Vi oppdaterer i dag mandag først med en artikkel av Julie Dahle fra i dag, se:
Cecilie Hellestveit: – Islamsk ekstremisme er blitt «vår egen Frankstein». Vi har latt dette skje.
Aller først, hvis man vil forstå det følgende litt mer i dybden, se disse:
https://neitilislam.blogspot.com/2025/05/hadia-tajiks-verbale-perle-pluss.html
Og absolutt denne:
https://www.jpost.com/opinion/article-853271
Pluss denne:
https://www.facebook.com/share/169X9xyNE3/
Se denne skrekkelige, men nå glemte, som forteller mye om islam proper, men som Vestens «beste» ikke lærer noen av,
om så bomber skulle falle:
https://neitilislam.blogspot.com/2017/11/hvis-gud-vil-eller-allah-hjernen-bak.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/11/morken-samlet-til-na.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/07/indisk-nasjonalisme-nok-en-gang-i-dagen.html
Fakta forklarer og påbyr etikk og moral?:
https://neitilislam.blogspot.com/2022/07/india-en-voldsom-oversikt-i-mte-med.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/02/ny-oversikt-stadig-ny-innsikt-islam.html
Tenk deg personer bak formuleringene her:
https://neitilislam.blogspot.com/2019/06/den-store-undergravende-puerilisering.html
Om hvordan Vesten – eller islam - kan eller skal eller skal ikke betraktes som:
https://neitilislam.blogspot.com/2018/01/obama-cares-nar-din-fiende-blir-din-venn.html
https://neitilislam.blogspot.com/2015/04/vestofobi.html
https://neitilislam.blogspot.com/2014/01/vestofobi-oikofobi-og-fobi-i-det-hele.html
Litt historikk:
1009 Mansur beordrer ødeleggelse av mange kirker i Jerusalem. Kristne begynner å kreve befrielse av Palestina.
1001-25 (?) Nord-India erobres av Mahmud al Ghazni, (Mahmud av Ghazna). Kong Jaipal i Punjab tas til fange og Multan angripes i 1004. Innbyggerne i Ghur tvangsomvendes. Krishnas by, Mathura, plyndres og kunstskatter for ufattelige verdier brennes og destrueres. 700 hinduistiske munker blir drept i Somnath i India. 50 000 sivile slaktes. I 1010 invaderes Dawud og tusenvis blir drept.
Kronikøren Al-Qawini: "Da sultanen begynte sin krig mot
India, antrengte han seg særskilt for å ødelegge Somnath i håp om at hinduene
skulle bli muslimer. Han ankom dit i midten av desmeber 1025. Inderne bød på
fortvilet motstand. De søkte seg gråtende til templet for å be om hjelp og ga
seg etterpå ut i striden hvor de alle ble drept. Antal døde oversteg 50
000".
https://neitilislam.blogspot.com/2022/01/nar-visse-kristne-blir-fdselshjelpere.html
-
https://neitilislam.blogspot.com/2020/10/islamske-angrep-pa-vesten-fra-632-til.html :
1206 Dsjengis Khan blir utropt som leder for mongolene. Det velter nå en bølge av sufier inn over det indiske kontinent. De holder uhlema høyt, men innfører dans (raqa) og musikk (sama) i ritualene. De tar imidlertid aldri avstand fra ortodoks islam.”Hva uhlema bestemmer skal følges”, sa Auliya. De vantro som først aksepterer islam på dommens dag vil ikke bli akseptert. ” … the Sufis almost invariably needed the power and terror of the sword to create the dominance of Islam first before their alleged peaceful mission of propagating Islam could proceed” IJ s 124. ”The intolerance of the Muslim rulers, Sufis and Ulema of Southeast Asia regarding infidels was, in all likelihood, more hightened than those of India … . It is because the Shafi’i laws, which they followed, accord mandatory death or conversion to the polytheists; while the Hanafi laws, practised in India, accord them a more tolerant dhimmi status”. (IJ s 140).
Oppsummering av den muslimske erobringen av India:
Hajjaj sendte Qasim med 6000 menn. Slaktet mellom 6 – 16 000 menn i Brahmanabad. I Rawar tok han 60 000 slaver og slaktet tituseneser.
Sultan Mahmud gjorde 17 felttog og alene i erobringen av Nagarkot (Kangra) utgjorde byttet 70 000 000 dirham og 700 400 ”mounds of gold”.
Den ghauravidske invasjonsbølge var den tredje bølge og ble avsluttet i 1206.
I et feltog mot Bengalen under Firoz Tughlaq kunne man telle 180 000 hodeskaller av motstandsfolk.
Desember 1398: Amir Timur tar livet av 100 000 tilfangetatte på en dag etter eget utsagn.
I 1679 ble mer enn 200 hindutempler ødelagt på ordre fra Arangzeb. Totalt skal 5000 templer skal ha blitt destruert.
Den persiske hersker Nadir drepte 200 000 i 1738. Han fritok iranerne for skatt i 3 år idet dette byttet i India tillot det.
Den så tolerante Achbar henrettet 30 000 etter felttoget mot Chittor i 1568. Mellom 500 til 600 000 ble slaktet under keiser Jangir og hans far Achbar mellom 1556 og 1627.
Sultanen Tipu drepte 10 000 hinduer og kristne i 1790 – årene. 7000 ble gjort til slaver.
Alt i alt drepte muslimene om lag 80 milloner mennesker på disse tider i India. Det ble tatt ca 300 000 slaver i India og like mange svarte og berbere frem til 712 e Kr alene. Tuqlag hadde 12 000 slaver jobbende for seg. Akbahr, Jangir og Sha Jahan (Verdens hersker) hadde 5 – 6000 kvinner i sitt harem. (I Cordoba hadde Abd al-Rahman (d 961) tilsvarende).
I det nittende århundre ble 769 000 svarte slaver satt til å dyrke opp Zanzibar og Pemba og 95 000 av dem ble sendt til plantasjer på Mascareme-øyene.
IJ s 196, 263, 299, 366 osv
Sure 16. 71, 16. 76 og 30. 28 gir kategoriske hjemler for å anse menneskeheten inndelt i slaver og herrer som en nåde fra Allah og som et ledd i Allah’s plan og derfor helt ”naturlig”.
Kilde: M. A. Khan: Islamic Jihad, 2009.
https://neitilislam.blogspot.com/2022/11/islam-angrep-pa-dar-al-harb-krigens-hus.html
Så:
Hvorfor hekte seg opp i noe lite og tilsynelatende ubetydelige eller uvesentlige, når man kan holde seg til det eventuelt større og mer betydelige? Jo, fordi det lille alltid sier noe om det større, so here we go. Hvordan man formulerer seg, forteller noe om hvem du er, og hva «you crave for».
Formuleringer om enn aldri så uskyldige, omtenksomt eller uaktsomt formet og mulig velintenderte - avslører ofte tenkemåter, verdisym virkelighetsoppfatninger etc, som vi alle vet. Jfr. også Hemmingways «toppen av isfjellet» litterære teori. Og Freuds teorier om «det underbevisste» pluss Jung om «archetypene».
«Det kjedelige» eller «de kjedelige» - for ikke å snakke om
idioter eller «de dumme» - har faktisk mye å fortelle oss; det er på grunnlag deres
innsats mange spådommer blir til sannhet, på sikt. De suverene, de
fremtredende, eliten eller elitene, etablissementet, de toneangivende i
diskursen, nøyer seg for ofte med plattheter; de blir for forsiktige, de kan
anklages for opportunisme og regelrett løgn, de nekter seg for ofte å se
realitetene inn i hvitøyet, så å si. De nøyer seg med demagogi, manipulerende
retorikk, godsnakk, tull, feighet som en dyd, Posering. Og det er alt. Derfor.
Før du tar i tu med denne posteringen, må jeg referere til
en viss litteratur som kan gi et godt rammeverk rundt dette å forstå hvor vi
befinner oss og muligens litt belysning over hvor vi er på vei:
Twisted Cross, 1996, Boris L. Bergen, (om nazifiseringen av kristentroen).
Øystein Sørensen, 2010, Drømmen om det fullkomne samfunn.
Robert S. Wistrich, 1976, Revolutionary Jews from Marx to Trotsky. (Om nødvendigheten av mange jøder (pluss) ble sionister).
Tariq Ali, 2003/2005, Fundamentalismenes kamp, korstog, hellig krig og det moderne
Sørensen, Hagtvet og Nik. Brandal, 2015, Demokratisk beredskap, intellektuelles motstand mot totalitære fristelser. (Her må nevnes spesielt artikler som bla omhandler Kautsky, Bonhoeffer, Raymond Aron, Hambro, Koestler, Orwell, Albert Camus, Sartre og Herbert Tingsten).
Islamisme av de de samme forfattere som nevnt over, bør også nevnes, særlig artikkelen av Fahrat Taj/Arif Hasan Akhundzada, 2016.
Før vi nærmer oss «rosinen i pølsen», vil jeg bare gjøre oppmerksom på følgende:
Skal vi boikotte India nå?
https://www.rights.no/2025/05/skal-vi-boikotte-india-na/
Kommentar: (Jeg ber om at sammenhengen Pakistan-India har en
parallell i konflikten eller krigen mellom Israel og Hamas. Her kan vi se en
felles plattform: I alle sammenstøtene: Islam som sterkt medvirkende faktor,
som bare kun få ser i dagens Norge, et faktum som faktisk er avgjørende for å
forstå noe som helst av dette, vil jeg mene. Den nye Palestinske staten som
våre styrende politikere av i dag har stilt seg som en garantor for, med store
bidrag, er ikke stort mer enn begrunnelsen for opprettelsen av Pakistan etter
WWII. Det nye landet Palestina er «de renes land», akkurat som Pakistan skulle
bli det – mot f eks India, som da blir de skitnes land. Det er derfor høyst
sannsynlig at nordmenn i dag vil støtte Pakistan mot India. Vi har da så mange
pakistanere her i landet, og den støtten vil man nok ikke miste – selvsagt. Husk
«Sannhetsministeriet". En norsk middelmådighet som red Johannes Morken i det
statsstøttede Stefanus, Magasinet, har i sin redaktørstol, i lang tid bidratt
jevnt og trutt med på alle måter å diskreditere India, et faktum som må ha gått
hus forbi for den nå for så mange kjære aktøren Halvor Fosli. Forsli skriver på
sin «face» den 29. april: «Takk til redaktør Morken for det viktige arbeidet
hans» - så ja, hva skal man si?).
Så til «rosinen», for ikke å si «svisken», eller kanskje «smørøyet»?
For her skal det ikke gås rundt grøten og danse på bordet:
Saligprisningene: Grunnteksten. Matteus: tæn dikaoisynen
– oversettes både som «rettferdigheten» og som «rettferd» (thirsting for
righteousness. (fra The Kingdom Interlinear Translation).
Den hellige skrift, Bibelen, Bibelselskapet, 2011: Salige er
de som hungrer, og tørster etter rettferdigheten,
for de skal mettes.
Linguistic Key, Rienekcker og C- Rogers, 1980, (anbefalt for
teologistudenter): dikaiosyne (uten n på slutten) er rightheousness,
altså rettferdighet, ikke rettferdigheten.
New American Standard bibel, NASB, 1997: Blessed aret hose
who hunger and thirst for rightheousness, for they shall be satisfied.
Hva sier Guds ord?, Josef Norborg, 1940: - tørster etter rettferdighet.
English Standard Version, 2001: Blessed aret hose who hunger
and thirst for rightheousness, for they
shall be satisfied.
Biblen Guds Ord, Bibelforlaget, 2009: Salige er de som
hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal bli mette.
The Apologetics Study Bible, CSB, 2007: Blessed are those who hunger and thirst for rightheousness.
Magasinet Stefanus, februar 2015: Sæle er dei som hungrar og tørstar etter rettferda, dei skal bli metta. (Denne formuleringen tillegges Aleksej Navalny som hans livmotto, til han ble drept i Putins fangleier).
(NB: Jeg utelukker i dette stykket ikke at RETTFERDIGHETEN kan vise tilbake til Jesus selv, han som jo er Sannheten selv. Sannheten og Rettferdigheten blir dermed identiske og utelukker enhver systemdyrkelse).
The Passion Translation, 2020: How enriched you are when you crave rifhtheousness. For you will be satisfied. (Denne oversettelsen er blitt stadig mer populær i karismatiske kretser i den senere tid. Man skal berike seg ved å kreve rettferdighet, så å si. Noen kommentarer kan være på sin plass: «crave», kan ha flere betydninger, men vekten legges på at den troende i alvor (og overbevisning om å få?) skal be om støtte og favør, ja, hen skal kreve og ikke bare «spørre om», dvs ikke bare be om, men «ask», altså spørre med iver, eller pågånde, eller innpåslitent?
Crave kan også nyttes litt mer moderat, om dette å hige etter, eller lengte etter, ha trang etter, eller ha veldig lyst til.
Pick your choise.
Generelt, eller kanskje litt for abstrakt, og kjedelig, hvilket
for meg er svært interessant i denne forbindelse, så … :
Ville Navalny ha sagt?: Salige er de som tørster etter «the justice», - altså Rettferdigheten? Nei, jeg tror ikke det. Han ville heller ikke beskrive det han gjorde, eller det hans motto betød, var å si at han «crave» «The Justice». Mottoet kan bare formuleres som: Those who thirst for justice», ikke «for The justuice» - det sier vel seg selv. Men for statstøttede Johannes Morken, red, i Stefanus’s Magasinet, synes det opplagt at Navalny’s motto bokstavelig talt lyder: Those who thirst for The Rightheousness eller The Justice.
Jeg mistenker at Morken har hatt et stort behov for å
projisere inn sine egne drømmer inn i Navalny’s motto, kanskje for å understreke
at Putin ikke står for hverken The Justice eller bare «justice».
Morken har jo tidligere kalt Putin fascist, uten å blunke, så å si, (noe han med rette har fått kritikk for).
Det er tilnærmet monstrøst å tillegge Navalny den formulering eller tolkning av Matt 3. 6 (saligprisningene), som Morken gjør, som om Navalny skulle ha ment at han ville ha Rettferdigheten per se, materialisert, ikke bare ganske enkelt «rettferdighet» etablert.
Jeg kan ikke russisk, men ut fra ortodoks teologi, er det svært lite sannsynlig at russiske oversettelser skulle bruke «rettferdigheten» i stedet for bare «rettferdighet» her. Det synes klart at Morken her vil fremstå som mer from enn Den russisk-ortodokse kirke selv, for å vise hvor stor og betydningsfull han er. Det virker som om Morken mentalt forhåndsmangler en «qualifier». (Noe som i seg selv ikke lover godt for en redaktør, hvor han nå enn måtte sitte).
Alle forstår riktig nok i dag hva «Vanen er vond å venja» utsier og at dette nesten er identisk med å si at «det er vanskelig å forandre vaner». Men alle vil forstå at det skiller en nyanse eller et stemningsleie eller en kontekst eller konstrual her, noe som setter de to setningene i ulikt tolkingsperspektiv. Den første utsier noe mange vil assosiere med noe metafysisk, noe «ideelt», noe som har med ideene over som ligger fast og gjelder for alltid til alle tider. Men alle vil stusse hvis noen sier «jeg elsker hesten», hvis vedkommende ikke elsker hester, til og med ikke engang en spesifikk en, eller mange hester, eller hester i sin alminnelighet.
Når man taler om Gud og nevner rettferd, vil «rettferda»
reserveres for Gud – som qualifier – alene. Rettferdig for Gud, eller «rettferdiggjort»,
detonerer kanskje rent menneskelig rettferdighet, men ikke konnotasjonen her; eller
vi kan snakke om borgerlig rettferdighet, eller rettferdighet coram
homnibus. Qualifier’en understreker noe absolutt, noe uforanderlig, noe
vi ikke kan diktere, styre eller «mute», (og stemmebruken forandres). Vi kan
neppe tale om «den borgerlige rettferdigheten» som om dette var en entydig
størrelse; vi kan i høyden da mene rettferdigheten brukt som objekt i
dagligtalen, løselig, og alle skjønner hva vi mener: Den rettferda kan den og den ha for
meg – vi noen si, foraktelig.
Når Morken tillegger Navalny å mene selve «Rettferda», legger han noe i teksten som sannsynlig vis ikke er lagt der av Navalny selv, men av Morken. Dermed kan vi lese ut av Morken en tendens mot et totalitært tankemønster, en oppfatning hvor han selv vil etablere «rettferda», noe som vil kreve et helt nytt politisk/ideologisk system i Russland, og da etter Morkens personlige verdigrunnlag og ikke Navalnys. Morken tror at Navalny ikke bare må etablere et helt nytt system, men også at dette systemet må bli mer monolittisk, totalitært og derfor mindre liberalt og tolerant enn det Navalny så for seg. Morken vil at «rettferda", ikke nødvendig vis «den rette ferd» i alt fra smått til stort, skulle råde. Navalny ønsket Putin bort slik at russerne kunne nyte større rettferdighet i sin alminnelighet, at russerne «all over» var fortjent til en mer rettferdig behandling og et system som ble og blir tolket forkjært, og da i totalitær retning, ikke det motsatte.
Ikke først og fremst i et regime som selv mente at den
representerte «rettferda», hvilket jo ville medføre et platonsk diktatur,
basert på en fullstendig fremmedgjørende abstrakt, fjern og nådeløs «allmennvilje», akkurat slik bolsjvikene
gjorde, (med millioner av døde, som måtte betale prisen med sine liv, om de var
skyldig eller ikke; det spilte ingen rolle. At ble gjort i «rettferda» sitt
navn, for «partiet var det», dvs «rettferda», og i tillegg sannheta.
Morken, i sitt tolkningsvalg, (og mange andre servilt
totalitære mennesker med ham), røper her et ønske om at selveste
Rettferdigheten skal manifistere seg gjennom hans egen særs viktige «megalomane
misjon». Hvilken frekkhet! Navalny på sin side var ingen stormannsgal mann, men
tvert om en meget ydmyk, tolerant og lydhørt menneske som person. Og en
politisk aktør som forholdt seg til politikk med vett og forstand, uten
utopiske vyer, eller nykker. Morken sverter på sin måte, med sin
innfallsvinkel, Navalny’s gode navn og rykte.
Morken, derimot, vil at «rettferda», altså Rettferdigheten,
med hans zelotisk, men middelmådige hjelp og bistand, skal dale ned fra den
platonske himmel, med ham selv som anfører, utøver og – bøddel.(Han er på en
måte postmmilianistisk: Han vil fordre samfunnet, helt til Herren
endelig kommer, endelig. (Her finnes ikke noe hinsidig Paradisio voluptatis,
og heller intet annet enn et verdslig summum bonum, og dermed heller ingen
arvesynd, akkurat som i islam). Han vil legge til rette for Tusenårsriket,
han vil gjøre det plettfritt, før Herrens komme, han vil gjøre dette til egen
fortjeneste!). Han vil realisere et allmennbegrep her på jorden, dra det ned
fra den platonske idéverden. Akkurat som en annen bolsjevik som visste at bare bolsjevikene
kunne etabler den sanne «arbeiderrettferdighet» - som da ble rettferdigheten (rettferda)
selv - på denne jord, ut fra den idéverden Marx hadde forkynt som den eneste
sanne virkelighet. Man kan si at Marx, på linje med flere andre kjente
diktatorer, alle hadde en solid rem av Platon i seg. Might makes right. Dumheten,
selvforherligelsen og sneversynet forsterker prosjektet og prosessen.
Den «rettferda» Morken snakker om, må være en statisk, rigid og monolittisk verden, ikke fjernt fra Allah’s lovede verdensrike,(jfr umma eller det jeg kaller «umma-nasjonlismen), et rike som Morken selv vil bidra til å etablere, i og med Morkens eget høymodige, naive og oppblåste selvbildes aktive innsats, som om han var Platon selv, (men da en idemessig verdsliggjort Platon, i hvert fall i kjødet, som om han ville like å være Platons eller Rousseau’s slave under allmennviljen). Han ser ut til å drømme om å få etablert et totalitært diktatur som tillater den noble løgn og til og med tortur i en eller annen form, og med full legitimering av egenrettferdige eller selvtilstrekkelig manipuleringer, (noe som gjør ham til et lett bytte for psykopatisk manipulering). Pluss full aksept av snikislamisering i form av fobi for islamkritikk, i den innbilling at han selv er den gode, dvs en posør.
Allmennbegrepene som Platon forutsetter eksisterer, i den fullkomne og uforanderlige virkelighet, og mennesket, samfunnet, bør da søke å etterligne disse ideene så godt og effektivt som mulig. Revolusjon, here we come»
Nå skal vi ikke ta Platons idéer helt bokstavelig; flere
lærde mener at han snakket ironisk om dette, eller nærmest på spøk, for å
provosere andre filosofer som ville virkeliggjøre ideene praktisk talt
bokstavelig. Platon ville på denne måten advare mot diktaturet, ikke arbeide
for å fremme å etablere det. Men, men. Det fins folk som også i dag vil
virkeliggjøre – det umulige, med alle midler. Det var dette Navalny motarbeidet,
mens Morken synes å ville virkeliggjøre det, ved å tillegge et enkelt ord rettferdighet
med selve Rettferda.
Men allmennbegrepene Platon snakker om, bør tas på det største alvor, fordi de er reelle, den virkelighet som ligger bak det hele (og som eksisterer reelt). Mennesket befinner seg i utgangspunktet som en «huleboer» som i lyset fra bålet, forveksler skyggene på huleveggen med virkeligheten selv. Bare ved å komme ut i sollys, kan illusjonen brytes og noe nytt oppstå, (forhåpentligvis til det bedre). Platon besvarer ikke eksplisitt de grunnleggende spørsmålene her, bortsett fra at han snakker om at det finne gull- og sølvmennesker, og at det må fremodles en elite, som vet å styre samfunnet, i et styre av filosofer, egentlig.
Men hva gjør Morken? Jo, for ham er det klart at virkeligheten slik han ser den – som den utvalgte han selv tror han er – er den virkelighet som for ham bør være. Virkeligheten ligger i hans hode, som en projeksjon av Gud, (Feuerbach fullført i moralisme). Og slik er det at han går ut fra at også Navalny ser og tenker. Han legger et bør i Navalnys tankeverden som ikke fins der. Navalny tenker ikke på innføre rettferdigheten, slik Morken vil, men rettferdighet, et begrep som ikke binder seg til en virkelighet som ikke kan realiseres, (som når Platon tolkes dithen at han rent konkret vil etablere filosofens diktatur, fordi det er disse som tenker rett om samfunn, mennesker, virkelighet, mål, midler og mening.
Dette står selvsagt fjernt fra Navalnys grunntanker og
budskap, i mottoet. Morken, derimot, vil at den måten han selv ser
virkeligheten på, skal være normativt, dvs preskriptivt normativt, dvs
ekstremistisk. Morken skaffer seg et fundament for fortsatt statsstøtte, med
andre ord.
Jeg tror «realismestriden» - striden om virkelighetsoppfatningen i Middelalderen, med røtter tilbake til Platon, ligger på et altfor høyt nivå for at Morken m fl skal forstå den. Prof Arne Næss gjorda da også i sin tid oppmerksom på at studenter i dag har vanskelig med å fatte poengene her, og beklaget dette. Kanskje ikke rart at så mange studenter velger en revolusjonær vei, i håp om å få etablert sannheten og virkeligheten ut fra sine egne projeksjoner, ikke Guds ord, men med deres egne ord, med andre ord.
Men, akk, noen vil si: Jamen, Morken bruker jo bare «rettferda»
(Rettferdigheten), som et verbalt objekt, og vil da absoluttere bruken av ordet
og ordene, som den enste rettesnor, dvs relativisme som den eneste sannhet. Han
referer bare til en en allmenn sak, ikke til innføring av Rettferda spesifikt
som politisk system. Ser vi på ordbruk generelt, at bruken av ordet bestemmer
dets sannhet, som enste forklaring på hva ord er, betyr og mener, er ikke dette
uvanlig. På talemålet og i språkbruken er med andre ord alt tillatt, fordi folk
vil forstå hva som mens, og ja, godt og vel, men dermed åpner man for å
redusere både Navalny og hans budskap og motto til en gjenstand, noe man kan
bruke nær sagt til hva son helst. I stedt for å hylle Navalny, vil da Morken
stå for å redusere ham til det gjennomsnittlig middelmådige, og et sted (en hule for slaver) som det
er umulig å slippe ut av, eller se noen mulighet for å bli fri fra
urettferdigheten (urettferda), som Navalny tenker på som urettferdig behandling
fra systemet selv, ikke bare av ham selv, men for likesinnede. Sier man, og tenker man, og gjør man «rettferda»
til eneste fokus, bestemt form entall, skjønner de fleste at man snakker farlig og truende politikk, og om målsettinger, noe dennesidig, uten tilknytningspunkt til
«ideene» eller allmennbegrepene (som da blott og bart blir verdsliggjorte idealer,
uten mulighet for «illuminasjon av, eller i, sjelen», som Augustin,
som var avhengig av Platon, snakker om. I et slikt verdensbilde blir alt
verdsliggjort, eller gjort til objekter, ting, - også personer, altså - det
gjelde både Navalny som person og Navalny’s budskap og hans motto fra
Saligprisningene som sådant. Navalny vil derimot ha rettferdighet, eller at
rettferdighet skal skje. Han snakker om rettferdig handling og rettferdige
relasjoner. Morken snakker om en rettferdig bruk av et system. Navalny ønsker ikke ikke
at Rettferda skal skje, eller etableres, en gang for alle, så å si, for det vet
han er umulig, (selv om det objektivt nok kan være mulig å slippe ut av
huleboertilværelsen, for en stund). Han
ser ikke noe system eller noen ideologi som alene kan forfekte og virkeliggjøre
Rettferdigheten som sådan, på denne jord, hvis han mente det, ville han
jo selv bare ha erstattet Putin med en ny Putin, nemlig seg selv. Morken ser ikke at
det Morken gjør er å gjøre seg til en Putin, på Navalny’s bekostning. Morken driver
hypermagi; vil vokse på å stjele kraft og anerkjennelse fra det virkelige
offeret), (se andre steder på bloggen).
Når Morken gjør Rettferda til identisk med «rettferdighet», (som ikke er en ting), gjør han res til nomina, og nomina til res, dvs gjøre alt til verdsligheter, målbare og brukbare objekter, hvilket jo er rent ukristelig. Ordet eller begrepene gjøres til ting uten «overnaturlig» forankring. Se denne, om bl a fordobling og Alice- syndromet. Og er ikke ting til for å brukes? Makt betyr her rett.
Morken har, som mange andre, kanskje store vansker – eller
det motsatte – med å skille mellom «er» og "bør»,
hvilket bl a innebærer fare for radikalt uetiske eller amoralske kategorimistak.
https://neitilislam.blogspot.com/2022/03/nar-dagen-tar-fascisten-putin-i-bruk.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/10/de-vet-ikke-at-de-er-helfrelste.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/04/kan-visse-sosialister-na-snart-bli-kalt.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/03/putin-og-russerne-den-emosjonelt.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/03/vladimir-putin-og-var-emosjonelle.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/03/essensialisering-av-vesten-og-putin-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/03/den-russisk-ortodokse-kirke-putin.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/05/nar-putin-taper-vil-ogsa-islam-tape.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/10/putin-den-nye-hitler.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/02/religionen-putin-og-vesten.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/04/putin-og-kvalmen-i-avisen-dagen.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/02/ukraina-putin-pelestina-og-den-norske.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/02/woke-syk-skyld-kanselleringskultur-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/03/putin-kirill-dagen-og-en-grusom-fortid.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/01/forvirringens-brutalitet-pa-oss-selv.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/02/putin-diktert-av-hvem-vance-trump-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/03/putin-i-skvis-trump-asset-for-kgb-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/07/mer-om-pride-og-det-meste-annet-i-den.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/10/der-allah-blir-fortrengt-dukker-han-opp.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/personlighetstest-kommer-du-noen-gang.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/02/vil-du-ha-den-store-oversikten-som-kan.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/07/frsteprinsippene.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/01/vitne-til-vanvidd-vitne-til-skrudde-sinn.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/04/nawaz-og-quilliam-exit-eller-come-back.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/07/mot-nasjonalt-samenbrudd-av-halvor.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/07/foslis-sosiologiske-klagesang-over-sine.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/04/anonymt-kristne-sosiologer-et-forsk-pa.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/06/den-nye-private-overguden-det-har.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/07/fosli-og-wold-om-sultaner-og-hellig-vold.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/09/statsstttet-islmoservilt-kristent.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/12/halvor-fosli-og-julie-dahle-til-hrs-hva.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/04/om-halvor-fosli-nina-h-hans-rustad-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/07/ingen-nazitendenser-i-vart-land-i-var.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/08/hva-kommer-krypende-ut-av-islam-abid.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/07/rushdie-halvor-fosli-og-josef-salin-en.html
(Filosofen Ludwig Feuerbach hevdet at mennesket har
skapt Gud i sitt eget bilde, og at Gud er en projeksjon av menneskets gode
egenskaper. Han mente også at tragisk nok beundrer mennesket disse egenskapene
hos Gud i stedet for hos seg selv. Feuerbachs teori ble tatt opp av den politiske
filosofen Karl Marx, som kalte religion et sløvende opium som hindret folkets
frigjøring. Denne varianten knytter religionskritikk tett sammen med en
revolusjonær holdning).
Jeg må i det følgende legge ut noen bruddstyker fra siste nummer av Stefanus’s Magasinet av mai d a.
Jeg må forhåndskommentere litt her og nå: Vi ser for det
første at Morken flere steder henviser til mørke krefter. Det eneste lysglimt
man kan ane her, er Morken selv, (men dette er han selvsagt for feig til å
erkjenne); han er tvert imot en kalkulerende hypermagiker, slik jeg ser det. Han
samler inn lidelseshistorier fra over hele kloden, og deler ut priser til folk
han mener har lidd mest, «kjempet» for trosfriheten mest, til de grader at han
synes å ha blitt helt avhengig av «lidelse», både per se, og som mål og
instrument, i sitt narsissistiske prosjekt «all over», både som egennyttig
instrument og mål, altså; han oppfordrer sågar troende til å be om å få mer
lidelse, ved at man tar dette ønsket med i selveste Fader Vår. (Mer hårreisende
kan det ikke bli, for ikke å si perverst, slik jeg ser det, se linkene).
Morken: Når mørke krefter trugar oss, leitar vi etter
historier om håp. (Hvilke historier gir mest håp? Det palestinske «folks»
lidelser»? Pakistans, hvor de Rene bor, og som nå oppfattes ensidig å angripes
av et overnasjonalistisk India?).
Morken, videre: Det blir verre for kristne og andre forfølgde religiøse minoritetar. Det trur folkerettsjuristen Cecilie Hellestveit. I eit intervju i dette magasinet forklarar ho at forfølginga veks mellom anna fordi demokratiet er i tilbakegang og dei autoritære er på frammarsj. Dei toler ikkje kristne,som dei fryktar er ideologiske motkrefter. Det finst ingen enkle svar på korleis vi skal verna forfølgde kristne.
Morken: Akkurat no ser det mørkt ut. Men Hellestveit trur at
det ein dag vil lysna. Utfordringa er å sikra at kristne minoritetar framleis
finst den dagen det lysnar.
Kommentar: Hellestveit synes å være Morkens nivå særlig bevisst; det virker som om hun legger seg ned på Morkens nivå, og at noe annet vil være umulig, skal hun i det minste få sagt noe fornuftig og rasjonelt, en tilstand Morken selvfølgelig utnytter for alt det er verdt, ja, slik er dialektikken! …
Morken: Ein kristen ven av meg skriv frå Aleppo. Han er
djupt fortvilt over vestlege kristne som ikkje forstår kva kristne i Syria går
gjennom og har gått gjennom. Han skriv om vestlege land som har hjelpt
islamistar til makta, islamistar som venen min sjølv har måtta flykta for livet
for å koma unna ...
Vi skal kjempa for fridom. Den amerikanske historikaren Timothy Snyder har i boka «Om frihet» ropt varsku mot mørke krefter. Også han kjem til orde i dette magasinet. Snyder forklarar oss kva ekte fridom er når autoritære krefter vil innbilla oss ei farleg forteljing.
Det er mørkt. Men vi må samla kraft og tenna lys.
-
Det desperate ayatolla-styret i Iran øydelegg gjerne helsa
til kristne og bahaiar i fengsel.
640 tilfeller av vold mot kristne ble dokumentert i 2024, viser årsrapporten fra trosfrihetskommisjonen til Evangelical Fellowship of India (EFI).
Over 840 hendelser ble rapportert inn til en døgnåpen hjelpelinje. EFIs lille stab
klarte i tide for rapporten å verifisere 640 av disse sakene, 39 flere enn året før. Det er en
femdobling siden 2014, da den hindunasjonalistiske regjeringen kom til makten. Med mer
tid og kapasitet ville trolig alle 840 blitt verifisert. Det handler nemlig ikke om rapporter
som ikke lar seg verifisere. I praksis betyr det at tallet på rapporterte voldshandlinger mot
indiske kristne siden 2014, er seksdoblet.
– Det faktiske antallet er sannsynligvis mye høyere. Mange lar være å rapportere i frykt for represalier. Det er i praksis umulig å dokumentere det fulle omfanget av den eskalerende krisen for Indias kristne, sier Vijayesh Lal i EFI.
Aller hardest rammet av hindunasjonalistisk mobber, er
kristne samfunn blant daliter og urfolk.
– Forfølgelsen av kristne er alvorlig, og den tiltar. Ukloke vestlige tiltak for å beskytte
dem vil gjøre vondt verre, sier Hellestveit til Magasinet
Stefanus.
Kommentar: Hverken Morken eller Hellestveit kommer inn på spørsmålet om islam per se kan utgjøre den virkelige trusselen. Morken fyrer opp under tabuet, som er islam, en religion som får folk til å tro at ingenting har med islam å gjøre …
-
Videre: I flere land kommer religiøse minoriteter under press fra politisk utnyttelse av nasjonal religion – det være seg i land dominert av hinduisme, islam eller buddhisme.
Hellestveit påpeker at Russland blir mer og mer totalitært under Putin, som knytter staten tett til den russisk-ortodokse kirken.
– Religion knyttes så tett til politisk makt at det blir en altoppslukende
fortelling, uten plass til kristne og andre minoriteter, sier Hellestveit.
Kommentar: Se linkene mine!
https://neitilislam.blogspot.com/2025/04/kan-visse-sosialister-na-snart-bli-kalt.html
https://www.frontpagemag.com/in-europe-the-muslim-percentage-of-the-population-grows-steadily/
https://www.israelnationalnews.com/news/299254
Hun er også bekymret for Putins «lek med antisemittismen».
– Jeg tror Putin bevisst bruker retorikken om å «avnazifisere Ukraina» for å leke med antisemittismen. Putin vil at Ukraina en dag skal innse at deler av eller hele landet er tapt på jøden Volodomyr Zelenskyjs vakt. Hva skjer med den ukrainske antisemittismen da?
Russland presenterer sin egen historie ved helt bevisst å spille
på fordommer.
Kommentar: Her nevnes ikke det som av fler oppfatter
som den iboende antisemittisme i islam.
Men, Morken: «Vår egen Frankenstein»:
I mange land i Afrika er islamsk ekstremisme på fremmarsj. Den blodige kampen om islams rolle utspiller seg blant annet i Nigeria.
– Maktkamper som handlet om ressurser eller etniske konflikter, ble pakket inn i radikal islam. Etter 10– 20 år og med en ny generasjon er dette blitt en ren religiøs bevegelse, sier Hellestveit og fortsetter ...
– Islamsk ekstremisme er blitt «vår egen Frankstein». Vi har latt dette skje. Flere afrikanske
statsmakter kjemper en ganske fortapt kamp. Vi har sett scenarioer der
statsapparatene i flere land kollapser og sitter igjen bare med byer langs
kysten. Det er, for å si det rett ut,
sinnssykt. Det finnes ingen tradisjon eller lovskole i islam
uten plass til religiøse minoriteter, i alle fall med et minimum av
beskyttelse. Dette må vi insistere på også i møte med det monsteret som Boko
Haram representer.
Kommentar: Ja, vi lar dette skje, men vi er ikke primærårsak her, eller? Hva med islamske land og regimer?
Tenk det: Minimum av beskyttelse! Som om det skulle være nok for oss i dag og fremover at vi hadde et visst minimum av ytringsfrihet? Både Hellestveit og Morken nedtoner alvoret, og gjør friheten og vår identitet og evne til "overlevelse" generelt så irrelevant og bagatellmessig som mulig. Det er som om Morken selvbetjende gir seg anledning til å si, og samtidig presse Hellestveit til å avfatte seg så kort og utilstrekkelig som mulig: Vi har intet å frykte. Vi beholder da trosfriheten!
Selvsagt er dette en del av det norske narrativet – som har lykkes så til de grader helt ufortjent, og styrt ovenfra, til stor skade for folk - om at vi skal betrakte islam som et lite barn som kan komme til oss og bli oppdratt til tjene oss, - ikke omvendt.
Se her bla om Omars pakt mm og en typisk norsk tillært robotaktig måte å relatere på:
Og her kommer det, mekanistis følgeriktig: «Vestlig kolonialisme»:
India går i autoritær retning, Kina i totalitær. I begge landene går dette hardt ut over religiøse minoriteter. I en mer og mer polarisert verden styrker Kina og India sin rolle i det «globale sør», mot Vestens posisjoner.
Hellestveit sier det «funker dårligere og dårligere å løfte frem vår verdensorden som forbilde».
Kommentar: Denn formleringen begeistrer Morken; den er så rund at han vet at kan bruke den til sitt personlige anliggende jevnt over, slik tåkefyrster har for vane, prinsipielt selvbeleilig, selvpleiende og selvbetjende.
Vi må innrømme at ikke alle har fått gitt sine innspill i utviklingen av det vi ser som universelle menneskerettigheter. Europeerne har vært kolonialistiske og nedlatende. Land i det globale sør
vil ikke lenger la seg diktere. Det er en reaksjon også på at Vesten har brukt doble standarder ved brudd på folkeretten. Vi opplever en «pay back time». Det koster å ha prinsipper, men det er de prinsippene vi har, sier Hellestveit og legger til:
– Dette er en maktkamp som nok vil vare i 10-15 år. Da tror jeg det blir lettere å få til noe alle kan samle seg om når det gjelder menneskerettigheter og verdier. – Er du optimist eller pessimist for trosfriheten?
– Jeg tror det blir lysere på lengre sikt. Men inntil da ser
det ganske mørkt ut. Vår utfordring er å finne kloke måter å beskytte religiøse
minoriteter på, vi må sørge for at de er der den dagen det lysner.
Kommentar: Hellestveit har her sunket ned på Morkens nivå,
på begge knærne. Gjensidige «pleasere» snakker som regel aldri sant, og
ukjedelig. Feel good?
-
Juntaen har støtte ikkje minst frå nettopp Russland. Kreml har til og med frakta juntaleiaren Min Aung Hlaing og leiande buddhistmunkar som lojalt støttar generalane og kampen deira for «religion og nasjon», til Moskva.
Donald Trumps struping av USAID har på den andre sida ramma livsviktig hjelpearbeid i den kristen-dominerte Chin-staten og i statar i aust. Så mykje er kampen for forfølgde kristne verd i Washington.
Rapport fra Syria: Redaktøren i Magasinet Stefanus spurte en kristen venn i Syria om å fortelle om livet etter massakrene på alawitter i mars. Vi bruker ikke hans navn, det kunne satt hans tjeneste i fare.
Han skriver: «Vær barmhjertig med oss. Få dine lesere til å innse at de ikke kan skylde på enten
araberne, muslimene, de kristne eller alawittene for alt som går galt i vår verden. Vi ønsker bare at folk i Vesten skal innse at våre liv ikke er enkle, og at vi alle trenger å be om Jesu kjærlighet for hver person, selv fiender.»
-
Beleiring i to år: I nesten to år under borgerkrigen levde vi under beleiring i Aleppo. Det var sjokkerende for oss å innse at de vestlige landene sto bak islamistene som forsøkte å ta
over vår by. De fleste kirker og kristne organisasjoner lå mindre enn to kilometer fra «den grønne linjen». Burde ikke i det minste kirkene i Vesten vært bekymret for en mulig islamistisk overtakelse av vår del av Aleppo?
-
Kristne kirkeledere fra Syria som deltok på store kristne
konferanser i Europa, kom tilbake og fortalte oss hvordan de var blitt
irettesatt av sine «brødre» for ikke å støtte den islamistiske opposisjonen.
Få, om noen, ville legge armene rundt skuldrene til sine syriske brødre og
fortelle dem at de hadde bedt for dem, bedt at de ville overleve enda et
angrep.
I et TV-intervju etter de omfattende massakrene av alawitter
i mars, sa vår kjære venn Jacques Mourad, syrisk-katolsk erkebiskop i Homs, at
også tolv kristne mistet livet. Han sa også veldig tydelig at volden ikke primært
var rettet mot de kristne eller mot kirken. Da han ble spurt om det hadde vært
noen synlig støtte utenfra, svarte han: «Akkurat som før er kirken bare
støttet av vår Herre Jesus Kristus.»
Syria
Bashar al-Assad ble styrtet 8. desember
2024.
Provisorisk regjering av HTS-militsen og
andre.
President: Ahmed al-Sharaa
Folketall: Ca. 20 millioner
Religion: Sunni-islam: 75 prosent
Minoriteter: Alawitter, ismaili, sjia: 13
prosent
Kristne i Syria
1920: 30 prosent
1990: 10 prosent
Fra 2011: Omfattende flukt.
I dag: Hjelpeorganisasjoner sier ca
500 000
Kilder i Syria: «Maks 225 000»
-
Ei luthersk kyrkje blei etablert for musgum-samfunna i Kamerun og Tsjad. Robert vart aktiv i kyrkja, blant anna i eit kor, og vart døypt i 1970.
– Eg sette pris på programmet «Tilnærming til islam» som misjonærane hadde laga for fredeleg sameksistens, seier han. Faren til Robert blei først muslim, men då han såg det livet sonen levde som kristen, valde også han kristen tru.
Robert blei tidleg klar over at han ville bli pastor og arbeida med dialog og sameksistens.
– Islam var den gongen moderat og tolerant i regionen vår.
Det skapte eit klima av gjensidig respekt mellom kristne og muslimar. Dette har
prega reisa mi og livsoppdraget mitt.
Mange nigerianarar har flykta til Kamerun. Kyrkjene mobiliserer for å hjelpa. Goyek fortel om fortvilte naudrop frå kristne i Nigeria og Kamerun. Dei ber kristne utanfor regionen og det internasjonale samfunnet om inngripen for å sikra grunnleggjande menneskerettar og fred.
-
– Har du gode døme på positive resultat?
– Vi har fredskomitéar i alle distrikt der ekstremist-angrep skjer. I 12 år har vi bevisstgjort mange
på kor viktig fredelege relasjonar mellom menneske av ulik tru er. Dei få midlane vi og andre har fått frå Europa, er brukte godt. Vi ber europeiske regjeringar auka bistandsmidlane proporsjonalt med valds angrepa og gje midlar også til kristne organisasjonar, som oss i Prica-Kamerun. Vi driv eit omfattande arbeid for fred akkurat der terroren rammar.
– Kva kan kristne og kyrkjer gjera?
– Dei kan støtta oss praktisk, økonomisk, moralsk og åndeleg. De kan utveksla informasjon, til
dømes med oss. Arbeidet for religiøs sameksistens,toleranse og respekt for menneskeverdet er svært viktig i Afrika. Vi må møta den sterke og veksande ekstremismen som øydelegg samfunn.
-
Truslar fordi vi ikkje veit’:
Etter mange samtalar bestemte faren seg: Dei ville ikkje skada eller drepa den unge mannen.
Men faren bad Ali om ikkje å koma heim.
Faren sa til meg: ‘Pastor, vi kjem med desse truslane fordi vi ikkje veit. Vi kan ikkje lesa Koranen, og dessutan er Koranen på arabisk.
Midt i eit miljø av radikalisering og islamistisk ideologi frå fanatiske islamske lærarar frå
Saudi-Arabia, er vi klare til å drepa den som forlèt den islamske trua.’
Faren takka meg for ein ærleg og konstruk tiv debatt om muslimsk-kristne relasjonar.»
-
Stefanusalliansens nye hefte om trosfrihet og ytringsfrihet ble lansert på et seminar på Litteraturhuset i Oslo fredag 14. mars.
– Heftet gir stor grunn til ettertanke, det utfordrer ens
egne refleksjoner om ytringsfrihet og trosfrihet, sa stor-
tingsrepresentant Ola Elvestuen (V) i en panelsamtale.
Stortingsrepresentant Trine Lise Sundnes (Ap)
påpekte at det kan være krevende å balansere religions-
frihet og ytringsfrihet i vårt moderne samfunn.
– Dette er grunnleggende rettigheter, de er sentrale
for vårt demokrati og må beskyttes på lik linje. Vi må
være på vakt mot hatytringer og diskriminering. Vi må
være forkjempere for trosfrihet både i Norge og i utlan-
det. Mange tar religionsfrihet for gitt, men det er langt
ifra tilfellet i mange andre deler av verden. Ingen skal
måtte leve i frykt på grunn av sin tro. Vi må få opp en
debatt på disse temaene. Stefanusalliansens gode hefte
åpner opp debatten, sa Sundnes.
Ed Brown, generalsekretær i Stefanusalliansen,
påpekte at begrensninger på religionsfrihet og ytringsfri-
het ikke bare skjer i diktaturer, men også i vårt eget land.
– Det er fort gjort å vektlegge én menneskerettighet
over den andre. Men hvordan kan vi maksimere begge
og unngå at en av dem trumfer den andre?
Han spurte panelet hvordan vi bør møte for eksem-
pel brenning av Koranen eller andre hellige tekster.
Stortingsrepresentant Mahmoud Farahmand (H)
svarte med å ta til orde for å ignorere koranbrenninger i
stedet for å gi slike aksjoner oppmerksomhet.
Elvestuen (V) forsvarte retten til å brenne hellige
tekster, men spurte om det er rett å brenne en koran
utenfor en moské.
Sundnes (Ap) sa at det følger et ansvar med ytrings-
friheten. Hun spurte om motivasjonen bak slike aksjoner.
– Prøv å avkle handlingene og finn ut hva slike aksjo-
ner gir næring til, sa Sundnes.
-
Morken: Ekte og falsk frihet:
Historikeren Timothy Snyder har levert enda et livsviktig bidrag til å forstå de mørke kreftene som truer oss.
I «Om tyranni» advarte han mot ufriheten. Den ferske boken «Om frihet», (Forlaget Press, 2024) tar han et oppgjør med negativ frihet og fremhever den positive friheten. Frihet er ikke bare fravær av det onde, frihet forutsetter at det gis rom for det gode. Frihet forutsetter solidaritet
og sannhet. Han fyrer løs mot Putin. «Russiske soldater i Ukraina omtaler byene de ødelegger, som «frigjorte». Og ja visst: Fra deres synspunkt er alle hind ringer borte. Der kan kjøre en bulldoser over ruinene og likene, som i Mariupol.Bygge noe nytt og selge det. I denne
betydningen av fri står de fritt til å myrde og stjele.»
Og han fyrer løs mot Donald Trump: «Putins underdanige vasall, er en helteskik-
kelse for den negative friheten». Snyder skriver: «Det er mange grunner til at USA er blitt en defekt republikk som trues av oligarki og fascisme, men en av dem er tanken om negativ frihet. Den får oss til å tro at vi har løst problemene våre når vi har privatisert dem, selv når vi i realiteten
bare har oppnådd å skape avstand mellom hverandre.»
Snyders helt er Volodomyr Zelenskyj, som da okkupantene rullet inn, ble værende i Kyiv. «Ved å nekte å dra ga han oss et vink om hva positiv frihet – ekte frihet – kan være.»
Les – og kjemp for friheten.
Se min kommentar her: tirsdag 11. mars 2025
Putin i skvis, Trump "an asset" for KGB og Selbekk som ikke forstår noe?
https://neitilislam.blogspot.com/2025/03/putin-i-skvis-trump-asset-for-kgb-og.html
Og, joda, jeg har lest Timothy Snyder: Blood Lands, 2010. Og det må sies, at Snyders forskning og innsikter i seg selv gir ingen garanti for at vi ikke tar feil av islam, eller undervurderer islam, i all verdens omskifteligheter i dag og i morgen. Morken synes å mene at fakta om forfølgelse den gang uforbeholdent skal danne grunnlag eller begrunnelse som vårt «bør» i dag, at forfølgelsene og drapenes irrasjonelle begrunnelse den gang, at dette skal og må gi klare føringer om hvordan vi i dag skal tenke og føle om islam proper i alle våre relasjoner. Men OK, historie og fakta kan faktisk lære oss noe og presentere oss for et etisk imperativ, men når man slutter etisk eller moralsk nærmest på autopilot fra «den gang da», til et «nå og for alltid», er halseløs gjerning.
Selvsagt bygger denne vinkelen (til Morken) på en nokså barnslig naivitet paret med trang innsikt om tingene, utfordringene og saknenes vesen, og ikke aldri så lite på pur tynetrang og ond vilje, ja, noen ganger ren sadisme. Man kan ikke bygge sine verdier overfor islam og vår vilje til å forsvare islam i dag, på det faktum at det skjedde forferdige ting med bla jødene den gang. At jødene ble forfulgt, betyr ikke at islam i dag kan frikjennes carte blanch og at alle islamkritikere i dag egentlig bør utestenges en gang for alle. (Se linkene!).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar