Europeerne har spådd religionens død i flere hunder år nå. Den første som var inne på tanken var anglikaneren Thomas Woolsom som skrev i 1710 at alle spor av religionen ville vær forsvunnet år 1900.
Femti år senere konkluderte keiser Fredrik den Store at Woolsom hadde vært altfor pessimistisk. Han skrev til sin venn Voltaire at Woolsom nok ikke kunne kalkulere på bakgrunn av det som hadde skjedd nylig. Han skrev at religionen vill falle inn i seg selv og dens fall vill skje langt hurtigere.
Voltaire svarte at religionen vill være borte om 50 år, rund 1810.
Thomas Jefferson forutså i 1822 at det ikke ville finnes en
enste yngre mann i USA som ville dø uten å være en Unitarian, (en kristen som
ikke tror på treenigheten).
Noen fakta av i dag, ifølge Rodney Stark:
Kristendommen er den religionen som vokser hurtigst i verden i dag.
81% tilhører en organisert tro.
74% sier at religion utgjør en viktig del av dagliglivet.
50% sier at de har besøkt «et sted for tilbedelse» (a place of worship).
5% bekjenner seg til ateisme. I Kina, Vietnam og Sør-Korea utgjør den ateistiske befolkningen over 20%. I ingen land overstige ateistene mer enn 30%.
«All manner of unchurched spirituality and mysticism are booming”.
Det er flere som praktiserer former for okkultisme enn det er leger i Russland.
55% av islendingene tror på huldrefolk.
Nesten alle i Japan lar en shinto-prest velsigne sine nye
biler. (Stark, Reformation Myths, 2017).
Vi har med ikke liten begeistring satt stor pris på Starks forskning og innsikter her:
https://neitilislam.blogspot.com/2011/05/gud-er-strre-enn-allah.html
Vi har også gjort oss noen perplekse betraktninger om «ateisme for dummies» her:
https://neitilislam.blogspot.com/2011/02/ateisme-for-dummies.html
Tilbake til gamle, trygge og overflodspregede Norge:
Jeg er sikkert en av mange som setter stor pris på Julie Dahles
mange god artikler på HRS. Her er en av dem, i utdrag:
… -I den pirke-frie settingen i moskeen uttaler Kjersti Toppe at religion kan være med på å forebygge psykiske lidelser.
– Religion og trossamfunn er viktige møteplasser som skaper
fellesskap og tilhørighet, og det er igjen viktige ting som bidrar til å styrke
den psykiske helsen og forebygge psykisk uhelse, gjengir Groruddalen.
Dahle: … alle religioner omtales under ett. Går man påstanden nærmere i sømmene er den langt mer problematisk, og ikke minst er den problematisk å framsette i islamsk kontekst.
Muslimer utgjør en betydelig del av den norske befolkningen … På gruppenivå ser vi at personer med innvandrerbakgrunn rapporterer om dårligere psykisk helse … de føler at de blir forskjellsbehandlet både innen utdanning og arbeid. De har lavere tillit til andre mennesker … og rapporterer om mer psykiske plager. Faktisk er andelen innvandrere med psykiske problemer dobbelt så høy som i den øvrige befolkningen.
… innvandrerbakgrunn rapporterte mer psykologisk stress og mindre sosial støtte enn etnisk norsk ungdom.
… innvandrere fra ikke-vestlige land opplevde større grad av
psykologisk stress, spesielt de som kom fra lavinntektsland. De rapporterte om
mer maktesløshet (powerlessness), flere negative livshendelser, mindre sosial
støtte, lavere inntekt og dårligere betalt arbeid.
Vår nye familieministers påstand blir dermed litt pussig, da muslimer har betydelig dårligere psykisk helse enn den øvrige befolkningen. …
Farlig religion: ... Påstanden hennes om at religion generelt kan forebygge og styrke psykisk helse, finner ikke støtte i forskning.
… Atle Roness, overlege og professor i psykiatri ved
Haukeland Universitetssykehus: … Undersøkelser viser da at der hvor det
dreier seg om en moden og integrert religion, såkalt inderlig tro, er den
psykiske helse gjennomgående bedre enn i befolkningen generelt. Der hvor troen
bare er noe mennesker griper til i kriser, såkalt nyttereligion, er den
psykiske helse dårligere enn hos andre, skriver Roness.
Kommentar: Det er nesten rørende å se hvor
tradisjonelt sosiologisk/psykologisk psykiateren Roness her tenker og den måten
han blir presentert på her. Han tenker innenfor det jeg kaller SAP og ikke
innenfor det paradigmet som jeg etterlyser, nemlig det
juridico-religico paradigmet, og dermed kommer han «skeivt» eller
utilstrekkelig ut, dvs han får ikke med seg grunnvilkårene i all religion,
nemlig det vilkår at det her dreier seg om det det rent jordiske og juridisk
bindene i relasjon til det ikkeverdslige, det supranaturale eller det ikke-synlige
realiteter, realiteter vi ikke kan redusere oss unna eller forbi. Reduserer man
disse grunnleggende forutsetningene, reduserer man samtidig menneskets høye
status i Skaperverket, slik Starks betraktninger og undersøkelser forutsetter
vi har, alle mann. Se disse to følgende,
blant mange flere her på bloggen:
http://neitilislam.blogspot.com/2021/11/nar-gud-gud-og-allah-diskuteres-i-den.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/11/om-hvorfor-vi-apner-for-mer-og-mer-makt.html
Nå kan ikke Roness kliniske og forskningsmessige bidrag
overvurderes, ham til ære, og de innsiktene han har, skal ikke settes under en
skjeppe. Men det er ikke til å unngå: Her skinner manglende kunnskaper om og refleksjoner
omkring og orientering mot det eksistensielle, i mangel av et annet ord her, - selve
religionenes funksjon som både juridiske og religiøse «agenser», religionen - eller
bedre: troen - som en grunnleggende
konstitusjonelle faktor i selve troende dynamikk og dialektikk. Og «glemmer»
man begge disse to fundamentale dimensjonene, i tillegg til den rent eksistensielle
og faktisk også genetisk betingede utfordringen, glemmer man faktisk at mennesket
er mer enn bare «helse». For å si det banalt: Helse er ikke nødvendig vis
frelse, hvilket synes å være et grunndogme under SAP, (og hvorpå samfunnet
rundt faktisk produserer hypermagi og hypermagikere, se andre steder på
bloggen).
Dahle: Roness er også opptatt av at religion er en beskyttelsesfaktor for psykisk helse når troen finner forankring i gode verdier, og han inkluderer ateisme i religionsforståelse, rett og slett fordi ateister har et like sterkt verdisett knyttet til sin ikke-tro. Han forklarer også hvordan religion kan være positiv for psykisk helse.
Dahle fortsatt: … Og nettopp barneoppdragelse er svært ulik i kristen og muslimsk kultur.
Dahle: La meg understreke at ytterliggående religiøse samfunn med fundamentalistisk tilsnitt og autoritære lederskap kan være uheldig for sinnets helse. Innenfor alle religioner finnes det ekstreme sekter som uten tvil kan skape problemer for menneskers psykiske helse. Men de som er kritisk til religion og spesielt kristen tro, har en tendens til å generalisere og sette alle religiøse samfunn i samme bås, skriver Roness i BT.
Ekstrem-religion i Norge handler i all hovedsak om islam.
Norge
… En av kvinnene Groruddalen har intervjuet i saken påpeker akkurat det samme:
Nudrat Anwar sier at religion hjelper henne med å finne en balanse i hverdagen. – Det er greit og enkelt å være muslim i Norge. ….
Dahle: Å leve med trussel om lemlestelse og død dersom du frafaller religionen eller er homofil, har åpenbart ingen positiv psykisk helseeffekt. Religioner er ikke like, og moskéislam gir ikke muslimer vern mot psykisk lidelse. … Se mer her:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar