres tilforlatelig ut? Vel, i praksis vil de fleste her bli henvist til en funksjonen som «diktere», stilt overfor virkelighetens mange omskifteligheter … :
https://neitilislam.blogspot.com/2021/06/den-nye-private-overguden-det-har.html
Litt modus ponens etc:
https://neitilislam.blogspot.com/2020/06/hvit-taushet-er-vold.html
Litt om bl a troper:
https://neitilislam.blogspot.com/2024/02/kjempefarlig-stort-fakkeltog-for-strre.html
Se om DIN:
http://neitilislam.blogspot.com/2015/01/om-hvorfor-det-gar-sa-galt-om-islam-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2012/08/ekteskapetnihilismen.html
Hagtvet siterer Linz: … tiltreknngskraften til disse trossystemene omfatter nemlig ikke bare demagoger, partiaktivister og tilhengere av de forskjellige bevegelsen … men også høyt utdannede og intelligente mennsker. Hagtvet: Igjen har vi å gjøre med et fascinasjonsproblem (sic). S 130
Rousseau: Om folket ikke ønsker den – allmennviljen – må folket bli brakt til å ville den, for den er er latent i folkets vilje …
Talmon: Det forelå intet behov for å mobilisere massene for å sette den revolusjonære avantgarde (eliten) i stand til å iverksette folkets egentlige vilje. I det øyeblikk eliten er kommet til makten, må den bli gitt armslag for å realisere denne viljen i all dens renhet (sic). Massenes a priori samtykke til hva lederskapet måtte gjøre, kan tas for gitt, og hvis dette er tilfelle, kan det fortsette med politisk aktivitet fra massenes side … ikke annet enn åpne for kontrarevolusjonær list … dette er prototypen på en autoritær mentalitet …
Kommentar: Man kan jo i dette lett se noe som vårt i utgangspunktet ikkemuslimske elite i dag gjør seg blind for, dette at ekstremistene eller eliten blant muslimene kan forsøke å etterligne og gjennomføre det Lenin og hans kamerater på toppen gjorde, ved å tenke og gjøre likedan her i Vesten.
Alfred Cobban … slo ned på logiske problemer ved Talmon … «En ting var å etterspore avstamning (idehistorisk), det er lett hvis vi tenker bakover. Like enkelt er det derimot ikke å gå den andre veien. Da kan vi lett skape «en illusjon av en nødvendig kjede av årsak og virkning. Slik kan en etterspore en rekke innflytelsesområder fra Stalin tilbake til Lenin, Marx Hegel, Kant, Rousseau, Locke og Hooker og Aquinas. Hvert ledd i kjeden er gyldig; likevel må vi innrømme, at selv om det er fellestrekk og affinitet mellom Aquinas’ forestillinger og Stalin, har helheten en åpenbart mindre verdi enn delene».
Talmon selv sa at han studerte «bevissthet og trosformer»! Talmon beklaget at religionen var svekket, og han savnet særlig arvesynden … han savnet religionen fordi den hadde gjort fremveksten av utopisk tenkning mulig … s 114
Og: Fornuften er tross alt en samlende egenskap, som har menneskehetens fellesskap som objekt og formål. Høyretotalitarianismen benekter en slik fellesmenneskelig evne og egenskap og tar avstand fra universelle verdier. For Hitler var enhver mennskerettighetstanke blott og bart bløtaktig humanitetessentimentalitet. Goebbels var bevisst på at nazirevolusjonen ville bety en endelig fornektelse av «ideene fra 1789». … Vesntresiden mente at mennskenaturen er perfektibel også i sin essens, det vil si kan åpnes for en uendelig forbedring, mens høyresiden preker vold som egnet middel til å holde orden på underdanige og gjenstridige undersåtter … s 113.
Se min egen: https://neitilislam.blogspot.com/2014/09/de-nye-sofistene.html
Emilio Gentile: … en religion for å definere sin oppfatnng av politikk som en integralistisk erfaring og en kraft for total regenerasjon som skulle føre til fremveksten av en ny sivilsasjon og en ny mennskehet. På den måten bidro de til å legge grunnlaget for sakraliseringen av politikken. Mussolini, den ateistiske sosialisten, trodde på en «religiøs forståelse av sosialismen». Antonio Gramsci var enda mer kategorisk. I 1916 proklamerte han at sosialismen «er den religionen som må ødelegge kristendommen. Religion i den forstand at den også er en tro, at den har sine mystikere og praktikere, og religion fordi den har erstattet ideen om katolikkenes transcendentale Gud med troen på mennskets og dets overlegne kraft som en enkel åndelig realitet».
Kommentar: Man skulle nesten tro at Morken og Tajik – som sosialist - hadde pugget Gramski, for å kunne ødelegge kristendommen. Tajik via en vag islamisme, Morken ved å støtte Tajiks jomfruelige perletekst, eller sosialistiske og islamske perletekst, (med kaffeeyee på, bla på Stortingets talerstol, nærmest parallelt med Stoltenberg), (som er det vi egentlig tar opp her).
Hagtvet: Når det gjelder revolusjonær kultur, ble også helliggjørelsen av vold som et instrument for regenerasjon viktig …
Kommentar: Tar han dette ut fra løse luften, fra sosiologien, antropoligien og psykolgien? Eller ser han ikke de hellige tekstene som islamistene tyr til, og helliggjør, ja, blir betalt for å underlegge seg, om så med selvmordsmyrding?
Benedetto Groce: «Religion fødes ut av behovet for orientering når det gjelder liv og virkelighet, av behovet for et begrep som definerer livet og virkeligheten. Uten religion, eller heller uten denne orienteringen, kan en enten ikke leve eller en lever ulykkelig med en splittet og jaget sjel. Det er absolutt best å ha en religion som stemmer overens med filosofisk sannhet, men det er bedre å ha en mytologisk religion enn ikke å ha noen religion i det hele tatt. Og siden ingen ønsker å være ulykkelig, forsøker alle, hver på sitt vis, bevisst eller ubevisst, å danne sin egen religion».
Kommentar: Dette er selvsagt helt «bull» i de fleste muslimers tankeparadigmer. Men ganske klart i den vestlige tenkemåten, og det er dette som bringer oss til fall – tro du meg.
https://neitilislam.blogspot.com/2012/06/det-neo-kommunistiske-diktatur-i.html
Om ulike former for kommunitarianisme:
https://neitilislam.blogspot.com/2020/08/dagen-gilje-og-knutby-hva-kan-gjres-mot.html
Farlig farvann?
https://neitilislam.blogspot.com/2022/05/farlig-farvann-presupposisjonell.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/06/hvit-taushet-er-vold.html
Om troper bl a:
https://neitilislam.blogspot.com/2024/02/kjempefarlig-stort-fakkeltog-for-strre.html
Fredrik Stjernfelt referer i Høyreekstremisme, ideer og bevegelser i europa, 2012, til Harold Brackman, 2011, som regner opp 5 punkter som viser at al-Banna, som burde være kjent for de fleste nå, tok i bruk fascistiske prinsipper: 1) Førerprinsippet, 2) Partiorgnisasjonen som revolusjonær avant-garde (jfr Lenin og eliten), 3) Dødskult 4)Foregivelse av demokrati, utnyttelse av demokratiske struksturer til maktovertakelse 5) Hård antisemittisme (henimot fokemordsplaner). S 254.
Kommentar: Stjernfelt øsker tydelig å gjøre distansen til islam proper så vid som mulig. Stjernefelt er ikke alene om denne akademiske manøveren. Men hva er sannheten? Jo, at islam rent faktisk har a lot of fascisme i seg, iboende, men dette våger nesten ingen i dag å si høyt.
Hagtvet har en grei beskrivelse av Raymond Aron og Julian Benda i "Intellektuelle og det totalitære", s 246.
Aron: Ideologiene er de intellektuelles opium; de intellektuelles ideer var ikke produkt av personlig og forutsetningsløs søken … de overser eller nedvurderer århundre lange tradisjoner …
Benda: … sviket består i å svikte den frie, sannhetssøkende, og tilpasse seg de tankemessige konjunkturer … ideologisk fastfrysing, s 246.
Hagtvet om Johan Galtung: Han opphøyer seg til dommer over en forsvarsløs fange … han har en lang historie som diktaturets håndlanger og leiesvenn …
https://neitilislam.blogspot.com/2012/05/galtung-pa-al-jazeera.html
https://neitilislam.blogspot.com/2010/10/galung-es-volt-galtung-vil-det.html
Mine egne tilnærminger i all denne forvirringen, se her:
https://neitilislam.blogspot.com/2019/02/er-du-spr-kan-du-avtale-gud.html
http://neitilislam.blogspot.com/2019/01/kjrligheten-godheten-og-livets-tre.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/11/et-lite-kosmos-eller-avbilde-for-i-dag.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/10/hva-er-tro-hva-er-frihet-det-store.html
Skartveit: Sitat og kopi:
… Det er blitt lest fra Koranen i norske kirker, ikke bare i forbindelse med påsken, men også i anledning muslimers feiring av eid al-fitr. Uproblematisk, sier representanter for Kirken, uten at de prøver å forklare hva islam og kristen tro handler om, og om det er mulig å forene dem.
Dagens tekst gir oss et godt utgangspunkt for en liten refleksjon knyttet til vår forståelse av Gud. Vi møter disippelen Tomas, som krevde bevis for at han skulle tro på en oppstått Jesus, noe altså Jesus ga ham, med det resultat at Tomas anerkjenner Jesus som Guds sønn.
På grunn av syndefallet var mennesket fortapt, (Meg: ?) som syndere kunne han ikke invitere oss inn til det aller helligste. Men Gud elsket altså mennesket så høyt at han ga sin egen sønn, og det er han som møter Tomas, uten å anklage ham. Jesus forstår at bevis er viktig, han er tross alt sannhetens og dermed fornuftens utgangspunkt. På samme måte som han er kjærligheten og livets kilde. Men slike egenskaper begrenser også Guds allmakt. Gud tåler ikke synd, og det førte til at han måtte la sønnen gjennomgå den smerten forsoningen innebar.
En slik forståelse av Gud er blasfemi for muslimer. I deres øyne er dette et bilde på en svak Gud.
En av dem som forklarer dette godt, er Hadia Tajik. For en del år tilbake hadde hun en artikkel i Vårt Land der hun skrev om sitt forhold til jul som muslim. Artikkelen er avklarende, for den viser tydelig hvordan islam kolliderer med selve kjernen av kristendommen.
Hadia Tajik skriver at:
For mange høres dette ut som en rent teologisk utledning uten praktiske konsekvenser for den troende. Men disse dogmene gjør altså islam til den diametrale motsetningen til kristen tro, og forklarer islamske sivilisasjoners historie: Det handler om forståelsen av allmakt.
En avvisning av arvesynden og behovet for en korsfestet Jesus Kristus betyr at man vektlegger nødvendigheten av allmakt på bekostning av sannhet, absolutt godhet og rasjonalitet. Allah er en skaper som ikke kan forholde seg til begrepet synd i kristen forstand, dvs. handlinger som Gud ikke tåler. Ettersom Allah er fullstendig monoteistisk og allmektig, vil alle handlinger måtte utgå fra ham, også det kristne kaller synd. Det betyr at Allah må vedkjenne seg alle handlinger som finner sted.
Kjærlighetens vesen forutsetter frihet, ingen kan tvinges til å elske, og Faderen ofret ikke sin egen sønn for å tvinge noen til en relasjon de ikke ønsker. I kristendommen har vi derfor en Gud som gir mennesket en fri vilje og ansvar for egne handlinger, en Gud som lider med de lidende og sørger med de sørgende. For med Treenigheten får moral og rettferdighet en guddommelig forankring, fornuften et guddommelig utgangspunkt og frelsen sikres i den nye pakt.
Eller som C.S. Lewis sier det:
Hvis Guds uforanderlige hjerte kan bli påvirket av «dukker» han selv har laget, er det hans allmakt og ingenting annet som gjør at han frivillig underkaster seg disse følelsene. Det vitner om en ydmykhet som overgår all forstand.
Allah er derimot relasjonsløs, dvs. han er fullstendig én. Det innebærer at han ikke kjenner kjærlighet, for kjærlighet er relasjonelt betinget, og uten relasjoner er det meningsløst å snakke om kjærlighet. Det kommer da også klart fram i islam at Allah ikke skapte verden og mennesket for å inngå en relasjon med mennesket. Allahs relasjon til mennesket er menneskets underkastelse, ikke en far-sønn-relasjon.
Den viktigste konsekvensen av Allahs relasjonsløshet er at han blir fullstendig allmektig. Slik kjærligheten i Treenigheten var avgjørende for menneskets frihet, blir Allahs mangel på kjærlighet utgangspunktet for menneskets slaveri under hans allmektige vilje. En relasjonsløs guddom kan ikke akseptere at andre skapninger er frie, det vil undergrave hans allmakt. En allmektig guddom kan ikke la seg begrense eller forhindre av noe. Når Treenigheten begrenses av sin egen hellige kjærlighet, er det blasfemi i islam.
Men da blir enhver forståelse av moral og sannhet umulig, og årsaken er like skremmende som den er opplagt. For det første kan ikke Allah la seg binde av noe, han kan ikke som Treenigheten inngå en pakt med mennesket, alt må være mulig for ham. For det andre blir enhver moralsk diskusjon umulig, for begrepet moral forutsetter en fast grunn å relatere en handling mot.
Men for Allah er det ingen andre enn ham selv. Allah er alt og intet. Alt som skjer, inntreffer etter hans vilje. Han kan ikke la seg binde av et begrep han ikke kjenner. For ham er kjærlighet en umulighet, og den eneste mulige konklusjonen er at Allah blir amoralsk. Ikke umoralsk, for Allah kan ikke forbryte seg mot noe han ikke kan være.
Det var dette pave Benedikt XVI talte over i Regensburg den 12. september 2006, da han forklarte hvordan islam blir en irrasjonell religion som en følge av at i «muslimsk lære er Gud absolutt transcendent. Hans vilje er ikke bundet av noen av våre kategorier, selv ikke av fornuftskategorien».
Det er derfor vanskelig å finne en verre «forbrytelse» mot kristen tro enn det å trekke inn islam under påskehøytiden.
Det er på tide vi snakker sant om hva som skiller kristne og muslimer som troende. En såret Gud er for muslimer en Gud som i sin uendelige kjærlighet lot seg ydmyke og forpliktet seg til en ny pakt, det mest blasfemiske de kan tenke seg. For kristne er denne kjærligheten det vakreste de kan erfare.
Fra egen «kolleksjon»:
https://neitilislam.blogspot.com/2012/04/allah-er-ikke-hellig.html
https://neitilislam.blogspot.com/2012/11/kristendommen-er-heldigvis-klart.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/11/den-avgjrende-krigen-om-vare-sinn-og.html
Om bl etisk (legitim) absoluttisme:
https://neitilislam.blogspot.com/2019/11/11-synden-og-syndene-i-kristendom-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/02/br-human-etisk-forbund-na-ta-kvelden.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/11/11-synden-og-syndene-i-kristendom-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2011/03/den-fataleog-evige-forskjellen.html
https://neitilislam.blogspot.com/2010/12/islam-betyr-ikke-hva-muslimer-flest.html
http://neitilislam.blogspot.com/2022/09/religion-og-psykologi-definisjoner.html
http://neitilislam.blogspot.com/2023/01/religion-noen-spennende-definisjoner.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/02/religion-flere-spennende-definisjoner.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/06/hanvold-den-oppstandne-doktor-og-hva-er.html
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar